NO331536B1 - Fremgangsmate for a danne en regulerende strom av bronnhullfluider i et bronnhull anvendt i produksjon av hydrokarboner, og ventil for anvendelse i et undergrunns bronnhull - Google Patents

Abstract

Det sørges for en teknikk for å regulere strømning i undergrunnsanvendelser, slik som anvendelser for hydrokarbonfluidproduksjon. Teknikken benytter et materiale dannet, i det minste delvis, av et materiale som sveller ved tilstedeværelse av en spesifikk substans (86) eller substanser. Materialet plasseres som en membran (90) utenfor et basisrør nedihulls i en brønn (24). Når den er plassert tillater materialet strømning av hydrokarbonfluider, men sveller ved kontakt med den spesifikke substansen (86) eller substansene for å begrense innstrømning av uønskede fluider.

Description

Bakgrunn

Forskjellige undergrunnsformasjoner inneholder hydrokarboner i fluid form som kan produseres ved en overflateplassering for oppsamling. Mange av disse formasjonene inneholder imidlertid også fluider, for eksempel vann, inklusive saltlake og gasser, som kan forstyrre produksjonen av hydrokarbonfluider. Følgelig er det ofte nødvendig å regulere inntrengning av vann gjennom forskjellige teknikker, inklusiv mekanisk separasjon av vannet fra hydrokarbonfluidene og regulering av vannbevegelse for å begrense inntrengning av vann inn i de produserte hydrokarbonfluidene. Disse teknikkene har imidlertid en tendens til å være relativt dyre og komplekse.

I et typisk produksjonseksempel bores et borehull inn i eller gjennom en hydro-karbonholdig formasjon. Borehullet fores deretter med et foringsrør, og en komplettering, slik som en gruspakkekomplettering, flyttes ned i borehullet. Kompletteringen inneholder en sil som hydrokarbonfluider strømmer gjennom fra formasjonen til innsiden av kompletteringen for produksjon til overflaten. Ringrommet mellom silen og den omkringliggende forskalingen eller brønnhull-veggen er ofte pakket med grus for å regulere opphopning av sand rundt silen. Under produksjon forekommer et fenomen kjent som vannfraksjonsinntrengning (water cut), der vann beveger seg langs borehullet mot silen som hydrokarbonfluidene strømmer inn i for produksjon. Hvis vannfraksjonen blir for høy kan vann blande seg med de produserte hydrokarbonfluidene. Med mindre denne vann-bevegelsen reguleres kan brønnen gjennomgå en vesentlig reduksjon i effektiviteten eller til og med gjøre den ikke lenger gangbar.

WO2004/022911 vedrører en borehullsinnretning som omfatter en fluidpassasje for overføring av fluid mellom en jordformasjon og et overflateanlegg., og et svellbart lag som sveller ved tilstedeværelse av vann for å begrense fluid-strømning gjennom en åpning i et grunnrør.

WO2005/056977 og US 6976542 beskriver eksempler på ventiler og fremgangsmåter for å regulere eller begrense gjennomtrengning av uønskede fluider som stenger av områder for gjennomstrømning av fluid i en kompletteringsstreng i en påvirket sone.

Oppsummering

Generelt sørger foreliggende oppfinnelse for et system og en fremgangsmåte for å regulere uønsket vannstrømning i undergrunnsområder. Ved produksjon av hydrokarbonfluider sørger systemet og fremgangsmåten for en økonomisk teknikk for å frembringe en sil eller en foring som begrenser eller stopper gjennomtrengning av uønskede fluider som stenger av områder for gjennomstrømning av fluid inn i en kompletteringsstreng i en påvirket sone. Systemet og fremgangsmåten kan også benyttes i andre undergrunns og produksjonsrelaterte miljøer samt i anvendelser for å regulere uønsket fluidstrømning.

I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å danne en regulerende strøm av brønnhullfluider i et brønnhull anvendt i produksjon av hydrokarboner. Fremgangsmåten omfatter dannelse av et membranlag omfattende elastomert materiale som sveller i nærvær av en aktiverende substans; og vikling av bånd av membranlaget rundt omkretsen av et grunnrør i kontakt med borehullfluider, på en måte som gir glipper mellom viklingene; der grunnrøret omfatter en eller flere munninger der igjennom, hvori båndene av membranlaget utvider seg for å dekke en eller flere munninger, og derved begrenser strømmen av brønnhullfluider gjennom den ene eller flere munninger når i kontakt med den aktiverende substansen.

