NO332572B1

NO332572B1 - Fremgangsmate og anordning for bestemmelse av en tidsparameter

Info

Publication number: NO332572B1
Application number: NO20020753A
Authority: NO
Inventors: Reiner Ludwig
Original assignee: Ericsson Telefon Ab L M
Priority date: 1999-08-17
Filing date: 2002-02-15
Publication date: 2012-11-05
Also published as: ES2243843T3; CN1370361B; JP2003507934A; ES2239292T3; EP1376956B1; EP1376956A1; EP1365550A2; CN1370361A; DE60021126D1; EP1203472A2; ATE296511T1; US6901081B1; JP4601232B2; US20050169180A1; DE60020413D1; EP1365550B1; ES2228604T3; WO2001013587A2; DE60020413T2; MXPA02001534A

Abstract

En fremgangsmåte og en anordning for å bestemme en parameter (RTO) tilknyttet en retransmisjonstidsutløpsfunksjon i en datapakketransmitter som implementerer en protokoll (TCP) som tilveiebringer en kvitteringsfunksjon og en retransmisjonstidsutløpsfunksjon, hvor i henhold til ett aspekt synkende verdier av rundturtiden (RTT) håndteres annerledes i forhold til deres innflytelse på en gjennomsnittsawiksparameter (RTTVAR) enn økende verdier av rund- turtiden, hvor i henhold til et annet aspekt vektverdier (g, h, w) som benyttes i bestemmelsen av parameteren (RTO) velges slik at i det minste en av dem er tidsvariabel, og hvor i henhold til et ytterligere aspekt, beregnes parameteren (RTO) også på bakgrunn av en verdi (SR) som indikerer antallet falske tidsutløp i kommunikasjonen.

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning for å bestemme en parameter tilknyttet en re-transmisjonsutløsermekanisme i en datapakketransmitter.

Oppfinnelsens bakgrunn

I kommunikasjonsteknikken skiller man gjerne mellom linje-svitsjede forbindelser og datapakkesvitsjede forbindelser.

I datapakkesvitsjede forbindelser deles data som skal sendes inn i flere datapakker, og disse datapakkene sendes på en måte som er definert i en protokoll for en bestemt kom-munikasjonstype. Det kan nevnes at datapakkene har forskjellige navn i de forskjellige protokollene, slik som en-heter, rammer, etc, men terminologien "datapakke" vil bli benyttet generisk i den påfølgende beskrivelse.

For å sikre pålitelig transmisjon av data er det mange protokoller som tilbyr datapakkeretransmisjon. Nærmere bestemt betyr datapakkeretransmisjon at korrekt mottak av en datapakke av en mottaker i en kommunikasjon kvitteres ved hjelp av en passende kvitteringsmelding som mottakeren sender tilbake til senderen. Idet en kvittering er blitt mottatt av senderen, kan den fortsette å sende ytterligere datapakker, mens hvis ingen kvittering mottas eller en feilkvitte-ringsmelding mottas, kan datapakken som ikke ble mottatt korrekt av mottakeren bli retransmittert.

En funksjon som typisk ledsager datapakkeretransmisjon er en retransmisjonsutløpsmekanisme. Denne funksjonen gjør at senderen i en kommunikasjon bare vil vente en forhåndsdefinert tidsperiode på en kvitteringsmelding, nemlig retrans-mis j onsutløpsperioden . Når denne tiden har utløpt uten at en kvittering er mottatt, retransmitteres den tilhørende datapakken automatisk. Denne funksjonen sikrer at hvis en datapakke går tapt, vil denne automatisk bli retransmittert etter den ovenfor nevnte tidsperiode.

Et eksempel på en protokoll som tilveiebringer en retransmisjon og en retransmisjonstidsutløpsfunksjon er den såkalte transmisjonskontrollprotokollen (TCP - transmission Con-trol protocol), som er en del av den velkjente TCP/IP-protokollen. Generelt er det klart at utløpsperioden bør bestemmes på bakgrunn av den såkalte rundturtiden ("round trip")(RTT - round trip time), dvs. tiden det tar mellom sending av en datapakke og mottak av kvittering for nevnte datapakke.

Hvis forbindelsen er "fjern" (det vil si lang RTT), må ut-løpsperioden settes lengre enn for en "nær" forbindelse (det vil si kort RTT). I denne forbindelsen er det også klart at utløpsperioden settes så lang som nødvendig og så kort som mulig, fordi en utløpsperiode som er satt til å være for lang fører til unødvendige forsinkelser i transmi-sjonen .

De målte verdiene for RTT kan variere stort over korte tidsperioder, på grunn av et stort antall faktorer, slik som trafikkforhold og nettet som transporterer datapakkene, forsinkede kvitteringsmekanismer, etc. For å unngå dette problemet ble det foreslått å introdusere en "utjevnet" estimator for rundturtiden. Dette forklares for eksempel i "TCP-IP Illustrated, Volume 1" The Protocols" av W. Richard Stevens, avsnitt 21,3, Addison Wesley 1994. En første fremgangsmåte for å bestemme en RTT-estimator bruker følgende ligning:

hvor SRTT representerer den "utjevnede" estimator, RTT representerer den i øyeblikket målte rundturtidsverdien, og a er en vekte- eller glattefaktor som har en anbefalt verdi på 0,9. Den "utjevnede" estimator SRTT oppdateres hver gang en ny måling av RTT gjennomføres. Verdien 0,9 betyr at

90% av hvert nye estimat er fra det forrige estimat, og 10% er fra den nye målingen. RFC 793 (RFC = Request for Com-ments) anbefaler å sette den såkalte retransmisjonsutløps-verdien RTO til

hvor RTO er en bestemt terminologi som benyttes i forbindelse med TCP for den ovenfor beskrevne tidsutløpsperioden, og P er en ytterligere vektfaktor, også kalt en forsinkel-sesvariansefaktor, med en anbefalt verdi på 2.

