NO334504B1

NO334504B1 - Fordelt infrastruktur for trådløs datakommunikasjon

Info

Publication number: NO334504B1
Application number: NO20034659A
Authority: NO
Inventors: Matthew Stuart Grob; Robert H Kimball; Paul E Bender; Gadi Karmi
Original assignee: Qualcomm Inc
Priority date: 2001-04-18
Filing date: 2003-10-17
Publication date: 2014-03-24
Also published as: RU2003133458A; US20100220688A1; EP2175681A1; CA2747242A1; ATE510430T1; BR0208982A; CN1516940A; EP1380138B1; US7248572B2; CA2444703A1; CA2747242C; IL158369A0; RU2308161C2; NO20034659L; UA75914C2; US8274948B2; US7715356B2; EP2178330A1; NO20034659D0; MXPA03009549A

Abstract

En mobil brukerterminal (402) har tilgang til et pakkedatanett (450) via en eller flere nettaksesspunkter (404-412). Et eller flere kontrollpunkter (432-440) bestemmer hvilket eller hvilke nettaksesspunkt(er) brukerterminalen skal gis tilgang til. Kontrollen kan holdes i et aktuelt kontrollpunkt eller overføres til et annet slikt, etter hva som er hensiktsmessig. Fortrinnsvis har man flere rutere, hver med en tilordnet hjemmeagent (418-420) som bestemmer hvilke fjernagenter som det må gis tilgang til på vegne av hver brukerterminal (402). Flere fjernagenter (422-430) formidler pakker som mottas fra en brukerterminals hjemmeagent, til det kontrollpunkt som i øyeblikket kontrollerer kommunikasjonen med brukerterminalen.

Description

Teknisk område

Denne oppfinnelse gjelder kommunikasjonssystemer for trådløs overføring, nærmere bestemt pakkedatanett for slik overføring.

Bakgrunnsteknikken

Fig. 1 viser et konvensjonelt pakkedatanett 100 med en enkelt formidlingsstasjon for å rute overføringer, her kalt en ruter. En slik pakkeruter 102 mottar datapakker fra den resterende del av et nett 104 og ruter pakkene til en eller flere nettverkstilgangspunkter 106-110. Disse punkter overfører pakkene til en brukerterminal 112 via trådløse foroverlinker 114-116. Brukerterminalen sender også pakker tilbake til punktene 106-110 via tilsvarende trådløse returlinker 118-120. Brukerterminalen kan være en mobiltelefon som bæres av en person, en bærbar datamaskin, en mobiltelefon eller en radiotelefon i en bil eller enhver annen mobil/forflyttbar innretning som vil fortsette å være oppkoplet, selv under forflytting.

Et kontrollpunkt 122 er koplet til pakkeruteren 102 og håndterer de trådløse linker 114-120. Håndteringen innbefatter flere funksjoner, for eksempel vil det innebære en tjeneste som gjelder når brukerterminalen 112 forflytter seg rundt og hvor overføringstapet mellom denne terminal og nettverkstilgangspunktene 106-110 derfor endrer seg. I den situasjon som er vist på fig. 1 må kontrollpunktet 112 bevirke at brukerterminalen 112 sender med minste praktiske sendereffekt som trengs for at signalene som sendes skal kunne mottas av minst ett av nettverkstilgangspunktene 106-110. Sendereffekten hos den mobile stasjon blir redusert siden en for stor sendereffekt vil forårsake interferens for sendinger fra andre mobile stasjoner. Når brukerterminalen forflytter seg fra det dekningsområde som er betjent av nettverkstilgangspunktet 106, til det område som betjenes av nettverkstilgangspunktet 108 vil man ha en overlevering ("handoff) av brukerterminalen 112 fra punktet 106 til punktet 108. Kontrollpunktet 122 må kunne håndtere denne overlevering. Andre overordnede håndteringsfunksjoner er også kjente for fagfolk innenfor denne teknikk.

