NO337170B1 - Lyseslukkingsanordning - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en lyseslukkingsanordning for slukking av brennende lys ved hjelp av gass slik det er angitt i innledningen av krav 1. Videre angår den foreliggende oppfinnelse en anvendelse av anordningen for slukking av brennende lys.

TEKNIKKENS STILLING

Slukking av brennende lys /levende lys kan utføres på forskjellige måter. Mest vanlig er at en blåser lyset ut med munnen. Problemet med denne slukkingsmetoden er at smeltet voks/stearin kan sprutes rundt samt at den glødende veken kan forflyttes eller blåses av. Dessuten er denne teknikken ikke egnet når lyset står på vanskelig tilgjengelige steder eller i trange beholdere. Alternative slukkingsmåter er eksempelvis at flammen kan slukkes ved at et klokkeformet/eller konisk hus plasseres over flammen til den kveles på grunn av surstoffmangel. Denne teknikken har som ulempe at den fører til sotbelegg på utstyret og lyset. Dessuten er brukeren avhengig av å plassere utstyret direkte over lyset for å slukke den.

Tidligere ble det utviklet ulike typer av lyseslukkere som kan brukes for å slukke brennende lys. US 6960074 B1 beskriver en klypeinnretning som er utstyrt med indre flater som ved nærvær av flamme avgir CO2som vil kvele flammen til et stearinlys. US 2005048428 A omtaler en lyseslukker hvor doserte mengder av trykksatt vann benyttes som slukkingsmiddel. CO2kan benyttes som drivgass. US 6267581 B1 beskriver en innretning for slukking av stearinlys ved hjelp av vanntåke. Her benyttes en manuell pumpeinnretning som porsjonsvis driver ut væske i tåkeform.

Det er også kjent å anvende anordninger som benytter en trykksatt, ikke brennbar gass for å slukke brennende stearinlys (US2009/0239180 A1; WO2009123426 A1). CC^er en gass som typisk anvendes i slike lyseslukkere. Tilførselen av gass gjør at flammen kveles og lyset dermed slukkes.

I patentsøknad US 2009/0239180 A1 foreslås å anvende en sprayboks som er fylt med en ikke-brennbar gass, så som CO2i form av en aerosol, som benyttes som slukkemiddel. Sprayboksen har en ventil for dosering og trykkredusert utslipp av slukkemiddelet. Spraybokser av denne typen har typisk et overtrykk på mellom 3-5 bar ved romtemperatur. Kapasiteten med hensyn til antall slukkinger og lengden av slukkinger avhenger av mengde gass som kan frigjøres, som igjen vil avhenge av trykket i lagringskammeret og lagringskapasiteten. Ulempen med denne kjente teknikken er at en slik sprayboks må ha et visst volum og derved størrelse for at en hensiktsmessig mengde gass kan lagres for å oppnå tilstrekkelig kapasitet. Dessuten er en slik sprayboks typisk et engangsprodukt, det vil si den kastes når den er tom, og den er ikke egnet for gjenbruk. Spraybokser er derved generelt en miljømessig utfordring og det er derfor etablert resirkuleringsordninger for spraybokser i mange industriland for å gjenvinne verdifulle materialer som aluminium fra sprayboksene og for å minimere avfallsproblematikken.

Andre lysslukkingsanordninger er blant annet kjent fra US 358658 A, DE 3906148 A1, US 3005495 A og US 3905750 A.

En utfordring ved selve slukkingen med mange av de kjente lyseslukkerløsninger er at gassutslippet er vanskelig å dosere og at forholdsmessig store mengder gass kan frigjøres eller at gassen strømmer ut under høyt trykk. Dette kan føre til at veken blåses bort, for eksempel i telys, hvor stearin er smeltet eller at smeltet stearin sprutes rundt. Det er også en potensiell fare for at glødende deler fra veken blåses ukontrollert rundt med risiko for brannfare. Det er derfor avgjørende at en lyseslukker som benytter trykksatt gass har effektive doseringsmuligheter ved utslipp av gassen.

En annen problemstilling som ikke er tilfredsstillende løst med de kjente løsninger, er at stearinlys som er fysisk vanskelig tilgjengelig, ikke kan nås på en optimal måte med slike slukkeanordninger. Dette gjelder særlig stearinlys som er satt i trange beholdere, særlig når de har en forholdsvis stor dybde, slik som på lanterner. En utfordring er også stearinlys som er plassert på vanskelig tilgjengelige steder, så som høyt oppe på hyller, i vinduskarmer, eller stearinlys på juletreet også videre. Slukkingen av slike lys kan føre til at en kan brenne seg, eller at en rett og slett sliter med å nå de i det hele tatt, både når de skal slukkes ved hjelp av de kjente anordninger eller når de skal blåses ut med munnen. Særlig ved anordninger for lyseslukking ved hjelp av gass, som opererer med lavt trykk av en ikke brennbar gass, er det som regel en utfordring at de har en begrenset rekkevidde. Slike lyseslukkere vil da ikke nå til vanskelig tilgjengelige steder med stearinlys. Anvendes det anordninger med høyere gasstrykk, for å oppnå en bedre rekkevidde, fører dette til et økt forbruk av gass, samtidig som gassen vil spres i en bredere og mindre målrettet vinkel. Ved anordninger som bruker høyere gasstrykk oppstår dessuten de ovenfor kjente problemer, nemlig at trykket ofte er for stort når de også skal brukes ved kortere distanser, som egentlig krever et mindre trykk for slukking. Dette medfører igjen de ovenfor beskrevne problemer, at både veken kan forflyttes i telys når stearinen er smeltet, at smeltet stearin kan sprute rundt, og/eller at glødende deler fra veken kan spres. Manglende mulighet for å dosere mengden gass i forhold til distanse til lyset som skal kveles, gjør det generelt sett vanskelig for brukeren å optimalt anvende de kjente lyseslukkere.

Et annet problem som oppstår ved anvendelse av anordninger med høy trykk av fluider så som av CO2, er at de bevegelige delene i ventilen kan fryse på grunn av varmetapet når et fluid går over fra den flytende ekspansjonstilstand i beholderen til gasstilstand utenfor denne.

Formålet med oppfinnelsen således er å frambringe en ny og forbedret anordning for slukking av stearinlys ved hjelp av en ikke brennbar gass, som er enklere og mer effektiv i bruk og som overkommer de ovenfor nevnte ulempene.

