NO334557B1 - Fremgangsmåte og innretning for bestemmelse av årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i anlegg - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en anordning for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i anlegg. Bestemmelsen av årsakene til forstyrrelser og/eller ytelsesbegrensende faktorer er bare vanskelig gjennomførbar i kompliserte anlegg (15). En varig eliminering av forstyrrelser og/eller en varig ytelsesøking for et anlegg (15) er mulig på relativt enkel måte ifølge oppfinnelsen med en fremgangsmåte som innbefatter de følgende fremgangsmåtetrinn: klargjøring av data (51a-i) vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et antall anlegg (40a-c), generering av en spørsmålskatalog (26) vedrørende årsakene ut fra disse data, innhenting av svar (27) fra sysselsatte (29) i det anlegg (15) som skal undersøkes, på spørsmål i spørsmålskatalogen (26), bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger for det undersøkte anlegg (15) ved evaluering av svarene (27) fra de sysselsatte (29) på spørsmålene i spørsmålskatalogen (26).

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en anordning for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i anlegg.

Tekniske anlegg representerer i økende grad kompliserte systemer med et stort antall tekniske innretninger, som har innbyrdes vekselvirkning. Anlegg for fremstilling av gjennomløpende varebaner, eksempelvis papir, tekstiler, plast- eller metallfolier utmerker seg ved særlig kompliserte kombinasjoner av innretninger for energifordeling, drivsystemer og automatiseringssystemer.

Samtidig konsentrerer mange anleggsbrukere seg i økende grad om sin kjerneprosess, dvs. den fremstillingstekniske prosess, og mindre om de enkelte tekniske komponenter (eksempelvis drifts- og automatiseringskomponenter), som er nødvendig i den fremstillingstekniske prosess.

Av denne årsak og på grunn av den økende kompleksiteten til anleggene, finner mange anleggsbrukere det vanskelig å bestemme årsakene til forstyrrelser så vel som ytelsesbegrensende faktorer, dvs. faktorer som påvirker ytelsesevnen til et anlegg ved en ellers forstyrrelsesfri drift, i en papirfabrikk eksempelvis hastigheten til en gjennomløpende papirhane.

Tilsvarende finner mange anleggsbrukere det vanskelig å evaluere anleggets tekniske tilstand, for tidlig bestemmelse av potensielle problemer henholdsvis bestemmelse av forbedringspotensial og innledning av forbedringstiltak tidlig i prosessen.

Ofte blir problemene i et anlegg først erkjent etter at problemet har gjort seg bemerkbart som en forstyrrelse i anleggsdriften, i et anlegg for papirfremstilling eksempelvis ved at papirhanen ryker, som eventuelt vil kunne påvirke driften av anlegget, med en eventuell stopp av produksjonen. Mange anleggsbrukere forsøker å løse problemet ved at de bestiller og koordinerer eksperter for delområder av anlegget hvor problemet gjør seg bemerkbart. Ekspertene undersøker det aktuelle anleggs-delområdet og lykkes som regel i å løse problemene. Problemløsningen utmerker seg riktignok ikke med en særlig stor varighet. Allerede etter kort tid vil det på nytt oppstå problemer i anlegget, på det samme sted eller på lignende steder i anlegget.

Det samme gjelder for forsøk som tar sikte på å øke anleggenes ytelsesevne. Mange anleggsbrukere forsøker selv å finne de ytelsesbegrensende faktorer i anleggene. Har de funnet en slik faktor i et delområde av anlegget, så bestiller de eksperter, for gjennomføring av forbedringstiltak. Dersom eksempelvis en anleggsbruker har fastslått, at en reguleringsventil ikke er optimalt innstilt, så vil han bestille en reguleringsspesialist for en etter-optimering av regulatoren. Dessverre viser det seg at heller ikke disse tiltak har særlig høy varighet. Forbedringene er bare kortvarige og tilsvarer ikke forventningene.

