NO336247B1 - sugeanker - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler et sugeanker med en ytre forbindelsessammenstilling for å forbinde sugeankre til strukturer, spesielt undervanns strukturer (Eng. subsea structures).

Bakgrunn for oppfinnelsen

Sugeankre, påler eller caissoner har blitt benyttet subsea for forankring av flytende

fartøy eller for å utgjøre fundamenter for en undervannsstruktur. Et sugeanker, eller sugepåle, er utformet som et sylinderformet objekt som er åpen i en ende og lukket i den andre enden av sylinderen, og med et system for å pumpe ut fluider fra innsiden av det sylinderformede objektet gjennom den lukkede enden.

Når sugeankeret installeres, posisjoneres den åpne enden i en havbunn. Ved egenvekten til strukturen, og utpumpingen av fluider gjennom den lukkede enden, tvinges eller drives den åpne enden av det sylinderformede objektet ned i havbunnen ved sugetrykket inne i sylinderen, slik at en gitt høyde av sylinderformen til sugeankeret posisjoneres under havbunnsoverflaten. Ankeret holdes på plass ved en kombinasjon av friksjonskrefter mellom den sylinderformede veggen til sugeankeret og havbunnen. Ved å gjøre dette, har en oppnådd et robust (Eng. sturdy) fundament eller forankringspunkt i havbunnen. En kan forankre et flytende fartøy til dette sugeankeret, eller så kan man benytte det som et fundament hvorpå man kan plassere og forankre en havbunnsstruktur, som eksempelvis en brønnramme (Eng. template) som en del av en undervanns oljeproduksjonsfasilitet. En undervannsstruktur kan forankres til ett eller flere sugeankre. En brønnramme kan for eksempel plasseres med et sugeanker i fire hjørner av brønnrammen. Normalt er slike sugeankre dannet av et metallmateriale, og undervannsstrukturene er normalt sveiset til disse sugeankrene, eller alternativt, er det sveiset festemidler til den lukkede enden av sugeankeret for tilfesting av undervannsstrukturen til sugeankeret.

Noen eksempler på kjente sugeankre er beskrevet i WO 2012062693, WO2008012414 eller WO2010068119. En mulig ny måte for å lage et sugeanker er å utforme det av et komposittmateriale, for derved å redusere vekten av sugeankeret sammenlignet med en stålstruktur. Imidlertid, en undervannsstruktur som skal forankres og plasseres på toppen av et sugeanker, er vanligvis av et annet materiale enn komposittmateriale, noe som gjør bruken av standard/velkjente forbindelsessystemer vanskelig, om ikke umulig.

Det er derfor et behov for å tilveiebringe et system for forbindelse eller tilkopling av en undervannsstruktur eller forankringslinje for et flytende fartøy til et sugeanker som vil virke dersom sugeankeret var laget av et komposittmateriale.

Et annet behov er å tilveiebringe et tilfestnings- eller forbindelsessystem slik at den strukturelle styrken til sugeankeret, muligens laget av et komposittmateriale, opprettholdes.

Et sugeanker er anordnet og holdt i havbunnen ved å danne et sug inne i ankeret; det er derfor et behov for å tilveiebringe et sugeanker med et forbindelsessystem uten risiko for lekkasje inn i innsiden av sugeankeret.

Oppfinnelsen er definert og beskrevet i selvstendig krav 1, mens andre karakteristikker ved oppfinnelsen er identifisert i de uselvstendige kravene.

Sammendrag av oppfinnelsen

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt et sugeanker som kan lages av et komposittmateriale og som gir en løsning på i det minste noen av ulempene nevnt, eller som eliminerer eller letter noen av problemene med de kjente løsningene.

Det er tilveiebrakt et sugeanker omfattende et sylinderformet legeme med en lukket ende og en åpen ende. Det er tilveiebrakt midler for forbindelse av et arrangement for å gi et sugetrykk inne i sugeankeret under installasjon. Et forbindelsessystem for eksternt utstyr (Eng. external equipment) er også tilveiebrakt.

Ifølge oppfinnelsen er det sylinderformede legemet og lukkede ende utformet med skallpartier (Eng. skin portions) og flenspartier. I det minste et av flenspartiene omfatter et element som utgjør i det minste en del av forbindelsessystemet for eksternt utstyr. Sugeankeret kan utgjøres av ett eller flere segmenter omfattende et skallparti og flenspartier.

