NO334966B1 - Fremgangsmåte og anordning for multibruker interferenskansellering. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen viser en fremgangsmåte og enhet for å eliminere interferens i et flerbrukersystem, der fremgangsmåten hovedsakelig omfatter: innsignalet på basisbåndet demultiplekses der båndspredningen anvender seg av en avspredningsenhet; det avspredde signalet fortsetter avspredningen med Walsh i en annen kanal slik at signalet i hver kanal for brukeren separeres; den separerte bitstrømmen for hver kanal multipliseres med et konjugert signal fra den estimerte verdien som er blitt matet ut av en pilotestimator A for å motvirke effekten av flerveisfading; den multipliserte bitstrømmen mates inn til beslutningskretsen for bestemmelse; tiltakene for å frembringe en nødvendig bestemmelsesterskelverdi og så videre, anvendelsen av to andre pilotestimatorer B og C likesom antallet abonnenter, type kanal og type tjeneste som tilveiebringes av systemet, innebærer at oppfinnelsen kan styre og behandle signalbeslutning og signalrekonstruering mer nøyaktig, nøyaktigheten øker ettersom interferensen elimineres, hvilket derved forbedrer systemutførelsen.

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører flerbrukerdetektering i et kommunikasjonssystem med CDMA (Code Division Multiple Access) og nærmere bestemt en fremgangsmåte og en utrustning for å eliminere interferens i flerbrukersystem.

Oppfinnelsens bakgrunn

CDMA tilhører en av de teknologier med modulering for multippelaksess som all-ment anvendes innenfor mobilkommunikasjon. Andre teknologier med modulering for multippelaksess omfatter TDMA (Time Devision Multiple Access) og FDMA (Fre-quency Division Multiple Access). CDMA-teknologien har med utnyttelse av høyfre-kvensbånd og stor system kapasitet fordeler fremfor andre teknologier for multip-pelmodulering.

I kommunikasjonssystem med CDMA overlapper signalene fra hver bruker hverand-re i tidsområde og frekvensområde, som bare atskilles gjennom sine spred-nings(interleavings)koder. Om disse spredningskoder er helt ortogonale mot hver-andre, kan signalene fra hver bruker fullstendig gjenhentes gjennom anvendelse av en korrelator og et tilpasset filter. I praksis er det derimot slik at brukerne ikke er synkroniserte og signalene fra ulike brukere ankommer mottakeren med forskjellige tidsforsinkelser. Det er derfor svært vanskelig å finne ut noen type sekvens for spredningskoder som kan gjøre det slik at samtlige signaler fra samtlige brukere er ortogonale innen alle mulige relative tidsforsinkelser. Ettersom oppsetninger av spredningskoder ikke er helt ortogonale forekommer interferenser mellom brukere og forskjellige flerveisforstyrrelser (multi-path) fra en bruker, noe som utgjør en såkalt multippelaksessinterferens (eller en interferens i et flerbrukersystem). En konvensjonell mottaker demodulerer signalene ved å benytte en korrelator (eller et tilpasset filter), men interferensen blant brukerne kan ikke heves under en korrele-ringsprosess. For en bestemt bruker bedømmes signalene fra andre brukere å være støy. Et øket antall brukere i systemet leder derfor til at interferensen mellom brukerne gradvis tiltar. Når interferensene har hopet seg opp til en viss grad og over-stiger minste signalstøyforhold (SNR) som kreves i systemmoduleringen, er det umulig for systemet å tillate aksess for ytterligere brukere. CDMA er derfor et inter-ferensbegrenset system. For å løse problemet med interferensbegrensningen i et CDMA-system må påvirkning fra interferenser i flerbrukersystem minskes. Til forskjell fra systemterminsk støy kan interferens fra multippelaksess (MAI - multiple access interference) i realiteten beregnes og gjenskapes teoretisk. Derfor er det mulig å minske MAI i de mottatte signalene ved å integrere brukbar informasjon for hver bruker og innføre visse signalbehandlingstiltak, som er målet som skal realiseres med teknologien for flerbrukerdetektering. En effektiv teknologi for flerbrukerdetektering kan øke systemets kapasitet og systemets dekningsradius, samt minske problemet med interferensbegrensningen i et CDMA-system.

Teknologien for eliminering av interferenser (flerbrukerdetektering) kan for tiden på en effektiv måte minske den påvirkning som "near - far"-effekten har på systemut-førelsen. På grunn av påvirkning av fading i trådløse kanaler og forskjellen i av-stand mellom en basestasjon og mobilstasjonene, er signalstyrkene som tas i mot av basestasjonen fra hver og en av mobilstasjonene ulike. En bruker med en sterk signalstyrke kommer å gi en bruker med en svak signalstyrke en kraftig interferens slik at utførelsen for brukeren med svak signalstyrke reduseres og kanskje til og med ikke fungerer normalt. Bruk av en teknologi for regulering av uteffekten kan gi nesten samme uteffekt mellom alle mobilene hvis signaler taes i mot av basestasjonen, og til en viss grad minske "near - far"-problemet. Regulering av uteffekten har dog visse ulemper, slik som anvendelsen av en kanal for å oversende informasjon som berører effektreguleringen, forsinkelse av reguleringen, ytelsen hører sammen med antallet mobilbrukere og så videre. Dessuten kan effektregulering ikke løse problemet med systemkapasiteten som begrenses av MAI.

Regulering av uteffekten prøver å begrense interferensen til et godtakbart nivå. Til forskjell fra effektregulering brukes teknologien for interferenseliminering til å oppheve interferensen mellom brukerne i størst mulig grad slik at årsakene til "near - far"-problemet minskes på en radikal måte. Teknologien for interferenseliminering kan således effektivt minske påvirkningen fra "near - far"-problemet og minske utførelsens krav til regulering av uteffekten i systemet.

I allmennhet møter mobilkommunikasjon et miljø med flerveisfading som varierer i tid. I dette miljø ankommer de overførte signaler med ulike tidsforsinkelser til en basestasjon via forskjellige veier. Ettersom spredningskodene ikke er helt ortogonale forekommer felles interferenser lignende MAI mellom signalene som overføres via ulike veier fra samme bruker. Ved konstruksjon av en konvensjonell CDMA-mottaker benyttes en Rake-enhet for å demodulere respektive signaler som har ankommet via flere ulike veier og som har den sterkeste effekten for hver bruker, og deretter realiseres det maksimale kombineringsforholdet slik at problemet med flerveisfading overvinnes gjennom anvendelse av en diversitetsteknikk for motta king. For hvert signal som demoduleres bedømmes imidlertid øvrige flerveissignaler å være støy og informasjon som rommes deri kan ikke anvendes. I miljø med fler-veisutbredelse kan således interferenser ved multiaksess og flerveispåvirkning ikke overvinnes samtidig gjennom bare en enkel diversitets- og kombineringsteknikk ved mottaking. Om flerveisproblemet betraktes i algoritmen for flerbrukerdetektering kommer det tydelig til å fremgå at den effektive informasjonen kan benyttes adekvat og systemutførelsen dessuten kan forbedres.

