NO333063B1 - Skjulested og fangstanordning for fisk og fremgangsmate ved bruk av samme. - Google Patents

Abstract

Det beskrives et skjulested og fangstsanordning (1) for fisk og en framgangsmåte ved bruk av samme, hvor anordningen (1) omfatter et rørformet legeme (3) med en vegg som er forsynt med i det minste én åpning (4) for å tillate fisken å svømme inn i eller ut av det rørformede legemet (3), hvor anordningen (1) videre er forsynt med en innsamlingsanordning (10) innrettet til kunne forskyves innvendig i det rørformede legemet mellom en første posisjon i det rørformede legemet (3), og en andre posisjon, idet innsamlingsanordningen (10) er utformet til å kunne oppta det alt vesentlige av anordningens (1) innvendige tverrsnitt slik at fisken hindres i å svømme forbi innsamlingsanordningen (10). Det beskrives også en framgangsmåte ved å skifte ut en makroalgeimitasjon som er anbrakt i anordningen (1)

Description

SKJULESTED OG FANGSTANORDNING FOR FISK OG FRAMGANGSMÅTE VED BRUK AV SAMME

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et skjulested og en fangstanordning for fisk og framgangsmåte ved bruk av samme Nærmere bestemt dreier det seg om et skjulested og en fangstsanordning for fisk, hvor anordningen omfatter et rørformet legeme med en vegg som er forsynt med i det minste én åpning for å tillate fisken å svømme inn i eller ut av det rørformede legemet.

Oppdrett av fisk er i dag en næring som har hatt en betydelig vekst de senere år. Særlig har etterspørselen av laksefisk oppdrettet i kaldt sjøvann vært økende. Laksefisk kan for eksempel være laks { Salmo salar) og regnbueørret ( Oncorhynchus my-kiss).

Næringen har imidlertid en betydelig utfordring med parasittære sykdommer, og da særlig infeksjoner av krepsdyrparasitter som for eksempel ekte lakselus ( Lepeophthei-rus salmonis) og skottelus ( Caligus elongatus). Parasittære sykdommer vil for enkelt-hetsskyld bli omtalt som lakselus i det etterfølgende.

Infeksjoner av lakselus kan være dødelig for laksefisken dersom den ikke behandles. Laksefisk som er infisert av lakselus er også vanskelig omsettbar. Således representer lakselus en økonomisk utfordring for oppdrettsnæringen. Dessuten representerer lakselus også en betydelig miljømessig utfordring idet lakselus spres til villaks.

De tradisjonelt to best kjente behandlingsformer for lakselus er neddykking av fisken i et behandlingsmiddel og innblanding av et parasittmiddel i fiskeforet som fisken mates med. Disse behandlingsformene, og deres positive og negative sider, vil være velkjent for en fagmann på området og vil således ikke bli nærmere omtalt i dette dokumentet.

En tredje behandlingsform som har vist seg å være velegnet for å redusere eller be-kjempe lakselus, er å rense fisken for lakselus ved hjelp av pussefisk eller rensefisk. Slik rensefisk kan for eksempel være fisk i leppefiskfamilien Labridae. Bergnebb

{ Ctenolabrus rupestris) og den noe større berggylt ( Labrus bergylta) er eksempler på rensefisk som benyttes i næringen i dag, men en fagmann vil være kjent med at andre arter også benyttes.

Rensefisk til bruk i oppdrettsnæringen for å rense laksefisk for lus skaffes i stor grad til veie ved å fange rensefisk og slippe den ut i en merd i sjøen hvor laksefisken oppdrettes. Forsøk har vist at én bergnebb vil kunne holde opp til omtrent 50 smolt reine for lakselus.

I og med at bruk av rensefisk har vist seg å være en relativt effektiv behandling mot lakselus fanges det store mengder vill rensefisk. Denne omfattende høstingen av rensefisk har enkelte steder ført til en for hard beskatning av leppefiskbestanden, noe som er uønsket ut fra miljømessige hensyn.

På bakgrunn av det store behovet som oppdrettsnæringen har for leppefisk, og med bakgrunn i den harde beskatningen av leppefiskbestanden er det igangsatt forsøk med oppdrett av leppefisk.

Uavhengig om rensefisken fanges eller oppdrettes, er leppefisken en relativt kostbar ressurs. Ved tømming av en merd for oppdrettsfisk, for eksempel i forbindelse med slakting, er det vanlig å pumpe fisken ut. Ved en slik tømming vil også rensefisken bli tømt fra merden og et stort antall vil bli drept blant annet av de påkjenninger de ut-settes for. Dette er en bruk-og-kast situasjon som ut fra blant annet miljømessige og økonomiske hensyn er lite ønskelig.

