NO332960B1 - Fremgangsmate, innretning og datamaskinprogram for a prosessere bilder under videokonferanser - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte er beskrevet for å prosessere bilder under en konferanse mellom et flertall av videokonferanseterminaler. Fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe et første bilde fra et første kamera ved den første videokonferanseterminal; å tilveiebringe et andre bilde fra et andre kamera ved en andre videokonferanseterminal; og å tilveiebringe et tredje bilde fra et tredje kamera ved den tredje videokonferanseterminal. Videre omfatter fremgangsmåten å generere et første sammensatt bilde, innbefattende å innsette nevnte tredje bilde ved den første posisjon i nevnte andre bilde; og å generere et andre sammensatt bilde, innbefattende å innsette nevnte tredje bilde ved den andre posisjon i nevnte første bilde. De første og andre posisjoner befinner seg i horisontalt motstående deler av henholdsvis de første og andre sammensatte bilde. Videre levere de første og andre sammensatte bilder for å fremvises på et display for henholdsvis de første og andre videokonferanseterminalene. Fremgangsmåten forbedrer telenærværsopplevelsen når en regulær videokonferanseterminal forbindes til konferansen.

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører generelt området for videokonferanser og telenærværssystemer (eng.: "telepresence systems"). Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte, en innretning og et datamaskinprogram for å prosessere bilder under en konferanse mellom et flertall videokonferanseterminaler.

Bakgrunn

Konvensjonelle videokonferansesystemer omfatter et antall

videokonferanseterminaler (endepunkter) som kommuniserer sanntids video-, audio-og/eller data- (ofte omtalt som duovideo-) strømmer over og mellom ulike nettverk slik som WAN, LAN og linjesvitsjede nettverk.

Et antall videokonferansesystemer som befinner seg på ulike steder kan delta ved den samme konferansen, oftest gjennom én eller flere MCU'er (Multipoint Control Unit) som blant annet utfører svitsjing og miksefunksjoner for å tillate de audiovisuelle terminalene å samkommunisere på riktig måte.

Videokonferansesystemer tilveiebringer i dag kommunikasjon mellom minst to lokasjoner for å tillate en videokonferanse mellom deltakere som befinner seg på hver stasjon. Konvensjonelt er videokonferanseterminaler forsynt med ett eller flere kameraer. Utgangene av disse kameraene transmitteres sammen med audiosignaler til et tilsvarende antall displayer ved en andre lokasjon, slik at deltakerne ved den første lokasjonen oppleves å være tilstede eller ansikt til ansikt med deltakere på den andre lokasjonen.

Telenærværssystemer (eng.: "telepresence systems") er forbedrede videokonferansesystemer. Typisk har terminaler i telenærværssystemer et flertall av storskaladisplayer for video av levende størrelse, ofte installert i rom med interiør tilegnet og skreddersydd for videokonferanser, alt dette for å skape en konferanse som er så nær som mulig et personlig møte.

Fig. 1 er et skjematisk riss som illustrerer tidligere kjente aspekter ved telenærværsvideokonferanser.

En displayinnretning for en videokonferanseinnretning, spesielt en videokonferanseterminal av telenærværstypen, er anordnet foran et flertall (fire illustrert) lokale konferansedeltakere. De lokale deltakerne befinner seg langs et bord, vendt mot displayinnretningen som innbefatter et flertall av displayskjermer. I det illustrerte eksemplet er fire displayskjermer innbefattet i displayinnretningen. En første, andre og tredje displayskj erm er anordnet ved siden av hverandre. De første, andre og tredje displayskj ermene benyttes for å fremvise bilder innhentet ved ett eller flere fjerntliggende konferansesteder av en tilsvarende telenærværstype.

En fjerde displayskjerm er anordnet ved en sentral posisjon nedenfor den andre displayskjermen. I en typisk anvendelse kan den fjerde skjermen anvendes for datamaskingenererte presentasjoner eller annen sekundær konferanseinformasjon. Videokameraer er anordnet på toppen av de øvre displayskj ermene for å innhente bilder av de lokale deltakerne, som transmitteres til korresponderende fjerntliggende videokonferansesteder.