Den ovenfor beskrevne tilnærming til beregningen av RTO har et problem ved at den ikke kan holde følge med store fluk-tuasjoner i RTT-en. Dette fører til unødvendige retransmisjoner som forringer forholdet i nettet. En forbedring ble derfor foreslått, som ikke bare tar hensyn til gjennomsnittsverdien, men også forsøker å holde rede på gjennomsnittsavviket. Det er nevnt i den ovenfor nevnte bok av Stevens at beregningen av gjennomsnittsavviket vil være å foretrekke, men dette vil kreve beregning av kvadratverdier og kvadratrotverdier som fortrinnsvis bør unngås. Dette le-der til følgende tilnærming:

hvor RTT igjen representerer den målte rundturtidsverdien, SRTT den utjevnede rundturtidsestimatoren, RTTVAR estimato-ren for gjennomsnittsavvik, RTO retransmisjonstidsutløps-verdien, g en første vektfaktor, og h en andre vektfaktor. Disse vektfaktorene g og h blir også kalt forsterkninger,

og verdien av g er satt til 0,25, mens verdien for h er satt til 0,25.

Den ovenfor beskrevne tilnærming av ligningene (4) til (7) har vært kjent i over ti år.

Teknikkens stand fremgår ellers av Desimone, A. et al: «Throughput performance of transport-layer protocols over wireless LANs», Proceedings of the global telecommunica-tions conference (GLOBECOM), Houston Nov. 29 - Dec. 2, 1993, IEEE, New York, US, Vol. 1, side 542 - 549, XP000428113.

Formålet med oppfinnelsen

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et forbedret system for datatransmisjon for en datapakketransmitter ved å implementere en protokoll som tilveiebringer en retransmisjonstidsutløpsfunksjon.

Oppsummering av oppfinnelsen

Dette formålet nås ved å gjøre bestemmelsen av en parameter knyttet til retransmisjonstidsutløpsfunksjonen (for eksempel RTO) mer fleksibel og adaptiv.

I henhold til et første aspekt beskrevet i krav 1 og 33, utføres beregningen av en gjennomsnittsavvikverdi (for eksempel RTTVAR ovenfor) slik at bidraget av den målte rundturtidsverdien (for eksempel RTT ovenfor) til nevnte gjennomsnittsavvikverdi er en annen hvis den målte rundturtidsverdien er mindre enn en terskel som bestemmes på bakgrunn av den lagrede "utjevnede" rundturtidsverdien (SRTT ovenfor) , enn hvis den målte rundturtidsverdien er større enn nevnte terskel.

I henhold til en foretrukken utførelse, er denne terskelen lik verdien til den "utjevnede" rundturtidsverdien. Med andre ord, for eksemplet ovenfor på ligningene (4) til (7), betyr denne foretrukne utførelse av RTTVAR beregnes forskjellig for negative og positive verdier av A. På denne måten kan det unngås at en synkende verdi av den målte rundturtiden vil føre til en økning i retransmisjonstidsut-løpsparameteren. Nærmere bestemt, slik det vil bli beskrevet i nærmere detalj i beskrivelsen av foretrukne utførel-ser, betyr det faktum at ligningen (6) ovenfor inkorporerer den absolutte verdien av A at en synkende verdi av RTT (RTT<SRTT) har den samme innvirkning på verdien av RTTVAR som en økende verdi av RTT (RTT<SRTT). Som en konsekvens av dette har en økende verdi av RTT den samme effekt som økende RTO, hvis faktoren [4 • RTTVAR] utligner faktoren SRTT i ligning (7) ovenfor. Denne absolutt uønskede effekt, som ble oppdaget av oppfinneren av den foreliggende oppfinnelse, kan unngås ved hjelp av den ovenfor beskrevne generelle fremgangsmåte i krav 1.

I henhold til et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse beskrevet i kravene 11 og 34, er vektfaktorene (for eksempel g, h og den spesifikke faktoren 4 foran RTTVAR i ligning (7)) gjort variable med hensyn på tiden. Dette trekket gjør bestemmelsen av tidsutløpsparameteren (for eksempel RTO ovenfor) mye mer fleksibel i forhold til den vekslende situasjonen i nettet som bærer kommunikasjonen. I henhold til en foretrukken utførelse av det andre aspekt, gjøres vektverdiene avhengig av antall datapakker som er under transmisjon, dvs. antall datapakker som er sendt, men ikke kvittert for på et hvilket som helst tidspunkt (også kalt antall utestående datapakker).

I henhold til et tredje aspekt ved foreliggende oppfinnelse beskrevet i kravene 17 og 35, gjør bestemmelsen av tidsut-løpsparameteren (for eksempel RTO) at denne parameteren også beregnes på bakgrunn av en verdi som indikerer antall uønskede tidsutløp som forekommer i kommunikasjonen mellom en gitt sender og en gitt mottaker. Uønskede tidsutløp er tidsutløp som er forårsaket av en uvanlig stor forsinkelse på linken, og ikke av faktiske tap av datapakker. Fordelen ved dette er at implikasjonen som gis av uønskede tidsut-løp, nemlig at tidsutløpsperioden er for kort, kan benyttes som grunnlag for å beregne en mer konservativ (det vil si lengre) tidsutløpsperiode.

De tre ovenfor beskrevne aspekter kan meget vel kombineres på en hvilken som helst beleilig måte. En slik kombinasjon er også kalt en Eifel-retransmisjonstimer. Fordelaktige ut-førelser av oppfinnelsen er beskrevet i underkravene.

Kort beskrivelse av tegningene

En bedre forståelse av foreliggende oppfinnelse kan oppnås gjennom den følgende detaljerte beskrivelse av foretrukne utførelser, som henviser til figurene, i hvilke: Figur 1 er en graf som viser forskjellige parametere tilknyttet retransmisjonstidsutløpsfunksjonen i tidens løp, for en TCP stabil tilstand,

Figur 2 viser en større del av grafen i figur 1, og

Figur 3 viser en annen graf over retransmisjonstidsutløps-parameterene med hensyn på tiden.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelser

Den følgende beskrivelse vil bli gitt i forhold til bruk av TCP. Man må imidlertid legge merke til at dette bare er et foretrukket eksempel, og at den foreliggende oppfinnelse kan benyttes i en hvilken som helst transmisjonsprotokoll med retransmisjon og retransmisjonsutløpstid.

I henhold til et første aspekt ved oppfinnelsen, når verdien av gjennomsnittsavviksverdien RTTVAR er oppdatert, er bidraget av den målte rundturtidsverdien RTT til den oppda-terte gjennomsnittsavviksverdien RTTVAR forskjellig hvis den målte rundturtidsverdien RTT er mindre enn en forhånds-bestemt terskel TH som bestemmes på bakgrunn av den lagrede utjevnede rundturtidsverdien SRTT(gammel), enn hvis den målte rundturtidsverdien er større enn den forhåndsbestemte terskel TH.

