NO334386B1 - Apparatur for å bringe gass og faststoff i kontakt ved motstrøm og en katalytisk fluid-krakkingsenhet inkludert en avdrivningsanordning - Google Patents

Abstract

En apparatur (200) for motstrøms å bringe en gass og nedadstrømmende faste partikler i kontakt, omfatter et hus (205) og mange ledeplater (100) anordnet inne i huset. Ledeplatene er anordnet i minst første og andre nivåer med vertikale mellomrom i suksessivt lavere posisjon, idet hver av de første og andre nivåene omfatter en rekke på minst to ledeplater orientert parallelt til hverandre og skrånende fra horisontalt slik at det fremmer bevegelse av de faste partiklene og tilveiebringer maksimalt område for strømmen. Ledeplater er orientert slik at de fører til lateralt skifte av retningen av nedadstrømmende partikler på tvers ettersom partiklene beveger seg fra ett nivå til det neste lavere nivået, og kanalisering av fasene unngås. Antall ledeplater, lengden og mellomrommet optimaliseres for å tilveiebringe maksimalt grenseflateareale for vekselvirkning mellom fasene.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en apparatur for å bringe gass og fluidiserte faststoffer i kontakt ved motstrøm, og spesielt en avdrivningsanordning for en katalytisk fluid-krakkingprosess.

Forskjellige kjemiske, petroleumsraffinerings- og forbrenningsprosesser krever at fluidiserte faste partikler bringes i kontakt med en oppadstrømmende gass for å oppnå effektiv masse- og/eller varmeoverføring. Slike systemer kan også anvendes for å gjennomføre kjemisk reaksjon ved på effektiv måte å bringe fasene i kontakt ved motstrøm. Én slik anvendelse som er kjent i vide kretser er i en svært viktig prosess kjent som katalytisk fluid-krakking (fluid catalytic cracking = FCC), som i mange år har vært anvendt i petroleumsraffinering for omdannelse av tyngre (eller høytkokende) hydrokarbonforbindelser til mer verdifulle lettere (eller lavtkokende) komponenter. Det er mange forskjellige konfigurasjoner av FCC-enheter, men alle omfatter hovedsakelig de samme funksjonelle utstyrs-deler. Vanligvis omfatter FCC-enheter et stigerør, som er en vertikal rørreaktor hvor krakkingreaksjonen finner sted. Hydrokarbonutgangsmaterialet, vanligvis i flytende form, føres inn på bunnen av stigerøret hvor det bringes i kontakt med varm regenerert katalysator. Katalysatoren som er i form av et fint pulver, blander seg lett med oljen og gir fra seg varme for å forstøve oljen og opprettholde krakkingreaksjonen. Både katalysatoren og hydrokarbon strømmer oppover gjennom stigerøret. Det er fordelaktig å maksimere forholdet av katalysator til olje for for-bedret omdannelse i stigerøret. Oppholdstiden i stigerøret er typisk mindre enn ca. 10 sekunder. En stigerørsutgangsanordning på toppen av stigerøret skiller reaksjonsproduktene (i en dampfase) fra katalysatoren. Produktdampene kommer ut av FCC-enheten, og sendes videre til ytterligere bearbeiding. Katalysatorpartiklene, som er dekket med koks fra krakkingreaksjonen, sendes til en regenerator hvor koks brennes av i en strøm av oksiderende gass (vanligvis luft). Katalysatoren som kommer fra en atmosfære av hydrokarbondamper vil ha hydrokarboner i porene av katalysatoren og mellom katalysatorpartiklene. Før katalysatoren kan sendes til regeneratoren er det fordelaktig å først avdrive fra katalysatoren med-førte hydrokarboner eller hydrokarbonene lokalisert i porene av katalysatoren. Dette gjennomføres vanligvis ved å bringe de nedadstrømmende katalysatorpartikler i kontakt med en oppstrøm av vanndamp. Avdrivningsenhetens effektivitet er viktig ettersom ikke-gjenvunnede/ikke-fjernede hydrokarboner representerer et tap av verdifullt produkt. De ikke-gjenvunnede/ikke-fjernede hydrokarbonene utgjør også en ytterligere belastning på regeneratoren mht. brenning en større masse av hydrokarboner, noe som ville kreve en ytterligere mengde av oksiderende luft eller forbrenningsluft. Regeneratoren vil også anvendes ved en høyere temperatur, noe som ville redusere forholdet katalysator til olje og minske anleggets ytelse mht. driftsfleksibilitet og utbyttet av verdifulle produkter. I tillegg ville de hydrogen-rike medførte hydrokarbonene gi høyere partialtrykk av vanndamp i regeneratoren, noe som ville øke katalysatordeaktivering.

