NO337025B1 - Reaktor for enzymatisk hydrolyse av et råmateriale - Google Patents

Description

Reaktor for enzymatisk hydrolyse av et råmateriale

Foreliggende oppfinnelse angår en reaktor av den type som fremgår av ingressen til patentkrav 1.

Bakgrunn

Ved eksempelvis enzymatisk behandling avorganisk materiale med tanke på hydrolyse (nedbryting)erdetenforutsetningforvellykket resultat atman har kontroll med temperatur i materialet og tidenenzymeneeri kontakt med materialet (kontakttid). Forlangellerforkort kontakttid vil begge være negativtfor produktet av prosessen og kan skape problemerfor videre prosessering av materialet og/eller væ re negativt for kvaliteten av det ferdige produktet fra en framstillingsprosess. Riktig kontakttid er altså det sentrale her.

Ved brukav industrielle enzymer for hydrolysering el ler en annen f orm for enzymatisk prosess, tilsettes de aktuell eenzymer i et råstoff. Etterat enzymene er tilsatt og fordelt i råstoffet, er det viktig at blandingen blir omrørt hele tiden for å oppnå god kontakt mel lom enzymene og råstoffet. Samtidigerdetsom nevntviktig at enzymeneer i kontakt med råstoffet etgitttidsintervall. Når dette tidsintervallet er oppnådd, er det videre meget viktig at enzymatisk nedbryting opphører raskt foråt prosessen ikke skal gå for langt. Dette gjøres vanligvis ved å varme opp blandingen av råstoff og enzymer til en temperatur slik at enzymene ødelegges (inaktiveres).

Tilsvarende utfordringgjelder også foret antall andre kjemiske prosesserderdeterviktigmeden mest mulig homogen blanding av i nngående komponenter og en kontrol lert reaksjonstid som verken kan være vesentlig kortere eller vesentlig lengre enn det optimale dersom ønsket kvalitet på sluttproduktetskal kunneoppnås.

Den enkleste måte å oppnå riktig kontakttid på, er å bruke reaktorer basert på "batch-prinsippet". Ved batch-kjøring holder man et definert volum (en tank el) undergitte betingelser i et visst tidsrom, og deretter stopper man prosessen. Ved enzymatiske prosesser brukes som sagt oppvarming for å inaktivere enzym, len industriell produksjon har man gjerne store volumer i prosess, og dersom man kjører såkalt "batch", vil det være vanskelig å varme opp et stort batch - volum hurtig nok. Et alternativ erå ha svært mange små batch-volumer, men dette vil føre til uforholdsmessig høye kostnader med hensyn på teknologi.

Det erogså andre ulemperved batch prosesser sammenlignet med kontinuerlige prosesser uavhengig av om prosessene har å gjøre med enzymatisk behandling. En slik ulempe er langt hyppigere start og stopp av prosessene. Dette er arbeidsintensivt og vanskeligere å automatisere enn kontinuerlige prosesser. Samtidig kan driftsbetingelseneunder start og stopp gjerne variere mer enn det som er ønskelig.

Ønskemålet er å ha en kontinuerlig gjennomstrømming av homogent blandet råstoff der prosessen inaktiveres etter et gitt tidsintervall. Å la en kontinuerlig strøm av råstoff gå gjennomen stor, totalomblandet("completemix") beholder er ingen god løsning fordi kontakttiden mellomde enkelte komponenter da vil være meget vanskelig å styre.

En reaktor for enzymatiske behandling av råmateriale er kjent fra norsk patent nr. 322 996 (WO 2006 126891). Behandlingen skjer i en hovedsakelig vertikalt anordnet reaktor med atskilte reaktorkamre hvor materialet i hvert kammer blandes mekanisk meden omrørerog overføres til et tilgrensende kammer nedenfor ved utnyttelse av gravitasjonskrefter. Reaktoren skal sikre konsistentoppholdstidogkonsistentebetingelserforalt materiale som behandles.

US patentnr. 5 733 758 beskriver et apparat for enzymatisk hydrolyse og fermentering av forbehandlet lignocellulosemateriale i form av en tårn-bioreaktor. Forbehandlet materiale i fom av en oppslemming blir pumet gjennom bioreaktoren, enten oppover eller nedover, og blir periodisk blandet idet den passerergjennomblandesoner.

