NO334829B1 - Framgangsmåte for deponering av boreavfall, forurensete sedimenter og restavfall og et deponi for samme - Google Patents

Abstract

Framgangsmåte for behandling og deponering av boreavfall, forurensete sedimenter og restavfall kjennetegnet ved at framgangsmåten omfatter: - trinn 1 å tilveiebringe boreavfall, forurensete sedimenter, restavfall eller annet deponerbart materiale; - trinn 2 å blande materialet fra trinn 1 med i det minste ett bindemiddel; og - trinn 3 å overføre blandingen fra trinn 2 til en depone-ringsanordning 1 anbrakt i en bentisk sone 2.

Description

FRAMGANGSMÅTE FOR DEPONERING AV BOREAVFALL, FORURENSETE SEDIMENTER OG RESTAVFALL OG ET DEPONI FOR SAMME

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en framgangsmåte for sikker deponering av boreavfall, forurensete sedimenter og restavfall. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for å tilsette et bindemiddel til massen som ønskes stabilisert og å bringe denne blandingen til en deponeringsanordning som befinner seg i en bentisk sone, for deretter å la den stabiliserte massen ferdigherde i deponeringsanordningen.

Ved boring av brønner for utvinning av petroleumsforekomster under havbunnen bringes store mengder utboret materiale eller såkalt borekaks ut av borehullet. En fagperson vil være kjent med at borekakset bringes ut av borehullet ved hjelp av borevæsken som sirkuleres fra en farkost eller rigg på overflaten, via en borestreng og ut gjennom en borekrone og til et ringrom som er avgrenset mellom borehullet og borestrengen, og tilbake til boreriggen hvor væske og borekaks separeres.

I forbindelse med gjenvinning av borevæsker bringes borekakset sammen med borevæsken opp til et renseanlegg anbrakt på farkosten eller riggen. Et slikt renseanlegg innbefatter typisk én eller flere siktinnretninger kjent som vibrasjonssikter eller såkalte "shale shakere". Ved hjelp av nevnte renseanlegg blir vesentlige andeler av borekakset skilt fra borevæsken. Borevæsken som er skilt fra borekakset, blir vanligvis ført tilbake til et sirkulasjonssystem for borevæske og dermed brukt på nytt. Et slikt renseanlegg krever utstyr som innbefatter mellomlagringsbeholdere for borekaks som er skilt fra borevæsken. Slike mellomlagringsbeholdere, typisk konteinere eller såkalte storsekker, må mobiliseres før boringen tar til, og de må demobiliseres etter at boringen er ferdig. I tillegg må utstyret organiseres på farkosten hvor plassen normalt er meget begrenset. I tillegg må mellomlagringsbeholderne som regel heises fra riggen og om bord på skip og fraktes til land for tømming. Deretter må mellomlagringsbeholderne returneres til farkosten. Slik mobilisering og organisering av utstyr krever et betydelig antall kranløft, noe som innebærer en sikkerhetsrisiko for personell i tillegg til at utstyret kan skades. Det er også en fare for forurensning på grunn av for eksempel søl og utslipp til det ytre miljø.

Med boreavfall fra petroleumsvirksomhet menes borekaks med vedheftet borevæske som ikke er blitt fjernet i et renseanlegg. Boreavfallet kan opptre som en flytende eller seig masse og kan inneholde partikler av ulik størrelse. Borevæsken kan være vann-basert, oljebasert eller inneholde syntetiske forbindelser som etterlikner egenskapene til oljebasert borevæske. Som regel er borevæsken en emulsjon. I tillegg kan boreavfallet inneholde vann, kjemikalier og mineraler som for eksempel barytt (BaS04) og ilmenitt (FeTlO?). Boreavfallet kan videre inneholde olje og petroleumsres-ter. Boreavfallet kan ytterligere inneholde tungmetaller som kan stamme fra kjemikalier som anvendes på selve boreutstyret eller fra bergformasjonen det er blitt boret i.