En hensikt med oppsettet vist i fig. 1 er å gi de lokale deltakerne en følelse av faktisk å være tilstede i det samme møterom som de fjerntliggende deltakerne som er vist på de respektive displayskjermer.

Nøkkelfaktorer i å oppnå en følelse av nærvær er evnen til å se hvem de fjerntliggende deltakerne ser på, at alle deltakerne fremvises i sann, levende størrelse, og at alle de fremviste deltakerne ser ut til å ha tilsvarende størrelse relativt til hverandre. Et annet utgangspunkt for å oppnå høykvalitets telenærvær er at bildene av de fjerntliggende deltakerne presenteres til hver lokale deltaker så uforvrengt som mulig.

For å oppnå denne følelsen av nærvær, anvendes et særlig sett av regler, eller en proprietær protokoll, av telenærværssystemene. Derfor vil et telenærværssystem slik som det som er vist i fig. 1 operere på riktig måte bare med et annet telenærværssystem som støtter dette settet av regler (eller protokoll).

Videre, siden det ikke har blitt definert en standardprotokoll for telenærværssystemer, vil bare telenærværssystemer fra samme produsent samoperere på en tilfredsstillende måte.

I mange situasjoner er det et behov for å ringe opp, eller motta samtaler fra, en regulær videokonferanseterminal fra et telenærværssystem, selv om den regulære videokonferanseterminalen ikke tilveiebringer den samme video- og audiokvalitet, sanne størrelse eller øyekontakt.

En måte å løse dette problemet på, er å bruke en konvensjonell videokonferansekodek til å håndtere samtaler med regulære (ikke-telenærværs-) videokonferanseterminaler, og å innbefatte disse samtalene i konferansen ved bruk av det fjerde displayet. Slik det er vist i fig. 1, kan denne fjerde skjermen anbringes nedenfor den andre skjermen. Alternativt kan den anbringes ovenfor eller ved siden av samlingen av display som utgjør telenærværssystemet.

Ett problem ved å fremvise deltakerne på en slik fjerde skjerm, er at nærværsfølelsen generelt mistes, eller i det minste reduseres. Når deltakerne ved ett telenærværssted ser på den fjerde skjermen, vil det f.eks. fremstå for deltakerne ved de andre telenærværsstedene som om de så ned i bordflaten, mot himlingen eller mot veggen.

Det er således et behov for å forbedre nærværsopplevelsen i telenærværssystemer når regulære (ikke-telenærværs-) videokonferanseterminaler innbefattes i konferansen.

En annen ulempe av tidligere kjente løsninger som involverer en ytterligere (f.eks. fjerde) skjerm, er at konferansesystemet opptar signifikant større plass i konferanserommet. I tillegg, etter hvert som displaystørrelsene for de tre hovedskjermene øker, er det kanskje ikke plass til en ytterligere skjerm.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte, en datamaskinprogramporsjon, og en videokonferanseinnretning som fremsatt i de vedføyde krav.

Kort beskrivelse av tegningene

For å gjøre oppfinnelsen enklere å forstå, vil den følgende diskusjonen vise til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk riss som illustrerer tidligere kjente aspekter ved telenærværsvideokonferanser, Fig. 2 er et skjematisk flytskjema som illustrerer prinsippene ved en fremgangsmåte for å prosessere bilder under en videokonferanse, Fig. 3, 4 og 5 er eksempelutførelsesformer av et system som implementerer en fremgangsmåte for å prosessere bilder under en videokonferanse, og Fig. 6 er et skjematisk diagram som ytterligere illustrerer en fremgangsmåte for å prosessere bilder under en videokonferanse.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer

I det følgende vil den foreliggende oppfinnelsen bli omtalt ved beskrivelse av ulike utførelsesformer, og med henvisning til de vedføyde tegningene. Fagfolk vil imidlertid innse andre anvendelser og modifikasjoner innenfor rekkevidden av oppfinnelsen slik den er definert i de vedføyde selvstendige krav.

Fig. 2 er et skjematisk flytskjema som illustrerer prinsippene til en fremgangsmåte for å prosessere bilder under en konferanse mellom et flertall av videokonferanseterminaler.

Fremgangsmåten starter ved initieringstrinnet 200.