En mottaker for flerbrukerdetektering kan klassifiseres som en lineær flerbrukermottaker og som en ikke-lineær flerbrukermottaker avhengig av deres konstruksjon med eller uten tilbakekobling.

En lineær flerbrukerdetektor setter likhetstegn mellom MAI i et miljø for flerbruker-kommunikasjon og en kanals overføringsmatrise. Overføringsmatrisen hører sammen med spredningssekvensen for hver bruker og den relative tidsforsinkelse mellom spredningssekvenser for ulike brukere. Om en invers matrise oppnås i en over-føringsmatrise kan signaler fra flere brukere mates ut via K tilpassede filtre (K er antallet brukere) og en invers operasjon kan gjennomføres ved anvendelse av matrisen slik at korrelasjon mellom brukere elimineres på tilsvarende måte og hensik-ten med å forhindre MAI blir oppnådd. Imidlertid er det slik at ved bruk av denne metode skal eksakt informasjon om fasene mellom spredningskodene være kjent og den inverse matrisen som relaterer seg til matrisen skal beregnes hele tiden alt etter endringer av aktive brukere eller miljø. Algoritmen for metoden er følgelig komplisert, mengden beregninger er stor og realisering i sanntid er ikke lett å opp-o

na.

Den andre typen av en viktig flerbrukerdetektor kalles en ikke-lineær flerbrukerdetektor (også kalt en subtraktiv detektor for interferenseliminering). I prinsippet gjø-res uavhengige estimeringer av MAI-informasjonen for hver bruker i en mottaker-ende, deretter subtraheres MAI for tilsvarende brukere helt eller delvis fra det mottatte totale signal for å oppnå det interferenseliminerte signalet for hver bruker og deretter benyttes en tradisjonell mottaker for demodulering. Generelt realiseres den tilbakekoblingsbaserte detektoren med flertrinnsmetoden og det forventes at interferens elimineres i størst mulig grad gjennom bruk av tilbakekobling med flertrinnsteknikken for å få en bedre demoduleringsutførelse. Fra analysen av en lineær flerbrukerdetektor fremgår det at den lineære flerbrukerdetektoren benytter en matriseoperasjon med kompleks beregning, hvilket ikke forenkler realiseringen av maskinvare. Fra et realiseringssynspunkt er en ikke-lineær flerbrukerdetektor mer effektiv.

En ikke-lineær flerbrukerdetektor kan realiseres med en seriell eller parallell oppbygning. En detektor med en serieoppbygning krever for det første generelt rang-ordnede innsignaler i samsvar med effekt, gjennomfører regelmessig interferenseliminering for brukeren med sterkere effekt, tar det interferenseliminerte signalet som et innsignal og gjennomfører siden samme prosess for brukere med svakere effekt. Om det råder et slikt forhold at resultatet av effektreguleringen ikke er selv-følgelig eller forsinket, er utførelsen med en serieprosess bedre enn en parallell prosess, men dette kommer til å resultere i en tidsforsinkelse av prosessen som står i forhold til antallet brukere. Når det er et relativt balansert forhold blant bru-kernes uteffekter, eller hvis det i systemet stilles høyere krav til tidsforsinkelses-prosessen, velges generelt den parallelle strukturen. Hvilken struktur som enn velges, gjennomføres flertrinnsbehandling vanligvis for å bedre resultat for interferenselimineringen.

Uansett om det velges en serie- eller parallell oppbygning, bestemmes en flerbrukerdetektor utførelse av en interferenselimineringsenhet (ICU - interference cancellation unit). En ICU omfatter generelt to deler for signalbeslutning og signalgjenvinning. Målet med signalbeslutning og signalgjenvinning er å eksakt rekonstruere datainformasjonen for hver bruker ved motakterenden slik at interferens fra andre brukere kan oppheves under interferenselimineringen og underveis se til at ytterligere interferens ikke kommer og forårsakes av feil i signalrekonstrueringen under forstyrrelseselimineringen. Nøyaktigheten i signalbeslutning og signalgjenvinning kommer direkte til å påvirke ICU-enhetens mulighet til å rekonstruere signalet, hvilket kommer til å avgjøre detektorens fullstendige utførelse. På hvilken måte eksakt signalbeslutning og signalgjenvinning skal implementeres blir således en kritisk faktor når det gjelder å forbedre detektorens utførelse.

For tiden klassifiseres generelt forskningen om interferenseliminering med flertrinnsmetoden som interferenseliminering gjennom ikke-beslutning samt interferenseliminering gjennom beslutning (også kalt en myk interferenseliminering og hard interferenseliminering). Interferenseliminering gjennom ikke-beslutning benytter utsignalet fra en korrelasjonsmottaker direkte for å generere et gjenhentet signal, da kanalens parametere ikke må estimeres. Dens algoritme er relativt enkel og gevinsten ved interferenseliminering kan oppnås i en kanal ved hvit støy. Om effek ten av flerveisfading imidlertid ikke tar hensyn til Rayleigh-kanalen, kan signalet som oppnås uten Rake-prosessen ikke få bukt med problemet med fadingen. Om flerveissignalet som har passert via kanalen ikke rekonstrueres under interferens-gjenvinningsprosessen, vil dessuten det gjenhentede signalet som oppnås fra en slik prosess i høy grad skille seg fra det faktisk mottatte signalet, hvilket sannsyn-ligvis forårsaker interferens etter interferenselimineringen og direkte resulterer i en redusering av systemutførelsen i Rayleigh-miljøet. Interferenseliminering gjennom beslutning gjennomfører beslutningen ved bruk av det Rake-kombinerte signalet og gjenhenter flerveissignalet under rekonstrueringen for effektivt å eliminere den flerbrukerbaserte interferensen og problemet med flerveisinterferens. I samsvar med NECs patent 6081516 "Multiuser Receiving Device for Use in a CDMA System" iverksettes først beslutningen om hard interferenseliminering forden Rake-kombinerte datainformasjonen, flerveissignalene gjenhentes hver for seg ved anvendelse av veiestimering (path estimation) og deretter gjennomføres interferenseliminering, hvilket er anvendbart i et miljø med Reyleigh-fading. Ettersom beslutningen imidlertid gjennomføres uten tilsvarende prosess basert på egenskapene hos det mottatte signalet, er påliteligheten for gjennomføringen av beslutningen og gjenvinningen gjennom anvendelse av signalet relativ lav når den mottatte signal-amplituden fra en bestemt bruker eller vei er redusert. Ettersom signalet fra inter-ferensgjenvinningsprosessen ikke er tilstrekkelig nøyaktig, fremkalles interferens under interferenselimineringen.

