NO337055B1 - En ventilanordning for bruk i en petroleumsbrønn - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et ventilsystem som benyttes for å utføre ulike operasjoner i olje- og/eller gassbrønner, spesielt et kunstig løftesystem som benyttes for å fremme formasjonstrykket i brønnen for å utvinne mer hydrokarboner fra formasjonen.

Det viB imidlertid være kjent for en fagmann at den foreliggende oppfinnelsen ikke er begrenset til kunstig løfting, idet ventilsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen også kan benyttes i andre operasjoner, for eksempel å injisere kjemikalier i brønnen etc.

En olje- og/eller gassbrønn bores i en hydrokarbonbærende jordformasjon, hvor brønnldh typisk kompletteres for å tillate hydrokarbonproduksjon fra formasjonen. En formasjon som dette kan bestå av flere forskjellige lag, hvor hvert lag kan inneholde en eller flere hydrokarbonkomponenter. Svært ofte vil en slik formasjon også inneholde vann, gass etc. På grunn av dette vil betingelsene for produksjon, dvs. mengden av olje, gass, vann og trykk i formasjonen, vanligvis variere gjennom de forskjéllige lag av formasjonen, og vil også utsettes for endringer under formasjo-nens produksjonstid.

Hydrokarbonproduksjon starter ofte med tilstrekkelig trykk i formasjonen for å dri-ve hydrokarbonene til overflaten. Idet produksjonen fra brønnen fortsetter, vil reservoaret vanligvis miste trykk inntil produksjonen av hydrokarboner fra brønnen ikke Efiiger tilveiebringes av formasjonstrykket. I noen brønner er dessuten formasjonstrykket ikke tilstrekkelig til å understøtte produksjonen fra brønnen, selv om brønnen er komplettert.

På grunn av dette benyttes såkalt kunstig løfting for å supplere formasjonstrykket for å løfte hydrokarbonene fra formasjonen til overflaten av brønnen. Hovedtanken fbS alle kunstige løftesystem er å utvinne mer hydrokarboner fra reservoaret.

En olje- og/eller gassbrønn kan for eksempel være anordnet med et pumpestangløf-tesystem (eng. sucker rod lifting system), hvor et slikt system vanligvis omfatter en drivmekanisme anordnet på overflaten av brønnen, en pumpestangstreng og en eller flere nedihulls fortrengningspumper. Hydrokarboner kan da bringes opp til overflaten av brønnen, ved pumpedrift av nedihullspumpen(e).

Et alternativt kunstig løftesystem er et såkalt gassløftesystem, hvor høytrykksvann eller -gass injiseres enten i den geologiske formasjonen eller i brønnens produk-sjonsrør. Gassløftesystemet kan være et gjenhentbart rørgassløftesystem eller et gjenhentbart wireline gassløftesystem.

I gåssløftesystemet kan for eksempel høytrykksgass tilføres til et rom (annulus) mellom produksjonsrør og brønnens foring. Gassen entrer produksjonsrøret fra an-nulussiden, gjennom et flertall av gassløfteventiler som er anordnet langs lengden av produksjonsrøret. Gassløfteventilene kan da være posisjonert eller anordnet i selve produksjonsrøret, eller de kan være anordnet i såkalte sidelommedor (eng. side pocket mandrels).

Sidelommedor installeres typisk i en pro duksjonsr ør streng i en oljebrønn. Sidelom-medoren er tilveiebrakt med en fullt åpen boring som er innrettet med produksjons-rørets boring og med en lateralt forskjøvet sidelommeboring som er utformet for å motta forskjellige brønnverktøy. Slikt brønnverktøy kan kjøres gjennom produk-sjonsrøret og mottas gjenhentbart i den forskjøvne sidelommeboringen for å utføre eller overvåke ulike operasjoner i brønnen eller produksjonsrøret. Brønnverktøyet er gjenhentbart og kan anbringes og hentes fra den forskjøvne sidelommeboringen ved å benytte et overslagsverktøy (eng. kick over tool) eller tilsvarende verktøy. Brønn-verktøy kan typisk omfatte reguleringsanordninger for strømning, gassløfteanord-ninger, kjemiske injeksjonsanordninger etc. for bruk under konvensjonelle produk-sjonsoperasjoner. Sidelommedoren kan også romme annet utstyr, for eksempel sen-sorer, plugger etc.

