NO336452B1 - Rørformet setteverktøy - Google Patents

Abstract

Et forbedret rør/kjøringsverktøy (14) er beskrevet for bruk på en rotasjons- eller toppdriv borerigg av den type for innsetting og selektiv, intern griping av en rørdel som kan være benyttet til å løfte, senke, rotere, og dreie rør, og som kan brukes til å fylle og/eller sirkulere fluidum inn i og ut av rør inne i brønnhullet. Det interne rør/kjøringsverktøy kan brukes som eller i forbindelse med oppfylling og sirkuleringsverktøy, og med sementeringshode/- skrapepluggenheter, blant andre verktøy. Rør/- kjøringsverktøyet omfatter en forbedret bevegelsesmekanisme (100) som bar et sylindrisk pneumatisk kammer (106), plassert i ringform i forhold til et rørelement (54) som danner en aksiell fluidumbane gjennom den. Et sylindrisk stempel (104) er bevegelig inne i det sylindriske kammer for dermed å bevege en sylindrisk stempelstang (102) forbundet med gripende stoppkiler (62) slik at stoppkilene selektivt engasjerer et indre område av rørdelen.

Description

Rørformet setteverktøy

Den foreliggende oppfinnelse angår et verktøy for å kjøre rør inn i underjordiske brønner, og mer spesielt til en forbedret bevegelsesmekanisme i verktøyet hvorved verktøyet er opererbart for intern griping av en rørdel for å dreie individuelle rørskjøter eller strenger, rotere og/eller resiprokere en rørstreng som i tillegg er tilpasset for å fylle og sirkulere fluidum i og gjennom en rørstreng for å sementere en rørstreng inne i et brønnhull.

Underjordiske brønner blir boret for mange formål, deriblant utvinning av hydrokarboner, karbondioksid og fjerning av forurensninger. I tillegg, blir underjordiske brønner boret for det formål injisere substanser tilbake i den underjordiske formasjon, så som hydrokarboner inn i en saltdom, vann inn i et reservoar, og deponering av farlige materialer.

Prosessen for å bore underjordiske brønner består av å bore et hull i jorden ned til et reservoar eller formasjon i hvilket en substans er ment å bli fjernet fra eller injisert. Heretter skal denne beskrivelsen henvise til en prosess angående boring for utvinning av hydrokarboner, skjønt verktøyet ifølge den foreliggende søknad er tilpasset for bruk av hvilken som helst type boreoperasjon.

Typisk i boring av brønner, blir brønnen boret i seksjoner. Etter at hver seksjon av brønnen er boret, blir en foringsrørstreng plassert inne i brønnhullet. Foringsrøret er et rør som plasseres i brønnhullet for å danne en ledning fra det underjordiske reservoar til overflaten. Foringsrør hindrer også at brønnhullet kollapser, og danner en barriere mot strømmen av fluida mellom formasjoner som brønnhullet trenger gjennom. Så snart en streng og et foringsrør er kjørt inn i hullet, blir den typisk sementert på plass. Det er meget vanlig for brønnen å omfatte mer enn én seksjon av foringsrør, hvor hver seksjon har forskjellig diameter fra andre seksjoner av foringsrør.

Foringsrør blir vanligvis kjørt i hullet i en skjøt eller lengde om gangen. Hver skjøt blir plukket opp og så forbundet med det høyeste av foringsrørstrengen som typisk er understøttet ved riggens gulv av et foringsrøroppheng. Krafttenger kan så brukes til å skru sammen de ytterligere foringsrørskjøter til foringsrørstrengen i hullet. Så snart skjøten eller lengden av foringsrør er forbundet med foringsrørstrengen, blir en foringsrørelevator som normalt griper den ytre diameteren av foringsrøret senket over de tillagte skjøter eller lengder og aktivert for å gripe foringsrørstrengen. Foringsrørstrengen blir så løftet av den eksterne foringsrørelevator og således tillater at opphenget utløser foringsrørstrengen. Så snart åpningsgrepet har utløst foringsrørstrengen, kan strengen bli senket ned i brønnhullet.

Når hver ytterligere skjøt eller stand av foringsrør er forbundet med foringsrørstrengen, som fremsatt ovenfor, blir den fylt med fluidum og for kjøring inn i hullet. Fluidet hindrer flyting av foringsrørstrengen, opprettholder trykk inne i brønnen for å hindre formasjonsfluidum fra å komme tilbake opp i hullet, og hindrer foringsrøret fra å kollapse. Fyllingen av hver skjøt eller stand av foringsrør blir kjørt inn i hullet i en gjenoppfyllingsprosess. Senking av foringsrøret inn i brønnhullet blir typisk lettet ved vekselvis å tilkople og frakople elevatorstoppkiler og opphengsstoppkiler med foringsrørstrengen på en trinnvis måte, som letter forbindelsen av en ytterligere stand av foringsrørtoppen av foringsrørstrengen mens den blir kjørt inn i hullet. Tidligere art beskriver slangeenheter, hus koplet til den øverste del av foringsrøret, og verktøy opphengt fra borekroken for å fylle foringsrøret.

Når foringsrøret blir kjørt inn i hullet er det enkelte ganger nødvendig å sirkulere fluidum. Sirkulering av fluidum krever pumping av et fluidum ned i det indre av foringsrøret, ut av bunnen av foringsrøret og tilbake opp boringshullet gjennom ringrommet mellom foringsrøret og brønnhullet. Fluidum blir sirkulert gjennom brønnen når foringsrøret blir sittende fast i hullet, for å rengjøre hullet, for å kondisjonere borefluidet, for å teste brønnens overflateutstyr, og for å sementere foringsrøret inne i brønnhullet.

Sirkulering av fluidum er enkelte ganger nødvendig når man møter motstand når foringsrøret blir senket inn i brønnhullet, som hindrer kjøring av foringsrøret inn i hullet. Denne motstanden mot kjøring av foringsrøret inn i hullet kan være på grunn av slike faktorer som borkaks, boreslamkaker, sammenrasing av brønnhullet, eller et tett hull, blant andre faktorer. For å sirkulere borevæsken, må det øvre området av foringsrøret bli forseglet slik at det indre av foringsrøret kan settes under trykk med fluidum. Siden foringsrøret er under trykk er integriteten av tetningen kritisk for sikker operasjon, og for å minimalisere tapet av kostbar borefluidum. Så snart obstruksjonen er fjernet, kan foringsrøret bli kjørt inn i hullet som før.

Ofte når foringsrøret blir sittende fast i hullet, er sirkuleringen av fluidum alene utilstrekkelig for å frigjøre foringsrøret. Disse gangene er det nødvendig å rotere og resiprokere foringsrøret for å frigjøre det. Hittil, var det nødvendig å rigge ned tidligere oppfylling og sirkuleringsverktøy for å rigge opp verktøy til å rotere og resiprokere foringsrørstrengen. I slike situasjoner var det upraktisk å være i stand til å sirkulere fluidum når foringsrøret blir rotert og resiprokert. Denne prosessen for å rigge opp og ned er meget tidkrevende, kostbar og øker risikoen for å skade på riggpersonalet.

