NO333241B1 - Fremgangsmate for lafting av stokker med naturlig form - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for lafting av stokker med naturlig form og forskjellig topp- og rotdiameter hvor stokkenes form måles og omdannes til digitale avbildninger. Deretter beregnes stokkenes påkrevde form og stokkenes påkrevde sammenstilling basert på laftekonstruksjonens ønskede form og de digitale avbildningene. Stokkene bearbeides slik at de bearbeidede stokkene tilnærmet oppnår stokkenes påkrevde form, og til slutt laftes de bearbeidede stokkene som angitt i den påkrevde sammenstillingen.

Description

Tittel: Fremgangsmåte for lafting av stokker med naturlig form Innledning

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder lafting. Mer spesielt gjelder oppfinnelsen en datamaskin-assistert lafteprosess som etterligner den kvaliteten på laftebygg som kan oppnås ved tradisjonelt håndlaft, hvor tradisjonelt håndlaft er kjennetegnet ved at man utnytter råstokkenes opprinnelige form med krumning og ulik topp og rotdiameter til å skape liv i lafteveggene.

I markedet er det i dag maskinlaftede bygg basert på etablerte maskinlafteteknikker der råstokkene er maskinhøvlet for å fjerne naturlig krumning og ujevnheter som dominerer, selv om de fleste byggherrer kunne ønske seg mer særpregede, tradisjonelle bygg som ser håndlaftede ut. Imidlertid har Ikke dette vært mulig til nå på grunn av den store manuelle arbeidsinnsatsen som kreves ved tradisjonelt håndlaft.

En lafteprosess med utvelgelse av stokker etter samme kriterier som ved tradisjonelt håndlaft vil også kunne bedre utnyttelsesgraden av råstokkene i forhold til kjente fremgangsmåter for maskinlafting fordi stokkene har et redusert behov for bearbeiding.

Det er derfor behov for en ny type automatisert lafteprosess som ivaretar særpreget og fordelene med tradisjonelle håndlaftede bygg, samtidig som manuell arbeidsinnsats drastisk reduseres for å redusere prisen på det ferdige laftebygget.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Laftehåndverk har lange og rike tradisjoner i Norge. Det er sannsynlig at vikingene ble kjent med lafteteknikken på sine reiser til Øst-Europa, og den har senere vært mye benyttet i Norge fra middelalderen frem til vår moderne tid. Etter hvert har det utviklet seg ulike lafteteknikker som skiller seg noe fra hverandre. En av de viktigste grunnene til at lafteteknikken etablerte seg så sterkt i Norge, var bruken av meddrag. Dette sikret en presis og tett konstruksjon. I tillegg var laftebygg meget holdbare, og laftebyggets egenvekt gjorde at dets egenskaper ble opprettholdt selv om treet tørket.

En stor del av de laftekonstruksjonene som fortsatt preger vårt kulturlandskap ble oppført i en tid da det var overskudd på billig arbeidskraft og laftekompetanse i Norge. Håndverkerne hadde derfor bedre tid til å velge ut stokker som skulle passe sammen under lafteprosessen og til å utføre selve den håndverksmessige tilpasningen. Som følge av en fremgangsmåte som innebar at stokkene ble utvalgt med omhu, var behovet for tilpasning og bearbeidelse av stokkene derfor vesentlig mindre enn det er ved f.eks. maskinlaft som benyttes i dag, noe som førte til en høyere utnyttelsesgrad av tømmeret.

Håndlaft er en arbeidskrevende prosess, og med høye timepriser på manuelt arbeid blir håndlaftede bygg relativt dyre i forhold til byggeteknikker hvor det kreves mindre manuell bearbeiding av råvarene. Godt håndlaft krever kunnskaper, spesielt verktøy, innøvde ferdigheter og god tid. Normalt innebærer håndlaft også håndtering av tunge stokker som ofte kan gi helseskader. Godt håndlaft blir derfor kostbart. Som følge av de ovennevnte begrensinger leveres det i dag håndlaftede konstruksjoner som er mer forarbeidet fra sagbruk enn tidligere, eller det gjøres forenklinger i selve lafteprosessen som kan være sub-optimale i forhold til håndverksmessig kvalitet Dette innebærer at naturlige krumninger og variasjoner mellom stokker er glattet bort. Det ferdige produktet oppnår derved mindre preg av de naturlige variasjonene ("liv") som eldre håndlaftede byggverk har. Utviklingen, som beskrevet ovenfor kan innebære en fare for at laftetradisjonen og laftekompetansen i kommersiell virksomhet kan være i ferd med å bli utvannet i Norge, noe som vil bety at det ikke lenger kan bygges nye laftebygg som har en kvalitet som man forbinder med tradisjonelt håndlaft. Et viktig element i den norske kulturarven kan derfor stå i fare for å forsvinne.