Et flensparti skal i denne søknaden forstås som et parti av et segment som utgjør sugeankeret eller, alternativt, utgjør en del av sugeankeret, hvilket segment har en økt styrke i minst én retning sammenlignet med andre partier av segmentet, tilgrensende flenspartiet. Dette andre partiet vil vanligvis bli omtalt som et skallparti. Denne økte styrken kan oppnås på mange måter. En mulig konfigurasjon av flenspartiet vil være å lage flenspartiene med en økt tykkelse i i det minste én retning sammenlignet med skallpartiet. Denne økte tykkelsen kan lages av en flat kant, krage, ribbe eller lignende. Dersom et segment er laget hovedsakelig av en «plate» (Eng. «sheet») med jevn tykkelse, ville flenspartiet vært en del av hvor platen er bøyd og forløpe i en hovedsakelig transvers eller forskjellig retning sammenlignet med resten av segmentet, derved skallpartiet. Flenspartiene kan utformes på sidene av et segment eller så kan de utformes uavhengig eller kombineres med sidene av et segment.

Sugeankeret kan lages av to segmenter, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni eller flere segmenter. Én mulig måte å lage et sugeanker av segmenter er beskrevet i NO 20130574. Segmentene vil omfatte et skallparti og flenspartier. Flenspartiene til segmentene som vender mot et annet segment under bruk, benyttes for forbindelse av segmenter til hverandre for å lage sugeankeret. Segmentene kan også omfatte flenspartier som ikke vender mot et annet segment. Slike flenspartier kan anordnes på en halveringslinje (Eng. midline) for et segment eller symmetrisk rundt en halveringslinje for et segment. Forbindelsessystemet kan omfatte et arrangement som muliggjør forbindelse av en undervannsstruktur til sugeankeret; alternativt kan det omfatte midler for forbindelse av en ankerline til sugeankeret. Elementet dannet ved flenspartiet kan være forbindelsessystemet, eller så kan det utgjøre en del av forbindelsessystemet. Elementet kan være en utsparing i flenspartiet og eller en forlengelse av flenspartiet. Forbindelsessystemet kan være et system med kun ett forbindelsespunkt til en ekstern struktur, eller så kan det være et system med flere forbindelsespunkter. Forbindelsessystemet kan også være et system med flere forbindelser til segmentene til sugeankeret, hvilke sammen, gjennom forbindelsessystemet, danner ett forbindelsespunkt til den eksterne strukturen. Det kan også være løsninger med grupper av forbindelsespunkter til segmentene som danner ett forbindelsespunkt til den eksterne strukturen, eller en kombinasjon av løsningene beskrevet ovenfor. Forbindelsessystemet er utformet med ett element som er i det minste delvis dannet i flenspartiet til det minst ene segmentet.

Med en løsning ifølge oppfinnelsen oppnår en å ha vekten av undervannsstrukturen plassert på toppen og forbundet til sugeankeret. Lastene overføres til sugeankeret i punkter hvor materialet til sugeankeret er forsterket, dvs. forbindelsespunktene er primært ikke utformet i skallpartiene til segmentene. Ettersom flensene til to tilgrensende segmenter er forbundet til hverandre, gir dette en kombinert strukturell del av sugeankeret som har økt styrke sammenlignet med resten av segmentene. Med et forbindelsessystem ifølge oppfinnelsen, opprettholder man den strukturelle integriteten til sugeankeret.