Så snart foringsrøret er kjørt ned i hullet til en ønsket dybde blir det sementert inne i hullet. Formålet med å sementere foringsrøret er å tette foringsrøret til brønnhullformasjonen. For å sementere foringsrøret inne i brønnhullet er det vanlig praksis å fjerne enheten som blir brukt til å fylle og/eller sirkulere fluidum fra boreriggen, og et sementeringshodeapparat er installert på toppen av foringsrørstrengen. Denne prosessen er tidkrevende, krever betydelig mannskap, og utsetter riggmannskapet for potensiell skade ved håndtering og installering av tilleggsutstyret.

Fra US 4.235.469 er det kjent et rørkjøringsverktøy som kan forbindes med en boreriggenhet for innsetting og selektiv intern griping av en rørdel, som omfatter en rørdel og en stoppkile for engasjering av en indre del av rørdelen.

US 4.100.968 viser en rørdel som har en aksiell strømningsbane. Det er også beskrevet en gripedel for selektivt å engasjere en inder del av rørdelen.

US 2435899 og US 1619254 viser det også lignende rørkjøringsverktøy.

Tidligere teknikk beskriver separate anordninger og enheter for (1) å fylle borefluidum i å sirkulere fluidum gjennom rørdeler eller strenger, (2) å senke, og å dreie individuelle skjøter eller strenger av rør, (3) å rotere og resiprokere rørdeler eller strenger, og (4) sementeringsoperasjoner. Disse enheter ifølge tidligere teknikk krever omrigging av utstyret hver gang nye sekvenser av kjøring og setting av foringsrør er endret. En intern elevator er beskrevet i US patent 4 320 915 tilkjent Varco International, Inc. Som beskrevet, denne tidligere internelevator beskriver eller frembringer ikke et rør gjennom elevatoren for å fylle rørdelen med fluidum eller sirkulere fluidum gjennom rørstrengen.

Det vil derfor være en fordel å ha en intern elevator tilpasset for intern griping av rør og å tillate fluidet å bli pumpet gjennom verktøyet som kan brukes ved toppdriv eller roterende rigger. Det ville være en ytterligere fordel å ha en intern elevator som tillater en operatør å dreie individuelle rørskjøter eller strenger sammen eller fra hverandre, rotere, og resiprokere rørskjøter eller strenger. Det ville være enda en fordel å ha en intern elevator som kan brukes både ved fylling av rør med fluidum og å sirkulere fluidum gjennom dem. Det ville være en ytterligere fordel å ha en intern elevator som kan brukes i sammenheng med konvensjonelle oppfyllings- og sirkuleringsverktøy, og sementeringsapparater.

Følgelig, er det frembrakt et rør/kjøringsverktøy tilpasset for bruk på en roterende eller toppdrev borerigg av type for å innføre og selektivt, internt gripe et rør som kan brukes til å løfte, senke, rotere og dreie rør, og som kan brukes til å fylle og sirkulere fluidum i og gjennom rør og å sementere rør inne i et brønnhull. Det interne rør/kjøringsverktøy kan brukes som eller i forbindelse med oppfyllingssirkuleringsverktøy og sementeringshodeskapepluggenheter, blant andre verktøy. Rørkjøringsverktøy innbefatter en rørdel innbefattende en aksial fluidstrømningsbane og en utover skrådd seksjon; en kile bevegelig anordnet på den utover skrådde seksjonen; en bevegelsesmekanisme innbefattende en hulstangsylinder som omgir rørdelen, hvilken bevegelsesmekanisme er forbundet med rørdelen og kilen og kan bevege kilen mellom griping av en rørstreng og ikke-griping av rørstrengen;

idet rørdelen kan forbindes med en drivaksel til en toppdrevenhet til en borerigg for å overføre minst en av rotasjon og moment fra toppdrevenhetens drivaksel gjennom rørdelen og kilen til rørstrengen, hvilket rørkjøringsverktøy er kjennetegnet ved at hulstangsylinderen innbefatter: et indre rørformet element og et ytre rørformet element som danner et ringrom mellom seg; og

et rørformet stempel anordnet aksielt bevegelig i ringrommet og som beveger kilen i forhold til rørdelen.

Ytterligere fordelaktige trekk ved rørkjøringsverktøyet er angitt i de uselvstendige patentkravene 2-7.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å kjøre et rørkjøringsverktøy, innbefattende: forbinde et rørkjøringsverktøy med en toppdrevenhet til en borerigg, hvilket rørkjøringsverktøy innbefatter: en rørdel innbefattende en utover skrådd seksjon;

en kile bevegelig anordnet på den utover skrådde seksjonen;

en bevegelsesmekanisme innbefattende en hulstangsylinder som omgir rørdelen, hvilken bevegelsesmekanisme er forbundet med rørdelen og kilen,

aktuere bevegelsesmekanismen i en første retning for å bevege kilen langs den utover skrådde seksjonen til inngrep med en indre overflate til en rørstreng,

påføre minst en av moment og rotasjon fra toppdrevenheten til rørstrengen via kilen, som er kjennetegnet ved at hulstangsylinderen innbefatter en indre rørformet element og et ytre rørformet element som danner et ringrom mellom dem og et rørformet stempel aksielt bevegelig anordnet i ringrommet og som beveger kilen i forhold til rørdelen.

Ytterligere fordelaktige trekk ved fremgangsmåten er angitt i de uselvstendige fremgangsmåtekravene 9-13.

I en utførelse, har røret en toppende som er tilpasset for kopling av utstyr til den, så som toppdrevenheter, skyveflateenheter, forskjellige korte rør og subber og sementeringshoder. Røret kan danne en elevatorseksjon for å kople elevatorer til det. Den nedre ende er tilpasset for å kople verktøy så som oppfyllings- og sirkuleringsverktøy, slamspareventiler, og skrapepluggenheter, blant annet verktøy og utstyr.

Koplingsseksjonen kan være skrå, skråning utover mot bunnenden eller den nedre del av røret. Den skrå seksjonen kan være konisk eller i hovedsak konisk i form.

I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse, er den skrå seksjonen fasettert. Fasetterte områder av den skrå seksjonen kan være i hovedsak plane. Stoppkilene er bevegelige koplet til den skrå seksjonen. I en foretrukket utførelse, er stoppkilene bevegelige koplet til hver fasettert og/eller plan seksjon som er utformet. En modus for bevegelig forbindelse av stoppkilene til de plane seksjoner er via holdepinner som strekker seg fra den indre side av stoppkilen, og kan settes inn i et spor utformet i den fasetterte seksjon. Stoppkilene er bevegelig langs den skrå seksjonen på en slik måte at når stoppkilene beveges mot den nedre eller bredere ende av den skrå seksjonen, blir stoppkilene beveget utover fra røret og til kontakt med en indre vegg av røret i hvilket anordningen er satt inn. Når stoppkilene beveges mot den øvre eller smalere del av den skrå seksjonen, blir stoppkilene frakoplet fra gripende kontakt med den indre vegg av røret.

