NO333110B1 - Redningsanordning for evakuering av personer fra installasjoner, samt anvendelse derav - Google Patents

Abstract

Det omtales en redningsanordning for evakuering av personer fra installasjoner, hvilken anordning definerer en kanal hvorigjennom personer kan passere ovenfra og nedad til et utstignings/landingsområde. Anordningen er kjennetegnet ved den 5 omfatter en langstrakt duk (10) hvorpå det er festet et elastisk/ettergivende materiale (20) i tilnærmet siksakk forløpende mønstre slik at det dannes én eller flere evakueringskanaler (2) mellom dukmaterialet og notmaterialet for passering av personer under evakuering, og det omfatter en inngang til og utgang fra redningskanalen. Ifølge oppfinnelsen anvendes redningsanordningen (1), for masse-10 evakuering av personer fra bygg, skip, fly (på bakken eller i sjøen) og lignende hvor det kan oppstå behov for evakuering av personer nedover fra større høyder så som fra én eller flere etasjer i et bygg.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en redningsanordning for evakuering av personer fra installasjoner, hvilken anordning defineres av dukmaterialer som er sammenfestet til å definere en redningspassasje i et sikksakk-formet mønster, og hvorigjennom personer kan passere ovenfra fra en inngang til og en utgang fra redningspassasjen, og nedad til et utstignings/landingsområde, slik det fremgår av innledningen i krav 1. Oppfinnelsen vedrører også en anvendelse av redningsanordningen.

Teknikkens stilling.

Evakuering av personer fra større høyder i bygg eller lignende installasjoner er ofte vanskelig når vanlige rømmingsveier ikke er tilgjengelige eller hvor disse ikke kan benyttes fordi det brenner med tilhørende varme og røykutvikling ved branntilløp.

Faste installasjoner på bygg for rømming så som utvendige trapper er ikke bare kostnadskrevende og plasskrevende, men de mangler også fleksibilitet i forhold til plasseringen og de har en estetisk påvirkning av byggets utseende.

Det skal her vises til US-patentskrift 3.994.366 (Okuma) og Norsk patent NO-174. 279 (Nordtvedt). Førstnevnte patent beskriver en redningsanordning for evakuering fra skip eller lignende der brann kan oppstå, og som danner en tilnærmet strømpe-form med tekstiler på baksiden og fremsiden. Den fremre del av en baseduk og en passasjeduk er sydd sammen til en rørformet passasje. I alle utførelsene dannes det rør-passasjer som følge av at et frontdukstykke merket 3 er bredere i utstrekning enn en bak-duk merket 2.

I denne løsningen vil personens hastighet øke nedover i systemet, og det kan lett oppstå usikkerhet, og følgene og utgangen kan bli uoverskuelige. Samtidig har man ingen oversikt, og man kan ikke se ut. Dessuten er det ingen utlufting av for eksempel røyk som måtte komme inn i passasjen. Tauene med henvisningstall 5 vil ikke være tilstrekkelig til å opprettholde strømpens vinkler for å oppnå tilstrekkelig bremsevirkning.

Det nevnte norske patentskriftet NO-174.279 viser en evakueringsanordning hvor en og en person kan slippe seg ned innvendig gjennom en redningsstrømpe.

Formål med oppfinnelsen.

Det er derfor ønskelig å frembringe redningsanordning for evakuering av personer fra høyder hvor det ikke kreves en permanent installasjon som strekker seg fra stedet hvor personen skal evakueres fra til stedet personen skal evakueres til.

Man tar også sikte på å frembringe redningsanordning for masse-evakuering av personer fra bygg, skip, fly (på bakken eller i sjøen) og lignende hvor det kan oppstå behov for evakuering av personer nedover fra større høyder så som fra én eller flere etasjer i et bygg.

Et formål med oppfinnelsen er også å frembringe redningsanordning for effektiv evakuering av personer fra større høyder i nødstilfelle så som fra bygg, skip, fly eller lignende.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å frembringe en redningsanordning som flere personer kan benytte seg av samtidig, uten at de må slippe seg ned i den en for en.