EP 0081267, US 2697881, SE 330422 og US 3714024 beskriver kolonner med et mangfold av avbøyingsmidler på innsiden. Disse avbøyingsmidlene er anordnet hver på toppen av den andre og er skråstilt med hensyn til den vertikale flaten.

Med referanse til FIG. 1 vises en skjematisk oversikt av en FCC-enhet i samsvar med tidligere teknikk. Et høytkokende utgangsmateriale så som gassolje eller vakuumgassolje, eller endog tyngre utgangsmateriale, settes til en stigerør-reaktor 6 gjennom injiseringsåpninger 2 for utgangsmateriale hvor det blander seg med de regenererte katalysatorpartiklene. Krakkingreaksjonen fullstendiggjøres i stigerøret, og de krakkede hydrokarbonene og den brukte katalysatoren omledes ved hjelp av albue 10 gjennom cykloner 12 som skiller mesteparten av den brukte katalysatoren fra produktet. Damp fra cyklon 12 sammen med de gjenværende katalysatorpartiklene sendes direkte til cyklon 16 som fjerner mesteparten av den gjenværende katalysatoren. En liten mengde av krakket hydrokarbondamp går nedover gjennom fallbenene (the diplegs) av cyklonene sammen med den utskilte katalysatoren.

Brukt katalysator føres ut nedover fra fallbenet av cykloner 12 og 16 inn i katalysatoravdrivningsanordning 8, hvor ett eller flere trinn av vanndampavdriv-ning finner sted. Avdrivningsvanndamp injiseres via rørledninger 19 og 21 enten på bunnen av beholderen eller ved et mellomliggende punkt mellom toppen og bunnen av beholderen. De avdrevne hydrokarbonene og avdrivningsvanndamp går oppover og inn i frigjørerinnretning 14 og fjernes med de krakkede produktene etter passering gjennom de spesielle åpningene i cykloner 12. Der er mange andre cykloniske og ikke-cykloniske anordninger og innretninger for å skille katalysator og krakket hydrokarbondamp ved utgangen av stigereaktoren. Hensikten med disse andre innretningene og anordningene er imidlertid den samme, dvs. det å skille katalysatorpartiklene fra de krakkede hydrokarbondampene.

Avdrevet katalysator føres ut nedover gjennom standrør 26 og inn i den horisontale katalysatoroverføringsrørledning 27. Katalysatorstrømmen reguleres ved hjelp av en ventil 36. Luft injiseres via rørledning 28 inn i overføringsrørled-ningen 27, noe som forårsaker at den brukte katalysatoren transporteres til regeneratoren ved transport i fortynnet fase gjennom overføringsrørledning 27 og løfterørledning 29. En fagperson på området vil forstå at der er andre egnede metoder for overføring av katalysator som alternativt kan anvendes.

Katalysator regenereres i regenerator 24 ved kontakt med luft tilsatt via luftrørledninger og en gitterfordeling for luft (ikke vist). Det kan anvendes en katalysatorkjøler 28 slik at varme kan fjernes fra regeneratoren ved enkelte operasjoner når utgangsmaterialer med høyere kokepunkt bearbeides.

Regenert katalysator trekkes ut av regeneratoren via rør 34 og inn gjennom matetrakt 31, standrør 33 og ventilsammensetning 30, og transporteres gjennom siderørledning 32 inn i bunnen av stigerørreaktoren. Avgass og noe medfølgende katalysator slippes ut i et område med fortynnet fase i den øvre delen av regenerator 24. Katalysator medført av avgassen skilles fra avgassen i flere trinn av cykloner 4. Utskilt katalysator returneres til katalysatorskiktet i regeneratoren gjennom fallben 35. Avgassen slippes ut gjennom plenum 20, avkjøles for å gjenvinne den frie varmen og slippes ut i atmosfæren.

