NO335322B1

NO335322B1 - Fremgangsmåte ved kommunikasjon, og tilsvarende anordning

Info

Publication number: NO335322B1
Application number: NO20020021A
Authority: NO
Inventors: Gilles Lebouill
Original assignee: Thomson Licensing
Priority date: 1999-07-05
Filing date: 2002-01-03
Publication date: 2014-11-10
Also published as: KR20020026523A; ATE235778T1; JP5224426B2; JP2012124904A; US7360078B1; DE60001832D1; MY125218A; WO2001003421A1; CA2377505C; AU5701100A; CN1202651C; JP2003503967A; EP1195050A1; ES2195909T3; CA2377505A1; CN1372758A; DE60001832T2; NO20020021D0; KR100608245B1; EP1067771A1

Abstract

Det er beskrevet en fremgangsmåte ved autentisering av kommunikasjon mellom en mottager/dekoder og en fjern tjener. Fremgangsmåten går ut på at det utnyttes en identifikator for mottager/dekoderen for å autentisere kommunikasjonen, idet identifikatoren er basert på et smartkortnummer. Det er også beskrevet portnerutstyr som er tilpasset for å motta data fra en mottager/dekoder, og når disse data ikke er i samsvar med en Internett-protokoll, omvandle dem til data ifølge Internett- protokollen for overføring til en Internett- tjenesteleverandør.

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder fremgangsmåter og anordninger for kommunikasjon mellom brukerenheter, slik som en mottager/dekoder og en fjern enhet som f.eks. kan være et forvaltningssystem for Internett-kontoer eller en Internett-tjenesteleverandør.

Mottager/dekodere brukes for å motta og/eller dekode signaler, slik som fjernsynssignal-er, som kan sendes på analog eller digital form. I tilfellet av digital overføring blir de digitale kanaler kodet til en digital datastrøm på sendersiden og dekodet på mottagersiden ved å bruke en mottager/dekoder som enten kan være en digital apparattoppboks (DSTB - Digital Set-Top Box) eller et integrert digitalt fjernsynsapparat. I tilfellet av analog overføring kan det være anordnet en mottager/dekoder hos abonnenten for å omvandle de overførte signaler til et format som kan vises frem på en fjernsynsskjerm.

Mottager/dekodere inneholder typisk en prosessor som dataprogrammer kjent som brukerprogrammer kan utføres på. Et eksempel på et brukerprogram som kan utføres på en mottager/dekoder er et Internett-tilgangsprogram som kan gjøre det mulig for en abonnent å gjøre tilgang til Internett ved hjelp av mottager/dekoderen.

For å sikre lav enhetspris er mottager/dekodere tilbøyelige til å ha en forholdsvis enkel konstruksjon. Dette kan gjøre det vanskelig å innstille en mottager/dekoder for å kommunisere med et fjernt nett, slik som Internett. Særlig fordrer kommunikasjon med Internett bruk av Internett-protokoller og autentisering, noe kan være vanskelig å realisere med en mottager/dekoder. Noen mottager/dekodere kan f.eks. ikke være i stand til å avgi data på et format som er egnet for direkte forbindelse med Internett. Sådanne mottagere /dekodere betegnes som "ikke-IP-klare" (non-IP-enabled).

WO 98/43427 A1 beskriver en mottager / dekoder for bruk i et digitalt satellittbasert radio-eller fjernsynssystem som omfatter en dekoder og en anordning som rommer et kreditt-ener bankkort som har en mikroprosessor integrert i seg. Det er også konfigurert en anordning for å interagere med nevnte mikroprosessor når kreditt- eller bankkortet er satt inn i en operativ stilling i nevnte mottager / dekoder. Dette muliggjør at data som er lagret på nevnte kreditt- eller bankkort kan bli lest og overført til mikroprosessoren.

En PIN-kode kan overføres til mottager / dekoderen på en sikker måte ved hjelp av en fjernkontroll, som også er beskrevet.

WO 98/50861 beskriver en fremgangsmåte som er tilveiebrakt for installering av styreprogrammer i et vertsprosesseringssystem forbundet med en rekke perifere enheter. Ved systemstart ber vertsprosesseringssystemet de perifere enheter som er tilkoplet om å gi en kode som identifiserer respektive typer av hver av de perifere enheter. Vertssystemet for behandling mottar enhetskoder fra eksterne enheter og overfører enhetskoder til en ekstern server via et nettverk, for eksempel Internett.

Den eksterne serveren velger en passende enhetsdriver for hver ekstern enhet fra et flertall av lagrede enhetsdrivere basert på enhetskodene mottatt fra vertssystemet for behandling og deretter overføres enhetsdriverne til vertssystemet for behandling over nettverket.

Denne drivernedlastingsprosessen utføres uten noen innblanding fra brukeren.

Et første aspekt av foreliggende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte ved autentisering av kommunikasjon mellom en mottager/dekoder og en fjern tjener for å gi tilgang til et nett, idet fremgangsmåten innebærer at det brukes en identifikator for mottager/- dekoderen for å autentisere kommunikasjonen, idet identifikatoren baseres på en identifikator for tilgang til kringkastingstjenester.

Ved å utnytte oppfinnelsen kan autentisering av kommunikasjon mellom mottager/dekoderen og den fjerne tjener baseres på en entydig identifikator for mottager/dekoderen, som mottager/dekoderen har lett tilgang til og som kan senke fordringene som stilles til mottager/dekoderen. Mottager/dekodere er ofte gitt en unik identifikator for tilgang til kringkastingstjenester og denne identifikator utgjør et bekvemt middel for å identifisere mottager/dekoderen.

Identifikatoren lagres fortrinnsvis i en flyttbar komponent, slik som et smartkort.

Identifikatoren er fortrinnsvis uavhengig av en identifikator for innlogging på et nett. Dette kan minske mottager/dekoderens kompleksitet, siden identifikatoren kan være enklere enn en identifikator for innlogging på et nett, som er tilbøyelig til å være en sammensatt flertegnsidentifikator for å gjøre den lettere å huske for en bruker. En annen ulempe med påloggingsidentifikatorer er at de kan endres fra tid til annen eller at det kan kreves mer enn én for tilgang til forskjellige tjenester. Oppfinnelsen kan da gjøre det mulig å knytte (i en fjern tjener) en eneste identifikator levert av mottager/dekoderen, til en foranderlig nettidentifikator eller til flere nettidentifikatorer. Dette trekk kan fremskaffes uavhengig av andre.

Fortrinnsvis er identifikatoren basert på et nummer som er unikt for et smartkort. Slik uttrykket "smartkort" brukes her, innbefatter det, dog ikke utelukkende, enhver brikke-basert kortinnretning eller gjenstand med lignende funksjon og ytelse som f.eks. har en mikroprosessor og/eller hukommelse for lagring. I dette uttrykk er det innbefattet innretninger som har alternative fysiske former i forhold til et kort, slik som nøkkelformede innretninger som ofte brukers i fjernsynsdekodersystemer.

Den fjerne tjener kan være beregnet på å gjøre tilgang til Internett eller den kan være et forvaltningssystem for Internett-kontoer, eller en hvilken som helst annen form for tjener, f.eks. for å gjøre tilgang til et fjernt nett av en hvilken som helst form.

En Internett-konto for en bruker kan opprettes av forvaltningssystemet for Internett-kontoer ved å bruke mottager/dekoderens identifikator. For å opprette kontoen kan mottager/dekoderens identifikator bli sammenlignet av forvaltningssystemet for Internett-kontoer med en lagret liste over identifikatorer for mottager/dekodere som kan opprett Internett-konto.

Den fjerne tjener kan omfatte utstyr for å sende data til en Internett-tjenesteleverandør, idet fremgangsmåten omfatter trinn hvor opplysninger om Internett-kontoen gis til Internett-tjenesteleverandøren for å opprette en toveis dataveibane mellom mottager/dekoderen og Internett-tjenesteleverandøren.

Identifikatoren kan ledsages av data som identifiserer en dataveibane som skal brukes for kommunikasjon mellom mottager/dekoderen og den fjerne tjener. På denne måte kan mottager/dekoderen spesifisere veibanen som skal brukes for kommunikasjon og f.eks. kan en satellittforbindelse brukes for returkanalen.

