NO332710B1

NO332710B1 - Absorberende, kreppet papirark omfattende et bakgrunnsmonster og et dekorativt hovedmonster samt pregevalse og fremgangsmate for fremstilling av et slikt ark

Info

Publication number: NO332710B1
Application number: NO20023221A
Authority: NO
Inventors: Pierre Graff
Original assignee: Georgia Pacific France
Priority date: 2000-11-24
Filing date: 2002-07-03
Publication date: 2012-12-17
Also published as: EP1209289A1; WO2002042558A2; NO20023221D0; NO20023221L; CA2398309A1; US20080020180A1; WO2002042558A3; US20030021953A1; EP1209289B1; ES2547459T3

Abstract

Oppfinnelsen tilveiebringer et preget ark (10) bestående av i det minste ett sjikt kreppet cellulosevatt med en gramvekt på mellom 12 og 30 g/m2 av typen med et preget mønster (16, 18) omfattende i det minste en første serie utspring (16) som er utformet slik at de rager ut fra den ene flate av sjiktet (14), og hvis tetthet er større enn 20 utspring pr. cm2, karakterisert ved at hvert utspring (16) i den første serie omfatter et sokkelparti (28) med fasong som en avkortet polyeder samt et avflatet frittendende parti (30) med avrundede kanter.

Description

ABSORBERENDE, KREPPET PAPIRARK OMFATTENDE ET BAKGRUNNSMØNSTER OG ET DEKORATIVT HOVEDMØNSTER SAMT PREGEVALSE OG FREMGANGSMÅTE FOR FREMSTILLING AV ET SLIKT ARK

Oppfinnelsen vedrører papirark, særlig ark av absorberende papir laget av kreppet cellulosevatt omfattende et innpreget mønster.

Oppfinnelsen vedrører særlig papirark, særlig oppbygd av i det minste ett sjikt absorberende papir laget av kreppet cellulosevatt ment til tørkeformål til husholdnings-, hjemme- eller industribruk, dvs. som er i stand til å brukes som papirhandkle, klut osv.

Innenfor området papir til sanitær bruk eller hjemmebruk, slik som toalettpapir eller papirhandkle, er det kjent å fremstille papirark som består av flere sjikt absorberende papir, f.eks. laget av kreppet cellulosevatt, også kalt silkepapir (tissue paper), med en gramvekt på mellom 12 og 30 g/m<2>, forsynt med utspring som oppnås ved preging.

Dette fordi pregingen gir fylde til arket og fører til forbedret væskeabsorbering, behagelighet ved berøring og mykhet. Det søkes å forbedre absorberingsevnen ytterligere ved å lage flerlagsark som oppnås ved å kombinere i det minste to lag, også kalt sjikt, som hvert består av i det minste ett av nevnte pregede ark.

Det finnes to vanlig brukte fremgangsmåter for preging og sammensetting av sjikt avhengig av hvilke trekk som kreves for sluttproduktet.

Den første er kjent innenfor området som "nestet"-metoden. Den består først og fremst i å prege hvert av sjiktene separat for derved å utforme utspring som generelt er i det vesentlige formet som avkortede kjegler, eller har fasong som avkortede pyramider, på overflaten. Deretter avsettes et klebemiddel på toppen av utspringene på det ene av sjiktene, og sjiktene er innrettet slik at de flater som har utspringene, befinner seg overfor hverandre med utspringene på det ene mellom utspringene på det andre. Endelig blir sjiktene satt sammen slik at de utspring som er blitt belagt med klebemiddel, blir liggende mellom utspringene på det andre sjikt. De to sjikt føyes sammen med klebemiddelpunkter mellom toppene på utspringene i ett sjikt og upregede områder mellom utspringene i det andre sjikt. Det fremstilles en struktur hvor mellomrommene som er laget på denne måte, egner seg til å gi arket forbedret absorpsjon. Dessuten føles de ytre flater glatte og myke ved berøring på grunn av de hule områder dannet av baksiden av utspringene. Denne teknikk er illustrert ved patentet US-A-3 867 225.

Den andre fremgangsmåte for sammensetting er kjent innenfor området som spiss-mot-spiss-metoden. Denne skiller seg fra den forrige fremgangsmåte ved den innbyrdes innretting av de to sjikt. Sistnevnte blir, etter at de er blitt preget hver for seg, anbrakt oppå hverandre, slik at toppene på utspringene er sammenfallende. Sjiktene føyes sammen gjennom utspringenes topper, spiss mot spiss. Denne teknikk illustreres ved patentet US-A-3 414 459.