Fra WO 95/06111 er det kjent en bioreaktor for produksjon av kulturer av fotosyntetiske mi kroorganismer eller planteceller dispergert i næringsinneholdende vandige løsninger. Materialet behandles i nær horisontale reaksjonsrør med en helning på 2-6 grader, transparente for sollys. Reaktoren er innrettet for i nnblåsing av luft el ler lignende for å transportere blandingen og fjerne giftigegasser.

US patentnr. 5 141 861 omhandleren flertrinns reaktor-separatorforfermenterende produksjon av flyktige, hemmende produkterf ra ikke-flyktige substrater, omfattende en omrørttankreakStor og en pakket ellerskål-typegass-væske kontaktende kolonneseparator. Hverreaktorogseparator utgjørett trinn og mange trinn kan være stablet til ettårnellerpå annen måte plassertforå kunne betjenes i rekkefølge underdannelse av en reaktor-separator idet trinn hvorgass strømmer medstrøms med væske i separatordelen danner en anrikende seksjon mens trinn hvorgass strømmer motstrøms i forhold til væsken danner en strippeseksjon. Ved én fremgangsmåte ved brukavreaktor-separatoren bl ir et flyktig fermenteringsprodukt dannet og samtidig separert til en gassfase.

For behandling spesielt av marint råmateriale erdetavbetydningat ombordprosessering skjer snarest mulig etter f angst. Det er således viktig at dette kan skje i et anlegg som er kompakt og som harslikeegenskaperatdeti liten grad påvirkes av bølger som kan få et fartøy ti I å krenge.

Formål.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et system og/el ler en reaktor for hydrolyse av råmateriale som er i stand til å gi konsistente reaksjonsbetingelserfor alt materiale som tilføres, uavhengig av endringer i ytre forhold.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en reaktor som gjør det mulig å oppnåfordelerknyttet til såvel satsvise prosesser som kontinuerlige prosesser når kontakttiden mellom inngående komponenter i en prosess eren kritisk parameterfor produktkvaliteten.

Det er videre et formål å oppnå det ovenfor nevnte med midler som er hensiktsmessige og rimelige i industriell skala.

Det er et spesielt formål å tilveiebringeen reaktorf or hydrolyse av marint råmateriale om bord i et fangstfartøy med begrenset plass, som er i stand til å gi konsistente reaksjonsbetingelser under varierende vi nd og bølgeforhold.

Oppfinnelsen

De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom en reaktor som definert i patentkrav 1.

Foretrukne utførelsesf ormer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

Materialet som behandl es i reaktoren er delvis omtalt som "råstoff (et)", delvis som "materialet".

Reaktoren ifølge foreliggende oppfinnelse lar seg fremstille kompakt ved at reaktoren ytre sett kan gis form av en stående sylinder hvor reaktorkamre ne ligger med en gitt helning i forhold til

horisontalplanet, mens reaktoren totalt sett haren generell vertikal orientering. Reaktorkamrene er rørformede, og har fortrinnsvis sirkulært tverrsnitt med forbehold blant annet som følger av de viste figurer og redegjørelsen av disse. Helningen på hvert kammer kan variere, m en erfortrinnsvis minst 1/10 (vertikalt/horisontalt)[5,7grader]. Forenkelte utførelsesformerkan helningen være 1/5 [11,3 grader].

Nødvendig varmeveksling lar seg realisere konsentrisk med og innenfor denne vertikale kveil av reaktorkamre. Omrøringen finnersted ved hjelp av tilført inertgass som bobles gjennom reaktorkamrene. Ventiler mellom hvert reaktorkammer sikrer ensartet oppholdstid i hvert reaktorkammer og derfor ensartet oppholdstid totalt sett i reaktoren. Flytting av delvis behandlet materiale fra ett reaktorkammer til det neste kan gjøres ved å tilføre et overskudd av trykk av den samme inerte gass som benyttes ti I omrøring mens oppstrøms ventil er lukket og nedstrøms ventil et åpen i det aktuelle reaktorkammer.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning ti I de vedlagte figurer hvor

Figur 1 viser i perspektiv en utførelsesform av reaktoren ifølge foreliggende oppfinnelse

Figur 2 viser skjematisk ett reaktorkammer ifølge en utførelsesform avforeliggende oppfinnelse

Figur 3 viser skjematisk et snitt av visse detaljer av den på figur 1 viste utførelsesform

Figur4 viserskjematisk ytterligere detaljer av den på figurl viste utførelsesform.