Fig. 2 viser et konvensjonelt tilsvarende pakkedatanett 200 med en multippelruter og hvor nettet kan arbeide i samsvar med en mobilitetsprotokoll så som Mobile IP som beskrevet i standarden Internet Engineering Task Force RFC 2002. En andre pakkeruter 202 er koplet til den første ruter 102, til resten av nettet 104 eller (som vist) til begge. Den andre pakkeruter 202 er videre koplet til nettverkstilgangspunkter 204-206. På fig. 2 vises hvordan brukerterminalen 112 er flyttet fra det område som er betjent av nettverkstilgangspunktet 110 (hvor betjeningen skjer via foroverlinken 208) til det område som betjenes av nettverkstilgangspunktet 204 (hvor betjeningen skjer via foroverlinken 210). Kontrollpunktet 122 håndterer de trådløse overføringer under denne overlevering (innbefattet håndteringen av returlinkene 212-214) på langt den samme måte som under overleveringen vist på fig. 1. Om ønsket kan kontrollen overføres fra det første kontrollpunkt 122 til det viste andre kontrollpunkt 222 på fig. 2. Disse kontrollpunkter er koplet til sin respektive første og andre pakkeruter 102,202.

Fig. 2 viser også en såkalt hjemmeagent 224 og en fjernagent 226. Den første er koplet til den første pakkeruter 102, mens den andre er koplet til den andre pakkeruter 202.

Brukerterminalen 112 har en nettadresse som pakkeruteren 102 annonserer tilgjengelighet for. En pakke som er ment for brukerterminalen 112 blir derfor sendt til den første pakkeruter 102, og når brukerterminalen 112 er i dekningsområdet for nettverkstilgangspunktene som er tilordnet denne pakkeruter 102 (106-110) vil denne ruter videreformidle pakken til kontrollpunktet 122 som deretter sender pakken for transmisjon til de nettverkstilgangspunkter som i øyeblikket tilveiebringer en trådløs foroverlink til brukerterminalen 112.

Brukerterminalen 112 kan forlate dette område som er betjent av den første pakkeruter 102 og gå inn i området som er betjent av den andre pakkeruter 202. Nettet 104 vil sende pakker som er bestemt for brukerterminalen 112 til pakkeruteren 102 som på sin side vil formidle dem til hjemmeagenten 224 som opprettholder en sporing overfor brukerterminalen 112 sin aktuelle posisjon, i form av en "co" ved adressen. Hjemmeagenten legger så disse pakkene inn i pakker som er bestemt for co-adressen for brukerterminalen (dvs. fjernagenten 226) og sender disse pakker via pakkeruterne 102 og 202. Når fjernagenten 226 mottar disse pakker tar den de ut og formidler dem, nemlig de som er bestemt for brukerterminalen 112, til kontrollpunktet 222 som på sin side videreformidler pakkene for transmisjon til nettverkstilgangspunktene som i øyeblikket har etablert en tråd-løs foroverlink til brukerterminalen 112.

Med en slik fremgangsmåte vil kontrollen og styringen av nettverkstilgangspunktene for en dataforbindelse ha forflyttet seg fra kontrollpunktet 122 til kontrollpunktet 222. I en annen konvensjonell fremgangsmåte forflyttes ikke kontrollen eller styringen mellom disse to kontrollpunkter, i hvilket tilfelle pakkeruteren 102 fortsetter å sende pakker for transmisjon til brukerterminalen 112 til kontrollpunktet 122 som deretter sender pakkene direkte til det nettverkstilgangspunkt som har etablert en trådløs foroverlink til brukerterminalen 112, uansett hvilket system disse nettverkstilgangspunkter er i. Det vil si at kontrollpunktet 122 kan formidle pakker for transmisjon til nettverkstilgangspunktene 106-110 så vel som nettverkstilgangspunktene 204-206.