I "Third Generation Mobile Radio System Using Wideband CDMA Technology and Interference Canceller for Its Base Station" (se FUJITSU Sei. Tech. J., 34, 1, sidene 50-57, september 1998) tas noen teknologier i bruk for å forbedre nøyaktigheten for signalbeslutning og signalgjenvinning. En blandet beslutning gjennomføres først for signalbeslutningen. Spesielt fastsettes en terskelverdi i samsvar med energien oppnådd fra en veiestimering. Om energien fra det Rake-kombinerte signalet er høyere enn terskelverdien, bestemmes +1 eller -1, om energien fra det Rake-kombinerte signalet er mindre enn terskelverdien, bestemmes en verdi (mindre enn 1) som normaliseres av terskelverdien. Det er forståelig at det mottatte signalet har forholdsvis høyere pålitelighet når det er høyere enn terskelverdien og beslutningen kan da anses å være eksakt. Når den derimot er lavere enn terskelverdien blir påliteligheten for det mottatte signalet dårligere og man må regne med at beslutningen kan være feil. Om beslutningen er uriktig kommer interferensen tvert i mot til å øke under interferenselimineringen selv om resultatet av beslutningen blir en forholdsvis lavere amplitudeverdi. Med denne metode kommer opphopningen av feil raskt til å forverre utførelsen under en slik flertrinnsprosess.

I "Successsive Interference Cancellation for Multiuser Asynchronous DS/CDMA De-tectors in Multipath Fading Links" (se IEEE TRANSACTIONS ON COMMUNICATIONS, VOL. 46, NR. 3, MARS 1998) velges også beslutningsmetoden på basis av terskelverdier. Til forskjell fra ovenstående dokument gjennomføres ikke beslutningen når energien hos det kombinerte signalet ligger under terskelverdien. Dessuten beregnes terskelverdien i samsvar med variasjoner av energien i signaler som tas i mot fra brukere og som skal demoduleres, variasjoner av energien i interferenser fra brukere og variasjoner i energien i støy. I virkeligheten er det derimot ikke en enkel metode å få den eksakte verdi fra tre variasjoner av energi. En mer komplisert beregning kreves for å fastsette terskelverdien som hører sammen med tre parametere basert på forandringer i et miljø.

Fra EP 1011205 er det kjent en direkte sekvens kodedelt multippel aksess (DSCDMA) flerbrukerinterferens-kansellerer for å kansellere interferensbølger fra et antall brukere. DS-CDMA'en omfatter en kontroller med variabel forsterkning for å sammenligne mottakskarakteristikker for signaler mottatt fra et antall brukere før en interferenskanselleringsprosess. Basert på en evaluering av sammenligningsre-sultat kontrolleres mottakssignalenes forsterkning før dekoding av m otta kssig na le-ne til basisbånd.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Formålet med den aktuelle oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en enhet for å eliminere interferenser i flerbrukersystem og på denne måte få bukt med de ulemper som uriktige signalbeslutninger og signalgjenvinninger innebærer, hvilke forekommer i nåværende enheter for interferenseliminering.

For å oppnå ovenstående formål velger den aktuelle oppfinnelse følgende tekniske løsning.

En fremgangsmåte for å eliminere interferens i et flerbrukersystem i samsvar med den aktuelle oppfinnelse omfatter følgende trinn:

a) gjennomføring av en operasjon som omfatter dekompleksering av spred-ningen på et innsignal på basisbåndet for å oppnå et avspredt signal ved anvendelse av en avspredningsenhet; b) gjennomføring av Walsh-avspredning i kanaler for det avspredte signalet i trinn a) for å separere en brukers kanaler for å oppnå avspredte bitstrøm-mer ved hjelp av avspredningsenheten; c) multiplisering av bitstrømmer i hver separert kanal med et konjugert signal fra en estimert verdi som mates ut fra en pilotestimator A, for på denne må-te å oppheve effekten av flerveisfading, hvorved de avspredte bitstrømmene i trinn b) sendes til pilotestimatoren A; d) sending av de multipliserte bitstrømmene til en beslutningsenhet; e) frembringelse av en terskelverdi for bestemmelse gjennom anvendelse av to pilotestimatorer B og C sammen med antallet brukere, type av kanaler og

type av tjenester tilveiebrakt i systemet og deretter bestemme de multipliserte bitstrømmer basert på terskelen, ved hjelp av beslutningsenheten, hvor de avspredte bitstrømmene i trinn b) sendes til de to pilotestimatorene B og C, og

f) multiplisering av bestemte bitstrømmer tilveiebrakt fra trinn e) med den estimerte utgangsverdien fra pilotestimatoren A for å gjenskape effekten av

flerveisfading og implementere etterfølgende rekonstruering av signalet.

Følgende trinn er dessuten innbefattet i ovennevnte trinn e) ved bestemmelsen: el) fremskaffelse av slike parametere som antall brukere, typer av kanaler eller typer av tjenester fra systemet

e2) fastsettelse av informasjon om typer av kanaler eller typer av tjenester

e3) justering av en koeffisient K2 i ligningen

Terskelverdi = K1- K2- E_ B i samsvar med informasjonen fra trinn e2;

e4) fastsettelse av antallet brukere i det aktuelle systemet; og

e5) justering av koeffisienten Kl i ligningen i trinn e3) i samsvar med antallet brukere.

I trinn e3), ved justeringen av koeffisienten K2, gjelder at dess høyere kanalhastighet, desto høyere verdi på K2. Verdien på K2 som tilsvarer kanalen med foldings-koding bør være større enn det som tilsvarer kanalen med turbokoding.