I et andre aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en ventil for anvendelse i et undergrunns brønnhull. Ventilen omfatter et grunnrør med minst en munning der gjennom; en membran som omfatter to eller flere bånd viklet rundt grunnrøret der membranen er eksponert for brønnhullet; hvori membranen utvides for å dekke den minst ene munning, og derved begrenser fluidstrømning gjennom munningen når et aktiverende fluid kommer i kontakt med membranen.

Kort beskrivelse av tegningene

Visse utførelsesformer av oppfinnelsen vil heretter beskrives med henvisning til de medfølgende tegningene, der like referansenumre angir like elementer, og: Figur 1 er et skjematisk snitt av en brønn der en komplettering er blitt plassert i et brønnhull for å motta en svellepakning ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse: Figur 2A er et tverrsnitt av en ventil med en svellbar komponent i en hvilende tilstand ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 2B er et tverrsnitt av en ventil med en svellbar komponent i en svellet tilstand ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 2C er en forstørret tegning av et aggregat dannet fra en blanding av svellbare partikler benyttet for å danne svellepakningen ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 3 er et tverrsnitt av en ventil sammen med en sil med en svellbar komponent i hvilende tilstand ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 4 er et grunnriss av en ventil sammen med en sil med en svellbar komponent i hvilende tilstand ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 5 er et tverrsnitt av en ventil sammen med en sil med en svellbar komponent i svellet tilstand ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 6 er et grunnriss av en ventil sammen med en sil med en svellbar komponent i svellet tilstand ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 7 er et tverrsnitt av en ventil sammen med en sil med en avdelt svellbar komponent i hvilende tilstand ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 8 er et skjematisk snitt av en brønn der en komplettering er blitt plassert som inkluderer en ventil ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 9 er et diagram som viser innledende vannmetning til brønnhullet over tid i forhold til virkelig vertikal dybde av brønnen, og; Figur 10 er et skjematisk snitt av en brønn der en komplettering er blitt plassert som inkluderer flere ventiler ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse

Som et eksempel har mange produksjonsbrønner potensialet for innstrømning av vann eller uønsket gass ved et eller annet tidspunkt i levetiden til brønnen. Vanninnstrømning, ofte i form av vannfraksjonsinntrengning, kan forstyrre hydrokarbonfluidene som produseres ved en komplettering plassert i et brønnhull. Inntrengning av vann kan føre til redusert hydrokarbonfluidproduksjon og til og med forårsake at brønnen ikke lenger er levedyktig for hydrokarbonproduksjon med mindre innstrømningen av vann blokkeres.

I utførelsesformen ifølge figur 1 vises en brønnplassering 20 med en brønn 22 omfattende et brønnhull 24 boret inn i en formasjon 26. Brønnhull 24 strekker seg nedover fra et brønnhode 28 plassert ved en jordoverflate 30. Brønnhull 24 er foret med en forskaling 32 som kan ha perforeringer 34 gjennom hvilket fluider strømmer fra formasjonen 26 inn i brønnhode 24 for produksjon til en ønsket oppsamlingsplass.

I tillegg sørger brønnhull 24 for tilgang til brønnutstyr 36 benyttet i produksjon av hydrokarbonfluider fra formasjon 26.1 denne utførelsesformen kan brønnutstyr omfatte en brønnkomplettering 38 med, for eksempel, rørledning 40, for eksempel produksjonsrørledning, koblet til en sil 42 gjennom hvilket formasjonsfluider strømmer radialt innover for produksjon. Sil 42 kan være konstruert i et utvalg av utforminger, men er illustrert som et silrør 43.

I den viste utførelsesformen besørges en pakker 50 for generelt å isolere pakkeområdet til brønnhullet. For å danne en pakke er pakker 50 satt opp for å danne en forsegling mellom rørledning 40 og forskaling 32.