Denne arkitektur lider av flere hovedulemper: Kontrollpunktene for hver enkelt del av nettet er singulære feilpunkter som må lages særdeles pålitelige, hvilket øker kostnaden. Siden de dessuten er unike for hvert enkelt nett vil ikke arkitekturen passe så godt til alt, når antallet nettverkstilgangspunkter øker, hvilket øker med populasjonen av mobile terminaler som kan betjenes, og følgelig vil også trafikkbelastningen for kontrollpunktene øke. Sist vil det å sende ut høyhastighets trådløse protokoller kreve lavlatenskontroll av kontrollpunktet, hvilket ikke er mulig på grunn av transmisjons- og kø-forsinkelser mellom kontrollpunktene og nettverkstilgangspunktene.

Siden i tillegg ruteren er koplet til et eller flere nettverkstilgangspunkter vil eventuelle feil i en slik ruter føre til svikt i brukertjenesten i det dekningsområde som er betjent av dette ene nettverkstilgangspunkt eller flere slike punkter, koplet til denne ruter.

Tidligere kjent teknikk går fram av følgende patentdokumenter:

US 6215779 Bl beskriver distribuert infrastruktur for trådløs datakommunikasjon, hvor en mobil brukerterminal aksesserer et pakkedatanettverk gjennom én eller flere av flere nettverkstilgangspunkter. Ett eller flere kontrollpunkter bestemmer hvilke nettverkstilgangspunkt eller punkter brukerterminalen skal aksessere. Styringen kan beholdes i det momen-tane kontrollpunkt, eller overføres til et annet kontrollpunkt, når det passer. Det finnes fortrinnsvis flere rutere, hvor hver har en tilhørende hjemmeagent som bestemmer hvilke fjemagenter som skal aksesseres på vegne av hver brukerterminal. Det finnes flere fjemagenter, som viderefører pakker mottatt fra hjemmeagenten til en bruker til kontrollpunktet som i øyeblikket styrer kommunikasjoner med brukerterminalen.

EP 1 081 899 A2 beskriver en fremgangsmåte for å konfigurere et OSPF grensesnitt. Fremgangsmåten omfatter: ved tilknytning av ruteren i et nettverk som kjører OSPF, automatisk å fremskaffe fra nettverket data som indikerer OSPF-området til OSPF-grensesnittet av en eksisterende nettverksruter; og å bruke disse data for automatisk å konfigurere et OSPF-grensesnitt med dette OSPF-området i den ny-tilkoblede ruteren.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

I og med oppfinnelsen foreslås en løsning på de problemer eller ulemper som er skissert ovenfor, ved at arkitekturen gjøres slik at man fordeler funksjonaliteten for kontrollpunktene og lar samlokalisering av et kontrollpunkt finne sted med hvert eneste nettverkstilgangspunkt. Den arkitektur som foreslås på denne måten optimaliseres ytterligere ved samlokalisering av fjemagenter med nettverkstilgangspunktene og kontrollpunktene.

Dersom en særlig arkitektur bruker flere rutere vil videre hvert aksesspunkt kunne koples opp til mer enn én av disse.

For øvrig går oppfinnelsen frem av de selvstendige krav 1 (apparat) og 6 (fremgangsmåte) i søknadens kravsett, hvor de uselvstendige krav 2-5 og 7-12 fremlegger fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Fig. 1 viser et konvensjonelt pakkedatanett for en enkelt ruter, for trådløs over-føring,

fig. 2 viser et tilsvarende nett for en multippelruter,

fig. 3 viser et pakkedatanett tilsvarende det som er vist på fig. 1, men nå ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 viser samme ifølge oppfinnelsen og tilsvarende det som er vist på fig. 2, og

fig. 5 viser et tilsvarende multiruternett som det som er vist på fig. 4, men i en noe annen utførelse, også ifølge oppfinnelsen.

Beste måter å utføre oppfinnelsen på

Fig. 3 viser et pakkedatanett ifølge oppfinnelsen og med en enkelt ruter, beregnet for trådløs overføring.