Et spesielt formål med den foreliggende oppfinnelse er å frambringe en løsning for fleksibel og enkel dosering av gassmengden fra en fluidkilde med høyt trykk.

Nok et formål ved foreliggende oppfinnelse består i å skaffe tilveie en løsning som ikke er avhengig av særlig stor kraft for å frigjøre den ønskede gassmengde, selv om det innvendige trykket i gassbeholderen er høyt.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å frambringe en løsning for en lyseslukker, som har en så liten gasstilførsel at veken ikke forflyttes og at smeltet stearin og/ eller glør ikke sprutes rundt.

Videre er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å frambringe en miljøvennlig løsning som muliggjør flergangsbruk av anordningen.

Videre er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å frambringe en løsning som muliggjør å nå brennende stearinlys på vanskelig tilgjengelige steder og særlig inn i dype beholdere.

Nok et ytterligere formål med oppfinnelsen består i å fremskaffe en løsning der retningen til luftstrømmen enkelt kan endres forut for eller i løpet av selve utslippet av gass.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen består i å fremskaffe en løsning der aktiverings- og utløsermekanismen omfatter en kraftforsterkende innretning som gjør at lite brukerkraft er nødvendig for å aktivere lyseslukkeren.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen består i å skaffe tilveie en løsning der ekspansjonen/fordampningen av slukkemediet fra væskeform til gassform skjer på en slik måte at temperaturfall i omgivelsene som følge av omdanning fra væske til gass skjer på en slik måte at brukeren ikke opplever noe særlig temperaturfall i hånden som holder innretningen.

Et hovedprinsipp ved løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse består i at innretningen som direkte manipuleres av bruker ikke er utsatt for det fulle trykk som er inne gasslagringsenheten, men at dette er redusert ved hjelp av et vektarmprinsipp eller andre kraftsvekkende løsninger.

Ett annet hovedprinsipp ved løsningen er retningen til gasstrømmen som rettes mot lyset som skal slukkes manuelt kan endres i alle retninger forut for eller i løpet av selve slukkeprosessen.

Oppsummering av den foreliggende oppfinnelse

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således en lyseslukkingsanordning for slukking av brennende lys ved hjelp av gass hvor anordningen omfatter et hus som omfatter

- en fluidkilde med et trykksatt fluid,

- et passasjerom hvori fluidet ekspanderer til gass,

- en rørinnretning for punkttilførsel av en gass mot en flamme,

og

- en aktiveringsinnretning for utslipp av fluidet fra fluidkilden hvor innretningen omfatter et aksialt bevegelig stempel som er festet til et tetningsorgan for åpning og lukking av fluidutslipp fra fluidkilden. Anordningen er kjennetegnet ved at aktiveringsinnretningen omfatteren vektarm anordnet i huset for kraftoverføring fra et aktiveringsorgan på det aksialt bevegelige stempel.

Nevnte tetningsorgan kan være festet i den enden av stempelet som vender mot fluidkilden og den andre enden av stempelet er delvis omsluttet av en faststående, langstrakt hylse dannende nevnte passasjerom mellom stempelet og hylsen.

Vektarmen i aktiveringsinnretningen kan være i form en tverrgående aksel som er festet i sin ene ende til et festepunkt på den enden av stempelet som vender bort fra fluidkilden og som har et dreiepunkt eksentrisk dertil og som omfatter et antall aksiale benelementer som strekker seg fra akselen langs sidene av nevnte stempel mot den andre enden av stempelet for kraftoverføring på vektarmen, og hvor benelementene står i forbindelse med et skyvbart hesteskoformet element som er anordnet i tverrgående retning i forhold til stempelet og hvor benene til hesteskoelementet danner en forbindelse mellom vektarmens benelementer og det mekaniske aktiveringsorgan på yttersiden av lyseslukkeren.

Ved å aktivere lyseslukkeren, slippes flytende CO2inn i et ekspansjonskammer for så å bli presset ut, for eksempel gjennom svanehalsen, med et passende trykk for slukking av levende lys. Ventilløsningen i den foretrukne utførelsesformen i kombinasjon med aktiveringselementene muliggjør en utnyttelse av høyere fluid/gasstrykk enn de tidligere kjente anordninger så som en sprayboks. Porsjoneringsventilen for spraybokser eller andre anordninger som er utviklet for lavere trykkområder vil generelt ikke tåle ekspansjonen fra flytende CO2til gassform i høye trykkområder så som i fluidpatroner av den foreliggende oppfinnelse. Ved mange anordninger kreves også en nyoppbygging av trykk etter hver slukking som bortfaller ved den foreliggende oppfinnelse.

Fluidkilden kan være i form av en fluidpatron med fluid som settes inn i et patronkammer.

Lyseslukkeren ifølge foreliggende oppfinnelse benytter fortrinnsvis CO2i væskeform under høyt trykk, ca. 60 bar ved romtemperatur, og er konfigurert for å kunne benytte en utskiftbar gasspatron, noe som muliggjør gjenbruk av lyseslukkeren. Fordelen med gasspatronen er at det øker brukervennligheten ved at en kan bytte ut patronen, samt at det kan lagres mer gass på mindre volum enn ved de kjente lyseslukkere av spraybokstypen. Derved kan anordningen gis betydelig mindre størrelse enn kjente sprayboksløsninger med samme kapasitet. Anordningen kan tilpasses til standardiserte fluidpatroner som er tilgjengelig på markedet fra før.

Anordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør derved bruk av gasspatroner med komprimert gass i væskeform under høyt trykk. Dette er mulig gjennom kombina-sjonen av ventilløsningen med ekspansjonskammer med den trykksatte fluidpatronen.

Fordelen med anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse er at det kan utføres et forholdvis stort antall etterfølgende slukk uten pause eller opphold for opparbeidelse av trykk i kammeret. Typisk er det mulig å oppnå over 200 slukk pr CO2patron, som gjør det økonomisk attraktivt.

Fluidet i patronhylsen kan ha i full tilstand et overtrykk på omtrent 60 bar ved romtemperatur.

Anordningen kan omfatte et integrert nåleelement for punktering av fluidpatronen.

