NO336119B1 - Dempningssammenstilling. - Google Patents

Description

Dempningssammenstilling

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en dempningssammenstilling som har en dempningsfunksjon. Dempningsfunksjonen blir oppnådd ved kontrollert utstrømning av vann som blir forskjøvet fra et omsluttet rom under landing av ett rørformet element inn i et annet rørformet element. Oppfinnelsen vedrører også en dempningssammenstilling som er del av en hiveliminatorsammenstilling, som er forsynt med en dempningsfunksjon.

Bakgrunn

Innen området olje- og gassproduksjon og -leting til havs er det vanlig å ha en stigerørssammenstilling som strekker seg mellom havbunnen og en overflate-installasjon. Stigerørssammenstillingen utgjør et rør (conduit) mellom overflateinstallasjonen og en havbunnsinstallasjon, typisk en EDP/LRP (nødfrakoblings-pakke / nedre stigerørspakke) på toppen av et ventiltre, som igjen er oppå en havbunnsbrønn. For å hindre buklingsskader på stigerørssammenstillingen, blir stive stigerør holdt under strekk. Det vil si, de blir trukket oppover av overflateinstallasjonen for å bibeholde en forholdsvis rett form.

Dersom overflateinstallasjonen er en flytende installasjon, slik som et fartøy eller en flytende plattform, kan installasjonen bevege seg i forhold til stigerørs-sammenstillingen som er festet til sjøbunnen via havbunnsbrønnen. Det vil si, mens stigerørssammenstillingen forblir i en konstant vertikal posisjon i forhold til sjøbunnen, vil den flytende installasjonen bevege seg opp og ned på grunn av værforhold. Slik innbyrdes bevegelse mellom den øvre delen av stigerørs-sammenstillingen og installasjonen gjør arbeid på stigerøret og annet tilknyttet stigerørsutstyr, slik som et overflateventiler eller kabeladaptor, risikabel. For å hindre slik innbyrdes bevegelse er det kjent å tilveiebringe en såkalt hiveliminat-ortil den øvre delen av stigerørssammenstillingen. Hiveliminatoren gjør det mulig å feste en øvre del av stigerørssammenstillingen til installasjonen, og såldedes eliminere denne innbyrdes bevegelsen. Denne øvre delen av stige-rørssammenstillingen vil da, imidlertid, bevege seg i forhold til en nedre del av stigerørssammenstillingen. Det er kjent å ta opp denne bevegelsen med et teleskopledd eller et hiveliminatorledd (HE joint), hvorved en del av den øvre delen strekker seg inn i en del av den nedre delen, slik at den øvre og nedre delen kan bevege seg teleskopisk inne i hverandre.

Når den øvre delen av stigerørssammenstillingen er festet til den flytende installasjonen, kan personell foreta arbeid på den. I denne modusen er den øvre delen avstengt fra eventuelle brønntrykk i den nedre delen til stigerørssammen-stillingen. Denne modusen blir følgelig ofte omtalt som lavtrykksmodusen.

Før et høyt trykk, slik som et brønntrykk, kan slippes inn i den øvre delen av stigerørssammenstillingen, må den øvre delen bli sikkert festet til den nedre delen. Slik kobling skjer ofte under hivbevegelser i den flytende installasjonen. Betydelige kollisjoner kan følgelig skje mellom den øvre delen av stigerørssam-menstillingen og den nedre delen. Slike kollisjoner kan føre til slitasje og skade på utstyret. Det ville følgelig vært fordelaktig å redusere slike kollisjoner under kobling og frakobling av den øvre og nedre delen av stigerørssammenstillingen.

Det finnes også andre scenarier hvor utstyr som henger fra en flytende og hivende installasjon blir landet på mottagende utstyr som er fast i forhold til sjøbunnen. For eksempel, under landing av et havbunns ventiltre på et brønn-hode, kan en nedoverrettet bevegelse av ventiltreet resultere i en kollisjon med det mottagende utstyret.