Ved justering av koeffisientene fastsettes først K2 og deretter fastsettes Kl. Verdien på K2 øker omtrent lineært med en økning av kanalhastigheten og endring av kanalkodingstype. I praksis kan Kl innledningsvis settes til en verdi omkring 2 til 3 og deretter kan den optimale verdi for K2 simuleres og testes ved ulike kanalhastigheter og ulike kodningstyper.

Ved bestemmelsen i trinn e) kan en dobbel terskelverdi for bestemmelse velges. Dette innebærer at når energien fra en bit som skal bestemmes er lavere enn en terskel 1 (Tl) bestemmes verdien "0"; når energien for biten som skal bestemmes er høyere enn en terskel 2 (T2), bestemmes også verdien " 0". Verdien " 1" eller verdien "- V bestemmes for øvrige situasjoner.

I trinn e3) kan justeringen også implementeres i samsvar med ligningen Terskelverdi = K1- K2- K3- E_ B, der K3 er en tillitsfaktor (konfidensfaktor) og ikke mindre enn 1.

Ved justeringen oppnås først et utsignal fra pilotestimator C, deretter beregnes må-oo

Energi\ PilotChip k ] lebasen "Basis" for E_B i samsvar med ligningen E_ C = — k og ligningen Basis = b- E_ C;

det avgjøres om E_B er større enn Basis, om dette er sant viser dette at bitens energi er sterkere og verdien på K3 skal senkes; deretter avgjøres om K3 har blitt senket ned til en verdi som er mindre enn 1, om dette er sant gjelder K3 = 1; om E_B er mindre enn Basis viser dette at bitens energi er svakere og verdien for K3 skal beholdes eller heves; og deretter bedømmes om K3 har overskredet et maksi-mum MAX_K3, der MAX_K3 er et heltall større enn 1.

En enhet for eliminering av interferens i et flerbrukersystem i samsvar med den aktuelle oppfinnelse omfatter en avspreningsenhet, en pilotestimator A, en første multiplikator, en konjugeringsenhet og en beslutningsenhet, idet avspredningsenheten gjennomfører en avspredning på et innsignal og et avspredt signal separeres fra innsignalet. På den ene siden sendes det avspredde signalet til pilotestimatoren A, på den annen side sendes det avspredte signalet til den første multiplikatoren; et utsignal fra pilotestimator A konjugeres ved hjelp av konjugeringsenheten; den første multiplikatoren multipliserer det avspredte signalet med et konjugert utsignal fra konjugeringsenheten. Enheten omfatter videre pilotestimatorer B og C, og en andre multiplikator; beslutningsenheten anvender utsignalene fra pilotestimatorene B og C samt systeminformasjon for å fatte beslutninger om en bitstrøm som skal bestemmes, hvilken utgjøren utmatning fra den første multiplikatoren; hvor det avspredte signalet sendes til pilotestimatorene B og C; og den andre multiplikatoren multipliserer utsignalet fra beslutningsenheten med utsignalet fra pilotestimatoren A; og et resultat fra multipliseringen i den andre multiplikatoren utgjør et innsignal i etterfølgende trinn for en demoduleringsmodul.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Figur 1 er en skjematisk tegning over en tradisjonell mottaker,

Figur 2 viser i form av et skjema et system med parallell oppbygning i samsvar med en tradisjonell interferenseliminering for flerbrukerdetektering, Figur 3 viser i form av et skjema oppbygningen av en enhet for interferenseliminering i samsvar med den aktuelle oppfinnelse, Figur 4 er et flytskjema over en fremgangsmåte for eliminering av interferens i samsvar med den aktuelle oppfinnelse, Figur 5 viser i forma av et skjema prosessen for en fremgangsmåte for eliminering av interferens (endring av beslutningsterskelverdi i samsvar med forskjellige situasjoner) ifølge den aktuelle oppfinnelse, Figur 6 er et kurvdiagram over demoduleringsutførelsen fra en mottaker ved forskjellige terskelverdier i samsvar med fremgangsmåten for den aktuelle oppfinnelse, Figur 7 viser i skjematisk form beslutningsprosessen (hvordan sannsynligheten for feilaktig beslutning skal minske) i en fremgangsmåte for eliminering av interferens ifølge den aktuelle oppfinnelse, Figur 8 viser i skjematisk form beslutningsprosessen (hvordan beslutningstilliten skal fastsettes) i en fremgangsmåte for eliminering av interferens ifølge den aktuelle oppfinnelse.

Beskrivelse av foretrukket ( foretrukne) utførelse( r)

Figur 1 viser det grunnleggende prinsipp for en mottaker. En RF-modul konverterer et mottatt RF-signal til et basisbåndsignal og sender basisbåndsignalet til en demoduleringsmodul for demodulering. Den demodulerte symbolstrømmen sendes til en dekoder for dekoding. Generelt omfatter en RF-prosessor en blander+ en lokaloscil-lator som kan konvertere RF-signalet til et mellomfrekvenssignal og deretter også til et basisbåndsignal.

Demoduleringsmodulen omfatter en Rake-mottakermodul for å søke K stykker av de sterkeste flerveissignalene; en avspredningsmodul anvender en hybrid PN spredningssekvens som motsvarer hver bruker for å gjennomføre avspredningsope-rasjonen på hvert signal på hver bane far hver bruker; den avspredde symbol-strømmen multipliseres til slutt med sekvensen for Walsh-funksjonen som motsvarer hver kanal og bitstrømmen som frembringes gjennom multipliseringen sendes deretter til dekoderen for dekoding.

Dekoderen velger tilhørende dekodingsmetode i samsvar med signalenes ulike kod-ingsmetoder. Den fundamentale kanalen bruker eksempelvis metoden for fol-dingskoding, den tilsvarende dekodingsmetoden er Viterbi-dekoding; mens supple-mentkanalen bruker turbokodingsmetoden for hvilken den motsvarende dekodingsmetode er turbodekoding.

Figur 2 viser en parallell oppbygning for interferenseliminering (PIC - parallell interference cancellation) for en tradisjonell flerbrukerdetektering. Systemet omfatter en prosess for flerbrukerdetektering med M-trinn (M>1). Hvert trinn omfatter N stykker ICU, der N utgjør antallet brukere. N stk. ICU velger den parallelle tiltaksmetoden

og gjennomfører samtidig interferenselimineringen, til forskjell fra den serielle interferenselimineringen da brukeren med sterkest signalstyrke velges først for gjennomføring av interferenselimineringen. Varigheten av forsinkelsen fra forsinkel-

sesenheter 201-1 til 201-M for hvert trinn er lik tidsforsinkelsen for prosessen for tilsvarende trinn for å garantere at de to innsignalene fra subtraherer 204-n (n er 1~M) er synkronisert.