Ved hjelp av den integrerte nålen, som samtidig fungerer som passasje for fluid fra gasspatronen til ekspansjonsrommet (passasjerommet) kan patronen effektivt og enkelt punkteres ved utskifting ved at aktiveringsenheten skrus på den nedre delen med patronkammeret. Fordelen med nåleløsningen er at det ikke er nødvendig med en separat enhet eller et verktøy for punktering samt at punkteringen kan gjennomføres uten risiko for gasslekkasje.

Gassmengden og trykket ved utslippet kan effektivt reguleres ved diameteren i punkteringsnålen, samt passasjerommet mellom stempelet/akselen og hylsen/kammeret. Begge faktorene har vist seg å være avgjørende for mengden og trykket til gassen ved utslipp. Fluidet er fortrinnsvis valgt fra gruppen bestående av CO2, luft, en inert gass, eller enhver kombinasjon derav.

Anordningen kan ytterligere omfatte en rørinnretning for gassutslipp for målrettet utslipp av fluidet, hvorved rørinnretningen fortrinnsvis er valgt fra gruppen bestående av en svanehals, et stivt rør, et bøyelig rør, en slange, en teleskopisk uttrekkbar ledning.

Den foretrukne anordning med en fleksibel svanehals har den store fordelen at det gjør det enklere å slukke levende lys på vanskelig tilgjengelige slukkesteder, særlig i kombinasjon med anordningen som gir et effektivt doserbart, målrettet utslipp av gass i konsentrert og definert retning.

Huset kan ha en bunndel som omfatter fluidkilden som er forbundet med aktiveringsinnretningen gjennom en gjenge.

Nevnte hus kan være tredelt ved at den ytterligere omfatter en toppdel med et utslipp for gass som er festet til aktiveringsinnretningen gjennom en gjenge på motsatt side av bunndelen.

Svanehalsen kan være festet til eller inn i toppdel for punkttilførsel av gass.

I et ytterligere aspekt vedrører den foreliggende oppfinnelse en anvendelse av en anordning i samsvar med et av de forgående krav for slukking av brennende lys, stearinlys, petroleumslamper, duftlamper, etanollamper, etanolgriller og lignende.

Foretrukne utførelser er også angitt i de avhengige kravene.

Med stearinlys menes det i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse enhver form av levende lys, talglys, vokslys, gel-lys, flytelys, petroleumslampe, etanollamper og lignende.

Beskrivelse av figurer

Noen utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til de medfølgende tegninger, der: Figur 1 viser skjematisk en utførelsesform av en lyseslukningsinnretning, vist i perspektiv, sett i sammenstilt tilstand av en anordning ifølge den foreliggende oppfinnelse for slukking av levende lys. Figur 2 viser skjematisk i perspektiv et lengdesnitt av anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse sett fra forskjellige vinkler (A og B). Figur 3 viser skjematisk i perspektiv et detaljsnitt i forstørret målestokk av en utførelsesform av aktiveringsinnretningen ifølge oppfinnelsen. Figur 4 A og B viser skjematisk i perspektiv et lengdesnitt av en utførelsesform av aktiveringsinnretningen i lukket (A) og åpen tilstand (B), idet gjenger mellom bunndelen, den mellomliggende aktiveringsinnretning og toppdelen ikke er vist. Figur 5 viser skjematisk i perspektiv den nedre delen av lyslukkeren uten påmontert toppdel. Figur 6 A og B viser skjematisk i perspektiv en utførelsesform av en aktiverings- og utløserinnretning for åpning og lukking av gasstilførselen. Figur 7 A og B viser skjematisk i et lengdesnitt en utførelsesform av lyseslukkeren i lukket (A) og åpen (B) tilstand. I åpen tilstand vises fluidstrømmen gjennom lyseslukkeren som en mønstret linje med pil. Detaljene av fluidstrømmen fra patronen til rørinnretningen er også illustrert i figur 7 C. Ikke alle elementer av aktivenngsenheten er vist i detalj i denne figuren. Figur 8 A og B viser skjematisk i perspektiv et splittriss som hel (A) og i lengdesnitt (B).

BESKRIVELSE AV UTFØRELSENE AV DEN FORELIGGENDE OPPFINNELSE

Figur 1 viser en foretrukket utforming av anordningen 1 for slukking av stearinlys ved hjelp av en ikke brennbar gass, som kveler eller blåser ut flammen. Anordningen 1, som også er vist i lengdesnitt i figur 2 A og B, omfatter i denne fortrukne utførelsesformen et hus 8, som er typisk i form av en langstrakt sylinder med en konisk/traktformet innsnevret del 3 i toppen. Utformingen av huset 8 er imidlertid ikke begrenset til en sylindrisk form, men kan også ha andre egnete utforminger så som en kvader, ellipsoid form og så videre. Utformingen av huset kan gjerne gis en designmessig, tiltalende form som også med fordel kan være konfigurert for å ligge godt i hånden og på en slik måte at tilgangen til en utløsnings-og aktiveringsinnretning kan opereres ved hjelp av en eller flere fingre på den samme hånd som holder innretningen.

Huset 8 omfatter en bunndel 14 som omfatter en fluidpatron 20. I den viste foretrukne utførelse omfatter bunndelen 14 et patronkammer 2 og en fluidpatron 20 som gasskilde 60. Videre omfatter huset 8 en mellomliggende del som omfatter en aktiverings- og utløserinnretning 30 for utløsning av gassutslipp. Aktiverings- og utløsermekanismen vil bli beskrevet i større detalj nedenfor i tilknytning til figurene 3-6. Fortrinnsvis kan denne mekanismen være utstyrt med en manipulasjons- og aktiveringsorgan 10 for mekanisk, manuell aktivering, for eksempel ved hjelp av tommelen på brukerens hånd som har grep rundt kammerkappen/håndtaket 2. Ved sin øvre ende er slukningsanordningen utformet med en toppdel 3 med en åpning 9 for punkttilførsel av et slukkemiddel mot en flamme. For å muliggjøre montering og demontering, inklusivt utskifting av en fluidpatron eller-beholder 20, er bunndelen 14, den mellomliggende aktiveringsinnretningen 30 og toppdelen 3 fortrinnsvis forsynt med samvirkende gjenger 34, 32 som gjør det mulig å separere disse delene fra hverandre (se figur 2 A og B og figur 3). For enkelhetens skyld er nevnte gjenger ikke illustrert i alle figurer (f. eks. ikke i figurene 4 A og B). Det skal imidlertid anføres at også andre typer for sammenføyningsløsninger kan anvendes i stedet for nevnte samvirkende gjenger 34,32.