Internasjonal patentpublikasjon WO2010079099 beskriver en type vanndemper hvor vann er omsluttet inne i et rom og kan entre eller forlate dette rommet gjennom hull som strekker seg mellom rommet og det omgivende vannet. Demperen er funksjonelt koblet mellom en øvre og nedre stigerørsseksjon. Når de to stigerørsseksjonene beveger seg aksialt i forhold til hverandre, må vann entre eller forlate rommet gjennom hullene, og således dempe den innbyrdes bevegelsen. Denne demperen er ikke innrettet for landing av ett rørformet element inn i et annet. Den er derimot innrettet til å forbli fast til både den øvre og nedre delen av en rørstreng og å la de to delene bevege seg aksialt i forhold til hverandre.

Oppfinnelsen

I samsvar med et første aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en dempningssammenstilling som omfatter et første rørformet element som er innrettet til å bli koaksialt innført i et andre rørformet element langs en innføringsbane som ender ved en endeposisjon. Ved endeposisjonen støter en støtflate til det første rørformete elementet mot en landingsflate til det andre rørformete elementet. En fortrengningsåpning er innrettet til å føre væske ut fra et væskekammer under innføring av det første rørformete elementet. Væskekammeret er anordnet mellom de første og andre rørformete elementene. I samsvar med oppfinnelsen er fortrengningsåpningen innrettet til å avta når det første rørformete elementet beveger seg mot nevnte endeposisjon.

Fortrengningsåpningen er en åpning gjennom hvilken væske, typisk vann, kan strømme ut fra væskekammeret når det første rørformete elementet lander i det andre rørformete elementet. Arealet til fortrengningsåpningen påvirker dempningseffekten til den innbyrdes bevegelsen til de to rørformete elementene. Ettersom dette arealet blir gradvis redusert under innføring langs innførings-banen mot endeposisjonen, øker dempningseffekten.

I samsvar med en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, det første eller andre rørformete elementet omfatter et flertall grensespor som sammen med en motvendt indre flate til det andre rørformete elementet eller en motvendt ytre flate til det første rørformete elementet, henholdsvis, definerer et flertall fortrengningsåpninger. Den tangentielle utstrekningen til grensesporene forandrer seg langs den aksiale retningen. Denne forandringen tilveiebringer en reduksjon av fortrengningsåpningen under innføringen mot endeposisjonen.

En splittring eller en kontinuerlig ring kan fordelaktig være anordnet på det

første eller andre rørformete elementet for å utgjøre en indre eller ytre åpningsgrense for nevnte fortrengningsåpninger. Bruken av en ring til å definere arealet til fortrengningsåpningen gjør det mulig å innrette fortrengningsåpningen i samsvar med ønske på en enkel måte, idet ringen kan erstattes av en ring med annen design eller dimensjoner.

I en annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er det første eller andre rørformete elementet forsynt med en splittring som har et flertall utsparinger som vender mot en motstående konet indre flate til det andre rørformete elementet eller en motstående konet ytre flate til det første rørformete elementet, henholdsvis. En slik splittring er innrettet til å bli presset radialt innover eller utover, henholdsvis, av den motstående konete flaten. Fortrengningsåpninger er anordnet i utsparingene og en del av det første eller andre rørformete elementet, henholdsvis, entrer gradvis inn i området til utsparingene under bevegelsen av det første rørformete elementet mot endeposisjonen, og reduserer slik arealet til fortrengningsåpningene. For å endre dempningseffekten til en slik dempningssammenstilling, kan man typisk erstatte splittringen med en annen som har større eller mindre tangentiell utstrekning på sine utsparinger, eller som har flere eller færre antall utsparinger.

I samsvar med enda en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen kan det indre eller ytre rørformete elementet omfatte en sirkulær, konet grenseflate som sammen med en endekant til en motstående flate definerer en ringformet fortrengningsåpning.

I samsvar med et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en rørlåsesammenstilling som er innrettet til å koble en nedre del av en øvre stigerørsdel til en øvre del av en nedre stigerørsdel. Den øvre og nedre stigerørsdelen er del av en stigerørssammenstilling som strekker seg fra en flytende struktur til en sjøbunn gjennom et legeme avvann. Den nedre stigerørsdelen er opphengt fra den flytende strukturen med et strekksystem. I samsvar med det andre aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen er rørlåsesammenstillingen forsynt med en dempningssammenstilling som er innrettet til å dempe bevegelse av den øvre stigerørsdelen mot den nedre stigerørsdelen ved hjelp av vannfortrengning gjennom en fortrengningsåpning under landing av den øvre stigerørsdelen på den nedre stigerørsdelen.

