NO332626B1 - Fremgangsmate for fremstilling av metan i en anaerob slambehandlingsprosess. - Google Patents

Fremgangsmate for fremstilling av metan i en anaerob slambehandlingsprosess. Download PDF

Info

Publication number
NO332626B1
NO332626B1 NO20101667A NO20101667A NO332626B1 NO 332626 B1 NO332626 B1 NO 332626B1 NO 20101667 A NO20101667 A NO 20101667A NO 20101667 A NO20101667 A NO 20101667A NO 332626 B1 NO332626 B1 NO 332626B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
nitrate
sludge
added
anaerobic
cod
Prior art date
Application number
NO20101667A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20101667A1 (no
Inventor
Tom Granli
Rune Bakke
Wolfram Franke
Gamunu L Samarakoon
Original Assignee
Yara Int Asa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Yara Int Asa filed Critical Yara Int Asa
Priority to NO20101667A priority Critical patent/NO332626B1/no
Priority to PL11190681T priority patent/PL2457878T3/pl
Priority to DK11190681.4T priority patent/DK2457878T3/en
Priority to ES11190681.4T priority patent/ES2642085T3/es
Priority to PT111906814T priority patent/PT2457878T/pt
Priority to EP11190681.4A priority patent/EP2457878B1/en
Publication of NO20101667A1 publication Critical patent/NO20101667A1/no
Publication of NO332626B1 publication Critical patent/NO332626B1/no
Priority to CY20171101002T priority patent/CY1119573T1/el

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F11/00Treatment of sludge; Devices therefor
    • C02F11/02Biological treatment
    • C02F11/04Anaerobic treatment; Production of methane by such processes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F3/00Biological treatment of water, waste water, or sewage
    • C02F3/28Anaerobic digestion processes
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02EREDUCTION OF GREENHOUSE GAS [GHG] EMISSIONS, RELATED TO ENERGY GENERATION, TRANSMISSION OR DISTRIBUTION
    • Y02E50/00Technologies for the production of fuel of non-fossil origin
    • Y02E50/30Fuel from waste, e.g. synthetic alcohol or diesel
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02WCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES RELATED TO WASTEWATER TREATMENT OR WASTE MANAGEMENT
    • Y02W10/00Technologies for wastewater treatment
    • Y02W10/20Sludge processing

Landscapes

  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Hydrology & Water Resources (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • Water Supply & Treatment (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Biodiversity & Conservation Biology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Treatment Of Sludge (AREA)
  • Purification Treatments By Anaerobic Or Anaerobic And Aerobic Bacteria Or Animals (AREA)