Ved håndlaft bearbeides alle stokkene hver for seg i en sekvensiell fysisk arbeidsprosess. Dette innebærer at enhver stokk først kan tilpasses når foregående stokk eller stokker er endelig tilpasset.

Ved laftefaglig tilpasning av en gitt stokk utvelges neste stokk skjønnsmessig og i grove trekk slik at den passer best mulig til foregående, dvs at mist mulig materiale må fjernes for å kunne danne et tett laft til den foregående. I tillegg påsees det at stokkendene er høye nok slik at de overlapper godt de kryssende stokkene i hjørneforbindelsene, dvs. å forhindre at man "lafter seg ut", eller at den påfølgende stokk har for liten høyde i forhold til kryssende stokk(er) for å kunne danne sikker låsing mellom kryssende stokker.

Ved lafting av en vegg uten hjørneforbindelser, for eksempel øverst i gavlvegger, oppnås presis tilpasning ved håndlaft ved at overliggende stokk plasseres oppe på underliggende posisjon som er mest mulig lik den endelige ønskede posisjonen i horisontalplanet i forhold til underliggende stokk. Sagt på en annen måte plasseres påfølgende overliggende stokk skjønnsmessig for å oppnå en tilnærmet gjennomsnittlig vertikal veggflate. Mens den overliggende stokken legges i ro i denne posisjonen i en gitt vertikal avstand over underliggende stokk, benyttes et verktøy kalt "meddragsmål" - en innretning med fast vertikal avstand mellom to målepunkter som føres langs glippen mellom stokkene slik at nedre punkt følger formen til nedre stokk og øvre punkt avsetter et merke i form av en linje som ligger vertikalt ovenfor nedre støttepunkt og i lik avstand ra denne. Dette gjøres på hver side av de på-hverandre liggende stokkene. Når materialet mellom de to avmerkede strekene fjernes på den overliggende stokken, slik at det fremkommer en konkav uthuling på undersiden av overliggende stokk, vil stokkene, når de deretter legges oppå hverandre, slutte tett sammen langs de før nevnte linjene. Ved håndlaft fjernes materialet mellom meddragslinjene slik at det oppstår et hulrom mellom linjene hvor det plasseres laftevatt, ull eller i tidligere tider mose. Det normale er at stokkene glattes vha høvling eller tidligere teljing, men også barkede råstokker kan teoretisk laftes presist.

I hjørneforbindelse, knutene, gjelder de samme prinsippene for tetting som for stokk over stokk. Det finnes en rekke knuteutforminger. Formen som er tildannet av foregående kryssende stokk overføres til overliggende stokk slik at de passer tett sammen. Å overføre form fra en stokk til en annen i et hjørne kan skje vha. ulike måleteknikker herunder meddragsteknikk. Det normale er at knutene forarbeides ved å lage skrå plane flater, kalt kinninger. Plane kinninger bidrar til å oppnå rimelig god 20 tilpasning eller tetthet mellom kryssende stokker når tømmeret presses sammen og siger i den ferdige konstruksjonen.

En særskilt utfordring ved lafting gjelder tømmer som ikke er tørket til omlag den endelige tørrheten det vil oppnå etter flere års bruk, eller at tømmeret har ulik og ujevn tørrhet når laftingen pågår. Slikt tømmer vil som regel ikke beholde tetthet i lafteknuter på lang sikt. Et presist og tett laftet byggverk krever riktig uttørring (lik uttørking fra margen og utover) i forhold til fremtidig tørrhet. Det er krevende å utføre et laft som er presist tilpasset både mellom stokker i en vegg og især i knuter når det laftes, men enda mer utfordrende å beholde slik tetthet etter at tømmeret har tørket ut til stabil tilstand. Svært ofte vil laftede konstruksjoner med tiden fravike presis tilpasning pga uttørking av tømmeret etter ferdigstillelse.