Låsesammenstillingen i samsvar med det andre aspektet ved oppfinnelsen er således forsynt med midler for å redusere skadelige kollisjoner mellom den øvre og nedre stigerørsdelen når disse blir sammenført.

I en utførelsesform kan dempningssammenstillingen fordelaktig være innrettet til å gradvis øke dempningseffekten idet den øvre stigerørsdelen beveger seg langs en innføringsbane mot en endeposisjon som er en landet posisjon, idet fortrengningsåpningen blir redusert mot endeposisjonen.

Eksempel på utførelsesform

Idet forskjellige aspekter ved oppfinnelsen er blitt generelt beskrevet ovenfor, er noen detaljerte eksempler på utførelsesformer gitt nedenfor med henvisning til tegningene, i hvilke

Fig. 1 er et prinsipp-sideriss av en flytende struktur som støtter en stigerørs- sammenstilling som strekker seg vertikalt ned til havbunnen; Fig. 2 er et side-tverrsnittsriss av en rørlåsesammenstilling for kobling av en øvre stigerørsdel til en nedre stigerørsdel; Fig. 3 er et sideriss av låsesammenstillingen vist i Fig. 2; Fig. 4 er et tverrsnittsriss av låsesammenstillingen i Fig. 2, hvorved et første rørformet element er landet i et andre rørformet element; Fig. 5 er et tverrsnittsriss i tilsvarende Fig. 4, og viser det første rørformete elementet låst til det andre rørformete elementet; Fig. 6 er et tverrsnitts-perspektivriss av en dempningssammenstilling i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 7 er et tverrsnitts-perspektivriss av utførelsesformen vist i Fig. 6, i en mellomposisjon i hvilken det første rørformete elementet er delvis inn-ført i det andre rørformete elementet; Fig. 8 er et tverrsnitts-perspektivriss tilsvarende Fig. 6, som viser dempnings sammenstillingen i en landet endeposisjon; Fig. 9 er et tverrsnitts-perspektivriss av et segment av dempningssammen stillingen; Fig. 10 er et riss tilsvarende Fig. 9, som viser sammenstillingen i en mellom posisjon; Fig. 11 er et riss tilsvarende Fig. 9, som viser sammenstillingen i en landet posisjon; Fig. 12 er et skjematisk toppriss som illustrerer et fortrengningsareal, gjennom hvilket fortrengt væske strømmer under innføring av det første rørform-ete elementet inn i det andre rørformete elementet; Fig. 13 er et riss tilsvarende Fig. 12, som viser sammenstillingen i en mellom posisjon; Fig. 14 er et riss tilsvarende Fig. 12, som viser sammenstillingen i en landet posisjon; Fig. 15 er et skjematisk sideriss som viser en detalj av sammenstillingen i den landete posisjonen; Fig. 16 er et perspektivriss av en annen utførelsesform av en dempningssam menstilling i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 17 er et tverrsnitts-perspektivriss av enda en annen utførelsesform av dempningssammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 18 til Fig. 21 er perspektiv-tverrsnittsriss av utførelsesformen vist i Fig. 17 ved forskjellige posisjoner; Fig. 22 til Fig. 24 er skjematiske toppriss av en detalj av dempningssammenstillingen vist i Fig. 17 ved forskjellige posisjoner; Fig. 25 er et perspektiv-tverrsnittsriss av en ytterligere utførelsesform av en dempningssammenstilling i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 26 er et perspektivriss av enda en utførelsesform av en dempningssam menstilling i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 27 og Fig. 28 er tverrsnittsriss av dempningssammenstillingen i Fig. 26, vist

i to forskjellige posisjoner; og

Fig. 29 er et forstørret tverrsnittsriss av utførelsesformen vist i Fig. 26.

Fig. 1 illustrerer en del av en flytende struktur 1 som flyter på et legeme av vann som har en vannoverflate 3. En stigerørssammenstilling 5 strekker seg fra den flytende strukturen 1 ned til toppen av en havbunnsbrønn 7 som strekker seg inn i havbunnen (ikke vist).