Det er derfor behov for en anordning og en framgangsmåte som kan benyttes til å hente ut og bevare rensefisken som befinner seg i en merd, før oppdrettsfisken fjernes fra merden.

Leppefisk er en dagaktiv fisk. Det vil si at den spiser hovedsakelig om dagen og hviler om natten. Leppefisken krever også et skjulested, spesielt ved hvile, men også om vinteren når vanntemperaturen blir så lav at noen av leppefiskartene nesten går i dva-le.

Det har vært gjort forsøk med flere typer skjulesteder for oppdrettsfisk i merder. Publikasjonen Norsk fiskeoppdrett, 2009, "Leppefisk i Stormerd", nr. 6a, Temanummer Lakselus, side 39-41, beskriver bruk av rør av forskjellige typer samt tønner. Det er også kjent andre typer skjul som skal imitere tang og tare. Slike skjul vil i det etter-følgende bli omtalt som makroalgeimitasjon, og kan i sin enkleste form tilveiebringes ved hjelp av oppklippede plaststrimler. En type makroalgeimitasjon er kjent som

"kinatare".

Fra publikasjonen NO330707 Bl er det kjent et skjulested for rensefisk i en merd for oppdrettsfisk der skjulestedet i bruksstilling er neddykket; er forsynt med minst ett kammer, hvor kammeret er avgrenset av minst ett endeparti og et sideparti; og kammeret er forsynt med minst én åpning tilpasset til rensefisken for fri adkomst til kammeret fra omgivelsene og fra kammeret til omgivelsene, hvor sidepartiet utgjøres av et foldbart materiale.

Selv om ovennevnte skjulesteder vil kunne tilveiebringe et nødvendig skjul for leppefisk i en merd, er de lite egnet til bruk ved styrt, skånsom uthenting av leppefisk fra en merd.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Anordningen og framgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er særlig egnet til bruk som skjulested og fangstanordning for rensefisk eller pussefisk av den art som benyttes i oppdrettsnæringen for i det minste å redusere bestanden av krepsdyrparasitter på oppdrettsfisk.

I et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt et skjulested og en fangstsanordning for fisk, hvor anordningen omfatter et rørformet legeme med en vegg som er forsynt med i det minste én åpning for å tillate fisken å svømme inn i eller ut av det rørformede legemet, hvor anordningen videre er forsynt med en innsamlingsanordning innrettet til kunne forskyves innvendig i det rørformede legemet mellom en første posisjon i det rørformede legemet, og en andre posisjon, idet innsamlingsanordningen er utformet til å kunne oppta det alt vesentlige av anordningens innvendige tverrsnitt slik at fisken hindres i å svømme forbi innsamlingsanordningen.

Hvert av det første endepartiet og det andre endepartiet kan være helt eller delvis åpent, eller så kan de være lukket.

For å kunne regulere anordningens dyptgående i vannet, er den fortrinnsvis forsynt med et oppdriftsmiddel. Oppdriftsmiddelet kan være festet til det rørformede legemet direkte, eller via et forbindelsesmiddel som for eksempel et tau.

Det rørformede legemet er avgrenset av et første endeparti og et andre endeparti. Det første endepartiet befinner seg nærmere oppdriftsmiddelet enn det andre partiet.

I en foretrukket utførelse innbefatter innsamlingsanordningen et væskepermeabelt barriereelement. Dette har den effekt at vannet kan dreneres gjennom innsamlingsanordningen slik at blant annet bevegelse av innsamlingsanordningen i det rørformede legemet underlettes. Barriereelementet kan for eksempel være fremstilt fra tråder av metall, kunstfiber eller naturfiber. Barriereelementet kan således utgjøres av netting som tilveiebringer en relativt stiv, håvliknende innsamlingsanordning, eller så kan den utgjøres av for eksempel et notmateriale som tilveiebringer en fleksible, håvliknende innsamlingsanordning.

I det minste et parti av barriereelementet vil kunne utgjøres av for eksempel et bøtte-formet legeme. Dersom hele barriereelementet utgjøres av nevnte bøtteformede legeme, er det en fordel om det er forsynt med dreneringsåpninger.

Barriereelement vil også kunne være tilveiebrakt av en sammenstilling av det bøtte-formede legemet og nevnte håvliknende materiale.

En innsamlingsanordning av den art som er nevnt over, underletter uttrekking av innsamlingsanordningen fra det rørformede legemet idet vannet dreneres bort, mens den innsamlede fisken holdes tilbake i innsamlingsanordningen dersom maskevidden eller åpningene er mindre enn fisken som ønskes samlet inn.