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anaerob slambehandlingprosess. Nærmere bestemt vedrører foreliggende oppfinnelse anvendelsen av nitrat til stimulering av anaerobe slammineraliseringsprosesser som fører til økt metanproduksjon.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anaerob fordøyelsesprosess. Nærmere bestemt vedrører foreliggende oppfinnelse anvendelsen av nitrat til stimulering av anaerob fordøying av uorganisk materiale, slik som slam fra spillvann, som fører til økt metanproduksjon.
Bakgrunn for oppfinnelsen
Mengden av organisk våtavfall, slik som matavfall, kloakkslam og spillvann fra industrien, jordbruk og fra befolkede riktig passende kan de økende mengdene med dyreavfall bli en trussel mot helsetilstand og mat for mennesker og dyr. Derfor er det ønskelig med passende og effektive løsninger for håndtering av den økende mengden.
Nedbrytning og fjerning av organisk materiale ved mineralisering er et hovedmål for spillvann- og slambehandling, og en foretrukket løsning er konverteringen av organisk materiale fra avfall til fornybar energi slik som metan.
Anaerobe prosesser blir vanlig benyttet for å behandle avfall med høye konsentrasjoner av organiske forbindelser. Istedenfor å omdanne ingredienser til vann (H20) og karbondioksid (CO2), som er målet for aerobe behandlingsprosesser, så gir en anaerob prosess H2O, CO2og metan (CH4).
I motsetning til en aerob nedbrytingsprosess er mindre energi nødvendig i prosessen fordi oksygen/luft ikke behøver å injiseres. I tillegg kan CH4etterpå bli benyttet som en fornybar energikilde, d.v.s. ved konverteringen til termisk eller elektrisk energi.
Anaerobe behandlingsanlegg er vanlige i større spillvann- eller slambehandlingsanlegg der de blir benyttet til å transformere biologisk aktivt overskuddsslam til stabilisert slam, som kan bli benyttet som gjødsel/jordforbedring, deponert i en landfylling eller brent. Anaerobe behandlingsanlegg har også blitt veldig vanlige i jordbruket, der de primært blir benyttet for å produsere energi fra biomasse og husdyrmøkk. Mens behandlet slam fra jordbruksbiogassanlegg alltid kan bli benyttet som gjødsel er dette mer begrenset for slam fra menneskelig aktivitet på grunn av forurensninger.
Med både anaerobe og aerobe nedbrytningsprosesser er det ønskelig at massen av behandlet slam er så liten som mulig på grunn av transportkostnader i etterkant.
Videre skal 20 % av det europeiske energibehovet bli fylt med fornybare energisystemer fra 2010 (Nielsen et al., 2009, "The future of anaerobic digestion and biogas utilization", Bioresource Technology, 100, s.5478-5484). Biogassproduksjon i EU har økt jevnt over de siste få årene og denne produksjonen var på 69 TW i 2007 (Petersson og Wellinger, 2009, Biogas upgrading technologies, development and innovations, www. iea- biogas. net'). Mer enn 1500 millioner tonn dyremøkk blir produsert hvert år i EU 27 alene (Nielsen et al., ovenfor). I tillegg til konvertering til biogass som fornybar energi reduseres frigjøringen av metan til atmosfæren sammenlignet med tradisjonell avfallshåndtering (kompost, landfylling) og gir et høykvalitetsfordøyelsesprodukt som gjødsel.
Konvensjonell anaerob behandling av spillvann og kloakk involverer tre grunnleggende trinn: 1) hydrolyse, 2) fermentering og 3) metanogenese. Hydrolysetrinnet involverer mer enn den standard kjemiske forståelsen av hydrolyse fordi den også inkluderer nedbrytningen og den enzymmedierte transformeringen av partikkelmateriale slik som lipider, polysakkarider, proteiner, nukleinsyrer, fett o.s.v. til løselige organiske materialer slik som fettsyrer, monosakkarider, aminosyrer, enkle aromatiske forbindelser og andre enkle monomerer, som kan bli benyttet av bakterier i løpet av den påfølgende fermenteringsprosessen. Fermenteringstrinnet kan også kalles acidogenese fordi dette trinnet fører til ytterligere nedbrytning av løselige, organiske materialer til i hovedsak acetat, hydrogen, CO2, propionat og butyrat. Propionatet og butyratet blir videre konvertert til acetat, hydrogen og CO2.1 metanogenesetrinnet blir acetat, H2og CO2konvertert til metan og karbondioksid ved metanogene Archaea. Metan blir produsert av to hovedgrupper av Archaea: acetatomsettere og hydrogenomsettende metanogener.
Anaerobe prosesser blir klassisk drevet uten injeksjon av en elektronkilde slik som oksygen og nitrat. Fullstendig anaerobe betingelser ved anaerob fordøying er videre vanskelig å opprettholde på grunn av begrensede og utilsiktede effekter av lufting forårsaket under tilførsel, fjerning av avløpsvann og gass, blanding o.s.v. (Botheju et al., 2009, "Oxygen effects in anaerobic digestion", Modelling, Identification and Control, 30(1), s. 1-11). Det er funnet at anaerobe mikroorganismer, slik som metanogener, overlever i slikt miljø (Kato et al., 1997, "Anaerobe tolerance to oxygen and potentials of anaerobic and aerobic co-cultures for waste water treatment", Brazilian journal of chemical engineering, vol. 14, nr. 4). Videre har det blitt rapportert at mikrolufting fremmer hydrolyse (Hao et al., 2009, "Regulating the hydrolysis of organic waste by micro-aeration and effluent recirculation", Waste Management, vol. 29, s. 2042-2050, Bakke 2006, Johansen J.-E. og Bakke R. 2006. Enhancing hydrolysis with microaeration. Wat. Sei. Tech. 53, nr. 8: 43-50, Nguyen et al., 2007, "Anaerobic digestion of municipal solid waste as treatment prior to land fill". Bioresource Technology, vol. 98. s. 380-387).
Rathnasiri (2009) har i doktoravhandlingen "Anaerobic digestion process using membrane integrated micro aeration", Norges Universitet for naturvitenskap og teknologi, funnet at injiseringen av små mengder oksygen fører til en økt metanproduksjon og også reduserte COD-nivåer (Chemical oxygen demand/kjemisk okygenbehov) ved de samme tilførsler.
Likevel er anvendelsen av oksygen i et anaerobt fordøyelsesprosessystem forbundet med flere ulemper. Det er ikke lett å håndtere fordi det krever diffusjon gjennom en nedsenket membran fordi gass ikke bør boble ut og komme inn i gassoppsamlingsområdet. Tilsetningen av oksygen i anaerobe fordøyelsesprosessystemer er i tillegg forbundet med en uønsket risiko for å påvirke topprommet i reaktoren. Der kan det dannes eksplosive blandinger med CH4.
På grunn av ulemper ved anvendelse av oksygentilsetning er det et mål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret, anaerob slambehandlingsprosess for produksjonen av metan som fører til økt metanutbytte og som ikke har ulempene ved anvendelsen av oksygentilsetning som nevnt ovenfor. Oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse strebet derfor etter å finne en alternativ forbindelse som ville ha samme effekt på metanproduksjon som oksygen, d.v.s. være en elektronakseptor i en anaerob fordøyelsesprosess.