Først, i trinn 210, tilveiebringes bilder fra i det minste to

videokonferanseterminaler.

Et første bilde tilveiebringes fra et første kamera ved en første videokonferanseterminal, og et andre bilde tilveiebringes fra et andre kamera ved en andre videokonferanseterminal. De første og andre videokonferanseterminaler kan være av en primærtype, slik som telenærværsterminaler. De første og andre bilder kan omtales som primærbilder, for å gjenspeile at de stammer fra en videokonferanseterminal av den primære typen, slik som telenærværsterminaler.

Bilder kan også bli tilveiebrakt fra kameraet ved ytterligere

videokonferanseterminaler av primærtypen.

Videre, i trinn 220, tilveiebringes et bilde fra et tredje kamera ved en tredje videokonferanseterminal. Denne videokonferanseterminalen kan være av en sekundær type. I et aspekt kan den minst ene videokonferanseterminalen av sekundær type være en ikke-telenærværsterminal, f.eks. en regulær H.323-terminal. Alternativt kan den tredje terminalen operere på H.164, SIP, ICE eller en lignende standard videokonferanseprotokoll. Det tredje bildet kan omtales som et sekundært bilde, for å reflektere at det stammer fra en regulær videokonferanseterminal, dvs. en sekundær, ikke-telenærværsterminal.

Bilder kan også tilveiebringes fra kameraer ved ytterligere

videokonferanseterminaler av den sekundære typen.

De første, andre og tredje bilder (dvs. primære og sekundære bilder) kan være innbefattet i videosignaler.

Selv om de første og andre bilder (primærbilder, eller primære videosignaler) stammer fra henholdsvis en første og andre videokonferanseterminal, kan de i praksis være tilveiebrakt via mellomliggende ytterligere videokonferanseutstyr og/eller nettverksinnretninger. Primærbildene, eller videosignalene, kan f.eks. leses fra passende kretser slik som en kodek innbefattet i en videokonferanseinnretning, f.eks. et videokonferanseendepunkt eller en multipoint control unit (MCU). Ytterligere primærbilder eller videosignaler kan tilveiebringes fra andre kilder, slik som et kamera, DVD-spiller eller en personlig datamaskin.

Selv om det tredje bildet (sekundære bilde, eller sekundære videosignal) stammer fra en tredje videokonferanseterminal, kan det i praksis være tilveiebrakt via mellomliggende ytterligere videokonferanseutstyr og/eller nettverksinnretninger. Det sekundære bildet, eller videosignal, kan f.eks. være lest fra passende kretser slik som en kodek innbefattet i en videokonferanseinnretning, f.eks. et videokonferanseendepunkt eller en multipoint control unit (MCU). Ytterligere sekundære bilder eller videosignaler kan være tilveiebrakt av andre kilder slik som et kamera, DVD-spiller eller en personlig datamaskin.

I ett aspekt stammer det tredje bildet fra bare én kilde. I et annet aspekt er det tredje bildet et sammensatt bilde fra to eller flere kilder, f.eks. et "continuous presence"-bilde for to videokonferanseterminaler.

Videre, i genereringstrinnet 230, genereres sammensatte bilder.

Mer spesielt, i trinn 230, genereres et første sammensatt bilde, hvor genereringen innbefatter å innsette det tredje bildet (dvs. bildet tilveiebrakt fra kameraet ved den tredje, ikke-nærværsterminalen) ved den første posisjon i det andre bildet (dvs. bildet tilveiebrakt fra et andre kamera ved den andre videokonferanseterminalen).

Videre, i trinn 230, genereres et andre sammensatt bilde, hvor genereringen innbefatter å innsette det tredje bildet (dvs. bildet tilveiebrakt fra kameraet ved den tredje, ikke-nærværsterminalen) ved den andre posisjon inn i det første bildet, (dvs. bildet tilveiebrakt fra et første kamera ved den første videokonferanseterminalen).

Et bilde som innsettes inn i et annet bilde kan også omtales som et bilde-i-bilde, eller forkortet et PIP (picture-in-picture).

I genereringstrinnet 230 er de første og andre posisjoner lokalisert i horisontalt motsatte deler av henholdsvis de første og andre sammensatte bilder.