I en foretrukket utførelse er påloggingsdetaljene på formen:

pålogging = {smartkortnummer} {tjenestetype}

hvor tjenestetypen (TOS - Type Of Service) kan spesifisere de kanaler over hvilke datakommunikasjon skal skje f.eks. når en kategori av svar skal sendes til terminalen ved hjelp av satellitt.

I en foretrukket utførelse gir den fjerne tjener mottager/dekoderen tilgang til et nett som har nettprotokoller og data avgitt fra mottager/dekoderen omvandles da til data som er i samsvar med nettprotokollene på et sted fjernt fra mottager/dekoderen. På denne måte kan en mottager/dekoder som ikke er utstyrt med nettprotokollene likevel kommunisere med nettet. Nettet kan f.eks. være Internett, mens nettprotokollen f.eks. kan være TCP/IP

(Transport Control Protocol/lnternet Protocol). Det fjerne sted kan f.eks. være hos et operatørselskap som kan ha et forvaltningssystem for Internett-kontoer.

Fortrinnsvis omvandles dataene til nevnte data som er i samsvar med nettprotokollene, av et portnerutstyr som befinner seg mellom mottager/dekoderen og den fjerne tjener.

I en foretrukket utførelse omfatter nettet flere fjerne innretninger og de omvandlede data kommuniseres av portneren til en av de fjerne innretninger, slik som spesifisert i nevnte data, for derved å opprette en kommunikasjonskanal mellom mottager/dekoderen og den spesifiserte fjerne innretning.

I et andre aspekt fremskaffer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte ved kommunikasjon av data fra en brukerterminal klar for en ikke-lnternett-protokoll til en blant flere fjerne innretninger klar for en Internett-protokoll, idet fremgangsmåten omfatter trinn hvor data kommuniseres ved å bruke ikke-lnternett-protokollen fra nevnte brukerterminal til portneren, idet dataene inneholder en melding og spesifiserer et bestemmelsessted for meldingen blant mengden av fjerne innretninger, og hvor dataene omvandles hos nevnte portner ved å bruke nevnte Internett-protokoll til data som kommuniseres ved å utnytte nevnte Internett-protokoll fra portneren til den spesifiserte fjerne destinasjonsinnretning, for derved å opprette en kommunikasjonskanal mellom brukerterminalen og den spesifiserte fjerne innretning. Brukerterminalen kan være en mottager/dekoder.

Det er også fremskaffet en fremgangsmåte ved kommunikasjon mellom en mottager/- dekoder og et fjernt nett, hvor de protokoller som er nødvendig for kommunikasjon med det fjerne nett er implementert på et sted fjernt fra mottager/dekoderen.

En melding som ber om terminering av kommunikasjonskanalen kan kommuniseres fra mottager/dekoderen til portneren ved å bruke en ikke-lnternett-protokoll, idet portneren i sin tur kommuniserer en termineringskommando til den spesifiserte fjerne innretning ved å bruke Internett-protokollen. Fortrinnsvis autentiseres mottager/dekoderens identifikasjon før kommunikasjonskanalen opprettes.

I et tredje aspekt fremskaffer foreliggende oppfinnelse en anordning for autentisering av kommunikasjon mellom en mottager/dekoder og en fjern tjener for å gi tilgang til et nett, idet anordningen omfatter utstyr (f.eks. et system, en tjener eller en portner) som bruker en identifikator for mottager/dekoderen for å autentisere kommunikasjonen, idet identifikatoren er basert på en identifikator for tilgang til kringkastingstjenester. Identifikatoren kan ledsages av data som identifiserer en dataveibane som skal brukes for kommunikasjon mellom mottager/dekoderen og den fjerne tjener.

Den fjerne tjener kan gi mottager/dekoderen tilgang til et nett som har nettprotokoller, idet nevnte anordning omfatter utstyr (f.eks. et system, en tjener eller portner) for å omvandle data avgitt fra mottager/dekoderen til data i samsvar med nettprotokollene.

Anordningen er fortrinnsvis en portner som befinner seg mellom mottager/dekoderen og den fjerne tjener.

Nettet omfatter fortrinnsvis flere fjerne innretninger, idet portneren er tilpasset for å kommunisere de omvandlede data til en blant nevnte fjerne innretninger, som angitt i nevnte data, for derved å opprette en kommunikasjonskanal mellom mottager/dekoderen og den spesifiserte fjerne innretning.

I et fjerde aspekt fremskaffer foreliggende oppfinnelse en portner for kommunikasjon av data mottatt fra en brukerterminal klar for ikke-lnternett-protokoller til en blant en mengde fjerne innretninger klar for Internett-protokollen, idet portneren omfatter: -utstyr (f.eks. en inngang) for data kommunisert ved bruk av nevnte ikke-lnternett-protokoll fra brukerterminalen, idet dataene inneholder en melding og spesifiserer et

bestemmelsessted for nevnte melding blant mengden av fjerne innretninger, og

-utstyr (f.eks. en omformer) for å omvandle de mottatte data til data som utnytter nevnte

Internett-protokoll, og

-utstyr (f.eks. en utgang) for å kommunisere nevnte data som utnytter Internett-protokollen til den spesifiserte fjerne destinasjonsinnretning, for derved å opprette en kommunikasjonskanal mellom brukerterminalen og den spesifiserte fjerne innretning.

Portneren kan ha flere inngangs-/utgangsporter for hver forbindelse til en respektiv fjern innretning.

Portneren kan omfatte midler (f.eks. en identifikator) for å identifisere en melding fra brukerterminalen som ber om terminering av kommunikasjonskanalen og utstyr (f.eks. en utgang) for å overføre en termineringskommando til den spesifiserte fjerne innretning.

Foreliggende oppfinnelse er særlig hensiktsmessig for å tilveiebringe, men er ikke begrenset til dette, et apparat for autentisering av kommunikasjon mellom en mottager / dekoder og en fjerntliggende server for å gi tilgang til et nettverk, der apparatet omfatter en anordning for bruk av en identifikator for mottager / dekoderen for å autentisere kommunikasjonen, idet identifikatoren er basert på en identifikator for tilgang til kringkastingstjenester.

Oppfinnelsen fremskaffer også en fremgangsmåte og anordning hovedsakelig slik som beskrevet med henvisning til og som er anskueliggjort på de vedlagte tegninger.

Foreliggende oppfinnelse er videre særlig hensiktsmessig for å tilveiebringe, men er ikke begrenset til dette, en femgangsmåte for å autentisere kommunikasjon mellom en mottager / dekoder og en fjerntliggende server for å gi tilgang til et nettverk, der fremgangsmåten omfatter bruk av en identifikator av mottager / dekoderen for å autentisere kommunikasjon, idet identifikatoren er basert på en identifikator for tilgang til kringkastingstjenester.

Trekk fra et aspekt kan anvendes på andre aspekter og likeledes kan fremgangsmåte-trekk anvendes på anordningsaspekter, og omvendt.

Foretrukne trekk ved foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet, utelukkende som eksempel, med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke:

Fig. 1 viser arkitekturen av et typisk digitalt fjernsynssystem,

fig. 2viser et skjema for en mottager/dekoder,

fig. 3viser en oversikt over et Internett-tilgangssystem,

fig. 4anskueliggjør programvarelag i brukerutstyret vist i fig. 3,

fig. 5 viser arkitekturen av et Internett-tilgangssystem,

fig. 6viser hovedkomponentene i et forvaltningssystem for Internett-kontoer,

fig. 7viser en del av konfigurasjonen av Internett-tilgangssystemet når mottager/-

dekoderen ikke er klar for IP,

fig. 8anskueliggjør protokollag i systemet vist i fig. 7,

fig. 9anskueliggjør skjematisk protokollen tilpasset for kommunikasjon mellom

brukerutstyret og portneren i systemet vist i fig. 7, og

fig. 10anskueliggjør skjematisk protokollen tilpasset for autentisering av kommunikasjon

mellom brukerutstyret og portneren i systemet vist i fig. 7.

En oversikt over et digitalt fjernsynssystem 1 er vist i fig. 1. Oppfinnelsen inkluderer et for det meste konvensjonelt digitalt fjernsynssystem 2 som utnytter MPEG-2-komprimer-ingssystemet for å sende komprimerte digitale signaler. Mer detaljert mottar en MPEG-2-komprimator 3 i et kringkastingssenter en digital signalstrøm (typisk en strøm av audio eller videosignaler). Over en forbindelse 5 er komprimatoren 3 forbundet med en multiplekser og omkaster 4.