Stoppkilene kan være av en konvensjonell type som blir brukt i elevatorer eller oppheng, men stoppkilene er imidlertid invertert. Disse stoppkilene kan ha formet på dem ribber eller gripeoverflater for å gripe røret. I foretrukne utførelser, har stoppkilene fjern bare gripeinnsatser, som gir muligheten for lett å erstatte gripedelen av stoppkilene når de blir slitt gjennom bruk.

En bevegelsesmekanisme er forbundet mellom stoppkilene og røret for å lette bevegelsen av stoppkilene langs koplingsseksjonen inn i og ut av gripende kontakt med røret. Denne mekanismen kan være en pneumatisk eller hydraulisk sylinder omfattende et stempel eller stang eller annen velkjent bevegelsesenhet. I en foretrukket utførelse, er bevegelsesmekanismen en pneumatisk sylinder på grunn av dens pålitelighet og tilgjengelig kilde for trykkluft på boreriggen. Den forbedrede bevegelsesmekanisme ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter et rørformet sylinderhus montert i et omliggende forhold til røret og en sylindrisk stang bevegelig inne i det rørformede sylinderhus. Et stempel er montert inne i det rørformede sylinderhus, er festet til sylinderstangen. Stempelet er fortrinnsvis i et omliggende forhold til rørdelen. Det rørformede sylinderhus kan videre omfatte et indre sylindrisk element og et ytre sylindrisk element med en sylinderstang bevegelig mellom dem.

Bevegelsesmekanismen kan være direkte forbundet med stoppkilene eller kan være forbundet med stoppkilene via armer som letter bevegelsene av stoppkilene langs forbindelsesseksjonen. I tillegg, kan en enkelt bevegelsesmekanisme være funksjonelt forbundet for å bevege den ene stoppkilen via en anordning så som en hylse eller ring i forbindelses med bevegelsesmekanismen og stoppkilen. En slik utførelse omfatter en hylse bevegelig forbundet rundt røret, hvor hylsen er funksjonelt forbundet mellom bevegelsesmekanismen og stoppkilen slik at når bevegelsesmekanismen blir operert, beveger hylsen seg langs et område av røret, og dermed beveges stoppkilen langs lengden av forbindelsesseksjonen.

En annen tiltenkt og foretrukket utførelse omfatter en øvre og en nedre hylse bevegelig forbundet eller plassert rundt røret. Bevegelsesmekanismen, eller sylinder og stang i dette eksempelet er forbundet med både den øvre og den nedre hylse. Sylinderen er videre funksjonelt forbundet direkte til, eller via den nedre hylse og fortrinnsvis bevegelige armer, ved hver stoppkile. På denne måten, når det er ønsket å internt gripe røret blir bevegelsesmekanismen aktivert, den øvre hylse blir så beveget mot den øvre ende av røret, og den nedre hylse mot forbindelsesseksjonen, og beveger dermed stoppkilene nedover og utover langs forbindelsesseksjonen, og griper det indre av røret. Denne bevegelsen av stoppkilene, via den øvre og den nedre hylse, gir en visuell anordning for operatøren til å bestemme når stoppkilene er i en posisjon som griper det indre av røret. Når det er ønsket å frakople verktøyet fra kontakt med røret, blir bevegelsesmekanismen igjen aktivert og beveger den øvre hylse og den nedre hylse mot hverandre for dermed å bevege stoppkilene oppover langs forbindelsesseksjonen og ut av kontakt med det indre av røret.

Ved internt gripende, rør/surringsverktøy kan det i tillegg brukes som et fiskeverktøy. I denne utførelsen, kan verktøyet i sin enkleste form bli kjørt inn i hullet for å stikke inn i en streng eller skjøt av rør som er tapt i hullet. Bevegelsesmekanismen blir så aktivert for å bevege stoppkilene til kontakt med de indre vegger av den dråpede streng eller skjøt. Så snart kontakt er oppnådd, kan den tapte streng eller skjøt heves til overflaten for fjerning, og rør/kjøringsoperasjonen fortsatt.

Rør/kjøringsverktøy kan brukes som et oppfyllings- og sirkuleringsverktøy eller i kombinasjon med oppfyllings- og sirkuleringsverktøyet. Når det brukes som et oppfyllings- og sirkuleringsverktøy, kan rør/kjøringsverktøyet omfatte et tetningselement festet til røret. Tetningselementet kan være en oppblåsbar pakke, en fleksibel kopp eller annen anordning som vil tette mot røret når det settes inn, for i det vesentlige å hindre at fluidum strømmer fra nedenfor tetningselementet gjennom ringrommet som dannes mellom verktøyet og røret og over tetningselementet. I denne konfigurasjonen, kan rør/kjøringsverktøyet videre omfatte utstyr som et slam/spareventil, en føringsring, en føringsnese og/eller en dyse forbundet med den nedre ende av rør/kjøringsverktøyet. Rør/kjøringsverktøyet kan brukes i kombinasjon med et oppfyllings- og sirkuleringsverktøy. Et slikt verktøy er beskrevet i US patent 5 735 348, skjønt rør/kjøringsverktøy ifølge den foreliggende oppfinnelse kan brukes med alle kjente oppfyllings- og sirkuleringsverktøy. Oppfyllings- og sirkuleringsverktøyet kan forbindes med den øvre eller nedre ende av rør/kjøringsverktøyet, skjønt det er å foretrekke å kjøre oppfyllings- og sirkuleringsverktøyet forbundet med den nedre ende av rør/kjøringsverktøyet.

Når foringsrøret er kjørt til den ønskede dybde og borefluidum fylling og sirkulering ikke lenger er nødvendig, kan enheten utformes for sementeringsprosessen. Borefluidlinjene blir frakoplet og erstattet med sement/pumpelinjer. Etter at strømmen av borefluidum er stoppet, blir apparatet trukket fra foringsrøret for å eksponere den nedre ende av rør/kjøringsverktøyet eller den tilkoplede oppfyllings- og sirkuleringsverktøy. Slam/sparingsventilen og slangeforlengelseenheten kan enkelt frakoples fra det nedre legeme av apparatet, og en sementerings/skrapepluggenhet forbundet med den nedre ende av rør/kjøringsverktøyet eller med oppfyllings- og sirkuleringsverktøyet forbundet med rør/kjøringsverktøy. I tillegg, er et sementeringshode eller sementeringsplugg/beholder forbundet med den øvre ende av apparatet. Apparatet med sementpluggenheten og sementpumpelinjene installert men så senket tilbake i foringsrøret. Så snart tetningsanordningen er i kontakt med foringsrøret, begynner sementeringsprosessen. Pluggutløsningsmekanismen kan bli startet ved passende tidspunkter under sementeringsprosessen for å utløse sementskrapepluggene.

