NO332154B1

NO332154B1 - Adressetildeling i et digitalt overføringssystem

Info

Publication number: NO332154B1
Application number: NO20013620A
Authority: NO
Inventors: Gilles Lebouill
Original assignee: Thomson Licensing
Priority date: 1999-01-25
Filing date: 2001-07-23
Publication date: 2012-07-09
Also published as: EP1022884A1; CN100370793C; WO2000044145A1; ATE322119T1; NZ513714A; BR0007721A; CA2359665C; MY128425A; DE60026964D1; HUP0200149A2; JP2002535926A; EP1145524B1; AU775192B2; KR20010093275A; CZ20012715A3; ES2259992T3; TR200102155T2; US7228558B1; ID29602A; KR100692379B1

Abstract

Betraktet fra en side omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte ved overføring av digital informasjon i et digitalt kringkastingssystem som omfatter en sentral sendestasjon (60) og en eller flere dekodere (12), og hvor den sentrale sendestasjon sender i det minste en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler datatabeller eller -seksjoner i deres nyttedatadeler, idet en eller flere innkapslede sesjoner inneholder en tilgangsstyringsadresse som brukes for å styre mottagningen av vedkommende seksjon ved hjelp av en eller flere dekodere, og som har som særtrekk at tilgangsstyrings- adressen defineres av den sentrale sendestasjon (60) og sendes til den ene eller hver dekoder (12) i en adressetildelingsmelding. Sett fra en annen side gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte ved kommunikasjon av datagrampakker i et digitalt kommunikasjons- nett som omfatter i det minste en sentral styrestasjon og flere fjerne terminaler, og hvor datagrampakkene inneholder i det minste en medietilgangsstyringsadresse knyttet til et kommunikasjonslag i nettet og en internettprotokolladresse knyttet til et annet kommunikasjonslag i nettet, idet medietilgangsstyringsadressene tildeles dynamisk av den sentrale styrestasjon som reaksjon på en anmodning fra en fjern terminal.

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte ved tildeling av adresseinformasjon i et digitalt overføringssystem, særlig et digitalt kringkastingssystem, slik som et digitalt fjernsynssystem.

Eksisterende digitale fjernsynssystemer overfører data i form av adskilte transport-strømpakker eller transportpakker, idet hver pakke har en forutbestemt lengde og inneholder en innledning (header) og en nyttedatadel (payload). I et gitt overførings-system sender en sentral sendestasjon ut en eller flere pakkestrømmer "over eteren" til en mengde dekodere som mottar og på ny setter sammen pakkestrømmen. Hver stasjon kan sende ut et antall pakkestrømmer på et antall adskilte frekvenser.

Pakkeinnledningen for pakkene i strømmen inneholder generelt beskrivende data som gjelder en pakke, mens nyttedatadelen inneholder de data som skal behandles av mottageren. Pakkeinnledningen inneholder i det minste en pakke-ID eller PID som identifiserer pakken. Nyttedatadelen av en pakke kan inneholde audio-, video- eller andre data, slik som data oppnådd av en sentral sendestasjon fra en Internett-forbindelse. Denne type data i nyttedatadelen av en PID-pakke kan selv være videre inndelt i et antall tabeller eller seksjoner identifisert ved en tabell-ID eller TID-verdi, og som en ytterligere presisering, en utvidet TID-verdi (TID extension). MPEG-2-standarden er den for tiden foretrukne standard på dette område og angir et forutbestemt format for sådanne pakker.

Digitale kringkastingssystemer hvor dekodere tidligere bare ble benyttet for betinget tilgang eller for å dekode MPEG-2-kodede signaler, har nå en rekke stadig mer sofisti-kerte funksjoner. Særlig er det blitt foreslått et antall systemer som bruker en dekoder som arbeider selvstendig eller sammen med en personlig datamaskin (PC - Personal Computer) for å fremskaffe forbindelse med Internett og gjøre det mulig for en bruker å "bla" seg frem på Internett. Ofte brukes det en hybrid krinkastings/tele-kommunikasjonskonflgurasjon hvor en dekoder anmoder om nettsider via en telekommunikasjonsforbindelse til en sentral stasjon og som oppnås og overføres av den sentrale stasjon via kringkastingsforbindelsen til dekoderen.

Publikasjonen EP 0 877 499 A2 beskriver en fremgangsmåte ved overføring av digital informasjon i et digitalt kringkastingssystem som omfatter en sentral sendestasjon og i det miste en dekoder. Den sentrale stasjon sender ut i det minste en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner i deres nyttedata. Minst én innkapslet dataseksjon inneholder en tilgangsstyringsadresse som brukes for å styre mottagningen av den ved hjelp av i det minste en dekoder. Tilgangsstyrings adressen defineres av den sentrale sendestasjon og kommuniseres til nevnte minst ene dekoder i en adressetildelingsmelding. Fremgangsmåten er imidlertid begrenset idet den ikke fremskaffer noen måte som informasjonen kan overføres på over forskjellige kanaler.

Selve internettdataene er organisert i samsvar med TCP/IP-protokollen som blant annet fastsetter et forutbestemt format for sådanne data (såkalte "datagrammer"). For å muliggjøre fri sirkulasjon av datagraminformasjon mellom nett, inneholder en datagrampakke adresser på et antall nivåer. Særlig blir hvert datagram normalt adressert på nettlaget med en IP-adresse og på dataforbindelseslaget med en medietilgangsstyre- eller MAC-adresse (Medium Access Control).

Å sende en melding til en gitt nettbruker innebærer vanligvis at brukeren adresseres med både sin MAC- og IP-adresse, skjønt det finnes metoder for innenfor delnett å fastlegge MAC-adresser ved bare å utnytte IP-adresser. Til forskjell fra IP-adressen som tildeles av en nettforvalter, blir MAC-adressen normalt fastsatt i en utstyrsenhet på det tidspunkt den produseres.

Innlemmelse av datagrammer med Internett-format i kringkastede transportpakker har nødvendiggjort utvikling av en rekke standarder for å regulere innlemmelses- eller innkapslingsprosessen. I den MPEG-relaterte standard ISO 13818-6 er det definert et format for sådanne data som utnytter DSM-CC-karuseller innenfor strømmen.

Arbeid utført av andre grupper, særlig gruppen "Digital Video Broadcasting", eller DVB-gruppen, utfyller og videreutvikler denne standard. Særlig fastlegger den DVB-foreslåtte ETSI-standard EN 301 192 standardformatet for en tabell eller seksjon i en MPEG-2-transportpakke tilpasset for å bære IP-datagrammer. Standarden angir hvordan sådanne datagrammer adressert til en bruker ut fra MAC- og IP-adresser, innlemmes i en tabell eller seksjon som innkapsles i en transportpakke i transport-strømmen og hvilken annen informasjon som normalt vil være tilstede i sådanne seksjoner.

I en første utførelse gjelder foreliggende oppfinnelse en optimalisert fremgangsmåte ved overføring av adresserte meldinger innkapslet i en kringkastet transportstrøm, særlig, men ikke utelukkende, IP-datagrammer innlemmet i en seksjon i en MPEG-2-transportstrøm.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte ved overføring av digital informasjon i et digitalt kringkastingssystem som omfatter en sentral sendestasjon og i det minste en dekoder, og hvor den sentrale stasjon sender i det minste en trans-portstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner i deres nyttedatapartier, idet i det minste en innkapslet seksjon inneholder en tilgangsstyringsadresse som brukes for å styre mottagningen av denne, av i det minste én dekoder, og hvor tilgangsstyringsadressen defineres av den sentrale sendestasjon og kommuniseres til nevnte i det minste ene dekoder i en adressetildelingsmelding.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk har da fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at adressetildelingsmeldingen også inneholder informasjon som gjør nevnte minst ene dekoder i stand til å velge ut blant en mengde transport-pakkestrømmer, en pakketransportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen.