I henhold til en første utførelse av oppfinnelsen er terskelen TH lik den lagrede verdi av SRTT, og beregningen eller oppdateringen av beregningen RTTVAR som vist i ligningen (6) ovenfor er modifisert slik at

Verdien A = 0 kan være lagt til enten den øverste eller det laveste alternativet i ligning (8,1), men det er å foretrekke at den blir lagt til det øverste alternativet, for å sikre at RTTVAR faller over tid hvis RTT blir konstant.

Som man kan se, er de negative variasjonene i RTT, det vil si når RTT er mindre enn SRTT, filtrert ut. På denne måten unngås ulempene ved å ta den absolutte verdien av A i ligning (6). Dette blir klarere i forbindelse med den følgende detaljerte beskrivelse av figur 1.

Figur 1 viser parameteret tilknyttet retransmisjonsutløps-tiden over tid. Parameterne ble målt i TCP-stabil tilstand, det vil si forbindelsen mellom den gitte sender og mottaker hadde linken helt for seg selv. Grafen på bunnen av figuren som endrer seg trinnvis, beskriver de målte verdier for

rundturtiden RTT. Symbolene for RTO (pa) står for retrans-mis j osntidsutløpsparameteren som beregnet med ligningene (4) til (7) fra teknikkens stand. Verdiene Rexmt(pa) er re-latert til retransmisjonstimeren som typisk er implemen-tert. Dette vil bli kort forklart.

Teoretisk skulle retransmisjonstidsutløpsverdien RTO og re-transmis j onstimeren Rexmt være identiske. Oppfinneren har imidlertid oppdaget at implementasjon av TCP i henhold til teknikkens stand faktisk inneholder en feil som alltid fø-rer til en differanse mellom RTO og Rexmt. Denne feilen oppstår på grunn av det faktum at den faktiske retransmisjonstimeren alltid startes for den eldste utstående (det vil si ikke kvitterte) datapakke. På grunn av bruken av ku-mulative eller forsinkede kvitteringer, vil det imidlertid typisk ikke være kjent ved sendetidspunktet av en bestemt datapakke at denne bestemte datapakke snart vil bli den eldste utestående datapakke. Bare etter kvittering for alle datapakkene til nevnte bestemte datapakker har blitt mottatt, er det kjent at denne bestemte datapakke er den eldste utestående. Alle praktiske implementasjoner av TCP star-ter alltid retransmisjonstimeren bare når den har mottatt denne kvittering for alle datapakker opptil nevnte bestemte datapakke. Følgelig er det alltid en forsinkelse 5 mellom sending av datapakken og mottak av kvitteringsmelding for alle dataenhetene opp til nevnte datapakke, som fører til at retransmisjonstimeren Rexmt større enn retransmisjons-tidsutløpsverdien RTO, nemlig Rexmt = RTO + 5.

Konsekvensen av denne effekten er at retransmisjonstidsut-løperen alltid er for konservativ, det vil si for lang.

I figur 1 er forskjellen mellom RTO(pa) og Rexmt(pa) åpen-bar. Videre viser figuren også verdier for RTO beregnet i henhold til oppfinnelsen indikert ovenfor i ligning (8,1).

Som man kan se fra de tykke pilene A og B, når de målte rundturtidsverdiene RTT synker sterkt, fører dette til en skarp økning av RTO(pa). Dette er svært uønsket, da re-transmis j onstidsutløpsverdien bør ha tendensen til å følge rundturtiden. Som man kan se, oppnås dette åpenbart av verdiene for RTO i henhold til oppfinnelsen, som er beregnet på bakgrunn av en gjennomsnittsavviksverdi RTTVAR beregnet i henhold til ligningen (8,1) ovenfor. Som man også kan se, følger verdiene av RTO som er beregnet i henhold til oppfinnelsen tendensen til RTT, og ligger alltid i nærheten av og over RTT, slik det er ønskelig.

Figur 2 viser en forstørret del av figur 1, hvor bare RTT, RTO(pa) og RTO er vist. Som man kan se, har verdien til RTO slik den er beregnet i henhold til oppfinnelsen, en mer stabil kraft enn RTO(pa) beregnet i forhold til teknikkens stand.

I ligningen (8,1) ovenfor var terskelen TH, benyttet for å bestemme hvilket bidrag RTT skulle ha til gjennomsnittsavviket RTTVAR, den lagrede utjevnede rundturtidsverdien SRTT. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til dette, da terskelen TH generelt kan være en passende verdi basert på SRTT, slik som for eksempel TH(SRTT)=SRTT+konst eller TH(SRTT)=SRTT-konst, hvor konst står for hvilken som helst passende konstantverdi, for eksempel en terskel som ligger noe over eller under den lagrede verdien til SRTT. Normalt kan TH være en passende funksjon av SRTT.

Dette fører til en mer generell ligning (8,2) :

Igjen er RTT=TH(SRTT) fortrinnsvis plassert i det øverste alternativ.

I ligningene (8,1) og (8,2) er to respektive alternativer for å beregne RTTVAR gitt. Det er imidlertid godt mulig at et større antall alternativer kan gis, avhengig av ikke ba-re verdiene av det målte RTT og den lagrede verdi for SRTT, men også av den lagrede verdien for RTTVAR. En foretrukket variasjon av ligning (8,1) gis i ligning (8,3) nedenfor, som er skrevet i pseudokode for å gjøre den enklere og klarere .

Med andre ord, for tilfeller der RTT er over terskelen (i dette tilfelle TH=SRTT, dvs. A = 0), blir to deltilfeller vurdert. Hvis h er en verdi mellom 0 og 1, eller en funksjon som er begrenset av dette området (som normalt vil være tilfelle), vil effekten av ligning (8,3) ovenfor ha en "sjokkabsorberer"-karakteristikk, nemlig økningen av RTO (RTO blir beregnet på en passende måte, og vil bli forklart senere) som en respons til en økning i RTT er raskere enn reduksjonen av RTO som respons på en reduksjon av RTT.

Til slutt, som tilfellet var for ligning (8,1), kan ligning (8,3) også generaliseres til terskelverdier forskjellig fra

TH=SRTT (A = 0):

I ligningene (8,1) til (8,4) ovenfor kan vektparameteren h være valgt som en konstant (h=konst) eller en variabel verdi. Fortrinnsvis er den valgte variabel over tid (h=h(t)). Enda mer ønskelig er det at den er valgt til å være tilknyttet antall N utstående datapakker ved en gitt tid. Øye-blikksverdien h(t) kan for eksempel velges til å være 1/N(t), hvor N(t) representerer antall datapakker som ble sendt, men ikke kvittert for opptil tidspunktet t.