For en videre forståelse av naturen og målene for den foreliggende oppfinnelse, henvises til den følgende detaljerte beskrivelse, tatt i sammenheng med tegningene, i hvilke like elementer er gitt samme eller analoge henvisningstall, og hvor figur 1 viser en toppdriv riggenhet som benytter rør/kjøringsverktøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 2 viser et perspektivriss av en konvensjonell roterende rigg som benytter det interne gripeverktøy ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 3 viser et delvis tverrsnittsriss av det interne rør/gripeverktøy ifølge den foreliggende oppfinnelse, satt inn i et rør, figur 4 viser et sideriss av røret for den interne foringsrørelevator ifølge den foreliggende oppfinnelse, figur 5 viser et delvis tverrsnittsriss av det interne rør/gripeverktøy ifølge den foreliggende oppfinnelse i forbindelse med et oppfyllings- og sirkuleringsverktøy, figur 6 viser et delvis tverrsnittsriss i perspektiv av den interne foringsrørelevator ifølge den foreliggende oppfinnelse, tilpasset for sementering av rør inne i et brønnhull, figur 7 viser et oppriss, delvis i snitt, av det interne rør/gripeverktøy i posisjon med stoppkilene opp, med en bevegelsesmekanisme ifølge den foreliggende oppfinnelse, og figur 8 viser et oppriss, delvis i snitt, av det interne rør/gripeverktøy på figur 7 i posisjon med stoppkilene ned.

Figur 1 er et perspektivriss av en borerigg 10 som har en toppdrevenhet 12, som benytter den interne rørelevator ifølge den foreliggende oppfinnelse, generelt designert med tallet 14. Fagfolk i teknikken vil vite at det fra den bevegelige blokk 16 hengeren krok 18. Fluidum undertrykk, så som borefluidum, blir levert fra borefluidumpumpene 20 gjennom slangen 22 direkte til toppdrevet 12. Andre fluida så som sementeringsslam kan leveres via pumpen 24 gjennom slangen 22 direkte gjennom toppdrevenheten 12 eller direkte til den interne elevator 14 (ikke vist).

Intern rørelevator 14 kan benyttes av en rigg med toppdrevenhet 12 ved forskjellige metoder, hvor en metode er å kople interne elevatorer direkte til toppdrevenheten 12 indirekte til toppdrivenheten 12 via mekaniske koplinger som vist på figur 1, og mer fullstendig beskrevet nedenfor, eller ved å bli holdt av en ekstern elevator 26 som kan være opphengt ved forbindelser 28 som vist på figur 2 og 3. Ved direkte eller indirekte kopling til drivskaftet (ikke vist) av toppdrevenheten 12, kan internt gripeverktøy 14 plasseres til å danne eller bryte gjengede forbindelse av enkeltskjøter eller strenger av rør 30 så som et foringsrør. I tillegg, direkte og indirekte koplinger av internt gripeverktøy 14 til toppdrevet 12 hjelper med rotering av røret 30 når røret 30 sitter fast i et brønnhull 32.

Som vist, er en øvre subboks koplingsenhet 32 gjenget/koplet ved en ende av en toppdrivpinneskulder 34, og den andre enden forbundet med det interne gripeverktøy 14. En fangeplate 36 kan være forbundet mellom det indre gripeverktøy 14 og topp subboksen 32 som en stopper for å engasjere mot den øvre del av røret 30 hvis verktøyet 14 blir frakoplet fra toppdrivenheten 12.1 en slik konfigurasjon, så vel som ved direkte kopling av verktøy 14 til drivskaftet av toppenheten 12, kan verktøyet 14 settes inn i røret 30 for dreiing av røret i forhold til en annen skjøt/streng av rør, for rotere, løfte, senke røret 30 eller til å fylle opp og/eller sirkulere røret 30 med fluidum. Det skulle være vel kjent at røret 30 kan representere en enkelt rørskjøt eller flere skjøter sammenkoplet for å danne en rørstreng.

Så snart det interne gripeverktøy 14 er satt inn i røret 30 og verktøyet 14 er engasjert med det indre av røret 30, kan verktøyet 14 og røret 30 senkes gjennom de roterende eller opphengshaker 38, rotasjonsbord 40, og det indre brønnhull 32 via toppdrev 12. Når røret 30 blir senket, kan det bli fylt med borefluidum via det interne gripeverktøy 14. Hvis røret 30 blir sittende fast brønnhullet 32, kan toppdrevet 12 brukes til å løfte, senke eller rotere interne gripeverktøy 14 og således røret 30. Hvis bevegelsen alene ikke er tilstrekkelig til å frigjøre røret inne i brønnhullet 32, kan borefluidum pumpes gjennom verktøyet 14 inn i røret 30 og ut av bunnen av røret og tilbake opp hullet gjennom ringrommet mellom røret 30 og brønnhullet 32. Så snart toppen på røret 32 er ved stoppkilene 38, blir stoppkilene 38 engasjert til å holde røret 30 på plass og internt gripeverktøy 14 blir utløst, og en ny rørskjøt blir så hentet opp og stukket inn i toppen på røret 30. Hvis det ikke allerede er utført, blir gripeverktøyet 14 satt inn i toppen av den nye skjøt eller stand av rør og engasjert med det indre av det nye rør. Internt gripeverktøy 14 kan så bli rotert via toppdrevenheten for å dreie og gjøre opp forbindelsen av den nyeste rørskjøt med røret 30.1 tillegg, kan skjøter av rør 30 bli dreiet opp ved eksterne mekanismer så som krafttenger. De tidligere trinn blir så gjentatt til å kjøre røret 30 inn i hullet. Når nødvendig, kan rør 30 bli fjernet fra brønnhullet 32 ved å reversere prosessen.

Figur 2 er et perspektivriss av en konvensjonell rotasjonsrigg som benytter det interne gripeverktøy ifølge den foreliggende oppfinnelse, generelt betegnet med tallet 14. Som det er vel kjent i teknikken, har riggen 12 en bevegelig blokk 16 og hengt derfra en krok 18. Ekstern elevator 26, en sentrum låselevator, hengt fra blokken 16 og en krok 18 via bøyler 28 som er forbundet på en ende med ører 42 utformet av kroken 18 og en ende med ører 42 utformet av elevatoren 26. Som vist, er elevatoren 26 forbundet et toppområde av det interne gripeverktøy 14, som beskrevet nærmere nedenfor. Som vel kjent i teknikken, kan fluidumpumper 20 og 22 bli forbundet med interne elevatorer 14 på mange forskjellige måter, inkludert slange 22, kopiere, forskjellige subber og teer, og sementeringshoder. Skjønt det ikke er vist, kan skyveplater og liknende bli benyttet inne i enheten slik at vekten kan økes når det er nødvendig og skyve røret 30 gjennom trange steder i brønnhullet 32.