Det er videre et formål å frembringe redningsanordning som egner seg for evakuering av flere personer samtidig, dvs. for en såkalt masse-evakuering eksempelvis fra alle etasjer i en bygning.

Det er videre et formål å frembringe en løsning hvor cellene redningsanordningens redningsteppe kan produseres i moduler for deretter å kunne settes samme til passende lengder for et aktuelt brukssted.

Det er også et formål med oppfinnelsen å frembringe redningsanordning som kan rulles eller kveiles opp og lagres i en spoleform, og som enkelt kan aktiveres og rulles eller spoles ut for bruk til evakuering. Dessuten, at den etter bruken kan rulles opp igjen til sin lagerstilling.

Det er videre et formål at redningsanordningen skal kunne flyttes langsmed en byg-ningsfasade når den skal tas i bruk.

Videre er det et formål å fremstille redningsanordningen i et materiale som kan tåle høye temperaturer og direkte varmepåvirkning, dvs. at den ikke mykner, smelter eller tar fyr når den eksempelvis utsettes for direkte kontakt med flammer, så som fra en åpen brann i en bygning.

Foreliggende oppfinnelse.

Redningsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at den omfatter et langstrakt teppe av et strekkfast dukmateriale eller et trådnotmateriale hvorpå det er festet et elastisk og ettergivende materiale av et trådnotmateriale som danner et maskenett, og dukmaterialet og noten er sammenfestet i et antall innbyrdes parallelle sikksakkformete sømmønstre til dannelse av én eller flere evakueringskanaler mellom dukmaterialet og notmaterialet for passering av personer under evakuering.

Ifølge en foretrukket utførelse danner sømmene, sett i teppets høyderetning, et sikksakmønster med fallvinkler på fra 45° til 63°.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er sømmene lagt med lavest/slakkest fallvinkel øverst og nederst i redningsteppet, mens sømmene er lagt med brattere fallvinkelen i et område mellom øverst og nederst i redningsteppet.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er sømmene lagt med fallvinkel på ca. 45° den celle som danner inngangen til teppet, for så å stige gradvis til en fallvinkel på ca. 63° i et midtre område mellom øverst og nederst, for så gradvis å falle til ca. 45° nederst ved utgangen.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er det til støtende til hvor skliretningen i hver celle snur, anordnet en tilleggs-skråsøm med en slakkere sklivinkel, så som med en vinkel på 30° til 40°, idet sømmen ender i et område mellom to sømhjørner. Foretrukket er det elastiske materialet festet til duken ved sveising og/eller ved sying med tråd.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er cellene C1.C2,... forsynt med utspillingselementer anordnet i horisontalt baksiden av duken sett i dukens bruksretning, fortrinnsvis nylonstaver eller glassfiberstaver. Ifølge enda en foretrukket utførelse er det i duken, for en eller flere av cellene C1,C2,C3, utformet en inngangsspalte for innstigning fra flere etasjer, idet hver inngangsspalte er dekket av en dukflik.

Ifølge enda en foretrukket utførelse kan redningsteppet rulles opp på en rull som er forsynt med en utløsermekanisme.

Ifølge enda en foretrukket utførelse omfatter redningsteppet flere parallelt forløpende evakueringskanaler K1,K2,K3 som er tilgrensende mot hverandre.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er det montert et antall strekkavlastere i duken i form av bånd og lignende som er innsydd eller festet nedover på langs i duken på dens bakside.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er cellene i redningsteppe-konstruksjonen produsert i moduler for deretter å monteres samme til passende lengder for et aktuelt brukssted.

Ifølge enda en foretrukket utførelse gjelder at når duken som utgjør baksiden av teppet er utformet av et notmateriale, omfatter dette et tettere knuteløst notmateriale enn det fremre obligatoriske nettingmateriale.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er den sideflate som definerer dukmaterialets bakside, dekket med et ekstra varmereflekterende flammehemmende materiale, så som en aluminiumsfolie.