En brukerterminal 302 er innrettet for å sende og motta datapakker som slik over-føring. Man har flere nettverkstilgangspunkter 304-308, hver for å sende slike datapakker til og motta tilsvarende datapakker fra brukerterminalen 302. En enkelt ruter 301 kan overføre datapakker til og motta tilsvarende pakker fra de enkelte nettverkstilgangspunkter 304-308. Fig. 3 viser situasjonen hvor en brukerterminal forlater det dekningsområde som betjenes av det første nettverkstilgangspunkt 304 og går inn i det tilsvarende dekningsområde som betjenes av det andre nettverkstilgangspunkt 306.

I nettet 300 er det flere kontrollpunkter 312-316, og på samme måte som i opplegget for den kjente teknikk er hvert slikt punkt innrettet for å kunne håndtere en trådløs link 318-324 mellom brukerterminalen 302 og det valgte nettverkstilgangspunkt 304-308. Det er imidlertid flere kontrollpunkter 312-316 i stedet for et enkelt slikt kontrollpunkt 122 ifølge den kjente teknikk. I og med oppfinnelsen vil en brukerterminal således kunne betjenes av det kontrollpunkt som har samme posisjon (er ko-lokalisert) som det første nettverkstilgangspunkt som brukerterminalen har etablert kommunikasjon med, for en bestemt datautveksling. I eksemplet på fig. 3 er brukerterminalen 302 i øyeblikket koplet til begge nettverkstilgangspunkter 304 og 306. Dersom det første nettverkstilgangspunkt for betjening av brukerterminalen var nettverkstilgangspunktet 304 vil kontrollpunktet være kontrollpunktet 312, ellers vil det være kontrollpunktet 314. Ved å bruke denne konvensjon vil flere brukerterminaler som har tilgang til nettet kunne styres og kontrolleres av flere kontrollpunkter, slik at de fordeler trafikkbelastningen mellom disse. Videre vil en eventuell svikt i et kontrollpunkt bare påvirke de brukerterminaler som er betjent av dette kontrollpunkt, heller enn hele populasjonen av brukerterminaler i nettet.

Hvert enkelt kontrollpunkt 312-316 er konfigurert for å velge et nettverkstilgangspunkt 304-308 for kommunikasjon med brukerterminalen 302. På flg. 3 fremgår at det første kontrollpunkt 312 har valgt det første nettverkstilgangspunkt 304 som det punkt som skal kommunisere med denne terminal, men når terminalen forlater området som er betjent av dette punkt 304 og går inn i et dekningsområde som er betjent av punktet 306 vil det første kontrollpunkt 312 i stedet velge begge aksesspunktene 304 og 306 for kommunikasjonen med terminalen. Det første kontrollpunkt 312 velger deretter bare aksesspunktet 306 for kommunikasjon med terminalen, slik at det blir utført en overlevering av myk type. Punktet 312 kan gjenoppta kontrollen også etterat denne prosess er avsluttet, eller overføre kontrollen til det andre punkt 314. Det tredje kontrollpunkt 316 blir i dette tilfelle ikke brukt under prosessen nevnt ovenfor, men holdes tilgjengelig i tilfelle brukerterminalen 302 skulle forflytte seg inn i et dekningsområde som er betjent av det tredje nettverkstilgangspunkt 308. Operatøren kan bruke enhver hensiktsmessig fremgangsmåte for å fastlegge når kontroll skal gjennopprettes i det aktuelle kontrollpunkt og når eventuelt kontrollen skal overføres til et annet kontrollpunkt.

Myk overlevering er ikke bare den eneste mulige hendelse som aktiverer en beslutning eller om en kontroll skal gjenopprettes eller bibeholdes i det aktuelle kontrollpunkt eller om kontrollen skal overføres til et annet slikt kontrollpunkt. Lastdeling, svikt i et kontrollpunkt og tilsvarende betraktninger kan gjøre seg gjeldende for operatøren for å få bestemt når en avgjørelse skal foretas.

Ved bruk av en mobilitetsprotokoll så som standarden Internet Engineering Task Force RFC 2002 kan pakker som er bestemt for en brukerterminal 302 rutes fra ruteren 310 til det kontrollpunkt som i øyeblikket har styring over kommunikasjonen med brukerterminalen 302.