Mange løsninger og tekniske evalueringer er derfor bare delvise og bygger på empiriske erfaringer som ekspertene har med hensyn til enkelte delområder i et anlegg. Totalt sett fører dette til at i mange anlegg blir forstyrrelser ikke varig fjernet, ytelsesøkelser ikke varig realisert, forbedringspotensialer ikke blir fullt utnyttet, og at ytelsesbegrensende eller forstyrrende faktorer ikke identifiseres tidlig nok.

DE-4207354 viser et feildiagnoseinnretning med en skjerm som viser bildeinformasjon som representerer feildiagnosespørreskjemaer. Data samsvarende med svar inngis via et inngangsgrensesnitt. Displayet tillater at visse svar på feildiagnosespørsmål blir indikert, mens feildiagnoseinnretningen utelater spørsmål som uklare svar er gitt for. På forespørsel fra en bruker tilveiebringes et diagnosesekvensdisplay som gir mellomliggende resultater av den beregnede feildiagnosen. Det er derfor hensikten med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning, hvormed det med forholdsmessig små tiltak kan muliggjøres en tidlig identifisering av ytelsesbegrensende og forstyrrende faktorer i et anlegg, med en varig fjerning av forstyrrelser og med en varig ytelsesøking for et anlegg.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen med en fremgangsmåte som er angitt i patentkrav 1, og med en anordning som er angitt ipatentkrav 11. Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen går ut fra den overlegning at en varig fjerning av forstyrrelser eller en varig ytelsesøking bare er mulig dersom virkningskjeder mellom ulike tekniske innretninger i et anlegg bestemmes og tas hensyn til når man leter etter årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger. En bestemmelse av virkningskjeden muliggjøres ved at det ved årsaksbestemmelsen gripes tilbake til den i et større antall anlegg oppsamlede viten vedrørende forstyrrelser eller ytelsesbegrensninger. Den i disse anlegg oppsamlede viten kan dekke et stort antall tekniske innretninger i ulike anlegg og således representere en stor kunnskapskilde vedrørende mulige årsaker for forstyrrelser eller ytelsesbegrensninger i et anlegg som skal undersøkes.

For bestemmelsen av virkningskjeden i et anlegg vil det riktignok være nødvendig å knytte ekspertkunnskapen sammen med den kunnskap som foreligger internt vedrørende anlegget. I et neste trinn blir det derfor tilveiebrakt en spørsmålskatalog med spørsmål vedrørende de mulige årsaker. Spørsmålene stilles til sysselsatte i bedriften, og det hentes inn svar på disse spørsmålene. Mens hittil bare noen få eksperter har undersøkt noen få delområder i et anlegg, og undersøkelsene således bare har innbefattet den kunnskap som noen få sysselsatte har, kan ifølge oppfinnelsen den viten eller kunnskap som et stort antall sysselsatte i anlegget har vedrørende de ulike anleggsdeler, trekkes inn ved årsaksbestemmelsen. Denne kunnskap kan struktureres ved hjelp av spørsmålskatalogen og avspørres på en effektiv måte, slik at tiltakene i forbindelse med fremgangsmåten vil kunne holdes på et lavt nivå. Ved å evaluere svarene til de sysselsatte på de spørsmål som stilles i spørsmålskatalogen, kan man bestemme årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i det anlegg som undersøkes.

Fremgangsmåten muliggjør således en standardisert og systematisk prosedyre. De resultater som kan oppnås, kan derfor gjennomføres med små tiltak, fremgangsmåten kan gjentas et vilkårlig antall ganger, og det kan oppnås resultater for de ulike anlegg eller i det samme anlegg på ulike tidspunkter, hvilke resultater kan sammenlignes og tilføres til en såkalt Benchmark. Totalt sett muliggjøres således en kvas i-objektiv analyse og vurdering av den tekniske tilstanden til et anlegg, med mulighet for bestemmelse av potensielle og foreliggende årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger.

Tiltakene i forbindelse med utspørringen av de sysselsatte, kan reduseres dersom det i tillegg klarstilles data vedrørende de anlegg som skal undersøkes. Man kan da ut fra det store antall data vedrørende årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger, velge ut de som er relevante for det undersøkte anlegg og på den måten tilveiebringe en spørsmålskatalog som bare inneholder spørsmål som er relevante for det undersøkte anlegg.