Forbundet på toppen av det interne gripeverktøy 14 er en adapter 50 som har en fluidumport 52 forbundet med den, som er forbundet med fluidumpumpene og 20 og 24 via slangen 22. For å innføre fluidum inn i røret 30 for fylling, sirkulering eller sementering, blir fluidumpumpene 20 eller 24 aktivert, og tømmer fluidum inn i posen 22, gjennom fluidumporten 52 inn i adapteren 50 og gjennom det interne gripeverktøy 14.

Operasjonen av det interne gripeverktøyet 14 er i det vesentlige den samme som beskrevet med henvisning til figur 1, og beskrevet i mer detalj nedenfor. Det skal bemerkes at i den konfigurasjonen som er vist på figur 2, at ved kjøring av røret 30 inn i brønnhullet 32, vil bruk av den interne elevator 14 tillate kjøring av toppenden på røret 30 nærmere rotasjons- eller opphengshaken 38 når det er mulig med konvensjonell elevator og rotasjonshaker.

Figur 3 er et delvis tverrsnittsriss av internt rørgripeverktøyer 14 ifølge den foreliggende oppfinnelse, satt inn i et rør 30. Som vist er verktøyet 14 opphengt fra bøyler 28 og elevator 26. For illustrasjonsformål, er verktøyet 14 forbundet riggen 10 (figur 1 og 2) via elevator 26 som kan være en del av en konvensjonell rotasjonsrigg eller en toppdrivrigg. Forbindelsen av verktøyet 14 er lett tilgjengelig fra figurl, og mange forskjellige variasjoner av koplinger til drivskaftet og toppdrev 12 (figur 1) er påtenkt. I tillegg, for illustrasjonsformål viser ikke figur 3 koplingene av fluidumlinjene av hvilke eksemplet er vist ovenfor, og av hvilke mange kjente metoder i tidligere teknikk er åpenbare.

Som vist på figur 3, er internt rørgripeverktøy 14 delvis satt inn i røret 30. Interne rørgripeverktøy 14 omfatter et rør 54 som danner en aksiell fluidumbane 56 gjennom den i fluidumforbindelse med toppenden 58 og bunnenden 60. Toppenden 58 er tilpasset for å koples direkte eller via koplinger til drevet 12 (figur 1), forskjellige sementeringshoder, subber, slanger, koplinger og andre apparater som ikke er vist, men som er vel kjent i teknikken. Bunnenden 60 er tilpasset for tilkopling av ytterligere verktøy så som oppfyllings- og/eller sirkuleringsverktøy, slamspareventiler, sementeringsplugg/skrapeenheter, og andre apparater som kan brukes i kjøring av rør eller fiskeoperasjoner. Når oppfylling og/eller sirkuleringsverktøy ikke blir brukt, kan en skrå føring 70 bli festet for å lette innsetting av det interne rørgripeverktøy 14 inn i røret 30. Interne gripeverktøy 14 omfatter videre stoppkiler 62 som er bevegelig forbundet med skråseksjon 64 av verktøyet 14. Stoppkilene 62 kan omfatte gripedeler 63 som er festet til stoppkilene 62 og er tilpasset for å gripe det indre av røret 30. Stoppkilene 62 er funksjonelt forbundet med en bevegelsesmekanisme 66, som er forbundet med røret 54. Som vist på figur 3, omfatter bevegelsesmekanismen 66 pneumatiske sylindere og stenger som er koplet via linjer 68 til en styrt pneumatisk kilde (ikke vist). Bevegelsesmekanismen 66 kan være operert pneumatisk, hydraulisk eller elektrisk eller på annen kjent måte som er tilgjengelig, for selektivt å operere mekanismen 66 og bevege stoppkilden 62.1 en foretrukket utførelse, er et øvre område av bevegelsesmekanismen 66 koplet til en øvre hylse 65 som er bevegelig koplet til den øvre hylseseksjon 74 (figur4) av røret 54 og et nedre område av bevegelsesmekanismen 66 kan være forbundet med en nedre hylse 77, som kan være bevegelig kapslet rundt en nedre hylseseksjon 76 av røret 54. Stoppkildene 62 er bevegelige fra en første posisjon i hvilket toppkildene 62 og/eller gripeelementet 63 ikke er i kontakt med det indre av røret 30, og til en annen posisjon i hvilken stoppkildene 62 og/eller gripeelementene 63 er i kontakt med det indre av røret 30. Intern gripeverktøy 14 omfatter en føringsslange 70 forbundet med bunnenden 60. En annen foretrukket utførelse av bevegelsesmekanismen er vist på figur7 og 8, som er diskutert nedenfor.

Figur4 er et sideriss av røret 54 av intern foringsrørelevator 14 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Intern foringsrørelevator 14 omfatter et rør 54 som danner en aksiell fluidumbane 56 mellom en toppende 58 en bunnende 60. Røret 54 omfatter en elevatorseksjon 72, en øvre hylseseksjon 74, en nedre hylseseksjon 76, og en stoppkileseksjon 78.1 den foretrukne utførelse er stoppkildeseksjonen 78 skrånet utover mot bunnenden 60 og danner spor 82 for bevegelig å forbinde stoppkilene 62 (figur3) til denne. Det er også foretrukket at stoppkileseksjonen 78 kan ha minst en plan seksjon 80 med spor 82.

Internt foringselevator 14 er beskrevet med henvisning til figur 1-5. Toppenden 58 er tilpasset for å koples direkte eller via koplinger til drivskaftet på toppdrevenheten 12. Toppenden 58 er videre tilpasset for koplingen av andre apparater så som sementeringshoder og liknende. Elevatorseksjonen 72 er anordnet for kopling av elevatoren 26 av enten en roterende eller toppdrevriggenhet 10.

Stoppkilene 62 som kan omfatte fjernbare gripedeler 63 er bevegelig koplet til stoppkileseksjonen 78 av røret 54. Et middel for å bevegelig å kople stoppkilene 62 er via holdedeler 84, vist som bolter eller pinner, koplet til stoppkileseksjonen 78 og stoppkilene 62 gjennom slisser 82. Koplet til stoppkilene 62 er bevegelsesmekanismen 66 (figur3) som omfatter en pneumatisk sylinder og stenger som er operasjonsmessig koplet til en pneumatisk kilde via linjene 68. Det er foretrukket at en ende av bevegelsesmekanismen 66 er bevegelig festet rundt den øvre hylseseksjon 74 og bevegelig mellom øvre hylseskuldre 54a og 54b. Enden på bevegelsesmekanismen 66 koplet til den øvre seksjon 74 kan være en krave eller hylse plassert rundt seksjonen 74 og sveiset til bevegelseselementet 66. Bevegelsesmekanismen 66 kan være fast koplet rundt seksjonen 74b om ønsket. Det er å foretrekke for stabilitet, at en del av bevegelsesmekanismen 66 er bevegelig koplet til den nedre hylseseksjon 76 ved en hylse eller krave. Den nedre ende av bevegelsesmekanismen 66 er koplet til stoppkilene 62 via armer 86. En grunn til bevegelig å kople en del av bevegelsesmekanismen 66 rundt den øvre hylseseksjon 72 er å gi en visuell anordning for en operatør til å bestemme når toppkilene 62 er engasjert med det indre av røret 30.