Det aktuelle nettverkstilgangspunkt som brukes til kommunikasjon med brukerterminalen kan være et annet enn det nettverkstilgangspunkt som hører til kontrollpunktet, eller det kan være det samme.

Om ønsket kan hvert kontrollpunkt være konfigurert til å velge flere nettverkstilgangspunkter for samtidig kommunikasjon med brukerterminalen, og i et slikt tilfelle vil samtlige valgte nettverkstilgangspunkter kunne være forskjellige fra nettverkstilgangspunktet tilhørende kontrollpunktet, eller et av disse valgte nettverkstilgangspunkter kan være det samme som de kontrollpunkter som hører til nettverkstilgangspunktet.

Hvert kontrollpunkt kan være konfigurert, om ønskelig, til å skjule datalinkprotokollinformasjon for brukerterminalen under perioder når denne terminal ikke er tildelt noen trafikkanal. Dersom dette er gjort kan skjulingen av kontrollpunktet være knyttet til nettverkstilgangspunktet som først ble brukt av brukerterminalen, med det nettverkstilgangspunkt som sist ble brukt av denne eller et annet nettverkstilgangspunkt.

Fig. 4 viser et pakkedatanett 400 for trådløs overføring og med flere rutere, her gjerne kalt en multippelruter. Også denne utførelse er i samsvar med oppfinnelsen.

En brukerterminal 402 er innrettet for å kunne sende og motta datapakker ved tråd-løs overføring, og man har i tillegg flere aksesspunkter 404-412, hver for å sende og motta pakker til/fra brukerterminalen 402. Man har videre en eller flere rutere 414-416 for å sende datapakker til og motta slike pakker fra nettverkstilgangspunktene 404-412, idet hvert av disse bare er koplet til en enkelt ruter 414-416. Man har en eller flere hjemmeagenter 418-420 koplet til sin respektive ruter 414-416 og beregnet for innkapsling av pakker som er bestemt for brukerterminaler som er registrert med dem, i pakker bestemt for en aktuell adresse merket c/o for brukerterminalen. Denne adresse er altså adressen til fjernagenten som har samme posisjon som det kontrollpunkt som styrer kommunikasjonen med brukerterminalen. Fjernagenten kan være koplet til samme ruter som hjemmeagenten eller en annen ruter. Bruken av fjemagenter og hjemmeagenter er allerede velkjent innen fagterminologien og kan finnes beskrevet i slike mobilitetsprotokoller som Internet Engineering Task Force RFC 2002.

Man har et større antall fjemagenter 422-430, også kalt "fremmedagenter" ("foreign agents"). Hver slik fjernagent 422-430 er også tilordnet et nettverkstilgangspunkt 404-412 og dessuten et kontrollpunkt 432-440. Hver fjernagent er videre konfigurert til å motta pakker for brukerterminaler som i øyeblikket blir betjent av det kontrollpunkt som er på samme sted. Fjernagenten mottar pakker som er bestemt for den. Dersom nå disse pakker skulle inneholde pakker som er bestemt for slike brukerterminaler vil fjernagenten ta ut disse pakker og videreformidle dem til kontrollpunktet.

Det er her flere kontrollpunkter 432-440, og hvert av disse blir som på fig. 3 tilordnet et nettverkstilgangspunkt 404-412 og er innrettet for å velge et eller flere av disse punkter for kommunikasjon med brukerterminalen 402. Videre er kontrollpunktene innrettet for å kunne håndtere en trådløs link 442-448 mellom denne terminal og det valgte aksesspunkt 408-410. Brukerterminalen 402 står således i kommunikasjon med den øvrige del av nettet 450 selv når den forflytter seg.

Det valgte nettverkstilgangspunkt kan være forskjellig fra det nettverkstilgangspunkt kontrollpunktet er tilordnet, eller det samme. Hvert kontrollpunkt kan være innrettet for å velge flere nettverkstilgangspunkter for samtidig kommunikasjon med brukerterminalen, og i så fall kan samtlige valgte punkter være forskjellige fra det punkt som er tilordnet kontrollpunktet, eller et av dem kan være det samme.