Det unike med håndlaft er å oppnå en bygningskonstruksjon i prinsippet kun med tømmerstokker. Presis tilpasning mellom hver stokk både i veggliv og i hvert hjørne sikrer tetthet og stabil plassering.

Dymlinger: Det er også vanlig å sikre sideveis posisjon ved å benytte Dymlinger (flere navn), som innebærer å plassere treplugger i oppborede hull nær sentrisk mellom to stokker, hvorav den ene ligger over den ,andre.

Beitskier. Den vinduer og døråpninger sikres laftestokkenes posisjon I forhold til hverandre vha en såkalt beitski. (Figur) Dette innebærer at det er laget et vertikalt spor nær sentrisk mellom flere stokker hvor det plasseres et bord.

Takåser: Takåser kan laftes inn vegglivet eller felles enkelt Inn i dette. Ved lafting av takåser tilpasses vegg og ås analogt som ved en hjørneforbindelse.

Stavlaft: Stavlaft Innebærer å kombinere laftede stokker med vertikale søyler eller "staver". Slike staver kan være runde stokker, firkantede eller tildannet med ulik ornamentikk. Endene i stavene er normalt laftet (presist tilpasset) inn vinkelrett inn i horisontale Laftestokker.

Som følge av ovennevnte begrensinger leveres det i dag håndlaftede konstruksjoner som er mer forarbeidet fra sagbruk enn tidligere. Dette innebærer at naturlige krumninger og variasjoner mellom stokker er glattet bort. Det ferdige produktet oppnår derved mindre preg av de naturlige variasjon (liv) som eldre håndlaftede byggverk har.

Som motstykke til håndlaft finner man det som i dag benevnes som maskinlaft. I maskinlaft er stokkene normalt bearbeidet slik at tverrsnittsflaten langs laftestokkene mellom hjørneforbindelser er nært det samme. Opprinnelig formulikhet av laftestokker høvles normalt bort. Også hjørneforbindelsene, lafteknutene, er laget like slik at stokkene i prinsippet kan plasseres vilkårlig og likevel slutte tett sammen både i hjørnene og mellom stokker som ligger oppå hverandre.

Kort sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er beskrevet i patentkravene. I en utførelse omfatter en fremgangsmåte for lafting av stokker med naturlig form og forskjellig topp- og rotdiameter at stokkenes form måles og omdannes til digitale avbildninger, stokkenes påkrevde form og stokkenes påkrevde sammenstilling beregnes basert på laftekonstruksjonens ønskede utforming og de digitale avbildningene, slik at stokkenes påkrevde form og stokkenes påkrevde sammenstilling etterligner den kvaliteten på laftebygg som kan oppnås ved tradisjonelt håndlaft, stokkene bearbeides slik at de bearbeidede stokkene tilnærmet oppnår stokkenes påkrevde form og de bearbeidede stokkene laftes som angitt i den påkrevde sammenstillingen.

Tegningsoversikt

Oppfinnelsen er illustrert i de vedlagte tegningene, som er ment å illustrere utførelser av oppfinnelsen som defineres ved kravene som er vedlagt. Fig. 1 viser et flytskjema for en dataassistert lafteprosess ifølge oppfinnelsen. Ressurser som benyttes i delprosessene og resultater av delprosessene er vist til venstre i figuren. Fig. 2 viser et flytskjema for utvelgelse, sammenstilling og beregning av ønsket form for stokkene i en dataassistert lafteprosess ifølge oppfinnelsen. Figur 2 er en detaljering av det som er beskrevet i blokk (13) i Fig. 1. Fig. 3 viser et flytskjema for beregning av kvalitet i laftekonstruksjonen og utnyttelsesgrad og behov for tilpasning av råstokkene. Figur 3 er en detaljering av det som er beskrevet i blokk (136) I Figur 2. Fig. 4 viser merking av en stokk med identifikasjons- og retningsparametre som benyttes under beregningen av stokkens ønskede form, bearbeiding av stokken og i den endelige lafteprosessen. Fig. 5 viser en laftekonstruksjon hvor stokkenes opprinnelige form tydelig kan gjenkjennes. Dette gir bygg som er håndlaftet og bygg som er laftet ifølge den foreliggende oppfinnelsen mer liv og større utnyttelsesgrad av råstokkene enn et maskinlaftet bygg.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Nedenfor blir det gitt en beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen, hvor en utførelse er vist i Fig.l, omfatter en fremgangsmåte for lafting av stokker 1 med naturlig form og forskjellig topp- og rotdiameter hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn;