I henhold til en utførelse av oppfinnelsen er det også fremskaffet en fremgangsmåte ved overføring av digital informasjon i et digitalt kringkastingssystem som omfatter en sentral sendestasjon og en eller flere dekodere, idet den sentrale stasjon sender ut i det minste en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler datatabeller eller -seksjoner i deres nyttedatadeler, og hvor en eller flere innkapslede seksjoner inneholder en tilgangsstyringsadresse som brukes for å styre mottagningen av vedkommende seksjon ved hjelp av en eller flere dekodere, idet tilgangsstyrings-adressene defineres av den sentrale sendestasjon og kommuniseres til den ene eller hver dekoder i en adressetildelingsmelding.

I konvensjonelle kringkastings- og nettsystemer brukes det vanligvis en fast styringsadresse for medietilgang. Denne kan f.eks. tilsvare MAC-adressen fastsatt på modem-kortet i en dekoder på det tidspunkt den produseres. I et sådant system har den sentrale sendestasjon ingen styring over den verdi som kommuniseres fra dekoderen til den sentrale stasjon eller til den nærmeste ruter som sørger for datagramrutingen.

Med foreliggende oppfinnelse har derimot den sentrale sendestasjon som oppgave å tildele tilgangsstyringsverdier til dekodere i systemet, hvilket åpner for en dynamisk tildeling av sådanne verdier og en mer fullstendig styring på nivået av den sentrale sendestasjon av antallet og formatet av adressene som skal håndteres av systemet. Skjønt det i foreliggende beskrivelse omtales en sentral sendestasjon skal det forstås at tildelingen av adressemeldinger i praksis kan håndteres av fysisk adskilte rutings-utstyr som rapporterer til den sendestasjon som er ansvarlig for kringkastingen av informasjonen.

En seksjon tilsvarer fortrinnsvis en datagramseksjon som brukes for å inneholde internettprotokolldata, idet dataene som inneholdes i seksjonen også omfatter en internettprotokolladresse. Det skal imidlertid forstås at oppfinnelsen likeså vel kan anvendes på andre typer data som inneholdes i en tabell eller seksjon innkapslet i en pakketransportstrøm og som er adressert til en eller flere dekoder ved hjelp av en tilgangsstyringsadresse.

I hybride telekommunikasjons/kringkastingssystemer vil, slik som drøftet ovenfor, en dekoder vanligvis sende en forespørsel om f.eks. internettprotokolldata via telekommunikasjonsforbindelsen og motta den nedlastede informasjon via en krinkastingsfor-bindelse, innenfor en dataseksjon identifisert med en tilgangsstyringsadresse og innkapslet i transportpakkestrømmen.

I en utførelse kan imidlertid noen av eller alle seksjonsdataene beregnet på en eller flere dekodere og identifisert ved en tilgangsstyringsadresse også kommuniseres fra den sentrale sendestasjon til den ene eller hver dekoder via et telekommunikasjonsnett. Særlig kan internettdata overføres via telekommunikasjonsnettet ved å utnytte tilgangsstyringsadressen.

Fortrinnsvis kan en dekoder også sende en anmodning om en tilgangsstyringsadresse til den sentrale stasjon via et sådant telekommunikasjonsnett. På lignende måte kan den adressetildelende melding også kommuniseres tilbake fra den sentrale sendestasjon til vedkommende dekoder ved å bruke en telekommunikasjonsnettforbindelse.

Utnyttelse av en telekommunikasjonsforbindelse for å anmode om og oppnå den tildelte tilgangsstyringsadresse gjør det mulig for en dekoder raskt å oppnå en tilgangsstyringsadresse som deretter skal brukes under kommunikasjonen av informasjonen som oppnås under en lesesesjon på Internett.

Fortrinnsvis inneholder adresseanmodningsmeldingen som sendes av en dekoder et internettprotokollnummer som identifiserer vedkommende dekoder ovenfor den sentrale sendestasjon. Dette IP-nummer tildeles vanligvis av nettforvalteren eller kringkastingsoperatøren og kan brukes for å identifisere en dekoder i tillegg til eller som et alternativ til en ID-verdi tildelt en operatørs abonnenter av vedkommende operatør.

Adresseanmodningsmeldingen som sendes av dekoderen kan også med fordel inneholde en angivelse av om dekoderen ønsker å motta meldinger i en "unicast" (en-til-en) eller "multicast" (en-til-mange) modus. Som reaksjon på denne etterspørsel vil den sentrale sendestasjon så sende en unik eller delt styringsadresse i adressetildelingsmeldingen.

En unik adresse kan f.eks. være nødvendig i tilfellet av en lesesesjon på Internett hvor en bruker vil bli levert spesifikke nettsider av den sentrale stasjon som reaksjon på spesifikke anmodninger fra brukeren, mens en multicast-adresse kan brukes for å adressere informasjon beregnet på en gruppe brukere.

I tilfelle av en unicast-adresse kan dette være en dynamisk adresse som tildeles ved begynnelsen av en sesjon som reaksjon på en adresseanmodning mottatt fra en dekoder. Alternativt kan en adresse tildeles ved den første forbindelse av en bruker med den sentrale sendestasjon og deretter benyttes for all påfølgende kommunikasjon.

I tillegg til unicast- og multicast-anmodningsinformasjon kan adresseanmodningsmeldingen også inneholde en angivelse av om dekoderen vil forbli forbundet for å motta data via et telekommunikasjonsnett etter kommunikasjonen av adresseanmodningsmeldingen.

Som beskrevet ovenfor kan den sentrale sendestasjon kringkaste data i et antall transportpakkestrømmer og i et antall tjenester innenfor hver transportpakkestrøm. Fortrinnsvis inneholder adressetildelingsmeldingen også informasjon for å gjøre det mulig for den ene eller hver dekoder å velge ut den pakketransportstrøm blant en mengde transportpakkestrømmer, som inneholder dataene knyttet til tilgangsstyringsadresse n.

I tillegg kan adressetildelingsmeldingen også inneholde informasjon for å gjøre den ene eller hver dekoder i stand til å velge ut den tjeneste fra en mengde tjenester innenfor en transportpakkestrøm, som inneholder dataene knyttet til tilgangsstyringsadressen.

Siden en tjeneste også kan være knyttet til forskjellige typer data eller datastrømmer (audio, bilder, IP-data, osv.) kan adressetildelingsmeldingen også inneholde informa sjon som gjelder datastrømmene som bæres av vedkommende tjeneste og identifisere den datastrøm som inneholder de pakkede data som er tilknyttet den tildelte tilgangsstyringsadresse.

Den sentrale sendestasjon kan også dynamisk styre den transportpakkestrøm og/eller tjeneste som de adresserte data skal bæres på, for således å optimalisere kringkastingen av informasjon blant og innenfor en eller flere transportstrømmer.

I tilfellet av f.eks. et digitalt kringkastingssystem knyttet til et betinget tilgangssystem kan noen av eller alle seksjonsdataene som sendes av den sentrale styrestasjon krypteres.