Etter en overlevering kan kontrollen eller styringen enten gjenopptas i det opprinnelige kontrollpunkt eller kan overføres til det punkt som er tilordnet det nye nettverkstilgangspunkt. Som i apparatet vist på fig. 3 kan operatøren etablere enhver hensiktsmessig fremgangsmåte for å bestemme når kontrollen skal holdes i det aktuelle kontrollpunkt eller når kontrollen skal overføres til et annet slikt punkt. Likeledes og som i apparatet på fig. 3 er ikke myk overlevering den eneste mulige hendelse som aktiverer en beslutning om slik kontroll skal holdes eller videreføres, men også belastningsfordeling, svikt i et kontrollpunkt og tilsvarende betraktninger kan gjøre seg gjeldende for operatøren, slik at det må fastlegges et annet valg.

I alle henseender kan ethvert kontrollpunkt videre være innrettet for å skjule datalinkprotokollinformasjon for brukerterminalen i løpet av perioder når denne terminal ikke er tildelt noen trafikkanal, og dette kan gjøres i det kontrollpunkt som er tilordnet nettverkstilgangspunktet og først brukes av brukerterminalen, et punkt som sist er brukt av denne eller et annet kontrollpunkt.

Fig. 5 viser et pakkedatanett 500 for trådløs overføring og hvor det brukes en multippelruter, i en annen utførelse av oppfinnelsen.

Et trådløst tjenesteområde for nettet 500 er dekket av flere nettverkstilgangspunkter 502 hvorav fem (1-5) er vist. Punktene 502 kan overføre signaler via en trådløs foroverlink 518 til flere brukerterminaler 516 og motta signaler via en trådløs returlink 520 fra de samme terminaler. Hvert nettverkstilgangspunkt 502 er koplet til flere pakkerutere 506, og hver forbindelse mellom en slik ruter og et nettverkstilgangspunkt 502 kan overføre datapakker begge veier. Pakkeruterne 506 er koplet til resten av nettet 508 og kan også være koplet til hverandre.

En pakke som er bestemt for en bruker 516 og skal sendes via nettet 508 går til en av ruterne 506, for eksempel ruteren 501(1). Den beslutning som ligger til grunn for at denne ruter skal brukes er utført i samsvar med ruteprotokoller, så som de standardiserte Open Shortest Path First (OSPF), Boarder Gateway Protocol (BGP) og andre ruteprotokoller som er kjent for fagfolk. Pakkeruteren 506(1) videreformidler pakken til en hjemmeagent 510(1) som er tilknyttet denne ruter og er innrettet for å opprettholde sporing av brukerterminalen 506 sin aktuelle posisjon i form av adressen med "c/o". En slik adresse er en adresse for en fjernagent som har samme posisjon som det aksesspunkt som betjener brukerterminalen 516. Bruken av hjemmeagenter og fjemagenter er allerede velkjent for fagfolk og er blant annet beskrevet i den allerede nevnte mobilitetsprotokoll RFC 2002. Hjemmeagenten 510(1) vil deretter legge inn pakken i en pakke som er bestemt for denne aktuelle adresse for brukerterminalen 516 (så som fjernagenten 512(3)) og sende de innkapslede pakker via for-bindelsen mellom pakkeruterne 516(1) og nettverkstilgangspunktet 502(3).

Ved mottaking av den innkapslede pakke vil fjernagenten 512(3) pakke den ut og videreformidle den til brukerterminalen 516, idet pakken er bestemt for transmisjon til denne terminal, via et kontrollpunkt 514(3) som er knyttet til nettverkstilgangspunktet 502(3) og er innrettet for å kunne håndtere de trådløse linker 518(3) og 520(3). Håndteringen innbefatter effektregulering, overlevering og andre håndteringsfunksjoner som er kjent for fagfolk innenfor denne teknikk. Kontrollpunktet 514(3) videreformidler pakken for transmisjon til nettverkstilgangspunktene 502 som i øyeblikket danner en trådløs link til brukerterminalen 516.