Ifølge oppfinnelsen anvendes redningsanordningen til masse-evakuering av personer fra bygg, skip, fly (på bakken eller i sjøen) og lignende hvor det kan oppstå behov for evakuering av personer nedover fra større høyder så som fra én eller flere etasjer i et bygg.

Den nye konstruksjon av redningsanordningen ifølge oppfinnelsen er vesentlig for-skjellig fra det som omtales i det foran nevnte US-patentet 3.994.366.1 foreliggende konstruksjon er det helt unødvendig å operere med breddeforskjeller mellom de to duk/not stykkene, som følge av at forstykket i foreliggende konstruksjon er av et strekkbart notmateriale sydd fast i sikk-sakkform til den bakre stort sett strekkfaste duk/not, og hvor det i den bakre duken/noten er innfestet strekkavlastere i form av bånd. Det er materialvalget i de to lagene som er avgjørende for denne gunstige virkningen. I ubelastet stilling ligger duken og noten helt inntil hverandre uten å danne noen synlig kanal. Det er først når en person stiger inn i munningen/åpningen redningsanordningen ifølge oppfinnelsen at de dannes en kanal, og denne lukker seg igjen rett over personen etter hvert som han synker ned gjennom kanalen.

Med foreliggende oppfinnelse er det altså frembragt et redningsteppe av et bakre

dukflak og en fremre not, eller der begge to er i notmateriale. Den store fordelen med å tilpasse konstruksjonen med en teppeform med store bredde, er at den tilpasses til å danne mange innbyrdes parallelle redningskanaler, slik at man kan få til en masse-evakuering ved bruk av teppet. Videre at det rett og slett kan rulles sammen etter bruken, noe som ikke er meningen med konstruksjonen ifølge US-patentet.

Dessuten, ifølge US-3.994.366 er det kun tale om å tilordne en redningstrakt-kanal for en eneste person om gangen, og ikke for flere personer samtidig (masse-evakuering) som ifølge foreliggende oppfinnelse.

Beskrivelse av figurer.

Utførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av eksempler, hvor det henvises til følgende tegninger: Figur 1 viser i utsnitt av framsiden av en kanal i et redningsteppe ifølge foreliggende oppfinnelse i nedrullet tilstand. Figur 2 viser et plan-perspektiv av baksiden av redningsteppet og viser bl.a. plasseringen av et bøyelig elastisk utspilingselement 14 for å holde teppet utspilt, og for derved å beholde cellenes sikk-sakk-egenskaper selv når de utsettes for vektbelastninng av personer som evakueres gjennom redningsteppe-slusen. Figur 3 viser et sidesnitt (i aksen X-X fra figur 1) av et redningsteppe ifølge foreliggende oppfinnelse i nedrullet brukstilstand. Figur 4 viser et forstørret utsnitt fra figur 3, hvor en flik av duken er anordnet mellom duken og notmaterialet for å dekke en inngangsspalte 112 fra bygningen 60 til evakueringskanalen. Figur 5 viser et redningsteppe ifølge foreliggende oppfinnelse med flere kanaler K1,K2,K3 for evakuering av personer. Figuren viser også hvordan redningsteppet er konstruert med gradvis brattere skli-bane (-vinkel) i retning nedover. Figur 6 viser detaljer i en kanal K1 av et redningsteppe ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 7 viser et sett av ulike mulige gli-vinkler i hver celle som kan konstrueres inn i en aktuell redningskanal ifølge foreliggende oppfinnelse tilpasset til byggets høyde. Nærmere bestemt med hvilken vinkel sømmene som definerer selve kanalen og skliretningen, er sydd inn i bak-duken. Figur 8 viser et redningsteppe ifølge foreliggende oppfinnelse fra siden i opprullet tilstand på en rullaksling 50.

Utførelser av oppfinnelsen.

Figur 1 viser et utsnitt av et redningsteppe 1 ifølge oppfinnelsen i nedrullet tilstand og sett fra forfra/framsiden. Redningsteppe 1 omfatter en langstrakt, tett duk (i en lerret-form) 10 som utgjør baksiden av redningsteppet 1.