Nitrat kan virke som en elektronakseptor. Anvendelsen av nitrat i anaerobt miljø, slik som med anaerobe fordøyelsesprosesser i slam- og spillvannbehandlingsanlegg for å kontrollere hydrogensulfidgass (H2S) -produksjon er velkjent (Jenneman et al., 1986, Applied and Environmental Microbiology, vol. 51, nr. 6, s. 1205-1211, Bentzen et al., 1995, Controlled dosing of nitrate for prevention of H2S in a sewer network and the effects on the subsequent treatment processes. Water Science and Technoilogy, 31(7), s. 293-302, Zang et al., 2008, Chemical and biological technologies for hydrogen sulfide emission control in sewer systems: A review. Water Reasearch, 42(1-2), s. 1-11).
Kalsiumnitrattilsetning til anaerobe prosesser i biogassanlegg med jordbruksbakgrunn er ytterligere beskrevet i PCT-patentsøknaden WO 2008/090231 A2.1 nevnte patentsøknad blir en kalsiumnitratløsning benyttet for å minimalisere EhS-produksjon, som er et uønsket biprodukt av anaerobe prosesser.
Kalsiumnitrat som et tilskudd til anaerobe fordøyelsesprosesser rettet på reduksjon av sulfidproduksjon er videre beskrevet i US patent 4,505,819, der en fremgangsmåte som benytter en bevegelig solid-bed-reaktor blir benyttet.
I US patent 7,326,340 beskrives systemer og fremgangsmåter som involverer tilsetning av nitrat for å redusere produksjonen av illeluktende sulfidprodukter.
I US 7,285,207 beskrives en fremgangsmåte for å redusere hydrogensulfid som involverer tilsetting av nitrat og en alkalisk forbindelse.
Når det gjelder andre effekter av nitrat i slambehandlingsprosesser er det rapportert at tilsetningen av nitrat har en ufordelaktig effekt på metanproduksjon. Det har for eksempel blitt rapportert at metanproduserende bakterier blir hemmet av nitrattilsetting (Allison og Macfarlane, 1998, "Effect of nitrate on methane production and fermentation by slurries of human faecal bacteria", J. Gen. Microbiol. 134, 1397-1405, Kluber og Conrad 1998, "Inhibitory effects of nitrate, nitrite, NO and N2O on methanogenesis by Methanosarcina barkeri and Methanobacterium bryantii", FEMS Microbiology Ecology 25:331-339, Mohanakrishnan et al. (2008), Nitrate effectively inhibites sulphide and methane production in a laboratory scale sewer reactor. Water Reasearch, 42, s. 3961-3971). Dette er ytterligere i overensstemmelse med rapporten fra Bolag og Czlonkowski
(1973) (Inhibition of methane formation in soil by various nitrogen-containing compounds. Soil Biology and Biochemistry. 5(5), s. 673-678 som fant at fremkomsten av metan fra jordprøver under anaerobe betingelser ble undertrykt ved tilsetting av nitrogeninneholdende kjemiske forbindelser.
En annen negativ påvirkning ved nitrattilsetning ved anaerob fordøying er omsetningen av organisk karbon for denitrering som vist i ligningen
(Kim et al., 2006, ovenfor, Benis et al., 2010, "Effect of adding nitrate on the performance of a multistage biofilter used for anaerobic treatment of high strength waste water", Chemical Engineering Journal, 156, s.205-256). Konverteringen av organisk karbon i overensstemmelse med ligningen ovenfor fører til lavere utbytte av metan og dermed mindre energigjenvinning.
Andre har foreslått at hovedmekanismen som er involvert i undertrykkingen av CHU-produksjon med nitrat er inhiberingen av metanogenese ved denitreringsmellomprodukter heller enn konkurransen mellom denitreringsmidler og metanogener om substrater (Roy og Conrad, 1999, "Effect of methanogenic precursors (acetate, hydrogen, propionate) on suppression of methane production by nitrate in anoxic rise field soil", FEMS Microbiology Ecology, vol. 28, nr. 1, s. 49-61).
Singh og Singh (1996), Energy Convers. Mgmt., 37:4, s. 417-419 vedrører tilsetningen av kobbernitrat til kumøkk i et forsøk på å akselerere biogassproduksjon. Mengden av kobbernitrat tilsatt til den éne kg kumøkk (d.v.s. lg/kg kumøkk) i rapporten til Singh og Singh, ovenfor, representerer en vesentlig lavere mengde nitrat enn det som tilsettes ifølge foreliggende oppfinnelse. I tillegg representerer anvendelsen av kobbernitrat i storskala-slambehandlingsprosesser en ulempe på grunn av for eksempel miljømessige betraktninger.
De biokjemiske prosessene ved en anaerob fordøyelsesprosess og de ulike faktorene som påvirker for eksempel produksjonen av nedbrytningsprodukter slik som metan og t^S-gass er kompleks. De mange rapportene det er referert til ovenfor viser at alt i alt beskriver den kjente teknikken at tilsetningen av nitrat til anaerobe fordøyelsesprosesser som hovedregel fører til reduksjon av metanproduksjon.
Oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse har overraskende funnet at tilsetningen av små mengder uorganisk nitrat til en anaerob slambehandlingsprosess faktisk fremmer metanproduksjon, noe som fører til en økning i produksjonen av metan. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor en forbedret, anaerob fordøyingsprosess som fører til høyt metanutbytte ved tilsetting av uorganisk nitrat til det anaerobe slam- eller spillvannbehandlingsanlegget.
Oppsummering av oppfinnelsen
På grunn av de økende mengdene spillvann og slam i verden, og på grunn av behovet for fornybare energikilder, så er det et behov for mer effektive prosesser for fordøying av organisk materiale sammenlignet med prosessene beskrevet i den kjente teknikken og som gir høyere metanproduksjonsutbytter.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av metan i anaerob slambehandlingsprosess der uorganisk nitratløsning som har en nitratkonsentrasjon ifølge foreliggende oppfinnelse blir tilsatt for å stimulere metanproduksjon. En løsning av uorganisk nitrat tilført som væske vil ha positive effekter tilsvarende effekten av mikrolufting, men ikke ulempene ved oksygentilsetning. Ifølge foreliggende oppfinnelse blir dermed det uorganiske nitratet benyttet som en elektronakseptor. Slik som oksygen kan nitratet bli benyttet for spesielt å forsterke nedbrytningen av ikke-lett-tilgjengelig organisk materiale, og generelt forsterke de innledende nedbrytningstrinnene ved anaerob fordøying.
Ifølge ett aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av metan i en anaerob slambehandlingsprosess som er kjennetegnet ved at nitratsaltet blir tilsatt til en anaerob fordøyelsesprosess i en mengde tilsvarende 1-4 % av tilsatt COD.
Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen er det anaerobe slambehandlingssystemet valgt fra gruppen bestående av et kommunalt slambehandlingsanlegg, et jordbruksbiogassanlegg og industrielt, anaerobt slambehandlingsanlegg.
Ifølge nok en annen utførelsesform av oppfinnelsen er nitratsaltet i nitratsaltløsningen som tilsettes den anaerobe fordøyelsesprosessen valgt fra gruppen bestående av natriumnitrat, kaliumnitrat, kalsiumnitrat eller magnesiumnitrat.
Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er nitratsaltet som blir tilsatt til nevnte anaerobe fordøyelsesprosess kalsiumnitrat. Nevnte nitratsalt kan ifølge én utførelsesform bli tilsatt som et nitratsalt inneholdende 10-60 vekt% av nevnte, oppløste nitratsalter.
Ifølge nok en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte som omfatter trinnene å a) introdusere slam eller spillvann inn i et anaerobt slam- eller spillvannbehandlingssystem, b) måle COD-nivået for slam-eller spillvannmaterialet ved et overvåkningspunkt i slam- eller spillvannbehandlingssystemet, c) beregne nitratdoseringen som skal tilsettes og d) tilsette nitrat i en mengde tilsvarende 1-4 % av tilsatt COD basert på beregningene i trinn c).