En sidelommedor vil vanligvis bestå av en hoveddorseksjon som er tilveiebrakt med en hovedsakelig fullstendig åpen hovedboring og en lateralt forskjøvet sidelommeboring, hvor hoveddorseksjonen gjennom egnede anordninger er forbundet med ko-niske endedeler, for eksempel gjennom sveising eller tilsvarende. Når sidelommedoren for eksempel er forbundet til et produksjonsrør, vil den fullstendige åpne hovedboringen være innrettet med en boring i produksjonsrøret, for derved å tillate produksjonsfluid å strømme gjennom sidelommedoren. Den lateralt forskjøvne sidelommeboringen benyttes for å motta et brønnverktøy eller annet nedihulls utstyr. Brønnverktøyet eller nedihulls utstyret vil da festes eller anbringes på en innside av den lateralt forskjøvne sidelommeboringen ved hjelp av en eller flere låsetapper (eng latching lugs) eller låseklemmer.

Hoveddorseksjonen er utformet på en slik måte at den fullstendig åpne hovedboringen og den lateralt forskjøvne sidelommeboringen er avdelt av en indre vegg, slik at brønnverktøy og/eller annet nedihullsutstyr er avdelt fra produksjonsstrømmen gjennom den fullstendig åpne boringen. Om sidelommedoren benyttes i et gassløfte-system, er både overflaten til den lateralt forskjøvne sidelommen og den indre veggen av sidelommedoren tilveiebrakt med en eller flere gjennomgående slisser eller boringer, slik at trykksatt gass som introduseres i annulus kan strømme gjennom en eller flere av slissene eller boringene i den lateralt forskjøvne sidelommen og inn i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen, gjennom en ventil som er anordnet på innsiden av den lateralt forskjøvne sidelommeboringen og deretter inn i produk-sjonsrøret gjennom slissene eller boringene i den indre veggen. Ventilen i sidelommeboringen vil da kontrollere den faktiske strømningen av trykksatt gass i produk-sjonsrøret ifølge dens spesifikke utforming.

Den trykksatte gass som er frigjort i produksjonsrøret kontrolleres vanligvis ikke på annen måte enn å brytes opp en hovedinjeksjonsstrøm av trykksatt gass i mindre strømmer og/eller bobler. Dette kan medføre at en betydelig mengde av den frigjor-te gasstrøm vil virke mot produksjonsstrømmen (dvs. tilføres med en retning ned-over i produksjonsrøret), for derved å resultere i å redusere produksjonsstrømmen.

Under utførelse av forskjellige operasjoner i brønnen er det dessuten ofte nødvendig å ha tilgang til brønnverktøyet og/eller nedihullsutstyr anordnet i sidelommedoren. En gassløfteventil vil for eksempel vanligvis etter en tids bruk kreve vedlikehold, utbedring, utskifting og/eller endring av gassløfteventilens trykksettinger etc. For å være i stand til å utføre den nødvendige operasjon, må gassløfteventilen gjenhentes fra den lateralt forskjøvne sidelommeboringen. Dette vil medføre at sidelommedoren vilfrære "åpen", hvorved et produksjonsfluid fra produksjonsrøret vil tillates å strømme fra produksjonsrøret og inn i brønnens annulus. For å forhindre dette, må brønnen stenges av eller lukkes på andre måter, hvor dette medfører en uønsket pro-duksjonsstans og økte produksjonskostnader.

EP 1.686.235 Al vedrører et ventilsystem for bruk i en oljebrønn, der en sidelom-mefoiiSig vil tillate fluidstrømning i en første retning fra utsiden av sidelommeforingen gjennom en vegg i sidelommeforingen og til innsiden av sidelommeforingen, mens fluidstrømning i en andre retning fra innsiden av sidelommeforingen gjennom sidelommeforingens vegg til utsiden av sidelommeforingen forhindres.