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen omfatter flenspartiet et element som utgjør en del av det eksterne forbindelsessystemet, og kan forløpe fra den lukkede ende og i det minste delvis langs det sylinderformede legemet. Et sugeanker ville vanligvis blitt forbundet til en ekstern struktur ved den lukkede enden til sugeankeret ettersom denne vender opp fra havbunnen. Ved å anordne det eksterne forbindelsessystemet i flenspartiene til segmentene, og hvor dette flenspartiet forløper fra den lukkede enden og inn i eller langs den sylinderformede veggen til sugeankeret, overføres lastene fra det eksterne systemet fra den lukkede enden av det sylinderformede legemet og ned inn i veggene, og derved til jorda rundt sugeankeret.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen kan flenspartiene forløpe inn i innsiden av det sylinderformede legemet og lukkede ende. Når en undervannsstruktur plasseres på toppen av flere sugeanker(e), er lastoverføringen fordelaktig når flenspartiene forløper inn i sugeankeret. Lastoverføringen kan til og med bli enda bedre støttet ved å utforme flenspartiet med en forsterket konfigurasjon. En mulighet vil være å utforme flenspartiet som en slags triangulær formet del av flensen mellom den lukkede enden og den sylindriske veggen. En annen mulighet er å benytte flenspartiet for å forbinde segmentene til hverandre, forløpende inn i innsiden av sugeankeret, og hvor en forlengelse av flenspartiet utgjør en del av forbindelsessystemet som forløper ut av sugeankeret. En tredje mulighet er at flenspartiet forløper inn i innsiden til sugeankeret og også ha et flensparti forløpende ut fra sugeankeret. En fjerde mulighet er å plassere flensen forløpende ut fra sugeankeret.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen kan elementet som utgjør minst en del av forbindelsessystemet anordnes i flenspartier som vender mot et flensparti av et tilgrensende segment. Med en slik løsning kan en oppnå en fordelaktig produksjonsmetode for segmentene til sugeankeret. En annen mulighet er å lage store flenspartier i skallet til segmentene hvor disse flenspartiene utgjør et element som utgjør deler av forbindelsessystemet.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen kan i det minste ett segment være i det minste delvis laget av et komposittmateriale. Ifølge oppfinnelsen er det også mulig å lage alle segmentene eller et flertall av segmentene av et komposittmateriale. Én mulig konfigurasjon er å lage et flertall av segmentene av et komposittmateriale, og én eller to av et metallmateriale eller armert eller belagt av et metallmateriale. Ved å lage alle eller et flertall av segmentene av et komposittmateriale vil en få en redusert vekt på sugeankeret, noe som er fordelaktig. Imidlertid, dette bringer på banen utfordringen med å både tilveiebringe et forbindelsessystem for undervannsstrukturer av metall og tilveiebringelsen av en struktur som kan håndtere lastene fra en undervannsstruktur. Dette løses med et sugeanker ifølge den foreliggende oppfinnelsen med forbindelsessystemet i det minste delvis laget av flenspartier av segmentene som utgjør sugeankeret.

Ifølge et aspekt ved oppfinnelsen danner det sylinderformede legemet med den lukkede enden et sylindrisk veggparti og et endeparti, hvor de fleste av segmentene er hovedsakelig like, hvert segment utgjør en del av det sylindriske veggpartiet og en del av det lukkede endepartiet. Én mulighet kan være å lage alle segmentene med den samme formen. Segmentene vil da utgjøre kakebiter i sugeankeret, alle møter på midten av den lukkede enden til sugeankeret. I en annen utførelse har alle bortsett fra ett av segmentene den samme formen, hvor det ene segmentet med ulik form er anordnet i senter av den lukkede enden dannende et rundt flatt segment, og de andre segmentene danner kakebiter rundt dette ene runde segmentet. Selv om segmenter er nevnt å ha samme form, behøver de ikke å være identiske i og med at noen kan ha midler for forbindelse til et pumpesystem og ikke alle trenger å ha elementer som danner en del av forbindelsessystemet.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen kan den lukkede enden til det sylinderformede legemet omfatte en flat senterseksjon og en rundt overgangsseksjon som forbinder den flate senterseksjonen med et sylindrisk veggparti av sugeankeret, hvor forbindelsessystemet er anordnet i den flate senterseksjonen av sugeankeret. I en utførelse er forbindelsessystemet anordnet i den flate senterseksjonen i nærheten av overgangssonen. I en annen utførelse er forbindelsessystemet anordnet der hvor den flate senterseksjonen sammenføyes med overgangssonen. Ved å ha punktene for forbindelsessystemet i nærheten av eller ved punktene mellom den flate seksjonen og overgangssonene, er lastfordelingen i sugeankeret fordelaktig.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen kan forbindelsessystemet omfatte minst én utsparing dannet i minst ett flensparti av minst ett av segmentene og minst en forbindelsesdel med en seksjon med komplementær form til utsparingen og en baseseksjon, hvor forbindelsessystemet er konfigurert slik at når ett segment er forbundet til et tilgrensende segment, er forbindelsesdelen anordnet med den første seksjonen inne i utsparingen og med baseseksjonen forløpende i en avstand ut fra sugeankeret. Ifølge en utførelse kan utsparingen være dannet i ett av de sammenføyde segmentene, eller så kan det være utsparinger i begge segmentene, hvilke sammen danner en felles utsparing for forbindelsessystemet. Forbindelsesdelen kan være laget av et forskjellig materiale enn segmentet, for derved å danne et forbindelsessystem som er mulig å bruke når segmentene er dannet av et komposittmateriale, og undervannsstrukturen kan være laget av en metallstruktur. Et annet element er at ved å anordne forbindelsessystemet i utsparinger delvis imellom segmentene, i flenspartiet av segmentene, når disse sammenføyes, så opprettholdes den strukturelle integriteten til sugeankeret ytterligere.