Tilveiebringelsen av spørsmålskatalogen, vurderingen av spørsmålene og således bestemmelsen av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger, kan muliggjøres på en særlig rask og nøyaktig måte ved at - dataene vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger lagres i en første databank,

- dataene vedrørende det undersøkte anlegg lagres i en andre databank,

- spørsmålskatalogen tilveiebringes på basis av dataene fra den første og den andre databank i en databearbeidelsesenhet og gis ut fra en utkjøringsenhet, - svarene fra de sysselsatte registreres via en innlesingsenhet og lagres i den andre databanken, - årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger bestemmes på basis av de lagrede sysselsatte-svar i databearbeidelsesenheten.

En anordning ifølge oppfinnelsen for rask og nøyaktig tilveiebringelse av spørsmålskatalogen og vurdering av spørsmålene, innbefatter derfor følgende komponenter: - en første databank med data vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et antall anlegg,

- en andre databank med data vedrørende anlegget som skal undersøkes,

- en utkjøringsinnretning for utkjøring av en spørsmålskatalog vedrørende disse årsaker fra disse data, - en innlesingsinnretning for innlesing av svar fra sysselsatte i anlegget på spørsmålene i spørsmålskatalogen, - en databearbeidelsesenhet for generering av spørsmålskatalogen på basis av dataene i den første databank og i den andre databank, og for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og/eller ytelsesbegrensninger i det undersøkte anlegg ved hjelp av en vurdering av de sysselsattes svar på spørsmålene i spørsmålskatalogen.

Et sentralt element i anordningen er den første databanken, med data over generelt i anleggene mulige årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger. Disse data kan samles fra et antall anlegg og de deri anordnede tekniske innretninger og således gi et bredt kunnskapsgrunnlag for vurderingen av den tekniske tilstanden til et konkret anlegg. En andre databank inneholder data vedrørende det anlegg som skal undersøkes og muliggjør således en sammenligning av disse data med de i den første databanken lagrede data, for derved fra den første databank å kunne registrere de data som er relevante for det konkret undersøkte anlegg. Ved hjelp av en databearbeidelsesenhet blir spørsmålskatalogen vedrørende mulige tekniske problemer i det undersøkte anlegg tilveiebrakt på basis av dataene i den første og den andre databank, og spørsmålskatalogen leveres ut ved hjelp av en utkjøringsinnretning.

Den første databanken kan være fast installert på et sentralt sted, eksempelvis hos en teknisk tjenesteleverandør, mens den andre databanken,

databearbeidelsesenheten og innlesings- og utkjøringsenhetene er bevegbare og eksempelvis kan befinne seg der hvor det undersøkte anlegg er. Da kan den første databanken forsynes, utvides og aktualiseres med de generelle årsaksdata på det sentrale sted, mens spørsmålskatalogen kan tilveiebringes og utleses på anleggsstedet. Ved hjelp av en datakommunikasjonsforbindelse med den første databanken kan databearbeidelsesenheten på anleggsstedet få tilgang til dataene i den første databanken.

Den første databanken kan imidlertid også være bevegbar sammen med den andre databanken, databearbeidelsesenheten og innlesings- og utkjøringsenhetene, og kan eksempelvis befinne seg på samme sted som det anlegg som undersøkes.

Generelt sett må det i forbindelse med de to databanker ikke nødvendigvis dreie seg om to fysisk atskilte datalagre. Det kan isteden dreie seg om to ulike lagringsområder i et fysisk felles datalager ("Shared memory"). Databearbeidelsesenheten, den andre databanken, eventuelt den første databanken, og innlesings- og utkjøringsenhetene kan være integrerte bestanddeler av én eneste mobil regneenhet.