Som tidligere beskrevet, er stoppkileseksjonen 78 skrådd utover i retning av bunnenden 60 av verktøyet 14. Det er også å foretrekke at stoppkileseksjonen 78 har plane seksjoner 80 for å danne en i hovedsak fasettert stoppkileseksjon 78. Plane seksjoner 80 gir en stabil overflate slik at når stoppkilene 62 er beveget til kontakt med de indre overflater av røret 30, kan verktøyet 14 bli rotert, slik som i toppdrivkonfigurasjonen, og reduserer tendensen av stoppkilden 62 fra å bevege seg inne i røret 30 og således redusere skaden på røret 30 ved å skrape og også å øke evnen til å tilføre dreiemomentet til å danne eller bryte skjøter av røret 30. Videre, de skrå av plane konfigurasjonen av stoppkilene 78 gjør verktøyet 14 meget tilpassbart til rør 30 av varierende veggtykkelser uten å måtte endre stoppkilene 62 eller gripeelementene 63. Som kjent i teknikken, har rør 30 ved den samme ytre diameter forskjellige indre diametre avhengig av planen eller trykktilpasning av røret 30. Inne i en streng av rør 30 som blir kjørt inn i et brønnhull 32, kan det være flere seksjoner som har forskjellige ytre diametre, inne i en seksjon som har en enkelt ytre diameter kan det være seksjoner som har forskjellige indre diametre. Derfor er det ønskelig å kostnadseffektivt å frembringe et verktøy 14 som kan brukes med rør 30 som har forskjellige indre diametre. Å ha en skråseksjon 64 med plane seksjoner 80 øker evnen av verktøyet 14 til internt å gripe rør 30 av varierende indre diametre.

Figur 5 er et delvis tverrsnittsriss av intern rørgripeverktøy 14 ifølge den foreliggende oppfinnelse i forbindelse med et oppfyllings- og sirkuleringsverktøy 88. Som vist, er det interne gripeverktøy 14 hengt fra en elevator 26, men den er imidlertid tilpassbar til direkte eller indirekte kopling til toppdrevenheten 12 (figurl) som beskrevet ovenfor. I tillegg, er slangen 22 (figurl) ikke vist forbundet med verktøyet 14 for illustrerende formål på grunn av de mange forskjellige måter på hvilke slangen 22 kan koples.

Oppfyllings- og sirkuleringsverktøyet 88 forbundet på bunnenden 60 av verktøyet 14 som vist på figur 5, er det verktøy som er beskrevet i US patent 5 735 348, utstedt 7. april 1998, og den tilhørende patentsøknad og patentrelatert til denne, som alle er tatt i nær referanse. Oppfyllings- og sirkuleringsverktøyet 88 omfatter en tetningsdel 90, som kan være hvilken som helst type av tetningsdel kjent i teknikken så som en kopptypepakning, eller oppblåsbar tetningsdel. Tetningsdelen 90 kan aktiveres for å hindre fluidumsstrøm fra nedenfor delen 90 gjennom ringrommet mellom røret 30 og delen 90.

Figur 6 er et perspektivriss, delvis i snitt, av intern foringselevator 14 ifølge den foreliggende oppfinnelse, tilpasset for sementering av rør 30 inne i brønnhullet 92. Som vist, er verktøyet 14 vist opphengt fra en elevator 26. For sementering av rør 30 inne i brønnhullet 32 (figurl og 2) er en sementeringshode eller kule - dråpeenhet 92 vist koplet til toppenden 58 av verktøyet 14. Forbundet nedenfor tetningselementet 70, som beskrevet ovenfor kan være en del av verktøyet 14 eller forbundet med denne, er en skrapepluggenhet 94. Skrapepluggen 94 omfatter en avtakbar toppskrapeplugg 94a og minst én avtakbar skrapeplugg 94b. Skjønt det ikke er vist, er forskjellige fremgangsmåter kjent i teknikken å kople fluidumlinjer til å utløse kuler eller kiler inne i sementeringshodet 92 for å utløse skrapepluggene 94a og 94b og å pumpe borefluidum og sementslam for å sementere røret 30 inne i brønnhullet 32 (figurl og 2). For en beskrivelse av bruken av sementeringsapparatene 92 og 94, kan det henvises til US patent 5 735 348 som er tatt med her, skjønt bruken av verktøyet 14 ikke er begrenset til sementeringsapparatet ifølge US patent 5 735 348.

På figur 7 og 8 er det vist en foretrukket mekanisme 100 som er opererbar for å bevege stoppkilene 62 langs den skrå seksjon 64. Stoppkilens posisjon for stoppkile opp er vist på figur 7, og for stoppkilen ned er vist på figur 8. Bevegelsesmekanismen 100 i denne utførelsen omfatter en hul stangsylinder montert i et omliggende eller innsirklingsforhold til røret 54. Komponentene av denne utførelsen av bevegelsesmekanismen 100 er således fortrinnsvis ringformet, rørformet og/eller sylindriske. Bevegelsesmekanismen 100 omfatter en rørformet sylinderstang 102 som er forbundet med stoppkilene 62 gjennom dreibare armer 86. Det vil fremgå at rørstrukturen av sylinderstangen 102 er ganske solid. Stempelet 104 er festet til sylinderstangen 102, fortrinnsvis på en øvre ende av denne. Stempelet 104 driver sylinderstangen 102 for resiprokerende bevegelse av denne. Stempelet 104 er også rørformet, og lik sylinderstangen 102, er det plassert en ringform i forhold til røret 54. Stempelet 104 beveger seg inne i sylinderen 106. Sylinderen 106 ifølge den nå foretrukne utførelse er definert ved et indre sylinderlegeme element 108 og et ytre sylinderlegeme element 110 for å danne et sylindrisk sylinderhus som definerer sylinderen 106. I en foretrukket utførelse av den hule sylinderstang av bevegelsesmekanismen 110, er konstruksjonen av elementene av sylindrisk og teleskopdannende natur. Forskjellige egnede tetninger 112 kan brukes for å danne en tetning for relativ bevegelse mellom stempelet 104, sylinderlegeme elementene 108 og 110, og sylinderstangen 102. Sylinderlegemet elementer er fortrinnsvis forskjellige fra røret 54 i stedet for dannet eller festet som en del av dette, og sylinderen 106 er faktisk fortrinnsvis bevegelig i forhold til røret 54. Sylinderen 106 kan operere pneumatisk, hvor den pneumatiske kopling er gjort til den øvre ende 114 av stangeendeporten 106. Den bakre port 114 tillater pneumatisk trykk over stempelet 104 og stangendens port omfatter en passasjevei plassert i det ytre sylinderlegeme element 110 for å tillate pneumatisk eller lufttrykk nedenfor stempelet 104 ved 118. Pneumatisk effekt kan således brukes til å bevege stempelet 104 oppover og nedover som indikert, i lineær retning for å bevege stoppkilene 62 opp og ned. Portene 114 og 116 kan være anordnet i sylinderendehetten 120 som indikert. Sylinderendehetten 120 er fortrinnsvis bevegelig inne i støttebraketten 122 for å gi en visuell indikasjon av hvorvidt stoppkilene 62 er oppe eller nede, som beskrevet ovenfor.