Ifølge et annet aspekt kan forbindelsessystemet omfatte minst tre utsparinger, hver med en forbindelsesdel og hver anordnet mellom ulike tilgrensende segmenter. Ifølge et annet aspekt omfatter forbindelsessystemet utsparinger i alle flenspartiene som forløper mellom den lukkede enden og sylinderveggen. I en annen utførelse omfatter forbindelsessystemet utsparinger i alle flenspartiene som vender mot et flensparti av et tilgrensende segment og som forløper mellom den lukkede enden og den sylindriske veggen. Ved å danne alle segmentene på en lik måte i relasjon til elementet til flenspartiet som utgjør en del av forbindelsessystemet, vil produksjonen av alle disse segmentene være lik, noe som er fordelaktig.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen kan den første seksjonen til forbindelsessystemet ha en bredde som er større enn bredden til baseseksjonen. Når forbindelsesdelen så anordnes i utsparingen og to segmenter settes sammen, er forbindelsesdelen fiksert relativt segmentene og kan ikke dras ut av utsparingene. Den første seksjonen til forbindelsesdelen kan også ha et større areal i kontakt med flenspartiene til segmentene, og derved et større areal for overføring av laster til segmentene, sammenlignet med baseseksjonen til forbindelsesdelen. Baseseksjonen utgjør en posisjon for forbindelse av eksternt utstyr.

Ifølge et annet aspekt kan forbindelsessystemet omfatte en fundamentplate forbundet til minst én baseseksjon og anordnet på en utside av sugeankeret. Dette vil gi et større areal for å forbinde eksternt utstyr til sugeankeret.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert i ikke-begrensende utførelser og med referanse til de vedlagte figurene hvor:

Kort beskrivelse av figurene

Fig. 1 er et perspektivsnitt av et sugeanker ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er en visning forfra av ankeret på fig. 1, med et segment fjernet.

Fig. 3 er en del av "Detalj A" på fig. 2.

Fig. 4 er et perspektivsnitt av "Detalj A" på fig. 2,

Fig. 5a til Fig. 5f er visninger forfra og perspektivisk av ulike former for forbindelsesdeler, Fig. 6a til Fig. 6d er visninger fra toppen og perspektivisk av ulike former på fundamentplater, Fig. 7a til fig. 7c er alternative løsninger for et forbindelsessystem med to forskjellige perspektivsnitt og en detalj, Fig. 8 er et perspektivsnitt av en andre utførelse av et sugeanker ifølge oppfinnelsen, og Fig. 9 er et perspektivsnitt av en tredje utførelse av et sugeanker ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen

På fig. 1 er det vist et perspektivsnitt av en mulig utførelse av oppfinnelsen. Sugeankeret har et sylinderformet legeme 1, med en åpen ende 2 og en lukket ende 3. Det er midler 4 for forbindelse av et ventilasjonssystem (ikke vist) for ejisering av innestengt vann, luft og slam. Det vil også være midler (ikke vist) eller deler av disse midlene 4 for forbindelse av et pumpesystem som danner et sugetrykk inne i det sylinderformede legemet når sugeankeret plasseres inn i havbunnen. Sugeankeret er videre dannet av segmenter 5, i den viste utførelsen er det vist seks like segmenter. På fig. 6 er det vist et sugeanker laget av ett segment. Det er åpenbart at det også er mulig å se for seg et sugeanker ifølge oppfinnelsen som er laget av to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti, elleve, tolv. Antallet segmenter vil variere avhengig av størrelsen på sugeankeret. Det er også mulig å se for seg et sugeanker hvor flertallet av segmentene er like, men hvor noen segmenter avviker fra flertallet av segmenter.