Oppfinnelsen så vel som ytterligere fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen, med de trekk som er angitt i de uselvstendige patentkrav, skal nå forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningen, hvor

Fig. 1 forenklet viser et anlegg for fremstilling av papir,

Fig. 2 viser en anordning ifølge oppfinnelsen for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et anlegg, Fig. 3 viser et eksempel på de i den første og den andre databank i anordningen i fig. 2 lagrede data, og genereringen av en spørsmålskatalog, og Fig. 4 viser et system for klargjøring og aktualisering av de i den første databank inneholdte data. Fig. 1 viser et forenklet anlegg 1 for fremstilling av en gjennomløpende papirhane 2. Anlegget 1 består av anleggsdelene masseoppberedning 6, papirmaskin 7, valse/kalander 8, valsekniv 9, og tverrkniv 10. Samtlige av disse anleggsdeler inneholder komponenter vedrørende energifordelingen 3, automatiseringsteknikken 4 og driftsteknikken 5. Totalt er således anlegget 1 et komplekst system bestående av ulike, samvirkende tekniske innretninger. Som følge av det komplekse samvirket mellom de ulike anleggsdeler og innretninger, er det vanskelig å finne virkningskjeden mellom de ulike anleggsdeler. Forstyrrelser og ytelsesbegrensninger kan bare vanskelig bestemmes av anleggsbrukeren, og anleggets tekniske tilstand kan bare vanskelig bedømmes. Fig. 2 viser en anordning 20 ifølge oppfinnelsen for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et anlegg 15. Anlegget innbefatter anleggsdelene 61, 63, 64 og 67, og de i anlegget sysselsatte personer er betegnet med 29. Anordningen 20 inneholder en første databank 21 med data vedrørende generelt i anlegget mulige årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger. Den representerer således en omfattende kunnskapskilde vedrørende problemer som allerede har forekommet i andre anlegg og som potensielt også kan forekomme i det anlegg 15 som undersøkes.

En andre databank 22 inneholder data vedrørende anlegget 15 som undersøkes. Disse data tilveiebringes på forhånd av brukeren av anlegget 15, eksempelvis ved hjelp av et spørreark 16, og via en innlesingsenhet 25 og en databearbeidelsesenhet 23 blir disse data lagret i den andre databanken 22.

På basis av dataene i den første databanken 21 og i den andre databanken 22 blir det ved hjelp av databearbeidelsesenheten 23 tilveiebrakt en spørrekatalog vedrørende mulige årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i det anlegg som skal undersøkes. Denne spørrekatalog 26 leveres elektronisk eller på papir ved hjelp av utkjøringsinnretningen 24.

Utspørringen av de sysselsatte 29 i anlegget 15 skjer fortrinnsvis i form av personlige samtaler mellom de personer som har ansvaret for undersøkelsen og de sysselsatte 29, fordi man best i personlige samtaler kan få også følsom informasjon fra de sysselsatte 29. Alternativt kan utspørringen av de sysselsatte 29 også skje via et datanettverk 30. For dette formål er utkjøringsenheten 26 og innlesingsenheten fordelaktig forbindbare med de sysselsatte 29 ved hjelp av et datakommunikasjonsnettverk 30 (eksempelvis et intranett). Eksempelvis kan spørsmålene sendes til de sysselsatte som e-post, eller svarene på spørsmålene kan skje via en web-server 43. Denne løsning er særlig gunstig når det dreier seg om et stort antall sysselsatte som skal utspørres i løpet av kort tid.

De sysselsattes 29 svar 27 på spørsmålene blir med innlesingsinnretningen 25 inngitt i innretningen 20 og lagret i den andre databanken 22. Databearbeidelsesenheten 23 bestemmer deretter, på basis av de sysselsattes 29 svar 27 på spørsmålene i spørsmålskatalogen og en i databearbeidelsesenheten 23 innlagt vurderingsregel 44, årsakene til forstyrrelser og/eller ytelsesbegrensninger i anlegget 15. De i databearbeidelsesenheten 23 bestemte vurderingsresultat 45 blir utgitt ved hjelp av utkjøringsenheten 24.

Ifølge en særlig fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen blir anordningen 20 stilt til rådighet og betjent av en teknisk tjenesteleverer. Fortrinnsvis gjennomføres også utspørringen av de sysselsatte av en teknisk tjenesteleverer.