Legg merke til at strukturene for interferenseliminering i det første trinnet og det siste trinnet er litt forskjellig fra de øvrige trinnene. Signalet fra det første trinnet tas fra utgangen fra tilpasset filter 206 mens innsignalet for øvrige trinn samtlige tas fra utgangen fra subtrahereren fra foregående trinn, det vil si signalene som har blitt implementert med interferenselimineringen. ICU 2-M-l til 2_M-N i det siste trinnet behøver bare gjennomføre rekonstrueringen av signalinterferensen. Etter at samtlige trinn av flerbrukerdetekteringen har blitt avsluttet utgjør det endelige utsignalet An en rekonstruert signalinterferens ved subtrahering av øvrige brukere unntatt bruker n fra det totale signalet, (n er 1~N). I teorien er det slik at om signalene fra samtlige brukere kan rekonstrueres nøyaktig, er demoduleringsutførel-sen selv i et flerbrukermiljø den samme som for en bruker.

Figur 3 viser i skjematisk form en oppbygning av ICU-enheten som vises i figur 2, det vil si en ICU-konstruksjon som den aktuelle oppfinnelsen velger. Enheten omfatter en avspredningsenhet, tre pilotestimatorer A, B og C, en første multiplikator, en konjugeringsenhet, en beslutningsenhet og en andre multiplikator; avspredningsenheten gjennomføreren avspredningsoperasjon på et innsignal og separerer brukerens anvendbare signal fra det totale signalet; på den ene siden sendes det avspredte signalet til tre pilotestimatorer, på den andre siden sendes den avspredte bit-strømmen til den først multiplikatoren, utsignalet fra en pilotestimator A konjugeres med konjugeringsenheten, den første multiplikatoren multipliserer den avspredte bitstrømmen med signalet som konjugeres via konjugeringsenheten; beslutningsenheten bruker utsignalet fra pilotestimatorer B og C samt systeminformasjon for å fatte en beslutning om bitstrømmen som skal bestemmes og som mates ut fra den første multiplikatoren; den andre multiplikatoren multipliserer utsignalet fra beslutningsenheten med utsignaler fra pilotestimator A; resultatet av multipliseringen utgjør et innsignal for demoduleringsmodulen i etterfølgende trinn.

I en tradisjonell ICU-konstruksjon benyttes bare en pilotestimator. Signalet fra pilotestimatoren benyttes ikke bare for å veie det avspredte signalet og rekonstruere det mottatte signalet, men også for å benytte det som et referansesignal fra beslutningsenheten. Grunnforutsetningen for å veie det avspredte signalet og rekonstruere det mottatte signalet er å eliminere og rekonstruere effekten av flerveis fading i det mottatte signalet, hvilket krever at pilotestimatoren ikke får ha en ikke altfor stor akkumulering av varighet og tidsforsinkelse for å omfatte tilstrekkelig nøyaktige detaljer for flerveisfading. Denne type pilotestimator kan dog ikke benyt-tets med referansesignalet for en beslutningsenhet. I ICU-strukturen som tilveiebringes av oppfinnelsen har spesielle pilotestimatorer B og C derfor blitt lagt til for referansesignalet for en beslutningsenhet mens pilotestimator A spesielt benyttes for å veie det avspredde signalet og rekonstruere det mottatte signalet.

Figur 4 er et flytskjema over en fremgangsmåte for interferenseliminering i samsvar med den aktuelle oppfinnelsen. I det første trinnet 401 i fremgangsmåten iføl-ge den aktuelle oppfinnelsen gjennomføres en avspredning av innsignalet gjennom anvendelse av en hybrid-PN-spredningssekvens fra motsvarende bruker, brukerens anvendbare signal separeres fra det totale signalet og det avspredte signalet sendes deretter til pilotestimatorene A-C. I det andre trinnet 402 gjennomføres Walsh-avspredningen for det PN-avspredde signalet for på denne måte å separere signalene i hver kanal fra hver bruker. Trinnene 401 og 402 utføres inne i avspredningsenheten. Trinnene 404, 408 og 410 ekstraherer pilotestimeringene A, B og C i samsvar med ulike metoder for pilotestimering for hver og en av dem. I trinn 412 multipliseres bitstrømmen fra hver separert kanal med det konjugerte signalet fra pilotestimator As utsignal for å eliminere effekten av flerveisfading og den multipliserte bitstrømmen sendes til beslutningsenheten for bestemmelse. I trinn 416 frembring-er en bestemmelsesterskelverdi gjennom anvendelse av de øvrige to pilotestimatorene B og C samt systeminformasjonen tilveiebrakt av trinn 414. De innmatede

aktuelle bitstrømmene bestemmes deretter. I trinn 418 multipliseres den besluttede bitstrømmen med pilotestimering A for å rekonstruere effekten av flerveisfading, og deretter gjennomføres de etterfølgende rekonstruksjonsprosessene for signalet, så som Walsh-spredning, hybrid-PN-spredningssekvens, hvilke ikke beskrives i detalj her. I denne fremgangsmåten utgjør utmatningen fra pilotestimatorene B og C samt systeminformasjonen samtlige innmatninger som behøves for at beslutningsenheten skal kunne fatte beslutninger, og enhetens funksjon kommer til å beskrives i detalj nedenfor.

Beslutningsenhetens funksjon er å bestemme innmatet bitstrøm som en sekvens av 1 og -1. Den aller enkleste beslutningsmetoden er at om amplituden for en bestemt bit er større enn nivå 0, bestemmes den som 1, ellers -1. Denne beslutningsmetode er veldig unøyaktig om man bekrefter effekten av termisk støy og flerveisfading. For å kunne gjøre en mer nøyaktig beslutning og unngå ytterligere interferens så mye som mulig, er det nødvendig for beslutningsprosessen å innføre en terskelverdi. Den nye beslutningsmetoden er at om amplituden for en viss bit er større enn terskelverdien bestemmes den som 1; om amplituden er mindre enn den negative terskelverdi, bestemmes den som -1; nivå 0 bestemmes for øvrige situasjoner. I denne metode anses det at beslutningstilliten for biten er lavere når bitamplituden er svakere, det er bedre å bestemme den som 0 for å unngå en eventuelt ytterligere interferens heller enn at det settes en ikke-null-verdi. På grunn av en urimelig fluktuering i bitstrømmens energi forårsaket av flerveisfading, kommer dessuten en fast bestemmelsesterskelverdi åpenbart ikke til å føre til et nøyaktig beslutningsre-sultat. Det er vanskelig i mellomtiden å forutsi en verdi for bitens energi, så en fast terskelverdi er svært vanskelig å realisere. Med hensyn til ovenstående faktorer kan terskelverdien ifølge den aktuelle oppfinnelse fås ifølge følgende ligning:

Der E_B er en verdi på utsignalets energi fra pilotestimat B, verdien på Kl avhenger av antallet brukere, verdien på K2 avhenger av typen kanal eller typen tjeneste for en motsvarende bruker, og Kl og K2 er ikke-negative tall. Eksempel: om brukeren benytter en supplementkanal på 153,6 kbps, er dens K2 større enn om en fundamental kanal på 9,6 kbps benyttes. Kl og K2 fås gjennom emulering og reelle felttester. Figur 6 er et kurvediagram over demoduleringsutførelsen som oppnås med emulering ved ulike terskelverdier ved ulike antall brukere og kanalen som benyttes er den fundamentale kanalen på 9,6 kbps. Det fremgår at den beste terskelverdien for bestemmelse er forskjellig ved ulike antall brukere. Dette innebærer at endringen av Kl følger antall brukere. De optimale Kl- og K2-verdiene kan av-gjøres på basis av en mengde emuleringsdata og data over reelle felttester.

Figur 6 viser i skjematisk form prosessen for en fremgangsmåte for interferenseliminering (endring av bestemmelsesterskelverdien ved avvikende situasjoner) i samsvar med den aktuelle oppfinnelsen.

I det først trinnet 502 i denne prosess fås parameterne, så som antallet brukere og type av kanal eller type tjeneste, fra systemet, og det er lett å oppnå disse parametere. I det andre trinnet 503, fastsettes type kanal eller type tjeneste, eksempelvis om det er en fundamental kanal eller supplementkanal, i hvilken kanalhastighet som rår og hvilken type koding som har blitt tatt i bruk. I det tredje tilfellet 504 justeres koeffisienten K2 i samsvar med informasjonen i trinn 503, eksempelvis jo høyere kanalhastighet desto høyere verdi på K2; verdien på K2 som hører sammen med kanalen som har kovolveringskoding er større enn det som hører sammen med kanalen som har turbokoding. Generelt tenderer verdien på K2 å omtrent øke lineært med en økning av kanalhastigheten og endringen av typen koden (endring fra konvolveringskoding til turbokoding). I praksis kan K innledningsvis settes fra omkring 2 til omkring 3 og operasjonen kan emulere og teste den optimale verdien for K2 ved en annen kanalhastighet og annen type koding. Ettersom den optimale verdien stort sett ikke hører sammen med antallet brukere, kan antallet brukere for testformål være 10 til 40. Etter at K2 har blitt bestemt, fastsettes i det fjerde trinnet 505 det aktuelle antallet brukere. I det femte trinnet 506 justeres Kl i samsvar med antallet brukere. Eksempel: med henvisning til figur 6 der antallet brukere er mellom 10 og 20, er det optimale Kl lik 1; når antallet brukere er 30 er det optimale Kl lik 2; når antallet brukere er 40 er den optimale Kl-verdi 4 eller 5. Det er lett å fastsette området for Kl ved emulering, hvilken ikke skal være altfor stor og ikke altfor liten. Figur 6 viser et emuleringsresultat bare i et spesielt miljø. En mengde emuleringer og faktiske felttester skal utføres for å få et optimalt Kl som er passende for ulike miljøer.

Selv om det optimale Kl kan forskyves i forskjellige kommunikasjonsmiljøer er for-skyvningen ikke for stor. Et balansepunkt kan derfor velges blant de optimale ver-diene for stort sett å oppfylle forskjellige miljøer. Et slikt balansepunkt er den optimale verdi for Kl tilpasset antallet aktuelle brukere. For gjennomførelse i praksis kan en tabell over Kl og K2 frembringes i samsvar med testdata der systemet kan undersøke de relaterte Kl- og K2-verdiene i samsvar med faktisk systeminformasjon (parameterne slik som antallet brukere, type kanal, type koding).

E_B i ovennevnte ligning (1) benytter en verdi for energien som oppnås fra pilot B. Den tradisjonelle Icu-enheten har bare en pilotestimator A. Ettersom pilotestimatoren må veie bitstrømmen før og etter beslutningen for å eliminere og rekonstruere effekten av flerveisfading, skal tidsforsinkelsen og akkumulert varighet fra pilotestimatoren ikke være altfor lang. Variasjonen i signalutmatningen fra en slik pilotestimator er dog større og fluktueringene i energiene urimelige, hvilket ikke er passende når en bestemmelsesterskelverdi skal skapes. Derfor bør en pilotestimator B legges til for å utføre arbeidet. Forskjellen mellom pilotestimator B og A er at den akumulerte varigheten fra pilotestimator B er lengre, dessuten er variasjonen i utsignalet mindre og fluktueringene i energien mindre. Dens energiomhylling tilfreds-stiller hovedsakelig dessuten energiomhyllingen for bitstrømmen som skal bestem mes, slik at den er passende for bruk for å skape bestemmelsesterskelverdien. Ved en sammenligning mellom bare å bruke pilotestimator A og å bruke pilotestimatorene A og B i kombinasjon, fremgår det av emuleringstesten at demoduleringseffek-ten forbedres påtakelig ved anvendelse av pilotestimatoren B for å skape terskelverdien for bestemmelse. Om bitens energi er svakere ved beslutningsfatningen, blir beslutningstilliten lavere. Med samme prinsipp gjelder at om bitens energi er for sterk over en viss grenseverdi, blir beslutningstilliten for biten også påtakelig lavere Ettersom energien blir ansett å være en avvikende energi som resultat av en interferens. På basis av ovenstående diskusjon velger den aktuelle oppfinnelse en dobbel bestemmelsesterskelverdi for dessuten å redusere den ekstra interferensen som forårsakes av feilaktige beslutninger. I den aktuelle oppfinnelsens løsning - når energien for biten som skal bestemmes er mindre enn terskelverdien 1 eller større enn terskelverdien 2 - skal biten bestemmes som 0; og for øvrige situasjoner kommer den til å være 1 eller -1. Terskelverdien 2 kan fås gjennom å legge til en faktor på basis av terskelverdien 1, det vil si:

Der " a" er et tall større enn 1 og den optimale verdien av " a" kan fås gjennom emulering og reelle felttester (når verdien av "a" tas som uendelig, er det likt med at bare terskelverdien 1 benyttes). Figur 7 er en beslutningsprosess for anvendelse av de doble terskelverdiene. Beslutningsprinsippet nevens overfor, det vil si når energien for biten som skal bestemmes er mindre enn Tl, settes den som 0; i andre tilfeller, når energien for biten som skal bestemmes er sterkere enn T2, settes den også som 0; for øvrige situasjoner settes den som 1 eller -1. Metoden med dobbel terskelverdi kan effektivt redusere feilene i beslutningsprosessen, unngå akkumulering av feil under flertrinnsprosessen og redusere frembringelsen av ytterligere interferens.