Tilveiebringelsen av de første og andre posisjoner i horisontalt motstående deler av de første og andre sammensatte bilder fører til den følgende nyttige virkning: når en konferansedeltaker ved den første konferanseterminalen ser mot det innsatte, tredje bildet, dvs. bildet som stammer fra den regulære, ikke-telenærværsterminalen, f.eks. på høyre side av displayskjermen, vil denne deltakeren tilsynelatende se mot den motsatte siden av displayet, slik som venstre side av displayet, når et bilde innfanges av et kamera og fremvises på den andre konferanseterminalen.

Derfor, når en bruker ved den første eller andre videokonferanseterminalen snakker til (og ser mot) en bruker ved den tredje terminalen, vil brukerne ved de motstående (henholdsvis andre eller første) videokonferanseterminalene intuitivt eller instinktivt forstå hvem de lokale brukerne henvender seg til, fordi posisjonene for det tredje bildet genererer en naturlig omgivelse.

Som resultat blir nærværsopplevelsen av brukerne for den første og andre videokonferanseterminalen klart forbedret også i det tilfellet når en regulær videokonferanseterminal er innbefattet i konferansen.

Videre blir behovet for en plasskrevende ekstra displayskjerm (den fjerde skjermen i eksemplet) overvunnet eller redusert.

Mer spesifikt, i trinn 230, kan det første sammensatte bildet bli generert ved å innsette det tredje bildet i en høyre posisjon i det andre bildet, og det andre sammensatte bildet kan genereres ved å innsette det tredje bildet i en venstre posisjon eller første bilde.

Det tredje bildet kan posisjoneres ved den høyre halvpart av det første bildet, mens det tredje bildet også posisjoneres med den venstre halvpart av det andre bildet.

Mer spesifikt, og som eksempel, kan det tredje bildet bli posisjonert ved den samme posisjonen på motsatte sider av en avdelende vertikal senterakse i de første og andre bilder.

Videre kan det tredje bildet posisjoneres ved bunnhalvdelen for de første og andre bilder.

I genereringstrinnet 230 kan innsettingen av et tredje bilde i det første eller andre bildet videre innbefatte en redimensjonering av det tredje bildet før det settes inn i det første eller andre bildet. Mer spesielt kan redimensjoneringen involvere en nedskalering av det tredje bildet. Redimensjoneringen kan f.eks. innbefatte neddimensjonering til en forhåndsdefinert størrelse/format, eller alternativt en neddimensjonering med et forhåndsbestemt forhold, eller en annen redimensjonering i samsvar med forhåndsdefinerte regler.

F.eks. kan det tredje bildet redimensjoneres for å oppnå en størrelse som er mindre enn eller lik en fjerdedel av det totale arealet for de første og andre bilder.

I en utførelsesform utføres trinn 230 med å generere de første og andre sammensatte bilder ved den første videokonferanseterminalen.

I en annen utførelsesform utføres trinn 230 ved å generere de første og andre sammensatte bilder ved en multipoint control unit (MCU).

Videre, i trinn 240, leveres det første sammensatte bildet som skal fremvises på et display for den første videokonferanseterminalen. I tillegg, i trinn 240, leveres det andre sammensatte bildet som skal fremvises på et display for den andre videokonferanseterminalen.

I en utførelsesform omfatter trinn 240 videre trinnene å fremvise det første sammensatte bildet på et display for den første videokonferanseterminalen, og å fremvise det andre sammensatte bildet på et display for den andre videokonferanseterminalen.

I en utførelsesform utføres trinnet 210, 220 med å tilveiebringe nevnte første, andre og tredje bildet ved nevnte første videokonferanseterminal.

I en annen utførelsesform utføres trinnet 210, 220 med å tilveiebringe de første, andre og tredje bilder ved en multipoint control unit (MCU).

I en utførelsesform er i det minste én av de første og andre

videokonferanseterminaler en telenærværsterminal. Både de første og andre videokonferanseterminaler kan være telenærværsterminaler.

I en utførelsesform omfatter fremgangsmåten videre å tilveiebringe ytterligere bilder fra ytterligere videokonferanseterminaler.