På fremsiden av duken 10 omfatter redningsteppet et elastisk/ettergivende materiale 20, særlig et notmateriale, som er festet eller sydd til duken 10 i et innbyrdes parallelle siksakk -sømmønstre nedover langsmed duken slik at det dannes en kanal for skli-passering av en person som er under evakuering. Det brukes en sterk tråd til å sy noten fast i duken. Notmaterialet kan også være festet ved hjelp av sveise-sømmer.

Sammen danner duken og noten en strømpeformet redningskanal løpende nedover fra en inngang til en utgang. Øverst er det et inngangsområde og nederst et utgangsområde. Det elastiske/ettergivende (tøyelige) notmateriale 20 er utformet med knuteløse masker som kan utvides/tøyes slik at det kan strekket/tøyes ut vinkelrett på duken og spennes ut av den personen som derved danner en tunnel, som han kan gli gjennom. For enkelhets skyld, men uten å være begrenset til dette, skal oppfinnelsen i det følgende beskrives med hensyn til nevnte foretrukne notmateriale. Duken 10 er fortrinnsvis laget av et flammehemmende tekstil i et dukformet materiale så som kevlar. Kevlar er en aramidfiber som har stor strekkstyrke og tåler høye temperaturer.

Duken er med fordel også et armert materiale siden den skal tåle store strekkrefter i bruk, dvs. den ikke skal være strekkbar i lengderetningene. Kravet er at duken må tåle varme fra flammer og ild som fra bygningen kommer i berøring med duken, dvs. uten at den mykner, smelter eller tar fyr. Baksiden av duken kan også være dekket av en varmereflekterende folie så som av aluminium.

Foretrukne notmaterialer velges fortrinnsvis også fra gruppen bestående av et kevlar-materiale, og er i utgangspunktet utformet slik at maskene har en knuteløs hexagonal form.

Duken som utgjør baksiden av teppet kan også være utformet av et notmateriale, og da eventuelt i et tettere knuteløst materiale enn det fremre obligatoriske nettmateri-ale.

Notmaterialet 20 festes ved notens kanter på duken 10 ved hjelp av innbyrdes parallelle sikksakkformete sømmer 30a,30b mønster, slik at det dannes en evakueringskanal 2 mellom duken 10 og notmaterialet 20. Notmateriale 20 kan med fordel omfatte påsydde kantbånd langs sømmene og som sys eller festes på egnet vis til duken 10 langsmed ved sømmene 30 for å danne en tilstrekkelig forbindelse mellom duken og noten.

På baksiden av duken, som vises på figur 2, er det i lommer innsatt og festet horisontalt forløpende og bøyelige utspilingselementer 14 som sørger for at konstruksjonen mest mulig holdes utspent i horisontalretning. Disse spilene 14 er plassert horisontalt over dukflaten mellom de to punktene Når en person beveger seg nedover kanalene, bøyes disse spilene som ifølge påvirkningen fra den passerende personen, og når han/hun har passert, bidrar de til at duken/noten strekkes ut tilbake til sin normale horisontalstilling. Utspilingselementene kan være av bøyelig plast, og tilsvarende brannhemmende som duken/noten.

Figur 2 viser også langsgående armerings- eller strekkbånd som er innfestet (sveising/sying) på baksiden av duken 10 i det som blir dukens vertikalretning, sikre at duken ikke strekker seg vertikalt. Figur 2 viser også skjematisk hvordan en spalte 112 i bakduken danner en inngang til redningskanalen. Rundt kantene som spalten danner er det innsydd forsterkningsbånd slik at man unngår at duken revner i bruk som følge av vertikale strekkbevegelser. Figur 4 viser et forstørret utsnitt fra figur 3 og illustrerer spalteåpningen 112 for innstigningen til redningspassasjen. Figuren illustrerer også en fasade 114 til en bygning, med en åpning hvorigjennom personer kan stige inn spalten 112 til redningspassasjen. En trekkline festet til duken er vist ved 116, og personene som skal evakuere bygningen, kan dra i denne for å trekke duken inntil fasaden, slik at innstigningen kan skje på en sikker måte.