I et CDMA-system sendes den motsatte pilotkanalen sammen med trafikkanalen. De lider av samme trådløse kanalfading, så formen for energiomhyllingen fra pilotkanalen er i bunn og grunn den samme som for trafikkanalen. Når energien i trafikkanalen blir sterkere, blir også energien i pilotkanalen sterkere. Slik kan det reg-nes ut at terskelverdiens omhyllingsform i bunn og grunn er den samme som tra-fikkanalens, ettersom bestemmelsesterskelverdien i samsvar med ovennevnte me tode frembringes gjennom anvendelse av signalet fra pilotestimatoren. Med andre ord er terskelverdiens omhyllingsform i bunn og grunn den samme som energiom-hyllingsformen for bitstrømmen som skal bestemmes. På denne måte gjelder at jo sterkere energi på bitstrømmen, desto høyere verdi på bestemmelsesterskelverdien slik at bitstrømmen så langt som mulig bestemmes som 0. I samsvar med ovennevnte beskrivelse - når energien i bitstrømmen som skal bestemmes er sterkere - blir tilliten av dets beslutning høyere; og det motsatte forholdet, tilliten blir lavere når energien i bitstrømmen er svakere. Ettersom endringene av energien i bit-strømmen er kontinuerlig og gradvis, kunne det lanseres en ide som sier at når bitstrømmens energi er sterkere skal sannsynligheten for at biten bestemmes som 0 reduseres, like som at når bitstrømmens energi er svakere, skal sannsynligheten for at biten bestemmes som 0 bibeholdes eller til og med forsterkes. På denne måte forbedres nøyaktigheten i beslutningen ytterligere.

For å følge ovennevnte redegjørelse kan en tillitsfaktor legges til bestemmelsesterskelverdien. I strukturen kan en pilotestimator C legges til i ICU-enheten. Utmatningen fra pilotestimator C er middelverdien av energien i pilotkanalen i lang tid, og anvendes for å måle utenergien fra pilotestimator B. Realiseringsstrukturen for pilotestimator C skiller seg fra den for pilotestimatorene A og B, og uttrykkes som

Middelverdien av pilotkanalens energi er en middelverdi tatt i løpet av lang tid, far tidspunktet ved etableringen av kanalen til nåværende tilstand. Anledningen til å anvende en langtidsplassert middelverdi er at den er relativt stabil og mindre påvir-ket av flerveisfading og fluktuering i energien er også mindre, derfor er det passende å bli en målereferanse for utsignalet fra pilotestimator B. Målereferansen oppnås med følgende ligning: der "b" er en faktor mindre enn 1 og større enn 0, og dens optimale verdi fastsettes ved emulering og reelle felttester. Verdien E_C er en utmatet verdi fra piloten C. Deretter kan ligningen (1) for bestemmelse av terskelverdien modifiseres som:

der K3 er en tillitsfaktor ikke mindre enn 1 og dens justeringsprosess vises i figur 8. Utsignalet fra pilotestimatet C tilveiebringes først. Deretter beregnes lånebasisen "basis" for E_B i samsvar med ligning (5). E_B sammenlignes deretter med basis. Om E_B er større enn basis, hvilket innebærer at bitstrømmens energi er sterkere, skal K3 reduseres. Å redusere K3 er likt med at bestemmelsesterskelverdien minskes og er lik med en minskning av sannsynligheten for at bitstrømmen, for hvilken en beslutning skal fattes, bestemmes som 0. Når K3 reduseres, skal det kontrolleres om K3 har blitt redusert ned til en verdi mindre enn 1. Om K3 er mindre enn 1 skal K3 settes som 1. Om E_B er mindre enn basis, hvilket viser at bitstrømmens energi er svakere, skal K3 beholdes eller til og med heves. Å heve K3 er likt med å heve bestemmelsesterskelverdien og er lik med å heve sannsynligheten for at den aktuelle bitstrøm bestemmes som 0. Når K3 har blitt hevet, skal det kontrolleres om K3 har blitt hevet opp til en verdi som er større enn høyeste MAX_K3. Om dette er sant skal K3 settes til MAX_K3. MAX_K3 er et heltall større enn 1. Dens verdi kan fastsettes gjennom emulering og reelle felttester.

I hele teknologien som vedrører interferenseliminering utgjør nøyaktig rekonstruering av anvendbare signaler for hver bruker en nøkkelteknologi for interferenselimineringen, der nøyaktige beslutninger for den avspredte bitstrømmen ICU utgjør en basis for nøyaktig rekonstruering av anvendbare signaler. Betreffende hvordan man skal redusere feilsannsynligheten for beslutningen, tilveiebringer den aktuelle oppfinnelsen en serie metoder. Sammenlignet med andre metoder er metodene ifølge oppfinnelsen mer effektive og lette å realisere. I samsvar med den aktuelle oppfinnelsens metoder er den innmatede informasjonen som søkes lett å tilveiebringe, demoduleringsutførelsen fra en mottaker forbedres påtakelig og dette gjør det let-tere å heve systemutførelsen og øke dekningsradius.

Fremgangsmåten og enheten for interferenseliminering i samsvar med den aktuelle oppfinnelsen anvendes hovedsakelig for en mottaker med en enhet for flerbrukerdetektering for å heve demoduleringsutførelsen og systemkapasiteten.

Fremgangsmåten og enheten for interferenseliminering i samsvar med den aktuelle oppfinnelsen anvendes ikke bare på strukturer med parallell interferenseliminering, men også på strukturer med seriell interferenseliminering uten ytterligere modifise-ring. Variasjonen av den aktuelle oppfinnelsen kan også anvendes for andre digitale kommunikasjonssystem og analoge kommunikasjonssystem som haren mobilsta-sjon som overfører en pilotkanal i samsvar med standard IS-665.