Utførelsene ovenfor av oppfinnelsen er blitt beskrevet i sammenheng med et digitalt kringkastingssystem, slik som et digitalt fjernsynssystem. Den dynamiske tildeling av MAC-adresser kan imidlertid også anvendes på andre systemer, slik som f.eks. systemer som utelukkende utnytter et fast telekommunikasjonsnett.

Sett fra en annen side omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte ved kommunikasjon av datagrampakker i et digitalt kommunikasjonsnett som omfatter i det minste en sentral styrestasjon og en mengde fjerne terminaler, og hvor datagrampakkene inneholder i det minste en medietilgangsstyringsadresse knyttet til et kommunikasjonslag i nettet og en internettprotokolladresse knyttet til et andre kommunikasjonslag i nettet, idet medietilgangsstyringsadressene tildeles dynamisk av den sentrale styrestasjon som reaksjon på en anmodning fra en fjern terminal.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer også en anordning for overføring av en tran-sportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner i deres nyttedatadeler, til en dekoder, idet i det minste en innkapslet seksjon inneholder en tilgangsstyringsadresse som brukes av en dekoder, for å styre mottagningen av denne, og hvor nevnte anordning omfatter utstyr for å definere tilgangsstyringsadressen og utstyr for i en adressetildelingsmelding, å kommunisere tilgangsstyringsadressen til nevnte dekoder.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk har da denne anordning i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at adressetildelingsmeldingen også inneholder informasjon for å gjøre det mulig for nevnte minst ene dekoder å velge ut blant en mengde transportpakkestrømmer, en pakketransportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen.

Videre fremskaffer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte ved mottagning av digital informasjon i et digitalt kringkastingssystem som omfatter en dekoder og en sentral sendestasjon, idet dekoderen mottar fra den sentrale stasjon i det minste en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner i deres nyttedatapartier, og hvor dekoderen bruker en tilgangsstyringsadresse som inneholdes i i det minste en innkapslet dataseksjon, for å styre mottagningen av denne, idet tilgangsstyringsadressen mottas i en adressetildelingsmelding, og som har som særtrekk at adressetildelingsmeldingen også inneholder informasjon som gjør dekoderen i stand til å velge ut blant en mengde transportpakkestrømmer, en pakke-transportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen.

Likeledes fremskaffer foreliggende oppfinnelse en dekoder for mottagning fra en sendestasjon, av en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner i deres nyttedatapartier, og hvor dekoderen bruker i det minste en innkapslet dataseksjon som inneholder en tilgangsstyringsadresse, for å styre mottagningen av denne, idet dekoderen omfatter utstyr for å motta tilgangsstyringsadressen i en adressetildelingsmelding, og som har som særtrekk at adressetildelingsmeldingen også inneholder informasjon som gjør dekoderen i stand til å velge ut blant en mengde transportpakkestrømmer, en pakketransportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen.

Trekk som er beskrevet ovenfor og som gjelder fremgångsmåteaspekter ved foreliggende oppfinnelse kan også anvendes på utstyrsaspekter, og omvendt.

Uttrykket "mottager/dekoder" eller "dekoder" som brukes her, kan betegne en mottager for å motta enten kodede eller ikke-kodede signaler, f.eks. fjernsyns- og/eller radiosignaler, som kan kringkastes eller sendes ved hjelp av et eller annet utstyr. Uttrykket kan også betegne en dekoder for dekoding av mottatte signaler. Utførelses-former av sådanne mottager/dekodere kan innbefatte en dekoder som er integrert med mottageren for dekoding av de mottatte signaler, f.eks. i en "apparattoppboks", en sådan dekoder som arbeider i kombinasjon med en fysisk adskilt mottager, en dekoder som har tilleggsfunksjoner, slik som en nettleser, eller en dekoder som er integrert med annet utstyr, slik som en videoopptager eller et fjernsynsapparat.

I denne sammenheng innbefatter uttrykket "dekoder" eller "mottager/dekoder" også dekoder/PC-konfigurasjoner hvor noen av eller alle funksjonene som gjelder foreligg ende oppfinnelse kan håndteres av en PC, slik som å sende en adresseanmodnings-melding via PCens modem, osv.

Slik uttrykket "digitalt kringkastingssystem" brukes her, innbefatter det et hvilket som helst digitalt system som kringkaster informasjon fra en sentral stasjon til flere brukere i et kjent kringkastingsformat og som omfatter f.eks. ethvert satellitt-, bakke-, kabel- eller annet digitalt fjernsynssystem.

Uttrykket MPEG betegner en datatransmisjonsstandard utviklet av arbeidsgruppen "Motion Pictures Expert Group" hos Den internasjonale standardiseringsorganisasjon (ISO), og særlig, men ikke utelukkende er standarden MPEG-2 utviklet for digitale fjernsynsanvendelser og spesifisert i dokumentene ISO 13818-1, ISO 13818-2,

ISO 13818-3 og ISO 13818-4 sammen med den MPEG-relaterte DSM-CC-standard ISO 13818-6. I sammenheng med foreliggende beskrivelse innbefatter uttrykket alle varianter, modifikasjoner eller videreutviklinger av MPEG-formater som gjelder digital datatransmisjon.

Med hensyn til DVB- og ETSI-standarder innbefatter disse alle standarder foreslått av DVB-gruppen og/eller som er godtatt av ETSI på området digitalt fjernsyn, og alle varianter, modifikasjoner og videreutviklinger av disse. Særlig henvises det her til ETSI-standarden EN 301 192.

Bare som eksempel skal nå en foretrukket utførelse av oppfinnelsen bli beskrevet med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke: Fig. 1 viser den samlede arkitektur av et kjent digitalt fjernsynssystem som kan

tilpasses i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser arkitekturen av det betingede tilgangssystem vist i fig. 1,

fig. 3 viser hierarkiet av MPEG-2-pakker i en transportpakkestrøm,

fig. 4 viser syntaksen for en DSM-CC-datagramseksjon som brukes for å innkapsle

IP-data,

fig. 5 viser avtegningen av MAC-adresse sammen med datagramseksjonen vist i

fig. 4,

fig. 6 viser arkitekturen av et hybrid kringkastings- og telekommunikasjonsnett-system i henhold til denne utførelse av oppfinnelsen, og

fig. 7 viser elementene i en tjenesteadressemelding som sendes fra kringkastingssenteret til en bruker i henhold til denne utførelse.

Det digitale fjernsynssystem

Før en utførelse av oppfinnelsen beskrives i detalj, skal det nå, som bakgrunn, beskrives en oversikt over et kjent system.

I flg. 1 er det vist et digitalt fjernsynskringkastings- og mottagningssystem 1 som omfatter et for det meste konvensjonelt digitalt fjernsynssystem 2 som utnytter MPEG-2-komprimeringssystemet for å sende komprimerte digitale signaler. Mer detaljert mottar en MPEG-2-komprimator 3 i et kringkastingssenter en digital signal-strøm (f.eks. en strøm av audio- eller videosignaler). Over en forbindelse 5 er komprimatoren 3 forbundet med en multiplekser og omkaster4. Multiplekseren 4 mottar flere ytterligere inngangssignaler, assemblerer en eller flere transportstrømmer og overfører komprimerte digitale signaler til en sender 6 i kringkastingssenteret via en forbindelse 7.