En typisk katalysatoravdrivningsanordning i et FCC-anlegg benytter sirkel-formede, koniske ledeplater for å gjøre det å bringe til katalysatoren i kontakt med avdrivningsdampen lettere. De koniske ledeplatene er vanligvis dypt skråstilt for å forhindre at katalysator legger seg på ledeplaten. Fig. 2 viser en anordning av ledeplater i henhold til tidligere teknikk i en avdrivningsanordning 40 inkludert utoverskrånende ledeplater 41 som altererer med innoverskrånende ledeplater 42. Ledeplatene 41 og 42 tenderer til lateralt å forskyve nedoverstrømmen S av katalysatorpartikler frem og tilbake mot oppoverstrømmen G av avdrivningsgass for å øke kontakt mellom faststoff og damp og masseoverføring. Det har imidlertid blitt funnet at ettersom katalysatormassefluksen økes gjennom avdriveren, så reduseres effekten av masseoverføring (eller hydrokarbonfjerning når det gjelder FCC-avdrivere). Over et visst punkt kan effekten falle av svært bratt. Det er derfor behov for en metode og apparatur for å oppnå høyeffekt masseoverføring mellom nedadstrømmende fluidiserte partikler og oppadstrømmende gass.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en apparatur for ved motstrøm å bringe en gass og nedadstrømmende faste partikler i kontakt. Apparaturen omfatter a) et hus som minst delvis avgrenser et indre rom; b) mange ledeplater anbrakt inne i det indre rommet av huset, idet ledeplatene er anordnet i minst første og andre nivåer med vertikal avstand i suksessivt" lavere posisjon, hvor hver av nevnte minst første og andre nivå inkludert en rekke av minst to ledeplater orientert parallelt til hverandre og skrånende fra horisontal orientering for lateralt å endre retningen av nedad-strømmende partikler på tvers ettersom partiklene beveger seg fra ett nivå til det neste lavere nivå, der ledeplatene hver har første og andre motsatte og parallelle sagtakkede sider som avgrenser en ledeplatelengde, idet hver sagtakket side omfatter alternerende tenner og hakk.

Typisk anordnes suksessive sjikt perpendikulært til hverandre, men andre rotasjonsvinkler kan anvendes for å tilfredsstille installerings- eller, prosesskrav.

Apparaturen kan på fordelaktig måte kombineres med en FCC-enhet for å oppnå mer effektiv masseoverføing mellom den oppadstrømmende gass og de nedadstrømmende fluidiserte partiklene. Apparaturen er designet slik at det er maksimal kontakt mellom fasene og kanalisering av fasene unngås. Maksimalt "grenseflate"-område er også tilgjengelig for masseforflytning mellom fasene.

Forskjellige utførelser er beskrevet under med henvisning til tegningene hvor: FIG. 1 er en skjematisk skisse av en FCC-enhet i henhold til tidligere teknikk; FIG. 2 er en skjematisk skisse av en avdriver i henhold til tidligere teknikk; FIG. 3 er en skisse sett forfra av en ledeplate i henhold til foreliggende opp finnelse; FIGURER 4, 5 og 6 er henholdsvis perspektivskisser, sett forfra og fra siden, av en apparatur for å bringe gass i kontakt med faststoff i henhold til oppfinnelsen;

FIG. 7 er et diagram som illustrerer avstanden mellom ledeplater,

FIG. 8 er en skjematisk skisse som illustrerer en alternativ konfigurasjon av apparaturen for å bringe gass i kontakt med faststoff; FIG. 9 er skjematisk skisse som illustrerer enda en konfigurasjon av appa raturen for å bringe gass i kontakt med faststoff; og FIG. 10 er en grafisk fremstilling av ledeplateytelse kontra massefluks som viser den overlegne effekten av oppfinnelsen.

Apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse kan benyttes for ethvert formål hvor faste partikler og gass bringes i kontakt ved motstrøm. Typisk brukes en slik kontaktbringing i den hensikt å overføre masse eller gjennomføre en kjemisk reaksjon mellom fasene, men den kan også ha som formål å overføre varme. Oppfinnelsen er spesielt fordelaktig for anvendelse i avdrivere for FCC-anlegg, og kan med fordel kombineres med et FCC-anlegg så som vist på FIG. 1, men oppfinnelsens ramme er ikke begrenset til slik anvendelse. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en katalytisk fluid-krakkingsenhet inkludert en avdrivningsanordning for fjerning av medført hydrokarbondamp fra nedadstrømmende brukte katalysatorpartikler som angitt i krav 13 til 15.