Ifølge nok en annen utførelsesform av foreliggende fremgangsmåte er nitratet som tilsettes ifølge oppfinnelsen ikke kobbernitrat.
I følge enda en annen utførelsesform av fremgangsmåten ifølge foreliggende tilsettes nitrat i starten av hver batch med slambehandling.
Ifølge en annen utførelsesform av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse går slambehandlingsprosessen kontinuerlig, og tilsetningen av nitrat blir dosert periodisk.
Foreliggende oppfinnelse vedrører ytterligere anvendelsen av uorganisk nitrat for å øke metanproduksjon i anaerobe slam- eller spillvannbehandlingsprosesser ved å benytte en uorganisk nitratløsning som en tilsetning i nevnte prosess. Ifølge dette aspektet av foreliggende oppfinnelse er mengden av uorganisk nitrat tilsatt ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen lik 1 % - 4 % av COD.
Ifølge nok en annen utførelsesform av anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse blir nitrogenløsningen tilsatt periodisk eller kontinuerlig under den anaerobe slambehandlingsprosessen i reaktoren. Ifølge en annen utførelsesform av foreliggende anvendelse blir nitrogenløsningen tilsatt til den første reaktoren/reaktorene eller stadium/stadier i en totrinns eller flertrinns anaerob fordøyelsesprosess.
Kort beskrivelse av figurene
Figur 1 viser kumulativ biogassproduksjon oppnådd i eksempel 1.
Figur 2 viser gjenværende total COD (TCOD) målt på slutten av eksperimentet rapportert i eksempel 1. Figur 3 viser gjenværene, løselig COD (SCOD) målt på slutten av eksperimentet rapportert i eksempel 1. Figur 4 er et skjematisk diagram av batch-reaktor benyttet i eksempel 1.
Definisjoner
Som benyttet her betyr "slam" eller "spillvann" slam eller spillvann fra kloakkanlegg for behandling av menneskelig avfall, dyremøkkbehandlingssystemer, organisk materiale fra industrioperasjoner, slik som kjemisk og biokjemisk prosessering, matvareindustri, papir- og papirmasseoperasjoner o.s.v. Ethvert slam eller spillvann som er nyttig som en kilde for metanproduksjon i en anaerob prosess kan bli benyttet i den anaerobe fordøyelsesprosessen ifølge foreliggende oppfinnelse.
Uttrykkene "anaerobt fordøyelsesprosessystem", "slambehandlingssystem" eller "spillvannbehandlingssystem" referer til enhver slam- eller
spillvannsamlingssystem og/eller -behandlingssystem eller -anlegg der organisk avfallsmateriale til stede i slammet eller spillvannet blir behandlet eller prosessert for å fremstille metan av organisk materiale som blir introdusert i nevnte behandlingssystem.
Uttrykket "tilførselspunkt" refererer slik det blir benyttet her til punktet der det uorganiske nitratet blir tilsatt slam- eller spillvannbehandlingsprosessen.
Uttrykket "overvåkningspunkt" eller "testpunkt" refererer slik de blir benyttet her til punktet på slam- eller spillvannbehandlingssystemet der datamålinger blir utført for å muliggjøre beregninger av nitratdoseringen som er nødvendig for å oppnå optimal metanproduksjon fra det behandlede slammet eller spillvannet.
Definisjon av oksidasjonsstyrkebehov
Oksidasjonsstyrkebehov (OPD, Oxidation Power Demand) er definert som mengden oksidasjonsstyrke som er nødvendig for fullstendig å oksidere én eller flere organiske forbindelser i slam, blandinger eller andre materialer. OPD blir fundamentalt uttrykt som mengde med elektroner som må bli overført i red-oks-prosessen for den fullstendige oksidasjonen, men mer generelt kan den bli uttrykt som den elektronakseptormengden som er nødvendige for å motta disse elektronene.
Som et eksempel vil 180 mg/l glukose = 1 mM overføre 24 mM elektroner til elektronakseptoren for fullstendig oksidasjon til CO2og H2O:
Denne halvreaksjonen må balanseres med en halvreaksjon som mottar disse elektronene, en reduksjon av en elektronakseptor. En elektronakseptor kan være utallige stoffer, men oksygen og nitrat er relevante i denne konteksten:
Den fulle reaksjonen i hvert tilfelle vil være:
OPD vil i dette eksempelet bli uttrykt som:
Når OPD blir uttrykt som mg/l O2blir den vanligvis referert til som kjemisk oksygenbehov (COD).
"Kjemisk oksygenbehov (COD)", slik det blir benyttet her, er en måleenhet som bestemmer vannets kapasitet til å konsumere oksygen ved nedbrytning av organisk materiale. Fagfolk på området er fullt klar over de ulike fremgangsmåtene som er tilgjengelige for målingen av COD for prøver med slam eller spillvann som føres inn i eller ut av et anaerobt slam- eller spillvannbehandlingsanlegg. Standardiserte laboratorieanalyser der en prøve blir inkubert med et sterkt kjemisk oksidasjonsmiddel under spesifikke betingelser for temperatur og i en spesifisert tidsperiode er kjente. Et vanlig benyttet oksidasjonsmiddel i tilgjengelige COD-^n^yser er for eksempel kajiumdikromat (K2Cr202), benyttet i kombinasjon med svovelsyre (H2SO4). En fremgangsmåte for måling av COD er dikromatrefluksfremgangsmåten ("Standard Methods for examination of Water and Waste water", Eaton AD, Clesceri LS, Greenberg AE. (1995), Standard Methods for the Examination of Water and Wastewater, 19. utgave, American Public Health Association, USA - Method 5220 D Chemical Oxygen Demand) som tilveiebringer overlegen oksiderende evne av de fleste organiske forbindelser.
COD-nivået som måles kan bli benyttet til å bestemme mengden av nitrat som skal tilsettes for å fremme metanproduksjon ifølge foreliggende oppfinnelse. I foreliggende søknad er doseringen av nitrat følgelig uttrykt som en fraksjon (%) av COD for disse organiske materialene i den anaerobe fordøyelsestilførselen.
Ifølge foreliggende oppfinnelse blir økt biogassdannelse oppnådd ved tilsetting av nitrat i en mengde tilsvarende 1 % - 4 % av COD i tilført materiale. Ifølge én foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen blir en nitratløsning tilsvarende 2 % av COD i tilført materiale tilsatt til en anaerob slam- eller
spillvannbehandlingsprosess.
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
Ifølge foreliggende oppfinnelse blir nitrat tilsatt som en elektronakseptor for å fremme metanproduksjon i anaerobe slam- eller spillvannbehandlingsprosesser, for slik å ha lignende effekt som tilsettingen av oksygen som en elektronakseptor. Doseringen av en nitratløsning skal støtte mikrobeaktiviteten generelt. Det finnes et antall mi kro organ simer som er involvert i prosessen med anaerob fordøying, inkludert eddiksyredannende bakterier (acetogener) og metandannende bakterier (metanogener), som fører til at organisk avfall blir konvertert til intermediære molekyler, inkludert sukker, hydrogen, organiske syrer slik som eddiksyre og propionsyre, og til slutt biogass. Nitratet som tilsettes til de innledende nedbrytningstrinnene fører til mer biomasse i form av anoksiske enheter som senere kan bli nedbrutt anaerobt. I tillegg vil det organiske materialet selv være enklere nedbrytbart på grunn av forsterkningen av disse innledende prosessene.