Senderen 6 sender ut elektromagnetiske signaler via en forbindelse 8 oppover mot en satellittransponder 9 hvor de behandles elektronisk og kringkastes via en tenkt forbindelse 10 nedover til en jordmottager 11 som vanligvis har form av en reflektorskål som eies eller leies av sluttbrukeren. Signalene mottatt av mottageren 11 overføres til en integrert mottager/dekoder 12 som eies eller leies av sluttbrukeren og er forbundet med sluttbrukerens fjernsynsapparat 13. Mottager/dekoderen 12 dekoder det komprimerte MPEG-2-signal til et fjernsynssignal for fjernsynsapparatet 13.

Slik det vil bli beskrevet nedenfor kan dekoderen 12 også være forbundet med en PC, særlig når brukeren benytter dekoderen for å få tilgang til Internett. Som det også vil forstås, kan oppfinnelsen, skjønt den primært beskrives i sammenheng med et satellitt-kringkastingssystem, likeså vel utnyttes i sammenheng med et kabel-TV- eller bakkebasert fjernsynssystem

Et betinget tilgangssystem 20 som er forbundet med multiplekseren 4 og mottager/dekoderen 12, befinner seg delvis i kringkastingssenteret og delvis i dekoderen. Det gjør det mulig for sluttbrukeren å gjøre tilgang til digitale fjernsynsutsendelser fra en eller flere kringkastingsleverandører. Et smartkort som er istand til å dekryptere meldinger som gjelder kommersielle tilbud (dvs. et eller flere fjernsynsprogrammer som selges av kringkastingsleverandøren) kan settes inn i mottager/dekoderen 12. Ved å bruke dekoderen 12 og smartkortet kan sluttbrukeren kjøpe hendelser enten i en abonnementsmodus eller i en modus med betaling pr. visning.

Et interaktivt system 17 som også er forbundet med multiplekseren 4 og mottager/dekoderen 12 og igjen befinner seg delvis i kringkastingssenteret og delvis i dekoderen kan være anordnet for å gjøre det mulig for sluttbrukeren å samvirke med forskjellige brukerprogrammer via en modemtilkoblet bakoverkanal 16. Særlig når dekoderen benyttes for å gi tilgang til Internett kan informasjon mellom dekoderen og kringkastingssenteret overføres via modemkanalen såvel som å bli kringkastet via satellitt-forbindelsen. Denne type hybride kringkastings- og telekommunikasjonssystemer er kjent på området.

Det betingede tilgangssystem skal nå beskrives mer detaljert. Med henvisning til fig. 2 inneholder det betingede tilgangssystem 20 generelt et abonnentautorisasjonssystem (SAS - Subscriber Authorization System) 21. SAS'et 21 er forbundet med et eller flere abonnentforvaltersystemer (SMS - Subscriber Management Systems) 22, dvs. ett SMS for hver kringkastingsleverandør, via f.eks. respektive TCP-IP-forbindelser 23 (skjønt andre typer forbindelser alternativt kan anvendes). Alternativt kan et SMS deles mellom to kringkastingsleverandører eller en leverandør kan bruke to SMS'er osv.

Første krypterende enheter i form av chifferenheter 24 som utnytter "moder"-smartkort 25 er via en forbindelse 26 forbundet med SAS'et. Andre krypterende enheter som også har form av chifferenheter 27 som utnytter modersmartkort 28 er forbundet med multiplekseren 4 via en forbindelse 29. Mottager/dekoderen 12 mottar et dekoder-"datter"-smartkort 30 for å dekryptere meldinger kryptert av "moder"-smartkortet. Det forbindes direkte med SAS'et 21 av kommunikasjonstjenere 31 via den modemtilkoblede bakoverkanal 16. Blant annet sender SAS'et abonnements-rettigheter til d a ttersm art kortet på anmodning.

De første og andre chifferenheter 24 og 27 omfatter et stativ, et elektronisk VME-kort med programvare lagret i en EEPROM, inntil 20 elektronikkort og et smartkort, hen-holdsvis smartkort 25 og 28, for hvert elektronikkort, et kort 28 for å kryptere EMCer og et kort 25 for kryptere EMM'er.

Multiplekser- og om kasteren

Med henvisning til fig. 1 og 2 blir det digitale audio- eller videosignal først komprimert (eller bithastigheten senket) i kringkastingssenteret ved å utnytte MPEG-2-komprimatoren 3. Dette komprimerte signal sendes så til multiplekser- og omkasteren 4 via forbindelsen 5 i den hensikt å bli multiplekset med andre data, slik som andre komprimerte data.

Omkasteren generer et styreord som utnyttes i omkastningsprosessen for i multiplekseren å bli innlemmet i MPEG-2-strømmen. Styreordet genereres internt og gjør det mulig for sluttbrukerens integrerte mottager/dekoder 12 å gjenopprette (descramble) programmet.

Tilgangskriterier som angir hvordan programmet er kommersialisert blir også lagt til MPEG-2-strømmen. Programmet kan være kommersialisert i en av et antall "abonnements"-modi og/eller en av et antall betal pr. visning (PPV - Pay Per View)-modi eller -hendelser. I abonnementsmodus abonnerer sluttbrukeren på ett eller flere kommersielle tilbud, eventuelt "buketter", for således å få rett til å se på hver kanal inneholdt i sådanne buketter. I den foretrukne utførelse kan inntil 960 kommersielle tilbud velges fra en bukett av kanaler.

Berettiqelsesstvremeld inger

Både styreord og tilgangskriterier benyttes for å bygge opp en berettigelsesstyremeld-ing (ECM - Entitlement Control Message). Dette er en melding som sendes i sammenheng med et omkastet program, idet meldingen inneholder et styreord (som åpner for gjenoppretting av programmet) og det kringkastede programs tilgangskriteria. Til-gangskriteriene og styreordet sendes til den andre krypterende enhet 27 via forbindelsen 29. I denne enhet genereres en ECM som krypteres og sendes videre til multiplekser- og omkasteren 4. Under en kringkastingsutsendelse blir styreordet typisk endret med få sekunders mellom og således blir også ECM'ene overført period-isk for å gjøre det mulig å endre det styreord som skal gjenopprettes. For å oppnå redundans inneholder hver ECM typisk to styreord, dvs. det aktuelle styreord og det neste styreord.

Berettiqelsesforvaltermeldinqer

En berettigelsesforvaltermelding (EMM - Entitlement Management Messages) er en melding beregnet på bare én enkelt sluttbruker (abonnent) eller en gruppe sluttbrukere. Hver gruppe kan inneholde et gitt antall sluttbrukere. En sådan organisering i form av en gruppe har til hensikt å optimalisere båndbredden, dvs. at tilgang til en gruppe tillater at et stort antall sluttbrukere kan nås. Forskjellige spesifikke EMM-typer kan benyttes. Enkelte EMM'er er beregnet på enkeltabonnenter og benyttes typisk for å skaffe tilveie tjenester av typen betaling pr. visning, idet disse inneholder gruppe-identifikatoren og abonnentens posisjon i vedkommende gruppe. Andre EMM-typer innbefatter gruppe- eller publikums-EMM'er.