Den kontaktbringende apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse benytter ledeplater i en rekke og med en enestående konfigurasjon. Nå med henvisning til FIG. 3 er det vist en enkelt ledeplate 100 hvor ledeplate 100 er fremstilt fra en plate 101 av egnet materiale så som metall, keramikk eller konstruksjons-plast (f.eks. polykarbonat, akryl, polyvinylklorid, nylon, acetal, polysulfon og lignende), avhenging av driftstemperatur og andre servicebetingelser.

Plate 101 har første og andre rette sider, hhv. 102 og 103. Fortrinnsvis er plate 101 planar, selv om kurvede plater alternativt kan anvendes. Øvre side 111 er sagtakket, og inkluderer alternerende tenner 111a og hakk 111b, vanligvis med V-formet konfigurasjon. Hakkene definerer en vinkel a som fortrinnsvis kan være i området fra ca. 60° til 120°, mer foretrukket fra ca. 80° til ca. 100°, og enda mer foretrukket fra ca. 88° til 92°. Mest foretrukket a lik 90°. Nedre side 112 av platen 101 er også sagtakket, og inkluderer alternerende tenner 112a og hakk 112b. Hakk 112b definerer også en vinkel a som beskrevet i det foregående. Sagtakkene på side 112 alternerer med de på side 111 slik at sagtakkene 112b på den nedre side 112 er vertikalt på linje med tennene 111a på side 111, og tennene 112a på side 112 er vertikalt på linje med hakkene 111 b på side 111.

Ledeplate 101 inkluderer også mange åpninger 115 i en serie av rekker anordnet i sikksakk eller parallellforskjøvet (staggered). Det er minst 2 og fortrinnsvis 4, 6 eller flere rekker av åpninger i hver plate 101. For illustrasjonsformål er rekker 115a, 115b, 115c og 115d av åpninger vist på FIG. 3. Åpningene av rekker 115a og 115c, som eksemplifisert ved hjelp av åpninger 115a' og 115c', er vertikalt på linje i kant med tennene 111 a og hakk 112b. Åpningene i alternerende rekker 115b og 115d, som eksemplifisert ved hjelp av åpninger 115b' og 115d', er vertikalt på linje med hakkene 111 b og tennene 112a.

Størrelsen på tennene, hakkene og åpningene kan velges avhengig av faststoffenes partikkelstørrelse, det gjennomstrømmende volum, etc. Ved hjelp av eksempel kan, for en typisk størrelse av FCC-katalysator (f.eks. diameter 20 -160 u.m) diameteren M for åpninger 115 eventuelt være i området fra ca. 1,27 cm (0,5 inches) til ca. 15,24 m (6 inches), og er typisk fra ca. 3,81 cm (1,5 inches) til ca. 7,62 cm (3,0 inches). Dimensjoner utenfor disse områdene kan også anvendes ved behov.

Lengden L og bredden W av ledeplate 100 kan velges i samsvar med apparaturens størrelse. Typisk er lengden L i området fra ca. 60,96 cm (24 inches) til ca. 609,6 cm (240 inches), og bredden W er i området fra ca. 15,24 cm (6 inches) til ca. 60,96 cm (24 inches). Avstanden tann til tann, Di, kan eventuelt være i området fra ca. 4,54 cm (2,0 inches), til ca. 30,48 cm (12,0. inches).. Dimensjoner utenfor disse områdene kan også anvendes når dette er hensiktsmessig.

Foreliggende oppfinnelser fremmer faststoffkontakt ved mer jevn fordeling av nedoverstrømmen av faststoffer gjennom det indre av apparaturen. Kanalisering av faststoffer inn i begrensede området inhiberes ettersom strømmen av faststoffer gis skiftende retning i den hensikt å maksimalisere det indre volumet slik at kontakten mellom gass og faststoffer kan gjøres mer effektiv.