Stigerørssammenstillingen 5 omfatter en øvre stigerørsdel 9 og en nedre stige-rørsdel 11. Den øvre stigerørsdelen 9 er koblingsbar til den øvre delen av den nedre stigerørsdelen 11 ved hjelp av en rørkoblingssammenstilling som er forsynt med en dempningssammenstilling 100 i samsvar med oppfinnelsen. Når den øvre stigerørsdelen 9 er frakoblet fra den nedre stigerørsdelen 11, slik som vist i Fig. 1, blir den nedre stigerørsdelen 11 bibeholdt i sin opprette posisjon gjennom en strekkring 13 som er anordnet ved en øvre del. Strekkringen 13 er koblet til den flytende strukturen 1 gjennom et hivkompensert strekksystem 15. Strekksystemet 15 vil holde et konstant strekk i den nedre stigerørs-delen 11 under hivbevegelsene til den flytende strukturen 1. Denne funksjonen er godt kjent for en fagmann på området. Fig. 2 viser dempningssammenstillingen 100 i nærmere detalj med et tverrsnittsriss. Dempningssammenstillingen 100 er del aven rørlåsesammenstilling 600 som er innrettet til å låse et første rørformet element 21 til et andre rør-formet element 23. Det første rørformete elementet 21 er innrettet til å bli koaksialt innført inn i og låst til det andre rørformete elementet 23. Fig. 3 viser det første og andre rørformete elementet 21, 23 i et sideriss i en situasjon tilsvarende den vist i Fig. 2. I denne utførelsesformen er det første rørformete elementet 21 den nedre endedelen til den øvre stigerørsseksjonen 9 vist i Fig. 1, mens det andre rørformete elementet 23 er den øvre endedelen til den nedre stigerørsdelen 11. Fig. 4 viser et annet tverrsnittsriss av dempningssammenstillingen 100.1 modusen vist i Fig. 4 har det første rørformete elementet 21 landet koaksialt inne i det andre rørformete elementet 23. I denne landete modusen har en nedover-vendt første støtflate 25 til det første rørformete elementet 21 landet på en oppovervendt landingsflate 27 i boringen til det andre rørformete elementet 23.

For å låse det første rørformete elementet 21 i denne posisjonen, er det andre rørformete elementet 23 forsynt med låsesammenstillingen 600. Låsesammenstillingen 600 omfatter et flertall radialt bevegelige Iåseklammer29. Låseklammene 29 blir beveget radialt inn i en låseposisjon, som vist i Fig. 5, ved hjelp av en aksialt bevegelig låsering 31. Låseringen 31 er koblet til et flertall hydrauliske stempelstenger 32 som blir beveget av hydrauliske aktueringselementer 33. Som vist i Fig. 5, låseringen 31 aktuerer låseklammene 29 inn i en låseposisjon ved aksial bevegelse, idet skråstilte flater til låseklammene 29 glir mot en skråstilt aktueringsflate til låseringen 31.

Dersom innføringen av det første rørformete elementet 21 inn i det andre rørformete elementet 23 skjer mens det finnes omgivende sjøvann, slik som i utførelsesformen vist i Fig. 1, vil noe sjøvann bli fortrengt ut av det andre rørformete elementet 23. Fortrengningen resulterer i en dempningseffekt når det første rørformete elementet 21 lander. En slik dempningseffekt reduserer kollisjonskreftene og følgelig også slitasje eller potensiell skade på de to rørformete elementene 21, 23 og tilknyttete tetninger og tetningsflater.

I det følgende vil noen fordelaktige utførelsesformer av vanndempningsanord-ninger i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen bli forklart. Eksemplene viser forskjellige løsninger for å tilveiebringe en slik dempningseffekt som øker idet det første rørformete elementet 21 nærmer seg den landete posisjonen.

Fig. 6 til Fig. 8 viser tverrsnittsperspektivriss av en nedre endedel av et øvre rørformet element 21 som blir innført i den øvre delen av et andre rørformet element 23.

I situasjonen vist i Fig. 6 har det første rørformete elementet 21 ennå ikke entret inn i det andre rørformete elementet 23. I Fig. 7 har det første rørformete elementet 21 entret det andre rørformete elementet 23, og har beveget seg en avstand langs en innføringsbane mot en endeposisjon som er vist i Fig. 8. Ved endeposisjonen eller den landete posisjonen støter støtflaten 25 til det første rørformete elementet 21 mot landingsflaten 27 til det andre rørformete elementet 23.