Selv om det er mulig å direkte assosiere h med N, er det ønskelig å benytte et bevegelig gjennomsnitt eller en utjevnet verdi av N (på samme måte som SRTT er en utjevnet gjennomsnittsverdi av de "støyende" RTT-verdier). Med andre ord kan en bevegelig gjennomsnittsverdi SN av antall N utstående datapakker benyttes, som for eksempel kan beregnes som

hvor m er en passende vektfaktor.

Som en annen mulighet for å finne en verdi som indikerer antall utestående datapakker, kan vekten h være tilknyttet den såkalte langsomme startterskel ssthresh, for eksempel kjent fra TCP, se ovenfor nevnte bok av Stevens, kapittel 21,6 fordi ssthresh faktisk kan ses på som et utjevnet gjennomsnitt for antall utestående datapakker.

Den langsomme startterskel ssthresh benyttes vanligvis i forbindelse med å unngå overbelastning. Overbelastningsunngåelse benyttes med vindusbasert flytkontroll, og har to primære parametere, nemlig den langsomme startterskel, og det såkalte overbelastningsvindu cwnd. Overbelastningsunn-gåelsesrutinen virker i all hovedsak på følgende måte:

- sendvinduet er aldri større enn minimumet av overbelastningsvinduet og mottakerens annonserte vindu, - når overbelastning finner sted (for eksempel indikert av en tidsutløper eller ved mottak av en duplikatkvittering), lagres halvparten (eller en annen passende del) av den momentære sendvindustørrelsen som ssthresh, og ved tidsutløp, resettes overbelastningsvinduet til ett segment, - når ny data kvitteres, økes cwnd, avhengig av forholdet mellom cwnd og ssthresh, nemlig hvis cwnd er mindre eller lik ssthresh, økes cwnd med ett segment hver gang kvittering mottas (denne rutinen kalles langsom start), og hvis cwnd er større enn ssthresh, økes cwnd med 1/cwnd hver gang en kvittering mottas (dette er den faktiske overbelast-ningsunngåelsen).

Langsom start fører til en eksponensiell økning i vindus-størrelsen, mens overbelastningsunngåelse bare fører til en lineær økning.

Hvis vi nå vender tilbake til bestemmelsen av h, velges normalt vektfaktoren h som en funksjon av verdien som indikerer antall utestående datapakker, det vil si som en funksjon av N, SN eller sstresh. Man kan legge merke til at disse bare er eksempler, og en hvilken som helst verdi som indikerer (direkte eller indirekte) antall utestående datapakker kan benyttes. Det er imidlertid å foretrekke å benytte verdien til ssthresh, som typisk allerede er tilgjengelig i en normal TCP-implementasjon, slik at ingen se-parate bestemmelsesrutiner er nødvendig.

I henhold til en foretrukket utførelse, velges så vektfaktoren h som den inverse av en funksjon av ssthresh, nemlig som h=l/(ssthresh+1). Selv om sstresh er definert i byte, benyttes verdien sstresh i forhold til segmenter i den foreliggende søknad, det vil si ssthresh = 1 betyr at sstresh sin størrelse er lik ett segment, ssthresh = 2 betyr at størrelsen på sstresh er lik to segmenter, etc. Størrelsen på sstresh er fortrinnsvis målt i forhold til maksimumseg- mentstørrelsen MMS, som er en parameter som settes eller som det forhandles om i løpet av den initielle oppkoblings-fasen. Alternativt kan en skjønnsmessig satt fast verdi benyttes som en segmentreferanse, slik som 1024 byte.

Ligningene (8,1) til (8,4) ovenfor, sammen med de forskjellige muligheter for h, kan kombineres med ligningene (4), (5) og (7) ovenfor for å bestemme RTO. Ligningene (8,1) til (8,4) blir imidlertid fortrinnsvis kombinert med følgende ligninger (9) og (10):

hvor g(t) og w(t) representerer tidsvariabelvektfaktorer. I henhold til en foretrukken utførelse er de tre vektene g(t), h(t) og w(t) tilknyttet i forhold til hverandre på en slik måte at h = g og w = l/g.

Generelt kan g og/eller w velges til å være knyttet til antall N utestående datapakker, som forklart ovenfor i forbindelse med vektene h, det vil si g og/eller w kan også velges som funksjoner av en verdi som indikerer antall N utestående datapakker, slik som N, SN, eller ssthresh.

Det er enda mer ønskelig at de to trekkene ovenfor kombineres, nemlig at alle tre vektene g, h og w velges slik at de er tilknyttet N på en bestemt måte, nemlig med en passende valgt funksjon av F (hvor F er en funksjon av N, SN, sstresh eller en hvilken som helst passende verdi som indikerer antall utestående datapakker):

Som et eksempel, kan F(N) være valgt som F(N)=N+1, slik at

Det er også fullt mulig å velge vektene på bakgrunn av det utjevnede gjennomsnitt SN eller den langsomme startterskelen ssthresh, slik at for eksempel:

Kombinasjonene kan selvfølgelig også være slik at bare én av vektene g, h og w er tidsvariable, eller at to av disse tre vektene er tidsvariable, mens de respektive andre alltid er konstante.

De positive effektene med å velge vektene på måten ovenfor kan ses i figur 3, som igjen viser de målte rundturtidsverdiene RTT, den beregnede retransmisjonstidsutløpsverdien i henhold til teknikkens stand RTO(pa), retransmisjonstimeren i henhold til teknikkens stand (Rexmt(pa), og retransmi-sjonstidsutløpsverdien RTO beregnet i henhold til ligning (8), (9) og (10) ovenfor ved å benytte g=l/(ssthresh+1), h=l/(ssthresh+1) og w=ssthresh+l. Som man kan se, kan problemet med å benytte konstante vektparametere føre til at retransmisjonstidsutløpsverdien RTO(pa) følger rundturtidsverdien RTT for tett, slik at det faktisk ikke er noe ut-glattings eller gjennomsnittseffekt. Dette fører til en de-stabilisert flytkontrollprosedyre. På en annen side, som man kan se fra grafen som representerer RTO i oppfinnelsen, følger retransmisjonstidsutløpsverdien til oppfinnelsen tendensen til RTT, men forblir over RTT. Med andre ord, ved å benytte tidsverdivektfaktor g, h og w, er det mulig å unngå at verdien RTO "faller inn i" verdien til RTT, som vil kunne ha ført til falske tidsutløp, som generelt bør unngås.