Hvert av segmentene 5 har i den viste utførelsen et parti som utgjør en del av en sylindrisk vegg 7 av sugeankeret og hvert segment 5 har et parti som utgjør delen av den lukkede enden 3, ved å ha et overgangsparti 8 og et flatt parti 9. Overgangspartiet 8 har en krumming for å lage overgangen mellom to lineære partier med omtrent 90 graders forskjell i retning. Radiusen til krummingen til overgangspartiet 8 vil avhenge av størrelsen og bruken av sugeankeret. Det er også mulig å se for seg et sugeanker med sidevegger og en lukket ende hvor den lukkede enden er laget på en annen måte enn beskrevet ovenfor. Den lukkede enden kan utformes med en spiss (Eng. apex) i senter eller gis en annen utforming enn flat i ett senterparti. Disse utformingene kan også betraktes å ha et senterparti og et overgangsparti. Et overgangsparti kan omfatte både kurvede deler og lineære deler. Sugeankeret omfatter også et eksternt forbindelsessystem 10, i form av seks forbindelsespunkter i den viste utførelsen. Det eksterne forbindelsessystemet er tilveiebrakt for å forbindes med en undervannsstruktur eller annen ekstern struktur som trenger støtte av sugeankeret. Forbindelsespunktene til forbindelsessystemet 10 er anordnet i forbindelsen mellom de forskjellige segmentene som utgjør sugeankeret.

Som best vist på fig. 2 er hvert av segmentene 5 som utgjør sugeankeret utformet med flenspartier 6 på sidene til segmentene 5 som vender mot et tilgrensende segment. Det er mulig å se fire flenspartier 6 på fig. 2, hvorav to vender mot det segmentet som er tatt ut, et flensparti på segment 5 og segment 5b som indikert på figuren, og to flenspartier ved siden av hverandre som to segmenter 5a og 5b er forbundet. Flenspartiene 6 forløper innover inn i innsiden av sugeankeret. Flenspartiene forløper også langs den lukkede enden og langs den sylindriske veggen til sugeankeret.

Flenspartiene 6 i den viste utførelsen er dannet med et avrundet nedre parti 61 i nærheten av den åpne enden 2 til sugeankeret. Denne formen vil forenkle bevegelsen av sugeankeret inn i jorda på havbunnen. Flenspartiet fortsetter med et rett parti 62 over en avstand langs veggen til sugeankeret. Dette fortsetter så i et slags triangulær formet parti 63 som forløper fra et punkt på den sylindriske veggen 7 gjennom overgangsparti ene 8 og opp til det flate partiet 9 til den lukkede enden 3. Bredden til et flensparti er i denne saken sagt å være avstanden mellom den distale enden til flensen og skallet til segmentet. Bredden til flenspartiet varierer for det triangulært formede partiet 63 i den viste utførelsen. Enden som vender mot innsiden av det triangulært formede partiet 63 danner en hovedsakelig lineær kant. I en annen utførelse kan den danne en kurvet kant. Det triangulært formede partiet 63 er et parti med et flensparti med økt bredde sammenlignet med de andre flenspartiene til et segment. Flenspartiet vist på figuren ender med et endeparti 64 i den lukkede enden av sugeankeret.

Langs flenspartiet 6 til segmentet 5 på en overflate som vender mot et tilgrensende segment når forbundet, er det utformet fordypninger eller korrugeringer 65, forløpende langs flenspartiet. Fordypningene 65 kan forløpe hovedsakelig parallelt med skallpartiet til segmentet. Slik det fremgår, er ikke segmentene 5 utformet med flenspartier på sidene som ikke vender mot et tilgrensende eller andre segmenter, hvilket kan sees ved den åpne enden. Segmentene 5 er ikke utformet med flenspartier ved den åpne enden.