Figur 5 viser skjematisk et flytskjema for en prosess som gjør nytte av reaktoren ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 6 viser skjematisk ogforenkl et ettoppriss av reaktoren vist i figur 1

Figur 7 viser skjematisk ogforenkl et ettoppriss av en reaktor ifølge foreliggende oppfinnelse som utgjøren variant i forhold til den som er vist i figur 1 Figurl visergenerelten utførelsesform aven reaktor ifølge foreliggende oppfinnelse. Etantall

reaktorkamre R1-R6 kveiler seg helisk ovenfra og nedoveri reaktoren som totalt sett kan sieså ha en vertikal orientering elleren vertikal akse. Et vilkårlig reaktorkammer kan betegnes Ri hvor/er å oppfatte som en indeks. Hvert reaktorkammer Ri utgjør i omkretsretningen nær 360 grader, det vil si en full sirkel. Hvert reaktorkammer Ri er fulgt av en ventil Vi, hvor/er å oppfatte som en indeks, som skil ler det fra neste kammer. Reaktorkammer Rier således fulgt av ventil VI. Ventil ene VI-VS som skiller kamrene fra hverandre, ligger i den viste utførelsesform på linje over hverandre.

Dette er av praktiske grunner og er ikke noen forutsetning for funksjonen av reaktoren. Nedenfor reaktorkamrene er dettre pasteuriseringskamre P1-P3, i den viste utførelsesform av hovedsakelig samme form og størrelse som reaktorkamrene. Disse er igjen skilt av ventiler, nummerert som VP1 og VP2. Det eksakte antall reaktorkamre og pasteuriseringskamre kan variere. Figurl viserogsåtilførselsledning 01 for råmateriale, uttaksrør02for ferdig behandlet materiale. Videre vises en trykkbehol der 13 for i nertgass, etantall rør 10 for i nertgass til hvert av reaktorkamrene og pasteuriseringskamre ne, en samlestokk llfor benyttet inertgass og en returledning 14 for retur av den benyttede inertgassen til beholderen 13, via en kompressor 12. Inertgassen slippes ut fra reaktorkamrene via ventilergenerelt benevnt RVi (hvor/er å oppfatte som en indeks). Tre av disse er vist med nummer i figurl, RV1-RV3. Figurl viser også en tilførselsledning 03 for luft til minst én varmeveksler samt utløp 04 for luft fra en varmeveksler betegnet HEX2. I praksis vil det typisk bli benyttet to varmevekslere slik det er redegjort for senere. Figur 1 viser også en rørledning 17 for behandlet materialefra reaktorkammer R6 inn til varmeveksler HEX2. Videre vises en rørledning 16 f ra øvre del av varmeveksler HEX2til innløpet av pasteuriseringskammer Pl. Figurl viser også en del av en rørledning 18 som bringer varmevekslet råmateriale inn til reaktorkammer RI. Figur 2 Viser et snitt av ett enkelt reaktorkammer, her tilfeldig valgt ut reaktorkammer 3. En forskjell f ra utførelsesformen vist i figur 1, er at dette reaktorkammeretforenkelhets skyld er vist som et rett kammer. Det er for øvrig f ul It mulig å realisere foreliggende reaktor med rette kamre. Material innløpet til reaktorkammer R3er via ventil en V2 til høyre på figuren mens utløpet er via

ventilen V3 ti I venstre på figuren. Gjennom helningen påreaktorkammeretvil materialflyten være assistert av gravitasjonskraften. I figur 2 er helningen på reaktorkammeret ca. 1/10. Detteerofte tilstrekkeligogsåi praksis, menkani noentilfellerværestørre,foreksempel 1/5. Inertgass,typisk nitrogen, blir innført via tilførselsledning 10 nær nedstrøms ende av reaktorkammeret og slippes ut viautslippsstuss 21 nær oppstrøms ende av reaktorkammeret. Under behandling er begge ventilerV2ogV3 stengt, slik at materialet f or et begrenset tidsrom holdes stasjonært i reaktorkammeret. Slik pilene indikerer, vil transporten av i nertgass gjennom kammeret føre ti I en sirkulasjon av materialet i kammeret. Inertgassen benyttes således til effektiv agitering av massen til behandling. Det er en inngående ventil IV3 på tilførselsledning 10 inn til reaktorkammeret og det er likeledes en returventil RV3påutløpsstussen 21forgass til samlestokken 14.