Nå med referanse til FIGURER 4, 5, og 6 er det vist en apparatur 200 (f.eks. en avdriver) for å bringe faststoffer/gass i kontakt. Apparatur 200 inkluderer et hus 205 som avgrenser et indre område og med hhv. første, andre, tredje og fjerde sider 201, 202, 203., 204. En indre ramme 208 bærer første, andre, tredje og fjerde rekker (hhv. 210, 220, 230, 240), av ledeplater 100. Ledeplatene kan støttes på hvilken som helst av mange forskjellige måter. Indre ramme 208 er et eksempel på en egnet holdeanordning. Høyden H av hver rekke av ledeplater kan eventuelt være i området fra ca. 7,62 cm (3 inches) til ca. 76,2 cm (30 inches), og kan mer typisk være i området fra ca. 25,4 cm (10 inches) til ca. 45,72 cm (18 inches). Dimensjoner utenfor disse områdene kan også anvendes når det er hensiktsmessig.

Hvilket som helst antall ledeplater kan anbringes i en rekke avhengig av apparaturens størrelse, den ønskede gjennomstrømning og/eller andre servicebetingelser. Vanligvis består hver rekke av 5 til 15 ledeplater, selv om et antall utenfor dette området også kan anvendes dersom det synes hensiktsmessig. Som det kan sees fra FIGURER 4 til 6 er ledeplatene 100 inkludert slik at ledeplatene inne i en rekke parallelle, men hver av rekkene skråner nedover i forskjellige retninger. For eksempel skråner ledeplater 100 i en rekke 210 nedover mot side 203; ledeplater 100 i rekke 220 skråner nedover mot side 204; ledeplater 100 i rekke 230 skråner nedover mot side 201; og ledeplater 100 i rekke 240 skråner nedover mot side 202. Nedoverstrømmen av faststoffer skiftes således mot hver av de fire sidene av apparaturen. Mer spesielt endres den laterale komponenten av retningen av strømmen av de faste partiklene med 90° ettersom partiklene strømmer fra ett nivå til det neste nivået under. Laterale retningsendringer kan eventuelt være fra ca. 45° til ca. 180° avhengig av rotasjonsvinkelen for suksessive lag av ledeplater.

Skråningsvinkelen p for ledeplatene 100 (dvs. vinkelen med hensyn til den horisontale orienteringen) er fortrinnsvis i området fra ca. 20° til ca. 80°, mer foretrukket fra ca. 50° til ca. 60°. Vinkel p bør være stor nok til å forhindre at faststoffer legger seg på eller akkumuleres på ledeplatene. Den optimale vinkel p kan av-henge av faststoffenes natur, partikkelstørrelsen og partikkelformen.

Avstanden D2mellom ledeplatene defineres ved mengden av overlapping eller mellomrom mellom de øvre og nedre kantene av tilgrensende ledeplater. Med referanse til FIG. 7, kan de øvre og nedre kantene være direkte på linje uten mellomrom eller overlapping. Alternativt kan det være enten en overlapping eller et mellomrom med dimensjon D2'. Dimensjonen D2er således avhengig av mengden av overlapping eller mellomrom og vinkelen p og bredden W av ledeplaten, og kan typisk være i området fra 7,62 (3) til 76,2 cm (30 inches), selv om dimensjoner utenfor dette området også kan anvendes når det er hensiktsmessig.

Apparaturen 200 for å bringe gass/faststoffer i kontakt, ved anvendelse for avdrivning av medført hydrokarbondamp fra katalysatorpartikler i en FCC-enhet, vil typisk ha en størrelse og være konfigurert for å gi en katalysatoroppholdstid på ca. 5 sekunder til 200 sekunder, en katalysatorstrømning på fra ca. 24,4 kg/m<2->sek. (5 lbs/ft<2->sek.) til ca. 244 kg/m<2->sek. (50 Ibs/ft2-sek), en avdrivningsgass-strømning på fra ca. 0,227 kg/454 kg (0,5 Ibs/1000 Ibs) katalysator til ca. 2,27 kg/454 kg (5,0 Ibs/1000 Ibs) katalysator. Selv om disse områdene er typiske for en FCC-enhet, så kan andre prosesser kreve høyere eller lavere verdier.