Multiplekseren 4 mottar flere ytterligere inngangssignaler, assemblerer en eller flere transportstrømmer og overfører komprimerte digitale signaler til en sender 6 i kringkastingssenteret via en forbindelse 7 som selvsagt kan ha mange slags forskjellige former, innbefattet telekommunikasjonsforbindelser. Senderen 6 sender ut elektromagnetiske signaler via en forbindelse 8 oppover mot en satellittransponder 9 hvor de behandles elektronisk og kringkastes via en tenkt forbindelse 10 nedover til en jordmottager 12 som vanligvis har form av en reflektorskål som eies eller leies av sluttbrukeren. Andre transportkanaler for overføring av data er selvsagt også mulig, slik som bakkekring-kasting, kabeloverføring, kombinerte satellitt/kabellinjer, telefonnett, osv.

Signalene mottatt av mottageren 12 overføres til en integrert mottager/dekoder 13 som eies eller leies av sluttbrukeren og er forbundet med sluttbrukerens fjernsynsapparat 14. Mottager/dekoderen 13 dekoder det komprimerte MPEG-2-signal til et fjernsynssignal for fjernsynsapparatet 14. Skjønt det i fig. 1 er vist en separat mottager/dekoder, kan mottager/dekoderen også være en del av et integrert digitalt fjernsynsapparat. Slik uttrykket "mottager/dekoder" brukes her, kan det innbefatte en separat mottager/dekoder, slik som en apparattoppboks, og et fjernsynsapparat hvor en mottager/dekoder er integrert.

I et flerkanalsystem håndterer multiplekseren 4 audio og videoinformasjon mottatt fra et antall parallelle kilder og samvirker med senderen 6 for å kringkaste informasjonen på et tilsvarende antall kanaler. I tillegg til audiovisuell informasjon kan meldinger eller brukerprogrammer eller enhver annen type digitale data innføres i noen av eller alle disse kanaler innflettet med den overførte digitale audio og videoinformasjon.

Et betinget tilgangssystem 15 er forbundet med multiplekseren 4 og mottager/dekoderen 13 og befinner seg delvis i kringkastingssenteret og delvis i mottager/dekoderen. Det gjør det mulig for sluttbrukeren å gjøre tilgang til digitale fjemsynsutsendelser fra en eller flere kringkastingsleverandører. Et smartkort som er i stand til å dechiffrere meldinger som gjelder kommersielle tilbud (dvs. et eller flere fjernsynsprogrammer som selges av kringkastingsleverandøren) kan settes inn i mottager/dekoderen 13. Ved å bruke mottager/dekoderen 13 og smartkortet kan sluttbrukeren kjøpe kommersielle tilbud i enten en abonnementsmodus eller en modus med betaling pr. visning.

Som nevnt ovenfor blir programmene som overføres av systemet omkastet i multiplekseren 4 mens de betingelser og krypteringsnøkler som anvendes på en gitt utsendelse bestemmes av tilgangsstyresystemet 15. Utsendelse av omkastede data på denne måte er velkjent på betalingsfjemsynsområdet. De omkastede data blir typisk sendt sammen med et styreord for gjenoppretting av dataene, idet selve styreordet er kryptert med en såkalt evalueringsnøkkel og overføres i kryptert form.

De omkastede data og krypterte styreord blir så mottatt av mottager/dekoderen 13 som har tilgang til en ekvivalent av evalueringsnøkkelen lagret på et smartkort satt inn i mottager/dekoderen for å dekryptere det krypterte styreord og deretter å gjenopprette de overførte data. En abonnent som har betalt vil f.eks. i en månedlig kringkastet berettig-elsesforvaltermelding (EMM - Entitlement Management Message) motta den evaluerings-nøkkel som er nødvendig for å dekryptere det krypterte styreord for således å muliggjøre visning av utsendelsen.

Et interaktivt system 16 som også er forbundet med multiplekseren 4 og mottager/- dekoderen 13 og nok en gang befinner seg delvis i kringkastingssenteret og delvis i dekoderen, gjør det mulig for sluttbrukeren å samvirke med forskjellige brukerprogrammer via en modemtilkoblet bakoverkanal 17. Den modemtilkoblede bakoverkanal kan også brukes for meddelelser som brukes i det betingede tilgangssystem 15.

Fysiske grensesnitt i mottager/dekoderen 13 utnyttes for nedlasting av data. Med henvisning til fig. 2 inneholder mottager/dekoderen 13 f.eks. seks innretninger for nedlasting, nemlig et serielt grensesnitt 30, et parallelt grensesnitt 32, et modem 34, to kortlesere 36 og en MPEG-flytavstemmer 38.

Kringkastings- og mottagningssystemet brukes også for å frembringe Internett-tjenester, slik som nettlesing og e-post. Et brukerprogram som utføres på mottager/dekoderen 13 gjør det mulig for mottager/dekoderen å gjøre tilgang til Internett-tjenester og vise frem nettsider og e-postsendinger enten på fjernsynsapparatet 14 eller via en datamaskin tilkoblet mottager/dekoderen 13.

Med henvisning til fig.3 vil det nå bli beskrevet en oversikt over et Internett-tilgangssystem. Brukerutstyr 20 (som omfatter en mottager/dekoder) kommuniserer med et operatørselskap 22 via det offentlige svitsjede telefonnett 24. Brukerutstyret sender en anmodning til operatøren 22 om å bli tilsendt visse data, slik som en bestemt nettside eller e-post. Operatøren mottar denne anmodning og avgir anmodningen til Internett-tjenesteleverandøren (ISP) 26. Som reaksjon på denne anmodning leverer ISP'en et svar til operatøren, som kan omfatte den anmodede nettside oppnådd fra Internett 27 eller en ventende e-post for abonnenten hos ISP'en. Operatøren leverer svaret til kringkastingssenteret (BC) 28 hvor det integreres i MPEG-bitstrømmen f.eks. i form av en privat seksjon og overføres av senderen 6 for å mottas av mottageren 12, slik som tidligere beskrevet. Når mottager/dekoderen er klar for IP, dvs. er utstyrt med protokoller for å motta data fra Internett, kan informasjonen overføres som en IP-ramme i MPEG-bitstrømmen, dvs. i IP-formatet. Dersom mottager/dekoderen ikke er klar for IP blir da dataene sendt på en eller annen annen måte, f.eks. som en privat MPEG-seksjon. Brukerutstyret 20 trekker ut responsen eller svaret fra MPEG-bitstrømmen og viser det frem på et fjernsynsapparat eller en datamaskinskjerm. Svaret kan alternativt overføres til brukerutstyret 20 via telefonnettet 24.

De programvarenivåer som anvendes i brukerutstyret 20 er vist i fig. 4. Brukerprogram-nivået omfatter en nettleser og et e-postprogram som kan være et kommersielt brukerprogram, slik som Netscape eller Microsoft Internet Explorer og Outlook Express, eller et brukerprogram spesielt konstruert for å utføres på en mottager/dekoder. Under bruker-programnivået befinner det seg et HTTP-, "sokkel"-, TCP/IP-, PPP/SLIP- og drivernivå. Sammenlignet med et nettleserprogram som tradisjonelt utføres på en personlig datamaskin (PC), er drivernivået modifisert ved at det er delt inn i en modemdriver for kommunikasjon med telefonnettet 24 via modemet i brukerutstyret og en avstemmerdriver for å kommunisere via MPEG-flytavstemmeren 4028.

Forskjellige konfigurasjoner av brukerutstyret 20 er mulig. I en konfigurasjon benyttes ikke en personlig datamaskin og all brukerprogramvare utføres på mottager/dekoderen 13. I denne konfigurasjon kommuniserer mottager/dekoderen 13 med telefonnettet 24 enten via et internt modem eller via et eksternt modem og en seriell port. Mottager/- dekoderen 13 kan motta svar fra Internett i bitstrømmen fra bakkemottageren 12. Brukergrensesnittet utgjøres av en fjernstyring eller et tastatur og et fjernsynsapparat koblet til mottager/dekoderen 13. Med denne konfigurasjon kan TCP/IP-nivået vist i fig. 4 utelates og i så fall sørger et portnerutstyr som befinner seg hos operatøren for de nødvendige protokoller, slik det vil bli beskrevet senere.