Det er følgelig en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et ventilsystem som minsker og/eller letter ovenstående problem.

Det er også en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et ventilsystem som kan kontrollere strømmen av injeksjonsgass på en mer effektiv måte, for derved å øke produksjonsstrømmen i produksjonsrøret.

En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe et ventilsystem sltin tillater utbytting av brønnutstyr og/eller nedihullsutstyr, uten å stenge av brønnen.

Nok en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen vil være å tilveiebringe et ventilsystem hvor brønnutstyr og/eller nedihullsutstyr kan skiftes ut uavhengig av hverandre.

DissjfeQformål oppnås med en sidelommedor ifølge den foreliggende oppfinnelsen som definert i det vedlagte selvstendige krav: En ventilanordning for bruk i en petroleumsbrønn, med en langstrakt hovedkropp (7) med en hovedsakelig fullt åpen hovedboring (9) for innretning med et brønnrør (3), - en si3&lomme (6) med en første og en andre ventil (100, 101) mellom annulus og hovedboringen (9), med - en første åpning (12) som leder fra annulus inn til den første ventilen (100); - at den første ventilen (100) er koblet i serie med den andre ventilen (101);

- at den andre ventilen (101) har en åpning (13) til hovedboringen (9),

- slik at den første og den andre ventilen (100, 101) i operativ tilstand danner en dobbel fluidbarriere mellom hovedboringen (9) og annulus,

karakterisert vedfølgende trekk:

- at både den første og andre ventilen (100, 101) er anordnet inne i sidelommen, og

- hvor den første ventilen (100) danner den første fluidbarriere og har fast og ikke-justerbar åpning, - hvor den andre ventilen (101) danner den andre fluidbarriere og har justerbar åpning, - at både den første og den andre ventilen har direkte adkomst innvendig via brønn-røret (3).

Utførelser av oppfinnelsen er gitt gjennom de underordnede krav.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en anordning som benyttes for å utføre forskjellige operasjoner i olje- og/eller gassbrønner, for eksempel en kunstig løfteope-rasjon. Mer spesielt vedrører den foreliggende oppfinnelsen et ventilsystem som benyttes i en oljebrønn, hvor ventilsystemet omfatter en sidelommedor som har en langstrakt legemeseksjon, hvor det langstrakte hovedlegemet er tilveiebrakt med en hovedsakelig åpen hovedboring for innretting med et brønnrør og en lateralt for-skjøvet sidelomme tilveiebrakt med en boring, hvor den hovedsakelig fullstendig åpne hovedboring og den lateralt forskjøvne sidelommeboringen er adskilt av en indre vegg. I det minste en gjennomgående åpning er tilveiebrakt i sidelommedoren, som leder inn i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen og i det minste en gjennomgående åpning er tilveiebrakt i den indre veggen, som leder inn i den hovedsakelig fullstendig åpne hovedboringen. De i det minste to gjennomgående åpningene er i fluidforbindelse gjennom den lateralt forskjøvne sidelommeboringen, hvor dette arrangement vil tillate et fluid fra annulus å injiseres inn i brønnrøret, idet fluidet vil entre den lateralt forskjøvne sidelommeboringen gjennom den i det minste ene åpningen tilveiebrakt i sidelommedoren, strømme gjennom den lateralt forskjøvne sidelommeboringen og deretter entre den hovedsakelig fullstendig åpne hovedboringen av den langstrakte legemeseksjonen gjennom åpningen i den indre veggen. I den lateralt forskjøvne sidelommeboringen er i det minste to ventiler anordnet i serie for å danne en dobbelt barriere på innsiden av den lateralt forskjøvne sidelommeboringen, hvor de i det minste to ventiler er uavhengig av hverandre gjenhentbare, gjennom i det minste en installasjonsåpning anordnet i den indre veggen av sidelommedoren.

Som en fagmann vil vite, kan ventilen være forskjellige strømningskontrollanord-ninger, gassløfteanordninger, kjemiske injeksjonsanordninger etc.

Ventilsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan også huse andre nedihulls verktøy, utstyr og/eller anordninger.

I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er de i det minste to ventiler som er anordnet i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen gassløfteven- tiler, hvor dette arrangement vil tilveiebringe en forbindelse mellom en utside og en innside av sidelommedoren, slik at et fluid, for eksempel trykksatt gass, kan injiseres inn i produksjonsrøret gjennom et ringformet mellomrom mellom en foring og et produksjonsrør. Hver av de i det minste to gjenhentbare ventilene vil opptre som en separat og uavhengig fluidbarriere i et slikt arrangement, hvorved en dobbelt fluidbarriere er dannet på innsiden av sidelommedoren.

Ifølge en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelsen kan ventilsystemet også være tilveiebrakt med ytterligere en trykk- eller fluidbarriere, hvor denne trykk- eller fluidbarrieren kan være anordnet i forbindelse med den i det minste ene åpning (slisse fefler innløp) tilveiebrakt i den lateralt forskjøvne sidelommen av sidelommedoren.

Som angitt ovenfor, kan en "fluidbarriere" være et hvilket som helst element som har egenskapen å forhindre et fluidmedium fra å strømme gjennom elementet. Slike element kan for eksempel være en gassløfteventil, en enveisventil, åpnings- eller strupé-éentil (eng orifice or choke valve), belgventil, nitrogen fylt domventil (eng. dome valve), styreventil, differensialventil etc.

Ventilene som er anordnet i den lateralt forskjøvne sidelommen kan, for eksempel, være gassløfteventiler, eller injeksjonsventiler for et kjemisk medium, enveisventi-ler etc, hvor disse benyttes for å øke produksjonen i olje- og/eller gassbrønnen.

Sidelorflmedoren er også tilveiebrakt med forbindelsesanordninger på begge av sine ender, for å forbinde sidelommedoren til brønnrøret, for eksempel produksjonsrøret. Forbindelsesanordningene som er tilveiebrakt på hver ende kan i en foretrukket ut-førelse av den foreliggende oppfinnelsen være gjenger. Det skal imidlertid forstås at klemmer, bolter etc. også kan benyttes for å forbinde sidelommedoren til tilliggende rø<g>fibrmede elementer. Sidelommedoren kan også sveises til produksjonsrøret.

De i det minste to ventiler som er anordnet i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen er begge foretrukket anordnet for å være gjenhentbare, men det skal forstås at en av ventilene også kan være permanent anordnet i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen.

De i (fiffi minste to ventilene er videre i fluidforbindelse med hverandre, hvor ventilene enten er forbundet direkte til hverandre eller er indirekte forbundet til hverandre gjennom anordninger i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen.

Foretrukket anses ventilen som er anordnet nærmest til den i det minste ene gjennomgående åpningen (innløpet) i den lateralt forskjøvne sidelommen å danne en primæSSfluidbarriere i sidelommedoren, mens ventilen som er anordnet nærmest til den i det minste ene åpningen (utløpet) til den hovedsakelig fullt åpne hovedboringen i den indre veggen vil danne en sekundær fluidbarriere. I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen vil ventilen som danner den primære fluidbarrieren dessuten være tilveiebrakt med en konstant og ikke justerbar åpning (eng orifice), mens ventilen som danner den sekundære fluidbarrieren er tilveiebrakt med en justerbar åpning.

Ventiléne som er anordnet i den lateralt forskjøvne sidelommen kan være anordnet for å åpne eller lukke ved samme trykk, men de kan også anordnes for å opereres ved forskjellige trykk. Det siste arrangement vil, for eksempel resultere i at ventilsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan tilpasses til hver oljebrønns spesifikke parametere, hvorved uønskede hendelser kan forhindres.

SideldAmedoren til ventilsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan foretrukket omfatte annet nedihullsutstyr, måleutstyr og/eller -anordninger, hvor dette vil avhenge av hvilke operasjon(er) skal utføres, så vel som spesifikke egenskaper ved olje- og/eller gassbrønnen.