• stokkenes form måles 11 og omdannes 12 til digitale avbildninger 2,

• stokkenes påkrevde form 5 og stokkenes påkrevde sammenstilling 4 beregnes 13 basert på laftekonstruksjonens ønskede form 3 og de digitale avbildningene 2, • stokkene 1 bearbeides 14 slik at de bearbeidede stokkene 6 tilnærmet oppnår stokkenes påkrevde form 5, • de bearbeidede stokkene 6 laftes 15 som angitt i den påkrevde sammenstillingen 4.

Fig. 1 viser et flytskjema for en dataassistert lafteprosess ifølge oppfinnelsen. Prosessen med delprosesser vises til høyre i figuren og ressurser som benyttes i delprosessene og resultater sv delprosessene er vist til venstre i figuren. I Fig. 1 avleses stokkens form og egenskaper og stokken merkes 11. Den avleste formen og de avleste egenskapene omdannes 12 til digitale avbildninger 2. Avlesning, merkling og omdanning til digitale avbildninger gjentas for alle råstokkene, man ønsker. Etter dette sitter man igjen med et sett med digitale avbildninger som er en detaljert 3-dimensjonal beskrivelse av hver enkelt stokks form og egenskaper. Etter dette har man i denne utførelsen av oppfinnelsen ikke behov for råstokkene før senere i prosessen hvor de skal bearbeides og laftes, fordi all senere beregning blir foretatt basert på de digitale avbildningene.

Deretter velges 13 passende stokker fra de digitale avbildningene 2 basert på en tegning av en ønsket laftekonstruksjon 3. Dette kan for eksempel være en arkitekttegning av bygget som skal laftes. En slik tegning vil typisk indikere hvilke vegger og tak som skal laftes, dimensjoner på disse og tekniske krav som må overholdes, men ikke nødvendigvis noe om hvordan det laftetekniske skal utføres. Valget av stokk må samsvare med det området i tegningen av den ønskede laftekonstruksjonen 3 som man ønsker å bygge, f.eks. vil valg av stokk på et bestemt nivå måtte ta hensyn til vinduer og dører på tegningen. En stokk som velges ut vil måtte bearbeides, for å passe sammen med andre stokker, og for å passe med tegningen 3. Dette kan være tilpasning av lengden på stokken i forhold til tegningen 3, tilpasning av laftehalsen og laftehodet til de allerede utvalgte stokkene, og tilpasning av meddrag. I en utførelse av den foreliggende oppfinnelse blir denne tilpasningen 1 første omgang gjort datateknisk, dvs. det beregnes en digital påkrevd

ønsket form på stokken 5. Den digitale påkrevde ønskede formen på stokken er en digital, modifisert beskrivelse av avbildningen av stokken 2.

I forbindelse med at stokkene velges ut 13 og det beregnes en påkrevd form på stokkene 5, beregnes det også en påkrevd sammenstilling av stokkene med påkrevd form 4. Siden hver enkelt stokk i denne fremgangsmåten blir individuelt tilpasset vil stokken bare passe på ett enkelt sted i laftebygget. Sammenstillingen 4 angir stokkenes unike posisjon i laftebygget og kan sees på som en konstruksjonstegning for laftebygget hvor hver enkelt stokk er identifisert. En mer detaljert beskrivelse av hvordan stokkene velges ut, hvordan den påkrevde formen beregnes og hvordan sammenstillingen beregnes i en utførelse av oppfinnelsen er gitt i Figur 2.

Råstokkene vil deretter bli bearbeidet 14 i henhold til den påkrevde beregnede formen på stokkene 6. Denne bearbeidingen kan utføres ved at stokken monteres i en automatisert høvel eller fres som bearbeider stokken etter parametere gitt i beskrivelsen av den påkrevde beregnede formen til hver enkelt stokk 5, hvor data automatisk, halvautomatisk eller manuelt overføres til høvelen eller fresen fra den påkrevde beregnede formen 5.

