NO333848B1 - Kraftforsterkningsanordning - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en fremgangsmåte for å reparere brønnhullsrørledninger. En utblokkingsanordning blir festet til et kraftforsterkningsverktøy som så blir understøttet av et forankringsverktøy. Påført trykk setter forankringsanordningen når utblokkingsanordningen er riktig posisjonert. Kraftforsterkningsverktøyet støter utblokkingsanordningen gjennom den kollapsede seksjonen. Forankringsanordningen kan frigjøres og vekt kan påføres utblokkingsanordningen for å tillate mange slag for å trenge gjennom det kollapsede område. Utblokkingsanordningens diameter kan varieres.

Description

TEKNISK OMRÅDE

Oppfinnelsen angår teknologier for reparasjon av kollapsede eller på annen måte skadede rørledninger i en brønn. Mer spesielt omtaler oppfinnelsen en forankringsanordning i et brønnhull.

TEKNISK BAKGRUNN

Til tider kan omgivende formasjonstrykk stige til et nivå slik at brønnforingsrør eller produksjonsrør kollapser. På grunn av trykkforskjeller mellom formasjonen og innsiden av foringsrøret eller produksjonsrøret, er andre ganger en kollaps også mulig. På lange horisontale løp kan noen ganger den formasjonen som omgir rør-ledningene i brønnen skifte på en slik måte at rørledningene vris eller krymper i tilstrekkelig grad til å hemme produksjon eller passasjen av verktøy ned i brønnhullet. Tidligere teknologier for å løse dette problemet har vært mindre enn tilfredsstillende ettersom noen av dem har høy risiko for å forårsake ytterligere skade, mens andre teknikker var meget tidkrevende og derfor kostbare for brønnoperatøren.

En tidligere måte til å reparere en kollapset brønnhullsrørledning på, var å kjøre en rekke utblokkingsverktøy for inkrementalt å øke åpningsdimensjonen. Disse verktøyene krevde et spesielt vibreringsverktøy og tok lang tid for i tilstrekkelig grad å åpne boringen på bakgrunn av de små inkrementene i dimensjon mellom et utblokkingsverktøy og det neste. Hver gang det var nødvendig med et større utblokkingsverktøy, var det også nødvendig med en utkjøring og innkjøring. Beskaffenheten til det nødvendige utstyret krevde at det første utblokkingsverktøyet bare var et lite inkrement i dimensjon over diameteren til det kollapsede hullet. Grunnen til at små inkrementer ble brukt, var den begrensede tilgjengelige energi for å drive utblokkingsverktøyet ved å benytte vekten av strengen i forbindelse med kjente vibreringsverktøy. Tri-State Oil Tools, nå en del av Baker Hughes Incorporated, solgte foringsrør-utblokkingsverktøy av denne typen.

Fra samme kilde var det også tilgjengelig konfreser med en ytre freseflate kjent som Superloy. Disse konfresene ble brukt til å frese ut kollapsede foringsrør, bulker og tilstoppede områder. Dessverre var disse verktøyene vanskelige å styre med det resultat at det noen ganger skjedde uønsket gjennomtrengning av forings-rørveggen. På samme måte og med tilsvarende problemer var borehullskne-rømmere hvis kuttestrukturer ikke bare fjernet utstikkende segmenter men noen ganger trengte gjennom veggen.

Fra GB 2346165 er det kjent en sammenstilling for utblokking.

US 3,508,610 beskriver et brønnpakningsapparat som kan hentes tilbake.

Det som er nødvendig og som er et formål med foreliggende oppfinnelse, er å tilveiebringe en anordning for å muliggjøre reparasjon av kollapsede eller bøyde foringsrør eller rørledninger med en enkelt kjøring ved å benytte en ekspansjons-anordning som er i stand til å levere den ønskede, endelige indre dimensjonen. Fremgangsmåten går ut på å forankre anordningen i nærheten av målområdet, bruke en kraftutveksling for å oppnå startkraften for ekspansjonen og aktivere utblokkings-verktøyet så mange ganger som nødvendig for å fullføre reparasjonen. Disse og andre fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil bli tydeligere for fagkyndige på området ved en gjennomgang av den detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelsesform og de etterfølgende patentkrav.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Hovedtrekkene ved oppfinnelsen er angitt i det selvstendige patentkrav.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen fremkommer av de tilhørende uselvstendige patentkrav.