Anaerobe slam- eller spillvannbehandlingsprosesser kan bli designet og utformet slik at de virker ved å benytte et antall ulike prosesskonfigurasjoner, for eksempel med hensyn på å bestå av diskontinuerlige ladningssystemer eller kontinuerlige systemer. Et batchsystem er den enkleste formen for system, der biomassen som skal fordøyes blir tilsatt til en reaktor i én batch og deretter forseglet under hele varigheten av prosessen. I kontinuerlige fordøyelsessystemer blir biomassen som skal fordøyes kontinuerlig tilsatt i stadier til reaktoren, og sluttproduktene, d.v.s. biogass og andre nedbrytningsprodukter blir kontinuerlig fjernet, noe som fører til kontinuerlig og relativt konstant produksjon av biogass. Både enkle og multiple fordøyelsesreaktorer plassert i sekvens er vanlig benyttet. Eksempler på velkjente systemer for kontinuerlig behandling av slam og spillvann inkluderer kontinuerlig rørte tankreaktorer (CSTR), oppstrøm anaerobt slamteppe ("up flow anaerobic sludge blanket") (UASB), ekspandert granulær slamleie (EGSB) og intersirkulasjonsreaktorer (IC).
Anaerobe slam- og spillvannbehandlingsprosesser kan også bli konstruert annerledes med hensyn på involvering av en ettrinns- eller enkelttrinnsprosess eller en totrinns- eller multitrinnsprosess. I så henseende representerer en enkeltrinnsprosess en prosess der alle biologiiske reaksjoner skjer inne i én enkelt reaktor. En totrinns- eller multitrinnsprosess involverer anvendelsen av mer enn én reaktor, og der hver reaktor er optimalisert med hensyn på å tilveiebringe optimale betingelser for de biologiske prosessene å bli utført inne i hver reaktor. For eksempel kan den første prosessen, som er hydrolyse- og acidogenesetrinnene, foregå i én reaktor mens det neste trinne, som er metanogenesen, foregår i en annen reaktor. Prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse er anvendbar i de ulike slam- og spillvannbehandlingssystemene som er kjent for fagfolk på området for den biologiske produksjonen av metan, d.v.s. i batchsprosesser og kontinuerlige prosesser og i enkelttrinns- og multitrinnsprosesser.
For batchreaktorer blir en liten dose av et uorganisk nitrat, for eksempel slik som kalsiumnitrat, tilsatt i oppstarten av batchen.
Foreliggende oppfinnelse er anvendbar i alle de ulike anaerobe slam- og spillvannbehandlingsprosessene som er diskutert ovenfor.
For reaktorer som arbeider med kontinuerlig strømning blir en periodisk eller konstant dosering av uorganisk nitrat benyttet. Kontroll over kontinuerlig pågående prosesser kan kreve et kontrollsystem med prosesskontrollparametre som muliggjør estimeringen av nitratdosen som skal tilsettes. Ifølge foreliggende oppfinnelse blir slike datamålinger utført under slam- og spillvannbehandlingen med kontinuerlig tilstrømning for å muliggjøre bestemmelsen og tilsetningen av det nitrat som er nødvendig.
Uavhengig av typen av slam- eller spillvannprosess som blir benyttet kan nitratdosen som skal tilsettes bli estimert som utledet nedenfor.
Nitratet som skal tilsettes kan bli estimert fra oksidasjonsstyrkekravet (OPD) ut fra ulike fremgangsmåter for bestemmelse av det oksiderbare innholdet av organisk karbon i slammet eller spillvannet som skal behandles. Tre mulige fremgangsmåter er for eksempel:
1) OPD fra COD
Nitratdoseanbefalingen kan gjøres med referanse til OPD. En konverteringsfaktor er nødvendig for å beregne COD fra OPD. Fra (6) og (7) ovenfor vil fagfolk på området være kjent med at forholdet mellom COD-nivå (eller OPD uttrykt i O2/I) og OPD uttrykt i mg N03" er 1.55.
I et system med en tilførsels-COD-verdi på 50 000 mg O2/I vil en dosering (av nitrat) på 2 % OPD bety (50 000 x 1,55 x 0,02) = 1 550 mg N0371. Ved å benytte en 50 % kalsiumnitratløsning som produktet som skal tilsettes til en slambehandlingsprosess vil dette gi en doseringsrate på 2344 mg produkt/l (d.v.s. 1550<*>124/164/0,5).
I overensstemmelse med forklaringen ovenfor er det slik ganske enkelt å bestemme nitratdosen (i % OPD) fra informasjon/målinger av COD.
2) OPD fra TOC/ DOC
Når COD-informasjonen ikke er tilgjengelig kan OPD estimeres fra andre uttrykk for/bestemmelser av oksiderbart, organisk karbon, også kjent som parameteren totalt organisk karbon (TOC). Dersom forbindelsene er oppløst tilsvarer dette DOC-verdien. Dersom innholdet av TOC blir uttrykt som innhold av karbon, for eksempel løst organisk karbon (DOC), må man anta hvilken type karbon det er (oksidasjonstilstanden til karbonet).
3) OPD fra karbonforbindelser i toppdelen
Dersom COD, TOC eller DOC i det tilførte materialet ikke kan bli målt kan en estimering av COD for tilført materiale bli gjort via biogassproduksjon, ut fra produksjonsrater og konsentrasjoner av CH4og CO2i toppdelen av reaktoren. Den produserte biogassen er karbon overført fra løst og fast organisk materiale. Dermed er det en sammenheng mellom biogassproduksjon og innhold av organisk karbon i det som kommer inn og går ut av reaktoren.
Doseringsberegninger
Ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen blir nitratdosen som skal tilsettes for å fremme metanproduksjon beregnet basert på COD i slammet eller spillvannet, d.v.s. COD-belastningen. Uten å være bundet av teori vil nitratet tilveiebringe en tilstrekkelig mengde elektroner til å stimulere de anaerobe prosessene uten å forstyrre dem.
Som nevnt ovenfor har oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse overraskende funnet at tilførselen av en ekvivalent av 1 % til 4 % av COD som nitrat i en slambehandlingsreaktor fremmer metanproduksjon, og dette fører til en total økning av metanproduksjonen sammenlignet med en prosess der nitrat ikke tilsettes.
Prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse bør bli stabilisert og overvåket ved å benytte CH4- og C02-måling til feedback-kontroll og kontinuerlig COD-beregning. Biogassproduksjonsrate, CH4- og C02-målinger i topprommet og i avgass fra reaktor er standardutstyr ved biogassproduksjonsanlegg og velkjent for fagfolk. Ifølge én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse blir COD målt analytisk eller avledet fra karbonrelaterte parametere, som vist tidligere. Beregningen av doseringen av nitrat refererer til gjennomsnittlig COD for det som tilføres systemet (input) i tillegg til strømningen av det som tilføres Q (input).
Doseringen blir deretter beregnet ved hjelp av ligningen:
q(N03) [kg/t] = Q (input) [m<3>/t]<*>COD [kg/m<3>] * 1,55<*>u.
der u. er en verdi mellom 0,01 og 0,04, d.v.s. mengden av nitrat tilsvarende 1 % - 4 % av COD i tilført materiale.
Som et eksempel er doseringen av nitrat som skal tilsettes, d.v.s. q(N03), er 0,31 [kg/t] når Q (input) = 1 [m<3>/t], COD = [20 kg/m<3>], p. = 0,01. Dersom nitratet tilsettes som Ca(N03)2i en 45 % vandig løsning fører dette til q (Ca(N03)2) = 0,41 [kg/t]. Den massespesifikke doseringen er henholdsvis 310 ppm for N03og 449 ppm for Ca(N03)2. Lignende beregninger kan bli utført for de ulike tallene innenfor det ønskede området ifølge oppfinnelsen, d.v.s. der \ i er en verdi mellom 0,01 og 0,04.