Disse flenspartiene 6 av segmentene 5 er vendt innover inn i sugeankeret. Det er derimot mulig å se for seg at de er vendt utover eller både innover og utover. Det er også mulig å se for seg at segmentet ikke forløper inn i senter av det flate partiet til den lukkede enden, men at det istedenfor er et sirkulært segment som danner den minst ene delen av det flate partiet til den lukkede enden. Dette mulige sirkulære segmentet kan kun utgjøre en mindre del av det flate partiet til den lukkede enden. Dette eksterne forbindelsessystemet kan lages på forskjellige måter; én utførelse er vist på fig. 3 og 4. Fig. 3 viser Detalj A på fig. 2, og fig. 4 viser utførelsen på fig. 3 hvor deler av forbindelsessystemet er fjernet. Det eksterne forbindelsessystemet omfatter en utsparing 11 som er dannet i flenspartiet eller deler av et segment, som best vist på fig. 4. Det kan være en utsparing i flenspartiet i kun ett av segmentene eller i begge flenspartiene slik at de sammen danner en felles utsparing 11 når de er forbundet til hverandre. Utsparingen 11 er utformet i flenspartiet i en posisjon som - når segmentene er forbundet, vil være på den relative utsiden til fordypningene 65. Inne i denne utsparingen 11 er det anordnet en forbindelsesdel 12. Dersom segmentene 5 er laget av et komposittmateriale kan forbindelsesdelen 12 være av et annet materiale (metall, for eksempel stål). Forbindelsesdelen 12 er utformet med en første seksjon 13 og en baseseksjon 14. Den første seksjonen 13 har en første bredde 21 hvilken er større enn en andre bredde til baseseksjonen 14. Utsparingen i flenspartiet har en korresponderende form med en mindre og en større bredde. Når forbundet, forløper baseseksjonen til utsiden av sugeankeret og danner en base for forbindelse av eksternt utstyr. Den første seksjonen 13 er anordnet i utsparingen 11 og imellom flenspartier av to tilgrensende segmenter 5, og holdt i denne posisjonen av forbindelsen av segmentene 5 til hverandre. Utsparingen 11 og forbindelsesdelen 12 har komplementære utforminger. Dette innebærer at forbindelsesdelen 12 vil anordnes inne i utsparingen 11, dvs. utsparingen må være stor nok for å gi plass til forbindelsesdelen 12 og også ha en mindre bredde i nærheten av skallpartiet for å holde forbindelsesdelen låst i utsparingen når segmentene sammenføyes. Utsparingen 11 kan være større enn forbindelsesdelen 12. Imidlertid, utsparingen har en forbindelsesdel 12, én indre del med den større bredden enn den ytre delen, hvilken har en mindre bredde, tilsvarende den første og andre bredden 21 & 22 til forbindelsesdelen 12. Dersom utsparingen 11 er større enn forbindelsesdelen, vil utsparingen 11 vanligvis være fylt med et bindemateriale (Eng. adhesive material), eksempelvis epoksy eller lignende, når forbindelsesdelen skal plasseres inn i utsparingen. Dette vil fylle ethvert tomrom og forhindre bevegelse mellom forbindelsesdelen og segmentet. I utførelsen vist på fig. 3 utgjør forbindelsesdelen en opp-ned T-form med toppen av Ten som den første seksjonen 13 og den nedre delen eller roten til Ten som baseseksjonen 14. Delen med toppdelen av bjelken av Ten, vendende mot den ytre overflaten 16 til segmentet er nærmere den ytre overflaten ved de distale endene til bjelken, enn midtdelen. Baseseksjonen 14 forløper fra den første seksjonen 13 og lenger ut enn en ytre overflate 16 til sugeankeret. Det er i tillegg forbundet en fundamentplate 15 til baseseksjonen 14 på utsiden av sugeankeret.

Dersom flenspartiene til segmentene skulle forløpe utover istedenfor innover som vist i eksempelet, ville baseseksjonen til forbindelsesdelen forløpe utenfor en ytre ende av flenspartiene.

Som en kan se fra fig. 4 er det eksterne forbindelsessystemet anordnet i flenspartiene 6 til segmentene og ikke i skallpartiene 17 mellom flenspartiene 6. Det eksterne forbindelsessystemet er også anordnet i flenspartiet 6 ved en ytre omkrets til det flate partiet 9 til den lukkede enden 3 eller i nærheten av hvor overgangsparti ene 8 og de flate partiene 9 til den lukkede enden forbindes, som indikert med linjen på fig. 4. Det er mulig å se for seg at annet punkt for plassering av utsparingene og forbindelsesdelen, hvilke er i overgangspartiet 8 til den lukkede enden. Den lukkede enden kan som tidligere nevnt også lages uten de flate partiene sentralt i den lukkede enden.

Forbindelsesdelen 12 og utsparingen 11 kan ha mange forskjellige former, hvorav noen er indikert på fig. 5a til 5f. Felles for disse er elementene til en første seksjon 13 med en første bredde 21 og en baseseksjon 14 med en andre bredde 22. Den første bredden 21 er større enn den andre bredden 22 og utsparingene har de komplementære forskjellene i bredden, som holder forbindelsesdelen 12 inne i utsparingen 11 når segmentene 5 er forbundet. Dette er tilfelle med opp-ned T-formen på fig. 5a, den opp-ned slikkepinnelignende formen med gjennomgående åpning på fig. 5b og uten åpning på fig. 5c. Det er også tilfelle med det opp-ned formede «treet» på fig. 5d, hvilket også er en form for T med to topp-bjelker anordnet over hverandre på Ten. På fig. 5e er forbindelsesdelen 12 gitt en U-form, hvor bunnen av U'en utgjør den første seksjonen og de to benene til U-formen sammen danner baseseksjonen 14. På fig. 5f er det en bjelke som utgjør den første seksjonen 13 med to ben som forløper opp fra posisjoner langs denne bjelken og utgjør baseseksjonen 14.