Med forurensete sedimenter menes forurensete sedimenter fra sjøbunn, elvebunn og innsjøbunn, for eksempel havnebasseng, men også forurenset jord som skyldes utslipp fra industriell aktivitet.

Med restavfall menes masser fra bergverk og gruvedrift etter at de ønskede mineraler er skilt fra uttatt masse, og annen masse fra prosessindustri.

Med bentisk sone menes en havbunn, sjøbunn, innsjøbunn eller elvebunn. Den bentis-ke sone strekker seg fra en strandkant, sjøkant eller elvebredd og utover i sjøen eller vannet.

Rensing av boreavfall kan skje ved varmebehandling ved en temperatur på 250-

800 °C og høyere. Dette er energikrevende og dyrt. Restmaterialet vil inneholde tungmetaller og må behandles videre før det kan deponeres.

Ved graving eller boring i grunnen på en havbunn eller på land løsgjøres masse som må fjernes fra grave- eller boreområdet. Den løsgjorte masse vil ved håndtering kunne representere en ulempe idet den vil kunne spres til det omkringliggende miljø. Ved for eksempel mudring av for eksempel en sjøbunn er det noen ganger ikke behov for at massen fjernes fra bunnen. Andre ganger kan det være krav til at massen fjernes fra bunnen, spesielt hvis massen er forurenset som for eksempel masse fra et havnebasseng. Imidlertid ligger det i sakens natur at massen må flyttes fra et første område og til et andre område på sjøbunnen. Det er kjent at denne forflytning av masse fore-tas ved å pumpe massen bort fra området hvorfra massen fjernes. En vesentlig ulempe med denne type mudringsoperasjon er at store områder nedstrøms av mudrings-operasjonen blir tildekket av massen. Denne massen vil kunne skade bunnfaunaen. Enkelte steder stilles det derfor krav til at utmudret masse, eller masse som fjernes på annet vis, må pumpes på land for eventuell rensing og deponering i godkjente deponier. Dette er en svært kostbar operasjon.

Ved deponering av restavfall fra bergverks- eller prosessindustrien er det kjent å an-bringe dette i åpne deponier på land eller i havet. I de tilfeller slikt restavfall innbefatter finstoffpartikler, viser det seg å være problematisk å forhindre spredning av restavfallet til omkringliggende områder. Problemet er spesielt stort mens forflytning av massen pågår.

Fra patentskrift WO 2001/018352 er det kjent å anvende et antall lagringsbeholdere for boreavfall. Disse er forankret til havbunnen i nærheten av et borefartøy. Boreavfallet pumpes fra borefartøyet og til lagringsbeholderne. Når lagringsbeholderne er fulle, bringes disse til et landbasert behandlingsanlegg ved hjelp av en taubåt. Tomme be-holdere bringes tilbake og ankres opp.

Fra patentskrift WO 2007/102743 er det kjent å stabilisere boreavfall ved å tilsette sement og/eller puzzolant tilsetningsstoff. Det kan også tilsettes andre hjelpestoff som for eksempel akseleratorer, fibre og vegetabilsk olje for å gjøre sluttproduktet sterkere og/eller for hindre utlekking av innkapslet materiale. Sluttproduktet kan støpes ut i former.

Fra patentskrift WO 2008/127123 er det kjent å tilsette et bindemiddel kontinuerlig til boreavfall. Dette kan gjøres ombord i et borefartøy eller en borerigg. Boreavfallet gjennomløper en knuse-/oppmalingsprosess og en blandeprosess der bindemiddel, for eksempel sement, og andre kjemikalier tilsettes for at massen skal gjennomgå en hy-dratiserings- og herdeprosess. Stabilisering, herding og hydratisering av borekakset kan ta 2-3 døgn. Deretter kan materialet føres til deponi eller brukes for videre pro-sessering på land. Spesielt nevnes muligheten for å spre det stabiliserte boreavfallet utover store havbunnsområder ved hjelp av havstrømmer.