Breddedimensjonen på evakueringskanalen kan eksempelvis være 1 til 2 meter, eksempelvis 1,4 meter.

På figur 5 er redningsteppet 1 vist med tre innbyrdes parallelle zikk-zakk-formete redningskanaler K1, K2 og K3 som ifølge oppfinnelsen. Det vises også tre personer 40 som sklir nedover hver sin respektive kanal K2 og K3 langsmed fasaden til en bygning. Redningsteppet 1 er fortrinnsvis fritthengende. I en fritthengende utfør-elsesform opprettes det således de tre innbyrdes parallelle evakueringskanaler langsmed duken 10.

Kanalene K1, K2 og K3 er innbyrdes forbundet via sikk-sakk-formete sømmer. Dette øker fleksibiliteten under fremstillingen samt tilpasningsmuligheter til ulike høydeforhold. Kantbånd i noten oppe og nede gir skjøtemuligheter av de langsgående enkeltceller i lengderetning, men også i horisontal retning når redningsteppet omfatter flere parallelt løpende og tilgrensende evakueringskanaler. Under produksjonen av redningsteppet 1 er det av praktiske hensyn en fordel å fremstille moduler der notmaterialet syes fast til dukmaterialet ved hjelp av sømmer som dermed sammen med noten definerer de sikk-sakk-formete evakueringskanaler

En foretrukket utførelsesform er vist på figur 1 og 3 hvor notmaterialet er sydd fast i duken ved hjelp av innbyrdes parallelle skråformete (sikk-sakk) sømmer for å danne flere evakueringskanaler 2 sammen med duken 10 og danner i vertikal retning parallelt gående sikk-sakkformete evakueringskanaler som typisk men ikke tvingende grenser mot hverandre i kantene. Kantbåndene 30 i noten 20 kan brukes til å forbinde parallelt gående evakueringskanaler i kantene med hverandre ved sying eller liknende. En slik anordning med flere evakueringskanaler øker evakueringskapasiteten ved at flere personer kan evakueres samtidig fra en faresone.

Siksakk-utformingen av evakueringskanalen, og utspilingen av hver celle ved hjelp av horisontale staver (sett i redningsteppets fallretning), friksjon mellom noten og personen samt tøyeligheten av notmaterialet gjør at personens glihastighet begrenses under nedoverpasseringen gjennom evakueringskanalen. Fellingsgraden i evakueringskanalen bestemmes ved valg av glivinklene a. Ved kombinasjon av glivinkler og høyder av enkeltceller 4 påvirkes glihastigheten av personen som evakueres gjennom kanal 2. Fortrinnsvis velges det nevnte glivinkler a mellom 45° - 63° og cellehøyder mellom ca. 1,5-2 m i celler uten inn- eller utgang. Når glivinkelen og cellehøyden øker, f.eks fra 45° til 50,3° som vist på figur 6, så øker også evakueringshastigheten. Figur 7 viser foretrukne glivinkler i kombinasjon med cellehøyder. Når både cellehøyden H og bredden B er 1 meter tilsvarer det en kvadratisk celle med sklivinkel på 45° som illustrert på figuren. Nærmere bestemt illustrerer figuren vinkelen a som de kanaldannende sømmene sys etter. Fortrinnsvis er vinkelen a ca 45° i den øverste seksjonen som en person stiger inn i. Underveis nedover kanalen, kan gjerne vinkelen a økes slik at banen blir brattere og slik at skli/rutsjevinkelen øker nedover slik at den er ca 63° lenger nedover i kanalen. Det er tilstrekkelig at cellebredden er 1 meter, og at høyden kan variere. Figuren illustrerer at når sømmene lages slik at høyden øker i trinn på 250 mm fra 1 meter til 2 meter med en konstant bredde så blir sklivinkelen a slik:

Cellehøyden 1 meter og bredde B 1 meter tilsvarer vinkelen a=45°

Cellehøyden 1,25 meter tilsvarer vinkelen a=50,3°

Cellehøyden 1,5 meter tilsvarer vinkelen a=53,5°

Cellehøyden 1,75 meter tilsvarer vinkelen a=60°

Cellehøyden 2 meter tilsvarer vinkelen a=63,4°

Poenget med dette er at personen må føle en sikkerhet når han stiger inn i rutsjekanalen ved at da bør ikke farten nedover i starten være for høy, mens det som regel er uproblematisk at farten øker lenger nedover i kanalen når personen er blitt vant til det.