En videokonferanseinnretning konfigureres til å utføre fremgangsmåten beskrevet i den foreliggende beskrivelsen. En slik videokonferanseinnretning kan f.eks. være utført som en videokonferanseterminal, f.eks. en telenærværsterminal, eller en multipoint control unit.

Videre fremlagt er et datamaskinprogram, eller i det minste en datamaskinprogramporsjon, som omfatter prosesseringsinstruksjoner som forårsaker en prosesseringsinnretning i en videokonferanseinnretning til å utføre en fremgangsmåte som beskrevet i den foreliggende beskrivelsen. Datamaskinprogramporsjonen kan være konkret lagret i et minne, slik som en RAM, ROM, eller flashminne, eller den kan være lagret i et datamaskin!esbart medium, slik som en magnetisk eller optisk disk. Alternativt kan datamaskinprogrammet eller datamaskinprogramdelen utføres som et propagert signal som bærer informasjon som representerer prosesseringsinstruksjoner, f.eks. et kommunikasjonssignal overført mellom nettverkselementer i et lokalt, regionalt eller globalt datamaskinnettverk.

Videre ytterligere aspekter ved fremgangsmåten vil nå bli illustrert ved hjelp av eksempler. I det følgende vil et antall ulike operasjonsmoduser og konstellasjon for systemene og arrangementene ved den foreliggende oppfinnelsen bli beskrevet.

Fig. 3 illustrerer en eksempelutførelsesform der den første

videokonferanseterminalen er en telenærværsterminal 301 og den andre videokonferanseterminalen er en regulær (ikke-telenærværs-) videokonferanseterminal 302.

For enkelhets skyld anvendes bare senterdelen (dvs. senterkodek) av telenærværsterminalen 301 i dette eksemplet.

Et første bilde tilveiebringes fra et første kamera ved den første videokonferanseterminalen 301, og et andre bilde tilveiebringes fra et andre kamera ved den andre videokonferanseterminalen 302. Bildetilveiebringelsestrinnene utføres av den første videokonferanseterminalen 301 i dette eksemplet.

Videre tilveiebringes et tredje bilde fra et tredje kamera ved den tredje, regulære (ikke-telenærværs-) videokonferanseterminalen 303.

Et første sammensatt bilde genereres, innbefattende å innsette det tredje bildet i den første posisjon, nederst til høyre, under det andre bildet.

Et andre sammensatt bilde genereres også, innbefattende å innsette det tredje bildet ved den andre posisjon, nederst til venstre, i nevnte første bilde.

Det første sammensatte bildet leveres for å bli fremvist for den første videokonferanseterminalen 301, og det andre sammensatte bildet leveres for å bli fremsatt på den andre videokonferanseterminalen 302.

Fig. 4 illustrerer en eksempelutførelsesform hvor den første 401 og andre 402 videokonferanseterminalen er telenærværsterminaler. Andre videokonferanse terminal 402 kan alternativt være regulær (ikke-telenærværs-) videokonferanseterminal. En Multipoint Control Unit (MCU) 404 er kommunikativt forbundet til de første 401 og andre 302 videokonferanseterminaler, og er konfigurert til å utføre svitsjing og miksefunksjoner for å tillate korrekt interkommunikasjon mellom terminaler.

For enkelhets skyld er bare senterdelen (dvs. senterkodek) for telenærværsterminalen 401 benyttet i dette eksemplet.

Et første bilde er tilveiebrakt fra et første kamera ved den første videokonferanseterminalen 401, og et andre bilde er tilveiebrakt fra et andre kamera ved den andre videokonferanseterminalen 402. Bildetilveiebringelsestrinnene utføres av MCU 404 i dette eksemplet.

Videre tilveiebringes et tredje bilde fra et tredje kamera ved den tredje, regulære (ikke-telenærværs-) videokonferanseterminalen 403. Den tredje videokonferanseterminalen 403 er også kommunikativt forbundet til MCU 404.

I denne utførelsesformen er de første, andre og tredje bildene tilveiebrakt av MCU'en 404.1 tillegg er trinnet med å generere et første sammensatt bilde, innbefattende å innsette det tredje bildet i den første posisjon nederst til høyre, inn i det andre bildet, utført av MCU'en 404 i denne eksempelutførelsesformen. Videre er trinnet med å generere det andre sammensatte bildet, innbefattende å innsette det tredje bildet i den andre posisjon, nederst til venstre, inn i nevnte første bilde, utføres av MCU 404 i denne eksempelutførelsesformen.