Når man ser på den praktiske fremstilling av disse strukturer, enten de er av typen nestet eller spiss mot spiss, lages utspringene som oppnås under pregingen, som oftest slik at de er fordelt i et mønster.

Det er generelt kjent flere typer mønstre og/eller kombinasjoner av mønstre.

For å tilveiebringe silkepapir (tissue paper) som ser ut som tekstil, er det allerede blitt foreslått å fremstille et bakgrunnsmønster som er sagt å ha høy utspringstetthet.

Ett eksempel på et slikt produkt er beskrevet og vist i patentet EP-Bl-0 426 548.

Ifølge de forskjellige kjente utførelser av slik type papir med et bakgrunnsmønster som har høy utspringstetthet, har hvert av disse utspring generelt fasong som en avkortet kjegle, idet hver avkortede kjegle er utformet av en tilsvarende tapp tilhørende en pregevalse. Hver tapp som er etset på valsen, har en vinkel ved toppunktet som er mindre enn eller lik 60°, hvilket gir den en generelt spiss fasong.

Høyden på tappene er for eksempel mellom 0,4 mm og 0,6 mm, hvor valget av denne totale høyde er et kompromiss som avhenger av tapptettheten som er en omvendt funksjon av tapphøyden.

Dekorative mønstre som består av serier av utspring som er ordnet i det minste delvis i kurver, kurvepartier eller rette linjer, eller ellers kombinasjoner av slike kurvepartier og/eller rette linjer, er også blitt foreslått for formålet særlig for å forbedre produktets utseende. Særlig er noen av nevnte partier, i det minste delvis, parallelle med hverandre. Særlig danner utspringene lukkede kurver omfattende sirkler eller sirkelpartier som kan være konsentriske.

Dokumentet WO-A-93/12293 foreslår å kombinere de to mønstertyper.

I nevnte dokument er det således tilveiebrakt et sammensatt ark omfattende kombinasjonen av to sjikt, idet i det minste ett av sjiktene omfatter et bakgrunnsmønster av høy tetthet med små dimensjoner på utspringene, også kalt "mikropreging" og et dekorativt hovedmønster bestående av serier av utspring av større dimensjoner, og særlig av større høyde, også kalt "makropreging".

Makroutspringene som utgjør det dekorative hovedmønster, har en tetthet som er mindre enn 20 utspring pr. cm<2>og er kombinert med mikroutspringene i bakgrunnsmønsteret som har en tetthet større enn 30 utspring pr. cm<2>og fortrinnsvis større enn eller lik 40 utspring pr. cm<2>.

Avhengig av pregeforholdene, slik som trykk og typen etset støttevalse (gummi eller hard), blir produkter laget med makroutspring, for eksempel med en høyde på mellom 0,5 og 2,5 millimeter, og mikroutspring med en høyde på mellom 0,1 og 0,3 mm. Disse høyder svarer til dem som kan måles på sjiktet etter preging, og ikke til høyden på tappene på den etsede pregevalse.

Pregingen, ved økning av arkets samlede tykkelse, fører til en forbedring i absorberingen av væsker og også i arkets fleksibilitet på grunn av bruddet i noen av bindingene mellom cellulosevattfibrene. Pregingen fører således generelt til et tap i rivefastheten. For produkter som er ment til avtørking og er laget av kreppet silkepapir av CWP-typen (CWP = conventional wet pressed/tradisjonell våtpresset), kan arket inneholde tilsetninger som gir det økt rivefasthet, særlig i fuktig tilstand.

For toalettpapir er pregingen i tillegg mer markert siden det er ønskelig å oppnå høyere absorberingsevne.

I EP 0379767 Al beskrives en gravert valse for preging av ark. Valsen omfatter en serie tapper, der hver tapp omfatter et sokkelparti med fasong som et avkortet polyeder med et avflatet frittende parti med avrundede kanter. Det beskrives også en fremgangsmåte for fremstilling av ark ved å prege et første sjikt cellulosevatt på en gravert valse med et bakgrunnsmønster, og deretter prege nevnte sjikt med et hovedmønster.

I EP 0642614 Bl beskrives et preget ark med gramvekt på mellom 13 og 97 g/m<2>, innpreget med et mønster omfattende serier av utspring med to ulike høyder på utspringene. De lave utspringene dannet et bakgrunnsmønster og de høye utspringene danner et hovedmønster.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveiebringe en forbedret utforming for et preget ark som består av i det minste ett sjikt med et bakgrunnsmønster som har mikroutspring, og særlig, men ikke bare, gjør det mulig å kombinere det med et mønster som har makroutspring.