Fortrinnsvis innstiller man disse sømvinklene slik at personens 40 glihastighet under evakueringen er lav i de øvre delene av evakueringkanalen, mens den øker i de midtre, for så å avta igjen og reduseres/bremses nedover mot de nedre cellene mot utgangen 24.

Rent praktisk kan sklivinkelen i de tre-fire øverste trinnene innstilles på 45°, så økes gradvis i de neste tre trinnene til 50,3°-53,5°-60o<->63° og så reduseres trinnvis motsatt veg tilbake til 45° ved utgangen fra redningskanalen.

Hvordan cellehøyden gradvis øker ovenfra og nedover, er også illustrert på figur 5, hvor man ser at skråvinkelen fra den øverst cellen C1 og videre nedover i sikk-sakk gjennom cellene C2, C3 og C4 øker fra celle til celle i nedoverretning.

Valg av notmateriale og maskefordelingen i noten påvirker ytterligere glihastigheten av personer i kanalen ved å påvirke bremseffekten gjennom friksjon mellom personen og materialet i evakueringskanalen. Ved anvendelse av et notmateriale bør maskefordelingen i noten fortrinnsvis for å gi en god gli samtidig som friksjonen mellom personen og materialet sørger for at hastigheten ikke blir for stor. Samtidig skal man unngå at personen hekter seg fast i notmaskene.

Som vist i figurene 1 og 3 er evakueringskanalen 2 utformet med en tilleggs-skråsøm 36 for å bremse personens passasje ned gjennom evakueringskanalen i hjørnene av den siksakk-anlagte kanalen. Når redningsteppet henger i sin normalstilling, danner skråsømmen en vinkel på litt under ca 45 grader med horisontalen, dvs. den danner en svak bue. Tilleggs-skråsømmen 36 har en slakkere sklivinkel, så som med en vinkel på 30° til 40°, idet sømmen ender 136 i et område mellom to sømhjørner 36',36". Tilleggssømmen 36 minsker glivinkelen for personen og demper dermed både fall-hastigheten samt at den fører til en mer jevn passasje av personen gjennom kanalen ved å unngå for brå og bratte svinger i hjørnene av den siksakk-formete evakueringskanalen. Personen føres dermed sideveis vekselvis til hver side, og dermed unngår man at personen faller tilnærmet loddrett ned gjennom passasjen dersom det er en relativ avstand A mellom de rette loddrette linjene X1 og X2 mellom sømmenes innovervendende ytterpunkter 32, slik det vises på figur 5. På figur 1 er de vist en situasjon hvor avstanden X1 - X2 er lik 0 (null).

Den øverste cellen og ved behov flere celler nedover i redningsteppe 1 er forsynt med en inngang 12 som fortrinnsvis, men ikke tvingende, danner en horisontal spalteåpning 112 i baksiden av duken 10, slik det vises på figur 2 og 4. Figur 4 viser et tverrsnitt langs linjen Y-Y på figur 2 og viser spalten 112. Disse åpningsspaltene 112 i redningsteppet, for eksempel for evakuering fra ulike etasjer i et skip eller bygg, er forsynt med en dekkende dukflik 110 som utgjør et lukkeelement slik at personer som glir nedover ikke kan hekte seg fast opp i spalten 112 som ligger under fliken 110. Normalt har hver slik celle en inngangsspalte 112 som vist på figurene, men kan også være uten. Cellehøyde, bredde og spalteplassering tilpasses til den bygningen hvortil redningsteppet skal anvendes.