Etter at stokkene er bearbeidet laftes bygget 16 i henhold til den påkrevde sammenstillingen 14.

Råstokkene kan avleses og merkes før hugst, barket eller ubarket etter hugst, eller i en hvilken som helst tilstand eller kombinasjon' av hugget/ikke hugget eller barket/ikkebarket slik det blir forstått av en fagmann på området.

Avhengig av hvordan stokkene bearbeides kan det være nødvendig å merke stokkene på nytt dersom merkingen eller deler av merkingen forsvinner.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen beskrevet ovenfor kan utføres på ulike steder. For eksempel kan målingen og merkingen utføres i skogen, beregningen et annet sted, bearbeidelsen av stokkene et tredje sted og laftingen et fjerde sted slik at man kan effektivisere prosessen mest mulig etter behov. I en utførelse av oppfinnelsen er valget av en neste stokk i tillegg basert på den påkrevde formen til en eller flere nabostokker 5 som allerede er lagt til i stokkenes påkrevde sammenstilling 4.

Fig. 2 viser i form av et flytskjema en mer detaljert beskrivelse av hvordan stokkene velges ut, hvordan den påkrevde formen på stokkene beregnes og hvordan sammenstillingen beregnes i en utførelse av oppfinnelsen.

I en utførelse av oppfinnelsen utføres en iterasjon for hver stokk som skal velges ut. For hver iterasjon velges det ut en ny stokk fra de digitale avbildningene 2 basert på at stokken, representert vad den digitale avbildningen 2, skal passe så godt som mulig med de stokkene som allerede har blitt valgt ut i tidligere iterasjoner.

I Fig. 2 er det boks 131 vist i en utførelse av oppfinnelsen at ønskede egenskaper for neste stokk analyseres basert på de stokkene som allerede er lagt til i sammenstillingen av stokker 4 og tegningen av ønsket laftekonstruksjon 5. Parametere som kan analyseres før valg av neste stokk er f.eks; lengde på vegg; krumning og form på forrige stokk, høyde på laftevegg i hver ende av vegg etter forrige stokk, høyde og bredde på forrige stokk, og høyde og bredde på nabostokker i nabovegg som skal ha felles lafteknute.

I boks 132 er det videre vist at stokkens funksjon i laftebygget analyseres før stokken velges. Noen aktuelle parametere å analysere er om stokken er grunnsvill, om stokken er i forbindelse med vindu, dør eller andre åpninger, om det er raftestokk, takås osv. I en utførelse av oppfinnelsen omfatter analysen oppslag i et bibliotek 10 som inneholder ønskede parametere for hver enkelt type stokk. Biblioteket kan være tilpasset en bestemt lafteteknikk, eller inneholde informasjon om ønskede egenskaper for ulike typer lafteteknikker, slik som Raulandslaft, Stavlaft ener lignende.

Etter utvalgskriteriene som er beskrevet ovenfor vil det i en utførelse av oppfinnelsen bli valgt ut en stokk fra de digitale avbildningene 133 som samsvarer mest mulig med de egenskapene som ønskes etter analysen beskrevet i ovenfor i 132 og 133.

Det blir deretter beregnet en påkrevd form for stokken 134 som innebærer at den senere må bearbeides noe før den passer sammen med nabostokkene. Stokken med beregnet påkrevd form legges deretter til den påkravde sammmenstillingen 135 sammen med de tidligere valgte stokkene. Før første iterasjon finnes det derfor ingen påkrevd form på stokk 5 eller noen elementer i den påkrevde sammenstilling av stokker med påkrevd form 4. For hver iterasjon vil en ny stokk legges til i sammenstillingen 4 basert på at det har blitt beregnet en påkrevd form 5 for stokken.

I en utførelse av oppfinnelsen analyseres kvaliteten på laftebygget, det samlede materialtapet og behovet for bearbeiding av stokkene 136. Det er en målsetning med oppfinnelsen å redusere materialtapet og behov for bearbeiding i forhold til kjente maskinlaftingsteknikker. Ved å utnytte stokkenes naturlige krumning og form istedenfor å høvle stokkene like, kan en vesentlig forbedring oppnås, muligens 10-20% reduksjon av antall stokker i forhold til maskinlaft. I en utførelse av oppfinnelsen kan hele eller deler av laftebygget optimaliseres med hensyn på avvikene som er funnet i analysen 136. Dette kan gjelde analyse av om det er formålstjenlig å bytte om stokker som ligner hverandre, forbedre karakteristikk i lafteknuter, forbedre styrkeegenskapene i deler av bygget, og andre forbedringer slik det blir forstått av en fagmann på området.