Som kan ses i Fig. 7 er et væskekammer 28 tilveiebrakt mellom det første og andre rørformete elementet 21, 23. Væskekammeret 28 er avsperret i én aksial retning ved hjelp av en tetning 26 på det første rørformete elementet 21 som tetter mot en indre boring til det andre rørformete elementet 23. I den motsatte aksiale retningen (dvs. oppover i Fig. 7), tilveiebringer en fortrengningsåpning 50 (jf. Fig. 12 til Fig. 14) en kanal gjennom hvilken fortrengt væske fra væskekammeret 28 kan strømme.

Idet det første rørformete elementet 21 beveger seg langs innføringsbanen, blir vann i det andre rørformete elementet 23 fortrengt ut gjennom en fortrengningsåpning 50 som er anordnet mellom de to rørformete elementene 21, 23. Fortrengningsåpningen er anordnet i ringrommet mellom det første rørformete elementet 21 og det andre rørformete elementet 23, og er antydet i topprissene i Fig. 12 til Fig. 14.

I utførelsesformen vist i Fig. 6 til Fig. 8 omfatter det første rørformete elementet 21 en indre åpningsgrense i form av en splittring 35. Når det første rørformete elementet 21 har entret inn i det andre rørformete elementet 23, til posisjonen vist i Fig. 7, støter splittringen 35 mot en innovervendt indre flate 37 til det andre rørformete elementet 23. Nedsenket i denne indre flaten 37 er en ytre åpningsgrense i form av et flertall grensespor 39. Hvert grensespor 39 fremviser en nedsenket flate 40. Følgelig erfortrengningsåpningene 50 i denne utførelses-formen mellom splittringen 35 og den nedsenkete flaten 40 til grensesporene 39. Splittringen 35 vil være forspent mot den indre flaten 37, eller i det minste fremvise kun en liten klaring, om noen, mellom den og den indre flaten 37.

Følgelig, idet det første rørformete elementet 21 beveger seg langs innførings-banen mot endeposisjonen, må fortrengt vann slippe ut gjennom fortrengningsåpningen 50 mellom splittringen 35 og de nedsenkete flatene 40.

Fig. 9 til Fig. 11 viser innføringen av det første rørformete elementet 21 inn i det andre rørformete elementet 23 med perspektiv-tverrsnittsriss som viser kun et segment av de to rørformete elementene 21, 23 og splittringen 35. I Fig. 9 er den indre åpningsgrensen i form av splittringen 35 ved en startposisjon av inn-føringsbanen, i hvilken den vender mot den øvre delen av den ytre åpningsgrensen i form av grensesporene 39. I Fig. 10 er splittringen 35 ved en mellomposisjon av innføringsbanen, mens i Fig. 11 er den vist ved en endeposisjon. I endeposisjonen har støtflaten 25 til det første rørformete elementet 21 landet på landingsflaten 27 til det andre rørformete elementet 23.

Grensesporene 39 fremviser, i tillegg til de nedsenkete flatene 40, sideflater 41. De to sideflatene 41 til hvert grensespor 39 fremviser en skråstilling i forhold til hverandre. Deres innbyrdes tangentielle avstand avtar mot endeposisjonen. Det vil si, ved posisjonen til splittringen 35 blir den innbyrdes avstanden mellom de to sideflatene 41 mindre idet splittringen 35 beveger seg mot endeposisjonen. I tillegg til tegningene i Fig. 9 til Fig. 11 er dette også illustrert med topprissene i Fig. 12 til Fig. 14. Tegningene i Fig. 12 til Fig. 14 illustrerer arealet til fortrengningsåpningen 50 i situasjonene vist i Fig. 9 til Fig. 11, henholdsvis. Her kan man tydelig se hvordan arealet til fortrengningsåpningen 50, gjennom hvilket fortrengt vann må strømme under innføring av det første rørformete elementet 21, blir redusert langsmed innføringsbanen mot endeposisjonen. Som et resultat blir dempningseffekten til dempningssammenstillingen øket langs innføringsbanen. Fig. 15 er et skjematisk sideriss av en del av splittringen 35 og en nedre del av grensesporet 39 når i en endeposisjon. Her kan man se at den nedre delen av grensesporet 39 strekker seg forbi den nedre delen av splittringen 35. Dette trekket er for å forhindre en hydrostatisk låsingseffekt ved endeposisjonen. Fortrengningsåpningen 50 vil således alltid være til stede, dog kun med et lite areal i endeposisjonen.