Som beskrevet betjenes brukerterminalen 516 av kontrollpunktet 514(3) som er på samme sted som nettverkstilgangspunktet 502(3) og som brukerterminalen 516 har etablert kommunikasjon med. Som vist på fig. 5 er imidlertid brukerterminalen 516 forflyttet fra det betjenings- eller dekningsområde som er betjent av nettverkstilgangspunktet 502(3), til det område som betjenes av et nettverkstilgangspunkt 502(4). Kontrollpunktet 514(3) håndterer nå de trådløse linker 518 og 520 for begge nettverkstilgangspunkter 502(3) og 502(4). I en bestemt utførelse er det slik at når først brukerterminalen 516 forlater det område som er betjent av nettverkstilgangspunktet 502(3) for det område som er betjent av nettverkstilgangspunktet 502(4) vil kontrollpunktet 514(4) fortsette å håndtere det andre nettverkstilgangspunkt 502(4). I en annen utførelse overfører kontrollpunktet 514(3) håndteringen til kontrollpunktet 514(4) så snart brukerterminalen 516 har forlatt det område som er betjent av nettverkstilgangspunktet 502(3) for å gå inn i et område som er betjent av et nettverkstilgangspunkt 502(4). Videre er det slik at selv om en to-aksesspunktoverlevering for punktene 502 er gjennomgått vil hvert enkelt kontrollpunkt 514 kunne være konfigurert til å håndtere flere nettverkstilgangspunkter 502 for samtidig kommunikasjon med brukerterminalen 516.

Selv om her er beskrevet to bestemte utførelser av oppfinnelsen, ved en fordelt situasjon for nettet 500 og fullstendig interkonnektivitet vil en nettoperatør kunne etablere enhver hensiktsmessig fremgangsmåte for å bestemme når vedkommende skal holde kontroll og styring ved det aktuelle kontrollpunkt 514, eller når kontrollen skal overføres til et annet kontrollpunkt 514. Følgelig kan det aktuelle nettverkstilgangspunkt 502 som kommuniserer med brukerterminalen 516 være et annet enn det kontrollpunkt 514 som er koplet til et nettverkstilgangspunkt 502, eller det kan være det samme.

Myk overlevering er ikke den eneste mulige hendelse som aktiverer en beslutning om det skal holdes kontroll i det aktuelle kontrollpunkt 514 eller om kontrollen skal over-føres til et annet kontrollpunkt 514. Lastdeling, svikt i et kontrollpunkt 514 og tilsvarende betraktninger kan gjøre seg gjeldende hos operatøren for å bestemme når det skal aktiveres en beslutning.

Hvert kontrollpunkt 514 kan være konfigurert, om ønskelig til å skjule datalinkprotokollinformasjon for brukerterminalen 516 under perioder når brukerterminalen 516 ikke er tildelt noen trafikkanal. Gjøres dette kan punktet 514 være koplet til nettverkstilgangspunktet 502 som første er brukt av terminalen 516, med det punkt 516 som sist ble brukt av samme terminal, eller et annet punkt 502.

Den industrielle anvendbarhet

Oppfinnelsen vil kunne utnyttes fullt innenfor industrien og kan brukes og lages så snart det er ønsket et fordelt pakkedatanett som tilbyr god mobilitet.

Flere eksempler og modi for å praktisere det som fremgår av beskrivelsen er her tatt med, men den sanne ånd og det riktige omfang for oppfinnelsen vil ikke være begrenset til de eksempler som er belyst, men er gitt av patentkravene satt opp nedenfor, og deres ekvivalenter.