Som vist på fig. 5a kan baseseksjonen 14 omfatte en låsedel 14a for å forhindre at

fundamentplaten 15 blir utilsiktet frigjort fra baseseksjonen 14 anordnet motsatt den første seksjonen 13, eller muligens i et punkt langs baseseksjonen 14 (ikke vist). På fig. 6a til 6d er det vist en rektangulær plate med en gjennomgående åpning 23 for å skru fundamentplaten på baseseksjonen 14 når den forløper ut fra sugeankeroverflaten, og åpningen 23 kan også ha et styreparti 24 og en mindre sentreringsdel 25. Fundamentplaten kan, som vist på fig. 6b, også lages med en åpning 23 med form som tverrsnittet til baseseksjonen 14. Fundamentplaten kan også lages slik at den skal forbindes til to baseseksjoner med forskjellige forbindelsesdeler eller to baseseksjoner eller en forbindelsesdel, for derved å tilveiebringe to åpninger 23 i fundamentplaten som vist på fig. 6c. I et slikt eksempel er det fordelaktig å utforme åpningen med et styreparti 24 og en sentreringsdel 25. Som vist på fig. 6d kan fundamentplaten også utformes som én enhet for tilfesting til alle de ulike forbindelsesdelene 12 i forbindelsessystemet, en mulig utførelse er da å utforme fundamentplaten som et ringformet element med åpninger 23 for de ulike baseseksjonene 14. En annen mulighet er å tilveiebringe en større sirkulær eller annen formet plate (ikke vist) hvilken skal forbindes til alle de forskjellige forbindelsesdelene i forbindelsessystemet. Her er momentet å lage en base for å anordne eller forbinde eksterne elementer på eller til - samt samtidig å tilveiebringe den nødvendige adgangen for pumpeutstyret hvilket skal danne et

sugetrykk inne i sugeankeret og også overføre lastene fra det eksterne utstyret ned i sugeankeret.

På fig. 7 er det vist en annen utførelse av forbindelsessystemet ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsen er segmentene utformet med integrerte forbindelsesdeler 26 i flenspartiene 6 til segmentene. Istedenfor en utsparing i flenspartiet, er det laget en forlengelse 26 ut fra overflaten til segmentet, hvilken danner en del av forbindelsessystemet for eksternt utstyr. Disse forlengelsene 26 forløper i den motsatte retningen av hovedflensen til flenspartiet 6. Fig. 8 viser en andre utførelse av et sugeanker. Sugeankeret er dannet av tre hovedsakelig like segmenter 5, hvor alle utgjør en del av den lukkede enden og sylinderveggen til sugeankeret. I tillegg er det et tilleggssegment 5' anordnet i senter av den lukkede enden til sugeankeret. Segmentene 5 er dannet med skallpartier 17 og flenspartier 6. Flenspartiene 6 er anordnet i forbindelsen mellom segmentene og forløper innover inn i sugeankeret. Tilleggssegmentene 5' er også dannet med et skallparti og et sirkulært flensparti 6. De tre andre segmentene er også dannet av et kurvet flensparti 6 samvirkende med flenspartiene 6 av tilleggssegmentet 5'. Flenspartiene 6 mellom de tre segmentene 5 er også utformet med et element som utgjør i det minste en del av forbindelsessystemet for eksternt utstyr, i dette tilfellet utsparinger som ikke kan sees på figuren, i forbindelsen mellom flenspartiene 6 av tilgrensende segmenter 5. Konfigurasjonen med et antall hovedsakelig like segmenter, og med segmenter med andre former av segment i enden, kan benyttes med et annet antall av hovedsakelig likt utformede segmenter. Fig. 9 viser en annen utførelse av et sugeanker, i denne utførelsen er sugeankeret utformet med ett segment 5. Segmentet er utformet med skallpartier 15 og flenspartier 6. Ett flensparti 6 er i denne utførelsen utformet med et flensparti 6 som forløper utover i den lukkede enden av sugeankeret. Dette flenspartiet 6 danner et element som utgjør i det minste en del av forbindelsessystemet for eksternt utstyr. Sugeankeret kan også utformes med andre flenspartier som forløper innover i sugeankeret, ikke vist på figuren. Oppfinnelsen har nå blitt forklart og beskrevet med referanse til de vedlagte figurene. En fagmann på området vil forstå at det kan gjøres modifikasjoner og endringer til den beskrevne utførelsen som er innenfor rammen til oppfinnelsen slik den er definert i de vedlagte kravene. Flenspartiene kan forløpe innover eller utover eller til og med i begge retninger. Det kan være hovedsakelig like segmenter som utgjør sugeankeret, eller så kan et flertall være like og noen segmenter kan ha en annen utforming. De fleste eller alle segmentene kan være av et komposittmateriale.