I en annen konfigurasjon er det anordnet en personlig datamaskin (PC) som med sin parallelle port er koblet til den parallelle port 32 for mottager/dekoderen 13 (eller eventuelt med sin serielle port koblet til den serielle port for mottager/dekoderen 13). I dette tilfelle utføres et øvre parti av programvarenivåene vist i fig. 4 på den personlige datamaskin, mens det gjenværende nedre parti av programvarenivåene utføres på mottager/- dekoderen 13. Brukergrensesnittet utgjøres av et tastatur og en skjerm koblet til PCen.

I en ytterligere konfigurasjon er en PC koblet til telefonnettet 24 via et internt eller eksternt modem for PCen. Med denne konfigurasjon kan mottager/dekoderen 13 være anordnet separat eller i form av et tilleggs- eller innsettbart kort i PCen koblet til dens ISA- eller PCI-buss.

Arkitekturen av Internett-tilgangssystemet er vist i fig. 5. Med henvisning til fig. 5 er et forvaltersystem for Internett-kontoer (IAMS - Internet Account Management System) 50 knyttet til Internett-tjenesteleverandøren (ISP) 26 som frembringer tjenestene, slik som nettlesning og e-post. IAMS'et 50 er også knyttet til abonnentforvaltersystemet (SMS) 60 som administrerer abonnenter og sender anmodninger til IAMS'et for å gi eller nekte tilgang til Internett-tjenester. Mottager/dekoderen 13 er forbundet med IAMS'et via et internt modem, det offentlige svitsjede telefonnett 24, en nettilgangstjener (NAS - Network Access Server) 56 og en portner 58.

SMS'et er også forbundet med et abonnentautoriseringssystem (SAS) 61 som forvalter autorisasjoner og abonnenters bestillinger av kringkastingstjenester, slik som kringkast-ede fjernsynstjenester. SMS'et kjører systemene SAS og IAMS i parallell og sikrer samsvar mellom de to systemer. Kommunikasjonen mellom SMS'et og SAS'et og IAMS'et finner sted ved å utnytte en sanntids TCP/IP-forbindelse med satsvise filer.

Portneren 58 lar brukeren få tilgang til Internett-tjenester i sann tid. Disse tjenester innbefatter posttjenester for å sende og motta post og andre tjenester som kan tilbys av ISP'en 26, samt "foranstaltende tjenester" og påminnelsestjenester som leveres av IAMS'et. Funksjonelt er portneren 58 en meldingsruter som muliggjør kommunikasjon mellom forskjellige ulike systemer over en eneste modemforbindelse. Når mottager/- dekoderen ikke er utstyrt med TCP/IP-protokollerfor kommunikasjon med ISP'et, sørger portneren også for de nødvendige protokoller for at mottager/dekoderen skal kunne kommunisere med ISP'en. Mottager/dekoderen 13 kommuniserer da med ISP'en via portneren 58 som angitt med linjen 59 i fig. 5. Når mottager/dekoderen er utstyrt med de nødvendige protokoller kan kommunikasjonen finne sted med ISP'en direkte, slik som angitt med den stiplede linje 57 i fig. 5. Portneren omfatter en kommunikasjonstjener og en e-post-tidsklarerer.

ISP-grensesnittet 66 gjør det mulig at hver modifikasjon som gjelder en brukers konto og som finner sted i IAMS'et, kopieres til en brukerkonto i ISP'et 26 som er overordnet vert for Internett-tjenester, slik som posttjenester. Det skal bemerkes at all informasjon som gjelder abonnentkontoer er sentralisert i IAMS'et som sikrer forvaltningen av fjernsyns- og Internett-parametrene. IAMS'et forvalter også forholdet mellom Internett-parametrene og fjernsynsparametrene gjennom sitt grensesnitt til abonnementforvaltersystemet (SMS) 60. SMS'et 60 administrerer abonnenter og sender anmodninger til IAMS'et i den hensikt å gi eller nekte abonnenter tilgang til Internett-tjenester.

For å opprette en lAMS-konto sender abonnenten først en anmodning om en ny konto sammen med informasjon, slik som ønsket e-postadresse og valgte valgmuligheter fra mottager/dekoderen 13 til IAMS'et 50. IAMS'et kontrollerer abonnentens smartkortnummer mot en liste over smartnumre oppnådd fra abonnentforvaltersystemet (SMS) 60 tilsvarende de abonnenter som det kan opprette Internett-kontoer for. IAMS'et sender så en anmodning til ISP'en om å opprette en Internett-konto. Så snart kontoen er blitt opprettet sender ISP'en tilbake en bekreftelse til IAMS'et sammen med et passord. Passordet blir innledningsvis bestemt av SMS'et, men kan senere modifiseres av abonnenten. lAMS-kontoinformasjonen (passord, e-postadresse og Internett-parametre) lagres i IAMS'et sammen med abonnentens smartkortnummer. IAMS'et opplyser abonnenten om at hans konto er blitt opprettet. Abonnenten kan da sende og motta post til og fra posttjeneren 28.

Hovedkomponentene i IAMS'et er vist i fig. 6. IAMS'ets hovedfunksjoner er som følger:

• å vedlikeholde en sentralisert liste over e-postkontoparametre knyttet til abonnent-parametre, slik som smartkortnummer,

• å gi eller nekte tilgang til Internett-tjenester for en abonnent på anmodning fra SMS'et,

• å brukertilpasse Internett-kontoer på anmodning fra abonnenter (foranstaltning),

• å yte påminnelsestjeneste som lar en e-postbruker registrere en hendelse for å bli varslet med e-post på hendelsens tidspunkt, • å yte kopieringstjeneste som lar oppdateringer av lAMS-innholdet bli kopiert til en relatert tjener, slik som en ISP.

Sentralt i Internett-kontoforvaltningssystemet (IAMS) befinner det seg et relasjonsdata-basesystem (RDBMS - Relational DataBase Management System) 70 som inneholder abonnementsinformasjon for Internett-tjenester og e-postkontoer lagret i et lagringsutstyr 72. Et kommunikasjonsgrensesnitt 74 mot abonnementforvaltersystemet (SMS) gjør det mulig for IAMS'et å kommunisere med SMS'et, slik at IAMS'et kan oppdateres med opplysninger om abonnenter som er blitt gitt eller nektet tilgangs til posttjenester. En foranstaltningstjener (provisioning server) 76 gjør det mulig for en abonnent å forvalte og spesialtilpasse sin e-postkonto. En påminnelsestjener 78 gjør det mulig for en abonnent å forvalte en liste over hendelser. Hendelsene relateres til en abonnents e-postkonto. En abonnent kan registrere en hendelse og motta en automatisk påminnelse et forutbestemt antall dager før hendelsen via en automatisk generert e-post. Et grensesnitt 84 for e-postvarsling gjør det mulig for varslingssystemet 62 for e-post (EMNS - E-Mail Notification System) å søke etter en abonnent varslingspreferanser i IAMS RDBMS'et 70 for over eteren å sende en varslingsmelding. En støttetjener 80 gjør det mulig for en administrator å kontrollere nærværet av og statusen i IAMS'et for en abonnent eller en e-postbruker. En kopieringstjener 82 kopierer oppdateringer av innholdet i IAMS RDBMS'et 70 til ISP'ens kontoforvaltningssystem.

Anmodninger som sendes til IAMS'et fra mottager/dekoderen 13 blir dirigert til den riktige del av IAMS'et, slik som foranstaltningstjeneren (for e-postkontoforvaltning) og påminnelsestjeneren (for forvaltning av hendelser som skal påminnes) via portneren 58.

Internett-tilgangssystemet beskrevet ovenfor gjør det mulig for leverandører av kringkastingstjenester også å yte Internett-tjenester. Systemets operatørselskap opprettholder Internett-kontoer uavhengig av Internett-tjenesteleverandørene, slik at operatørselskapet ikke er bundet til en bestemt Internett-tjenesteleverandør. Ved å knytte sammen abonnement på kringkastingstjenester med abonnement på Internett kan kontoer for de to tjenester administreres sammen, hvilket kan redusere mengden av medfølgende behandling sammenlignet med når kontoene administreres hver for seg og abonnenten kan få samleregninger for de to tjenester.