Det første sammensatte bildet leveres, i dette tilfellet av MCU 404, for å fremvises på den første videokonferanseterminalen 401, og det andre sammensatte bildet defineres av MCU 404 for å fremvises på den andre videokonferanseterminalen 402.

Fig. 5 illustrerer en eksempelutførelsesform hvor de første 501 og andre 502 videokonferanseterminalene begge er telenærværsterminaler. Både den venstre del, senterdelen og den høyre del (dvs. venstre, senter og høyre kodeker) av telenærværsterminalene 501 og 502 anvendes i dette eksemplet.

Et første bilde tilveiebringes fra et første kamera ved senterdelen for den første videokonferanseterminalen 501, og et andre bilde tilveiebringes fra et andre kamera ved senterdelen av den andre videokonferanseterminalen 502. Bildetilveiebringelsestrinnene utføres i dette eksempeltilfellet av den første videokonferanseterminalen (telenærværsterminalen) 501.

Videre tilveiebringes et tredje bilde fra et tredje kamera ved den tredje, regulære (ikke-nærværs-) videokonferanseterminalen 503.

Et første sammensatt bilde genereres, innbefattende å innsette det tredje bildet ved den første posisjon, nederst til høyre, inn i det andre bildet.

Et andre sammensatt bilde genereres også, innbefattende å innsette det tredje bildet ved den andre posisjon nederst til venstre, inn i det første bildet.

Det første sammensatte bildet leveres for å fremvises på den første videokonferanseterminalen 501, og det andre sammensatte bildet leveres for å fremvises på den andre videokonferanseterminalen 502.

I tillegg, slik det er illustrert, er den venstre del av den første videokonferanseterminalen 501 kommunikativt forbundet til den høyre del av den andre videokonferanseterminalen 502, og vice versa.

Fig. 6 illustrerer ytterligere prinsipper og resultater ved fremgangsmåten.

Den øvre (første) linje (6a) i fig. 6 illustrerer første, andre og tredje videokonferanseterminaler. De første og andre terminaler kan være telenærværsterminaler, mens en tredje terminal generelt er en regulær videokonferanseterminal. For enkelhets skyld har bare én bruker blitt vist ved den første, andre og tredje videokonferanseterminalen.

Ved den første videokonferanseterminalen innhenter kameraet et bilde av den første bruker. Ved den andre videokonferanseterminalen innhenter kameraet et bilde av den andre bruker. Ved den tredje videokonferanseterminalen innhenter kameraet et bilde av den tredje bruker. De resulterende bildene (henholdsvis de første, andre og tredje bilder) er illustrert i den andre linjen (6b) i fig. 6.

I fremgangsmåten som videre er illustrert i fig. 6, genereres et første sammensatt bilde, vist til venstre i den tredje linjen (6c) i fig. 6. Slik det er vist, har det første sammensatte bildet blitt generert ved å innsette det tredje bildet, dvs. bildet av den tredje bruker, ved den første posisjon i det andre bildet, dvs. bildet av den andre bruker.

Videre genereres et andre sammensatt bilde, vist til høyre i den tredje linje (6c) i fig. 6. Det andre sammensatte bildet har blitt generert ved å innsette det tredje bildet, dvs. bildet av den tredje bruker, ved den andre posisjon i det første bildet, dvs. bildet av en andre bruker.

De sammensatte bildene i linjen (6c) viser også at de første og andre posisjoner, dvs. posisjonene for det tredje, innsatte bildet, befinner seg i horisontalt motsatte deler av de første og andre sammensatte bilder. Mer spesifikt har det tredje bildet blitt posisjonert i den nedre høyre del av det første sammensatte bildet, mens det har blitt posisjonert i den nedre venstre del av den andre sammensetningen.

Videre i fremgangsmåten er det første sammensatte bildet levert for å fremvises på et display i den første videokonferanseterminalen. Den resulterende betraktning av den første bruker har blitt illustrert til venstre i den fjerde linje (6d) i fig. 6.