Celler både med og uten en inngangs-spalte kan ha en glivinkel a på tilnærmet 45°. Celler med inngang, men ved behov også celler uten inngang, er dessuten forsynt med bøybare horisontalt forløpende utspilingselementer 14 for å holde teppet korrekt utspent. Utspiling av cellene oppnås ved de bøyelige stengene eller skinner 14 som forløper på tvers horisontalt gjennom på bakduken og som er sydd inn i duken 20 (eller er lagt i og festet en innsydd lomme på den flateside som definerer baksiden av dukflaten) og som er fortrinnsvis er av en type nylonstaver eller glassfiberstaver. Når en person passerer ned gjennom slusen/kanalen mellom noten og duken danner de en strømpe rundt personen idet stavene og duken bøyes rundt ene siden av personen, mens notmaterialet strekker seg ut rundt den andre siden. Når personen har passert ned gjennom spennes staven ut igjen til sin rette form slik at duken/noten igjen danner en plan vertikal flate.

Utgangen 24 ved enden av evakueringskanalen er fortrinnsvis en åpning i bunnen 140 på framsiden i evakueringskanal 2 og som eksempelvis munner ut på bakkenivå, det vil si en åpning i det elastiske/ettergivende materiale 20. Åpningen kan være en vertikal utskjæring i notmateriale 20 som er lukkbart gjennom overlappende materialstykker.

Fortrinnvis omfatter duken et antall strekkavlastere 15 i form av bånd og lignende som er innsydd eller festet nedover på langs i duken 10 på den bakside, slik det særlig vises på figur 2. I en foretrukket utførelse er strekkavlastere forsynt med innlegg av bly og punktfestes i bakstykket ved for eksempel, og innfestet i duken for hver 30 cm høydeavstand i dukens bakside. Funksjonen til strekkavlastere er å dempe strekkbelastningen av duken 10 når personer beveger seg gjennom kanalene under evakuering. Strekkavlasterne 15 kan være av typen armerte remmer som for eksempel benyttes i lastestropper og lignende.

I lagringstilstand rulles redningsteppe 1 opp på en rull 50. Rullen 50 monteres i taket eller veggen av i eller konstruksjonen som personene skal evakueres fra, eller den kan være montert på en bjelke på langs av bygningen, idet den kan være mobil ved at den forskyves sideveis ved behov. Rullen kan være forsynt med en mekanisme for manuell og/eller automastisk utløsing slik at den rulles ned langsmed fasaden ved behov. Egenvekten til redningsteppet som kan ytterligere økes gjennom inn-sydde vekter, for eksempel av bly eller liknende bidrar til at redningsteppet 1 spoles hurtig av rullen 50, slik at den på kort tid blir klar for evakuering av personer. Ved en automatisk utløsermekanisme kan uløseren kobles eksempelvis sammen med en brannvarsler som gir et signal til utløseren ved detektering av branntilfeller. Ved en manuell utløsemekanisme og når evakueringsteppet brukes for evakuering fra flere vertikal fordelte evakueringspunkter (innganger til evakueringskanalen), bør hvert av disse evakueringspunktene utstyres med en anordning som kan utløse nedspolingen av evakueringsteppet.

Notmaterialet syes med sterk tråd fast i duken med sikksakksømmer ved hjelp av industri-symaskiner. Sømmenes skråvinkel kan programmeres inn i datamaskinen som styrer produksjonsprosessen under sammensyingen.,

Rullen 50 kan med fordel være utstyrt med en sveivemekanisme eller motor som gjør det mulig å spole redningsteppet opp på rull 50 etter bruk, for videre lagring i en egnet plassering i bygningsfasaden, eller for utførelse av vedlikeholdsarbeid eller testing av utstyr.

Rullen og /eller redningsteppet kan være forsynt med nødlys, slik at det er enkelt å finne fram til evakueringsutstyret i situasjoner med dårlig sikt så som i røykfylte eller mørke lokaler eller eksterne omgivelser.

Det er foretrukket at trekkene av ulike foretrukne utførelsesformer for foreliggende oppfinnelse så som beskrevet ovenfor, kan kombineres med hverandre uten å avvike fra omfanget av oppfinnelsen.