Ytterligere detaljer ved IAMS'et er beskrevet i den samtidige patentsøknad med tittel "Forvaltning av Internett-abonnenter" (patentsøknad nr. 2002 0022 i samme søkers navn), hvis innhold tas med her som referanse. Ytterligere detaljer om e-postvarslingssystemet er beskrevet i den samtidige patentsøknad med tittel "Fremgangsmåte og anordning for bruk sammen med e-post" (patentsøknad nr. 2002 0024 i samme søkers navn), hvis innhold tas med her som referanse.

En konfigurasjon av Internett-tilgangssystemet hvor mottager/dekoderen 13 ikke er klar for Internett vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 7-10. Med henvisning til fig. 7 som viser et parti av systemet som i sin helhet er vist i fig. 5, men hvor visse aspekter er angitt mer detaljert, er mottager/dekoderen 13 av den type som tidligere er beskrevet, idet enheten ikke er utstyrt med den transportstyringsprotokoll/lnternett-protokoll (TCP/IP) som er nødvendig for direkte kommunikasjon med ISP'en 26. Kommunikasjon finner derfor sted via portneren 58 i den digitale apparattoppboks (DSTB). I figuren er foranstaltningstjeneren 76 og påminnelsestjeneren 78 vist som adskilte deler av IAMS'et 50 og i denne utførelse rutes data til hver av dem via separate linjer 76a og 78a ettersom det passer.

Det vil derfor forstås at det i praksis finnes fire delsystemer av interesse med hensyn til enhver kommunikasjon mellom mottager/dekoderen 13 og en hvilken som helst fjern tjener det er ønskelig å gjøre tilgang til. Disse er selve mottager/dekoderen 13, nettilgangstjeneren (NAS) 56, portneren 58 og den fjerne tjener som i denne utførelse kan være enten foranstaltningstjeneren 76, påminnelsestjeneren 78 eller posttjeneren 64. Telefonnettet 24 er i praksis transparent overfor data. I denne utførelse gjøres det tilgang til posttjeneren 64 via grensesnittet 66 og ISP'en 26, men dette behøver ikke være tilfellet og posttjeneren 64 kan nås direkte fra portneren 58. Skjønt den er vist som en eneste enhet i figuren kan dessuten posttjeneren 64 bestå av to adskilte enheter, dvs. en første for sending av e-post (som f.eks. kan være en SMTP-tjener) og en andre for å motta e-post (som f.eks. kan være en IMAP-tjener). Med en sådan konfigurasjon kan portneren 58 kommunisere med de to enheter som utgjør posttjeneren, via to adskilte porter.

De forskjellige protokollnivåer som håndteres av hver av de fire ovenfor angitte delsystemer vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 8. Som det vil sees av figuren har mottager/dekoderen 13 fire protokollnivåer, slik som følger (med det høyeste nivå først): et protokollnivå for brukerprogrammer (som vil være brukerprogramavhengig) og som f.eks. kan være SMTP, IMAP, eller lignende, et portnerprotokollnivå (idet dette er det nivå som brukes for kommunikasjon mellom mottager/dekoder og portner, slik det vil bli mer fullstendig beskrevet nedenfor), en PP4-protokoll og et modemlag, slik som V.22 eller V.42 bis. De to sistnevnte lags virkemåte vil være velkjent for fagfolk.

Nettilgangstjeneren (NAS) 56 virker som et eneste protokollag og brukes for å omvandle modemlaget (som brukes for kommunikasjon over telefonnettet 24) til Internett-protokollen TCP/IP.

Portneren 58 har tre operative protokollag (nok en gang det høyeste først), dvs. portner-protokollaget, PP4-protokollaget og TCP/IP.

Endelig vil den fjerne tjener generelt ha to protokollag, nemlig et øvre lag på protokoll-nivåetfor brukerprogrammer og et nedre lag på TCP/IP-protokollnivået.

Således lar portnerprotokollen portneren 58 reagere på meldinger og i passende tilfeller identifisere den tiltenkte mottager av data for å fremsende dataene til vedkommende mottager. Protokollen gjør det også mulig for mottager/dekoderen 13 å initiere forskjellige operasjoner i portneren 58 og/eller den fjerne tjener. I denne utførelse har portneren 58 som oppgave å dirigere SMTP- eller IMAP-data til posttjereren 64, dirigere data til foranstaltningstjeneren 76, som kan inneholde anmodninger om å sørge for at det skapes nye kontoer, dirigere data til påminnelsestjeneren 78, som kan inneholde anmodninger om hendelsesregistrering, konstruere meldinger som skal sendes til mottager/dekoderen 13 på grunnlag av data mottatt fra enten posttjeneren 64, foranstaltningstjeneren 76 eller påminnelsestjeneren 78, og håndtere kommuniseringen av sådanne konstruerte meldinger. I tillegg har portneren muligheten for å utføre en mottager/dekoder-autentiserende funksjon.

Kommunikasjonen på lavt nivå mellom mottager/dekoderen 13 og portneren 58 vil nå bli beskrevet. Som et første trinn opprettes det modemkommunikasjon mellom mottager/- dekoderen 13 og nettilgangstjeneren (NAS) 56 over det offentlig svitsjede telefonnett (PSTN) 24. Ethvert modemformat kan brukes, f.eks. V.22 eller V.42 bis. På dette tidspunkt skjer det en "pratesekvens" på modemnivået mellom mottager/dekoderen 13 og NAS'et 56, for således fullt ut å opprette kommunikasjonskanalen. Deretter oppretter NAS'et 56 en forbindelseskanal med portneren 58 på TCP-protokollnivået. Etter denne hendelse sendes et symbol (token) fra portneren 58 til mottager/dekoderen 13, idet dette symbol er en forhåndsspesifisert tegnsekvens. Mottagningen av et sådant symbol hos mottager/dekoderen 13 opplyser den om nærværet av portneren 58, og en kommunikasjonskanal mellom mottager/dekoderen 13 og portneren 58 er derved etablert på portnerprotokollnivå.

Den opprettede kommunikasjonskanal på portnerprotokollnivå står i praksis under styring fra mottager/dekoderen 13. Det er mottager/dekoderen som må forespørre kanalen før meldingsutveksling kan skje. I tillegg settes frakoblingsprosedyren (beskrevet nedenfor) i gang av mottager/dekoderen 13 i den hensikt å lukke kanalen.

Det skal bemerkes at med denne utførelse gjør portnerprotokollen det mulig å opprette en eneste TCP-kanal med en tilsvarende fjern tjener. Med denne utførelse kan med andre ord mottager/dekoderen 13 ikke være forbundet med mer enn en fjern tjener på et hvilket som helst tidspunkt. Mottager/dekoderen 13 kan imidlertid opprette og koble ned forbindelsen til forskjellige fjerne tjenere uten behov for å opprette en ny kommunikasjonskanal mellom seg og portneren 58.

Det skal også bemerkes at med denne utførelse utfører portnerprotokollen ingen form for feilopprettende funksjon, siden lavnivåprotokollene (modem/TCP) sikrer transporten av data, mens høynivåprotokollene (brukerprogramprotokoller) utfører feilhåndtering.

Den generelle meldingsstruktur for kommunikasjon ifølge portnerprotokollen vil nå bli beskrevet. Hver meldingsstruktur inneholder de etterfølgende felt:

{protokollversjon} {kommandoidentifikator} {datalengde} [parametre]

hvor {...} angir obligatoriske felt, mens [... ] angir valgfrie felt.

Meldingsstrukturen er den samme, uansett av om meldingen kommer fra mottager/- dekoderen 13 eller portneren 58. Feltene blir binært kodet med den mest signifikante bit først.

Protokollversjonsfeltet (PRT) inneholder en eneste byte som identifiserer protokoll-versjonen.

Kommandoidentifikatorfeltet (Cl) inneholder to byte og identifiserer den representerte meldings type. Forskjellige typer meldinger vil fremgå av beskrivelsen av de data-utvekslende hendelser skissert nedenfor.

Datalengdefeltet (DL) er to byte langt og identifiserer den samlede lengde av de vedføyde parameterfelt (om noen). Dette gjør at parameterfeltet kan være av varierbar lengde. Dersom det ikke finnes noe vedføyd parameterfelt, vil dette felt inneholde en nullverdi.