Oppfinnelsen tar sikte på å forbedre arkets ytelse og tekniske trekk i tilfellet med en kombinasjon av mikroutspring og makroutspring og å forbedre arkets endelige utseende ved bedre å fremheve mønsteret som har makroutspring som i overensstemmelse med eldre teknikk er "innlagt" i bakgrunnsmønsteret og sterkt "avflatet", hvilket også hindrer oppnåelse av relieffet og den vatterte effekt.

I denne hensikt tilveiebringer oppfinnelsen et preget ark bestående av i det minste ett sjikt kreppet cellulosevatt med en gramvekt på mellom 12 og 30 g/m<2>av typen med et innpreget mønster omfattende i det minste en første serie av utspring som er utformet slik at de rager ut fra den ene flate av sjiktet og har en tetthet som er større enn 20 utspring pr. cm<2>,karakterisert vedat hvert utspring i den første serien omfatter et avkortet polyederformet sokkelparti og et avflatet frittendende parti med avrundede kanter.

Ifølge andre trekk ved arket:

er sokkelpartiet et avkortet polyeder;

er sokkelpartiet en avkortet pyramide;

er sokkelpartiet en regelmessig, avkortet pyramide med rektangulært grunnplan;

danner hver sideflate av sokkelpartiet, med hensyn til den avkortede pyramides høyde, en vinkel som er mellom 30° og 45°, fortrinnsvis mellom 35° og 45°; omfatter det frittendende parti av utspringet et midtområde som er i det vesentlige flatt og parallelt med arkets generelle plan, og som er forbundet med sokkelpartiets sideflater gjennom overgangspartier med avrundet profil;

er utspringenes totale høyde mellom 0,05 mm og 0,5 mm;

er utspringenes tetthet mellom 30 og 80 pr. cm<2>;

hører utspringene i den første serie til et bakgrunnsmønster, og nevnte i det minste ene sjikt omfatter en andre serie utspring som kombineres med den første serie for å danne et hovedmønster, særlig et dekorativt mønster, hvis høyde i relieff er

større enn høyden på utspringene i den første serie;

er arket et absorberende flerlagsark med i det minste to sjikt cellulosevatt,karakterisert vedat det omfatter i det minste ett sjikt oppbygd i overensstemmelse med oppfinnelsen, hvor nevnte utspring er vendt mot arkets innside;

dannes hovedmønsteret ved at utspring er innrettet på linje med hverandre, mens utspringene i bakgrunnsmønsteret er plassert mellom nevnte linjer.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en preget valse som skal prege nevnte i det minste ene sjikt tilhørende et ark som er preget i overensstemmelse med oppfinnelsen, av den type som omfatter en serie tapper for å utforme utspringene som hører til nevnte første serie,karakterisert vedat hver tapp omfatter et avkortet polyederformet sokkelparti og et avflatet frittendende parti med avrundede kanter.

Ifølge andre trekk ved valsen:

er sokkelpartiet et avkortet polyeder;

er sokkelpartiet en avkortet pyramide;

danner hver sideflate av sokkelpartiet, med hensyn til den avkortede pyramides høyde, en vinkel som er mellom 30° og 45°, fortrinnsvis mellom 35° og 45°;

er hver tapps totale høyde mellom 0,4 og 0,6 mm;

er sokkelpartiet en regelmessig, avkortet pyramide med et rektangulært grunnplan hvis bredde er parallell med valsens maskinretning;

er sokkelpartiet en regelmessig, avkortet pyramide med et rektangulært grunnplan hvis bredde er parallell med valsens tverretning;

omfatter det frittendende parti av tappen et i det vesentlige flatt midtområde som er forbundet med sokkel partiets sideflater ved overgangsområder med en avrundet profil.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for fremstilling av et ark i overensstemmelse med oppfinnelsen,karakterisert vedat den består i å prege et første sjikt cellulosevatt på en preget valse i bakgrunnsmønsteret ifølge oppfinnelsen, for derved å øke dets tykkelse med mindre enn 50 %, deretter i å prege nevnte sjikt i nevnte hovedmønster. Nevnte sjikt kan kombineres med i det minste ett andre sjikt som kan være forhåndspreget.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå ved gjennomlesning av den detaljerte beskrivelse som følger, idet det for forståelse av denne kan vises til de vedføyde tegninger, hvor:

Fig. 1 er et oppriss i tverrsnitt gjennom et vertikalplan i maskinretningen, hvilket viser skjematisk et preget ark med to sjikt, hvorav det nedre sjikt omfatter kombinasjonen av et bakgrunnsmønster og et hovedmønster; Fig. 2 er et detaljert oppriss langs pilen F2 på fig. 1, og illustrerer kombinasjonen av bakgrunnsmønsteret med ett eksempel på et hovedmønster; Fig. 3 er et utfoldet oppriss av en del av den etsede overflate av en pregevalse ifølge oppfinnelsens lære; Fig. 4 er et detaljert oppriss i større skala av én av tappene på fig. 3; Fig. 5 og 6 er oppriss i tverrsnitt langs linje 5-5 og 6-6 på fig. 4; Fig. 7 er et perspektivisk oppriss av tappen vist på fig. 4 til 6; Fig. 8 til 11 er oppriss lignende dem på fig. 3 til 6 og illustrerer en andre utførelse av en etset valse i overensstemmelse med oppfinnelsens lære til fremstilling av bakgrunnsmønsteret; og Fig. 12 er et skjematisk oppriss som illustrerer en maskin til fremstilling av et sammensatt ark fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsens lære.

I nedenstående beskrivelse vil elementer som er identiske, ligner hverandre eller lignende, bli angitt med samme henvisningstall. Det blir, særlig hva fig. 1 angår, benyttet en vertikal oppadrettet orientering som ikke-begrensende eksempel og for å lette beskrivelsen og forståelsen av kravene.

Fig. 1 viser et utførelseseksempel av et sammensatt ark av preget papir, hvilket i dette tilfellet er et papirark bestående av to sjikt, et øvre sjikt 12 og et nedre sjikt 14, som er kombinert i overensstemmelse med teknikken som er kjent innenfor faget som "nestet".

Hvert sjikt absorberende papir er laget av kreppet cellulosevatt, og arket 10 er ment for alle typer hygiene- eller husholdningsprodukter.

Cellulosevatten, hvis gramvekt er mellom 12 og 30 g/m<2>, er fortrinnsvis av typen oppnådd ved tradisjonell våtpressing, kalt CWP.

Papirarket vist på fig. 1 er nærmere bestemt ment for eksempel å inngå i en rull av papirhåndkle.

Det nedre sjikt 14 er et sjikt laget ifølge oppfinnelsens lære og omfatter i denne utførelse et bakgrunnsmønster bestående av mikroutspring 16 og et hovedmønster bestående av en serie makroutspring 18.

Som det kan ses på fig. 2, gir utformingen og tettheten til mikroutspringene 14 som er ordnet i et regelmessig mønster, undersiden av sjiktet 14 et teksti I utseende, mens makroutspringene 18 i dette tilfellet er ordnet i et regelmessig mønster, særlig i form av konsentriske sirkler. Det legges merke til at bakgrunnsmønsteret er plassert mellom linjene som danner hovedmønsteret. Særlig fyller bakgrunnsmønsteret området mellom to konsentriske sirkler. Mellomrommet mellom to innbyrdes tilstøtende utspring langs linjer som danner sirklene, har ikke noen synlige mikroutspring fra bakgrunnsmønsteret.

Antallet makroutspring er mindre enn 20 pr. cm<2>. Dette tillater sjiktene å kombineres i fremstillingsmåten "nestet". I dette tilfellet er det fortrinnsvis mellom 5 og 15 pr. cm<2>, og nærmere bestemt mellom 5 og 9.

Som det vil bli forklart nedenfor, oppnås forbindelsen mellom det øvre sjikt 12 og det nedre sjikt 14 fortrinnsvis ved at makroutspringenes 18 topper 22 limes sammen med de motsatte deler 24 og 26 av den indre, i dette tilfellet den nedre, flate av det øvre sjikt 12.

Ifølge oppfinnelsens lære, omfatter hvert utspring 16 i bakgrunnsmønsteret i det nedre sjikt 14 et avkortet polyederformet sokkelparti 28 og et avflatet frittendende parti 30 med avrundede kanter.

Ifølge en kjent teknikk oppnås mikroutspringene 16 ved preging av det nedre sjikt 14 ved hjelp av en etset pregevalse 32, hvorav en del av dennes ytre, konvekse sylindriske overflate 34 er illustrert skjematisk, særlig på fig. 3.