Claims (15)

1. Redningsanordning for evakuering av personer fra installasjoner, hvilken anordning defineres av dukmaterialer som er sammenfestet til å definere en redningspassasje i et sikksakk-formet mønster, og hvorigjennom personer kan passere ovenfra fra en inngang til og en utgang fra redningspassasjen, og nedad til et utstignings/landingsområde,karakterisert vedat anordningen omfatter et langstrakt teppe (1) av et strekkfast dukmateriale eller et trådnotmateriale (10) hvorpå det er festet et elastisk og ettergivende materiale (20) av et trådnotmateriale som danner et maskenett, og dukmaterialet og noten er sammenfestet i et antall innbyrdes parallelle sikksakkformete sømmønstre til dannelse av én eller flere evakueringskanaler (2) mellom dukmaterialet (10) og notmaterialet (20) for passering av personer under evakuering.

2. Redningsanordning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat sett i teppets (1) høyderetning danner sømmene et sikksakmønster med fallvinkler på fra 45° til 63°.

3. Redningsanordning i samsvar med krav 1-2,karakterisert vedat sømmene er lagt med lavest/slakkest fallvinkel øverst og nederst i redningsteppet (1), mens sømmene er lagt med brattere fallvinkelen i et område mellom øverst og nederst i redningsteppet.

4. Redningsanordning i samsvar med et av de foregående krav 1 -3,karakterisertved at sømmene er lagt med fallvinkel på ca. 45° den celle som danner inngangen til teppet (1), for så å stige gradvis til en fallvinkel på ca. 63° i et midtre område mellom øverst og nederst, for så gradvis å falle til ca. 45° nederst ved utgangen.

5. Redningsanordning i samsvar med et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat tilstøtende til hvor skliretningen i hver celle snur er det en tilleggs-skråsøm 36 med en slakkere sklivinkel, så som med en vinkel på 30° til 40°, idet sømmen ender (136) i et område mellom to sømhjørner (36',36").

6. Redningsanordning i samsvar med et av de foregående krav 1 -5,karakterisertved at det elastiske materiale (20) er festet til duken (10) ved sveising og/eller ved sying med tråd.

7. Redningsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at cellene (C1.C2,...) er forsynt med utspillingselementer (14) anordnet i horisontalt baksiden av duken sett i dukens bruksretning, fortrinnsvis nylonstaver eller glassfiberstaver.

8. Redningsanordning i samsvar med et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat for en eller flere av cellene (C1,C2,C3) er det i duken utformet en inngangsspalte (112) for innstigning fra flere etasjer, idet hver inngangsspalte 112 er dekket av en dukflik (110).

9. Redningsanordning i samsvar med et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat redningsteppet (1) kan rulles opp på en rull (50) som er forsynt med en utløsemekanisme.

10. Redningsanordning i samsvar med et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat redningsteppet (1) omfatter flere parallelt forløpende evakueringskanaler (2,K1,K2,K3) som er tilgrensende mot hverandre.

11. Redningsanordning i samsvar med et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat det er montert et antall strekkavlastere (15) i duken (10) i form av bånd og lignende som er innsydd eller festet nedover på langs i duken (10) på dens bakside.

12. Redningsanordning i samsvar med et eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat cellene i redningsteppe-konstruksjonen (1) produseres i moduler for deretter å monteres samme til passende lengder for et aktuelt brukssted.

13. Redningsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at når duken (10) som utgjør baksiden av teppet er utformet av et notmateriale, omfatter dette et tettere knuteløst notmateriale enn det fremre obligatoriske nettingmateriale (20).

14. Redningsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at den sideflate som definerer dukmaterialets bakside, er dekket med et ekstra varmereflekterende flammehemmende materiale, så som en aluminiumsfolie.

15. Anvendelse av en redningsanordningen (1) ifølge krav 1-14, for masse-evakuering av personer fra bygg, skip, fly (på bakken eller i sjøen) og lignende hvor det kan oppstå behov for evakuering av personer nedover fra større høyder så som fra én eller flere etasjer i et bygg.