Databanken 21 kan være fast installert, eksempelvis i tjenesteleverandørens sentral, mens den andre databanken 22, databearbeidelsesenheten 33, utkjøringsenheten 24 og innlesingsenheten 25 befinner seg lokalt der hvor anlegget 15 befinner seg. Databearbeidelsesenheten 23 har via en bidireksjonal kommunikasjonsforbindelse 26 data-utbyttingsforbindelse med databanken 21. Hele anordningen 20 kan imidlertid også være utformet som en mobil enhet. Således kan eksempelvis databearbeidelsesenheten 23, utlesingsenheten 24 og innlesingsenheten 25 være bestanddeler av et mobilt regnesystem, idet databankene 21 og 22 er innlagt i lageret til et slikt mobilt regnesystem.

Fig. 3 viser et særlig foretrukket utførelseseksempel for de i den første 21 og den andre 22 databank i anordningen 20 i fig. 2 lagrede data og genereringen av spørsmålskatalogen 26. I den første databanken 21 er data 51 a-i vedrørende årsakene til generelle i anlegget mulige forstyrrelser eller ytelsesbegrensninger lagret. Årsakene kan da også være lagret allerede i form av spørsmålsstillinger med hensyn til årsakene.

Fortrinnsvis er dataene 51 a-i tilordnet ett eller flere respektivt forbedringstiltak 52a-i. Således er eksempelvis spørsmålet 51a tilordnet tiltaket tiltaket 52a, spørsmålet 51 er tilordnet tiltaket 52b, etc. Dersom det ved evalueringen av svarene kan identifiseres en bestemt årsak for en forstyrrelse eller ytelsesbegrensning, så kan anordningen 20 automatisk foreslå et forbedringstiltak.

Fordelaktig er dataene 51 a-i vedrørende årsakene tilordnet respektive målgrupper 53, 54, 55. Dataene vedrørende anlegget 15 inneholder angivelser vedrørende de målgrupper som skal utspørres. Spørsmålskatalogen 26 genereres slik at den bare inneholder spørsmål for de sysselsatte 29 i den målgruppe som skal utspørres. I eksemplet i fig. 3 er det i den første databanken 21 definert tre målgrupper 53, 54, 55. Spørsmålet 51a er bare tilordnet målgruppen 53. Spørsmålet 51b er tilordnet målgruppene 53, 54 og 55, etc. I den andre databanken 22 forefinnes det data 21 vedrørende de målgrupper som skal utspørres.

Ved å tilordne spørsmålene/årsakene til målgrupper kan spørsmålskatalogen selektivt innrettes mot målgrupper i det anlegg som undersøkes, dvs. at en målgruppe bare inneholder de aktuelle spørsmål. Således kan spørringen gjennomføres raskt og enkelt.

På en tilsvarende fordelaktig måte er dataene 52a-i vedrørende spørsmålene/årsakene tilordnet respektive anleggsdeler 61-67. Dataene i den andre databank 22 inneholder angivelser 70 vedrørende anleggsdeler i anlegget 15 som undersøkes, og spørsmålskatalogen 26 genereres slik at den bare inneholder spørsmål for de i anlegget 15 forekommende anleggsdeler. I eksemplet i fig. 3 er det i den andre databanken 22 definert seks anleggsdeler 61-67. Spørsmålet 51a er tilordnet anleggsdelen 61 og 65, spørsmålet 51 er tilordnet anleggsdelen 63, etc. I den andre databanken 22 er det definert de for anlegget 15 relevante anleggsdeler 71.

Tilordningen av spørsmål/årsaker til anleggsdeler medfører at spørsmålskatalogen selektivt kan innrettes mot anleggsdelene, dvs. at den bare inneholder spørsmål vedrørende anleggsdeler som forekommer i anlegget 15. Således kan spørringen skje raskt og enkelt og nøyaktigheten i undersøkelsen kan bedres. Samtidig forenkles evalueringen av svarene, og man kan bedre erkjenne virkningskjeden mellom ulike anleggsdeler.

Fordelaktig gis anleggsbrukeren en utvalgsliste med de i databanken 21 definerte målgrupper 53, 54, 55 og anleggsdelene 61-67, og utvalget lagres i den andre databanken 22 som data 70,71.