Bevegelsesmekanismen 100 kan i en foretrukket utførelse brukes i stedet for separate pneumatiske sylindere, så som fire pneumatiske sylindere plassert i nitti graders intervaller rundt røret 54. Det vil være klart at andre anordninger kan brukes til å operere bevegelsesmekanismen 100, som for eksempel hydrauliske innretninger.

Operasjon av rør/føringsverktøyet er nå beskrevet med henvisning til figurene 1-8. Intern gripeverktøy 14 kan brukes i enten et toppdrev 12 rigg eller rotasjonsrigg. Når det brukes i et toppdrev konfigurasjon kan verktøyet 14 forbindes direkte med drivskaftet på toppdrevenheten 14, forbundet med drivskaftet via koplinger, eller hengt fra elevatorer 26.1 rotasjonsdrivkonfigurasjonen, er verktøyet 14 hengt fra elevatorer 26. Ved bruk av verktøyet 14 i toppdrivenheten 14, hjelper verktøyet 14 til å dreie røret

30 for å danne eller bryte enkeltskjøter eller stander av rør 30.1 tillegg, er toppdrivkonfigurasjonen meget gunstig for å rotere rør 30 når røret 30 sitter fast inne i et brønnhull 32.

Internt rør/føringsverktøy 14 er forbundet med enten toppdrev eller rotasjonsriggkonfigurasjonen. Slangen 22 i forbindelse med en slampumpe 20 er funksjonelt koplet til verktøyet 14 for å bringe fluidum gjennom verktøyet 14. Verktøyet 14 er konstruert med et tetningselement 90, et tetningselement 90 kan være forbundet med verktøyet 14, og/eller ved oppfyllings- eller sirkuleringsverktøy 88 som har et tetningselement 90 kan være koplet til verktøyet 14. Internt rør/føringsverktøyet 14 er i det vesentlige satt inn i røret 13, og fluidum kan pumpes gjennom slangen 22 til verktøyet 14 for fylle røret 30 med fluidum.

For å anvende griping av røret 30, blir bevegelsesmekanismen 66 aktivert via en trykkilde (ikke vist) så som trykkluft som er lett tilgjengelig på de fleste rigger, gjennom røret 68, og beveger stoppkildene 62 og gripedelen 63 nedover og utover langs den skrå seksjon 64 til kontakt med den indre overflate av røret 30.1 den foretrukne utførelse, når stoppkilene 62 er beveget nedover blir et toppområde av bevegelsesmekanismen 66, så som sylinderen, som er bevegelig koplet via en øvre hylse 75 til den øvre hylse seksjon 74, øvre hylse 75, beveget mot den øvre rørskulder 54a og indikerer til operatøren at verktøyet 14 er i kontakt med røret 30. En øvre del av bevegelsesmekanismen 66 kan være fast forbundet med røret 54. Når det er ønsket å frakople fra gripekontakt med røret 30, blir bevegelsesmekanismen 66 aktivert via trykkledningen 68 for heve stoppkilene 62 langs den skrå seksjon 64 til stoppkilene 62 og gripeelementene 63 er ut av gripende kontakt med røret 30. Bevegelsesmekanismen 66 kan være forbundet med en trykkilde med mange forskjellige typer av kontrollapparater som er vel kjent i teknikken, for selektivt å operere bevegelsesmekanismen 66 og stoppkildene 62 inn og ut av kontakt med røret 30.

Så snart verktøyet 14 er engasjert med røret 30, kan røret 30 bli senket inn i eller hevet ut av brønnhullet 32, og røret 30 kan roteres for å frigjøre røret 30 at mange områder i brønnhullet 32. Spesielt, når verktøyet 14 er sammenkoplet mellom toppdrivenheten 12 og røret 30, kan forbindelser mellom skjøter av røret 30 bli dannet og brutt via holding av en seksjon av røret 30 nedenfor en rørskjøt eller stoppkilde 38 og rotere verktøyet 14 forbundet med en seksjon av røret 30 ovenfor rørskjøten via toppdrev 12.

Når verktøyet blir satt inn i røret 30, og tetningselementet 90 er i tettende kontakt med røret 30 og i hovedsak hindrer strømmen av fluidum gjennom ringrommet mellom det indre av røret 30 og verktøyet eller verktøyene som holder tetningselementet 90, kan verktøyet 14 benyttes for sirkuleringsoperasjoner. For å sirkulere fluidum gjennom røret 30 og ringrommet mellom røret 30 og brønnhullet 32, plasseres tetningselementet 90 i tettende kontakt med den indre overflate av røret 30. Som beskrevet ovenfor, kan tetningselementet 90 være av mange forskjellige former og aktivert på mange forskjellige måter, så som et friksjonstilpasningselement, kopper, omvendte kopper, oppblåsbare pakker osv. Så snart tetningselementet 90 er plassert i en tettende posisjon, blir fluidum pumpet via fluidumpumpen 20 eller sementpumpene 24, til slangen 22 og det interne gripeverktøy 14 forbi tetningselementet 90 og gjennom den nedre ende av røret 30 (ikke vist) og tilbake opp gjennom ringrommet mellom røret 30 og brønnhullet 32.

Når det er ønsket å benytte interne gripeverktøy 14 i

sementeringsoperasjoner, kan et sementeringshode eller droppenhet 92 forbundet på toppenden 58 og en skrapepluggenhet 94 forbundet med bunnenden 60 av verktøyet 14. Som vist på figur 6 kan skrapeenheten være forbundet nedenfor tetningselementet 90 som kan legges til verktøyet 14, eller være et enhetlig stykke verktøy 14.1 tillegg, kan sirkuleringsverktøy 88 som vist på figur 5, være inkludert i enheten. Et eksempel på bruk av sirkuleringsverktøyet 88 og skrapepluggenhet 94 er beskrevet i US patent 5 735 348 og dets etterfølger. Skjønt det ikke er vist på figur 6, kan sementeringshodet være forbundet med en fluidumkilde for operasjon ved slike elementer som en kellyventil, og/eller direkte gjennom toppdrevenheten 12, og en kopling, som alle er kjent i teknikken, eller fluidumkilder 20 eller 24 kan være forbundet med røret 30, via verktøyet 114, sirkuleringsverktøyet 88 eller på annen måte som er kjent i teknikken. Det må også forstås at andre subber, koplinger og verktøyer som ikke er vist, kan brukes i forbindelse med det interne gripeverktøy 14 og hele arbeidsenheten.