Ved bevegelse av innsamlingsanordningen fra den første posisjon og til den andre posisjon vil enkelte av fiskene kunne flykte ut gjennom den minst ene åpningen i det rørformede legemets vegg. For å hindre en slik flukt, kan anordningen videre omfatter et stengeelement innrettet for selektiv anbringelse mot det rørformede legemet for å blokkere eller stenge den minst ene åpning i en slik grad at fisk forhindres fra å svømme gjennom åpningen.

Stengeelementet kan være utformet i et hylseformet, formfast materiale som er komplementært tilpasset det rørformede legemets utvendige eller innvendige overflate, alt etter om stengeelementet skal plasseres på utsiden eller innsiden av det rør-formede legemet. Det hylseformede, formfaste materialet kan foreksempel være tilveiebrakt fra et rør av i og for seg kjent art, men kan alternativt være tilveiebrakt ved hjelp av andre midler slik det vil fremgå i det etterfølgende.

I én utførelse har det hylseformede legemet et innvendig åpent tverrsnitt som i det vesentlige tilsvarer det rørformede legemets utvendige dimensjon, eller som kun er litt større enn denne, slik at stengelementet kan beveges utenpå det rørformede legemet, men uten at fisken kan svømme inn i et rom avgrenset av det rørformede legemet og stengeelementet. I en alternativ utførelse har det hylseformede legemet en utvendig dimensjon som i det vesentlige tilsvarer det rørformede legemets innvendige dimensjon, eller som kun er litt mindre enn denne, slik at stengelementet kan beveges inne i det rørformede legemet, men uten at fisken kan svømme inn i et rom avgrenset av det rørformede legemet og stengeelementet.

Som et alternativ til det formfaste materialet, kan stengeelementet være utformet i et dukmateriale. Dukmaterialet kan være væsketett eller væskepermeabelt.

Dukmaterialet kan være fleksibelt, slik at det må strekkes noe for å kunne anbringes utenpå et ønsket parti av det rørformede legemet. For eksempel kan dukmaterialet tres eller føres fra ett av endepartiene og mot det andre av endepartiene til det rør-formede legemet.

Dukmaterialet kan alternativt oppvise en viss stivhet, slik som for eksempel et dukmateriale som utgjøres av eller innbefatter netting av metall eller plast, vil kunne oppvise. Sammenlignet med et fleksibelt materiale vil et dukmateriale med en viss stivhet lettere kunne skyves til ønsket stilling på utsiden eller på innsiden av det rørformede legemet.

For å underlette anbringelse av stengeelementet til det rørformede legemets utside, kan det være en fordel om en endeflate til i det minste ett av endepartiene til det rør-formede legemet har en utvendig omkrets som er mindre enn en utvendig omkrets til det rørformede legemet.

Skjulestedet og fangstanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan ytterligere være forsynt med en makroalgeimitasjon som er anbrakt inne i det rørformede legemet og som strekker seg i det minste langs et parti av en lengdeakse til det rørforme-de legemet. For å kunne trekke makroalgeimitasjonen ut av det rørformede legemet, er makroalgeimitasjonen fortrinnsvis løsgjørbart anbrakt i dette. I én utførelse er et nedre endeparti av makroalgeimitasjonen forsynt med et vektelement. Vektelementet kan for eksempel være et lodd.

Makroalgeimitasjonen kan være forsynt med i det minste én avsats. Avsatsen kan være anordnet med et flateparti som i bruksstillingen er anordnet i det vesentlige ho-risontalt. Flatepartiet har fortrinnsvis et areal som er mindre enn det åpne tverrsnittet til det rørformede legemet, slik at fisken kan svømme fra ett flateparti og til et annet uten å måtte svømme via utsiden til det rørformede legemet. Avsatsen er nyttig som

et fundament hvor fisken kan finne støtte ved hvile.

Det rørformede legemet kan være utformet med et i det vesentlige sirkulært tverrsnitt. Således kan det rørformede legemet ifølge oppfinnelsen være fremstilt fra for eksempel et plastrør hvor minst én boring er tilveiebrakt gjennom rørets vegg.

I en alternativ utførelse er det rørformede legemet utformet med et ikke-sirkulært tverrsnitt. Således kan det rørformede legemet være utformet med for eksempel, men ikke begrenset til, et tverrsnitt som er ellipseformet; trekantet; firkantet; eller mange-kantet.