Selv om apparaturen 200 for å bringe gass/faststoffer i kontakt er vist med et firkantet tverrsnitt i en plan sikt, så kan det eventuelt anvendes andre konfigurasjoner. Med referanse til FIG. 8, så inkluderer en apparatur 200A for å bringe gass/faststoffer i kontakt et hus 205A som vanligvis er sylindrisk med et sirkulært tverrsnitt, hvori ledeplater 100 er anbrakt. FIG. 9 viser en ringformet apparatur 200B for å bringe gass/faststoffer i kontakt, og som inkluderer et sylindrisk ytre hus 205B og en aksial søyle 206 som f.eks. kan være stigerørdelen av en FCC-enhet eller annen komponent. Avdrivningen finner sted i ringrommet mellom indre kolonne 206 og ytre hus 205B hvori ledeplatene 100 er anbrakt for å bringe gass/ faststoffer i kontakt. Andre tverrsnittskonfigurasjoner, så som ovale, trekantede og lignende, kan alternativt anvendes med eller uten en aksial søyle så som 206.

EKSEMPEL

Forholdet mellom kapasitet og effektivitet har blitt sett ved eksperimen-tering i kaldstrømtesting. Modellforsøk med kald strømning benytter reell katalysator og luft for å simulere den faktiske driften av en industriell FCC-avdrivningsanordning. Tester ble gjennomført for å undersøke ytelsen av avdrivningsanordninger i henhold til tidligere teknikk og den nye anordningen. I forsøkene ble den fluidiserte katalysatoren injisert med en helium sporgass før den kom inn i avdrivningsanordningen. De nedadstrømmende katalysatorpartiklene ble brakt i kontakt med oppadstrømmende luft. Evnen til å fjerne sporgassen ble målt over et område av katalysator strømningsgrader og en rekke utstyrskonfigurasjoner og betingelser. Det ble tatt og analysert prøver ved inn-gangen og utgangen av avdrivningsanordningen og ved forskjellige punkter langs høyden av avdrivningsanordningen mht. heliumkonsentrasjon.

FIG. 10 viser den målte ytelse av apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse under anvendelse av den nye ledeplateanordningen sammenlignet med en konvensjonell avdrivningsanordning i henhold til tidligere teknikk under anvendelse av den tidligere kjente standard ledeplatedesign. Apparaturen i henhold til foreliggende oppfinnelse oppviste en effekt på minst 95% over det målte området av massefluks (lbs/sec-ft<2>), mens den konvensjonelle avdriverapparatu-ren hadde en maksimal effekt på mindre enn 94%, som raskt falt ettersom massefluks øket.. Ved en massefluks på 87,9 kg/m<2->sek. (18 lbs/ft<2->sek. var f.eks. effekten av ledeplatedesignet i henhold til foreliggende oppfinnelse ca. 96%, og effekten av ledeplatedesignet i henhold til tidligere teknikk var ca. 93%. Ved 107,4 kg/m<2->sek. (22 lbs/ft<2->sek.) var imidlertid effekten av ledeplatedesignet i henhold til tidligere teknikk falt til ca. 88%, og ved 136,7 kg/m<2->sek. (28 lbs/ft<2->sek.) var effekten av ledeplatedesignet i henhold til tidligere teknikk falt til mindre enn 78%, mens effekten av ledeplatedesignet i henhold til oppfinnelsen holdt seg over 95% over det samme området av massefluks. Ikke bare har altså den tidligere kjente apparaturen en lavere effekt, men effekten faller i en langt brattere grad når mas-sefluksen øker.

Claims (15)

1. Apparatur for ved motstrøm å bringe en gass og nedadstrømmende faste partikler i kontakt, som omfatter a) et hus (250) som minst delvis avgrenser et indre rom; b) mange ledeplater (100) anbrakt inne i det indre rommet av huset (205), idet ledeplatene (100) er anordnet i minst første og andre nivåer med vertikal avstand i suksessivt" lavere posisjon, hvor hver av nevnte minst første og andre nivå inkludert en rekke (210; 220; 230; 240) av minst to ledeplater (100) orientert parallelt til hverandre og skrånende fra horisontal orientering for lateralt å endre retningen av nedadstrømmende partikler på tvers ettersom partiklene beveger seg fra ett nivå til det neste lavere nivå,karakterisert vedat ledeplatene (100) hver har første og andre motsatte og parallelle sagtakkede sider (111; 112) som avgrenser en ledeplatelengde (L), idet hver sagtakket side (111,112) omfatter alternerende tenner (111a; 112a) og hakk (111b; 112b).