Parameterfeltet kodes i TLV-form (Type Length Value) og inneholder enhver nødvendig parameter knyttet til meldingen. Det finnes tre kategorier parametre som kan brukes enten hver for seg eller i kombinasjon, avhengig av meldingstype. Med andre ord definerer meldingstypen hvilke av parameterfeltene som vil være tilstede. Det vil også forstås at visse meldinger (f.eks. en melding som ber om at en forbindelse skal tilbakestilles (MG_RCNX)) ikke behøver å ha en tilknyttet parameter.

Den første type parameter (REMOTE_SERVER) brukes for å identifisere den fjerne tjener og inneholder et heltall som angir om den identifiserte tjener er STMP-partiet av posttjeneren 64, IMAP-partiet av posttjeneren 64, foranstaltningstjeneren 76 eller påminnelsestjeneren 78. I denne utførelse er parameteren to byte lang. I en modifikasjon kan parameteren brukes for å identifisere andre eller ytterligere tjenere.

Den andre type parameter (BODY) brukes for å inneholde data mottatt fra, eller som skal sendes til, en fjern mottager av interesse. Denne parameter har varierbar lengde, slik den er definert av datalengdefeltet, hvilket således betyr at datapakkene ikke behøver være av en forutbestemt lengde. Denne parameters største lengde er forhåndsdefinert.

Den tredje parameter (ERROR_CODE) brukes for å identifisere en feiltilstand. Den kan f.eks. brukes for å angi når portneren ikke er i stand til å åpne en forbindelse til den spesifiserte fjerne tjener når forbindelsen med den fjerne tjener har gått tapt, når en feil påvises i en melding mottatt fra mottager/dekoderen 13, når ingen data er blitt mottatt fra en fjern tjener etter en kommando fra mottager/dekoderen 13 eller når autentiseringen har feilet. I denne utførelse har denne parameter en lengde på to byte.

I en modifikasjon kan det finnes en fjerde parametertype som brukes for å inneholde opplysninger med hensyn til autentisering.

En typisk datautvekslingssekvens som representerer en normal dialog over kommunikasjonskanalen på portnerprotokollnivå vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 9. Denne viser skjematisk meldinger mellom mottager/dekoderen 13 og portneren 58 sammen med de tilhørende hendelser som skjer mellom portneren 58 og en valgt fjern tjener over en tidsperiode (idet tiden øker nedover arket).

Den første viste hendelsesrekke (e1) er prosedyren på portnerprotokollnivået for å opprette forbindelse mellom mottager/dekoderen og den spesifiserte fjerne tjener. Mottager/dekoderen sender en melding 1000 som ber om tilkobling (MG_CNX) og som inneholder to parametre, dvs. en REMOTE_SERVER-parameter som spesifiserer den tjener som det er ønskelig å føre en dialog med og en BODY-parameter som innkapsler dataene (om noen) adressert til den fjerne tjener. Dette får portneren til å utføre to oppgaver som samlet er betegnet oppkobling 1001 i figuren, nemlig opprettelse av en forbindelse med den spesifiserte tjener via en passende linje og via denne linje å sende data (om noen) som inneholdes i meldingens BODY-parameter til den spesifiserte tjener.

Etter sekvensen ovenfor sender den fjerne tjener data 1002 til portneren 58 for frem-sendelse til mottager/dekoderen 13. Portneren koder disse i en melding av typen "datautveksling med fjern tjener" (MG_REMOTE) 1003 som har et eneste parameterfelt, nemlig BODY, som inneholder disse data, og sender meldingen til mottager/dekoderen 13. En forbindelse er derved opprettet.

Den andre viste hendelsesrekke (e2) er en typisk datautvekslingssekvens. Sekvensen begynner med at mottager/dekoderen 13 sender en "datautveksling med fjern tjener"-melding (MG_OTHER) som inneholder data beregnet på tjeneren, i feltparameteren BODY. Som det vil forstås kommuniserer mottager/dekoderen på ethvert tidspunkt bare med én fjern tjener, og ettersom tjeneren allerede vil være spesifisert av forbindelses-meldingen (e2) behøver den således ikke bli spesifisert under den ordinære datautveksling. Portnerens mottagning av denne datautvekslingsmelding 1004 får den til å overføre dataene i denne til den fjerne tjener under en kommunikasjon betegnet 1005. Den fjerne tjener kan deretter sende data (betegnet 1006, 1007) til mottager/dekoderen, slik som tidligere beskrevet.

Et ytterligere trekk ved denne utførelse vil nå bli beskrevet med henvisning til kommunika-sjonene betegnet 1008a, 1008b og 1009. Meldingen "datautveksling med fjern tjener"

(MG_REMOTE) av den type som sendes fra portneren 58 til mottager/dekoderen 13 inneholder en minste datapakkestørrelse. Portneren 58 vil derfor ikke sende en melding til mottager/dekoderen 13 inntil en forutbestemt minste mengde data er blitt mottatt fra den fjerne tjener (i virkeligheten en terskel for den minste mengde data) eller inntil en forutbestemt tid har gått fra mottagningen av de siste data fra den fjerne tjener (i praksis et tidsavbrudd). Skjønt kommunikasjonen 1008a representerer dataoverføring fra den fjerne tjener til portneren 58, er således mengden av disse data mindre enn den forut-bestemte terskel og derfor blir ingen melding sendt til mottager/dekoderen 13 på dette tidspunkt. Deretter skjer det en ytterligere dataoverføring 1008b fra den fjerne tjener til portneren 58. Denne overføring fører til at tilstrekkelige data kommuniseres til portneren og den vil således sende en datautvekslingsmelding 1009 som inneholder begge data-sekvenser 1008a og 1008b. Så snart mengden av data mottatt av portneren 58 fra den fjerne tjener overskrider en største mengde, blir på lignende måte en datautvekslingsmelding sendt til mottager/dekoderen 13. Med en sådan hendelse kan en eneste datautvekslingssekvens mellom den fjerne tjeneren og portneren 58 føre til flere meldinger mellom portneren 58 og mottager/dekoderen 13.

I denne utførelse er tidsavbruddsperioden 200 ms, terskelen for den minste mengde mottatte data 128 byte og terskelen for den største mengde data 512 byte.

Skjønt det ikke er vist i figuren kan det skje at portneren 58 ikke mottar noen data fra den fjerne tjener innenfor en forutbestemt tidsavbruddsperiode, som i denne utførelse er 5 sek. I så fall sender portneren en "feil påvist av portneren"-melding (MG_ERROR) til mottager/dekoderen 13, som inneholder et parameterfelt av typen ERROR_CODE, idet innholdet i dette felt spesifiserer at det har skjedd en sådan hendelse. Mottager/dekoderen 13 er ansvarlig for en hvilken som helst ytterligere aksjon den vil like å foreta og som kan innbefatte sending av en "tilbakestill kommunikasjonen"-melding (MG_RCNX) som får portneren 58 til å lukke TCP-forbindelsen med den fjerne tjener.

Som bebudet ovenfor kan lignende feilmeldinger følge etter andre hendelser, slik som en manglende evne til å åpne en forbindelse med den fjerne tjener, tap av en forbindelse med den fjerne tjener eller en feilaktig melding fra den fjerne tjener. I sistnevnte tilfelle kan dette innbefatte at portneren 58 mottar data fra den fjerne tjener, som er av ukjent type, har feil lengde, har en ugyldig verdi eller er ifølge en ukjent protokollversjon.

Ved igjen å vise til fig. 9 vil hendelsen frakobling av den fjerne tjener (e3) nå bli beskrevet. Denne hendelse igangsettes av mottager/dekoderen 13 som sender en "frakoble"-melding (MG_DCNX) 1020. Denne melding kan inneholde data som skal overføres til den fjerne tjener i en BODY-parameter. Denne kommando og dataene 1021 overføres til den fjerne tjener og portneren 58 venter da på en bekreftelse og mulige svardata 1022. Deretter kobler portneren 58 bort den fjerne tjener (1023) og sender en melding 1024 til mottager/dekoderen 13, som inneholder mulige mottatte data. Skjønt det ikke er vist i figuren på det lave protokollnivå kan mottager/dekoderen 13 lukke forbindelsen på modemnivået. Portneren 58 vil deretter få beskjed fra nettilgangstjeneren (NAS) 56 om at TCP-forbindelsen er lukket.