En fremgangsmåte for reparasjon av brønnhullsrørledninger er beskrevet. Et utblokkingsverktøy er festet til et kraftforstørrelsesverktøy som igjen er understøttet av et forankringsverktøy. Tilført trykk setter forankringsanordningen når utblokkings-verktøyet er riktig posisjonert. Kraftforstørrelsesverktøyet støter utblokkingsverktøyet gjennom den kollapsede seksjonen. Forankringsanordningen kan frigjøres og vekt-settes ned på utblokkingsverktøyet for å tillate flere støt for å komme gjennom det kollapsede område. Utblokkingsanordningens diameter kan varieres.

Mer spesifikt omtaler den foreliggende oppfinnelse en kraftforsterkningsanordning, omfattende: et hus med et første innløp, og et antall stempler operativt forbundet med en utgangsaksel som strekker seg fra huset, der minst to stempler innledningsvis beveges i tandem som reaksjon på fluidtrykk ved fluidinnløpet, hvorved en forutbestemt bevegelse av utgangsakselen fra minst ett av stemplene bringes i inngrep med et bevegelsesanslag.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1a-1d viser forankringsanordningen i innkjøringsposisjon,

Fig. 2a-2d viser forankringsanordningen i den satte stillingen,

Fig. 3a-3e viser kraftforstørrelsesverktøyet i innkjøringsposisjonen,

Fig. 4 er en utblokkingsanordning som kan festes til kraftforstørrelsesverktøyet på fig. 3a-3e, Fig. 5a-5c er et oppriss i tverrsnitt av den valgfrie, justerbare utblokkingsanordningen som er vist i innkjøringsposisjonen, Fig. 6a-6c er risset på figurene 5a-5c i posisjonen ved den maksimale diameter for aktuell utblokking, Fig. 7a-7c er skissene på fig. 6a-6c vist i uttrekkingsstillingen etter utblokking, Fig. 8 er en perspektivskisse av den justerbare utblokkingsanordningen under innkjøring, Fig. 9 er en perspektivskisse av den justerbare utblokkingsanordningen i den maksimale diameterposisjonen, og Fig. 10 er en perspektivskisse av den justerbare utblokkingsanordningen i uttrekkingsstillingen fra hullposisjonen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORM

Det vises til fig. 1a, hvor forankringsanordningen 10 har en toppmodul 12 som ved en gjenge 14 er forbundet med et legeme 16. En sprengplate 20 lukker en passasje 18. Ved sin nedre ende er legemet 16 forbundet med en bunnmodul 22 ved en gjenge 24. Legemet 16 understøtter en pakning 26 med minst én låsering 28. En pakning 30 tetter mellom legemet 16 og pakningen 26. Formålet med pakningen 26 er å oppta en kule 31 (fig. 1c) for å tillate trykkoppbygning i passasjen 32 for å sprenge sprengplaten 20 om nødvendig. En passasje 34 kommuniserer med et hulrom 36 for å tillate trykk i passasjen 32 å nå stempelet 38. Tetningene 40 og 42 holder tilbake trykket i hulrommet 36 og tillater stempelet 38 å bli drevet nedover. Stempelet 38 ligger nedover an mot et antall gripekiler 40 som her har et antall karbidinnlegg eller ekvivalente gripeflater 42 for å bite inn i foringsrøret eller rør-ledningen. Kilene 40 blir holdt ved toppen og bunnen av legemet 16 ved å bruke båndfjærer 44 i spor 46. Baksiden av kilene 40 innbefatter en rekke skråflater 48 som rir på skråflater 50 på legemet 16. Nedadgående, og etter definisjon utadgående bevegelse av kilene 40 er begrenset av anslag 52 lokalisert ved enden av bunnmodulen 22. Fig. 2 viser bevegelsesanslaget 52 i inngrep med kilene 40. Tykkelsen av en avstandsholder 54 kan brukes til å justere den nedadgående og utadgående bevegelsesgrensen for kilene 40.