US 5,277,519 beskriver å tilsette masovnslagg til borevæsken. Etter fraskilling av borevæske fra boreavfallet, vil det oppkonsentrerte boreavfallet herde og danne en fast masse ved henstand. Patentskriftet WO 99/46474 beskriver en framgangsmåte for å behandle og deponere borekaks eller faststoffmateriale fra en returborevæske. Returborevæsken strømmer fra et brønnhode og gjennom en ekspanderbar beholder som er posisjonert på en sjøbunn, før returborevæsken føres opp til en boreplattform gjennom en ledning fra beholderen. Borekakset og faststoffmateria let sedimenterer ut av borevæsken mens denne befinner seg i beholderen. Patentskriftet US 4,592,675 beskriver en poselignende struktur inndelt i flere rom. Posen kan brukes til erosjonskontroll ved elvebredder, kanaler og kystlinjer. Posen kan fylles med en blanding av sement, sand og grus hvor sand og grus er funnet i nærheten av bruksstedet.

Det er også kjent at boreavfallet kan oppslemmes og reinjiseres i formasjonen. Det er videre kjent at oppslemmet borekaks med tilsetningsstoffer kan anvendes som borestartmud, såkalt "spud-mud" i leteboring. Borestartmud anvendes når de øverste seksjonene av en brønn bores, typisk 36" og 26" seksjonene. Denne metoden har den ulempe at borestartmuddet har begrenset holdbarhet over tid, det må lagres inntil det skal brukes og det må ofte fraktes over lange avstander.

Patentskrift PCT/NO2008/000447, som tilhører søker, beskriver en oppsamlingsanord-ning for faststoffmateria le som ved hjelp av et fluid flyttes fra et første sted som for eksempel på en havbunn, på en offshoreinstallasjon eller på land, og til et andre sted. Oppsamlingsanordningen kan være framstilt av et duklignende materiale, noe som muliggjør at oppsamlingsanordningen kan plasseres for eksempel på en sjøbunn i sammenpakket tilstand, for eksempel sammenrullet eller sammenbrettet. Oppsamlingsanordningen er slik konstruert at ved fylling så vil oppsamlingsanordningen bret-tes ut fra en sammenpakket stilling til en fullt utslått stilling.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for behandling og deponering av boreavfall, forurensete sedimenter og restavfall, hvor framgangsmåten omfatter: - trinn 1 å tilveiebringe boreavfall eller forurensete sedimenter, og å separere materialet i forskjellige fraksjoner og separere materialet for samsvar med i det minste én binder; - trinn 2 å male eller knuse en fraksjon av det separerte materialet fra trinn 1 til en partikkelstørrelse mindre enn 5 mm; - trinn 3 å blande materialet fra trinn 2 med i det minste ett bindemiddel som er kompatibelt med det separerte materialet for å danne en stabilisert blanding som i det vesentlige er ublandbar med vann,

og hvor framgangsmåten ytterligere omfatter:

at alt materiale fra trinn 2 framviser en største partikkelstørrelse mindre enn 5 mm;

- trinn 4 å overføre den stabiliserte blandingen fra trinn 3 gjennom en fluidtilførsels-

ledning som strekker seg fra en borerigg og til en deponeringsanordning anbrakt i en bentisk sone; og

- trinn 5 å la den stabiliserte blandingen fra trinn 4 herde i deponeringsanordningen.

1 trinn 1 kan det inngå en forbehandling av boreavfall, forurensete sedimenter, restavfall eller annet deponerbart materiale på en rigg/fartøy eller der hvor mottaket av massen foregår. Forbehandlingen kan omfatte én eller flere av operasjonene: å separere faststoff fra væske, å tørke, å separere faststoff ut fra størrelsen på enkeltkomponenter i massen og å separere faststoff ut fra vekten på enkeltkomponenter i massen. Forbehandlingen kan gjennomføres med for så vidt kjent teknikk, for eksempel med hydrosykloner, sentrifuger eller andre teknikker som har den egenskap at enkeltkomponenter separeres på grunn av enkeltkomponentenes form, vekt, størrelse eller andre vesentlige egenskaper. Etter forbehandlingen kan det separerte faststoffet opp-bevares i ulike fraksjoner som sortert masse.