Den indre veggen mellom den lateralt forskjøvne sidelommeboringen og den hoved-sakeligl fullstendig åpne hovedboringen av den langstrakte legemeseksjonen kan tilveiebringes med flere gjennomgående åpninger (injeksjonsåpninger, utløp), hvor antallet av åpninger vil avhenge av egenskapene til brønnen, hvilket medium som skal injiseres i brønnrøret etc. Åpningene kan dessuten også være anordnet å være skråstilt eller vinklet i forhold til en longitudinal akse av sidelommedoren, eller ut-formefifbr å gi injeksjonsmediet en rotasjon før innløp i produksjonsrøret, for å optimalisere stimuleringen av produksjonsfluidene.

I det minste en utskiftbar hylse kan dessuten også være anordnet på en utside eller innside av hovedboringen eller den forskjøvne sidelommen av det langstrakte lege-met, hvor den i det minste ene hylsen gjennom justering kan kontrollere "åpningen" av åpfiiSigene. Den i det minste ene hylsen kan være anordnet for å rotere rundt boringen eller gli i en longitudinal retning av boringen.

Åpningen eller lukkingen av åpningene kan være hydraulisk eller elektrisk kontrol-lert av trykkpulser/trykksvingninger i injeksjonsfluidet. Et spesielt verktøy kan også benyttes for å kontrollere justeringen av utløpene mekanisk. Det spesielle verktøyet kjøres da ned i brønnen.

For å være i stand til å kontrollere injeksjonen av gass og/eller kjemikalier i et pro-duksjonsrør, kan sidelommedoren og hylsen(e) være anordnet for å opereres elektrisk, hydraulisk eller ved fjernkontroll. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er imidlertid både sidelommedoren og hylsen(e) hydraulisk operert. En kan selvsagt også JSiordne sidelommedoren å være hydraulisk operert, mens den roterende hyl-sene) for eksempel kan være elektrisk operert. På en lignende måte kan den juster-bare åpningen av den andre gjenhentbare "fluidbarrieren" også være anordnet for å reguleres.

I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er den i det minste ene

roterbare eller glidbare hylse tilveiebrakt med i det minste en gjennomgående utsparing på dens overflate. Dette vil gi operatør muligheten til å kontrollere injeksjonen av gass og/eller kjemikalier fra sidelommedoren og inn i produksjonsrøret, idet hylsen kan roteres rundt eller gli langs en langsgående akse av produksjonsrøret, for derved å justere åpningen av åpningen(e) (injeksjonsåpningene, utløpene) med utsparingene i hylsen. Utsparingen eller utsparingene i hylsen kan også være utformet for å optimalisere injeksjonsstrømmen fra ventilen og inn i produksjonsrøret. Som tilfellet er med injeksjonsåpningene, så kan også utsparingene i hylsen være utformet skråstilt eller vinklet.

I en foretrukket utfør els esform av den foreliggende oppfinnelsen er sidelommedoren i ventilsystemet tilveiebrakt med måleutstyr, idet produksjonsparametere kan variere under en stimulering av brønnproduksjonen. Typiske parametere som vil variere under denne operasjonen kan være trykk, temperatur, gass-/oljeforhold, vannkutting (eng.: water cut) etc. Ved å gjennomføre disse målingene kan en påvirke injeksjonen av medium, for derved å oppnå en optimal betingelse for injeksjon av medium inn i produksjonsrøret. Videre måleutstyr kan måle lekkasje, sammensetningen av hydrokarboner etc.

Idet sidelommedoren i ventilsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen er til-tenkt å inneholde et antall ventiler og/eller annet nedihulls utstyr, er det hensikts-messig å fremstille sidelommedoren fra flere seksjoner. Hver seksjon kan da utfor-mes for å romme det spesifikke verktøy, som vil medføre at sidelommedoren kan tilpasses individuelt til hver brønn. Seksjonene kan tilveiebringes med gjenger, hur-tigkoblinger etc, for å bli forbundet med hverandre.