Selv om utførelsen ovenfor ble beskrevet i forbindelse med ligningene (8,1) til (8,4) er det også mulig å introdusere en tidsvariabelvektefaktor h(t), slik som for eksempel h=l/(N(t)+l) eller h=l/(ssthresh+1) i ligning (6) i henhold til teknikkens stand. Det er selvfølgelig også mulig å kombinere ligning (10) ved å benytte en tidsvariabelvektefaktor w(t) idet ligningene (5) og (6) benytter faste vektefaktorer g, h, eller å kombinere ligning (9) ved å benytte en tidsvariabelvekt g(t) med ligningene (5) og (7) ved å benytte faste vekter. Generelt er det andre aspekter ved den foreliggende oppfinnelse å velge i det minste én av nevnte tre vekter som en tidsavhengig parameter, fortrinnsvis tilknyttet antall utestående eller ukvitterte datapakker .

I henhold til et tredje aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, modifiseres bestemmelsen av retransmisjonstidsut-løpsverdien RTO slik at

hvor <D(SPTO) representerer en funksjon tilknyttet antall SPTO med falske tidsutløp. Falske tidsutløp er slike tids-utløp som er forårsaket av svært store forsinkelser langs linken mellom en sender og en mottaker, og ikke av tap av datapakker, med andre ord, hvis RTO hadde vært lenger, ville ikke tidsutløpet ha oppstått, fordi kvittering ville ha blitt mottatt, hvis senderen bare hadde ventet lenge nok. Som et eksempel kan funksjonen <E<>>(SPTO) i ligning (11) være satt til

hvor n(SPTO) representerer antall falske datapakkeretrans-misjoner forårsaket av falske tidsutløp i løpet av et forhåndsdefinert intervall, n representerer det totale antall datapakketransmisjoner i løpet av nevnte forhåndsdefinerte intervall, og f er en multiplikatorparameter. f kan være

valgt til en passende verdi, men man har funnet at en verdi på 50 eller større er spesielt effektiv.

Dette forhåndsdefinerte tidsintervallet kan være satt på en hvilken som helst ønsket måte, det vil si til en fast verdi slik som maksimumsegmentlivstiden (MSL) som for eksempel er definert som 2 minutter, eller til en verdi avhengig av mo-mentær kommunikasjon, slik som den totale kommunikasjonsti-den for den momentære kommunikasjon fra starten av nevnte

kommunikasjon til nåtidspunktet.

Det bør legges merke til at ett falskt tidsutløp kan føre til mer enn én falsk retransmisjon. For eksempel, hvis 100 datapakker er sendt, og det var to falske tidsutløp, hvor den første ledet til en retransmisjon og den andre førte til to retransmisjoner, vil SR ta verdien 3/100.

I henhold til en foretrukket utførelse, er 3>(SPT0) valgt som en utjevnet verdi SR som er definert på følgende måte (igjen er pseudokode valgt for enkelthets skyld):

hvor MIN{x,y} er minimumsverdien av x og y, NC er et helt tall større enn 0, dvs. N=l, 2, 3, ..., K er en rateverdi der 0 < K < 1, og M er en variabel som indikerer antall datapakker som er sendt i en syklus. En syklus er en tidsperiode som tilsvarer et sett med økende RTT-trinn som vist i figurene, se for eksempel de økende trinn mellom omkring 69 s og 92 s i figur 1, eller mellom 3,9 s og 7,15 eller mellom 7.15 og 10,6 i figur 3. Fortrinnsvis benyttes igjen et

utjevnet gjennomsnitt av dette tallet, eller M bestemmes på bakgrunn av den langsomme startterskelen sstresh som9representerer en skjønnsmessig valgt funksjon, og er fortrinnsvis

NC er fortrinnsvis valgt som 1 eller 2, og K ligger fortrinnsvis mellom 0,01 og 0,1, eller enda bedre omkring 0,5.

Med andre ord, hver gang en kvittering mottas, bestemmes det om kvitteringen indikerer et falskt tidsutløp, i hvilket tilfelle den utjevnede gjennomsnittsverdien SR oppdateres som vist i det første alternativ, og hvis ikke, oppdateres SR som vist i det andre alternativ.

Som man kan se fra ligning (11), gjør multipliseringen med faktoren <E>(SPTO) at RTO (prediktoren) progressivt blir mer optimistisk når falske tidsutløp ikke har forekommet på en stund, og vice versa blir RTO mer konservativ etter at et falskt tidsutløp har forekommet.

Bestemmelsen av falske tidsutløp kan gjøres på en hvilken som helst ønsket måte, for eksempel som forklart i den eu-ropeiske patentsøknad 99100274,2, som herved inkluderes i denne søknad.

Nærmere bestemt identifiseres et falskt tidsutløp ved å bestemme at etter at en gitt datapakke blir retransmittert på grunn av et tidsutløp, er ikke den mottatte kvittering en respons på den retransmitterte datapakke, men en respons på datapakken som forårsaket tidsutløpet.

Én fremgangsmåte for å bestemme falske tidsutløp kan være at en sender har et register over rundturtiden RTT tilknyt-

tet forbindelsen mellom sender og mottaker (dette gjøres gjerne uansett), og spesielt at senderen har et register over den korteste RTT funnet i løpet av kommunikasjonen (også kalt sesjon) frem til nåtidspunktet. Hvis en kvitte-ringsdatapakke for en retransmittert datapakke mottas innenfor en tidsperiode som er mindre enn en forhåndsdefinert andel av nevnte korteste RTT, bestemmer senderen at denne kvittering tilhører den opprinnelige transmisjon og ikke retransmisjonen. Denne andelen kan være satt til en fast verdi, eller kan i seg selv være en adaptiv parameter. Det er naturligvis ikke nødvendig at sammenligningsverdien mul-tiplisert med nevnte andel er den kortest målte RTT, det er imidlertid mye bedre at senderen har en gjennomsnittlig RTT-verdi, slik som den ovenfor nevnte SRTT, og at denne gjennomsnittsverdien benyttes som en basis for bestemmelsen av falske tidsutløp. I denne sammenheng er sammenligningsverdien som skal multipliseres med nevnte andel generelt en funksjon av én eller flere RTT-verdier målt i løpet av se-sjonen .