Forbehandlingen muliggjør å isolere fra massen enkeltkomponenter som ikke er kom-patible med bindemidlet og eventuelle andre hjelpestoffer, eller som vil kunne svekke kvaliteten i innkapslet og stabilisert materiale. Kvalitet i denne sammenheng er rela-tert til hvor godt og eventuelt hvor lenge bindemidlet og eventuelle hjelpestoffer im-mobiliserer og stabiliserer forurensninger etter at materialet er ferdigherdet.

Forbehandlingen gjør det mulig å komponere sammensetningen av blandingen i trinn 2 på best mulig måte ved for eksempel å blande sortert masse fra de ulike fraksjoner i henhold til en ønsket bindemiddelresept. Det kan være fordelaktig å kontrollere mengden av partikler som har en diameter som er mindre enn 20 mikrometer, og ytterligere fordelaktig å kontrollere mengden av partikler som har en diameter som er mindre enn 1 mikrometer. Generelt er det viktig at man kan isolere fraksjoner av massen basert på partikkelstørrelse.

Utstyr for å gjennomføre blandingen i trinn 2 er for så vidt kjent, slik som beskrevet i for eksempel patentskrift WO 2008/127123. Overføring av blandingen til en deponeringsanordning i henhold til trinn 3 kan gjøres ved hjelp av teknologi kjent fra blant annet petroleumsindustrien hvor det er vanlig å tildanne sementbaserte blandinger som injiseres i ringrommet mellom borestrengen og foringsrøret.

I én utførelsesform kan materialet fra trinn 1 gjennomgå en oppdeling ved hjelp av en oppdelingsinnretning hentet fra gruppen bestående av pumpe, valse og mølle. Fagpersonen vil vite hvilken type oppdelingsinnretning som er egnet til formålet. Oppdeling av materialet har den fordel at det blir lettere å pumpe materialet gjennom rør og slanger, og at rør og slanger med mindre dimensjoner kan anvendes. Det kan være en fordel om materialet fra trinn 2 framviser en største partikkelstørrelse mindre enn 2 mm. Det kan være en ytterligere fordel om materialet fra trinn 2 framviser en største partikkelstørrelse mindre enn 1 mm.

Bindemidlet i trinn 2 kan i det minste bestå av ett bindemiddel valgt fra en gruppe bestående av sementbasert bindemiddel, puzzolant bindemiddel, flygeaske eller masovnslagg. Puzzolant bindemiddel kan være for eksempel et naturlig puzzolant bindemiddel som foreksempel aplitt. Disse bindemidlene kan også kombineres. Det kan være en ytterligere fordel at det til blandingen fra trinn 2 tilsettes hjelpestoffer som for eksempel akseleratorer, fibre og vegetabilsk olje. Fagpersonen vil vite hvilke hjelpestoffer som kan anvendes og aktuelle tilsetningsnivå for disse, for å stabilisere blandingen for å hindre utlekking av tungmetaller og organiske forbindelser. Fagpersonen vil også vite hvilke hjelpestoffer som kan anvendes og aktuelle tilsetningsnivå for disse, for å oppnå en passende herdetid for blandingen. Det er en ytterligere fordel at blandingen fra trinn 2 er lite blandbar med vann. Blandingen vil derved fortrenge vann som er tilstede i deponeringsanordningen i trinn 3 og fylle denne samtidig som det er minimalt med lekkasje av uønskede stoffer ut til omgivelsene.