For beregning av doseringen kan et selvlærende dataprogram bli benyttet. Denne dynamisk beregnede doseringsmengden kan bli tilsatt med en doseringspumpe koblet til datamaskinenheten. Denne enheten kan også bli benyttet for å overvåke temperatur, CO2- og CtLi-nivåer fordi disse parametrene også normalt dataovervåkes.
Fra spillvannbehandling er det kjent at natriumnitrat virker tilsvarende som kalsiumnitrat når det gjelder å støtte biologiske nedbrytningsprosesser i kloakk. Dermed vil et økt metanutbytte bli tilveiebrakt ikke bare med kalsiumnitrat men med ethvert uorganisk nitrat. En ikke-begrensende liste over uorganisk nitrat som kan bli benyttet ifølge foreliggende oppfinnelse er natriumnitrat, kaliumnitrat, kalsiumnitrat, magnesiumnitrat. Det er også mulig å benytte salpetersyre (HNO3).
Ifølge én utførelsesform av oppfinnelsen er nitratet som skal tilsettes ikke kobbernitrat fordi kobber som et tungmetall ikke skal tilsettes potensiell gjødsel.
De følgende eksemplene virker kun for å forklare oppfinnelsen i mer detalj, og skal ikke oppfattes som begrensende for omfanget av den krevde oppfinnelsen.
Eksempel 1:
Batchreaktorer i laboratorieskala.
Tolv batchreaktorer bestående av sprøyter ble benyttet som batchreaktorer i laboratorieskala (figur 4). Hver sprøyte ble koblet til en nål blokkert med en liten gummiaktig stopper (3) for å stoppe lekkasje av både gass (1) og væske (2). Sprøytene ble holdt i en inkubator ved en temperatur på 45 ± 1,0 °C. 39 ml med inokulum bestående av et første inokulum tatt fra et kommunalt anaerobt spillvann og slambehandlingsanlegg med kontinuerlig strømning (Porsgrunn kommune Norge) og næringsløsning inneholdende stivelse, pepton, gjærekstrakt, KH2PO4og K2HPO4og springvann ble innført i hver batchreaktor. Kalsiumnitratløsning ble tilsatt i begynnelsen av hver test. To parallelle grupper ble satt. Ti av reaktorene ble tilsatt kalsiumnitratløsninger tilsvarende ulike prosentandeler O2som følger: 0 %, 2 %, 4 %, 8 % og 16 % (som prosentandeler i COD-belastning i tilført materiale). To reaktorer ble holdt uten tilsetning og de andre 10 ble tilsatt 1 ml stivelsesløsning med 54468 mg/ml COD.
Generering av biogass ble målt for alle reaktorene ved ulike tidspunkter som vist i figur 1. Sammensetningen av oppsamlet gass ble analysert ved å benytte Hewlett Packard, HP, Micro Gas Chromatograph (GC) Agilent modell P200 ved å følge instruksjonene til produsenten. Databehandlings- og instrumentkontrollprogramvaren som ble benyttet var MTI EZChrom 200 versjon 4.5-datahåndteringprogramvare og -instrumentkontrollprogramvare.
I tillegg ble total COD (TCOD) og løselig COD (SCOD) testet i overensstemmelse med fremgangsmåtene beskrevet nedenfor som vist i figur 2 og 3. COD-målingen ble bestemt basert på COD-målingsprosedyren Closed Reflux, Colorimetric COD Method ifølge fremgangsmåten som er beskrevet i "Standard Methods for examination of Water and Waste water", Eaton AD, Clesceri LS, Greenberg AE,
(1995), Standard Methods for the Examination of Water and Wastewater, 19. utgave, American Public Health Association, USA - Method 5220 D Chemical Oxygen Demand.
Figur 1 viser hvordan kumulativ gassproduksjon varierer ved ulike nitratnivåer benyttet i batchreaktorer i laboratorieskala. Resultatet viser at reaktorer tilført 1688 mg/l nitrat (tilsvarende 2 % oksygen i tilført COD) viste den høyeste genereringen av biogass sammenlignet med de andre laboratorieskalareaktorene. Resultatene viser videre at biogassdannelsen øker med økende mengder nitrat opp til et nivå tilsvarende 2 % oksygen. Resultatene viser videre at biogassdannelsen er høyere sammenlignet med reaktorene som ikke ble tilsatt noe nitrat, d.v.s. tilsvarende strengt anaerobe betingelser, inntil mengden oksygeneringsekvivalent overskrider omtrent 4 %.
Figur 2 og 3 viser henholdsvis SCOD og TCOD ved slutten av eksperimentet (358 timer) for de ulike nitratnivåene som ble testet. Ved tilsetning av nitratløsning tilsvarende henholdsvis 1 %, 2 % og 4 % oksygenering er både SCOD og TCOD lavere sammenlignet med reaktorene som ikke var tilsatt nitratløsning eller som var tilsatt enda større mengder nitratløsning (d.v.s. lik med 8 % til 16 % oksygenering).
Resultatene viser følgelig at ved å tilsette nitratløsning til en anaerob
slambehandlingsreaktor, der mengden nitrat er fra 1% til 4% oksygenering, oppnås høyere metanproduksjon og lavere COD. De mest optimale betingelsene oppnås når nitrogenløsningen som tilsettes tilsvarer 2% oksygenering.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for fremstillingen av metan i en anaerob slambehandlingsprosess, karakterisert vedat nitratsalt blir tilsatt til en anaerob fordøyelsesprosess i en mengde tilsvarende 1-4 % av tilsatt COD.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det anaerobe slambehandlingssystemet er valgt fra gruppen som består av et slambehandlingsanlegg for kloakk, et jordbruksbiogassanlegg og industrielt slamfordøyingsanlegg.
3. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat nitratsaltet i nitratsaltløsningen er valgt fra gruppen som består av natriumnitrat, kaliumnitrat, kalsiumnitrat eller magnesiumnitrat.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert vedat nitratsaltet er kalsiumnitrat.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert vedat nitratløsningen inneholder 10-60 vekt% med nevnte oppløste nitratsalter.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter trinnene å: a. introdusere slam eller spillvann i et anaerobt biologisk slam- eller spillvannbehandlingssystem, b. måle COD-nivået i slam- eller spillvannmaterialet ved et overvåkningspunkt i slam- eller spillvannbehandlingssystemet, c. beregne nitratdosen som skal tilsettes, d. tilsette nitrat i en mengde tilsvarende 1-4 % av COD i tilført materiale basert på beregningene i trinn c.
7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat nitratet ikke er kobbernitrat.
8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-7, karakterisert vedat nitrat blir tilsatt i begynnelsen av hver ladning med slambehandling.
9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av krav 1-7, karakterisert vedat slambehandlingsprosessen går kontinuerlig og der tilsetningen av nitrat blir dosert periodisk.
10. Anvendelse av uorganisk nitrat for å øke metanproduksjon i anaerobe slam-eller spillvannbehandlingsprosesser ved å benytte en uorganisk nitratløsning som en tilsetning i nevnte prosess.
11. Anvendelse ifølge krav 10 der mengden av uorganisk nitrat som tilsettes er lik 1 % - 4 % av COD.
12. Anvendelse ifølge krav 10 der nitrogenløsningen blir tilsatt periodisk eller kontinuerlig under den anaerobe slambehandlingsprosessen i reaktoren.
13. Anvendelse ifølge kravene 1-7 og 10 der nitrogenløsningen blir tilsatt til den første reaktoren/reaktorene eller stadiene i en todelt eller multistadium anaerob fordøyel sesprosess.
NO20101667A 2010-11-29 2010-11-29 Fremgangsmate for fremstilling av metan i en anaerob slambehandlingsprosess. NO332626B1 (no)