Anordnet under kilene 40 er et lukkestempel 56 med tetninger 58 og 60 og forspent av en fjær 62. En passasje 64 tillater fluid å unnslippe når fjæren 62 kompri-meres når kilene 40 blir drevet ned av trykk i passasjen 34. Lukkestempelet 56 befinner seg i et kammer 57 med et palstempel 59. En palplugg 61 er forspent ved hjelp av en fjær 63 og har en gjennomgående passasje 65. Et anslag 67 holder en tetning 69 i posisjon mot en flate 71 på palstempelet 59. En tetning 73 tetter mellom stempelet 59 og bunnmodulen 22. Et område 75 på stempelet 59 er større enn et område 77 på den motsatte enden av stempelet 59. Under normal drift beveges ikke palstempelet 59. Det er bare når kilene 40 hindrer frigjøring og sprengplaten 20 blir brutt, slik at trykk driver opp både stempelet 56 og 59 for å presse kilene 40 til å slippe, og palpannen 79 og 81 kommer i inngrep for å hindre nedadgående bevegelse av stempelet 56. Passasjen 65 tillater fluid å bli forskjøvet hurtigere ut av kammeret 83 når stempelet 59 blir tvunget oppover.

Det vises nå til fig. 3 hvor trykkforstørrelsesverktøyet 66 har en toppmodul 68 forbundet med bunnmodulen 22 på forankringsanordningen 10 ved hjelp av en gjenge 70. Et legeme 72 er koplet med en gjenge 74 til toppmodulen 68. En passasje 76 i toppmodulen 68 kommuniserer med passasjen 32 i forankringsanordningen 10 for å føre trykk til et øvre stempel 78. En tetning 80 er holdt rundt stempelet 78 ved hjelp av en låsering 82. Stempelet 78 har en passasje 84 som strekker seg gjennom dette for å tilveiebringe fluidkommunikasjon med det nedre stempelet 86 gjennom et rør 88 festet til stempelet 78 ved en gjenge 90. En skulder 92 er et bevegelsesanslag for stempelet 78, mens en passasje 94 tillater fluid å bevege seg inn og ut av et hulrom 96 når stempelet 78 beveger seg. Røret 88 har et utløp 98 over sin nedre ende 100 som glidbart strekker seg inn i det nedre stempelet 86. Stempelet 86 har en tetning 102 som holdes på plass ved hjelp av en låsering 104. Et rør 106 er forbundet med en gjenge 108 til stempelet 86. En nedre modul 110 er koplet ved hjelp av en gjenge 112 til røret 106 for effektivt å lukke en passasje 114. Passasjen 114 er i fluidkommunikasjon med passasjen 76. En passasje 116 tillater fluid å komme inn i eller ut av et ringrom 118 ved bevegelse av stempelet 86. En skulder 120 på den nedre modulen 110 virker som et bevegelsesanslag for stempelet 86. En kule 122 er forspent ved hjelp av en fjær 124 mot et sete 126 for å tette passasjen 128, som strekker seg fra passasjen 114. Når stempelet 86 når sin bevegelsesgrense, blir kulen 122 forskjøvet fra setet 126 for å tillate trykk som driver stempelet 86, å unnslippe akkurat når det kommer i nærkontakt med bevegelsesanslaget 120. Gjengen 130 tillater utblokkingslegemet 132 (se fig. 4) å bli forbundet med trykk-forstørrelsesverktøyet 66.

Den illustrerte utblokkingsanordningen 134 er illustrert skjematisk, og en lang rekke forskjellige anordninger kan festes ved gjengen 130 for å tillate reparasjon av et bøyd eller kollapset rør eller foringsrør 136 ved hjelp av en ekspansjonsteknikk.