Abonnentforvaltersvstemet

Abonnentforvaltersystemet (SMS - Subscriber Management System) 22 omfatter en database 32 som bl.a. forvalter alle sluttbrukerfiler, kommersielle tilbud, abonne-menter, detaljer angående betaling pr. visning (PPV) og data angående sluttbruker-forbruk og -autorisering. SMS'et kan fysisk befinne seg fjernt fra SAS'et. Hvert SMS 22 sender meldinger til SAS'et 21 via respektive forbindelser 23, som innebærer modifikasjoner i eller at det opprettes berettigelsesforvaltermeldinger (EMM'er) som skal sendes til sluttbrukere.

SMS'et 22 sender også meldinger til SAS'et 21 som ikke innebærer modifikasjoner i eller at det opprettes EMM'er, men ganske enkelt medfører en endring i en slutt-brukers status (med hensyn til den autorisasjon som gis til sluttbrukeren når han bestiller produkter eller det beløp som sluttbrukeren vil bli belastet).

SAS'et 21 sender meldinger (som typisk anmoder om informasjon om f.eks. tilbake-melding eller regningsutsendelse) til SMS'et 22, slik at det vil være klart at kommunikasjonen mellom de to er toveis.

Abonnentautoriserinqssvtemet

De meldinger som genereres av SMS'et 22 passerer via en forbindelse 23 til abonnent-autoriseringssytemet (SAS - Subscriber Authorization System) 21 som i sin tur genererer meldinger som erkjenner mottagning av meldinger generert av SMS'et 22, og sender disse erkjennelser til SMS'et 22.

Grovt sett omfatter SAS'et et abonnementskjedeområde for å gi rettigheter for abonnementsmodus og for automatisk å fornye rettighetene hver måned, et PPV-kjedeområde for å gi rettigheter for hendelser av typen betaling pr. visning og en EMM-injektor for å bringe EMM'er skapt av abonnements- og PPV-kjedeområdene videre til multiplekser- og omkasteren 4 for derved å mate MPEG-strømmen med EMM'er. Dersom det skal gis andre rettigheter, slik som rett til betaling pr. fil (PPF - Pay Per File) i tilfellet av nedlasting av programvare til en brukers personlige datamaskin (PC - Personal Computer), er andre lignende områder også anordnet.

En funksjon ved SAS'et 21 er å forvalte tilgangsrettighetene til fjernsynsprogrammer som er tilgjengelige som kommersielle tilbud i abonnementsmodus eller som selges som PPV-hendelser i samsvar med forskjellige typer kommersialisering (forhånds-bestillingsmodus, impulskjøpmodus). I henhold til sådanne rettigheter og informasjon mottatt fra SMS'et 22 genererer SAS'et 21 EMM'er for abonnenten i kombinasjon med chifferenheten 24.

Proqramutsendelse

Multiplekseren 4 mottar elektriske signaler som omfatter krypterte EMM'er fra

SAS'et 21 og krypterte ECM'er fra den andre krypterende enhet 27 samt komprimerte programmer fra komprimatoren 3. Multiplekseren 4 omkaster programmene og over-fører de omkastede programmer, de krypterte EMM'er og de krypterte ECM'er, som elektriske signaler til en sender 6 i kringkastingssenteret via forbindelsen 7. Senderen 6 sender ut elektromagnetiske signaler mot satellittransponderen 9 via forbindelsen 8 oppover.

Proa ram motta aning

Satellittransponderen 9 mottar og behandler de elektromagnetiske signaler sendt ut fra senderen 6 og sender signalene videre via nedoverforbindelsen 10 til jordmottag-eren 11 som vanligvis har form av en reflektorskål som eies eller leies av sluttbrukeren. Signalene som mottas av mottageren 11, sendes til den integrerte mottager/dekoder 12 som eies eller leies av sluttbrukeren og er forbundet med sluttbrukerens fjernsynsapparat 13. Mottager/dekoderen 12 demultiplekser signalene for å oppnå omkastede programmer sammen med de krypterte EMM'er og krypterte ECM'er.

Dersom programmet er omkastet, trekker mottager/dekoderen 12 ut den tilhørende ECM fra MPEG-2-strømmen og sender ECM'en til sluttbrukerens "datter"-smartkort 30. Dette passer inn i en spalte i huset for mottager/dekoderen 12. Dattersma it kortet 30 undersøker om sluttbrukeren har rett til å dekryptere ECM'en og få tilgang til programmet. Hvis ikke, sendes negativ status til mottager/dekoderen 12 for å angi at programmet ikke kan gjenopprettes. Dersom sluttbrukeren har rettighetene, blir ECM'en dekryptert og styreordet trukket ut. Dekoderen 12 kan så gjenopprette programmet ved å utnytte dette styreord. MPEG-2-strømmen dekomprimeres og omdan-nes til et videosignal for videreformidling til fjernsynsapparatet 13.

Som det vil forstås, kan de samme betingede tilgangsprinsipper som brukes ved kryptering og dekryptering av audiovisuelle data benyttes for å kryptere andre data, slik fildata beregnet på en PC forbundet med en dekoder, data hentet inn via en Internett-forbindelse, kringkastet via satellitt-forbindelsen, osv.

Organiseringen av transportstrømmens datatabeller

Som vist i fig. 3 inneholder den kringkastede MPEG-2-datatransportstrøm et antall pakker med standardformat, innbefattet en "programassosiasjonstabeH" 40 (PAT - Programme Association Table). PID'en i innledningen for pakken er fastsatt av MPEG-2-standarden til en verdi på 0x00. Programtilgangstabellen 40 gir inngangspunktet for tilgang til programdata og inneholder en tabell som henviser til PID-verdiene i program matriseta bel lene (PMT - Programme Map Tables) 41, 42 knyttet til en gitt tjeneste innenfor strømmen. Hver programmatrisetabell 41, 42 inneholder i sin tur en henvisning til PID-verdiene for pakkedatastrømmene med audiotabellene 43 og video-tabellene 44 knyttet til vedkommende tjeneste.

Som vist inneholder programmatrisetabellen 42 også henvisninger til PID-verdiene for andre pakker 45, 46, 47 som inneholder tilleggsdata som gjelder vedkommende tjeneste, slik som ECM-data 45, 46. Særlig kan Internettprotokoll- eller IP-data 47 bæres av en tjeneste i pakker som det gjøres tilgang til via PAT-tabellen 40. I en transport-strøm ifølge MPEG-2-standarden er sådanne data ordnet som DSM-CC-data og objekt-karuseller i spesifikke seksjoner av transportstrømmen. For ytterligere detaljer om DSM-CC-formatet henvises leseren til den MPEG-relaterte standard ISO 13818-6.

I tillegg til programtilgangstabellen (PAT) 40 inneholder MPEG-transportstrømmen

også en betinget tilgangstabell (CAT - Conditional Access Table) 51, idet dennes PID-verdi er fastsatt til 0x01. Enhver pakkeinnledning som inneholder denne PID-verdi blir således automatisk identifisert til å innholde tilgangsstyreinformasjon. CAT-tabellen 51 henviser til PID-verdiene for MPEG-pakkene 48, 49, 50 som viser til EMM-data knyttet til et eller flere betingede tilgangssystemer. Som med PMT-pakkene, er PID-verdiene

for EMM-pakkene som det henvises til i CAT-tabellen 51, ikke faste og kan bestemmes av systemoperatørens valg.

Utover PAT-tabellverdien og CAT-tabellverdien henvist til ovenfor, spesifiserer MPG-2-standarden meget få faste PID-verdier. Innenfor et visst verdiområde kan derfor de fleste PID-verdier bestemmes av en operatør.