Det skal bemerkes at i stedet for splittringen 35 kan den indre åpningsgrensen også utgjøres av legemet til det første rørformete legemet 21 selv. En splittring 35 er imidlertid fordelaktig idet man kan erstatte den med en ring med annen diameter, og slik tilpasse dempningseffekten til den aktuelle utførelsesformen. Selv om det ikke er vist i de medfølgende tegningene, blir splittringen 35 bibeholdt i sin aksiale posisjon i forhold til det første rørformete legemet 21 med hensiktsmessige midler. Splittringen kan i teorien også erstattes med en kontinuerlig ring, som også ville være hensiktsmessig for utbytting.

Fig. 16 er et perspektivriss som viser en utførelsesform av en dempningssammenstilling 200 som tilsvarer den vist med henvisning til Fig. 6 til Fig. 15, dog med grensesporene 39' anordnet på en utovervendt ekstern flate 37' til det første rørformete elementet 21. Som ved utførelsesformen beskrevet ovenfor vil fortrengningsåpningen også bli redusert under innføring mot endeposisjonen av innføringsbanen, det vil si mot landet posisjon.

Fig. 17 er et tverrsnittsriss av en annen utførelsesform av en dempningssammenstilling 300 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Som ved den

foregående utførelsesformen beskrevet ovenfor, omfatter sammenstillingen vist i Fig. 17 et første og andre rørformet element 21, 23. Det første rørformete elementet 21 er forsynt med tetningen 26 som er innrettet til å tette mot en innovervendt flate eller boring til det andre rørformete elementet 23. En splittring 36 er

også anordnet på det første rørformete elementet 21. Til forskjell fra utførelses-formen beskrevet ovenfor har splittringen 36 i denne utførelsesformen et flertall utsparinger 45 langs sin ytre omkrets.

Mellom støtflaten 25 til det første rørformete elementet 21 og landingsflaten 27 til det andre rørformete elementet er det væskeholdige væskekammeret 28 anordnet.

Videre, mens den indre flaten 37 til de foregående utførelsesformene har en aksial utstrekning, det vil si parallelt med en aksial akse til de to rørformete elementene 21, 23, fremviser det andre rørformete elementet 23 vist i Fig. 17 en konet indre flate 38. Splittringen 36 støter mot denne konete flaten 38. Den konete indre flaten 38 fremviser en konet innover vendt flate som fremviser en mindre diameter mot endeposisjonen. Det vil si, idet splittringen 36 blir beveget aksialt langs innføringsbanen mot endeposisjonen (landet posisjon), blir dia-meteren til splittringen 36 redusert idet den blir presset radialt innover av den motvendte og anstøtende konete indre flaten 38. Fig. 18 til Fig. 21 er perspektiv-tverrsnittsriss som viser det første rørformete elementet 21 i ferd med å entre det andre rørformete elementet 23, og å bevege seg langs innføringsbanen til det lander ved endeposisjonen (Fig. 21). Fig. 22 til Fig. 24 viser et segment av splittringen 36 og dets utsparinger 45 i posisjoner tilsvarende Fig. 19 til Fig. 21. I denne utførelsesformen vender utsparingene 45 radialt utover mot den konete indre flaten 38. Idet splittringen 36 beveger seg langs innføringsbanen mot endeposisjonen, blir dens diameter redusert på grunn av dens anstøt mot den konete indre flaten 38.

Følgelig, ved startposisjonen (Fig. 22) er hele arealet til utsparingene 45 tilgjengelig for vann som strømmer gjennom når det blir fortrengt. Det vil si, fortrengningsåpningen 50 i den øvre posisjonen er identisk til arealet til utsparingene 45. Fig. 23 illustrerer situasjonen vist i perspektivrisset til Fig. 20, hvor splittringen 36 har beveget seg til en mellomposisjon. I denne posisjonen er splittringen 36 blitt presset en avstand innover. I denne posisjonen er omtrent halvparten av utsparingsarealet tilgjengelig for gjennomstrømning av vann, mens den andre halvdelen overlapper med en oppovervendt flate til det første rørformete elementet 21 (antydet med den stiplete linjen).