Virkemåten til verktøyet i utførelsen av tjenesten vil nå bli forklart. Sammenstillingen av forankringsanordningen 10, kraftforstørrelsesverktøyet 66 og utblokkingsanordningen 134 er plassert i posisjon i nærheten av der hvor foringsrøret eller rørledningen er skadet. Trykk påført passasjen 32 når stempelet 38, skyver det og kilene 40 nedover i forhold til legemet 16. Skråflater eller ramper 48 rir ned rampene 50 og skyver kilene 40 utover mot returkraften fra båndfjærene 44. Innsatsene 42 biter inn i foringsrøret eller rørledningen og til slutt treffer kilene 40 sine bevegelsesanslag 52. Stempelet 56 blir beveget nedover mot forspenningen til fjæren 62. Trykket fortsetter å bygge seg opp etter at kilene 40 er satt, som vist på fig. 2. Det trykk som påføres i passasjen 76 i trykkforstørrelsesverktøyet 66 tvinger stemplene 78 og 86 til innlednings å bevege seg i tandem. Dette gir en høyere innledningskraft til utblokkingsanordningen 134, som skrår av etter at stempelet 78 treffer bevegelsesanslaget 92. Når ekspansjonen med utblokkingsanordningen 134 er underveis, er mindre kraft nødvendig for å opprettholde dets fremadgående bevegelse. Tandembevegelsen til stemplene 78 og 86 inntreffer fordi trykk passerer gjennom passasjen 84 til passasjen 98 for å virke på stempelet 86. Bevegelse av stempelet 78 beveger røret 88 mot stempelet 86. Etter at stempelet 78 treffer bevegelsesanslaget 92, fullfører stempelet 86 sitt slag. Nær enden av slaget blir kulen 122 forskjøvet fra setet 126 og fjerner den tilgjengelige drivkraften fra fluid-trykket når stempelet 86 treffer bevegelsesanslaget 120. Med trykket fjernet fra overflaten, returnerer fjæren 62 kilene 40 til deres opprinnelige posisjon ved å skyve opp stempelet 56. Hvis det feiler med å gjøre dette, blir en kule (ikke vist) sluppet ned på setet 26 og trykk til et høyt nivå blir påført for å sprenge sprengplaten 20 slik at stempelet 56 kan tvinges opp med trykk. Når stempelet 56 blir tvunget opp, så gjelder dette også for stempelet 59 på grunn av differansen i overflatearealer mellom flatene 75 og 77. Palpluggen 61 blir skjøvet opp mot fjæren 63 når fluid blir fordrevet utover gjennom passasjen 65. Paltennene 79 og 81 låses for å hindre nedadgående bevegelse av stempelet 56. Hvis mer av foringsrøret eller rørledningen 136 må ekspanderes, blir vekt satt ned for å returnere kraftforstørrelsesverktøyet 66 til inn- kjøringsposisjonen, vist på fig. 3, og hele syklusen blir gjentatt inntil hele seksjonen er gjenopprettet til den ønskede diameter med utblokkingsanordningen 134.

Fagkyndige på området kan se at kraftforstørrelsesverktøyet 66 kan være utformet til å ha et hvilket som helst antall stempler som beveges i tandem for å oppnå den ønskede skyvkraft på utblokkingsanordningen 134. Eventuelt kan utblokkingsanordningen beveges uten kraftforstørrelse. Beskaffenheten til forankringsanordningen 16 kan variere, og bare den foretrukne utførelsesformen er illustrert. Tilveiebringelsen av en tilstøtende forankringsanordning til foringsrør- eller rørledningsseksjonen som repareres, letter reparasjonen på grunn av avhengighet av overflatemanipulering av strengen når en slik reparasjon foretas, ikke lenger er nødvendig. Flere inn- og utkjøringer er ikke nødvendig, fordi tilstrekkelig kraft kan leveres til å ekspandere til den ønskede sluttdiameter med en utblokkingsanordning slik som 134. Enda større fleksibilitet blir tilgjengelig hvis utblokkingsanordningens diameter kan varieres nede i hullet. Med denne egenskapen hvis det å gå til den maksimale diameteren i en enkelt passering viser seg problematisk, kan diameteren til utblokkingsanordningen reduseres for å bringe den gjennom ved en mindre diameter fulgt av en gjentagelse av prosessen med utblokkingsanordningen justert til en inkrementalt større diameter. Etter valg kan forankringsanordningen 10 også innbefatte sentreringsanordninger 138 og 140. En enkelt eller flere koner eller andre kamføringsteknikker kan føre ut kilene 40. Fjæren 63 kan være en buet låsering eller en spiralfjær. Kilene 40 kan ha innsatser 42 eller andre typer overflatebehandling for å fremme inngrep i foringsrøret eller rørledningen.