Transportpakkenes og de private seksionsdatas format

Som kjent har MPEG-transportpakker en fast lengde på 188 byte, innbefattet en innledning (header). I en standardpakke inneholder de tre byte i innledningen som følger etter synkroniseringsdataene:

Disse felts egenskaper bestemmes i stor grad av MPEG-standarden.

Ovenfor er formatet av en transportpakkes innledning beskrevet. I samsvar med MPEG-2-standarden er informasjonen som inneholdes i en pakkes nyttedatadel gjenstand for et ytterligere nivå i strukturen i samsvar med den type data som transporteres. I tilfellet av audio, video, tekst-TV, teksting eller andre synkroniserte data som utvikler seg raskt, blir informasjonen satt sammen i form av det som er kjent som en pakket elementærstrøm eller PES. Denne datastrøm som dannes ved å sette sammen de overførte pakkers nyttedatadeler, omfatter selv en sekvens av pakker, idet hver pakke har en pakkeinnledning og nyttedatadel. Til forskjell fra de overførte pakker i transportstrømmen kan lengden av PES-pakkene variere.

I tilfellet av andre typer data, slik som IP-, eller ECM- og EMM-data, er et format for-skjellig fra PES-pakkingen foreskrevet. Særlig blir data som inneholdes i transportpakkenes nyttedatadel delt inn i en rekke seksjoner eller tabeller, idet tabell- eller seksjonsinnledningen inneholder en tabell-ID eller TID som identifiserer vedkommende tabell.

Avhengig av dataenes størrelse kan en tabell i sin helhet inneholdes i en pakkes nyttedatadel eller strekke seg i form av en rekke seksjoner over et antall transportpakker. I såfall vil hver seksjon ha en utvidet TID-verdi (TID extension). I sammenheng med MPEG-2 blir uttrykket "tabell" ofte benyttet for å betegne en eneste data-tabell eller en sammensmeltning av et antall seksjoner som har samme TID-verdi for å danne en tabell, mens uttrykket "seksjon" vanligvis betegner én i en mengde tabeller som har samme TID-verdi.

De TID-verdier som faktisk benyttes for å henvise til informasjon inneholdt i disse tabeller eller seksjoner er ikke fastlagt av MPEG-2-standarden og kan normalt defineres etter ønske fra operatøren av en tjeneste eller bukett av tjenester. I tilfellet av en DSM-CC-seksjon er imidlertid, slik det vil bli beskrevet nedenfor, TID-verdien fastsatt av den DVB-foreslåtte ETSI-standard EN 301 192, til en forutbestemt verdi.

Som for transportpakkedataene og PES-pakkedataene er en tabells eller seksjons datastruktur eller syntaks også definert av MPEG-2-standarden. Det er foreslått to mulige syntaksformer for private tabell- eller seksjonsdata, dvs. en lang form og en kort form. For ytterligere informasjon med hensyn til tabell-syntaks henvises leseren til MPEG-2-standarden.

Innkapsling av internettprotokolldata i transportstrømmen

For å bedre forståelsen av bruken av forskjellige adresser for kommunikasjon av internettprotokolldata kan det være nyttig å se på situasjonen i sammenheng med f.eks. konvensjonelle faste telekommunikasjonsnett, slik den finnes i et vanlig PC/tjener-nettmiljø. I et sådant nett er vanligvis et antall lag definert ifølge OSI-nettkoblingsmodellen, idet de tre nederste vanligvis omfatter et fysisk lag, et dataforbindelseslag og et nettverkslag.

Det fysiske lag representerer det nederste lag og tilsvarer de fysiske modem/kabelfor-bindelser som brukes for å transportere informasjon.

Dataforbindelseslaget tilsvarer dataformatet som pålegges av maskinvareelementet i et nettverk, slik som de velkjente eternett- og "token ring"-formater. På dette lag kommuniseres meldinger ved utnyttelse av medietilgangsstyrings- eller MAC-adresser. Konvensjonelt er MAC-adresser adresser på 6 byte med fast verdi. Disse adresser bygges inn ved produksjonen av utstyret og lagres på permanent måte i f.eks. eternett- eller "token ring"-kort i maskinvareutstyret som er tilstede i nettet.

Nettverkslaget tilsvarer laget over dataforbindelseslaget. Meldinger som arbeider på dette lag er innkapslet i meldinger på dataforbindelseslaget og av den type som er beskrevet ovenfor. I tilfellet av internettinformasjon er dette lag knyttet til internettprotokoll- eller IP-formatet, idet bestemmelsesstedet for meldinger på dette nivå identifiseres av IP-adresser. Disse IP-adresser kan være 4 byte lange og i motsetning til MAC-adresseverdiene tildeles de en gitt bruker av nettforvalteren.

I tilfellet av en IP-melding sendt via en eternettledning vil den etterfølgende meldings-struktur bli observert:

Eternettinnledning (med MAC-adresse på 6 byte)

IP-innledning (med IP-adresse på 4 byte)

De aktuelle data

IP-avslutning

Eternettavslutning.

Denne type struktur beholdes også i tilfellet av IP-meldinger eller datagrammer innkapslet i en tabell eller seksjon i en kringkastet MPEG-transportstrøm. Dette gjen-speiler delvis den hybride natur ved de fleste kringkastingssystemer hvor en dekoder kan sende og motta meldinger enten via en telekommunikasjonsforbindelse eller over eteren. Under sådanne forhold er det klart ønskelig å ha en koherent adresserings-policy for IP-datagrammer sendt via den ene eller annen gren av systemet.

Den DVB-foreslåtte ETSI-standard EN 301 192 angir et standardformat for MPEG-seksjoner som bærer IP-datagraminformasjon. Fig. 4 viser syntaksen for en sådan seksjon.

Skjønt en sådan seksjons IP-verdi er avhengig av den tildelt PMT-tabellen, er TID-verdien for TID-datagrammer faktisk fastsatt av standarden til verdien 0x3E som tilsvarer en DSM-CC-seksjon med private data.

Som det vil sees av fig. 4 er MAC-adresseverdien på 6 byte for den bestemte utstyrsenhet som skal adresseres av seksjonen, spredt ut i seksjonen 47. Fig. 5 viser rekon-struksjonen av MAC-adressen 52 i seksjonen 47.

Som også vist i fig. 4 forutser standarden muligheten av at IP-data som bæres av seksjonen omkastes, slik som angitt ved feltet "payload_scrambling_control". Selve MAC-adressen kan også være slik som angitt ved hjelp av "address_scrambling_-control"-feltet. Avhengig av verdien på disse felt vil en mottager/dekoder (om nød-vendig) utføre dekryptering av adresse- eller nyttedataene på lignende måte som ved dekryptering av audiovisuelle programmer, som brukes ved utnyttelse av det betingede tilgangssystem. Se beskrivelsen av fig. 1 og 2.

Slik det er vanlig angir seksjonen også sitt utvidelsesnummer gitt ved "section_number"-feltet såvel som det samlede antall seksjoner som utgjør den komplette tabell, slik som gitt ved "last_section_number"-feltet.

Systemarkitektur og adresseforvaltninq

Med henvisning til fig. 6 skal nå systemarkitekturen beskrives for et hybrid kringkastings- og telekommunikasjonssystem tilpasset for å håndtere varierbare MAC-adresser.