Den med databearbeidelsesenheten 23 genererte spørsmålskatalog 26 er fortrinnsvis ifølge fig. 3 sortert etter målgrupper. Innenfor målgruppene er det videre foretatt en sortering etter anleggsdeler. Derved kan utspørringen av de sysselsatte skje på en særlig enkel og rask måte.

Evalueringen av de sysselsattes svar kan gi de foreliggende og potensielle årsaker for forstyrrelser og ytelsesbegrensninger. Evalueringen kan eksempelvis bygge på hyppigheten av like svar fra de sysselsatte på et bestemt spørsmål, eller på et større avvik blant svarene innenfor én eller flere målgrupper. Viktige erkjennelser kan også fås ved å sammenligne svarene fra ulike målgrupper og ulike anleggsdeler med hverandre.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen skjer vurderingen hver gang bare med hensyn til anleggsdelen, dvs. ved hjelp av flere spørsmål som gjelder én bestemt anleggsdel.

Fordelaktig kan det ved hjelp av svarene og med hjelp av en vurderingsregel gjennomføres en vurdering av anleggets tekniske tilstand.

Dersom de utspurte sysselsatte ikke kan gi svar på en del spørsmål, dersom svarene fra ulike grupper på samme spørsmål er sterkt avvikende, og dersom bare noen få forbedringstiltak angis, vil det eksempelvis kunne skje en relativt dårlig vurdering.

Dersom de utspurte sysselsatte ikke kan gi noe svar på noen av spørsmålene, dersom svarene fra ulike grupper på samme spørsmål bare avviker lite fra hverandre, og dersom forbedringstiltak er angitt og igangsatt, så kan det eksempelvis foreligge en middels vurdering.

En meget god vurdering kan eksempelvis foreligge dersom svarene er gitt på en sikker måte og uten større overlegninger fra de sysselsatte, svarene fra ulike grupper på samme spørsmål er dekningslike, og resultatene til foretatte forbedringstiltak er dokumentert og har vist seg gunstige.

I tillegg kan det for anleggsdeler med en lavere eller dårligere vurdering foreslås tiltak for bedringer med anordningen 20. Ved eksempelvis spørsmål som de sysselsatte ikke har besvart, kan anordningen 20 automatisk foreslå tilpassede tiltak. Disse tiltakene kan prioriteres i samsvar med én i den første databanken 21 innlagte vektlegging. Vektleggingen kan særlig være lagt bransjeavhengig inn i den første databanken.

Ifølge en særlig fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen gjelder spørsmålskatalogens 26 spørsmål anleggets drifts- og/eller -automatiseringskomponenter. Særlig drivinnretningene utgjør sentrale bestanddeler i mange anlegg og er bestemmende for vesentlige faktorer vedrørende pålitelighet, ytelse og kvalitet.

Eksempler på spørsmål i driftssystemet og foreslåtte forbedringstiltak kan være:

- foreligger det på stedet tilstrekkelige reservedeler for systemet?

- hvis ikke, hvor pålitelig er reservedelsforsyningen?

- overprøves kondensatorene i reservestrømretteren regelmessig? Hvis ikke, installer en vedlikeholdsprosedyre.

Er maskinvare-/programvare-dokumentasjonen oppdatert? Hvis ikke bør det gjennomføres en oppdatering.

Andre spørsmål og foreslåtte forbedringstiltak kan gjelde anleggets drift:

- gir systemet samtlige nødvendige og relevante verdier? Hvis ikke, kan en modernisering eller et dataregistrerings- eller overvåkingssystem være til hjelp? - løper maskinen stabilt under alle hastigheter og for alle produkter? Hvis ikke bør systemstrukturen overprøves. - Oppfører systemet seg som forventet når innstillinger skal endres? Hvis ikke, kan innstillingen og reguleringsstrukturen være gal.

Ytterligere spørsmål og forbedringstiltak kan gjelde reguleringen og styringen eller lastfordelingen:

- endres driftsparameterne fra tid til annen?

Hvis ja, hva er årsaken? Er reguleringskonseptet riktig? Eller finnes det usedvanlig slitasje?

I tilfelle av et anlegg for fremstilling av papir kan andre spørsmål og forbedringstiltak eksempelvis gjelde valsekniven.