Med henvisning til figur 2A vises en utførelsesform av denne oppfinnelsen omfattende en ventil og et system anvendt for å regulere strømmen av vann inn i eller ut av brønnen. Ventilen 110 omfatter minst en munning 112 og en membran 114. Membranen 114 dekker munningene 112. Membranen 114 er imidlertid permeabel for ikke-vandige fluider inklusiv hydrokarboner slik at hydrokarbonfluid kan strømme gjennom membranen 114 og munningene 112. Denne åpne tilstanden kalles åpen tilstand 116. Når membranen 114 kommer i kontakt med, for eksempel, vann fra en undergrunnsformasjon, endrer den molekylære tilstanden til membranen 114 seg slik at permeabiliteten eller porøsiteten til membranen 114 reduseres til et punkt der strømning gjennom ventil 110 er avstengt. Dette er lukket tilstand 118.

Som vist i figur 2B går ventil 110 mot en lukket tilstand 118 ved kontakt med et aktiverende fluid, slik som vann. Membran 114 reduseres fra dens opprinnelig permeabilitet til en permeabilitet som til sammenligning vesentlig begrenser eller hindrer gjennomstrømning av fluid fra formasjonen gjennom munningene 12 og inn i ringrommet. Ved kontakt med et aktiverende fluid, slik som vann, sveller membran 114 seg for å lukke eventuelle mellomliggende volumer dannet ved partikler som utgjør dens sammensetning. Dermed, i den lukkete tilstanden 118, blokkerer ventil 10 inntrengning av uønsket fluidbevegelse langs brønnhullet på grunn av, for eksempel, vannfraksjonsinntrengning som ellers ville resultere fra produksjon av hydrokarbonfluider fra formasjonen.

I utførelsesformen vist i figur 2C er minst en andel av partiklene 156 svellbare partikler 162 som sveller eller utvider seg når eksponert for et spesifikt stoff eller stoffer. For eksempel kan svellbare partikler 162 dannes fra et materiale som sveller ved tilstedeværelse av vann. Alternativt kan svellbare partikler dannes fra et materiale som utvider seg i nærvær av et spesifikt kjemikalie eller kjemikalier. Denne siste nevnte utførelsesformen muliggjør den spesifikke igangsettingen av de svellbare partiklene ved, for eksempel, å pumpe kjemikaliet(ene) ned i brønnhullet for å forårsake svelling av partikler 162 og pakke 158 ved et spesifikt tidspunkt. I tillegg kan aggregat 152 være en blanding av svellbare og konvensjonelle partikler. I denne utførelsesformen utvider de svellbare partiklene seg og sveller mot hverandre og mot de konvensjonelle partiklene for å redusere eller eliminere mellomliggende volum mellom partiklene. I en annen utførelsesform er partiklene som danner aggregat 152 vesentlig kun svellbare partikler 162 som utvider seg når eksponert for vann. I denne sistenevnte utførelsesformen reduserer eller eliminerer alle partiklene som eksponeres for vann det mellomliggende volumet mellom partikler. I utførelsesformen ifølge figur 2C er for eksempel partiklene 156 i hovedsak alle svellbare partikler 162 som er blitt eksponert for vann, eller et annet stoff som fremmer svelling, som har forårsaket at partiklene utvider seg inn i det mellomliggende volumet. Følgelig har den svellbare pakningen 158 én permeabilitet når hydrokarbonfluider strømmer og en annen permeabilitet etter aktivering i nærvær av spesifikke stoffer som forårsaker at partikler 162 beveger seg fra en sammentrukket tilstand til en utvidet tilstand. Når utvidelsen har forekommet er ytterligere vannstrømning og/eller gasstrømning gjennom det området i aggregatet hindret eller vesentlig redusert.

Som nevnt ovenfor kan membranen 114 være bygget opp av hvilket som helst materialet som reagerer og/eller sveller i nærvær av et aktiverende fluid slik som vann. For eksempel kan membran 114 være bygget opp av BACEL hard skum eller en hydrogelpolymer. I en annen utførelsesform er det utvidbare materialet ikke vesentlig påvirket av eksponering for hydrokarbonfluider, slik at materialet kan være plassert i spesifikke områder som er utsatt for skadelig inntrengning av vannbevegelse som kan forstyrre produksjonen av hydrokarbonfluider. Alternativt kan det svellbare materialet forsynes med et belegg slik at når det svellbare materialet eksponeres for et aktiveringsfluid, for eksempel en syre eller en base, fjernes belegget, som tillater pakkematerialet å svelle. En bestemt elastomer-forbindelse kan velges slik at den er selektivt svellbar ved tilstedeværelse av visse kjemikalier. Dette muliggjør at svellepakken kan kjøres i et vannbasert slam eller aktiveres ved et senere tidspunkt ved regulert inngrep.