Fluidpatronen 20 som er anordnet i håndtaket/patronkammeret 2, inneholder fortrinnsvis et trykksatt, ikke brennbart fluid 62. Patronen 20 er i en foretrukket utførelsesform utskiftbar og inneholder fluidet 62 under forholdsvis stort trykk, typisk opp til 60 bar ved romtemperatur og maksimal fyllingsgrad. Kammeret 2 fungerer samtidig som et håndtak for brukeren av anordningen 1.

Huset 8 omfatter videre nevnte aktiveringsinnretning 30 som er anordnet mellom bunn- og toppdelen 14, 3. Aktiveringsinnretningen 30 omfatter et på utsiden av huset 8 tilgjengelig aktiveringsorgan 10 slik at brukeren manuelt kan aktivere gassutslippet fra lyseslukkeren via en mekanisk kraftoverføring som vil bli beskrevet i mer detalj nedenfor. I utførelsesformen vist i figur 1 og 2 er det mekaniske aktivenngsorganet 10 utformet som en knapp som stikker typisk ut på yttersiden av huset 8 og som kan manuelt trykkes inn av brukeren når fluidet skal slippes ut og et lys skal slukkes. Aktiveringsinnretningen 30 omfatter ytterligere innretninger for utløsing av fluidutslipp som er anordnet inn i aktiveringsinnretningen 30. Disse innretninger er beskrevet i detalj nedenfor og har sin funksjon i selve aktiveringen og deaktiveringen avfluidutslippetfra anordningen 1 ved hjelp av et aksialt forskyvbart stempel 40 (Fig. 3). Aktiveringsinnretningen 30 har i den ende som vender mot toppdelen et hulrom 31 som har en åpning for punkttilførsel av fluidet. Hulrommet 31 er en del av et større hulrom 33 i aktiveringsinnretningen 30.

Toppdelen 3 som er festet i sin ene ende ved hjelp av gjengen 32 til aktiveringsinnretningen 30, snevrer seg typisk inn i sin omkrets mot åpningen 9 i den andre enden. I en særlig foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er det anordnet en bøyelig, fleksibel rørinnretning 4 for fluidutslipp som er festet i eller til toppdelen 3 i området ved åpningen 9. Rørinnretningen 4 kan være et rør, en fleksibel slange, en bøyelig svanehals, et teleskopisk rør/stang eller lignende med en gjennomgående åpning som via en ventilinnretning eller lignende står i fluidforbin-delse med fluidpatronen. I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse strekker rørinnretningen 4 seg i hele toppdelens lengde og helt ned til hulrom 31 av aktiveringsinnretningen 30. Rørinnretningen er typisk mellom 5 og 20 cm i lengde. Fordelen med at rørinnretningen 4 strekker seg gjennom toppdelen 3 og ned mot aktiveringsinnretningen 30 er en økt mekanisk stabilitet av rørinnretningen og forbedret feste til huset 8. Dette er særlig relevant når rørinnretningen er utformet som en bøyelig svanehals, som er en særlig foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. I en foretrukket utførelsesform er rørinnretningen 4 en bøybar, fleksibel svanehals som er limt fast inn i toppdelen 3 og forlater toppdelen ved åpningen 9. Rørinnretningen 4 er typisk forsynt med et endestykke i form av en dyse 6, for eksempel med et justerbart munnstykke for å endre form og spredning på gasstrømmen som forlater åpningen som gassen strømmer ut (Fig. 1, Fig. 2 A og B).

Dysen 6 er fortrinnsvis utformet slik at utstrømmingen av fluidet ikke medfører lyddannelse, eller kun i veldig liten grad så som ubehagelige hvese- eller pipelyder.

Rørinnretningen 4 i kombinasjon med dysen 6 har også som fordel at stearinlyset kan slukkes retningsorientert og målrettet ved at den trykksatte gass kun slippes ut i en smal spredningsvinkel.

Funksjonen av det langstrakte røret, slange eller en svanehals, er å forenkle den punktrettede slukkingen av vanskelig tilgjengelige stearinlys, for eksempel når lyset er plassert ned i en beholder, i trange åpninger, eller er ellers vanskelig tilgjengelig for slukking, så som stearinlys på et juletre, på møbler så som i hyller, i vinduskarmer, i dype lanterner og glassbeholdere, holdere montert i høyden og så videre.

Fortrinnsvis har bunndelen 14 også en åpning 7 i bunnen av det sylindriske patronkammeret 2 (Fig. 2 A og B). Åpningen 7 har som funksjon at fluidet kan slippes ut hvis en punktert gasspatron skal fjernes uten at den er helt tømt for gass, eller når patronen er skadet slik at trykket kan avlastes. Åpningen kan eventuelt også anvendes for å skifte ut en gasspatron. Fordelen med plasseringen av åpningen 7 i bunnen av sylinderen er at eventuelt utstrømmende fluid ikke kommer i kontakt med hånden til brukeren hvis denne holder anordningen rundt håndtaket, det vil si rundt patronkammer 2, eventuelt også rundt aktiveringsenheten 30.

Aktiveringsinnretningen 30 omfatter et aksialt virkende stempel 40, som strekker seg fra toppdelen 3 aksialt gjennom huset 8 og ned mot fluidkilden 60 (Fig.3 og Fig. 4 og B). I den viste utførelsesformen er fluidkilden i form av en fluidpatron (gasshylse) 20. Stempelet 40 er fortrinnsvis massivt i sin utforming. Mellom stempelet 40 og patronkammeret 2 med fluidpatronen 20 er det sentralt anordnet et nåleelement 52 med en nål 54 for punktering av toppen på gasspatronen 20. Nålen 54 og nåleelementet 52 er fortrinnsvis hule i midten, og danner dermed en sentral passasje 56 for det trykksatte fluidet 62 fra fluidpatronen 20. Ved sin øvre ende mot hulrommet 31 ender stempelet 40 i en anleggsinnretning (festeelement 42) som står i forbindelse med andre bevegelige deler av utløserenheten/aktiveringsinnretningen 30. Festeelementet 42 er fortrinnsvis utformet som et langstrakt legeme, for eksempel en pinne.