Som før har kringkastingssenteret en sender 6 som sender et digitalt fjernsynssignal via en satellitt 9 til en mottager 11 og dekoder 12. I foreliggende eksempel omfatter hjemmesystemet også et PC-utstyr 55 forbundet med dekoderen 12. Via en modem-kanal 56 kommuniserer PC-utstyret med en sentral sendestasjon 60 som har en tjenesteadressetilordnende tjener 57 og en IP-kringkastingstjener 58 som finnes i kringkastingssenteret.

De respektive funksjoner som tjenerene 57, 58 har med hensyn til å håndtere varierbare adressedata og innsetting av IP-data i en transportstrøm vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Skjønt fordelingen av disse funksjoner på to tjenere er en praktisk måte å håndtere sådanne data på, er selvsagt andre konfigurasjoner mulig, slik som å bruke en eneste tjener for alle funksjoner.

Konfigurasjonen av PCen 55 og dekoderen 12 er særlig tilpasset for en bruker som ønsker å lese på nettet, siden PCens større behandlingskraft setter den i stand til bedre å håndtere volumene av IP-data som kan lastes ned via satellittforbindelsen eller via en direkte modemforbindelse. Bruken av en PC er imidlertid ikke obligatorisk, særlig dersom dekoderen er utstyrt med sitt eget modem og tilstrekkelig behandlingskraft til å arbeide selvstendig.

Som nevnt ovenfor utnytter systemet vist i fig. 6 en hybrid kringkastings/telekommu-nikasjonsarkitektur. I praksis flyter dataene i dette system i stor grad i retningen med utviseren, mens anmodninger om internettdata fra PC/dekoder-kombinasjonen 12, 55 fremsendes via telekommunikasjonsforbindelsen 56 til kringkastingstjenerene 57, 58 som behandler anmodningen og laster ned internettdataene via satellittkringkastings-forbindelsen 9. Systemet kan også være konfigurert for å laste ned data til PC/dekoder-kombinasjonen via telekommunikasjonsnettet 56, f.eks. i tilfellet av en flaskehals eller feilfunksjon ved dataoverføringen via satellittforbindelsen 9. Som vist med pilen 59 blir internett- eller IP-data samlet inn av IP-kringkastingstjeneren 59 fra f.eks. et antall eksterne tjenere og forberedt for innsetting i den kringkastede transportstrøm.

I konvensjonelle systemer blir de produsentdefinerte MAC-adresser i PCens eller de-koderens modemkommunikasjonskort vanligvis benyttet for å adressere kommunika- sjoner på dataforbindelseslaget fra kringkastingssenteret til PC/dekoderen. Disse faste adresser kommuniseres fra PC/dekoderen til kringkastingssenteret og settes deretter inn i datagramseksjonene i transportstrømmen som er beregnet på en bestemt PC eller dekoder.

Med foreliggende utførelse er det foreslått et ganske annet system. Ved forbindelse av PC/dekoderen ved begynnelsen av en sesjon sender PCen 55 en MAC-adresseanmodningsmelding til kringkastingssenteret via telekommunikasjons-

nettet 56. Denne melding inneholder i det minste brukerens IP-adresse for å gjøre det mulig for kringkastingssenteret å identifisere vedkommende bruker. Som man vil huske er IP-adressen en unik adresse på nettverksnivå normalt tildelt av en nettforvalter (eller kringkastingsoperatør) når det tegnes et Internett-abonnement.

I tillegg til IP-adressen kan anmodningsmeldingen også inneholde en operatør-ID som tilsvarer den generelle abonnements-ID for brukeren, for å gjøre tilgang til kringkast-ingsoperatørens tjenester.

Anmodningsmeldingen kan videre inneholde en angivelse av den etterspurte tjeneste-type. Som det vil bli beskrevet nedenfor forutses det normalt tre typer tjenester, dvs. (i) en tilkoblet unicast-tjeneste hvor brukeren forblir i full modemforbindelse gjennom en hel sesjon, (ii) en ikke-tilkoblet unicast-tjeneste hvor PC/dekoderen, bortsett fra den innledningsvise konfigurasjonsmelding, ikke er tilkoblet via sitt modem og (iii) en multicast-tjeneste. Disse forskjellige tjenester vil bli gjenspeilet i tildelingen av forskjellige MAC-adresser.

I den tilkoblede unicast-modus får brukeren en full internettjeneste og kan anmode om internettdata via telekommunikasjonsforbindelsen 56, idet disse data sendes utelukkende til vedkommende bruker. I den ikke-tilkoblede unicast-modus kan brukeren på autonom måte motta data sendt fra kringkastingssenteret, men som fortsatt entydig er beregnet på vedkommende bruker. I en multicast-modus utgjør brukeren en del av en gruppe brukere (som kan være alle eller et delsett av et netts brukere) som mottar de samme meldinger.

Ved mottagning av anmodningsmeldingen forbereder den tjenesteadressetilordnende tjener en tjenesteadressemelding av den type som er vist i fig. 7 og som så blir sendt tilbake til brukeren. Som vist inneholder meldingen en rekke dataelementer som PC/dekoderen vil behøve for å gjøre tilgang til de kringkastede data og som omfatter den såkalte DVB-triplet med det opprinnelige netts ID 60, transportstrømmens ID 61 og tjeneste-ID'en 62. Meldingen omfatter også en datalistedeskriptor 63 som inneholder en liste over de datatyper som bæres av vedkommendes tjeneste sammen med deres PID-verdi (PID-video, PID-audio, PID-IP-data, PID-ECM, osv.). Ved å utnytte nettet, transportstrømmen og tjenesteidentitetsverdiene samt informasjonen i data-listedeskriptoren, vil dekoderen gå videre via PAT- og PMT-ta bel lene omtalt ovenfor, for å komme frem til den tjeneste som inneholder de aktuelle data.

Tjenesteadressemeldingen omfatter også TID-verdien 64 for dataseksjonen adressert til dekoderen/PCen. I tilfellet av IP-data båret i et DSM-CC-format er imidlertid, slik som angitt ovenfor, denne verdi normalt fastsatt av ETSI-standarden til 0x3E.

Endelig inneholder tjenesteadressemeldingen en tildelt MAC-adresseverdi vist ved 65. Til forskjell fra konvensjonelle systemer hvor PCen eller dekoderen normalt sender sin produsentbestemte MAC-verdi til kringkastingssenteret, genereres MAC-adressen 65 av den tjenesteadressetilordnede tjener 57 som opprettholder en database over tildelte MAC-verdier sammen med tverrforbundne IP-adresser og operatør-ID-verdier.

Den tildelte MAC-adresse vil delvis avhenge av den type tjeneste det anmodes om, nemlig tilkoblet unicast, ikke-tilkoblet unicast eller multicast. En tilkoblet unicast-adresse tildeles for en gitt sesjon og kan variere fra en sesjon til den neste. En ikke-tilkoblet unicast-adresse kan være varierbar, men den kan også være en fast verdi tildelt når abonnementet tegnes eller ved brukerens første tilkobling og som deretter opprettholdes så lenge vedkommende bruker opprettholder sitt abonnement. Endelig tilsvarer en multicast-adresse en adresse tildelt av tjeneren til en bestemt IP-tjeneste og som kan mottas av en hvilken som helst dekoder innenfor en gruppe som har oppnådd tilgang til MAC-adressen. Denne kan til og med innbefatte dekodere eller PC/dekoder-kombinasjoner som ikke har en modemtilkoblet bakoverkanal eller telekommunikasjonsforbindelse til kringkastingssenteret.