Når reaktorkammer3skal tømmes, lukkes returventil RV3ogreaktorkammerettilføresetvalgt overtrykk. Det er en forutsetning at begge ventilene V2 og V3 også er lukket. Detforutsettesnåat tilgrensende nedstrøms reaktorkammer R4på forhånd er blitt tømt for materiale og står uten overtrykk. Deretter åpnes ventil V3 og det skjer en rask trykkavlastningvedatgassog materiale blåses ned i reaktorkammer R4, også assistert av gravitasjonskraften. Mens gassen vi I fordele seg på de to kamrene, vil så å si altfast materiale ogvæskematerialehavne i reaktorkammer4for videre behandlingder.

Det skal forstås at reaktorkammer R3 bare er valgt som et tilfeldig eksempel, i hovedsak skjer samme type behandling i alle reaktorkamre, og en hovedgrunn til å benytte såpass mange adskilte kamre er å sikre ens oppholdstid for hele massen til behandling, idet materialflyten sett utenfra er tilnærmet som en ideell pl uggstrøm fra innløp til reaktorkammer RI ti I utløp fra reaktorkammer R6. Avtapningen fra reaktorkammer R6 er litt annerledes fordi materialstrømmen der ikke går direkte til et nedenfor beliggende kammer, men til en varmeveksler for ytterligere oppvarming for derved å avbryte hydrolyseraksjonen. Temperaturen i massen etterdennevarmevekslingen kan typisk være 90 "Celler mer.

Fagmannen vil forstå at fra en situasjon hvor alle reaktorkamre erf ul le av materiale til behandling, må materialet i reaktorkammer R6 tømmes før noe annet kammer, deretter reaktorkammer R5før reaktorkammer R4osv. For imidlertid å skaffe plass til materialet som evakueres fra reaktorkammer R6, må det skaffes pl ass gjennom tilsvarende prosedyre for pasteuriseringskamrene P1-P3 på tilsvarende måte, det vil si gjennom tømming av kamrene P3, P2 og Pl i denne rekkefølgen.

Varmevekslingen ifølge foreliggende oppfinnelse er i utgangspunktet klassisk, og kan utføres på samme måte og i samme type utstyr som ved tidligere kjente prosesser. Det er imidlertid fordelaktig både ut ifra plass og andre hensyn at den utføres i en varmeveksler som er koaksial med reaktorkamrene når disse er anordnet slik at de samlet danner en heliks.

Figur 3 viseretvertikalsnittavetsystemforvarmevekslingsomkan inngå som en intergrertdel av foreliggende oppfinnelse. Reaktorkamrene Rl-R6vises på figuren liksom også pasteuriseringskamrene P1-P3. Koaksialt med disse og med den vertikale aksen av reaktoren,er det over hverandre anordnet to varmevekslere HEX1 og HEX2, som eventuelt kan oppfattes som én totrinns varmeveksler. Hensikten med nedre varmeveksler HEX1 (eller nedre tri nn av varmeveksleren) erå varme materialettil behandlingtil en temperatur som støtter enzymatisk hydrolyse, typisk en temperatur på omtrent 50 °C. Dette skjer med materialstrømmen som tilføres reaktoren gjennom tilførselsrør 01 (fig. 1) før materialet går i nn i reaktorkammer RI. Materialstrømmen som ti Iføres varmeveksler HEX1 via tilførselsrør 01 passerer i den viste utførelsesform oppover gjennom varmeveksleren HEXli en helisk anordnet rørsløyfe 33 nær den ytre veggen av varmeveksleren. Varme tilføres varmeveksleren til varmevekslerenheten 31. Varmeveksleren HEXlergenereltfyltmeden væske, fortrinnsvisen vandigvæske. I den viste utførelsesform blir dessuten luft tilført varmeveksleren f ra luft tilførsel 03 via en fordeler 35. Luften bidrar ti I å sirkulere vann opp nær sentrum av varmeveksleren mens vannet trekker ned igjen langs periferien av varmeveksleren hvor den heliske rørsløyfen33befinnerseg, slikat varmevekslingen i forhold til rørsløyfen 33 i hovedsak har karakter av motstrømsvarmeveksling.

Det vises i detfølgendetil figur4så vel som til figur 3. Utløpet av rørsløyfen 33 er koblettil rørledning 18 (fig. 4) som bringer det oppvarmede rå mate ria I et ti I reaktor RI. Typisk temperatur for materialblandingen inn på RI er 50 °C, men kan variere noengraderoppeller ned. Den reelle målte sanntids temperatur på materialet inn til reaktor RI el ler ut av rørsløyfen 33 kan benyttes til å styre pådraget på varmevekslerenheten 31.