Rundt i de minste deler av den midtre del av det aksialt bevegbare stempelet 40 er det anordnet en langstrakt hylse 44. Hylsen 44 og stempelet 40 ligger i nevnte hulrom 33 i aktiveringsinnretningen 30 sammen med andre nedenfor beskrevne elementer for mekanisk aktivering av fluidutslippet. Mellom hylsen 44 og stempelet 40 er det et forholdvis trangt passasjerom 43 i aksial retning forfluidpassasje.

Rundt den nedre delen av stempelet 40 er anordningen forsynt med en tetningsmekanisme som hindrer et fluidutslipp når lyseslukkeren er i deaktivert tilstand. I den viste utførelse er tetningsmekanismen basert på et tetningsorgan 50 som er omkretsmessig anordnet rundt den nedre delen av stempelet 40 tilgrensende til den nedre delen av hylsen 44 og er fast forbundet med stempelet 40. På oversiden av tetningsorganet 50, det vil si mellom tetningsorganet 50 og hylsen 44, er det montert en O-ring 47 på nevnte tetningsorgan 50, som tetter i deaktivert tilstand for passasjen av fluidet gjennom nevnte passasjerom 43, det vil si rommet mellom den langstrakte hylsen 44 og det aksiale stempelet 40. På yttersiden av tetningsorganet 50 er det et nedre hulrom 55 som står i direkte forbindelse med fluidpatronen 20. Derved fylles også hulrommet 55 med det trykksatte fluidet 62 etter at en fluidpatron 20 er satt inn i kammeret 2 og fluidpatronen 20 er blitt punktert/åpnet ved hjelp av nåleelementet 52 og nålen 54. I lukket tilstand, det vil si i deaktivert tilstand, presses tetningsorganet 50 med O-ring 47 oppover mot hylsen 44 ved hjelp av trykket fra det komprimerte fluidet som er i fluidpatronen 20 og det nedre hulrom 55. Derved tettes passasjen gjennom passasjerom 43 for slukkemiddel, og ingen komprimert fluid kan strømme ut av det nedre hulrom 55 (Figur 4 A). I tillegg til fluidtrykket kan en fjær 51 som er anordnet under tetningsorganet 50, bidra til å presse tetningsorganet 50 og O-ringen 47 oppover mot hylsen 44 (se detaljansikt i figur 6A og B). Dette kan fungere som en tilleggssikkerhet, når fluidpatronen 20 begynner å bli tom og fluidtrykket i rom 55 blir lavere.

I åpnet/aktivert tilstand, det vil si når fluidet skal slippes ut, skyves stempelet 40 med tetningsorganet 50 og O-ring 47 mot fluidpatronen 20. Derved åpnes gasspassasjen for fluidet som er allerede fordelt i det nedre hulrommet 55 samt for ytterliggere etterstrømmende fluid fra fluidpatronen 20 gjennom gasspassasjen 56 i nåleelement 52 og videre i det nedre hulrommet 55. Fra nevnte nedre hulrommet 55 strømmer fluidet langs omkretsen, det vil si rundt yttersiden av det åpne tetningsorganet 50 og videre inn i passasjerommet 43 som er anordnet mellom stempelet 40 og hylsen 44 (Figur 4 B og figur 7 C). Derifra kan det ekspanderte fluidet strømme ut som gass via hulrommet 31 som har en åpning for utslipp og ut rørinnretningen 4 (se også figur 7 C som viser detaljer fra fluidstrømmen 63). Aktiveringsmekanismen og de involverte elementene beskrives nedenfor i detalj.

Ved aktivering/åpning av lyseslukkingsanordningen vil det komprimerte fluidet 62 derved under trykk strømme fra fluidkilden 60 gjennom passasjen 56 i nålen 54 og nåleelementet 52, og videre inn i passasjerommet 43 som ligger mellom stempelet

40 og hylsen 44. Fluidet 62 spres derifra i hulrommet 33 og strømmer ut gjennom hulrommet 31 som er en del av hulrommet 33 og er forsynt med åpningen 9 for fluid/gassutslippet. Derifra strømmer fluidet/gassen gjennom den tilknyttete rør- innretningen 4 med dysen/munnstykket 6. Passasjerommet 43 fungerer derved også som et ekspansjonskammer hvor fluidet kan ekspandere og gå over fra en flytende tilstand til gass. I lukket eller deaktivert tilstand tilsvarer trykket i ekspansjons-kammeret det atmosfæriske trykket rett utenfor dyseåpningen. Passasjerommet 43, som er den eneste passasjevei for fluidet til hulrommet 33, erforholdvis trangt slikt at kun en begrenset mengde av gass kan slippe ut. Gasstrykket ved utslipp fra hul-rommets 31 åpning vil blant annet avhenge av dimensjonen av passasjerommet 43.

I passasjerrommet 43 mellom hylsen 44 og det sentrale stempelet 40 går derved den andelen av fluidet som fortsatt er i væskeform over fra en flytende tilstand til gasstilstand ved at den ekspanderer. Derved er det et lite volum av væske som skal fordampes av gangen til gass over en viss lengdeavstand, slik at temperaturfallet i omgivelsene spres over større godsmengder. Hylsen 44 fungerer derved som en fordampningssone. Hylsen 44 har videre som funksjon at den termisk isolerer de bevegelige elementene til aktiveringsinnretningen 30, som er anordnet i hulrommet 33 på yttersiden rundt hylsen 44 og stempelet 40. En slik termisk isolering er fordelaktig, slik at de bevegelige delene fra aktiveringsinnretningen 30 ikke fryser fast og derved blokkeres ved de lave temperaturer, som kan oppstå når det komprimerte fluidet går over til gasstilstand under ekspansjonen. Dette er særlig relevant ved utslipp av større mengder fluid over lengre tid.

I en foretrukket utførelse er knappen tettet for fluidlekkasje fra hulrommet 33. Imidlertid har det vist seg at fluidet i all hovedsak vil strømme ut gjennom den ovenfor beskrevne passasjen med minst motstand, det vil si ut hulrommet 31 som har åpningen 9 for utslipp. Fluidtapet ved knappen har vist seg å være så ubetydelig at en tetning ikke er funnet nødvendig med hensyn til effektiviteten av systemet.