I Fig. 2 er det vist en utførelse av oppfinnelsen hvor en og en stokk velges ut basert på eksisterende stokker. Utvelgelsen av stokker gjøres nivå for nivå inntil det finnes en komplett digital laftetegning 3 og påkrevd form for stokkene 5 slik at laftebygget senere kan laftes. Imidlertid kan utvelgelsen av stokker gjøres vegg for vegg, eller i andre sekvenser slik det forstås av en fagmann. Fig. 2 viser også at optimaliseringen 136 gjøres etter at alle stokkene er valgt ut. I en utførelse av oppfinnelsen gjøres analysen av kvaliteten, materialtapet og behovet for bearbeidelse av stokken i hver iterasjon i forbindelse med utvelgelsen av hver enkelt stokk 133.

I Fig. 3 er det vist mer i detalj hvordan analysen i blokk 136 utføres i en utførelse av oppfinnelsen. I blokk 1361 beregnes kvaliteten med hensyn på antatte krympninger i tømmeret og setninger i laftekonstruksjonen, stabilitet og bæreevne for laftebygget eller for et enkelt punkt i laftebygget, høyde på laftehode i forhold til nabolaftehode, kvaliteten på medfar og medfarskanter etc. I denne analysen kan de tilgjengelige ressursene benyttes, slik som de digitale avbildningene 2, tegning av ønsket laftekonstruksjon 3, påkrevd sammenstilling av stokker med påkrevd form 4 og påkrevd form på stokk 5.

Dersom kvaliteten viser seg ikke å være tilfredsstillende gjøres hele eller deler av utvelgelsesprosessen på nytt slik som beskrevet i Fig. 2.

Likeledes vil materialtap og behov for bearbeiding av stokker analyseres basert på de tilgjengelige ressurser. Dersom resultatet ikke er tilfredsstillende vil det være mulig å utføre hele eller deler av utvelgelsesprosessen på nytt slik som beskrevet i

Fig. 2.

Fig. 4 viser råstokkens 1 posisjon angitt med et sett med retningsparametere (x, y, z) og en identifikator 8.

I en utførelse av oppfinnelsen merkes 11 hver stokk 1 med en unik identifikator 8 og initielle retningsparametere x,y,z som indikerer stokkens retning under målingen II av stokkens 1 form. Den unike identifikatoren 8 og retningsparametrene x,y,z benyttes til å finne igjen og retningsbestemme stokken når den senere skal bearbeides og laftes, slik at stokken 1 kan bearbeides 14 til sin påkrevde beregnede form 5, og laftes. Identifikatoren 8 kan være en visuell og/eller maskinlesbar identifikasjon, slik som en strekkode. Retningsparametrene kan være merking av topp-punktene i hver ende, innsetting av retningsgivende markører eller lignende slik det blir forstått av en fagmann på området.

Fig. 5. viser et tenkt laftebygg 7 som er resultatet av en data-assistert lafteprosess ifølge oppfinnelsen. Som det er illustrert i figuren har stokkene beholdt sine opprinnelige former, noe som gir bygget mer liv enn maskinlaftede bygg ifølge kjent teknikk. I tillegg er det mindre behov for bearbeiding av stokken slik at utnyttelsesgraden av tømmeret øker.

I en utførelse av oppfinnelsen beregnes 131-136 stokkenes påkrevde form 5 basert på at tilpasningen av stokkene skal etterligne den tilpasningen av stokkene som benyttes ved håndlaft.

I en utførelse av oppfinnelsen måles 11 materialkvaliteten i stokken og omdannes til et sett med materialkvalitetsparametere 2 og, tilpasningen av stokken beregnes ut fra at stokken i sin påkrevde form 5 tilfredsstiller et sett med forhåndsdefinerte materialkvalitetskrav. Slike materialkvalitetskrav kan f.eks. være råte, kvist etc.