Varmeveksler (eller varmevekslertrinn) HEX2 har samme generelle konstruksjon som varmeveksler HEX1. Materiale behandlet i reaktorene R1-R6 tilføres en i varmeveksler HEX2 helisk oppadgående rørsløyfe 34 som ligger nær veggen av varmeveksleren, via en rørledning 17. En varmevekslerenhet 32 ti Ifører nødvendig varme til varmeveksler HEX2 sli kat materialet som passerer gjennom rørsløyfe 34 blir varmet til en temperaturtil strekkelig høy ti I at enzymatisk hydrolyse blirterminert. Enegnettemperaturkanværeca. 90 "Cellermer. Den reellemålte sanntids temperatur på materialet utav rørsløyfen 34 kan benyttes til å styre pådraget på varmevekslerenheten 32. Materiale som forlater varmeveksleren HEX2førestilførste pasteuriseringskammer Plviaen rørledning 16.

Figur4 viserdelerav reaktoren lavkledd reaktorkamrene og pasteuriseringskamrene, for tydeligereåvisedeytre rørforbindelser. Det dreier seg om rørledning 01 for mate ri al tilførsel, rørledning 02 for ferdig behandlet materiale, rørledning 03 og 04 for luft ti I hhv. fra varmeveksler, rørledning 17 for overføring av materiale fra reaktorkammer R6 (fig. 1) til andre varmeveksler HEX2, rørledning 18 for overføring av materialefra første varmeveksler HEXltil første reaktorkammer RI (fig. 1) samt røri edni ng 16 for overføri ng av materiale fra andre varmeveksler HEX2 til første pasteuriseringskammer Pl (fig. 1).

Det skal understrekes at varmevekslerne her beskrevet, kun er et eksempel på et egnet oppsett av varmevekslere og at enhver varmeveksler som gjør det mulig å varme råmaterialet til en temperatursom støtter enzymatisk hydrolyse og enhver varmeveksler som gjør det mulig a varme detbehandledemateriale til en høyeretemperaturforå stanse den enzymatiske hydrolyse av materialet kan benyttes. Det er imidlertid foretrukket å benytte det tilgjengelige volumet langs aksen av den vertikale reaktortil varmevekslingen, ogdetviste prinsipp med heliskmaterialsløyfe samt bobling av luft gjennom varmevekslerne, er hensiktsmessig fordi det gi r en god temperaturfordeling i varmevekslerne og i praksis en tilnærmet motstrøms varmeveksling siden luften trekker væsken oppover nær den vertikale aksen av varmevekslerne, mens væsken trekker ned igjen nærperiferien av varmevekslerne.

Figur5 viser skjematisk prosessflyten i en prosess som benytter apparaturen ifølgeforeliggende oppfinnelse som vist i utførelsesformen av figurene 1-5. Helt ti I venstre vises en tilførsel av råmateriale 51 til en matetank52, videre en kvern 53 for hensiktsmessig oppdeling av råmaterialet og en pumpe 54 for å føre materialet inn til reaktoren. Pumpen 54trekkerogså med en ønsket mengde enzym fra enzymbe holder 55, hvor enzymet kan være hensiktsmessig fortynnet. Komponentene 52 ti 155 utgjør ikke en del av reaktoren ifølgeforeliggende oppfinnelse og kan omfatte hvilke som helstegnedetanker, kvernerog pumper. I tillegg til materialflyten viserfigur6 også hvordan i nertgass sirkulererfra beholder 13, via de ulike reaktorkamre og ti I bake ti I beholderen 13via samlestokk 11 og kompressor 12. En beholder56forferdigbehandlet materiale erogså vist.

Figur 5 viser også skjematisk flyten av i nertgass l(g) fra en beholder 13 gjennom reaktoren og tilbake til beholderen 13 via en samlestokk 11, evt. en ikke vistreturledningl4, og en kompressor 12. Figur 6 viser skjematisk ogforenklet ettoppriss av reaktoren som vist på figurl, med reaktorkammer RI kveilet rundt varmeveksler HEX2, ventil VI (og under denne, ventilene V2, V3 etc). Rørledning 18 for tilførsel av råmateriale er indikert, mens flyt av i nertgass i systemet er utelatt. Figur 7 viser ettoppriss av en alternativ utførelsesform i forhold til den vist i figurl. Her er reaktorkamrene RI'til R4' rette. Det fremgår ikke av figur 8 at også i dette tilfelle er reaktorkamrene anordnet med helning. Ytterligere reaktorkamre kan være anordnet underde viste, eksempelvis et reaktorkammer R5' under reaktorkammer RI', reaktorkammer R6' under reaktorkammer R2' etc.