Den tildelte MAC-adresse kan også være avhengig av flere tjenestefaktorer, slik som båndbreddereservasjon, nærvær eller fravær av betinget tilgang, osv.

Tildeling av MAC-adresser på denne måte gjør det mulig for de sentrale kringkastings-tjenere 57, 58 dynamisk å repartisjonere IP-dataene som sendes til en bestemt dekoder eller gruppe av dekodere og å gjøre det antall MAC-adresser som til enhver tid skal behandles og adresseres, så lite som mulig. Derved unngås problemet med å ha et stort antall "sovende" MAC-adresser reservert i transportstrømmen samtidig som det blir mulig for de sentrale tjenere å forvalte et mindre antall brukere som endrer seg.

Bruk av en MAC-gruppeadresse i multicast-modus gjør det mulig å gjøre tilgang til visse IP-data av interesse for alle dekodere i et sett (f.eks. kringkastingsoperatørens hjemmeside) via ett eneste inngangspunkt, og gjentagelse av informasjon som brukes i en mengde brukerspesifiserte tabeller unngås.

Videre tillater systemet dynamisk tildeling av data over et antall MPEG-tjenester innenfor en transportstrøm. Som vist i fig. 7 inneholder tjenesteadressemeldingen også en varierbar DVB-triplet-adresse som gjør det mulig for de sentrale kringkast-ingstjenere å tildele IP-data til ubenyttede tjenester innenfor transportstrømmen ettersom de blir tilgjengelige. Valget av MPEG-tjeneste kan f.eks. ta hensyn til brukerens rettigheter til å gjøre tilgang til noen av eller alle tjenestene i transport-strømmen slik det bestemmes av et passende betinget tilgangssystem. Sikker overføring av data kan derfor også garanteres.

Denne dynamiske repartisjon av tjenester og data slik den bestemmes av den kring-kastende tjener 58 og tjenesteadressetilordnende tjener 57 muliggjør optimal utnyttelse av den tilgjengelige båndbredde. Skjønt systemet er blitt beskrevet i sammenheng med et satellittkringkastingssystem gjelder de samme prinsipper for kabelfjern-syn eller digitale fjernsynssystemer, eller faktisk ethvert system som bærer data i en pakkestrøm med kringkastingsformat, slik som en MPEG-transportstrøm.

I en enda bredere sammenheng kan oppfinnelsen til og med anvendes på ethvert system som har adresseinformasjon på et dataforbindelseslag og et nettverkslag som vanligvis bruker faste styringsadresser for medietilgang på dataforbindelseslaget, innbefattet nettverk som bare omfatter telekommunikasjonsforbindelser.

Claims

1. Fremgangsmåte ved overføring av digital informasjon i et digitalt kringkastingssystem (1) som omfatter en sentral sendestasjon (60) og i det minste en dekoder (12), og hvor den sentrale stasjon (60) sender i det minste en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner (47) i deres nyttedatapartier, idet i det minste en innkapslet seksjon (47) inneholder en tilgangsstyringsadresse (52) som brukes for å styre mottagningen av denne, av i det minste én dekoder (12), og hvor tilgangsstyringsadressen (52) defineres av den sentrale sendestasjon (60) og kommuniseres til nevnte i det minste ene dekoder (12) i en adressetildelingsmelding, karakterisert vedat adressetildelingsmeldingen også inneholder informasjon (61) som gjør nevnte minst ene dekoder (12) i stand til å velge ut blant en mengde transportpakkestrømmer, en pakketransportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen (52).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, og hvor nevnte i det minste ene innkapslede seksjon (47) tilsvarer i det minste en datagramseksjon som brukes for å inneholde internettprotokolldata, idet dataene inneholdt i en datagramseksjon også inneholder en internettprotokolladresse.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, og hvor nevnte i det minste ene innkapslede seksjon (47) sendt til nevnte minst ene dekoder (12) og identifisert ved en tilgangsstyringsadresse (52), kommuniseres fra den sentrale sendestasjon (60) til nevnte i det minste ene dekoder (12) via et telekommunikasjonsnett (56).

4. Fremgangsmåte som angitt i et av de forutgående krav, og hvor adressetildelingsmeldingen sendes som reaksjon på en anmodning om tilgangsstyringsadresse sendt av en dekoder (12) til den sentrale stasjon (60).

5. Anordning (60) for overføring av en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner (47) i deres nyttedatadeler, til en dekoder (12), idet i det minste en innkapslet seksjon (47) inneholder en tilgangsstyringsadresse (52) som brukes av en dekoder (12), for å styre mottagningen av denne, og hvor nevnte anordning omfatter utstyr for å definere tilgangsstyringsadressen (52) og utstyr (6) for i en adressetildelingsmelding, å kommunisere tilgangsstyringsadressen (52) til nevnte dekoder (12), karakterisert vedat adressetildelingsmeldingen også inneholder informasjon (61) for å gjøre det mulig for nevnte minst ene dekoder (12) å velge ut blant en mengde transportpakkestrømmer, en pakketransportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen (52).

6. Anordning som angitt i krav 5, og hvor nevnte i det minste ene innkapslede seksjon (47) tilsvarer i det minste en datagramseksjon som brukes for å inneholde internettprotokolldata, idet dataene i en datagramseksjon også inneholder en internettprotokolladresse.

7. Anordning som angitt i krav 5 eller 6, og som omfatter utstyr (57) for å kommunisere til nevnte dekoder via et telekommunikasjonsnett (56), i det minste en innkapslet seksjon (47) identifisert ved hjelp av en tilgangsstyringsadresse (52).

8. Anordning som angitt i et av kravene 5 - 7, og som omfatter utstyr (57) for å motta fra en dekoder (12), en anmodning om tilgangsstyringsadresse, idet nevnte anordning er tilpasset for å kommunisere adressetildelingsmeldingen til dekoderen (12) som reaksjon på nevnte anmodning.

9. Fremgangsmåte ved mottagning av digital informasjon i et digitalt kringkastingssystem (2) som omfatter en dekoder (12) og en sentral sendestasjon (60), idet dekoderen (12) mottar fra den sentrale stasjon (60) i det minste en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner (47) i deres nyttedatapartier, og hvor dekoderen (12) bruker en tilgangsstyringsadresse (52) som inneholdes i i det minste en innkapslet dataseksjon (47), for å styre mottagningen av denne, idet tilgangsstyringsadressen (52) mottas i en adressetildelingsmelding,karakterisert vedat adressetildelingsmeldingen også inneholder innforma-sjon (61) som gjør dekoderen (12) i stand til å velge ut blant en mengde transport-pakkestrømmer, en pakketransportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen (52).

10. Dekoder (12) for mottagning fra en sendestasjon (60), av en transportstrøm som inneholder en strøm av pakker som innkapsler dataseksjoner (47) i deres nyttedatapartier, og hvor dekoderen (12) bruker i det minste en innkapslet dataseksjon (47) som inneholder en tilgangsstyringsadresse (52), for å styre mottagningen av denne, idet dekoderen (12) omfatter utstyr for å motta tilgangsstyringsadressen (52) i en adressetildelingsmelding, karakterisert vedat adressetildelingsmeldingen også inneholder informasjon (61) som gjør dekoderen (12) i stand til å velge ut blant en mengde transportpakkestrømmer, en pakketransportstrøm som inneholder data knyttet til tilgangsstyringsadressen (52).