Videre er det andre sammensatte bildet levert for å fremvises på et display for den andre videokonferanseterminalen. Den resulterende betraktning av den andre bruker har blitt illustrert til høyre i den fjerde linjen (6d) i fig. 6.

Slik det vil forstås fra disse resulterende betraktninger, vil den første bruker, som henvender seg til den tredje bruker ved den første videokonferanseterminalen, se mot høyre. Dette vil bli observert og oppfattet på en naturlig måte av den andre brukeren på den andre videokonferanseterminalen, siden den første bruker, idet han eller hun fremstår på den andre terminaldisplayskjermen, ser i retning mot bildet av den tredje bruker.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for å prosessere bilder under en konferanse mellom et flertall av videokonferanseterminaler, idet fremgangsmåten omfatter: - å tilveiebringe et første bilde fra et første kamera ved en første videokonferanseterminal; - å tilveiebringe et andre bilde fra et andre kamera ved den andre videokonferanseterminal; - å tilveiebringe et tredje bilde fra et tredje kamera ved en tredje videokonferanseterminal; - å generere et første sammensatt bilde, innbefattende å innsette nevnte tredje bilde ved en første posisjon i nevnte andre bilde; - å generere et andre sammensatt bilde, innbefattende å innsette nevnte tredje bilde ved en andre posisjon i nevnte første bilde; - idet nevnte første og andre posisjoner befinner seg i horisontalt motstående deler av henholdsvis de første og andre sammensatte bilder; - å levere nevnte første sammensatte bilde for å fremvises på et display for den første videokonferanseterminalen; og - å levere nevnte andre sammensatte bilde for å fremvises på et display for den andre videokonferanseterminalen.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, videre omfattende: - å fremvise nevnte første sammensatte bilde på et display for den første videokonferanseterminalen; og - å fremvise nevnte andre sammensatte bilde på et display for den andre videokonferanseterminalen.

3. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-2, hvor trinnene å generere første og andre sammensatte bilder videre omfatter å redimensjonere nevnte tredje bilde.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, hvor nevnte redimensjonering omfatter neddimensjonering til en forhåndsdefinert størrelse eller format, eller en neddimensjonering ved bruk av et forhåndsbestemt forhold.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4, hvor nevnte trinn med å tilveiebringe nevnte første, andre og tredje bilder utføres ved nevnte første videokonferanseterminal.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4, hvor nevnte trinn med å tilveiebringe nevnte første, andre og tredje bilder utføres ved en multipoint control unit, MCU.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-6, hvor nevnte trinn med å generere nevnte første og andre sammensatte bilder utføres ved nevnte første videokonferanseterminal.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-6, hvor nevnte trinn med å generere nevnte første og andre sammensatte bilder utføres ved en multipoint control unit, MCU.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av de ovenstående krav, hvor i det minste én av nevnte første og andre videokonferanseterminaler er telenærværsterminaler.

10. Fremgangsmåte i samsvar med et av de ovenstående krav, hvor nevnte tredje videokonferanseterminal er en regulær videokonferanseterminal som opererer med H.164, H.323, SIP, ICE eller lignende standard videokonferanseprotokoll.

11. Fremgangsmåte i samsvar med et av de ovenstående krav, hvor nevnte bilder er innbefattet i videosignaler.

12. Fremgangsmåte i samsvar med et av de ovenstående krav, videre omfattende å tilveiebringe ytterligere bilder fra ytterligere videokonferanseterminaler.

13. Videokonferanseinnretning for å prosessere bilder under en konferanse mellom et flertall av videokonferanseterminaler, konfigurert til å utføre en fremgangsmåte som fremsatt i et av kravene 1-12.

14. Videokonferanseinnretning i samsvar med krav 13, utført som en videokonferanseterminal, en telenærværsterminal eller en multipoint control unit.

15. Datamaskinprogramporsjon, konkret lagret i et minne eller et datamaskinlesbart medium, eller båret av et propagert signal, omfattende prosesseringsinstruksjoner som bevirker at en prosesseringsinnretning i en videokonferanseinnretning utfører en fremgangsmåte som fremsatt i et av kravene 1-12.