Som det kan sees på fig. 3, omfatter overflaten 34 en serie tapper 36 utformet i relieff, og disses utvendige fasong eller profil er likeverdig med den det er ønskelig å oppnå for hvert tilsvarende utspring 16 i arkets 10 sjikt 14.

På fig. 3 er valsens maskinretning, dvs. bevegelsesretningen for dens overflate når den roterer under pregeoperasjonen, angitt med en pil MD, og tverretningen, som svarer til retningen perpendikulært på maskinretningen MD og parallelt med den etsede valses 32 rotasjonsakse, er angitt med en pil CD.

I utførelsen illustrert på fig. 3 er hele den etsede overflate 34 på valsen 32 dekket med tapper 36 som er plassert i tilstøting til hverandre, og som i det viste eksempel alle har samme fasong og samme dimensjoner. For så vidt som de faller innenfor oppfinnelsens ramme, kan det tilveiebringes tapper av ulike fasonger.

I dette tilfellet består hver tapp 36 av et sokkelparti 38 med fasong som en avkortet pyramide med et rektangulært grunnplan og med en topp eller et frittendende parti 40 som er avflatet.

Det rektangulære grunnplan i hver tapp 36 er avgrenset av to små sider 42 eller bredder 42 som i dette tilfellet er parallelle med tverretningen CD, og av to store sider 44 (eller lengder 44), som i dette tilfellet er parallelle med maskinretningen MD.

Hver tapp 36 er sideveis avgrenset av to små, i det vesentlige trapesformede motsatte flater 46, hvis grunnplan er en liten side 42, og av to store i det vesentlige trapesformede motsatte flater 48, hvis grunnplan er en stor side 44.

Som det kan ses, særlig på fig. 5 og 6, er hver i det vesentlige trapesformede sideflate 46, 48 skråstilt med hensyn til tappens 36 høyde, eller midtakse A, med en vinkel alfa som, i dette tilfellet, er lik omtrent 45°, dvs. at halvvinkelen ved toppen av det avkortede, pyramideformede sokkelparti 38 i dette tilfellet er lik 45°.

Det frittendende parti, eller toppen 40, er generelt en flat overflate som er i det vesentlige plan og perpendikulær i forhold til midtaksen A, og den er fortrinnsvis forbundet med de trekantede sideflater 46 og 48 via avrundede kanter 50.

I utførelsen vist på fig. 3 til 7, er den totale høyde H av hver tapp 36 omtrent 0,6 mm, mens bredden 42 på dens rektangulære grunnplan er 1,4 mm og lengden 44 er 1,8 mm.

Bredden på dens topp 40, som er av generelt rektangulær form sett ovenfra, er lik omtrent 0,2 mm, mens toppens 40 lengde er lik omtrent 0,6 mm, se fig. 4.

Som det kan ses på fig. 3, befinner alle tappene 36 seg i tilstøting til hverandre og er utformet på overflaten 34 i form av en serie tapper innrettet på linje langs maskinretningen MD.

Alle tappene 36 i samme serie er således innbyrdes tilstøtende ved sine bredder 42, og de befinner seg i tilstøting til tappene i den påfølgende rekke ved sine lengder 44. Dessuten, som det kan ses på fig. 3, er tappene 36 i en serie forskjøvet i maskinretningen, det vil i dette tilfellet si parallelt med deres lengde 44, et halvt steg, dvs. med halvparten av lengden 44 av en tapps 36 rektangulære grunnplan, i dette tilfellet 1,8 mm, hvorved to topper 40 på to fortløpende tapper som er innrettet på linje med hverandre, og hører til samme serie, selvfølgelig, er plassert med en innbyrdes avstand på 1,8 mm.

Hvis det henvises til de ovennevnte dimensjoner, er tappenes 36 tetthet i det vesentlige lik 40 tapper pr. cm<2>.

Det er selvsagt mulig å redusere hver tapps 36 totale høyde avhengig av anvendelse, og omvendt proporsjonalt å øke tappenes tetthet.

Sideflatenes 46 og 48 helning kan økes ved å redusere verdien på vinkelen alfa til 30°, idet denne begrensende verdi forblir større enn verdien på halvvinkelen ved toppen av en tradisjonell, markert mer spisset, tapp formet som en avkortet kjegle. Vinkelen forblir fortrinnsvis mellom 35° og 45°. Den flate overflates kanter er avrundet.

Radien R til hver avrundet kant, eller overgang 50, er for eksempel i dette tilfellet lik 0,5 mm.