Fordelen med å utforme det rørformede legemet med en kantet tverrsnittsform er at flere legemer lettere kan koples sammen side om side. I én utførelse omfatter det rørformede legemet av denne art to eller flere åpninger i veggen til det rørformede legemet, og hvor minst to skjule- og innsamlingsanordninger er innrettet til å koples sammen slik at minst én av de minst to eller flere åpninger i veggen til én av anordningene er rettet inn med en åpning i veggen til en annen av de minst to anordningene. Fisken kan dermed svømme gjennom åpningen fra én anordning og til en annen.

En slik sammenkopling av minst to rørformede legemer kan videre omfatte et stengeelement innrettet for selektiv anbringelse på utsiden av sammenkoplingen for å blokkere åpninger som munner ut mot sammenkoplingens omgivelser, i en slik grad at fisk forhindres fra å svømme gjennom åpningene. Et slikt stengeelement kan inneha de samme trekk som beskrevet over for stengelementet innrettet for bruk på utsiden av ett rørformet legeme.

I en alternativ utførelse er hver av den minst ene åpning forsynt med et stengelement. I én utførelse er hver åpning forsynt med en hengslet lukkeanordning, hvor luk-keanordningenes stilling styres fra overflaten for eksempel ved hjelp av et forbindelsesmiddel som strekker seg til hver av den minst ene lukkeanordning.

Et væskepermeabelt dukmaterialet kan være fremstilt av tråder valgt fra gruppen be-stående av: kunstfiber; naturfiber; metall eller en hvilken som helst kombinasjon av disse.

Skjulestedet og fangstanordningen ifølge oppfinnelsen kan være anbrakt i en i det vesentlige vertikal stilling i vannet. Det vil si at en lengdeakse til det rørformede legemet strekker seg i det vesenlige i en vertikal retning. Dette har den effekt at fisken kan oppholde seg på ulikt dyp i samme anordning, samtidig som anordningen legger beslag på minst mulig av vannets overflate. Dette er spesielt viktig når anordningen benyttes i en merd, men kan også være viktig når anordningen benyttes som en fangstanordning for villfisk.

For å styre anordningens stilling i vannet, er det rørformede legemet forsynt med ett eller flere vektelement eller lodd. Det minst ene loddet er fortrinnsvis anbrakt i et nedre parti av det rørformede legemet. Det minst ene loddet er tilpasset for å tilveiebringe en tilnærmet likevekt med anordningens oppdrift alene eller sammen med ett eller flere oppdriftselementer tilordnet i eller over det rørformede legemets øvre parti. Den tilnærmede likevekten søkes oppnådd for å få minst mulig bevegelse av anordningen som følge av for eksempel bølger, slik at fisken som befinner seg inne i anordningen opplever mest mulig rolige forhold.

Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en framgangsmåte ved bruk av skjulestedet og fangstanordningen ifølge det første aspektet ved oppfinnelsen, hvor framgangsmåten omfatter trinnene: a) å anbringe skjulestedet og fangstanordningen i det minste delvis neddykket i et vann; b) å tillate fisken å svømme inn i skjulestedet og fangstanordningen; c) å bevege en innsamlingsanordning fra en første posisjon i det rørformede legemet

og til en andre posisjon, hvor den andre posisjon befinner seg ved en vannoverflate;

og

d) å bringe fisken som er ført til vannoverflaten, ut av skjulestedet og fangstanordningen.

For å hindre fisken som befinner seg i det rørformede legemet å flykte ut fra dette når innsamlingsanordningen beveges fra nevnte første posisjon og til nevnte andre posisjon, kan framgangsmåten ytterligere omfatte å anbringe et stengeelement mot det rørformede legemet for å blokkere eller stenge minst én åpning som er anbrakt i en vegg til det rørformede legemet, hvilken åpning framgår av det første aspektet til oppfinnelsen.

Makroalgeimitasjonen som kan være anbrakt i skjulestedet og fangstanordningen, vil kunne ha behov for å fjernes midlertidig, for eksempel ved rengjøring, eller for å er-stattes med en annen type. En slik annen type kan for eksempel være en makroalgeimitasjon som fremviser en annen tetthet en den som fjernes.

Ved en slik utskifting av makroalgeimitasjonen kan et være ønskelig å hindre fisk i å svømme inn i det rørformede legemet.

Det beskrives også en framgangsmåte ved utskifting av en makroalgeimitasjon an brakt i et skjulested og fangstanordning ifølge det første aspektet ved oppfinnelsen, hvor framgangsmåten omfatter: a) å anbringe et stengeelement mot det rørformede legemet for å stenge den minst ene åpning i en slik grad at fisk forhindres fra å svømme gjennom den minst ene åpning i veggen til det rørformede legemet; b) å trekke makroalgeimitasjonen ut av skjulestedet og fangsanordningen; c) å føre en ny makroalgeimitasjon inn i skjulestedet og fangstanordningen; og å

fjerne stengelementet enten før eller etter trinn c.