Under installasjonen av de forskjellige ventiler og/eller nedihulls utstyr i sidelom-medoren er det ofte en grad av usikkerhet om hvorvidt ventilen og/eller utstyret er sikkert anbrakt på dens endestoppere. Sidelommedoren ifølge den foreliggende kan derfor være tilveiebrakt med en posisjoneringsanordning, for derved å sikre at ope-ratøren vil motta et signal når ventilene og/eller utstyret er riktig installert.

De nye trekk ved den foreliggende oppfinnelsen, så vel som oppfinnelsen selv, vil forstås best fra de vedlagte figurer, når sett i sammenheng med den følgende beskri-velsen, i hvilken lignende henvisningstall henviser til tilsvarende deler og i hvilken:

Figur 1 er et skjematisk snitt av en olje- og/eller gassbrønn,

Figur 2 viser et ventilsystem ifølge en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, og

Figur 3 viser et forstørret tverrsnitt av en dor i ventilsystemet ifølge figur 2.

Mens oppfinnelsen er gjenstand for ulike modifikasjoner og alternative utforminger, er spesifikke utførelser vist som eksempler på figurene og vil beskrives i detalj heri.

Figurene er ikke nødvendigvis i målestokk og dimensjonene av visse deler har blitt overdrevet for bedre å illustrere spesielle detaljer ved den foreliggende oppfinnelsen.

Under henvisning til figur 1, der en utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er vist, er en flytende struktur 1 eller en hav- eller landbasert struktur (ikke vist) forbundet til en olje- og/eller gassbrønn 2 med et produksjonsrør 3. Den flytende strukturen 1 og den hav- eller landbaserte strukturen kan være produksjons- og/eller lag-ringsfasiliteter. I denne utførelsen benyttes ventilsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen som et kunstig løftesystem.

For å øke produksjonen i olje- og/eller gassbrønnen 2, injiseres et trykksatt fluid medium inn i det ringformede mellomrommet (annulus) 4 mellom en foring 5 i olje-og/eller gassbrønnen 2 og produksjonsrøret 3. Langs produksjonsrøret 3 er det anordnet et antall sidelommedorer 6, hvor sidelommedorene 6 er forbundet til rørfor-mede elementer av produksjonsrøret 3 på egnede måter.

Figur 2 viser ventilsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelsen, hvor ventilsystemet omfatter en sidelommedor 6, i hvilken i det minste to ventiler 100, 101 i form av gassløfteventiler (se også figur 3) er anordnet. Hver og en av ventilene 100, 101 danner en "fluidbarriere" i sidelommedoren 6. Ventilene 100, 101 er utformet for å åpne ved gitte differensialtrykk mellom to fluid eller to posisjoner i brønnen, for eksempel over ventilene 100, 101 eller i to forskjellige posisjoner anordnet relativt over hverandre i brønnen, hvor dette differensialtrykket kan variere mellom de forskjellige ventilene 100, 101. Om det trykksatte fluid i det ringformede mellomrommet 4 når en viss grenseverdi, da vil i tillegg ventilene 100, 101 åpne og det trykksatte fluid vil tillates å strømme gjennom ventilene 100, 101 og inn i produksjonsrø-ret 3.

Fluidmediet kan være gass, væske, prosessert brønnfluid eller til og med en del av brønnfluid fra reservoaret og kan tas fra en posisjon i nærheten av sidelommedoren 6 (dvs. fra brønnen) eller tilføres fra den flytende installasjonen 1 (eller andre hav-eller landbaserte strukturer, ikke vist) vekk fra sidelommedoren 6.

Hvor mange sidelommedorer 6 burde plasseres langs produksjonsrører 3 og hvilke trekk de burde besitte vil avhenge av behovene til feltet eller hver spesifikke brønn.