Uten at alle elementene av lyseslukkeren er illustrert i detalj, vises i figur 7 C skjematisk fluidstrømmen 63 gjennom lyseslukkeren i åpen tilstand. Derved illustrerer den mønstrete linje med pil i anordningen hvordan fluidet strømmer gjennom selve anordningen og ut av lyseslukkeren gjennom rørinnretningen 4. Figur 7 A og 7 B viser ytterligere lyseslukkeren i lukket (A) og åpen (B) tilstand.

I en foretrukket utførelsesform er aktiveringen av lyseslukkeren basert på vektarmprinsipp for kraftoverføring fra aktiveringsorganet (knapp) 10. I den viste utførelsesformen av oppfinnelsen omfatter aktiveringsinnretningen 30 en bevegelig gaffel 37, som omfatter to aksiale benelementer 39 som er forbundet gjennom en tverrgående aksel 38 som fungerer som en vektarm (figur 3, figur 6 A og B) og der flatens ytre endekant, det vil si den endekant som vender vekk fra knappen, fungerer som omdreiningsakse for åpnings- og lukkebevegelsen til utløsermekanismen. Akselen 38 strekker seg i tverrgående retning i forhold til det aksiale stempelet 40 og er anordnet på oversiden av det aksiale stempelet 40 i nærheten av åpningen fra hulrommet 31. Akselen 38 er på en side forsynt med en anordning 41 for festing av festeelementet 42 fra stempelet 40. I den viste utførelsesformen av figur 3 er denne anordningen 41 for festing av festelementet 42 i form av et sentralt hull, hvori stempelets 40 festeelementet 42 i form av en pinne er festet til. De to vertikale benelementene 39 av gaffelen strekker seg fra akselen 38 nedover mot patronen 20 på motsatte sider langs yttersiden av hylse 44. Benelementene 39 strekker seg derved i det minste til området hvor en knapp er anordnet i huset 8. Eksentrisk til festeanordningen 41 for stempelet 40 befinner seg dreiepunktet 35 for vektarmen (det vil si den tverrgående akselen 38). Omfanget av dreiebevegelsen av denne vektarmen begrenses av husets toppdel 3.

Aktiveringsinnretningen 30 og aktiveringsorganet 10 i form av en knapp er vist i detalj i figur 3. Aktiveringen av innretningen 30, og dermed åpning for fluidutslippet, skjer ved at knappen trykkes inn ved mekanisk aktivering (figur 4B). Knappen er fortrinnsvis fjærbelagt med en fjær 12, slik at den vil automatisk skli tilbake til sin utgangsposisjon hvis den ikke lenger trykkes mekanisk inn. Mellom knappen og benelementene 39 av gaffelen 37 er i hulrommet 33 anordnet et hesteskoformet element 36. Hvert av benene av hesteskoelementet 36 omslutter hylsen 44 på en side og står i forbindelse med benelementene 39 av gaffelen 37. Den sentrale delen av hesteskoelementet hvor de to benene møtes, står derved i forbindelse med knappen. På denne måten danner elementet 36 en forbindelse mellom knappen og gaffelen 37 som anvendes for kraftoverføring ved mekanisk aktivering av knappen. Hesteskoelementet 36 og gaffelen 37 består fortrinnsvis av to adskilte elementer, men kan også være et fastforbundet element eller en enhet. I en alternativ utførelse kan hvert av elementene 36 og 37 være utformet med kun et ben. Stabiliteten vil imidlertid være større ved at det er to ben både på hesteskoelementet 36 og på gaffelen 37 som står i forbindelse med hverandre.

Når knappen aktiveres mekanisk ved at den trykkes inn, presser den mot hesteskoelementet 36. Hesteskoelementet 36 forskyves derved på tvers i forhold til lengderetningen av stempelet 40 og hylsen 44. Benene av hesteskoelementet 36 presser derved mot de bevegelige benelementene 39 fra gaffelen 37 som forskyves sideveis i forhold til sin utgangsposisjon og hylsen 44. Ved at akselen 38 av gaffelen 37 er låst ved festeanordningen 41 til festeelementet 42 av stempelet 40, oppnås en vektstangvirkning. Når toppdelen av gaffelen i form av nevnte aksel 38 dreier rundt dreiepunktet 35, vippes/presses akselen 38 på motsatt side nedover på det sentrale,

i hylsen 44 bevegelige stempelet 40. Derved utøves en kraft på stempelet 40 som fører til at stempelet 40 forskyves nedover i hylsen 44 mot fluidpatronen 20. Ved at stempelet 40 skyves i retning mot fluidpatronen 20 blir også det derpå fastmonterte tetningsorganet 50 med O-ring 47 forskjøvet i samme retning. Dette resulterer i at det dannes tidligere omtalte åpning mellom stempelet 40 og hylsen 44, og det komprimerte fluidet kan strømme inn i passasjerommet 43 og videre mot hulrommet 31 av aktiveringsenheten 30 som har åpningen 9 for utslipp av fluidet, henholdsvis for punkttilførsel av fluidet.

Fordelen med den beskrevne konstruksjon av aktiveringsinnretningen 30 er at det utnyttes beskrevne vektstangvirkning ved at aktiveringen skjer via hesteskoelementet 36 og gaffelen 37, som overfører kreftene til stempelet 40. Trykket fra fluidet i fluidpatronen er forholdsvis stort, som gjør det vanskelig å utløse selve aktiveringen av gassutslippet, hvis kreftene skal overføres direkte fra knappen på stempel 40. Ved å anvende det ovenfor beskrevne vektstangprinsippet, er det mulig å aktivere gassutslippet uten å bruke store krefter for å trykke inn knappen. Ved det beskrevne aktiveringsprinsippet vil det prinsipielt dessuten være mulig å dosere gassutslippet om nødvendig. Ved at knappen bare trykkes delvis inn kan mengden gass som slippes ut doseres ved at stempelet 40 bare delvis forskyves og åpningen for gasspassasjen inn i passasjerom 43 reguleres. En annen fordel til denne anordningen er at de bevegelige delene av aktiveringsinnretningen er i all hovedsak fysisk separert fra passasjeveien av gassen slik at de ikke påvirkes av eventuelle temperaturendringer forårsaket av fluidet som er satt under forholdsvis høyt trykk, og som ekspanderes ved utstrømming.