En annen mulighet for å bestemme falske tidsutløp er at senderen legger til et merke til datapakkene den sender, hvor nevnte merke er definert på en slik måte at den gjør det mulig å skille mellom en opprinnelig transmisjon og en retransmisjon. Dermed kan mottakeren i henhold til merket kvittere datapakker, slik at senderen er i stand til å identifisere om en kvittering refererer til den opprinnelige transmisjon eller retransmisjonen. Denne merkingen av datapakker kan gjøres på en hvilken som helst ønsket måte. For eksempel vil det i teorien være mulig å ganske enkelt designere et enkelt bit i datapakkene, hvor en 0-verdi vil indikere opprinnelig transmisjon og en verdi på 1 en re-transmis jon eller vice versa. Generelt kan en bitstreng velges som også kan inneholde noe mer informasjon. I forbindelse med protokoller som gir en slik mulighet er det imidlertid å foretrekke å benytte tidsstempelmuligheten. Denne muligheten er for eksempel velkjent for TCP, se den ovenfor nevnte boken av W. R. Stevens. Med andre ord er det å foretrekke å legge inn et tidsstempel i sendte datapakker som indikerer når datapakken ble sendt. Mottakeren kan da ganske enkelt legge inn samme tidsstempel i kvitteringsmel-dingene, slik at senderen har en unik måte å identifisere datapakkene til hvilke kvitteringen henviser.

I ligning (11) kan man se at faktor £>(SPTO) er et middel for adaptivt å styre konservativiteten til RTO-en (prediktoren). Med andre ord, jo flere falske tidsutløp som forekommer, jo mer konservativ er RTO-en og vice versa.

Parameteren q vist i figur (11) kan også være en fast verdi eller en tidsvariabel verdi, akkurat som for de andre utfø-relsene, og er fortrinnsvis lik den ovenfor nevnte funksjon F (for eksempel F=ssthresh+1) som er avhengig av en passende parameter som indikerer antall utestående datapakker. Utførelsen beskrevet ovenfor i forbindelse med ligning (11) kan naturligvis kombineres med én eller flere av ligningene (5), (6), (8,1) til (8,4) eller (9) på en hvilken som helst ønskelig måte.

Bestemmelsen av RTO i henhold til ligning (11) kan komple-menteres ved å sette en maksimumsgrenseverdi og en mini-mumsgrenseverdi, som vist i følgende ligning (16):

hvor MAX{x,y} gir maksimum av x og y, og MIN {x,y} gir minimumsverdien av x og y. TICK representerer timergranulari-teten, det vil si den minste tidsmengden som systemet kan håndtere, n er et positivt heltall, og Tk0nster en øvre tidsgrense, slik at RTO ikke blir for stor. For eksempel kan Tkonstvære valgt til 64 sekunder. Heltallet n er fortrinnsvis 1, slik at den andre ligning i (16) betyr at RTO

alltid bestemmes til å bli i det minste større enn RTT med én tick.

Settingen av en øvre og en nedre grense for RTO kan også benyttes i forbindelse med en av de andre utførelsene ovenfor .

I det følgende vil en utførelse, som oppfinneren anser som beste modus, bli beskrevet som en foretrukken kombinasjon av aspektene ovenfor. Den er også kalt Eifel-retransmisjonstimeren. Nærmere bestemt består denne beste modus i å bestemme RTO som følger:

Parameterne og verdiene ovenfor er alle definert i de fore-gående utførelser, slik at en repetisjon av definisjonene og de foretrukne verdiene ikke er nødvendig.

Denne serie med beregninger (17) til (22) gjennomføres hver gang en verdi av RTT måles. Med andre ord oppdateres verdien for RTO for hver måling av RTT.

I alle utførelsene ovenfor ble de forskjellige beregningene basert på målingen av rundturtidsverdiene RTT. Disse må-lingene utføres for hver datapakke som sendes, i motsetning til kjente implementasjoner av TCP som bare tar tiden på én datapakke om gangen, slik at det i gjennomsnitt bare er én RTT-måling per RTT. Tidsmålingen av hver datapakke som sendes, gjøres fortrinnsvis ved å benytte tidsstempelmuligheten, som for eksempel definert for TCP i RFC 1323.

Som tidligere nevnt, kan den foreliggende oppfinnelse benyttes i et hvilket som helst datapakkekommunikasjonssystem som tilveiebringer retransmisjon og tidsutløp, slik som for eksempel TCP eller lignende protokoller. En foretrukket bruk av den foreliggende oppfinnelse er i trådløse datapakkesvitsjede kommunikasjonssystemer, i hvilke endringer i tilgjengelig båndbredde kan være betydelig, som i sin tur fører til sterke variasjoner i RTT. Eksempler på slike sys-temer er GPRS (General Packet switched Radio System) og UMTS (Universal Mobile Telecommunication System).

Selv om foreliggende oppfinnelse er blitt beskrevet i forhold til konkrete utførelser, er disse kun for å forklare den foreliggende oppfinnelse for fagfolk på området, og er ikke ment å være restriktiv. Oppfinnelsens rekkevidde er heller definert av de vedlagte krav.

Claims

1. Fremgangsmåte for å bestemme en parameter (RTO) tilknyttet en retransmisjons tidsutløpsfunksjon i en datapakketransmitter som implementerer en protokoll (TCP) som tilveiebringer en kvitteringsfunksjon for å sende kvitteringsmeldinger for korrekt mottak av datapakker fra mottakeren til senderen i en kommunikasjon, og tilveiebringe nevnte retransmisjons tidsutløpsfunksjon for å retransmittere datapakker hvis en kvittering ikke ankommer senderen innenfor en tidsutløpsperiode, som omfatter følgende trinn: å måle en rundturtidsverdi (RTT), idet rundturtiden indikerer tiden som går mellom sending av en gitt datapakke og mottak av kvitteringen som tilhører nevnte gitte datapakke, å beregne en ny utjevnet rundturtidsverdi (SRTT (ny)) i det minste på bakgrunn av en lagret utjevnet rundturtidsverdi (SRTT (gammel)), og nevnte målte rundturtidsverdi (RTT), å beregne en ny gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR (ny)) som indikerer gjennomsnittsavviket til nevnte rundturtidsver-dier (RTT) over tid, i det minste på bakgrunn av en lagret gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR (gammel)), nevnte lagrede rundturtidsverdi (RTT) av nevnte lagrede utjevnede rundturtidsverdi (SRTT (gammel)), og å beregne nevnte parameter (RTO) i det minste på bakgrunn av nevnte utjevnede rundturtidsverdi (SRTT (ny)) og nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR (ny)),karakterisert vedat et bidrag av nevnte rundturtidsverdi (RTT) til nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) er en annen hvis nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) er mindre enn en forhåndsdefinert terskel (TH(SRTT(gammel))) som bestemmes på bakgrunn av nevnte lagrede rundturtidsverdi (SRTT(gammel)), enn hvis nevnte målte rundturtidsverdi er større enn nevnte forhåndsdefinerte terskel (TH(SRTT(gammel))).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte forhåndsdefinerte terskel (TH(SRTT(gammel)) er lik nevnte lagrede utjevnede rundturtidsverdi (SRTT(gammel)).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) beregnes til å være lik eller mindre enn nevnte lagrede gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(gammel)) hvis nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) er mindre enn nevnte forhåndsdefinerte terskel (TH(SRTT(gammel))).

4. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1 til 3,karakterisert vedat nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) beregnes som en funksjon av nevnte lagrede gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(gammel)), nevnte lagrede utjevnede rundturtidsverdi (SRTT(gammel)), nevnte målte rundturtidsverdi (RTT), og en vektfaktor (h) hvis nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) er større enn nevnte målte forhåndsdefinerte terskel (TH(SRTT(gammel))).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4,karakterisert vedat nevnte vektfaktor (h) er variabel over tid.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5,karakterisert vedat nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) beregnes som hvis nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) er større eller lik nevnte forhåndsdefinerte terskel (TH(SRTT(gammel))), hvor RTTVAR(ny) representerer nye gjennomsnittsstandardav-viksverdien, RTTVAR(gammel) representerer den lagrede gjennomsnittsavviksverdi, mens RTT(gammel) representerer den lagrede rundturtidsverdien, RTT representerer den målte rundturtidsverdien, og h representerer nevnte vektfaktor.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 5,karakterisert vedat nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) beregnes som

hvis nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) er større eller lik nevnte forhåndsdefinerte terskel (TH(SRTT(gammel))) og

og som

hvor RTTVAR(ny) representerer den nye gjennomsnittsavviksverdi, RTTVAR(gammel) representerer den lagrede gjennomsnittsavviksverdi, SRTT(gammel) representerer den lagrede rundturtidsverdi, RTT representerer den målte rundturtidsverdi, og h representerer nevnte vektfaktor.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 4 til 7,karakterisert vedat verdien til nevnte vektfaktor (h) ved et gitt tidspunkt er tilknyttet en verdi (N, SN, ssthresh) som indikerer antall (N) datapakker som ble sendt opp til nevnte tidspunkt, men som ikke ble kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8,karakterisert vedat nevnte verdi (N, SN, ssthresh) indikerer antall (N) datapakker som ble sendt frem til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke ble kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt er et av de følgende: - antall (N) datapakker som ble sendt til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt, - et utjevnet gjennomsnitt (SN) av nevnte antall (N) av nevnte datapakker som ble sendt frem til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt, og - den langsomme startterskel (ssthresh).

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8 eller 9,karakterisert vedat nevnte faktor (h) er lik den inverse verdi av summen av nevnte verdi (N, SN, ssthresh) som indikerer antallet (N) datapakker som var sendt opp til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt, og én.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor nevnte beregning av en ny utjevnet rundturtidsverdi (SRTT(ny)) også utføres på bakgrunn av en første vektfaktor (g)<,> nevnte beregning av en ny gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) også utføres på bakgrunn av en andre vektfaktor (h) , og nevnte beregning av nevnte parameter (RTO) også utføres på bakgrunn av en tredje vektfaktor (w), hvor i det minste én av nevnte første, andre og tredje vektfaktor (g, h, w) er variabel over tid.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11,karakterisert vedat verdien av nevnte i det minste ene vektfaktor ved en gitt tid, er tilknyttet en verdi (N, SN, ssthresh) som indikerer antall (N) datapakker som var sendt opp til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for opp til nevnte gitte tidspunkt.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 11 eller 12,karakterisert vedat nevnte første (g), andre (h) og tredje (w) vektfaktor er tidsavhengig, og nevnte første (g) og andre (h) vektfaktor er identiske og nevnte tredje vektfaktor (w) er lik inversverdien av nevnte første vektfaktor (g).

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12 og 13,karakterisert vedat nevnte første vektfaktor (g) og nevnte andre vektfaktor (h) er lik inversverdien (l/F) til en forhåndsdefinert funksjon (F) av nevnte verdi (N, SN, ssthresh) som indikerer antallet (N) datapakker som var sendt frem til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt, og nevnte tredje vektfaktor (w) er lik nevnte funksjon (F).

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert vedat nevnte forhåndsdefinerte funksjon (F) er summen av nevnte verdi (N, SN, ssthresh) som indikerer antallet (N) datapakker som var sendt frem til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt, og én.

16. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 12 til 15,karakterisert vedat nevnte verdi (N, SN, ssthresh) som indikerer antallet (N) datapakker som var sendt opp til et gitt tidspunkt, men som ikke var kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt, er ett av følgende: - antallet (N) datapakker som var sendt frem til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for frem til nevnte gitte tidspunkt, - et utjevnet gjennomsnitt (SN) av nevnte antall (N) av datapakker som var sendt frem til nevnte gitte tidspunkt, men som ikke var kvittert for opp til nevnte gitte tidspunkt, og - den langsomme startterskel (ssthresh).

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvor nevnte parameter (RTO) også beregnes på bakgrunn av en verdi (<D(SPTO) som indikerer antallet (SPTO) falske tidsutløp som oppstår i nevnte kommunikasjon mellom nevnte sender og nevnte mottaker, idet et falsk tidsutløp er et tidsutløp forårsaket av en for stor forsinkelse og ikke av et datapakketap.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17,karakterisert vedat nevnte parameter (RTO) beregnes som et produkt av en første faktor som er avhengig av nevnte nye utjevnede rundturtidsverdi (SRTT(my)) og nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)), og en andre faktor som er avhengig av nevnte verdi (<I>(SPTO)) som indikerer antall falske tidsutløp.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 17 eller 18,karakterisert vedat nevnte verdi (<I>(SPTO)) som indikerer antallet falske tidsutløp er summen av én og produktet av andelen av antall (n(SPTO)) data-pakkeretransmis j oner forårsaket av falske tidsutløp divi-dert på det totale antall (n) transmitterte datapakker over en forhåndsdefinert tidsperiode og en multiplikasjonsfaktor (f) •

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 19,karakterisert vedat nevnte multiplikasjonsfaktor (f) er større eller lik femti.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 17 eller 18,karakterisert vedat nevnte verdi (<É>(SPTO)) som indikerer antallet falske tidsutløp er et utjevnet gjennomsnitt (SR) beregnet på bakgrunn av falske tidsutløp.