Figur 3 viser et forstørret tverrsnitt (indikert med B på figur 2) av sidelommedoren 6 av ventilsystemet, hvor det kan ses at sidelommedoren 6 omfatter en langstrakt rørformet legemeseksjon 7 som er tilveiebrakt med forbindelsesanordninger 8 (bare indikert) ved begge av sine ender. Forbindelsesanordningen 8 er en gjenget del på innsiden (eller utsiden) av den rørformede legemeseksjonen 7, slik at den rørforme-de legemeseksjonen 7 kan forbindes til et brønnrør, slik som et produksjonsrør 3. Den rørformede legemeseksjonen 7 er tilveiebrakt med en gjennom hovedsakelig fullt åpen hovedboring 9 og en lateralt forskjøvet sidelommeboring 10. Når sidelommedoren 6 er forbundet til produksjonsrøret 3 vil hovedboringen 9 være innrettet med en boring i produksjonsrøret 3.

Den rørformede legemeseksjonen 7 vil da ha to strømningsbaner, idet den hovedsakelig fullt åpne hovedboringen 9 er avdelt fra en lateralt forskjøvet sidelommeboring 10 gjennom en indre vegg 11 (se også figur 3).

Den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10 er utformet for å romme i det minste to "fluidbarriereelementer" 100, 101, for eksempel i form av gassløfteventiler 100, 101, og/eller annet utstyr eller verktøy (ikke vist). Uttrykket "fluidbarriere" skal forstås som et element som vil forhindre et fluidmedium fra å strømme over elementet i det minste i en retning. Dette vil tilveiebringe en dobbeltbarriere på innsiden av sidelommedoren 6. Om for eksempel en eller flere av ventilene 100, 101, i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10 på grunn av forskjellige grunner må vedlike-holdes, erstattes eller justeres, kan et overslagsverktøy kjøres ned produksjonsrøret 3 for å gjenhente ventilen 100, 101. I det minste en installasjonsåpning (ikke vist) er da anordnet i den indre veggen 11 til sidelommedoren 6. Når ventilen 100, 101 fjer-nes av overslagsverktøy et, vil den andre gjenværende ventilen 100, 101 i sidelom-medoren 6 forhindre produksjonsfluid i produksjonsrøret 3 fra å strømme ut av pro-duksjonsrøret 3 gjennom sidelommedoren 6 og inn i det ringformede mellomrom 4 mellom produksjonsrøret og brønnens foring 5.

Den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10 er på sin innside tilveiebrakt med i det minste to landingsseter 15 for ventilene 100, 101, og/eller annet utstyr, slik at ventilene 100, 101 og/eller utstyret (ikke vist) kan festes i landingssetene 15. Landingssetene 15 er tilveiebrakt med i det minste ett sett av pakningselementer 14. Når ventilene 100, 101 og/eller annet utstyr introduseres inn i landingssetene 15, vil ventilene 100, 101 og/eller annet utstyr bli opprettholdt under trykk, på grunn av sammentrykningen dannet i pakningselementene 14. Dette vil også tilveiebringe den nødvendige forseglingen mellom ventilene 100, 101 og/eller annet utstyr og lan-dingssetet 15.

Sidelommedoren 6 i ventilsystemet er utformet på en måte slik at ventilene 100, 101 og/eller annet utstyr kan byttes ut når nødvendig uten å måtte trekke ut røret. Denne utbytting kan oppnås med hjelp av en operasjon i hvilket spesialverktøy (ikke vist) senkes gjennom det indre av produksjonsrøret 3. Spesialverktøyet er forbundet til en tynn stålkabel eller til en wire line. Spesialverktøyene kan for eksempel være over-slagsverktøy eller tilsvarende.

Sidelommedoren 6 er dessuten tilveiebrakt med i det minste en gjennomgående åpning (innløp) 12 (bare indikert), hvor den i det minste ene gjennomgående åpning 12 er tilveiebrakt i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10. Dette vil tilveiebringe en kommunikasjon mellom en ytre og en indre side av den lateralt forskjøvne sidelonfoieboringen 10. På tilsvarende måte er i det minste en åpning (utløp) 13 (ba-re indikert) til den hovedsakelig fullt åpne hovedboringen 9 i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10 (vil være innløpet til den hovedsakelig fullt åpne hovedboringen 9) er tilveiebrakt i den indre veggen 11 som avdeler den hovedsakelig fullt åpne hovedboringen 9 og den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10. Dette vil tilveiebringe en kommunikasjon mellom utsiden og innsiden av sidelommedoren 6.