Den autentiseringsprosess som det er sørget for ved hjelp av portnerprotokollen vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 10. Denne kan være nødvendig for forskjellige tjenester, slik som foranstaltende tjenester, før det opprettes en kommunikasjonskanal. Portneren 58 inneholder informasjon som tjenere fordrer autentisering av forut for tilgang, og når den mottar en "forbindelsesanmodning"-melding (MG_CNX) 1100 for en sådan tjener, reagerer den med en "autentiseringsanmodning"-melding (MG_AUTHEB_ REQ) 1101. En sådan autentiseringsanmodnings-melding har ingen ledsagende parametre. Mottager/dekoderen 13 må derfor reagere med en passende "autentisering"-melding 1102. Denne melding har en tilhørende parameter som er innlemmet i autentiseringsdataene og som f.eks. kan være smartkortnummeret, slik som mer fullstendig beskrevet nedenfor. Autentiseringsdataene kan bli overført i en parameter av BODY-type eller kan, som en modifikasjon, ha sin egen parametertype.

Dersom portneren 58 erklærer at autentiseringsopplysningene er korrekte, da er autentiseringen vellykket (grafisk angitt med hendelsen 1103) og portneren 58 oppretter en forbindelse 1104 med den spesifiserte fjerne tjener. Portneren 58 rapporterer at autentiseringen er vellykket ved å sende en datautvekslingsmelding 1106 som vil inneholde mulige data 1105 mottatt fra den fjerne tjener, som reaksjon på åpningen av forbindelsen. Dersom autentisering feiler, sendes en feilmelding (MG_ERROR) som inneholder en parameter som angir en sådan mangel, slik som tidligere skissert.

Med igjen å henvise til systemet vist i fig. 5 er det mulig å identifisere to adskilte typer "kontoer" for å gjøre tilgang til Internett-tjenester og lignende fra mottager/dekoderen 13, nemlig en såkalt "forbindelseskonto" og en såkalt "katalogkonto". Innenfor hver forbindelseskonto kan det eksistere flere katalogkontoer.

En forbindelseskonto (connection account) utgjør det grunnlag som en abonnent kan gjøre tilgang til operatørens nett på. En abonnent vil bli tildelt en eneste forbindelseskonto pr. operatørselskap, skjønt denne kan være knyttet til diverse forbindelses-protokoller, slik det vil bli beskrevet mer fullstendig nedenfor. Den fremgangsmåte som autentisering av en sådan konto gjøres med, befinner seg på nettnivå og vil også bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

Prosedyren ved innlogging av en bruker ved hjelp av hans forbindelseskonto vil nå bli beskrevet. Som det vil forstås må de identifiserende data som oppgis ved pålogging være unike for å tillate brukeren å bli identifisert av mottageren. I denne utførelse oppnås dette ved å bruke et såkalt MSD-nummer som i det minste delvis er utledet fra smartkortnummeret tilhørende brukerens utstyr. I tillegg må brukeren ved pålogging spesifisere kommunikasjonsprotokollen, som kan variere avhengig av f.eks. om brukeren forsøker å gjøre tilgang via et oppringende modem knyttet til en datamaskin (som f.eks. kan være en "MediaWebPC", som er et produkt fra Canal+) eller via den type mottager/- dekoderenhet som den som vanligvis betegnes en "apparattoppboks". De protokoller som brukes kan f.eks. være PAP, CHAP eller PPP for telefonmodem.

Påloggingsinformasjonen inneholder derfor brukerens MSD-nummer, et felt som identifiserer typen brukerterminal, et felt som spesifiserer den type dataretur som skal utnyttes, et felt som angir klientversjonsnummer og, dersom det er aktuelt, klientens såkalte RADIUS-domenenavn. Påloggingen vil også innbefatte et passord. I denne utførelse er denne informasjon formatert som følger: pålogging = {msn_nummer} {terminaltype} {retur_type} {versjon}

[@ RAD I US_domene_navn]

Hvert av feltene ovenfor vil nå bli beskrevet mer detaljert.

Feltet "msn_nummer" består selv av den etterfølgende streng av felter:

{msn_nummer} = {RSMC} {RSMN} {chck}

Det første av MSN-datafeltene inneholder den fjernbare sikkerhetsmoduls produktkode (RSMC - Removable Security Module product Code) som identifiserer smartkorttypen. Denne typeidentifikasjon kan inneholde data som angir et eller flere aspekter ved den tekniske oppbygning av kortet, produsenten og den kommersielle operatør som har gitt kortet til brukeren. I denne utførelse har dette felt en lengde på to byte og kan inneholde fire siffer.

Det andre av MSN-datafeltene inneholder den fjerbare sikkerhetsmoduls nummer (RSMM - Removable Security Module Number). Dette felt inneholder en kode som identifiserer et smartkort under bruk. En sådan kode er fortrinnsvis forhåndsprogrammert av smartkortleverandøren og er entydig for smartkortet og således brukeren, for derved å muliggjøre identifisering av brukeren. I denne utførelse har feltet en lengde på fire byte og kan inneholde femten siffer.

Det siste felt inneholder kontrolldata (chck) som kan beregnes ved hjelp av en hvilken som helst kjent metode og f.eks. være en kontrollsum.

Feltet "terminal_type" vil nå bli forklart. Som forklart ovenfor kan terminalen være av den såkalte "apparattoppboks"-variant eller være en datamaskin med modemfunksjon. Feltet vil få verdien "P" for en terminal av typen PC og verdien "T" for en terminal av apparat-toppbokstype. Det vil forstås at feltet kan spesifisere terminaltypen mer nøyaktig og at anordningen av et sådan felt også muliggjør fremtidig utvidelse for definisjon av ytterligere og alternative terminaltyper.

Feltet "retur_type" gjør det mulig å spesifisere den metode som returdata skal sendes til brukeren ved hjelp av. I denne utførelse har feltet verdien "M" når alle returdata skal rutes via modemet og verdien "S" når datareturen skal finne sted over både satellitt- og modemkanaler. Igjen er det sørget for mulig fremtidig utvidelse med hensyn til metoder for frembringelse av returdata.

Feltet "versjonsdata" gjør det mulig å overføre versjonsdata fra mottager/dekoderen 13 til nettet. I denne utførelse er dette felt innstilt til 01 som standardverdi.

Det valgfrie felt "RADIUS_domene_navn" gjør det mulig å rute klientens autentiserings-anmodning til en tredje parts autentiseringstjener, hvilket kan gjøre det mulig for en sådan tredje part å stille til rådighet portnere til f.eks. forskjellige tjenesteleverandører.

Forbindelsesprofilen vil også inneholde et passordfelt som i denne utførelse har en største lengde på 14 alfanumeriske tegn.

Det vendes nå tilbake til beskrivelsen av katalog kontoen som utgjør grunnlaget for tilgang til de enkelte Internett-tjenester, slik som stedfortreder (proxy) med identifikasjon, post, nyheter osv. En abonnents katalogkontoer er knyttet til hans forbindelseskonto. I motsetning til en forbindelseskonto skjer imidlertid autentisering av en katalogkonto på brukerprogramnivå.

Som tidligere nevnt gir katalogkontoen tilgang til diverse Internett-tjenester fra mottager/- dekoderen 13. En katalogkonto vil generelt bestå av:

• en identifikator og passord,

• en eller flere såkalte e-postpseudonymer (e-mail aliases),

• og i påkomne tilfeller, andre data som gjelder tjenestene tilbudt abonnenten.

Identifikatoren brukes (eventuelt i kombinasjon med passordet) for å styre abonnentens tilgang til de forskjellige ISP-tjenester, slik som tilgang til abonnentens postkasse. Andre eksempler innbefatter tilgang til private nettsteder, kataloger, styring av tilgang til tjenester, sertifikater, "postgruppe"-registrering og lignende.

Identifikatoren kan også brukes for å motta e-postadresser i formatet "identifikator@-domene" hvor abonnenten i så fall behøver å bruke sitt passord ved tilgang til postkassen identifisert ved identifikatoren.

E-postpseudonymene gir en e-posttjener for meldinger adressert til "pseudonym@-domene", muligheten til å motta e-post.

I en utførelse kan diverse katalogkontoer knyttes til en eneste forbindelseskonto (såkalt "familieabonnement"). I så fall kan det bli mulig for en bruker innledningsvis å spesifisere antallet katalogkontoer som tillates for hver forbindelseskonto, skjønt det skal bemerkes at hver identifikator og hvert pseudonym må være entydig.