Det bør bemerkes at membranen 114 kan enten være permeabel, hvilket tillater fluid å strømme gjennom membranen 114, eller kan kun være litt permeabel eller ikke permeabel. Den sistenevnte utformingen kan implementeres ifølge en utførelsesform omfattende bånd av membranmateriale lagt tilgrensende munninger 112 eller som delvis dekker munningene 112. En utførelsesform som benytter litt permeable eller ikke permeable membranbånd er vist i større detalj i figurene 7 og 8.

I en utførelsesform beveger ikke ventil 110 seg direkte fra åpen tilstand 116 til en lukket tilstand 118.1 denne utførelsesformen beveger ventilen 110 seg gradvis fra åpen tilstand 116 til lukket tilstand 118 slik at mer vann strømmer over tid, ventilen lukker seg mer og mer (permeabiliteten til membranen 114 reduseres) inntil den når total avstengning eller den lukkete tilstanden 118.

Ventilen 110 kan benyttes uten ytterligere komponenter andre enn munningene 112 og membranen 114.1 noen tilfeller, som vist i figurene 3-8, innlemmes imidlertid ventilen 110 i et annet brønnhullsverktøy. Brønnhullsverktøyet vist i figurene 3 og 4 er en sandsil 122. Sandsilen 122 omfatter et grunnrør 124 og en sil 126 som typisk omgir grunnrøret 124. I denne utførelsesformen er munningene 112 plassert gjennom grunnrøret 124 og membranen 114 er plassert mellom silen 126 og grunnrøret 124. Membranen 114 kan være innebygd i sandsilen 122 som vist.

Med henvisning til figurene 5 og 6, i en utførelsesform, når ventilen 110 er i den lukkede tilstanden 118, sveller membranen 114 gjennom silen 126 og dermed ikke bare forhindrer strømning gjennom munningene 112, men også gjennom silen 125.

Selv om en sandsil 122 er vist i figurene 3-8, kan ventilen 110 være inntatt i annet brønnhullverktøy. Foreksempel kan ventilen 110 være innlemmet i perforert rørmateriale eller silrør.

Nå med henvisning til figurer 7 og 8 vises en utførelsesform der membranen 214 består av flere bånd eller et enkelt bånd viklet rundt omkretsen til grunnrøret 124.1 en slik utførelsesform er membranen 214 enten viklet i et overlappende mønster eller med glipper mellom hver påfølgende vikling. For eksempel kan glipper mellom hver påfølgende vikling, som vist i figur 7, benyttes når en membran 214 med lav permeabilitet eller ingen permeabilitet benyttes, slik at munningene 112 er fullt åpne eller kun delvis dekket av membranbåndene 214. Når ventil 210 er i en åpen tilstand tillater glippene gjennomstrømning av formasjonsfluider fra formasjonen og inn i munningene 112. Når ventil 210 begynner overgangen til en lukket tilstand sveller eller utvider membran 214 seg for å lukke glippene, og hvis den er permeabel, for å redusere permeabiliteten til selve membranen 214. Som sådan bør den viklete membranen 214 være konstruert for å ha glipper mellom påfølgende viklinger slik at når den er fullt svellet eller utvidet forhindrer, eller i det minste begrenser, membranen 214 strømmen av fluider gjennom munningene 112.

Ventilen 110, 210 kan være selvstendig og kan kjøres som et selvstendig system uten kommunikasjon tilbake til overflaten. Ventilen 110 trenger ikke inngrep for å

kjøres. Hvis ønskelig kan imidlertid et aktiveringsfluid pumpes ned i brønnhullet for å aktivere systemet for å tillate overgangen til en lukket tilstand. For eksempel kan det aktiverende fluidet enten oppløse et belegg på membranen eller aktivere selve membranen for å begynne svellingen. Videre er et eventuelt inngrep mulig for fullt ut å åpne sonene igjen ved å gjenaktivisere eller fjerne membranen 114 og erstatte den med en ny membran 114 om nødvendig.