Et tredje aspekt ved den foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av oppfinnelsen ifølge nevnte første aspekt og andre aspekt i en merd for oppdrettsfisk.

Et fjerde aspekt ved den foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av oppfinnelsen ifølge nevnte første aspekt og andre aspekt som ei teine for fangst av villfisk.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et tverrsnittsoppriss av et skjulested og fangstanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2a viser et oppriss av et skjulested og fangstanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2b viser et tverrsnitt sett gjennom linjen A-A vist i fig. 2a; Fig. 3 viser det sammen som fig. 2, men hvor skjulestedet og fangstanordningen ytterligere er forsynt med et stengeelement som befinner seg i en førs-te posisjon utenpå anordningen; Fig. 4 viser det samme som fig. 3, men hvor stengeelementet befinner seg i en andre posisjon utenpå anordningen; Fig. 5a viser i det alt vesentlige det samme som fig. 4, men hvor stengeelementet er av en annen art enn den som er vist i fig. 4; Fig. 5b viser et skjulested og fangstanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvor stengeelementet er anbrakt inni det rørformede legemet; Fig. 6 viser skjulestedet og fangstanordningen i fig. 2, hvor en makroalgeimitasjon er anbrakt inne i anordningen; Fig. 7a viser skjulestedet og fangstanordningen i fig. 2, hvor en makroalgeimitasjon er anbrakt både inne i anordningen og på en utside av anordningen; Fig. 7b viser et oppriss av skjulestedet og fangstanordningen i fig. 7a sett ovenfra; Fig. 8 viser et tverrsnittsoppriss av flere anordninger som er satt sammen til en

større enhet; og

Fig. 9 viser et oppriss sett gjennom linjen B-B i fig. 8.

Like eller tilsvarende elementer vil bli angitt med samme henvisningstall på figurene.

Posisjonsangivelser som for eksempel "over", "under", "ovenfor", "nedenfor", "høyre" venstre" henspeiler på den plassering som er vist på figurene.

På figurene angir henvisningstallet 1 et skjulested og en fangstanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse som flyter i et vann 2. Vannet 2 kan være sjøvann eller ferksvann. I det etterfølgende vil skjulestedet og fangstanordningen 1 for enkelthets-skyld også bli omtalt kun som anordningen 1.

Anordningen 1 utgjøres av et rørformet legeme 3 som i sin lengderetning er avgrenset av et første endeparti 5 og et andre endeparti 7.

Det rørformede legemets 3 vegg er forsynt med boringer eller åpninger 4 som gjør det mulig for fisk å svømme inn i og ut av anordningen 1.

Anordningen 1 omfatter videre en innsamlingsanordning 10. Innsamlingsanordningen 10 omfatter i den viste utførelse et føringselement 12 som er tilknyttet et barriereelement 14.

I fig. 1 er barriereelementet 14 vist i en utførelse med netting som er tilstrekkelig stiv til å bære vekten av seg selv og av føringselementet 12 uten å klappe sammen. Barriereelementet 14 ligger an mot et bæreelement 16 som er festet til det første endepartiet 5. I tilfeller hvor for eksempel et notmateriale blir benyttet som barriereelementet 14, vil føringselementet 12 ligge nærmere det første endepartiet 5.

Et lodd 18 er festet til bæreelementet 16. Formålet med loddet 18 er å holde anordningen 1 i en i det vesentlige vertikal stilling i vannet 2.

Et tau 20 strekker seg mellom innsamlingsanordningen 10 og gjennom en overflate i vannet 2. Formålet med tauet 20 er å kunne trekke innsamlingsanordningen 10 fra en første posisjon, som i den viste utførelse er ved det første endepartiet 5, og ut gjennom det andre endepartiet 7 slik at fisk som måtte befinne seg inne i anordningen 1 vil kunne fanges av innsamlingsanordningen 10 og føres forsiktig ut slik at fisken ikke påføres skade. Fisken som samles inn kan dermed bringes over i et oppbevaringskar og brukes på nytt, eventuelt å slippes fri.

Fig. 2a viser et oppriss av en alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Hovedforskjellen fra anordningen vist i fig. 1 er utformingen av det første endepartiet 5 og det andre endepartiet 7.