Ytterligere fleksibilitet kan oppnås ved å bruke en fleksibel utblokkingsanordning 138. Fig. 8 viser den i perspektiv, og figurene 5a-5c viser hvordan den er installert over en fast utblokkingsanordning 134. Den justerbare utblokkingsanordningen 138 omfatter en rekke alternerende øvre segmenter 140 og nedre segmenter 142. Segmentene 140 og 142 er montert for relativ, fortrinnsvis glidende, bevegelse. Hvert segment 140 er f.eks. svalehaleformet sinket inn i et tilstøtende segment 142 på begge sider. Den svalehaleformede sinkingen kan ha en rekke former i tverrsnitt, imidlertid blir en L-form foretrukket med én side som har en utragende L-form og den motsatte siden av dette segmentet har en innfelt L-form slik at alle segmentene 140 og 142 kan danne den nødvendige utblokkingsstrukturen for 360 grader omkring stammen 144. Stammen 144 har en gjenge 146 for å forbinde, gjennom en annen modul (ikke vist) til gjengen 130 som er vist på fig. 3e ved den nedre enden av trykkforstørrelsesverktøyet 66. Åpningen 148 som er laget av segmentene 140 og 142 (se fig. 8) passer omkring stammen 144.

Segmentene 140 som har en bred topp 150 som skrår nedover til en smalere bunn 152 med et høyt areal 154, er mellom. Likeledes harde motsatt orienterte segmentene 142 en bred bunn 156 som skrår opp til en smal topp 158 med et høyt areal 160 imellom. De høye arealene 154 og 160 er fortrinnsvis identiske slik at de kan anbringes innrettet som vist på fig. 6a. De høye arealene 154 og 160 kan også være linjer i stedet for bånd. Hvis båndarealene blir brukt, kan de være innrettet eller forskutt fra den langsgående aksen. Båndarealflatene kan være plane, avrundet, elliptiske eller ha en annen form betraktet i tverrsnitt. Den foretrukne utførelses-formen benytter båndarealer innrettet med den langsgående aksen og svakt buet. Overflatene som fører til og bort fra det høye arealet, slik som 162 og 164 f.eks., kan være i en enkelt eller flere hellende plan i forhold til den langsgående aksen.

Segmentene 140 har fortrinnsvis et T-formet organ 166 i inngrep med en ring 168. Ringen 168 er forbundet med stammen 144 ved en gjenge 170. Under innkjøring av en skjærtapp 172 holdes ringen 168 til stammen 144. De nedre segmentene 142 blir holdt av de T-formede organene 174 til ringen 176. Ringen 176 er forspent oppover ved hjelp av stempelet 178. Forspenningen kan utføres på et antall forskjellige måter med en stabel med Belleville-tetningsringer 180 illustrert som et eksempel. Stempelet 178 har tetninger 182 og 184 for å tillate trykk gjennom åpningene 186 i stammen 144 å bevege seg opp gjennom stempelet 178 og for-håndskomprimere pakningene 180. En låsering 188 har tenner 190 for inngrep med tennene 192 på den faste utblokkingsanordningen 134 når stempelet 178 blir drevet oppover. En gjenge 194 forbinder den faste utblokkingsanordningen 134 med stammen 144. En åpning 186 fører til et hulrom 196 for å drive opp stempelet 178. Høye arealer 154 og 160 strekker seg fortrinnsvis så langt ut som det høye arealet 198 på den faste utblokkingsanordningen 134 under innkjøringsstillingen som er vist på fig. 5. Den faste utblokkingsanordningen 134 kan ha de variasjoner i den ytre overflateutformingen som tidligere er beskrevet for segmentene 140 og 142.