I alternative utførelsesformer kan membran 114, 214 utformes med en barriere eller et belegg. Belegget kan benyttes for å beskytte membran 114, 214 fra eksponering til et svelleinduserende stoff, for eksempel vann eller andre spesifikke stoffer, inntil ønsket tidspunkt. Deretter kan belegget fjernes ved en egnet kjemisk, mekanisk eller termisk fremgangsmåte. For eksempel kan et egnet kjemikalie pumpes ned i brønnhullet for å oppløse visse belegg og for å eksponere det underliggende svellbare materialet til membranen 114, 214.1 andre utførelsesformer kan membranen 114, 214 formes fra et svellbart elastomert materiale som dekker et ikke-elastomerbasert materiale. Avhengig av det benyttete materialet kan det svellbare materialet 114, 214, og dermed svellepakken 158, utformes for å svelle kun når fluidet som strømmer gjennom pakken når et vanninnhold som overstiger en bestemt prosent. Det svellbare materialet kan ellers være valgt for å svelle til forskjellige størrelser avhengig av vannprosenten i fluidene som kommer i kontakt med det svellbare materialet.

Membran 114, 124 kan være dannet av forskjellige materialer som sveller eller utvider seg tilstrekkelig ved tilstedeværelse av vann eller andre spesifikke stoffer uten å gjennomgå vesentlig utvidelse når eksponert for hydrokarbonbaserte fluider. Materialer som kan benyttes i anvendelsene beskrevet heri inkluderer elastomerer som sveller ved tilstedeværelse av vann eller andre spesifikke stoffer. Eksempler på svellbare materialer er nitril blandet med et salt eller en hydrogel, EPDM, eller andre svellbare elastomerer tilgjengelig for petroleumsproduserende industri. I andre utførelsesformer kan ytterligere svellbare materialer slik som superabsorbent polyakrylamid eller modifisert tverrbundet poly(met)akrylat benyttes. Eksempler på belegg omfatter organiske belegg, for eksempel PEEK, nitril eller annet plast, og uorganiske materialer, for eksempel salt (CaCI), som enkelt oppløses i syrer. Videre kan membran 114, 214 inneholde flere lag med materiale for å regulere fremtidige pakketettheter. Belegg kan også påføres for å regulere eksponering av svellende elastomer for vann eller andre svelleinduserende stoffer, eller for å gi fullstendig isolering av den svellbare elastomeren inntil belegget er fjernet ved en kjemisk, mekanisk eller termisk måte ved et ønsket tidspunkt.

Med henvisning til en annen utførelsesform, vist i figur 8, kan en del av membran 90 svelle etter hvert som noe av membranen 90 er eksponert for vann eller andre svelleinduserende stoffer.

Som vist har en andel 84 av et svellbart materiale 62 og svellepakke 58 utvidet seg grunnet kontakt med et svellinduserende stoff 86. Som et eksempel er stoff 86 vist som vann i form av vannfraksjonsinntrengning som beveger seg langs brønnhullet og forårsaker svelling i membran 90. Den utvidete pakkemembrandelen 84 blokkerer innstrømning av fluider ved det spesifikke området mens det fortsetter å tillate innstrømning av fluid, for eksempel hydrokarboner, fra formasjon 26 i andre områder. Innstrømningen av brønnfluid er angitt ved piler 88.