Det første endepartiet 5 er i den viste utførelse forsynt med et endestykke 17 utformet som en halvkule. Endestykket 17 er forsynt med et bæreelement 16 som tilveiebringer et fundament for innsamlingsanordningen 10.

Endestykket 17 er festet til det rørformede legemet 3 på i og for seg kjent vis, for eksempel ved hjelp av et gjengeparti. Hvordan innfesting er tilveiebrakt er imidlertid ikke viktig for den foreliggende oppfinnelse.

Endestykket 17 kan være fremstilt av et metall og således utgjøre et vektelement eller lodd. Alternativt kan endestykket være fremstilt av for eksempel plast som er innrettet til å kunne bære ett eller flere lodd (ikke vist). Det lukkede endestykket 17 har minst to fordeler. For det første vil den runde formen være skånsom mot notmaterialet i en merd dersom anordningen ligger an mot for eksempel et parti av en notvegg. For det andre vil endestykket fange opp gjenstander, for eksempel lodd, som måtte rives løs og falle til bunnen. Tunge gjenstander som faller mot bunnen i en merd vil kunne på-føre denne alvorlig skade og i verste fall føre til at oppdrettsfisk rømmer. Fig. 2b viser et snitt gjennom linjen A-A i fig. 2a og viser at det rørformede legemet 3 i en variant med sirkulært tverrsnitt. I den viste utførelse er det andre endepartiet 7 forsynt med tre utsparinger 8. In situ forsøk med et rørformet legeme 3 av plast viste at utsparingene 8 førte til konformen som er vist i fig. 2a. Fig. 3 viser den samme anordningen som er vist i fig. 2a, men hvor et stengeelement 25 er tredd utenpå det rørformede legemet 3. Stengeelementet 25 er forsynt med huller 27 (vist med tykk strek i figurene 3 og 4) som i den viste utførelse er rettet inn med åpningene 4 (vist med tynn strek i figurene 3 og 4) i det rørformede legemet 3 slik at fisk kan svømme gjennom åpningene 4 og hullene 27 og inn i eller ut av anordningen l.

Alternativt, som vist i fig. 5b kan et stengeelement 25 være tredd inne i det rørforme-

de legemet 3.

Stengeelementet 25 er forskyvbart langs det rørformede legemets 3 lengdeakse slik at hullene 27 i stengelementet 25 kan bringes bort fra åpningene 4 i det rørformede legemet 3. Fisk forhindres dermed i å svømme inn i eller ut av anordningen 1. En slik stengt anordning 1 er vist i fig. 4.

Det skal forstås at i stedet for å forskyve stengeelementet 25 langs det rørformede legemets lengdeakse, slik som illustrert i fig. 3 og fig. 4, kan stengeelementet 25 rote-res om det rørformede legemets 3 lengdeakse. En slik rotasjon kan enkelt tilveiebringes i de tilfeller det rørformede legemet 3 har et sirkulært tverrsnitt.

Stengeelementet 25 som er vist i figurene 3 og 4, fastholdes av et låsemiddel 29 som utgjøres av tapper 31 (én vist) som rager ut fra det rørformede legemet 3, og av spor 33 (ett vist) i stengeelementet 25 som er komplementært tilpasset nevnte tapp 31. Tappen 31 er for tydelighets skyld vist skravert.

I fig. 4 er innsamlingsanordningen 10 vist idet den befinner seg nær det andre endepartiet 7 og er på vei ut av det rørformede legemet 3. Det skal forstås at innsamlings-anordningens 10 føringselement 12 er tilstrekkelig formfast til å kunne presse ut det koniske, andre endepartiet 7. Alternativt er føringselementet 12 tilstrekkelig elastisk til å bli presset sammen når det passerer på vei ut av det rørformede legemets 3 andre endeparti 7.

Fig. 5a viser en alternativ utførelse av stengeelementet 25 som er vist i figurene 3 og 4. I fig. 5a utgjøres stengeelementet 25 av en duk som er tredd utenpå det rørforme-de legemet 3. Duken 25 kan være utformet i et tett materiale, men er i den viste utfø-relse utformet av netting med en maskevidde som er mindre enn åpningene 4 i det rørformede legemet 3. Nettingen kan være av metall eller av plast.

I utførelsen vist i fig. 5a bæres stengeelementet 25 av en støttekrage 35 som rager ut fra det rørformede legemets 3 første endeparti 5.

In- situ forsøk har vist at ved treing eller avtrekking av et stengeelement 25 utformet i netting av metall fjernes alger som vil kunne vokse på utsiden av det rørformede legemet 3, meget effektivt. En slik fjerning kan være nyttig for å hindre at fisken tar til seg næring fra nevnte alger i stedet for å finne næring i lakselus som befinner seg på laksen.