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21,karakterisert vedat nevnte utjevnede gjennomsnitt (SR) beregnes slik at når en kvittering mottas, blir det bestemt om nevnte kvittering indikerer et falskt tidsutløp, i hvilket tilfelle en lagret verdi av nevnte utjevnede gjennomsnitt (SR) oppdateres som den minste av en heltallskonstant (N) og SR + wsr • (1 - SR) hvor SR representerer den lagrede verdi av nevnte utjevnede gjennomsnitt, og wsr representerer en vektfaktor, og hvis nevnte tidsutløp ikke er et falskt tidsutløp, oppdateres nevnte utjevnede gjennomsnitt som produktet av nevnte lagrede verdi av nevnte utjevnede gjennomsnitt og en forhåndsdefinert faktor.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22,karakterisert vedat nevnte vektfaktor (wsr) er lik 0,5.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 22 eller 23,karakterisert vedat nevnte forhåndsdefinerte faktor er tilknyttet en verdi (M) som indikerer antall datapakker sendt per syklus.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 24,karakterisert vedat nevnte verdi (M) som indikerer antall datapakker per syklus bestemmes på bakgrunn av den langsomme startterskel (ssthresh).

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 25,karakterisert vedat nevnte verdi (M) beregnes som

hvor M representerer nevnte verdi og ssthresh representerer den langsomme startterskel.

27. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 24 eller 26,karakterisert vedat nevnte forhåndsdefinerte faktor er lik

hvor M representerer nevnte verdi (M) som indikerer antall datapakker sendt per syklus, og K er en verdi innenfor in-tervallet 0 < K < 1.

28. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 27,karakterisert vedat nevnte øvre og nedre grenseverdi er satt for nevnte parameter (RTO).

29. Fremgangsmåte som angitt i krav 28,karakterisert vedat nevnte lavere grenseverdi er i det minste summen av den målte rundturtidsverdien (RTT) og tick-størrelsen (TICK), hvor tick-størrelsen er den minste tidsperioden som et timingsystem i nevnte datapakketransmitter kan håndtere.

30. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1 til 29,karakterisert vedat rundturtiden (RTT) måles for hver datapakke som sendes av senderen.

31. Fremgangsmåte som angitt i krav 30,karakterisert vedat nevnte parameter (RTO) beregnes hver gang en rundturtidsverdi (RTT) måles.

32. Et dataprogramprodukt som er direkte lastbar inn i det interne minne i en digital datamaskin, som omfatter pro-gramkodedeler for å gjennomføre fremgangsmåten i ett av kravene 1 til 31 når nevnte produkt kjøres på en digital datamaskin innrettet til å fungere som en datapakketransmitter for kommunikasjon med en ekstern mottaker.

33. Datapakketransmitter tilpasset til å implementere en protokoll (TCP) som tilveiebringer en kvitteringsfunksjon for å sende kvitteringsmeldinger for korrekt mottak av datapakker fra mottakeren til senderen av en kommunikasjon, og tilveiebringer en retransmisjonstidsutløpsfunksjon for å retransmittere datapakker hvis en kvittering ikke ankommer senderen innenfor en tidsutløpsperiode, og tilpasset til å bestemme en parameter (RTO) tilknyttet nevnte retransmi-sjonstidsutløpsfunksjon, som består av: et målemiddel tilpasset til å måle en rundturtidsverdi (RTT), rundturtidsverdien indikerer tiden som går mellom sending av en gitt datapakke og mottak av kvitteringen til-hørende nevnte gitte datapakke, og et beregningsmiddel tilpasset til - å beregne en ny utjevnet rundturtidsverdi (SRTT(ny)) i det minste på bakgrunn av en lagret utjevnet rundturtidsverdi (SRTT(gammel)) og nevnte målte rundturtidsverdi (RTT), - å beregne en ny gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) som indikerer gjennomsnittsavviket av nevnte rundturtidsverdi (RTT) over tid, i det minste på bakgrunn av en lagret gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(gammel)), nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) og nevnte lagrede utjevnede rundturtidsverdi (SRTT(gammel)) , og - å beregne nevnte parameter (RTO) i det minste på bakgrunn av nevnte utjevnede rundturtidsverdi (SRTT(ny)) og nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)),karakterisert vedat nevnte beregningsmiddel er videre tilpasset slik at et bidrag av nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) til nevnte nye gjennomsnittsavviksverdi (RTTVAR(ny)) er en annen hvis nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) er mindre enn en forhåndsdefinert terskel (TH(SRTT(gammel))) som bestemmes på bakgrunn av nevnte lagrede utjevnede rundturtidsverdi (SRTT(gammel)), enn om nevnte målte rundturtidsverdi (RTT) er større enn nevnte forhåndsdefinerte terskel (TH(SRTT(gammel))).

34. Datapakketransmitter som angitt i krav 33, hvor nevnte beregningsmiddel er tilpasset til - også å beregne nevnte nye utjevnede rundturtidsverdi (SRTT(ny)) på bakgrunn av en første vektfaktor (g), - også å beregne den nye gjennomsnittsavviksverdien (RTTVAR(ny)) på bakgrunn av en andre vektfaktor (h), og - også å beregne nevnte parameter (RTO) på bakgrunn av en tredje vektfaktor (w), hvor nevnte beregningsmiddel er videre tilpasset slik at i det minste én av nevnte første , andre og tredje vektfaktorer (g, h, w) er variabel over tid.

35. Datapakketransmitter som angitt i krav 33 eller 34, hvor nevnte beregningsmiddel er videre tilpasset slik at nevnte parameter (RTO) også er beregnet på bakgrunn av en verdi (SR) som indikerer antall falske tidsutløp som forekom i nevnte kommunikasjon mellom nevnte sender og nevnte mottaker, idet et falsk tidsutløp er et tidsutløp forårsaket av en for stor forsinkelse og ikke av et datapakketap.