I det følgende skal det gis et praktisk eksempel på bruk av reaktoren i en typisk brukssituasjon.

Ytterligere foretrukne detaljer

En innervegg kan skillerørsløyfene 33 og 34 fra den sentrale vannmasse i hverav varmevekslerne HEX1 og HEX2. Dervedforsterkesytterligeremomentetmedatvarmevekslingenforegårsom motstrømsvarmeveksling.

Det bør være en «lysåpning» mellom kveilene rørsløyfen og mellom rørsløyfe ne og yttervegg samt mellom rørsløyfeneoginnerveggnåren slikertil stede. Detteforå oppnåbestmulig varmeoverføring. Medenrørdiameterforeksempelpå60mm,kandetbenyttesenlysåpningfor eksempel på 20 mm. Når det benyttes innervegg, må denne naturligvis avsluttes i avstand fra så vel topp som bunn av varmevekslerne for å gi vannet anledning ti I å vende ned øverst og vende opp igjen nederst.

Varme som tilføres varmevekslerenehetene31 og 32 kan typisk være i form av varmtvann, damp, elleren kombinasjon.

Produkttemperaturen bestemmes i praksis primært avfølgende variable faktorer:

a- Hastigheten på produktet opp gjennom rørsløyfen. Hastigheten vil variere overtid i jamne overganger, regulert med en pumpe som typisk kan være en dobbeltvirkende stempelpumpe.

b- Hastigheten på varmtvannet motstrøms rørsløyfen kan varieres i takt med

produktstrømmen ved å regulere raten avtilført luft til fordeler 35.

c- Temperatur på varmtvannet. Pådrag damp/varmtvann på varmevekslereneheten 31 kan reguleres etter temperatur på restråstoff idet det forlater varmeveksler HEX1.

Varmeveksler HEX2 benyttes for å pasteurisere produktet etter hydrolyse for å «drepe» enzymaktiviteten ogå hindre bakte ri evekst.

Temperaturen på råstoff et kan ha falt ca. 3°C i den tiden dettar å hydrolysere råstoffet. Deretter skal det varmes opp i varmeveksler HEX2 til for eksempel 95 °C. Forholdet mel lom høyden på nedre (HEX1) og øvre HEX2) varmeveksler kan justeres etter temperaturforskjellene: 5-48 °C og 45-95 °C. Lufta strømmer ut i det fri etterå ha satt vannmassene i bevegelse i begge kamre.

Dimensjonene på reaktorkamrene Rl-R6kan variere, men en typisk størrelse kan være 600 mm rørdiameter, det være seg enten rørene er heliksformede eller rette. Passasjen mel lom de enkelte kamre hvor ventiler er anordnet, kan være av størrelsesorden 150 mm. Samtlige ventiler i reaktoren, det være seg for masse eller for i nertgass etc, kan med fordel være innrettet ti I å bli styrt automatisk. Måten å styre dette på er imidlertid ikke del avforeliggende oppfinnelse og derfor ikke beskrevet nærmere her.

Behandlingstiden i hvert kammer kan variere, og kan typisk være i området fra 5 til 15 minutter. Antallet kamre i reaktoren vil naturlig nok påvirke dette, samt type råmateriale som benyttes.

Reaktoren ifølge foreliggende oppfinnelse er vel egnet ti I bruk om bord i fangstfartøyer og trenger ikke stå vertikalt forå fungere. En helning på reaktorkamrene på 1:10 (vertikalt/ horisontalt) er normalt nokfor bruk selvtil havs. Ønskerman åta høyde forstørre slagside, kan helningen økes ytterligere, foreksempeltil 1:5.

Selv om det ikke er en sentral del avforeliggendeoppfinnelse, skal det bemerkes at den viste reaktor med relevante dimensjoner på reaktorkammer og varmeveksler, lar seg innebygge i en standard 20 fots container reist på høykant, det vil si med en total høyde på ca. 6 meter.