En dårlig evaluering av én anleggsdel kan bety at det finnes svake punkter i disse anleggsdeler. Slike svake punkter har hittil ikke vært bestemt og tatt hensyn til. Det finnes således et betydelig potensial for forbedringer. Slike muligheter for forbedring er kjent for de sysselsatte som har med disse anleggsdeler å gjøre. Den midlere vurdering kan eksempelvis vise at det ikke finnes særlig mange svake punkter som ennå ikke har vært behandlet. Det finnes imidlertid et potensial for forbedringer innenfor noen områder. Mulighetene for forbedringer er ikke kjent for de sysselsatte hva angår disse anleggsdeler.

En meget god vurdering viser at det allerede er truffet tiltak for bedringer. Samtlige er godt informert og understøtter tiltakene. Det finnes en kontinuerlig leting etter nye potensialer for forbedringer, og disse blir konsekvent realisert. Det finnes nesten ingen kritiske områder og bare et lite potensial for bedringer.

Klargjøringen av data 51 a-i vedrørende årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger kan, som vist i fig. 4, skje på den enkle måten at data fra forstyrrelsesmeldinger 47 og/eller innsatsrapporter 48 fra andre anlegg 40a, 40b, 40c tilveiebringes. Forstyrringsmeldingene 47 dreier seg eksempelvis om anleggsinterne rapporter fra vedlikeholds- og reparasjonspersonalet vedrørende oppståtte forstyrrelser og deres årsaker samt tiltak for opphevelse av forstyrrelsene. Innsatsrapportene 48 kan dessuten inneholde informasjon vedrørende undersøkelser av ytelsesbegrensende faktorer samt tilhørende forbedringstiltak. Databanken 21 har via en databearbeidelsesenhet 42 og et datakommunikasjonsnettverk 41 (eksempelvis internett) forbindelse med anleggene 40a-c og mottar forstyrrelsesmeldingene 47 og innsatsrapportene 48 fra anleggene 40a-c. Forstyrrelsesmeldingene 47 og innsatsrapportene 48 kan benyttes for bedring eller aktualisering av de i databanken 21 inneholdte data.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et anlegg (15), hvilken fremgangsmåte innbefatter de følgende fremgangsmåtetrinn: - klargjøring av data 51 a-i vedrørende årsaker til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et større antall anlegg (40a-c), - generering av en spørsmålskatalog (26) for disse årsakene fra disse data, - innhenting av svar (27) på spørsmålene i spørsmålskatalogen fra sysselsatte (29) i det anlegg (15) som skal undersøkes, - bestemmelse av årsakene til forstyrrelsene og ytelsesbegrensningene i det undersøkte anlegg (15) ved vurdering av de sysselsattes (29) svar (27) på spørsmålene i spørsmålskatalogen (26), idet data (70, 71) vedrørende det anlegg (15) som skal undersøkes utspørres, at fra dataene vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger de data utvelges som er relevante for anlegget som undersøkes, og at spørrekatalogen bare inneholder spørsmål som vedrører det anlegg som undersøkes, karakterisert ved- at dataene (51 a-i) vedrørende årsakene til forstyrrelser er tilordnet respektive målgrupper (53-55), - at dataene (70, 71) vedrørende det anlegg (15) som undersøkes inneholder angivelser (71) vedrørende de målgrupper som skal utspørres, og - at spørsmålskatalogen (26) genereres slik at den bare inneholder spørsmål for sysselsatte (29) i de målgrupper som skal utspørres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor - dataene (51 a-i) vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger lagres i en første databank (21), - dataene (70, 71) vedrørende det undersøkte anlegg (15) lagres i en andre databank (22), - spørsmålskatalogen (26) genereres på basis av dataene i den første (21) og i den andre (22) databank ved hjelp av en databearbeidelsesenhet (23), og at spørsmålskatalogen (26) leveres fra en utkjøringsenhet (24), - de sysselsattes (29) svar (27) registreres med en innlesingsenhet (27) og lagres i den andre databanken (22), og - årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger bestemmes ved hjelp av de lagrede svarene (27) fra de sysselsatte (29) ved hjelp av databearbeidelsesenheten (23).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor data (52a-i) vedrørende forbedringstiltak lagres i den første databanken (21) i tillegg til dataene (51 a-i) vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger. også respektive.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, hvor dataene (51 a-i) vedrørende årsakene er tilordnet respektive anleggsdeler (61-67), - at dataene (70, 71) i den andre databanken (22) inneholder angivelser (70) vedrørende anleggsdeler (70) som forefinnes i anlegget (15) som undersøkes, og - at spørsmålskatalogen (26) bare inneholder spørsmål vedrørende anleggsdeler som forefinnes i anlegget (15).