Fremgangsmåten for benyttelse av den fleksible utblokkingsanordningen 138, vil nå bli beskrevet. Sammenstillingen av forankringsanordningen 10, kraft-forstørrelsesverktøyet 66, den fleksible utblokkingsanordningen 138 som er vist i innkjøringsstillingen på fig. 5, og den faste utblokkingsanordningen 134, blir ført til posisjonen for en kollapset eller skadet del av et foringsrør 133 inntil utblokkings anordningen 134 kommer i kontakt (se fig. 4). Først kan det forsøkes å sette ned vekt for å se om utblokkingsanordningen 134 kan gå gjennom det skadede partiet i foringsrøret 133. Hvis dette ikke virker, blir trykk påført fra overflaten. Dette påførte trykket kan tvinge utblokkingsanordningen 134 gjennom hindringen ved gjentatte slag som beskrevet ovenfor. Hvis den faste utblokkingsanordningen 134 går gjennom hindringen, kan så den fleksible utblokkingsanordningen komme i kontakt med hindringen og så ekspanderes og drives gjennom denne, som forklart nedenfor. Som angitt ovenfor, tar kilene 40 i forankringsanordningen 10 et inngrep. I tillegg kan trykk fra overflaten starte stemplene 78 og 86 slik at de beveger seg i kraftforstørrelses-verktøyet 66. Til slutt kommer trykk fra overflaten inn i åpningen 186 og tvinger stempelet 178 til å komprimere pakningene 180, som vist på fig. 6b. De nedre segmentene 142 stiger i tandem med stempelet 178 og ringen 176 inntil ingen ytterligere bevegelse opp gjennom hullet er mulig. Dette kan defineres ved kontakten mellom segmentene 140 og 142 med foringsrøret eller rørledningen 133. Denne kontakten kan inntreffe ved full utstrekning, illustrert på fig. 6b eller 9, eller den kan inntreffe før denne posisjonen oppnås. Den fullstendige utstrekningsstillingen er definert ved innretting av de høye arealene 154 og 160. Pakningene 180 påfører en forspenning på de nedre segmentene 142 i en oppadgående retning, og denne forspenningen blir låst ved hjelp av låseringen 188 ettersom tennene 190 og 192 kommer i inngrep som et resultat av bevegelse av stempelet 178. Ved dette punktet tvinger et nedadgående slag fra kraftforstørrelsesverktøyet 66 utblokkingsanordningen nedover. Friksjonskraften som virker på de nedre segmentene 142, forsterker forspenningen til pakningene 180 når den fleksible utplukkingsanordningen 138 blir drevet nedover. Dette tenderer til å holde den fleksible utblokkingsanordningen ved sin maksimale diameter for 360 graders utblokking av foringsrøret eller rørledningen 133. De øvre segmentene påvirker ikke belastningen på pakningene 180 under bevegelse av den fleksible utblokkingsanordningen 138 opp eller ned i brønnen, i den posisjon som er vist på fig. 6a.

Når det er tid for å komme ut av hullet, vil det være ønskelig å forskyve inn-rettingen av de høye arealene 154 og 160. Når de er innrettet, overstiger disse høye arealene den nominelle indre diameteren av foringsrøret eller rørledningen 133 med omkring 0,150 tommer eller mer. For å unngå å trekke under belastning for å komme ut av hullet, kan stammen 144 dreies til høyre. Dette vil bryte av tappen 172 som vist på fig. 7a. Ringen 168 vil stige og ta med seg de øvre segmentene 140. De høye arealene 154 og 160 vil bli forskjøvet, og ved en tilstrekkelig redusert diameter som skyldes denne bevegelsen, kan de bringes ut av foringsrøret eller rørledningen uten utvidelse på veien ut. Grunnen til at dimensjonen ved full innretting av de høye arealene 154 og 160 overskrider den nominelle indre diameteren til foringsrøret eller rørledningen, er at foringsrøret eller rørledningen 133 har et minne og spretter tilbake etter ekspansjon. Formålet er å ha den endelige, indre diameteren i det minste lik den opprinnelige nominelle verdien. Ekspansjonen med den fleksible utblokkingsanordningen 138 må derfor være 0,150 tommer ut over den ønskede sluttdimen-sjonen. Den vinklede utformingen av segmentene som er låst sammen på et rett spor, tillater den ønskede, ytre diametervariasjonen og kan konfigureres for andre ønskede forskjeller mellom den minste diameteren for innkjøring og den største diameteren for utblokking. Det skal bemerkes at utblokkingen kan begynne ved en diameter mindre enn den som er vist på fig. 6a eller 9. Utblokkingsdiameteren kan vokse etter hvert som utblokkingen skrider frem på grunn av de kombinerte kreftene til pakningene 180, friksjonskreftene på flatene 164 og tilstanden til foringsrøret eller rørledningen 133.