Prinsippene f or foreliggende reaktor lar seg imidlertid også realisere om ikke slik høyde er tilgjengelig. Foreksempel kan reaktorkamre være anordnet i en kolonne mens pasteuriseringskamrene kan være anordnet i en separat kolonne anordnet ved siden av, slik at reaktoren bygger mindre i høyden og mer i bredden e nn den som er vist på de vedlagte figurer.

Claims (14)

1. Reaktorforenzymatisk hydrolyse av et råmateriale, omfattende i rekkefølge: -en første varmeveksler (HEX1) innrettettil å varme opp råmateriale som skal tilføres reaktoren til en temperatur innenfor et område som favoriserer enzymatisk hydrolyse, -en reaktor omfattende flere i serie koblede reaktorkamre (R1-R6) atski It av lukkbare ventiler (VI-V5) -en andre varmeveksler (HEX2) innrettettil å varme reaksjonsblandingen til en temperatur høyere enn det temperaturområdet som favoriserer enzymatisk hydrolyse,karakterisert vedat reaktoren er utformet med hellende, rørformedereaktorkamre(Rl-R6) sammenstilt under dannelse aven reaktor med vertikal akse, idet det første reaktorkammer (RI) er det vertikalt øverste kammer av reaktoren idet minst ett reaktorkammer er innrettet ti I å bli omrørt med en gjennomstrømmende inertgass.

2. Reaktori samsvar med patentkrav 1, idet samtlige reaktorkamre er(Rl-R6) innrettettil å bli omrørt med gjennomstrømmende inertgass som tilføres nær nedstrøms ende av reaktorkamrene og slippes ut nær oppstrøms ende av reaktorkamrene.

3. Reaktor i samsvar med patentkrav 1 eller 2, idet reaktorkamrene (RI- R6) er krumme og sammenstilt danner en heliksmed hovedsakelig vertikal akse.

4. Reaktori samsvar med et hvilket som helst av de foregående patentkrav, idet minst én av første (HEXl)og andre varmeveksler (HEX2) er anordnet langs den vertikale akse av reaktoren.

5. Reaktori samsvar med et hvilket som helst av de foregående patentkrav, idet første (HEXl)og andre varmeveksler (HEX2) er anordnet over hverandre langs den vertikaleakse av reaktoren.

6. Reaktori samsvar med patentkrav 3 eller 5, idet første (HEXl)og andre varmeveksler (HEX2) er anordnet over hverandre, konsentriskinnenforden helisksom reaktorkamrene danner.

7. Reaktor i samsvar med et hvi Iket som helst av de foranstående patentkrav, idet mi nst ett pasteuriseringskammer (P1-P3) er anordnet nedstrøms forandre varmeveksler (HEX2).

8. Reaktori samsvar med patentkrav 7, idetdetminstene pasteuriseringskammer (P1-P3) er anordnet som et rørformet kammer av hovedsakelig samme form som reaksjonskamrene (RI- R6).

9. Reaktor i samsvar med et hvilket som helst av de foranstående patentkrav, idet reaktoren videre omfatter en ytre kapslingsom innelukker reaktorkamrene og begge varmevekslerne.

10. Reaktor i samsvar med et hvi Iket som helst av de foranstående patentkrav, idet inertgassen er innrettet for resirkulasjon og gjenbruk.

11. Reaktori samsvarmedet hvilketsom helst av de foranstående patentkrav, idet reaktorkamrene (R1-R6) haren helning, vertikalt/horisontalt på minst ca. 1/10.

12. Reaktor i samsvar med et hvilket som helst av de foranstående patentkrav, idet hvert reaktorkammer (Ri) er innrettet for periodisk tømming gjennom tilførsel av overtrykk si nertgass til hvert reaktorkammer (Ri) ogåpningavnedstrømslukkbare ventil (Vi).

13. Reaktori samsvarmedet hvilketsom helstavde foranstående patentkrav, idetførste varmeveksler (HEX1) er innrettet ti I å varme materialblandingen til en temperatur på omtrent 50 °C og at andre varmeveksler (HEX2) er innrettet ti I å varme materialblandingen til en temperatur på minst ca. 90 °C.

14. Reaktori samsvarmedet hvilketsom helstavde foranstående patentkrav, idet reaktoren omfattereller er innrettettil å bli tilkobl et en mateinnretning (54) som er innrettettil å dosere en gitt, regulerbar mengde enzym med en gitt mengde råmateriale for hydrolyse.