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, hvor spørsmålene i spørsmålskatalogen (26) vedrører drifts- og/eller automatiseringskomponenter i anlegget (15).

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, hvor svarene (27) fra de sysselsatte (29) hentes inn ved hjelp av intervjuer.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-6, hvor svarene (27) fra de sysselsatte (29) hentes inn ved hjelp av et datanettverk (30).

8. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, hvor dataene vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger tilveiebringes fra forstyrrelsesmeldinger (47) og/eller innsatsrapporter (48) fra andre anlegg (40a-c).

9. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, hvor fremgangsmåten gjennomføres av en teknisk tjenesteleverer.

10. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, hvor en vurdering av anleggets (15) tekniske tilstand skjer ved hjelp av svarene (27) fra de sysselsatte (29) og ved hjelp av en fastlagt vurderingsregel (44).

11. Anordning (20) for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et anlegg (15) med - en første databank med data (51 a-i) vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger i et antall anlegg (40a-c), - en andre databank (22) med data (70, 71) vedrørende det anlegg (15) som skal undersøkes, - en utlesingsinnretning (24) for levering av en spørsmålskatalog (26), - en innlesingsinnretning (25) for innlesing av svar (27) fra sysselsatte (29) i anlegget (15) på spørsmålene i spørsmålskatalogen (26), og for innlesing av dataene vedrørende det anlegg som skal undersøkes, - en databearbeidelsesenhet (23) for generering av spørsmålskatalogen (26) på basis av dataene i den første databank (21) og den andre databank (22) og for bestemmelse av årsakene til forstyrrelser og/eller ytelsesbegrensninger i det anlegg (15) som skal undersøkes, idet det foretas en vurdering av svarene (27) fra de sysselsatte (29) på spørsmålene i spørsmålskatalogen (26), karakterisert ved at databearbeidelsesenheten (23) genererer spørsmålskatalogen (26) fra dataene i den første databanken (21) og den andre databanken (22), og - at dataene (51 a-i) vedrørende årsakene er tilordnet respektive målgrupper (53-55), og - at dataene (70, 71) vedrørende anlegget (15) som skal vurderes inneholder angivelser (71) vedrørende de målgrupper som skal utspørres, og - at spørsmålskatalogen (26) er generert slik at den bare inneholder spørsmål for sysselsatte (29) i de målgrupper som skal utspørres.

12. Anordning ifølge krav 11, hvor data (52a-i) vedrørende forbedringstiltak.også er lagret respektivt i den første databanken (21) tillegg til dataene (51 a-i) vedrørende årsakene til forstyrrelser og ytelsesbegrensninger.

13. Anordning ifølge et av kravene 11-12, hvor - dataene (51 a-i) vedrørende årsakene er tilordnet respektive anleggsdeler (61-67) som forefinnes i anlegget (15) som undersøkes,, og - spørsmålskatalogen (26) bare inneholder spørsmål for anleggsdeler som forekommer i anlegget (15). - at dataene (70, 71) i den andre databanken (22) inneholder angivelser (70) vedrørende de anleggsdeler som forefinnes i anlegget (15) som undersøkes,

14. Anordning ifølge et av kravene 11-13, hvor utlesingsenheten (26) og innlesingsenheten (25) er forbindbare med de sysselsatte (29) via et datakommunikasjonsnettverk (30).

15. Anordning ifølge et av kravene 11-14, hvor den første databanken (21) er forbindbar med et antall anlegg (40a-c) via et datanettverk (41).