Ord og uttrykk

De etterfølgende uttrykk er benyttet her:

E-postadresse: En e-postadresse bestående av to felt: E-post-ID og domenenavn.

Formatet for en e-postadresse er e-post-ID@domenenavn. E-postkonto: En e-postkonto gir informasjon om den bruker som en posttjener

behøver å behandle vedkommende brukers meldinger for. E-post-ID: En e-postadresses prefiks. En e-post-ID er entydig innenfor et

domenenavn.

E-postvarsling: Det e-postvarslende system lar abonnenter (EMN) bli varslet så snart de mottar en ny e-post i sine postkasser og en kort melding sendes til deres STB over eteren og/eller ved hjelp av andre midler.

Internett-konto-forvaltnings-system: Et system som forvalter abonnenters fjernsynskontoers administrative parametre og beslektede e-postkontosystem-parametre

(IAMS).

Postkasse: Meldinger lagret for IMAP-avlevering oppbevares i en postkasse. En postkasse hos en posttjener må identifiseres entydig ved hjelp av en postboks-ID. En posttjener som er vert for forskjellige domenenavn kan ikke vurdere om en e-post-ID er unik for posttjeneren, slik at

postboks-ID'en må være e-postadressen.

Posttjener: Et program som utveksler e-post med andre posttjenere og mottar

og avleverer meldinger til postklienter.

Meldingskøtjener (MQS): Et meldingsforvaltersystem.

Foranstaltningstjener: Lar brukere selv skape og spesialtilpasse e-postkontoer. Påminnelsestjener: Lar en bruker registrere en hendelse og motta en automatisk

påminnelse via en automatisk postsending.

Apparat-toppboks: Den komplett sammenstilte, digitalt dekodende maskinvare (STB -

Set Top Box) som er klar til bruk og er produsert i samsvar med spesifikasjonene fra CANAL+ TECHNOLOGIES for digitale videokringkastingsstandarder. Den brukes som en digital dekoder for overførte video-, audio-, brukerprogram- og datastrømmer, slik at

sluttbrukeren kan gjøre tilgang til fjernsynsprogrammer og tjenester. Smartkort Kort: som elektronisk lagrer hemmelige nøkler for en eller flere kommersielle operatørselskaper og annen tilgangsinformasjon.

Abonnent: Et abonnent er henført til en fjernsynskonto (dvs. et

smartkortnummer).

Abonnent-forvalter-system (SMS): Et system som forvalter data som gjelder abonnenter.

Bruker: En bruker er henført til en e-postkonto. For et eneste abonnent kan

det finnes mange brukere.

Uttrykket "mottager/dekoder" eller "dekoder" som brukes her, kan betegne et mottager-utstyr for å motta enten kodede eller ikke-kodede signaler, slik som fjernsyns- og/eller radiosignaler, som kan kringkastes eller overføres med et eller annet middel. Uttrykket kan også betegne en dekoder for å dekode mottatte signaler. Utførelsesformer av sådanne mottager/dekodede innbefatter en dekoder integrert med mottageren for å dekode de mottatte signaler, f.eks. i en "apparattoppboks", eller en sådan dekoder som virker i kombinasjon med en fysisk adskilt mottager, eller en sådan dekoder som inneholder tilleggsfunksjoner, slik som en nettleser, eller som er integrert med annet utstyr, slik som en videoopptager eller et fjernsynsapparat.

Det vil forstås at ovenfor er foreliggende oppfinnelse blitt beskrevet utelukkende som et eksempel og at modifikasjoner av detaljer kan gjøres innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Hvert trekk beskrevet i beskrivelsen og (når det er aktuelt) i kravene eller på tegningene kan fremskaffes hver for seg eller i en hvilken som helst passende kombinasjon.

Henvisningstall som opptrer i kravene tjener bare som anskueliggjørelse og skal ikke ha noen innskrenkende virkning på patentkravenes omfang.

Claims

1. Fremgangsmåte for å autentisere kommunikasjon mellom en mottager / dekoder og en fjerntliggende server for å gi tilgang til et nettverk,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter bruk av en identifikator av mottager / dekoderen for å autentisere kommunikasjon, idet identifikatoren er basert på en identifikator for tilgang til kringkastingstjenester.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat identifikatoren er lagret på en flyttbar komponent i mottager / dekoderen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller krav 2,karakterisert vedat identifikatoren er uavhengig av en nettpålogingsidentifikator for mottager / dekoderen.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat identifikatoren er basert på et tall som er unikt for et smartkort for bruk sammen med mottager / dekoderen.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat den fjerntliggende serveren er beregnet for tilgang til Internett.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisertve d at den fjerntliggende serveren er et forvaltningssystem for Internett kontoer.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6,karakterisert vedat en Internettkonto for en bruker er etablert av forvaltningssystemet ved hjelp av en identifikator for en mottager / dekoder.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7,karakterisert vedat identifikatoren til mottager / dekoderen blir sammenlignet av forvaltningssystemet med en lagret liste over identifikatorer for mottager / dekodere som kan etablere Internett kontoer.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller krav 8,karakterisert vedat den fjerntliggende serveren omfatter en anordning for å sende data til en Internett tjenesteleverandør, og hvor nevnte fremgangsmåte omfatter trinnene med å gi detaljer om en Internett konto til Internett tjenesteleverandøren for å etablere en toveis data kommunikasjon mellom mottaker / dekoderen og Internett tjenesteleverandøren.

10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat identifikatoren er ledsaget av data som identifiserer en dataveibane som skal anvendes for kommunikasjon mellom mottager / dekoder og den fjerntliggende serveren.

11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat den fjerntliggende serveren gir mottager / dekoder tilgang til et nettverk som har nettverksprotokoller, og utgangsdata fra mottager / dekoderen omdannes til data som er kompatible med nettverksprotokoller på et sted fjerntliggende fra mottageren / dekoder.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11,karakterisert vedat data blir omdannet til nevnte data i overensstemmelse med nettverksprotokoller av en port som ligger mellom mottager / dekoderen og den fjerntliggende serveren.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12,karakterisert vedat nettverket omfatter en flerhet av eksterne enheter, nevnte konverterte data som blir formidlet av porten til en av nevnte eksterne enheter, som er spesifisert i nevnte data, etablerer derved en kommunikasjonskanal mellom mottager / dekoderen og den angitte eksterne enheten.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat en melding om oppsigelse av kommunikasjonskanalen er kommunisert fra mottaker / dekoderen til porten med en ikke-lnternett-protokoll, porten i sin tur kommuniserer en oppsigelseskommando til den angitte eksterne enheten ved hjelp av en Internett protokoll.

15. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 12 til 14,karakterisertv e d at identifisering av mottager / dekoderen blir autentisert av porten før kommunikasjonskanalen opprettes.

16. Apparat for autentisering av kommunikasjon mellom en mottager / dekoder og en fjerntliggende server for å gi tilgang til et nettverk,karakterisert vedat apparatet omfatter en anordning for bruk av en identifikator for mottager / dekoderen for å autentisere kommunikasjonen, idet identifikatoren er basert på en identifikator for tilgang til kringkastingstjenester.

17. Apparat som angitt i krav 16,karakterisert vedat identifikatoren er ledsaget av data som identifiserer en dataveibane som skal anvendes for kommunikasjon mellom mottager / dekoderen og den fjerntliggende serveren.

18. Apparat som angitt i krav 16 eller 17,karakterisert vedat den fjerntliggende serveren gir mottager / dekoderen tilgang til et nettverk som har nettverksprotokoller, idet innretningen omfatter en anordning for å konvertere utgangsdata fra mottager / dekoderen til data som er kompatible med nettverksprotokollene.

19. Apparat ifølge hvilket som helst av kravene 16 til 18, i form av en port som ligger mellom mottager / dekoderen og den fjerntliggende serveren.

20. Apparat som angitt i krav 19,karakterisert vedat nettverket omfatter en flerhet av eksterne enheter, nevnte port er innrettet for å kommunisere de konverterte data til en av de nevnte eksterne enhetene som er spesifisert i nevnte data som derved etablerer en kommunikasjonskanal mellom mottager / dekoderen og den angitte eksterne enheten.