I utførelsen vist på fig. 8 til 11 er fasongen og dimensjonene på hver tapp 36 generelt identiske med dem nevnt ovenfor under henvisning til den første utførelse, men tappene er, som det kan ses på fig. 8, ordnet i en serie tapper som befinner seg i tilstøting til hverandre ved sin bredde 42 i den etsede valses 32 tverretning CD.

Uten å gå ut over oppfinnelsens ramme kan toppens eller den frie endes 40 dimensjoner være større.

Hver topp eller frie ende kan således være en rektangulær, flat overflate, hvis bredde er 0,4 mm og lengden er 0,8 mm, idet radien R på hver avrundede kant 50 i dette tilfellet er i det vesentlige lik 0,1 mm, mens høyden H og de andre dimensjoner på breddene 42 og lengdene 44 er uendret.

Innpregingen av bakgrunnsmønsteret, dvs. fremstillingen av mikroutspringene 16 ved bruk av én av de etsede valser av den type som er vist på fig. 3 til 11, oppnås med moderat pregetrykk, dvs. ved å kontrollere den økning i sjiktets 14 totale tykkelse som følger av pregingen.

Denne økning er fortrinnsvis mindre enn eller lik sjiktets 14 innledningsvise tykkelse, dvs. tykkelsen på arket av kreppet cellulosevatt før preging.

Denne høydeøkning er fortrinnsvis mindre enn halve tykkelsen på arket.

Etter dette trinn med preging med moderat trykk omfatter det nedre sjikt 14 tapper 16, hvis høyde er mellom 0,05 mm og 0,5 mm.

Som det vil bli forklart nedenfor, blir det lag som nettopp er blitt preget for å fremstille bakgrunnsmønsteret med mikroutspringene 16, deretter preget igjen for å fremstille hovedmønsteret som består av makroutspringene i konsentriske sirkler 18.

Pregetrykket er da nok til å tillate utformingen av konvekse, ringformede områder mellom de konsentriske sirkler.

Fig. 12 viser skjematisk et anlegg 60 for preging og sammensetting ved klebemiddelbelegging av et øvre 12 og et nedre 14 lag med det formål å fremstille det sammensatte ark 10.

På kjent måte passerer arket av kreppet cellulosevatt som utgjør laget 12, aller først mellom en første etset valse 62 og en tilknyttet valse 64 for fremstilling av det pregede mønster i dette lag 12. Valsen 64 kan ha et belegg av gummi eller lignende, eller ellers et hardt belegg slik som stål eller papir, men den er da forsynt med hulrom som er komplementære til utspringene på den etsede valse 62.

På samme måte passerer det ark av cellulosevatt som utgjør det nedre lag 14, aller først gjennom en mikropregingsenhet 66 som omfatter den etsede valse 32 hvis etsede konvekse sylindriske overflate 34 er i overensstemmelse med oppfinnelsens lære og går i inngrep med en tilknyttet valse 68 for fremstilling av bakgrunns-mønsteret omfattende mikroutspringene 16. Valsen 68 er fortrinnsvis laget av gummi.

Laget 14 med dets mikropreging 16 passerer deretter mellom en tredje etset valse 70, hvis etsede mønster tilsvarer formasjonen av makroutspring i konsentriske sirkler 18, og hvilken går i inngrep med en tilknyttet gummivalse 72.

Det nedre lag 14 med dets mikropreging 16 og dets makropreging 18 passerer deretter overfor den øvre etsede valse 62 for å muliggjøre kombinering av de to sjikt mens de på forhånd er blitt ført foran en klebemiddelbeleggingsvalse 74 som hører til en klebemiddelbeleggingsenhet 76 av kjent utforming, hvilken avsetter klebemiddel på de topper som er høyest med hensyn til valsen 70. Dette innebærer makroutspringene 18.

Til slutt passerer de to sjikt 12 og 14 foran en valse 78 kalt paringsvalse som vil sikre tettsittende kombinering.

Det visuelle utseende oppnådd for det sjikt som omfatter det mikropregede bakgrunnsmønster og det makropregede dekorative hovedmønster, er markert forbedret sammenlignet med et produkt av eldre teknikk uten bakgrunnsmønsteret.

Fremgangsmåten er særlig blitt anvendt på et hovedmønster bestående av utspring som danner konsentriske sirkler. Som vist på fig. 2, opptar bakgrunnsmønsteret mellomrommet mellom de konsentriske sirkler og andre elementer. Mellomrommet mellom to naboutspring i selve sirklene er imidlertid ikke stort nok til å romme et mikroutspring. Under denne betingelse og under betingelsene ifølge fremgangsmåten har et produkts overflate sett fra bakgrunnsmønsterets side, utseende som ringer i konsentrisk relieff som danner torusformede puter.