Claims (15)

1. Et sugeanker omfattende et sylinderformet legeme (1) med en lukket ende (3) og en åpen ende (2), midler for å forbinde et arrangement for å ejisere innestengt vann, luft og slam, men også for å tilveiebringe en trykkdifferanse inne i sugeankeret under installasjon, og et forbindelsessystem (10) for å forbinde eksternt utstyr til sugeankeret,karakterisert vedat sugeankeret er dannet av et skallparti (17) og minst ett flensparti (6), hvor minst ett av flenspartiene (6) omfatter et element (11, 26) som utgjør i det minste en del av forbindelsessystemet (10) for eksternt utstyr.

2. Sugeankeret ifølge krav 1, hvor det utgjøres av i det minste to segmenter (5).

3. Sugeankeret ifølge krav 1 eller 2, hvor flenspartiet (6) som omfatter elementet (11, 26) forløper fra den lukkede enden (3) og i det minste delvis langs det sylinderformede legemet (1).

4. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor flenspartiene (6) forløper inn i innsiden av det sylinderformede legemet (1) og lukkede enden (3).

5. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor et flensparti (6) av i det minste ett segment forløper både inn i og ut av det sylinderformede legemet (1) og lukkede enden (3).

6. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor hvert segment (5) er utformet med et flensparti (6) på endene som vender mot et tilgrensende segment (5).

7. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor det elementet (11, 26) som utgjør minst en del av forbindelsessystemet (10) er anordnet i et flensparti (6) som vender mot et flensparti (6) til et tilgrensende segment (5).

8. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor minst ett segment (5) er i det minste delvis dannet av et komposittmateriale.

9. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor det sylinderformede legemet (1) med den lukkede enden (3) utgjør et sylindrisk veggparti (7) og et endeparti (8, 9), og hvor de fleste av segmentene (5) er hovedsakelig like, hvert segment (5) utgjør en del av det sylindriske veggpartiet (7) og en del av det lukkede endepartiet (8, 9).

10. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor forbindelsessystemet (10) er anordnet i den lukkede enden (3) av sugeankeret.

11. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene, hvor forbindelsessystemet (10) omfatter: i det minste én utsparing (11) dannet i minst ett flensparti (6) av minst ett av segmentene (5), og minst en forbindelsesdel (12) med en første seksjon (13) med komplementær form til utsparingen (11), og en baseseksjon (14), hvor forbindelsessystemet (10) er konfigurert slik at når ett segment (5) er forbundet til et tilgrensende segment (5) er forbindelsesdelen (12) anordnet med den første seksjonen (13) inne i utsparingen (11) og med baseseksjonen (14) forløpende i en avstand ut fra sugeankeret.

12. Sugeankeret ifølge krav 11, hvor forbindelsessystemet (10) omfatter minst tre utsparinger (11), hver utsparing (11) med én forbindelsesdel (12) og hvor hver utsparing (11) er anordnet mellom ulike tilgrensende segmenter (5).

13. Sugeankeret ifølge krav 11 eller 12, hvor tilgrensende segmenter (5) i flenspartiene (6) som vender mot hverandre begge er utformet med speilede utsparinger (11).

14. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene 11-13, hvor den første seksjonen (13) til forbindelsesdelen (12) har en bredde større enn bredden til baseseksjonen (14).

15. Sugeankeret ifølge et av de foregående kravene 11-14, hvor forbindelseselementet omfatter en fundamentplate (15) forbundet til minst én baseseksjon (14) og anordnet på en utside av sugeankeret.