Claims

1 Apparat for et trådløst datakommunikasjonssystem (500), som omfatter: flere nettverksaksesspunkter (502), flere rutere (506) og flere kontrollpunkter (514), hvor hvert av de flere kontrollpunkter er tilknyttet ett av de flere nettverksaksesspunkter, hvor hvert av de flere nettverkstilgangspunkter er konfigurert til å kommunisere over en trådløs forbindelse under styringen av det tilhørende kontrollpunktet med minst én fjernbruker (516), hvor det tilhørende kontrollpunktet er konfigurert til å styre overlevering av denne fjernbrukeren,karakterisert vedat hvert av de flere nettverkstilgangspunkter er videre konfigurert til å kommunisere med de minst to av de flere rutere (506) ved direkte tilkopling til de minst to av de flere rutere.

2 Apparatet for det trådløse datakommunikasjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat hvert av de flere kontrollpunkter er konfigurert til å styre en kommunikasjon mellom minst ett av de flere nettverkstilgangspunkter og den minst ene fjernbrukeren.

3 Apparatet for det trådløse datakommunikasjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat hvert av de flere kontrollpunkter er konfigurert til å overføre styringen over minst ett av de flere nettverkstilgangspunkter til et annet kontrollpunkt.

4 Apparatet til det trådløse datakommunikasjonssystemet (500) som angitt i krav 1, videre omfattende flere hjemmeagenter (510), hvor hver av de flere hjemmeagenter er tilknyttet én av de flere rutere.

5 Apparatet for det trådløse datakommunikasjonssystem som angitt i krav 1, som videre omfatter flere fjemagenter (512), hvor hver av de flere fjernagentene er tilknyttet ett av de flere nettverkstilgangspunkter.

6 Fremgangsmåte for dataflytstyring i et distribuert datakommunikasjonssystem som omfatter flere rutere (506), hvor fremgangsmåten omfatter: • å motta ved et nettverkstilgangspunkt data ment til en fjernbruker; og • å sende fra nettverkstilgangspunktet de mottatte data til fjernbrukeren over en trådløs forbindelse under en styring av et første kontrollpunkt, hvor det første kontrollpunktet styrer overlevering av denne fjernbrukeren og er tilknyttet nettverkstilgangspunktet, karakterisert vedat nettverkstilgangspunktet kommuniserer med minst to av de flere rutere ved direkte tilkopling til de minst to av de flere rutere.

7 Fremgangsmåten som angitt i krav 6, karakterisert vedat å sende fra nettverkstilgangspunktet de mottatte data til fjernbrukeren under en styring av et første kontrollpunkt, hvor det første kontrollpunkt er tilknyttet nettverkstilgangspunktet omfatter sending de mottatte data til fjernbrukeren fra nettverkstilgangspunktet under en styring av det første kontrollpunktet, hvor det første kontrollpunktet er tilknyttet et nettverkstilgangspunkt som er ulik det sendende nettverkstilgangspunktet.

8 Fremgangsmåten som angitt i krav 6, som videre omfatter å overføre styringen fra det første kontrollpunktet til et andre kontrollpunkt.

9 Fremgangsmåte ifølge krav 6, som videre omfatter: • å motta ved en ruter data ment til en fjernbruker; og • å sende de mottatte data til en fjernagent (512), hvor fjernagenten er tilknyttet nettverkstilgangspunktet.

10 Fremgangsmåten som angitt i krav 9, karakterisert vedat sendingen av de mottatte data til en fjernagent, hvor fjernagentene er tilknyttet et nettverkstilgangspunkt omfatter å tilveiebringe de mottatte data ment for fjernbrukeren til en hjemmeagent (510), hvor hjemmeagenten er tilknyttet ruteren.

11 Fremgangsmåten som angitt i krav 7, som videre omfatter å overføre styringen fra det første kontrollpunktet til et andre kontrollpunkt.

12 Fremgangsmåten som angitt i krav 11, karakterisert vedat overføringen av styringen fra det første kontrollpunktet til et andre kontrollpunkt omfatter å overføre styringen fra det første kontrollpunktet til det andre kontrollpunktet, hvor det andre kontrollpunktet er tilknyttet ett av de minst to nettverkstilgangspunktene.