Dessuten er det blitt utført tester som overraskende viser at et slikt produkts rivefasthet ikke er mindre enn for et produkt uten dette bakgrunnsmønster.

Resultatet av disse tester er sammenfattet i tabellen nedenfor.

Første rad angir verdiene for et ikke-preget tolags ark. Dette danner referanseverdiene. Målingene ble utført i overensstemmelse med de vanlige standarder på dette området.

Andre rad gir verdiene for et produkt A av eldre teknikk, hvis to sjikt er blitt preget bare med hovedmønsteret. Dette er et papirhåndkle som markedsføres under merket "Okay" i Frankrike og har mønster bestående av konsentriske sirkler som på fig. 2, men uten bakgrunnsmønsteret. Det er gjennomsnittlig 7,6 makroutspring pr. cm<2>.

Tredje rad gir verdiene for et produkt B laget i overensstemmelse med oppfinnelsen, dvs. med det samme pregede hovedmønster som produkt A ovenfor og samme pregebetingelser, men i tillegg med et bakgrunnsmønster i overensstemmelse med oppfinnelsen fordelt som på fig. 2 og omfattende 40 mikroutspring pr. cm<2>.

Det bemerkes at tapene i fasthet sammenlignet med referanseverdien er i samme størrelsesorden, mens det ville ha vært ventet en større nedgang i fasthet på grunn av tilleggsbehandlingen for fremstilling av bakgrunnsmønsteret.

I tillegg ble en annen serie tester utført for å verifisere vaeskediffusjonseffektiviteten. Testen besto i å måle diffusjonstiden for en vandig væske i maskinretningen MD og tverretningen CD på arket ifølge oppfinnelsen B med hensyn til et produkt av eldre teknikk A. Tabellen nedenfor oppsummerer diffusjonsverdiene i sekunder over avstander målt i cm, både i MD-retningen og CD-retningen.

Resultatene viser at produktet B ifølge oppfinnelsen har en bedre fordelt diffusjon både i maskinretningen og i tverretningen.

Sammenligningstester ble utført.

Tre produkter ble fremstilt av samme silkepapir med følgende egenskaper:

Gramvekt, to lag: 45 g/m<2>

Tykkelse: 0,20 mm for et tolags ark

Fasthet, MD: 786 N/m, CD: 538 N/m

Våtfasthet: CD 136 N/m

Først ble våtfastheten målt i tverretningen av et produkt som har bakgrunnspreging bestående av mikroutspring oppnådd på en valse hvis tapper er formet som en avkortet kjegle med en toppvinkel som er litt mindre enn 30°. Tapptettheten i bakgrunnsmønsteret var 37 pr. cm<2>.

Våtfastheten i tverretningen på et produkt A med mønsteret ifølge eldre teknikk (7,6 makroutspring pr. cm<2>) ble målt.

Våtfastheten for et produkt B laget i overensstemmelse med oppfinnelsen ble målt.

Verdiene var henholdsvis 77, 67 og 75 N/m. Det ble derfor lagt merke til at oppfinnelsen gjør det mulig å fremstille et produkt med et hovedmønster og et bakgrunnsmønster uten forringelse av produktets fasthet.

Endelig ble det lagt merke til at for samme utgangssilkepapir og med lik fasthet og tykkelse, er et ark i overensstemmelse med oppfinnelsen mindre stivt enn et ark med ett enkelt, preget hovedmønster. Stivheten kan anslås ved hjelp av et testpanel av forbrukere eller ellers ved bruk av en modell basert på målinger av egnede fysiske parametere.

Claims

1. Preget ark (10) bestående av i det minste ett sjikt (14) kreppet cellulosevatt med en gramvekt på mellom 12 og 30 g/m<2>av typen med et innpreget mønster (16, 18) omfattende i det minste en første serie utspring (16) utformet slik at de rager ut fra den ene flate av sjiktet (14) og har en tetthet som er større enn 20 utspring pr. cm<2>,karakterisert vedat hvert utspring (16) i den første serie omfatter et sokkelparti (28) utformet som et avkortet polyeder, og et avflatet frittendende parti (30) med avrundede kanter.