Deponeringsanordningen i trinn 3 kan være valgt fra gruppen bestående av en pose med fleksible vegger, en beholder med faste vegger eller en lukket innhengning. Deponeringsanordningen kan tjene som en forskalingsform for blandingen fra trinn 2. Veggmaterialet i nevnte pose, beholder og innhegning kan være vannpermeabelt. Det har den fordel at vann som fortrenges av innpumpet blanding fra trinn 2 kan evakuere gjennom deponeringsanordningens vegger samtidig som blandingen holdes tilbake. Veggmaterialet kan bestå av et biologisk nedbrytbart materiale. Veggmaterialet kan fordelaktig bestå av et materiale som forvitrer langsomt. Dette har den fordel at veggmaterialet danner en ytterligere barriere for å holde tilbake innkapslet og stabilisert materiale. Den lukkede innhengning kan være tildannet ved at deponeringsanordningen materialtett avgrenser et parti av sjøbunnen, for eksempel en sandbunn eller en fjellbunn. Det stabiliserte materialet fra trinn 2 deponeres derved direkte på sjøbunnen i et avgrenset parti og deponiet formes av deponeringsanordningens vegger.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen et deponi, hvor deponiet omfatter:

- en bentisk deponeringsanordning eller en deponeringsanordning anbrakt på en havbunn og deponeringsanordningen er innrettet til å kunne motta gjennom en fluidtilfør-selsledning som strekker seg fra en borerigg og til et innløpsparti under en vannflate, en stabilisert blanding som i det vesentlige er ublandbar med vann og som fortrenger vann som måtte befinne seg i deponeringsanordningen, den stabiliserte blandingen inneholder forhåndsvalgt og størrelsesgradert boreavfall eller forurensete sediment; - en fast, fullherdet masse dannet av den stabiliserte blandingen som i det vesentlige er ublandbar med vann og ved det forebygger minimal lekkasje av uønskede forurensede substanser til omgivelsene; og - en forskalingsform tildannet av deponeringsanordningen og posisjonert under vannflaten.

Deponeringsanordningen kan være valgt fra en gruppe bestående av en pose med fleksible vegger, en beholder med faste vegger eller en lukket innhengning. Deponeringsanordningen kan innbefatte et materialtett materiale. Deponeringsanordningen kan innbefatte et duklignende materiale. Deponeringsanordningen kan innbefatte et væskepermeabelt materiale.

Deponeringsanordningen kan tildanne en lukket innhengning som er innrettet til å kunne omslutte materialtett et parti i en bentisk sone.

Det stabiliserte boreavfallet eller det stabiliserte forurensete sedimentet innbefatter i det minste ett bindemiddel valgt fra en gruppe bestående av sementbasert bindemiddel, puzzolant bindemiddel, flygeaske eller masovnslagg.

Det stabiliserte boreavfallet, det stabiliserte forurensete sedimentet eller det stabiliserte restavfallet omfatter partikler med en største partikkelstørrelse mindre enn 5 mm.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en prinsippskisse av en framgangsmåte ifølge en første utførelse av den foreliggende oppfinnelse, hvor en deponeringsanordning i form av en innhengning er anbrakt i en bentisk sone i tilknytning til en borerigg; Fig. 2 viser i større målestokk en alternativ utførelsesform for deponeringsanordningen hvor deponeringsanordningen er i form av en pose; Fig. 3 viser en ytterligere alternativ utførelsesform for deponeringsanordningen hvor deponeringsanordningen er i form av en pose forsynt med et perme-abelt parti i posens overflate; og Fig. 4 viser en prinsippskisse av en framgangsmåte ifølge en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, hvor en deponeringsanordning i form av en pose er anbrakt i en bentisk sone i tilknytning til en mudringsmaskin på land.

Det skal forstås at figurene ikke er i målestokk og at innbyrdes størrelsesforhold mellom de enkelte komponenter heller ikke er gjengitt med innbyrdes korrekt størrelses-forhold.

På figurene 1-3 angir henvisningstallet 1 en deponeringsanordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor deponeringsanordningen 1 fluidmessig er koplet til en borerigg 20 som flyter på en vannoverflate 21.