I situasjonen vist i Fig. 24 er arealet til utsparingene fullstendig dekket av overflaten til det første rørformete elementet 21. Det er følgelig ingen fortrengningsåpning 50 tilgjengelig for gjennomstrømningen av vann. Dette er situasjonen når det første rørformete elementet 21 har landet inne i det andre rør-formete elementet 23, det vil si endeposisjonen til innføringsbanen. Noe vann-strømning bør være mulig selv i denne posisjonen for å unngå en hydrostatisk låsningseffekt.

Perspektiv-tverrsnittsrisset i Fig. 25 viser en utførelsesform som er lik den beskrevet med henvisning til Fig. 17 til Fig. 24. Dog, i utførelsesformen vist i Fig. 25 er splittringen 36 festet til det andre rørformete elementet 23. Utsparingene 45 vender innover mot det sirkulære legemet til det første rørformete elementet 21. Når det første rørformete elementet 21 blir innført inn i det andre rørformete elementet 23, blir splittringen 36 presset radialt utover, og øker således sin diameter. Idet dette skjer blir arealet til utsparingene 45 gradvis dekket med overflaten til det andre rørformete elementet 23. Fig. 26 er et perspektivriss av enda en utførelsesform av en dempningssammenstilling 500 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Dens funksjon er beskrevet med henvisning til Fig. 27 og Fig. 28. I tverrsnittsrisset til Fig. 27 er det første rørformete elementet 21 vist i en mellomposisjon, delvis innført inn i det andre rørformete elementet 23. I denne posisjonen har en tetning 26 på den nedre delen til det rørformete elementet 21 entret en boring til det andre rør-formete elementet 23, mot hvilken den tetter. Støtflaten 25 er innrettet til å lande på landingsflaten 27 til det andre rørformete elementet 23. Over støtflaten 25 har det første rørformete elementet 21 en indre åpningsgrense i form av en konet grenseflate 34. Den konete grenseflaten 34 til det første rørformete elementet 21 vender mot en ytre åpningsgrense i form av en endekant 44 til den innovervendte indre flaten 37 til det andre rørformete elementet 23. Når i endeposisjonen til innføringsbanen, det vil si når det første rørformete elementet 21 har landet i det andre rørformete elementet 23, støter endekanten 44 hovedsakelig mot den konete grenseflaten 34 slik at fortrengningsåpningen 50 er hovedsakelig ikke-eksisterende. I deler langs innføringsbanen før endeposisjonen vil det være en spalte mellom den konete grenseflaten 34 og endekanten 44. Som vist i Fig. 27 til Fig. 29, blir denne spalten, som er fortrengningsåpningen 50, gradvis redusert idet det første rørformete elementet 21 beveger seg mot endeposisjonen. Dempningseffekten øker således langs innførings-banen. I denne utførelsesformen er fortrengningsåpningen 50 en ringformet åpning.

Den konete grenseflaten 34 kan absolutt være anordnet som en innovervendt flate til det andre rørformete elementet 23, og endekanten 44 kan da være anordnet på det første rørformete elementet 21. Koningen ville da imidlertid være i den motsatte retningen enn koningen vist i Fig. 27 og Fig. 28, og endekanten ville vært ved en nedre del av den konete flaten.

Det skal forstås at med alle utførelsesformene beskrevet ovenfor, behøver ikke fortrengningsåpningen 50 å være omtrent null ved endeposisjonen. Det kan absolutt være et betraktelig areal i fortrengningsåpningen 50, som imidlertid vil sikre en ønsket dempningseffekt som reduserer slitasje og skade. Et slikt areal vil bli valgt av en fagmann på området i samsvar med behov.

Et særlig trekk ved å bruke en konet indre eller ytre sirkulær flate på en slik måte at helningen til flaten gradvis reduserer fortrengningsåpningen, er at ikke bare blir en øket dempningseffekt oppnådd langs innføringsbanen, men man kan også oppnå en økning av en slik økning. Det vil si, den andre-deriverte av arealet til fortrengningsåpningen er ikke null langs innføringsbanen. Dette gjelder en rett-konet flate (det vil si en konet sirkulær form med et tverrsnitt som viser rette ytre flater).

I alle utførelsesformene vist ovenfor er væsken (vannet) som skal fortrenges innelukket i et ringformet væskekammer28. Videre, det ringformete væskekammeret 28 er anordnet radialt mellom det første og andre rørformete elementet 21, 23 og aksialt mellom støtflaten 25 og landingsflaten 27.