Fagkyndige på området vil forstå at utblokkingen kan utføres under oppadgående bevegelse istedenfor nedadgående bevegelse hvis den fleksible utblokkingsanordningen 138 som er vist på fig. 5, blir snudd opp/ned over den faste utblokkingsanordningen 134. Den fleksible utblokkingsanordningen 138 kan brukes i den beskrevne fremgangsmåten eller i andre fremgangsmåter for utblokking i brønnhull ved bruk av annet tilknyttet utstyr eller ganske enkelt det utstyret som er vist på fig. 5. Fordelene ved fullstendig 360 graders utblokking ved variable diametere, gjør den fleksible utblokkingsanordningen 138 til en forbedring i forhold til tidligere fjær- eller arm-monterte valseutblokkingsanordninger som hadde en tendens til å kaldbearbeide røret for meget og forårsake sprekkdannelser. Utblokkingsanordningene av spenn-hylsetypen vil ikke alltid bli utvidet jevnt omkring omkretsen på 360 grader på inner-veggen i foringsrøret eller rørledningen for å forårsake parallelle striper av ekspanderte og uekspanderte soner med mulighet for at det dannes sprekker ved overgangene. Den innbyrdes låsingen eller sideføringen av segmentene 140 og 142 oppviser en mer pålitelig måte til utblokking omkring 360 grader og sørger for enkel innkjøring og utkjøring av hullet. Den kan også tillate ekspansjoner ut over den nominelle indre dimensjonen, med mulighet til hurtig utkjøring mens det ikke er nødvendig å foreta noen ekspandering på veien inn eller ut.

Den foregående beskrivelsen og beskrivelsen av oppfinnelsen er illustrerende og forklarende for denne, og mange endringer i dimensjonen, formen og materialene samt i detaljene ved den illustrerte konstruksjonen, kan gjøres uten å avvike fra oppfinnelsens ramme slik den er definert i de vedføyde patentkrav.

Claims (6)

1. Kraftforsterkningsanordning (66), omfattende: et hus med et fluidinnløp (76), et antall stempler (78, 86) operativt forbundet med en utgående rørformet aksel (88) som strekker seg fra huset, karakterisert vedat minst to stempler (78, 86) innledningsvis beveges i tandem som reaksjon på fluidtrykk ved fluidinnløpet (76) til huset, hvorved en forutbestemt bevegelse av utgangsakselen (88) fra minst ett av stemplene bringes i inngrep med et bevegelsesanslag (92, 120).

2. Forsterkningsanordning ifølge krav 1, hvor: huset videre omfatter en avlastningspassasje (128) som selektivt kan åpnes når den siste av stempelanordningene (86) nærmer seg fullføringen av sitt slag, for å fjerne drivtrykket på det siste av stemplene (86).

3. Anordning ifølge krav 2, hvor: den selektivt åpnede avlastningspassasjen (128) omfatter et objekt (122) som normalt er forspent (124) i tettende kontakt med et sete (126) i avlastningspassasjen (128) og som deretter blir forskjøvet bort fra setet (126) ved bevegelse av minst ett av stemplene (78, 86).

4. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1-3, hvor: antallet stempler (78, 86) omfatter et første stempel (78) nærmest innløpet og som har en åpning (84), og den utgående rørformede aksel utgjør et rør (88) som strekker seg fra åpningen (84) inn i et annet stempel (86), hvor røret har en åpning (98) i nærheten av det andre stempelet (86), hvorved levering av trykk til innløpet, røret (88) dirigerer trykk til det andre stempelet (86) gjennom åpningen for innledende tandemstempelbevegelse med røret (88).

5. Anordning ifølge krav 4, hvor: røret (88) strekker seg glidbart inn i det andre stempelet (86) slik at ved den første stempelkontakt ved bevegelsesanslaget, fluid som passerer gjennom røret (88) fortsetter å drive det andre stempelet (86) bort fra røret (88).

6. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, videre omfattende: en utblokkingsanordning koplet til den utgående rørformede akselen (88).