Deponeringsordningen 1 er anbrakt i en bentisk sone i form av en havbunn 2 ved en brønn 10. Brønnen 10 innbefatter et brønnhode 18 og en utblåsningssikring 19.

Borekaks sirkuleres ut av brønnen 10 i et ringrom 13 avgrenset av en borestreng 12 og et stigerør 14 ved hjelp av borevæske som pumpes fra boreriggen 20 og ned gjennom borestrengen 12 og ut i ringrommet 13 gjennom en borekrone 12'.

Strømningsretning for borevæske, en blanding av borevæske og borekaks og et stabilisert boreavfall 4 er i figurene angitt med piler merket henholdsvis Fl, F2 og F3.

Deponeringsanordningen 1 i form av en innhengning 1 innbefatter en vegg 3 og deponeringsanordningen 1 omslutter materialtett et parti 24 på havbunnen 2.

Fluidtilførselsledningen 7 strekker seg fra boreriggen 20 og til deponeringsanordningen 1. Strømmen F3 av stabilisert boreavfall 4 føres således inn i deponeringsanordningen 1 og vil ferdigherdes i denne. Etter hvert som stabilisert boreavfall 4 strømmer inn deponeringsanordningen 1, vil vann evakuere ut gjennom den vannpermeable veggen

3 eller mellom veggen 3 og havbunnen 2.

Ombord i boreriggen 20 fjernes borekaks over en forutbestemt partikkelstørrelse fra borevæsken som sammen med borekakset strømmer opp fra stigerøret 14. Dette foregår ved hjelp av for så vidt kjent teknikk i form av en eller flere sikteinnretninger (ikke vist). Boreavfallet blandes med bindemiddel og andre hjelpestoffer av for så vidt kjent art til et stabilisert, pumpbart boreavfall 4 i en blandeinnretning 6 av for så vidt kjent art. Etter blanding i blandeinnretningen 6 pumpes boreavfallet 4 gjennom fluid-tilførselsledningen 7 ved hjelp av en pumpeinnretning 71 av i og for seg kjent art til deponeringsanordningen 1 hvor boreavfallet 4 ferdigherder og danner en fast masse. Det frasiktede boreavfall kan i én utførelsesform gjennomgå et trinn med partikkels-tørrelsesreduksjon før det blandes med bindemiddel (ikke vist) og deretter pumpes til deponeringsanordningen 1. Alternativt kan boreavfallet gjennomgå stø r rel ses reduk-sjon samtidig med eller etter at det blandes med bindemiddel (ikke vist).

I fig. 2 og fig. 3 vises i større målestokk alternative utførelser av selve deponeringsanordningen 1. Måten som deponeringsordningen 1 er tilkoplet blandeinnretningen 6 på ved hjelp av fluidtilførselsledningen 7 og hvordan borevæske og borekaks føres opp til boreriggen 20, tilsvarer det som er beskrevet ovenfor og vil således ikke bli ytterligere omtalt.

Den viste deponeringsanordningen 1 i fig. 2 er fremstilt av et duklignende materiale som danner en materialtett pose 1. Fluidtilførselsledningen 7 munner ut i posen 1 i et innløpsparti 74. I én utførelsesform kan det duklignende materialet være væskepermeabelt for å lette evakuering av væske fra deponeringsanordningen 1 når denne fylles med stabilisert materiale 4.

Den viste deponeringsanordningen 1 i fig. 3 er fremstilt av et duklignende materiale som danner en materialtett pose 1. Fluidtilførselsledningen 7 munner ut i posen 1 i et innløpsparti 74. Deponeringsanordningen 1 er i et endeparti distalt eller i avstand fra innløpspartiet 74 forsynt med en utløpsåpning 76 som er vist i en utførelse hvor et øvre parti av deponeringsanordningens 1 vegg er forsynt med et vannpermeabelt parti 76.