Slippes knappen vil den skli tilbake til sin utgangsposisjon ved hjelp av nevnte fjær 12. Fluidtrykket fra patronen presser tetningsorganet 50 med O-ringen 47 oppover igjen, slik at passasjerommet 43 for fluidpassasje lukkes igjen og gaffelen 37 og hesteskoelementet 36 vil presses (vippes) tilbake til sin utgangsposisjon.

En detaljtegning av de hovedelementene som inngår i aktiveringsinnretningen 30 er også illustrert i figurene 6 A og B. I figur 6A er anordningen av gaffelen 37, hesteskoelementet 36, samt stempelet 40 og knappen vist uten hylseelementene 44. I figur 6 B vises den samme anordning med hylsen 44 og nåleelementet 52, henholdsvis nålen 54.

Hylsen 44 er fortrinnsvis utformet med en ringformet fals 49 i sin nedre del

hvor hesteskoelementet 36 hviler på. På undersiden av falsen 49 er det anordnet en O-ring 46 rundt hylsen 44 som tetter for passasjen av fluidet på yttersiden av hylsen 44 slik at hulrommet 33 er tettet forfluidpassasje mot fluidpatronen 20 og hulrommet

55 i huset 8.

Fluidkammeret 2 for fluidpatronen 20 er også tettet i den øvre delen mot hulrommet 55 ved hjelp av en pakning 48, som ligger rundt nåleelementet 52, henholdsvis nålen 54, slik at ingen komprimert slukkemiddel/fluid kan slippe nedover i fluidkammeret 2 når patronen er åpnet/punktert. Pakning 48 er fortrinnsvis en O-ringformet pakning eller en flatpakning.

Gassmengden og trykket ved utslippet kan effektivt reguleres ved diameteren i nålen 54 for punktering, samt passasjerommet 43 mellom stempelet 40 og hylsen/ kammeret 44. Begge faktorene er avgjørende for utslippsmengden til gassen, noe som igjen medfører at trykket kan tilpasses til et ønsket nivå ved utblåsning.

I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse kan det settes inn et tett/kompakt filtmateriale i passasjerom men for fluidet, foreksempel ved overgangen til rørinnretningen 4, henholdsvis svanehalsen. Dette framstår da som en ytterligere mulighet for trykkregulering.

Figur 8A og B viser elementene som inngår i den ovenfor beskrevne utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse i et splittriss i hel form (Fig. 8 A) og som lengdesnitt (Fig. 8 B).

I en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse som egner seg til gjenbruk, er gjengen 34 anordnet mellom bunndelen 14 av huset 8 og aktiveringsinnretningen 30 (se figur 2 A og B). Ved å skru opp gjengen 34 får man tilgang til patronkammeret 2 og kan bytte ut fluidpatronen (gasshylsen) 20 med komprimert fluid. Etter at en ny patron blir plassert i patronkammeret 2, skrus aktiveringsinnretningen 30 med den festede toppdelen 3 på bunndelen 14. Derved presses nålen 54 ned i fluidpatronen 20 og den punkteres slik at det komprimerte slukkemiddelet (fluidet) kan strømme ut i hulrommet 55. Ved at det komprimerte fluidet strømmer under trykk inn i rommet 55, skyves tetningsorganet 50 samtidig oppover og O-ring 47 tetter den videre passasjen oppover gjennom passasjerommet 43 for fluidet. Fortrinnsvis er det anordnet tidligere nevnte fjær 51 under tetnings organet 50, som ytterligere bidrar til at tetningsorganet 50 med O-ringen 47 tetter for fluidlekkasje oppover så lenge som lyseslukkeren er i deaktivert tilstand. En slik foretrukket anordning gjør det mulig at anordningen er egnet til gjenbruk ved at tomme patroner kan byttes ut.

Fortrinnsvis er også gjengen 32 anordnet mellom aktiveringsinnretningen 30 (mellomdel) av huset 8 og toppdelen 3, som gjør det mulig at man har tilgang til aktiveringsinnretningen 30 ved utskifting av deler, vedlikehold eller reparasjoner.

Fortrinnsvis anvendes det flergangs - eller engangspatroner (gasshylser, cartridge) som lagringsbeholdere for det komprimerte slukkemiddelet i form av et fluid. Slike patroner er velkjente for en fagmann, og beskrives derfor ikke nærmere her. En typisk patron som kan egne seg i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse inneholder i fylt tilstand 12 g komprimert CO2. Med en slik patron i kombinasjon med anordningen i foreliggende oppfinnelse oppnås det minst 200 slukkinger av lys på 10-20 cm avstand fra selve lyskilden. I en ikke vist variant av den foreliggende oppfinnelse kan også fluidet fylles direkte inn i patronkammer2 ved hjelp av en egnet anordning for innfylling. Imidlertid vil en slik løsning kreve betraktelig mer stabile yttervegger av huset 8 for å motstå fluidtrykket enn ved anvendelse av patronhylser. På den andre siden vil varianten uten patronhylser ikke kreve en anordning for punktering av hylsen. Løsning med fluidpatroner er en særlig foretrukket utførelsesform i forbindelse med den forliggende oppfinnelse, selv om en utførelsesform uten patronhylser med eller uten påfyllingsmuligheter av fluid prinsipielt også er mulig å kombinere med anordningen ifølge oppfinnelsen.

Huset 8 er fortrinnsvis laget av metall, særlig foretrukket av stål, aluminium eller andre kjente legeringer. Imidlertid kan huset også lages av andre egnete materialer så som plastikk eller i kombinasjoner av materialer. Materialene som er særlig egnet er fortrinnsvis støpbare eller dreibare. Husets yttervegger bør imidlertid være stabile nok til at de kan tåle trykket som kan oppstå når det trykksatte fluidet slippes ut fra fluidpatronen 20. Fortrinnsvis er huset 8 også termisk isolert eller at det brukte materialet har termisk isolerende egenskaper, slik at brukeren ikke føler ubehag ved anvendelse av lyseslukkeren.

Elementene av aktiveringsinnretningen 30 er typisk laget av metall og/eller plastikk, særlig foretrukket er rustfritt stål.