Industriell praktisk tilpasning

Sammenlignet med tradisjonelle teknologier overvinner den aktuelle oppfinnelsen slike ulemper som at når terskelverdien understiges blir påliteligheten hos det mottatte signalet dårligere med beslutningsfeil eller uriktige beslutninger som en trolig følge, og at utførelsen under en flertrinnsprosess snart reduseres på grunn av ak-kumulerte feil. Med den aktuelle oppfinnelsen er signalbeslutning og gjenvinning mer nøyaktig styrt og behandlet, nøyaktigheten i interferenseliminering har blitt hevet og derfor har systemutførelsen blitt forbedret. Dessuten har system kapasiteten blitt hevet med den aktuelle oppfinnelsen og påvirkning av "near - far"-effekten på systemutførelsen har blitt minsket. Gjennom anvendelse av en mottaker med flerbrukerdetektering strukturert av ICU i samsvar med den aktuelle oppfinnelse, kan demoduleringsutførelsen fra en basisstasjon økes likesom system kapasiteten.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for eliminering av interferens i et flerbrukersystem, der fremgangsmåten omfatter følgende trinn: a) gjennomføring av en operasjon med dekompleksering av en spredning på et innsignal på et basisbånd for å oppnå et avspredt signal ved hjelp av en avspredningsenhet (401), b) å gjennomføre Walsh-avspredning i kanaler for det avspredte signalet i trinn a) for å separere en brukers kanaler for å oppnå avspredte bitstrømmer ved hjelp av avspredningsenheten (402), c) å multiplisere bitstrømmer for hver separert kanal med et konjugert signal fra en estimert verdi som mates ut fra en pilotestimator A for å eliminere effekten av flerveisfading (412), hvorved de avspredte bitstrømmene i trinn b) sendes til pilotestimatoren A, d) sending av de multipliserte bitstrømmer til en beslutningsenhet,karakterisert vedat fremgangsmåten videre omfatter de følgende trinn: e) frembringelse av en terskelverdi for bestemmelse av en bitstrøm gjennom anvendelse av to pilotestimatorer B og C samt antallet brukere, typer kanaler og typer tjenester som tilveiebringes av systemet, og deretter bestemme de multipliserte bitstrømmer basert på terskelen, ved hjelp av beslutningsenheten (416), hvor de avspredte bitstrømmene i trinn b) sendes til de to pilotestimatorene B og C, og f) multiplisering av bestemte bitstrømmer tilveiebrakt fra trinn e) med den estimerte utgangsverdien fra pilotestimatoren A for å rekonstruere effekten av flerveisfading (418) og implementere etterfølgende rekonstruering av signalet (420).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der trinn e) ved bestemmelsen også omfatter følgende trinn: el) fremskaffelse av parametere så som antall brukere og typer kanaler eller typer tjenester fra systemet (502), e2) fastsettelse av informasjon om typer kanaler eller typer tjenester (503), e3) justering av en koeffisient K2 i ligningen Terkselverdi = K\- K2- E_ B i samsvar med informasjonen i trinn e2) (504), e4) fastsettelse av antallet brukere i det aktuelle systemet, og e5) justering av koeffisienten Kl i ligningen i trinn e3 ifølge antallet brukere (506).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, der justeringen av koeffisienten K2 i trinn e3) omfatter at jo høyere kanalhastighet, desto høyere energi på K2; idet verdien på K2 som motsvarer kanalen for konvolveringskoding skal være større enn den som motsvarer kanalen for turbokoding.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der justeringen av koeffisientene innebærer at K2 fastsettes først og deretter fastsettes Kl; verdien på K2 øker omtrent lineært med en økning av kanalhastigheten og endringen av kodingstype i kanalen; i praksis kan Kl innledningsvis settes som 2 til 3 og deretter kan operasjonen simulere og teste den optimale verdien for K2 under forskjellige kanalhastigheter og forskjellige typer koding.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der en dobbel bestemmelsesterskelverdi ved beslutningen i trinn e) kan velges; når energien for en bit som skal bestemmes er lavere enn en terskel 1 (Tl) bestemmes verdien " 0" når energien for biten som skal bestemmes er høyere enn en terskel 2 (T2) bestemmes også verdien "0"; verdien " 1" eller "-1" bestemmes for øvrige situasjoner.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, der justeringen i trinn e3) kan gjennomføres i samsvar med ligningen Terkselverdi = K\- K2- Kl- E_ B der K3 er en tillitsfaktor og ikke mindre enn 1.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der først et utsignal fra pilotestimator C tilveiebringes ved justeringen; deretter beregnes en målebasis "Basis" for E_B i samsvar med ligningen og en vurdering gjøres om E_B er større enn basis, om sant viser dette at bitens energi er sterkere og verdien for K3 skal senkes; deretter vurderes om K3 har blitt senket ned til verdi mindre enn 1, om sant gjelder K3=l; om E_B er mindre enn basis viser dette at bitens energi er svakere og verdien på K3 skal beholdes eller heves; og deretter gjøres vurderingen om K3 har overskredet et høyeste MAX_K3, der MAX_K3 er et heltall større enn 1.

8. Enhet for eliminering av interferens i et flerbrukersystem der enheten omfatter en avspredningsenhet, en pilotestimator A, en første multiplikator, en konjugeringsenhet og en beslutningsenhet, idet avspredningsenheten gjennomfører en avspredning på et innsignal og et avspredt signal separeres fra innsignalet; på den ene side sendes det avspredte signalet til pilotestimatoren A, på den annen side sendes det avspredte signalet til den første multiplikatoren; et utsignal fra pilotestimatoren A konjugeres med konjugeringsenheten; det avspredte signalet multipliseres ved hjelp av den første multiplikatoren med et konjugert utsignal fra konjugeringsenheten; karakterisert vedat enheten for eliminering av interferens i et flerbrukersystem videre omfatter pilotestimatorer B og C, og en andre multiplikator, beslutningsenheten anvender utsignaler fra pilotestimatorene B og C samt systeminformasjon for å fatte beslutning om en bitstrøm som skal bestemmes, hvilken utgjør en utmatning fra den første multiplikatoren; hvor det avspredte signalet sendes til pilotestimatorene B og C; og den andre multiplikatoren multipliserer et utsignal fra beslutningsenheten med utsignalet fra pilotestimatoren A; og et resultat fra multipliseringen i den andre multiplikatoren utgjør et innsignal for en demoduleringsmodul i etterfølgende trinn.