I utførelsesformene over som anvender en splittring for å avgrense fortrengningsåpningen 50, er det en fordel at man kan erstatte ringen med en annen ring med annen design, for å endre dempningseffekten. Dette gjelder også for utførelsesformer hvor bruk av en kontinuerlig ring er mulig. En erstatningsring med en annen design kan bety en ring med større eller mindre utsparinger, en annen form på utsparingene, eller en ring som har større eller mindre diameter.

Claims (7)

1. Dempningssammenstilling (100, 200, 300, 400, 500) omfattende et første rør-formet element (21) som er innrettet til å bli koaksialt innført i et andre rørformet element (23) langs en innføringsbane som ender ved en endeposisjon, i hvilken endeposisjon en støtflate (25) til det første rørformete elementet (21) støter mot en landingsflate (27) til det andre rørformete elementet (23), hvorved en fortrengningsåpning (50) er innrettet til å guide væske ut fra et væskekammer (28) som er anordnet mellom det første og andre rørformete elementet (21, 23) under innføring av det første rørformete elementet (21), karakterisert vedat fortrengningsåpningen (50) er innrettet til å avta når det første rørformete elementet (21) beveger seg mot nevnte endeposisjon.

2. Dempningsanordning i samsvar med patentkrav 2,karakterisert vedat det første eller andre rørformete elementet (21, 23) omfatter et flertall grensespor (39) som sammen med en motvendt indre flate til det andre rørformete elementet (23) eller en motvendt ytre flate (35) til det første rørformete elementet (21), henholdsvis, definerer et flertall fortrengningsåpninger (50), hvorved den tangentielle utstrekningen til grensesporene (39) forandrer seg langs den aksiale retningen.

3. Dempningssammenstilling i samsvar med patentkrav 2,karakterisert vedat en splittring (35) eller en kontinuerlig ring er anordnet på det første eller andre rørform-ete elementet (21, 23) og utgjør en indre eller ytre grense til nevnte fortrengningsåpning (50).

4. Dempningssammenstilling i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat det første eller andre rørformete elementet (21, 23) omfatter en splittring (36) som har et flertall utsparinger (45) som vender mot en motvendt konet indre flate til det andre rørformete elementet (23) eller en motvendt konet ytre flate (35) til det første rørform-ete elementet (21), henholdsvis, hvorved fortrengningsåpninger (50) er anordnet i utsparingene (45) og hvorved en del av det første eller andre rørformete elementet (21, 23), henholdsvis, entrer gradvis inn i arealet til utsparingene (45) under bevegelse av det første rørformete elementet mot endeposisjonen, og slik reduserer arealet til fortrengningsåpningene (50).

5. Dempningssammenstilling i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat det indre eller ytre rørformete elementet (21, 23) omfatter en sirkulær konet grenseflate (34) som sammen med en endekant (44) til en motstående flate (37) definerer en ringformet fortrengningsåpning (50).

6. En rørlåsesammenstilling (600) innrettet til å koble en nedre del av en øvre stige-rørsdel (9) til en øvre del av en nedre stigerørsdel (11), der nevnte øvre og nedre stigerørsdeler (9, 11) er del av en stigerørssammenstilling (5) som strekker seg fra en flytende struktur (1) til en sjøbunn (3) gjennom et legeme av vann, hvorved den nedre stigerørsdelen (11) henger ned fra den flytende strukturen (1) med et strekksystem (15), karakterisert vedat rørlåsesammenstillingen (600) er forsynt med en dempningssammenstilling (100, 200, 300, 400, 500) som er innrettet til å dempe bevegelse av den øvre stigerørsdelen (9) mot den nedre stigerørsdelen (11) ved hjelp av vannfortrengning gjennom en fortrengningsåpning (50) under landing av den øvre stigerørs-delen (9) på den nedre stigerørsdelen (11).

7. En rørlåsesammenstilling i samsvar med patentkrav 6,karakterisert vedat dempningssammenstillingen (100, 200, 300, 400, 500) er innrettet til å gradvis øke dempningseffekten idet den øvre stigerørsdelen (9) beveger seg langs en innførings-bane mot en endeposisjon som er en landet posisjon, idet fortrengningsåpningen (50) avtar mot endeposisjonen.