Rørinnretningen 4 er typisk laget av et metall, stål, plastikk, silikon eller en kombinasjon derav. I en særlig foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse er rørinnretningen 4 utformet som et rør, en avstivet slange, et teleskopisk element som kan trekkes ut, en svanehals, eller kombinasjoner derav. Mest foretrukket er imidlertid en løsning med en svanehals, særlig av stål.

I en foretrukket utførelsesform kan rørinnretningen 4 skiftes ut, slik at både egenskaper og lengden kan varieres i forhold til anvendelsen og behov. I en slik foretrukket utførelse er rørinnretningen 4 typisk festet ved en gjenge eller et annet avtagbart forbindelseselement som er anordnet fortrinnsvis i tilknytting til hulrommet 31 eller i nærheten av hulrommet 31. Alternativt kan rørinnretningen 4 være limt fast inn i toppdelen 3.

I en foretrukket utførelsesform anvendes det som komprimert slukkemiddel et trykksatt fluid, som foreligger i avhengighet av fyllingsgrad i all hovedsak i flytende form i patronen, og som går over til gasstilstand når det ekspanderes ved utslipp. Særlig egnet er inerte fluider (gass), rene gasser eller gassblandinger som ikke er giftige eller brennbare ved temperaturer som typisk oppstår i sammenheng med slukking av flammer, så som stearinlys, petroleumslamper, duftlamper, ulike typer lanterner, og så videre. Slike gasser er typisk valgt fra gruppen bestående av CO2, komprimert luft, helium, argon, neon eller kombinasjoner derav. Særlig foretrukket i sammenheng med den foreliggende oppfinnelse er komprimert CO2. Ved anvendelser som innebærer forholdsvis høye temperaturer så som for eksempel ved slukking av etanollamper og -griller, bør valget av slukkemiddelet være tilpasset formålet.

I den viste fortrukne utførelsesformen av lysslukkeranordningen 1 i figur 1 har huset 8 en mansjett 5 rundt hele eller deler av omkretsen i området hvor aktiveringsorganet 10 befinner seg. Mansjetten 5 er typisk laget av silikon, gummi eller et lignende materiale, derved fortrinnsvis et elastisk materiale, som gir et forbedret grep, og dermed forbedret håndtering av lyseslukkeren 1 for brukeren. Videre kan mansjetten 5 bidra til å isolere mot lave temperaturer som kan oppstå ved fordampning av det komprimerte, flytende slukkemiddel i passasjerommet 43 når det går over til gasstilstand.

Alle figurene er skjematiske og ikke nødvendigvis i skala, og de viser bare de delene som er nødvendige for å belyse oppfinnelsen, andre deler kan være utelatt eller bare foreslått.

Det settes pris på at trekkene fra den foreliggende oppfinnelse så som beskrevet ovenfor, kan modifiseres uten å avvike fra omfanget av oppfinnelsen.

Referanseliste:

Claims (12)

1. Lyseslukkingsanordning for slukking av brennende lys ved hjelp av gass hvor anordningen omfatter et hus (8) omfattende - en fluidkilde (60) med et trykksatt fluid (62), - et passasjerom (43) hvori fluidet (62) ekspanderer til gass, - en rørinnretning (4) for punkttilførsel av en gass mot en flamme, og - en aktiveringsinnretning (30) for utslipp av fluidet fra fluidkilden (62) hvor innretningen (30) omfatter et aksialt bevegelig stempel (40) som er festet til et tetningsorgan (50) for åpning og lukking av fluidutslipp fra fluidkilden (60),karakterisert vedat aktiveringsinnretningen (30) omfatter en vektarm som er anordnet i huset for kraftoverføring fra et aktiveringsorgan (10) på det aksialt bevegelige stempel (40).

2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat nevnte tetningsorganet (50) er festet i den enden av stempelet (40) som vender mot fluidkilden (60) og den andre enden av stempelet er delvis omsluttet av en faststående, langstrakt hylse (44) dannende nevnte passasjerom (43) mellom stempelet (40) og hylsen (44).

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat vektarmen i aktiveringsinnretningen (30) er i form en tverrgående aksel (38) som er festet i sin ene ende til etfestepunkt (41) på den enden av stempelet (40) som vender bort fra fluidkilden og som har et dreiepunkt (35) eksentrisk dertil og som omfatter et antall aksiale benelementer (39) som strekker seg fra akselen (38) langs sidene av nevnte stempel (40) mot den andre enden av stempelet (41) for kraftoverføring på vektarmen, og hvor benelementene (39) står i forbindelse med et skyvbart hesteskoformet element (36) som er anordnet i tverrgående retning i forhold til stempelet og hvor benene til hesteskoelementet danner en forbindelse mellom vektarmens benelementer (39) og det mekaniske aktiveringsorgan (10) på yttersiden av lyseslukkeren.

4. Anordning i samsvar med et av de foregående krav 1,karakterisertved at fluidkilden (60) er i form av en fluidpatron (20) med fluid (62) som settes inn i et patronkammer (2).

5. Anordning i samsvar med krav 4, hvorved fluidpatronen (20) i full tilstand har et overtrykk på omtrent 60 bar ved romtemperatur.

6. Anordning i samsvar med krav 4,karakterisert veda t anordningen omfatter et integrert nåleelement (52) for punktering av fluidpatronen (20).

7. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at fluidet (62) er valgt fra gruppen bestående av CO2, luft, en inert gass, eller enhver kombinasjon derav.

8. Anordning i samsvar med et av kravene krav 1 til 3,karakterisert veda t rørinnretningen (4) er valgt fra gruppen bestående av en svanehals, et stivt rør, et bøyelig rør, en slange, en teleskopisk uttrekkbar ledning.

9. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at huset (8) har en bunndel (14) som omfatter fluidkilden (62) som er forbundet med aktiveringsinnretningen (30) gjennom en gjenge (34).

10. Anordning i samsvar med krav 9,karakterisert vedat nevnte hus (8) er tredelt ved at den ytterligere omfatter en toppdel (3) med et utslipp for gass som er festet til aktiveringsinnretningen (30) gjennom en gjenge (32) på motsatt side av bunndelen (14).

11. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved a t en svanehals er festet til eller inn i toppdel (3) for punkttilførsel av gass.

12. Anvendelse av en anordning i samsvar med et av de forgående krav for slukking av brennende lys, stearinlys, petroleumslamper, duftlamper, etanollamper, etanolgriller og lignende.