Priority Applications (7)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20101667A NO332626B1 (no) 2010-11-29 2010-11-29 Fremgangsmate for fremstilling av metan i en anaerob slambehandlingsprosess.
PL11190681T PL2457878T3 (pl) 2010-11-29 2011-11-25 Beztlenowe procesy przetwarzania szlamu
DK11190681.4T DK2457878T3 (en) 2010-11-29 2011-11-25 Method of anaerobic sludge treatment
ES11190681.4T ES2642085T3 (es) 2010-11-29 2011-11-25 Procedimientos anaeróbicos de tratamiento de lodos
PT111906814T PT2457878T (pt) 2010-11-29 2011-11-25 Processos de tratamento anaeróbico de lamas
EP11190681.4A EP2457878B1 (en) 2010-11-29 2011-11-25 Anaerobic sludge treatment processes
CY20171101002T CY1119573T1 (el) 2010-11-29 2017-09-21 Διαδικασιες αναεροβιας επεξεργασιας λυματολασπης

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20101667A NO332626B1 (no) 2010-11-29 2010-11-29 Fremgangsmate for fremstilling av metan i en anaerob slambehandlingsprosess.

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20101667A1 NO20101667A1 (no) 2012-05-30
NO332626B1 true NO332626B1 (no) 2012-11-19