På figuren er i den minste ene åpningen 12 anordnet i nærheten av et innløp (ikke vist) til ventilen 100 i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10, slik at når et fluid fra annulus entrer den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10, vil fluidmediet bli ført inn i et innløp i den første ventilen 100. Denne første ventilen 100 vil da bli ansett å være den primære fluidbarrieren i sidelommedoren 6.

Når fluidet når en grenseverdi (satt av trykksettingene i ventilen), vil ventilen 100 åpne og tillate fluidmedium å strømme gjennom ventilen 100. Fluidmediet vil da nå den andre ventilen 101 anordnet i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10, hvor denne ventilen 101 anses å være den sekundære fluidbarrieren i sidelommedoren 6. Qéhne ventilen 101 kan ha de samme trykksettingene som den første ventilen 100, men foretrukket vil den andre ventilen 101 ha lavere trykkgrenseverdi. Ventilen 101 vil derfor åpne og tillate fluidet å strømme gjennom ventilen 101 og inn i den hovedsakelig fullt åpne hovedboringen 9 i den rørformede legemeseksjonen 7, gjennom den i det minste ene åpningen (utløp) 13 i den lateralt forskjøvne sidelommeboringen 10.

I det minste en utbyttbar hylse (ikke vist) er dessuten anordnet på utsiden eller innsiden av hovedboringen 9 eller den forskjøvne sidelommeboringen 10, hvor den i det minste ene hylsen gjennom justering kan kontrollere "åpningen" av åpningene 12, 13. Den i det minste ene hylsen kan anordnes for å rotere rundt boringen 9, 10 eller å gli i en longitudinell retning av boringen 9, 10.

Claims (8)

1. En ventilanordning for bruk i en petroleumsbrønn, med en langstrakt hovedkropp (7) med en hovedsakelig fullt åpen hovedboring (9) for innretning med et brønnrør (3), - en siflelomme (6) med en første og en andre ventil (100, 101) mellom annulus og hovedboringen (9), med - en første åpning (12) som leder fra annulus inn til den første ventilen (100); - at den første ventilen (100) er koblet i serie med den andre ventilen (101); - at den andre ventilen (101) har en åpning (13) til hovedboringen (9), - slik)at den første og den andre ventilen (100, 101) i operativ tilstand danner en dobbel fluidbarriere mellom hovedboringen (9) og annulus, karakterisert vedfølgende trekk: - at både den første og andre ventilen (100, 101) er anordnet inne i sidelommen, og - hvor den første ventilen (100) danner den første fluidbarriere og har fast og ikke-justerbar åpning, - hvor den andre ventilen (101) danner den andre fluidbarriere og har justerbar åpning, - at både den første og den andre ventilen har direkte adkomst innvendig via brønn-røret (3).

2. Ventilanordningen ifølge krav 1, hvor ventilene (100, 101) er valgt fra en gruppe av strømningsreguleringsventiler, gassløfteventiler, kjemiske injeksjonsventiler.

3. Ventilanordningen ifølge krav 1 eller 2, hvor de to ventilene (100, 101) er direkte eller indirekte forbundet med hverandre.

4. Ventilanordningen ifølge et av kravene 1-3, hvor ventilene (100, 101) er innrettet til å åpne eller stenge ved samme trykk.

5. Ventilanordningen ifølge et av kravene 1-3, hvor ventilene (100, 101) er innrettet til å åpne eller stenge ved forskjellige trykk.

6. Ventilanordningen ifølge et av kravene 1-5, hvor ventilene er utstyrt med to sett av låsetapper (15).

7. Ventilanordningen ifølge et av kravene 1-6, med en hylse anordnet på utsiden av sidelommen (6) og anordnet over den første åpningen (12), eller anordnet på innsiden av sidelommen (6) og over den andre åpningen (13) mellom den andre ventilen (101) og hovedboringen (9).

8. Ventilanordningen ifølge krav 7, hvor hylsen er utstyrt med en gjennomgående utsparing.