For å sementere rør 30 inne i brønnhullet 32, blir det interne gripeverktøy 14, skrapepluggenheten 94, satt inn i toppen av røret 30 slik at tetningselementet 90 er i tettende kontakt med det indre av røret 30. For å begynne sementeringen, blir en kule elle pil (ikke vist) utløst fra sementeringen 292 gjennom enheten og inn i skrapepluggenheten 94. Bunn/skrapepluggen 94b, blir utløst fra enheten 92 og pumpet ned gjennom røret 30 foran et sementvolum beregnet til å fylle ringrommet mellom røret 30 og brønnhullet 32. Når bunnpluggen 94 blir pumpet ned i røret 30, rengjør den det indre av røret 30 og skyver fluidum ut av røret 30 og opp gjennom ringrommet mellom røret 30 og brønnhullet 32. En annen kule eller pil blir så utløst fra sementeringshodet 92, og skiller toppluggen 94a fra enheten 94. Den andre pluggen 94a blir så pumpet ned røret 32 og foran en borefluidumstrøm som tvinger sementen inn i ringrommet mellom røret 30 og brønnhullet 32. Ved dette punktet, kan det interne foringsrørverktøy 14 og tilhørende utstyr fjernes for å fortsette å bore- og kompletteringsoperasjonen.

Fagfolk i teknikken vil lett kunne forstå hvordan man kan modifisere den foreliggende oppfinnelse ytterligere. For eksempel, mange forbindelser illustrert er gjenget, men man kan imidlertid forstå at andre metoder av kopling kan benyttes, så som sveising. I tillegg er det mange koplinger og avstandsstykker og ytterligere utstyr som kan brukes innenfor og i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse. I tillegg, emnet for den foreliggende oppfinnelse skal ikke anses begrenset til et spesielt materiale av konstruksjonen. Derfor er mange konstruksjonsmaterialer påtenkt ved den foreliggende oppfinnelse omfattende, men ikke begrenset til metaller, fiberglass, plast så vel som kombinasjoner og variasjoner av disse. Siden mange mulige utførelser kan gjøres av den foreliggende oppfinnelse uten å avvike fra dennes omfang, må det forstås at alt materiale som fremsatt her eller vist i de medfølgende tegninger skal tolkes som illustrerende, og ikke i en begrensende forstand.

Claims (13)

1. Rørkjøringsverktøy (14) innbefattende: en rørdel (54) innbefattende en aksial fluidstrømningsbane (56) og en utover skrådd seksjon (64); en kile (62) bevegelig anordnet på den utover skrådde seksjonen (64). en bevegelsesmekanisme (100) innbefattende en hulstangsylinder (106) som omgir rørdelen (54), hvilken bevegelsesmekanisme (100) er forbundet med rørdelen (54) og kilen (62) og kan bevege kilen (62) mellom griping av en rørstreng (30) og ikke griping av rørstrengen (30); idet rørdelen (54) kan forbindes med en drivaksel til en toppdrevenhet (12) til en borerigg (10) for å overføre minst en av rotasjon og moment fra toppdrevenhetens (23) drivaksel gjennom rørdelen (54) og kilen (62) til rørstrengen (30),karakterisert vedat hulstangsylinderen (106) innbefatter: et indre rørformet element (108) og et ytre rørformet element (110) som danner et ringrom mellom seg; og et rørformet stempel (104) anordnet aksielt bevegelig i ringrommet og som beveger kilen (62) i forhold til rørdelen (54).

2. Rørkjøringsverktøy (14) i henhold til krav 1, karakterisert vedat den utover skrådde seksjonen (64) innbefatter en i det vesentligste plan seksjon (80); og kilen (62) er bevegelig anordnet på den i det vesentligste plane seksjonen (80).

3. Rørkjøringsverktøy i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert vedat det innbefatter et verktøy (88) for oppfylling og sirkulering fluidforbindelse med en aksielle fluidstrømningsbanen (56).

4. Rørkjøringsverktøy (14) i henhold til hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det innbefatter et sementeringsverktøy (92) i fluidforbindelse med rørdelen (54).

5. Rørkjøringsverktøy (14) i henhold til hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat kilen (62) er bevegelig forbundet med den utover skrådde seksjonen (64).

6. Rørkjøringsverktøy (14) i henhold til hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den utover skrådde seksjonen (64) innbefatter et mangfold tilgrensende i det vesentligste plane seksjoner (80), hvor hver av mangfoldet av i det vesentligste plane seksjoner (80) har en kile (62) bevegelig anordnet på disse.

7. Rørkjøringsverktøy (14) i henhold til hvilke som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den aksielle fluidstrømningsbanen (56) strekker seg mellom en nedre ende og en øvre ende til rørdelen (54).

8. Fremgangsmåte for å kjøre et rørkjøringsverktøy (14), innbefattende: forbinde et rørkjøringsverktøy (14) med en toppdrevenhet (12) til en borerigg (10), hvilket rørkjøringsverktøy (14) innbefatter: en rørdel (54) innbefattende en utover skrådd seksjon (64); en kile (62) bevegelig anordnet på den utover skrådde seksjonen (64); en bevegelsesmekanisme (100) innbefattende en hulstangsylinder (106) som omgir rørdelen, hvilken bevegelsesmekanisme (100) er forbundet med rørdelen (54) og kilen, aktuere bevegelsesmekanismen i en første retning for å bevege kilen (62) langs den utover skrådde seksjonen (64) til inngrep med en indre overflate til en rørstreng (30) påføre minst en av moment og rotasjon fra toppdrevenheten (12) til rørstrengen (30) via kilen (62),karakterisert vedat hulstangsylinderen (106) innbefatter en indre rørformet element (108) og et ytre rørformet element (110) som danner et ringrom mellom dem og et rørformet stempel (104) aksielt bevegelig anordnet i ringrommet og som beveger kilen (62) i forhold til rørdelen (54).

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, karakterisert vedat den innbefatter: aktuere bevegelsesmekanismen (100) i en andre retning, hvilken kile (62) beveger seg aksielt langs den ytre skrådde seksjonen (64) og løsner fra den indre overflaten.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 8 eller krav 9,karakterisert vedat den innbefatter, etter inngrepet, løfte rørstrengen (30) via kilen (62).

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, karakterisert vedat den innbefatter, etter løftingen, senking av rørstrengen (30) via kilen (62).

12. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 8 til 11,karakterisert vedat påføringen av moment danner eller bryter en gjenget forbindelse mellom rørstrengen (30) og en andre rørstreng (30).

13. Fremgangsmåte i henhold til hvilke som helst av kravene 8 til 12,karakterisert vedat den innbefatter en eller flere av: tilkoble et oppfyllings- og sirkulasjonsverktøy (88) til den aksielle fluidstrømningsbanene (56); fluidmessig forbinde et sementeringsverktøy (92) til den aksielle fluidstrømningsbanen (56); og avtagbart forbinde en skrapeplugg (94) til rørdelen (54).