2. Ark som angitt i krav 1,karakterisert vedat sokkelpartiet (28) er et avkortet polyeder.

3. Ark som angitt i krav 2,karakterisert vedat sokkelpartiet (28) er en avkortet pyramide.

4. Ark som angitt i krav 3,karakterisert vedat sokkelpartiet (28) er en regelmessig, avkortet pyramide med rektangulært grunnplan.

5. Ark som angitt i krav 3 eller 4,karakterisert vedat hver sideflate på sokkelpartiet (28) danner, med hensyn til den avkortede pyramides høyde, en vinkel som er mellom 30° og 45°, fortrinnsvis mellom 35° og 45°.

6. Ark som angitt i det foregående krav,karakterisert vedat det frittendende parti (30) av utspringet (16) omfatter et midtparti som er i det vesentlige flatt og parallelt med arkets (14) generelle plan, og som er forbundet med sokkelpartiets (28) sideflater via overgangspartier med avrundet profil.

7. Ark som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat utspringenes (16) totale høyde er mellom 0,05 mm og 0,5 mm.

8. Ark som angitt i hvilket som helst av det foregående krav,karakterisert vedat utspringenes (16) tetthet er mellom 30 og 80 pr. cm<2>.

9. Ark som angitt i hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat utspringene (16) i den første serie hører til et bakgrunnsmønster, og at nevnte i det minste ene sjikt (14) omfatter en andre serie utspring (18) som er kombinert med første serie for å utgjøre et hovedmønster, særlig et dekorativt mønster, hvis høyde i relieff er større enn høyden på utspringene (16) i den første serie.

10. Absorberende flerlagsark (10) med i det minste to sjikt (12, 14) av cellulosevatt,karakterisert vedat det omfatter i det minste ett sjikt (14) utformet i overensstemmelse med hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte utspring (16, 18) er vendt mot arkets innside.

11. Ark som angitt i det foregående krav,karakterisert vedat hovedmønsteret dannes av utspring innrettet på linje med hverandre, hvor utspringene i bakgrunnsmønsteret er plassert mellom nevnte linjer.

12. Gravert valse (32) for preging av nevnte i det minste ene sjikt (14) som hører til et ark (10) som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, omfattende en serie tapper (36) for å utforme utspringene (16) tilhørende nevnte første serie,karakterisert vedat hver tapp (36) omfatter et sokkelparti (38) med fasong som et avkortet polyeder samt et avflatet frittendende parti (40) med avrundede kanter.

13. Valse som angitt i krav 12,karakterisert vedat sokkelpartiet (38) er et avkortet polyeder.

14. Valse som angitt i krav 13,karakterisert vedat sokkelpartiet (38) er en avkortet pyramide.

15. Valse som angitt i krav 13 eller 14,karakterisert vedat hver sideflate på sokkelpartiet (38) danner, med hensyn til den avkortede pyramides høyde, en vinkel som er mellom 30° og 45°.

16. Valse som angitt i hvilket som helst av kravene 12 til 15,karakterisert vedat den samlede høyde (H) av hver tapp (36) er mellom 0,4 mm og 0,6 mm.

17. Valse som angitt i hvilket som helst av kravene 12 til 16,karakterisert vedat sokkelpartiet (38) er en regelmessig, avkortet pyramide med rektangulært grunnplan, hvis bredde er parallell med valsens (32, 34) maskinretning (MD).

18. Valse som angitt i hvilket som helst av kravene 12 til 16,karakterisert vedat sokkelpartiet (38) er en regelmessig, avkortet pyramide med rektangulært grunnplan, hvis bredde (42) er parallell med valsens (32, 34) tverretning (CD).

19. Valse som angitt i det foregående krav,karakterisert vedat tappens (36) frittendende parti (40) omfatter et i det vesentlige flatt midtparti som er forbundet med sokkelpartiets (38) sideflater (46, 48) via overgangspartier (50) med avrundet profil.

20. Fremgangsmåte for fremstilling av et ark som angitt i ett av kravene 1 til 11,karakterisert vedat den består i å prege et første sjikt cellulosevatt på en gravert valse i bakgrunnsmønsteret som angitt i ett av kravene 12 til 19, for derved å øke dets tykkelse med mindre enn 50 %, og deretter i å prege nevnte sjikt i nevnte hovedmønster.

21. Fremgangsmåte som angitt i det foregående krav,karakterisert vedat nevnte sjikt kombineres med i det minste et andre sjikt.

22. Fremgangsmåte som angitt i det foregående krav,karakterisert vedat nevnte andre sjikt er forpreget.