Family

ID=45092259

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20101667A NO332626B1 (no) 2010-11-29 2010-11-29 Fremgangsmate for fremstilling av metan i en anaerob slambehandlingsprosess.

Country Status (7)

Country Link
EP (1) EP2457878B1 (no)
CY (1) CY1119573T1 (no)
DK (1) DK2457878T3 (no)
ES (1) ES2642085T3 (no)
NO (1) NO332626B1 (no)
PL (1) PL2457878T3 (no)
PT (1) PT2457878T (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP3502230A1 (en) * 2017-12-22 2019-06-26 Yara International ASA Method for controlling the dosage of a biogas production optimizer in an anaerobic digester sludge and anaerobic biogas digester system for performing such a method
DE102019001727B4 (de) 2019-03-13 2023-02-09 LUCRAT GmbH Feste, poröse, pyrogene Pflanzenkohlen, enthaltend adsobierte anorganische Nitrate, Verfahren zu ihrer Herstellung und ihre Verwendung
CN111239276A (zh) * 2020-02-03 2020-06-05 广西大学 一种测定土壤和污泥有机质含量的方法
CN111470744A (zh) * 2020-04-13 2020-07-31 陈光浩 污泥厌氧发酵产挥发性有机酸的方法
CN111500646A (zh) * 2020-05-06 2020-08-07 苏州科技大学 一种含酚废水产甲烷的方法
CN114592014A (zh) * 2022-03-22 2022-06-07 太原理工大学 一种硝酸盐光解强化剩余污泥厌氧发酵产酸的方法

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US1997252A (en) * 1931-01-02 1935-04-09 Dorr Co Inc Sewage sludge treatment
NZ197992A (en) 1980-08-18 1984-07-31 Unisearch Ltd Anaerobic bacterial degradation of organic materials
US7326340B2 (en) 2003-03-05 2008-02-05 Siemens Water Technologies Holding Corp. System for controlling sulfide generation
US7087172B2 (en) 2003-03-05 2006-08-08 Usfilter Corporation Methods for reducing nitrate demands in the reduction of dissolved and/or atmospheric sulfides in wastewater
WO2008090231A2 (de) 2007-01-26 2008-07-31 Sachtleben Chemie Gmbh Verfahren zur unterdrückung störender schwefelwasserstoffbildung bei der biogasgewinnung durch zusatz von nitratsalzen
CA2641270C (en) * 2008-06-25 2013-08-27 Gemini Corporation Apparatus and process for production of biogas

Also Published As

Publication number Publication date
PT2457878T (pt) 2017-11-14
PL2457878T3 (pl) 2017-12-29
CY1119573T1 (el) 2018-03-07
ES2642085T3 (es) 2017-11-15
DK2457878T3 (en) 2017-09-11
EP2457878B1 (en) 2017-08-02
EP2457878A1 (en) 2012-05-30
NO20101667A1 (no) 2012-05-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Angelidaki et al. Biomethanation and its potential
Ma et al. Biochar triggering multipath methanogenesis and subdued propionic acid accumulation during semi-continuous anaerobic digestion
Chen et al. Review on microaeration-based anaerobic digestion: State of the art, challenges, and prospectives
Kurade et al. Microbial community acclimatization for enhancement in the methane productivity of anaerobic co-digestion of fats, oil, and grease
Nordell et al. Co-digestion of manure and industrial waste–The effects of trace element addition
Zhang et al. Influence of initial pH on thermophilic anaerobic co-digestion of swine manure and maize stalk
Sheng et al. Effect of ammonia and nitrate on biogas production from food waste via anaerobic digestion
Ma et al. A simple methodology for rate-limiting step determination for anaerobic digestion of complex substrates and effect of microbial community ratio
Lei et al. Methane production from rice straw with acclimated anaerobic sludge: effect of phosphate supplementation
Mamimin et al. Enhancement of biohythane production from solid waste by co-digestion with palm oil mill effluent in two-stage thermophilic fermentation
Liu et al. Characterization of methanogenic activity during high-solids anaerobic digestion of sewage sludge
Ros et al. Archaeal community dynamics and abiotic characteristics in a mesophilic anaerobic co-digestion process treating fruit and vegetable processing waste sludge with chopped fresh artichoke waste
Zan et al. Sulfate in anaerobic co-digester accelerates methane production from food waste and waste activated sludge
AU2015242254B2 (en) Biogas process with nutrient recovery
Roopnarain et al. Unravelling the anaerobic digestion ‘black box’: Biotechnological approaches for process optimization
Moset et al. Process performance of anaerobic co-digestion of raw and acidified pig slurry
Golkowska et al. Anaerobic digestion of maize and cellulose under thermophilic and mesophilic conditions–A comparative study
Adou et al. Anaerobic mono-digestion of wastewater from the main slaughterhouse in Yamoussoukro (Côte d’Ivoire): Evaluation of biogas potential and removal of organic pollution
Giovannini et al. A review of the role of hydrogen in past and current modelling approaches to anaerobic digestion processes
DK2457878T3 (en) Method of anaerobic sludge treatment
Yu et al. Hydrolysis and acidification of agricultural waste in a non-airtight system: Effect of solid content, temperature, and mixing mode
Shofie et al. Comprehensive monitoring and management of a long-term thermophilic CSTR treating coffee grounds, coffee liquid, milk waste, and municipal sludge
Tampio et al. Use of laboratory anaerobic digesters to simulate the increase of treatment rate in full-scale high nitrogen content sewage sludge and co-digestion biogas plants
Yang et al. Influence of reflux ratio on the anaerobic digestion of pig manure in leach beds coupled with continuous stirred tank reactors
Luo et al. The start-up and saline adaptation of mesophilic anaerobic sequencing batch reactor treating sludge from recirculating aquaculture systems

Legal Events

Date Code Title Description
CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: YARA INTERNATIONAL ASA, NO

MM1K Lapsed by not paying the annual fees