Fig. 5b viser en ytterligere alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse. I fig.

5b er et stengeelement 25 (vist med skravert "snittflate" for tydelighetsskyld) anordnet på innsiden av det rørformede legemet 3. I den viste utførelse er stengeelementet 25 innrettet til å kunne beveges relativt det rørformede legemet 3 på tilsvarende vis som forklart og vist for figurene 3 og 4. I fig. 5b er anordningen 1 vist i en åpen stilling hvor hullene 27 (vist med tynn strek i fig. 5b) i stengeelementet 25 er rettet inn med åpningene 4 (vist med tykk strek) i det rørformede legemet 3 slik at fisk kan svømme inn i og ut av anordningen 1. For å stenge fisk inne i anordningen 1, eller for å hindre fisk i å svømme inn i anordningen 1, beveges tappen 31 fra den viste nedre stilling i sporet 33 og til en øvre stilling i sporet 33, slik det er vist i fig. 4. Innsamlingsanordningen 10 er innrettet til å kunne anbringes på innsiden av stengeelementet 25 og trekkes ut av dette gjennom det andre endepartiet 7.

Fig. 6 viser anordningen i fig. 2, men hvor en makroalgeimitasjon 40 er anbrakt inne i det rørformede legemet 3. Formålet med makroalgeimitasjonen 40 er å tilveiebringe et skjul for leppefisk ved å imitere algevekster.

Dersom det rørformede legemet 3, eventuelt stengeelementet 25, er fremstilt i et helt eller delvis lystett materiale, som for eksempel et farget plastrør, vil algeveksten på makroalgeimitasjonen 40 bli svært begrenset. En slik begrenset algevekst vil kunne forlenge tidsrommet mellom hver gang makroalgeimitasjonen må trekkes ut for å ren-gjøres, eventuelt skiftes ut. En fagmann vil være kjent med at det er ønskelig med minst mulig næringstilgang for fisken som befinner seg inne i anordningen 1.

I fig. 7a viser en noe tettere makroalgeimitasjon 40 enn den som er vist i fig. 6. I til-legg er makroalgeimitasjonen 40 ytterligere tilknyttet en rekke avsatser 42 (to er vist). Formålet med avsatsene 42 er å tilveiebringe et fundament hvor fisken kan finne støtte ved hvile.

I fig. 7a er anordningen 1 ytterligere forsynt med en utvendig makroalgeimitasjon 44 som strekker seg mellom en ramme 46 og ikke viste festeanordninger anordnet på støttekragen 35 som vist i fig. 5. Alternativt til å feste makroalgeimitasjonen 44 til støttekragen 35, kunne makroalgeimitasjonen 44 hengt fritt fra rammen 46. Da ville den imidlertid vært svært påvirkelig av strømmer i sjøen, og kunne dermed gitt et dårligere skjul for fisken som befinner seg på utsiden av anordningen 1. Rammen 46 kan være forbundet med til anordningen 1 eller til et ikke vist festemiddel for anordningen 1.

Fig. 7b viser et oppriss av rammen 46 med makroalgeimitasjonen 44 sett ovenfra. I den viste utførelsen er rammen 46 utformet firkantet. Det skal imidlertid forstås at rammen 46 kan ha en hvilken som helst form. Rammen 46 er i den viste utførelse en flyteramme.

Figurene 8 og 9 viser flere anordninger 1 satt sammen til én enhet. I det viste ek-semplet likner hver av anordningene 1 på anordningen vist i fig. 1, men hvor hvert av de rørformede legemene 3 er utformet med et sekskantet tverrsnitt, slik det tydeligst fremgår av fig. 9. Innsamlingsanordningene 10 er tilpasset formen til de rørformede legemer 3.

For å underlette sammenstillingen av anordningene 1 og innretting av åpningene 4, er det en fordel med plane veggpartier som anbringes mot hverandre.

I fig. 8 vises et tverrsnittsoppriss sett gjennom linjen C-C i fig. 9.

I fig. 9 vises et oppriss sett gjennom linjen B-B i fig. 8, og viser en sammenstilling av sju anordninger 1.

Ved bruk av et stengelement 25, for eksempel av den art som er vist i fig. 4 eller i fig. 5, for å hindre fisken i å svømme gjennom åpningene 4, anbringes dette lettes utenpå sammenstillingen, og ikke utenpå hver av de sju anordningene 1.