I en utførelse av oppfinnelsen måles 11 fuktigheten i stokken og tilpasningen av stokken beregnes 13 ut ifra stokkens endelige påkrevde form 5 ved ønsket fuktighetsinnhold, slik at lafteveggene fremstår tette 'og tilpassede etter uttørring av stokkene, og at beregningen av andre strukturelle og ikke-strukturelle elementer også tar hensyn til laftebyggets vertikale krympning.

I en utførelse av oppfinnelsen måles 11 stokkenes form før stokkene 1 er barket. En slik fremgangsmåte kan være arbeidsbesparende, idet barking og bearbeiding kan gjøres samtidig senere i prosessen.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter beregningen 13 av stokkenes påkrevde form 5 og sammenstilling 4 bruk av dymlinger for laftevegger etter forhåndsdefinerte standarder. Bruken av dymlinger benyttes gjerne der hvor det er lange spenn mellom lafteknutene, og er viktige for å opprettholde lafteveggens form i laftebyggets livsløp.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter beregningen 13 av stokkenes påkrevde form 5 og sammenstilling 4 bruk av beitskier 9 for laftevegger etter forhåndsdefinerte standarder. Beitskier felles inn i stokkenes ende for å avslutte og avstive lafteveggene i forbindelse med dør og vindusåpninger.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter beregningen 13 av stokkenes påkrevde form 5 utsparinger og gjennomføringer til åpne eller skjulte anlegg. Dette kan være elektriske anlegg, slik som veggbokser, takbokser og trekkerør. Det kan også være VVS-anlegg for skjulte røropplegg eller andre åpne eller skjulte anlegg slik det blir forstått av en fagmann på området.

Claims (10)

1. En fremgangsmåte for lafting av stokker (1) med naturlig form og forskjellig topp- og rotdiameter omfatter at stokkenes (1) form (11) måles og omdannes (12) til digitale avbildninger (2), karakterisert vedat: - stokkenes påkrevde form (5) og stokkenes påkrevde sammenstilling (4) beregnes (13) basert på laftekonstruksjonens ønskede utforming (3) og de digitale avbildningene (2), slik at stokkenes påkrevde form (5) og stokkenes påkrevde sammenstilling (4) etterligner den kvaliteten på laftebygg som kan oppnås ved tradisjonelt håndlaft, - stokkene (1) bearbeides (14) slik at de bearbeidede stokkene (6) tilnærmet oppnår stokkenes påkrevde form (5) og - de bearbeidede stokkene (6) laftes (15) som angitt i den påkrevde sammenstillingen (4).

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor en neste stokk (1) i stokkenes påkrevde sammenstilling (4) velges basert på den påkrevde formen til en eller flere nabostokker (5) som allerede er lagt til i stokkenes (1) påkrevde sammenstilling (4).

3. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor hver stokk (1) merkes (11) med en unik identifikator (8) og initielle retningsparametre (x,y,z) som indikerer stokkens (1) retning under målingen (11) av stokkens (1) form.

4. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor stokkenes (1) påkrevde form (5) i tillegg beregnes (131-136) basert på at tilpasningen av stokkene (1) skal etterligne den tilpasningen av stokkene (1) som benyttes ved håndlaft.

5. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor materialkvaliteten i stokken måles (11) og omdannes til et sett med materialkvalitetsparametere (2) og tilpasningen av stokken (1) beregnes ut ifra at stokken i sin påkrevde form (5) tilfredsstiller et sett med forhåndsdefinerte materialkvalitetskrav.

6. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor fuktigheten i stokken (1) måles (11) og tilpasningen av stokken (1) beregnes (13) ut fra stokkens (1) endelige påkrevde fonn (5) ved ønsket fuktighetsinnhold.

7. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor stokkenes (1) form måles (11) før stokkene (1) barkes.

8. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor beregningen (13) av stokkenes (1) påkrevde form (5) og sammenstilling (4) omfatter å bruke dymlinger for laftevegger etter forhåndsdefinerte standarder.

9. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor beregningen (13) av stokkenes (1) påkrevde form (5) og sammenstilling (4) omfatter å bruke av beitskier (9) for laftevegger etter forhåndsdefinerte standarder.

10. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor stokkenes (1) påkrevde form (5) omfatter utsparinger og gjennomføringer.