2. Apparatur i henhold til krav 1, karakterisert vedat ledeplatene (100) er flate.

3. Apparatur i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert vedat ledeplatene (100) har mange åpninger (115) anordnet i minst to parallelle rekker (115a; 115b; 115c; 115d) slik at åpningene (115) av én rekke er forskjøvet i forhold til åpningene (115) i den tilstøtende rekke.

4. Apparatur i henhold til et av kravene 1 til 3, karakterisert vedat tennene (111a) og hakkene (111 b) i den første sagtakkede siden (111) er forskjøvet i forhold til tennene (112a) og hakkene (112b) i den andre sagtakkede siden (112).

5. Apparatur i henhold til krav 4, karakterisert vedat hakkene (111b, 112b) definerer en vinkel a, hvor a er i området fra 60° til 120°.

6. Apparatur i henhold til et av kravene 3 til 5, karakterisert vedat hver av åpningene (115) har en diameter i området fra 1,27 cm (0,5 inches) til 15,24 cm (6 inches).

7. Apparatur i henhold til et av de foregående krav, karakterisert vedat den omfatter minst fire nivåer, og de fire nivåene er orientert slik at retningen av nedadstrømmende partikler veksles lateralt med en vinkel på fra 45° til 180° ettersom partiklene beveger seg fra ett nivå til det neste følgende lavere nivå.

8. Apparatur i henhold til krav 7, karakterisert vedat vinkelen er ca. 90°.

9. Apparatur i henhold til krav 8, karakterisert vedat ledeplatene (100) er orientert slik at den laterale retningen av nedadstrømmende partikler på det tredje nivået er motsatt til den laterale retningen av nedadstrømmende partikler på det første nivået, og den laterale retningen av nedadstrømmende partikler på det fjerde nivået er motsatt til den laterale retningen av nedadstrømmende partikler på det andre nivået.

10. Apparatur i henhold til et av de foregående krav, karakterisert vedat ledeplatene (100) er skrånende fra en horisontal orientering med en vinkel p, hvor p er i området fra 20° til 80°.

11. Apparatur i henhold til et av de foregående krav, karakterisert vedat huset (205) har et firkantet tverrsnitt.

12. Apparatur i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 10,karakterisert vedat huset (205) har et sirkulært tverrsnitt.

13. Katalytisk fluid-krakkingsenhet inkludert en avdrivningsanordning for fjerning av medført hydrokarbondamp fra nedadstrømmende brukte katalysatorpartikler, som omfatter a) et avdriverhus (205); b) anordning for innføring av en avdrivningsgass inn i avdriverhuset (205); og, c) mange flate ledeplater (100) anbrakt inne i avdriverhuset (205), hvor ledeplatene (100) er anordnet i minst første og andre nivåer med vertikal avstand, i suksessivt lavere posisjon, idet hver av nevnte minst første og andre nivåer omfatter en rekke (210; 220; 230; 240) av minst to ledeplater (100) orientert parallelt til hverandre og skrånende fra horisontal orientering slik at det finner sted et lateralt skifte av retningen av nedadstrømmende katalysatorpartikler på tvers ettersom katalysatorpartiklene beveger seg fra ett nivå til det neste lavere nivå, karakterisert vedat ledeplatene (100) hver har første og andre motsatte og parallelle sagtakkede sider (111; 112) som avgrenser en ledeplatelengde (L), idet hver sagtakket side (111,112) omfatter alternerende tenner (111a; 112a) og hakk (111b; 112b).

14. Katalytisk fluid-krakkingsanlegg i henhold til krav 13, karakterisert vedat ledeplatene (100) har mange åpninger (115) anordnet i minst to parallelle rekker (115a; 115b)slik at åpningene (115) i én rekke (115a) er forskjøvet i forhold til åpningene (115) i den tilstøtende rekken (115b).

15. Katalytisk fluid-krakkingsenhet i henhold til krav 13 eller 14,karakterisert vedat tennene (111a) og hakkene (111 b) i den første sagtakkede side (111) av hver av ledeplatene (100) er forskjøvet i forhold til tennene (112a) og hakkene (112b) i den andre sagtakkede side (112).