En deponeringsanordning 1 ifølge oppfinnelsen kan alt etter behov, materialstyrke og eventuelle lovbestemte begrensinger som for eksempel høydebegrensning for såkalt overtrålbarhet, framstilles i svært mange forskjellige størrelser. Ved operasjoner på havbunnen har forsøk vist at en deponeringsanordning 1 med en lengde på 30-50 m og en bredde eller diameter på 10-20 m er egnet, og at en deponeringsanordning 1 med en lengde på ca. 20 m og en bredde eller diameter på ca. 4 m er godt egnet.

Fylte deponeringsanordninger 1 inneholdende ferdig herdet boreavfall 4 kan anvendes som blokker ved konstruksjon av for eksempel moloer eller kunstige rev og til gjenfyl-ling av fordypninger og grøfter på en havbunn. Størrelse og form på deponeringsanordningen 1 kan tilpasses slike formål. Kunstige rev kan bygges i nærheten av for eksempel en boreinstallasjon 20 ved at deponeringsanordningene 1 plasseres hensikts-messig i forhold til hverandre, for eksempel ved siden av hverandre og/eller oppå hverandre.

Figur 4 viser en alternativ utførelsesform for oppsamling og stabilisering av mudder 8 fra en mudringsmaskin 5 på et strandområde. Mudringsmaskinen 5 er forsynt med en sugeledning 5' som suger muddermasse 8 og vann, hvor muddermassen 8 og vannet pumpes via fluidledningen 5" og inn i en blandeinnretning 6 av for så vidt kjent art. Etter blanding med bindemiddel og eventuelle andre hjelpestoffer, av for så vidt kjent art, i blandeinnretningen 6, pumpes stabilisert muddermasse 4 via fluidtilførsels-ledningen 7 inn i deponeringsanordningen 1 som er plassert i en bentisk sone 2 under en vannflate 21. En fagperson vil forstå at én eller flere pumpeinnretninger (ikke vist) vil kunne tilkoples sugeledningen 5', fluidledningen 5" og fluidtilførselsledningen 7. Fagpersonen vil også forstå at i en alternativ utførelsesform kan mudringsmaskinen 5 befinne seg på en lekter for utmudring av en bunn og at oppfinnelsens framgangsmåte kan anvendes med nødvendige, fagmessige tilpassinger.

Den viste deponeringsanordningen 1 er av samme art som vist i fig. 3. I fig. 4 er to deponeringsanordninger 1, 1' anbrakt side om side. Den ene deponeringsanordningen 1 er delvis fylt med stabilisert muddermasse 4, mens den andre deponeringsanordningen 1' befinner seg i sammenpakket stilling. Begge deponeringsanordningene 1, 1' er tilkoplet en fordelingsramme 78, men kun ledningen 7' fra deponeringsanordningen 1 står i fluidkommunikasjon med mudringsmaskinen 5. Ledningen 7" som strekker seg mellom den sammenpakkede deponeringsanordningen 1' og fordelingsramma 78, står således ikke i fluidkommunikasjon med fluidtilførselsledningen 7.

Fagpersonen vil vite at en fordelingsramme 78 og en tilhørende flerhet med deponeringsanordninger 1, 1' også med fordel kan anvendes i samband med en borerigg for kontinuerlig operasjon i samband med skifte fra en full deponeringsanordning 1 og til en tom deponeringsanordning 1'.

Claims (14)

1. Framgangsmåte for behandling og deponering av boreavfall (4) og forurensete sedimenter (4) og hvor framgangsmåten omfatter: - trinn 1 å tilveiebringe boreavfall (4) eller forurensete sedimenter (4), og å separere materialet (4) i forskjellige fraksjoner og separere materialet (4) for samsvar med i det minste én binder; - trinn 2 å male eller knuse en fraksjon av det separerte materialet (4) fra trinn 1 til en partikkelstørrelse mindre enn 5 mm; - trinn 3 å blande materialet (4) fra trinn 2 med i det minste ett bindemiddel som er kompatibelt med det separerte materialet (4) for å danne en stabilisert blanding som i det vesentlige er ublandbar med vann,karakterisert vedat framgangsmåten ytterligere omfatter: at alt materiale (4) fra trinn 2 framviser en største partikkelstørrelse mindre enn 5 mm; - trinn 4 å overføre den stabiliserte blandingen fra trinn 3 gjennom en fluid-tilførselsledning (7) som strekker seg fra en borerigg (20) og til en deponeringsanordning (1) anbrakt i en bentisk sone (2); og - trinn 5 å la den stabiliserte blandingen fra trinn 4 herde i deponeringsanordningen (1).

2. Framgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat materialet (4) fra trinn 2 gjennomgår en oppdeling ved hjelp av en oppdelingsinnretning hentet fra gruppen bestående av pumpe, valse eller mølle.

3. Framgangsmåte i henhold til krav 1 eller krav 2,karakterisert vedat materialet (4) fra trinn 2 framviser en største partik-kelstørrelse mindre enn 2 mm.

4. Framgangsmåte i henhold til krav 1 eller krav 2,karakterisert vedat materialet (4) fra trinn 2 framviser en største partik-kelstørrelse mindre enn 1 mm.

5. Framgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat bindemidlet i trinn 3 i det minste består av ett bindemiddel valgt fra en gruppe bestående av sementbasert bindemiddel, puzzolant bindemiddel, flygeaske eller masovnslagg.

6. Framgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat deponeringsanordningen (1) er valgt fra gruppen bestående av en pose med fleksible vegger, en beholder med faste vegger eller en lukket innhengning.

7. Deponi,karakterisert vedat deponiet omfatter: - en bentisk deponeringsanordning (1) eller en deponeringsanordning (1) anbrakt på en havbunn (2) og deponeringsanordningen (1) er innrettet til å kunne motta gjennom en fluidtilførselsledning (7) som strekker seg fra en borerigg (20) og til et innløpsparti (74) under en vannflate (21), en stabilisert blanding som i det vesentlige er ublandbar med vann og som fortrenger vann som måtte befinne seg i deponeringsanordningen (1), den stabiliserte blandingen inneholder forhåndsvalgt og størrelsesgradert boreavfall (4) eller forurensete sediment (4); - en fast, fullherdet masse dannet av den stabiliserte blandingen som i det vesentlige er ublandbar med vann og ved det forebygger minimal lekkasje av uønskede forurensede substanser til omgivelsene; og - en forskalingsform tildannet av deponeringsanordningen (1) og posisjonert under vannflaten (21).

8. Deponi i henhold til krav 7,karakterisert vedat deponeringsanordningen (1) er valgt fra en gruppe bestående av en pose med fleksible vegger, en beholder med faste vegger eller en lukket innhengning.

9. Deponi i henhold til krav 8,karakterisert vedat deponeringsanordningen (1) innbefatter et materialtett materiale.

10. Deponi i henhold til krav 7,karakterisert vedat deponeringsanordningen (1) innbefatter et duklignende materiale.

11. Deponi i henhold til krav 7,karakterisert vedat deponeringsanordningen (1) innbefatter et væskepermeabelt materiale.

12. Deponi i henhold til krav 7,karakterisert vedat deponeringsanordningen (1) tildanner en lukket innhengning (1) som er innrettet til å kunne omslutte materialtett et parti (24) i en bentisk sone (2).

13. Deponi i henhold til krav 7,karakterisert vedat det stabiliserte boreavfallet eller det stabiliserte forurensete sedimentet innbefatter i det minste ett bindemiddel valgt fra en gruppe bestående av se mentbasert bindemiddel, puzzolant bindemiddel, flygeaske eller masovnslagg.

14. Deponi i henhold til krav 7,karakterisert vedat det stabiliserte boreavfallet, det stabiliserte forurensete sedimentet eller det stabiliserte restavfallet omfatter partikler med en største partikkelstørrelse mindre enn 5 mm.