I utførelsen vist i fig. 9 kan det være en fordel om de utvendige veggpartiene som vender mot hverandre er tilordnet uten åpninger 4, mens kun de ytterste veggpartiene er forsynt med åpninger 4. Dette for å hindre at fisk svømmer ut i rommet 50 avgrenset av nevnte utvendige vegger og stengeelementet 25.

Ut fra ovennevnte beskrivelse og fra figurene vil en fagmann forstå at den foreliggende oppfinnelse innehar flere særdeles fordelaktige trekk. Gjenfangst av for eksempel

leppefisk, som befinner seg i en merd for oppdrettsfisk, før merden tømmes for fisk, er økonomisk, ressursmessig og miljømessig fordelaktig. Gjenfangsten kan enkelt utføres uten å måtte trekke hele anordningen utfra vannet. Innsamlingsanordningen vil kunne opereres av én person uten bruk av maskinelt utstyr. En makroalgeimitasjon som eventuelt måtte benyttes i en anordning som kan være fremstilt i et lystett materiale, vil være lite utsatt for algevekst sammenlignet med en makroalgeimitasjon som eks-poneres for lys. Dette, sammen med en enkel uttrekking av makroalgeimitasjonen, vil kunne tilrettelegge for en god styring med næringstilgangen for fisk som oppholder seg i anordningen. Ved lite tilgang til næring inne i anordningen vil fisken måtte svømme ut i merden for å få tilgang på nok næring. Dette vil igjen øke effektiviteten til fisken som skal rense laksefisken for lus.

Den foreliggende oppfinnelsen vil også kunne finne anvendelse som et fangstredskap eller teine for fangst av villfisk.

Claims (10)

1. Skjulested og fangstsanordning (1) for fisk, hvor anordningen (1) omfatter et rørformet legeme (3) med en vegg som er forsynt med i det minste én åpning (4) for å tillate fisken å svømme inn i eller ut av det rørformede legemet (3),karakterisert vedat anordningen (1) videre er forsynt med en innsamlingsanordning (10) innrettet til kunne forskyves innvendig i det rørformede legemet (3) mellom en første posisjon i det rørformede legemet (3), og en andre posisjon, idet innsamlingsanordningen (10) er utformet til å kunne oppta det alt vesentlige av anordningens (1) innvendige tverrsnitt slik at fisken hindres i å svømme forbi innsamlingsanordningen (10).

2. Skjulested og fangstanordning (1) ifølge krav 1, hvor innsamlingsanordningen (10) innbefatter et barriereelement (14) som er væskepermeabelt.

3. Skjulested og fangstanordning (1) ifølge krav 1, hvor anordningen (1) videre omfatter et stengeelement (25) innrettet for selektiv anbringelse mot det rør-formede legemet (3) for å stenge den minst ene åpning (4) i en slik grad at fisk forhindres fra å svømme gjennom åpningen (4).

4. Skjulested og fangstanordning (1) ifølge krav 3, hvor stengeelementet (25) er utformet i et hylseformet, formfast materiale som er komplementært tilpasset det rørformede legemets (3) overflate.

5. Skjulested og fangstanordning (1) ifølge krav 3, hvor stengeelementet (25) er utformet i et dukmateriale.

6. Skjulested og fangstanordning (1) ifølge krav 1, hvor en endeflate til i det minste ett av det rørformede legemets (3) endepartier har en utvendig omkrets som er mindre enn en utvendig omkrets til det rørformede legemet (3).

7. Framgangsmåte ved bruk av et skjulested og fangsanordning (1) ifølge krav 1,karakterisert vedat framgangsmåten omfatter trinnene: a) å anbringe skjulestedet og fangstanordningen (1) i det minste delvis neddykket i et vann (2); b) å tillate fisk å svømme inn i skjulestedet og fangstanordningen (1); c) å bevege en innsamlingsanordning (10) fra en første posisjon i det rørfor- mede legemet (3) og til en andre posisjon, hvor den andre posisjon befinner seg ved en vannoverflate; og d) å bringe fisken som er ført til vannoverflaten, ut av skjulestedet og fangstanordningen (1).

8. Framgangsmåte ifølge krav 7, hvor det mellom trinnene b og c anbringes et stengeelement (25) mot det rørformede legemet (3) for å blokkere den minst ene åpning (4) som er anbrakt i en vegg til det rørformede legemet (3), i en slik grad at fisk forhindres fra å svømme gjennom nevnte minst ene åpning (4).

9. Anvendelse av oppfinnelsen ifølge et hvilket som helst av de foregående krav i en merd for oppdrettsfisk.

10. Anvendelse av oppfinnelsen ifølge et hvilket som helst av de foregående krav som ei teine.