Figur 9 viser metning av vanninntrengning til brønnhullet over tid mot sann vertikal dybde i brønnen for å gi en indikasjon på hvordan trykknedtrekning på brønnen påvirker bevegelse av vann inn i brønnhullet og spesifikke punkter i en sidebrønn, eller en horisontal del inne i den samme brønnen. Selv om det ikke er nødvendig er det foretrukket at ventilen, i henhold til det bekjentgjorte materialet, vil tillate og til og med trekke ned over tid for å etablere metningspunktet over TVD-nyttedelene til brønnen i nærheten av 100 % metning samtidig som maksimal sveip av reservoaret sikres for å maksimere utvinningen fra denne brønnen. Ventilen tillater fortrinnsvis at områdene som produserer vann stenges av automatisk og forsikrer at brønnen ikke ødelegges og tillater vannet å bevege seg til en annen del av brønnen for å sikre at oljen innledningsvis sveipes igjennom foran (vanndriv). Etter som prosessen for å sveipe olje styres gjennom avstengning av vann langs lengden til produktet vil maksimal utvinning av oljehydrokarboner oppnås. De mettete sonene trenger ikke nødvendigvis å stenge av 100 % av strømningsområdet etter som olje fortsatt kan produseres sammen med vannet og dermed kan den relative permeabiliteten til produktet, når det er aktivert, være i stand til å etterlate et innsnevret, men ikke nødvendigvis fullstendig begrenset, område for å muliggjøre produksjon av vann og olje gjennom, selv om det er i redusert grad for ytterligere å øke oljeutvinning. Når aktivert kan disse innsvevrede områdene være konstruert gjennom et forutbestemt mønster i den svellbare membranen eller allerede innebygde rørledninger som tillater en forutbestemt strømmengde (produksjon) gjennom membranen etter full aktivering med vann.

Med henvisning til figur 10, er et hovedbrønnhull 310, som strekker seg fra overflaten 312 og nedover, vist. Et sidebrønnhull 314 strekker seg fra hovedbrønnhullet 310 og krysseren hydrokarbonformasjon 316. En komplettering 318 strekker seg inne i det siste nevnte brønnhullet 314 og inkluderer en "tå" 324 ved den fjerne enden av kompletteringen og en "hel" ved den nære enden av kompletteringen 318. Kompletteringen er for eksempel koblet til rørstreng 320 som strekker seg inne i hovedbrønnhullet 310 til overflaten 312.

Kompletteringen 318 er i hovedsak delt i deler 326 (a-g) fra helen 322 til tåen 324, og delene 326 er flere deler av silanordninger som, for eksempel, innlemmer de svellbare membranene eller båndene beskrevet heri. Ettersom vann nærmer seg og går inn i sandsilen 122 ved en plassering reagerer membranen som er innebygd i hver silanordning 326 og sveller for å stoppe produksjon av vann ved den lokaliserte plasseringen. Når vannet beveger seg gjennom en annen del av silen 122, og den innebygde membranen i den delen reagerer og sveller, vil et større strømningsområde være avstengt inntil strømmen er helt avsteng grunnet vannmetning. For eksempel viser figur 10 flere vanninnløpsområder 330 ved forskjellige plasseringer langs tverrhullet. Etter som vann kommer i kontakt med silanordninger 326a, 326b og 326f, sveller den innebygde membranen eller utvider seg over de områder som er i kontakt med vanninnstrømningen. Svellete membranområder 332 forhindrer eller begrenser vanninnstrømning lokalt. Videre bør det bemerkes at selv om silanordninger er kjedekoblete som separate anordninger kan den innebygde membranen være utformet for å tillate svelling over silskjøtene slik som vist for silanordninger 326a og 326b. Lokalisert svelling av deler av den innebygde membranen fortsetter så lenge nye områder med vanninnstrømning forekommer.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for å danne en regulerende strøm av brønnhullfluider i et brønnhull anvendt i produksjon av hydrokarbonerkarakterisert vedat den omfatter: dannelse av et membranlag omfattende elastomert materiale som sveller i nærvær av en aktiverende substans; og vikling av bånd av membranlaget (214) rundt omkretsen av et grunnrør (124) i kontakt med borehullfluider, på en måte som gir glipper mellom viklingene; der grunnrøret omfatter en eller flere munninger (112) der igjennom, hvori båndene av membranlaget utvider seg for å dekke en eller flere munninger (112), og derved begrenser strømmen av brønnhullfluider gjennom den ene eller flere munninger når i kontakt med den aktiverende substansen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori dannelse omfatter å anvende et materiale som sveller ved tilstedeværelse av vann.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori dannelse omfatter å anvende et materiale som sveller ved tilstedeværelse av forvalgte kjemiske midler.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori dannelse omfatter å anvende et materiale som sveller ved eksponering for et fluid med et vanninnhold over en gitt prosent.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori dannelse omfatter å anvende et materiale som sveller i forhold til vanninnholdet av et kontaktende fluid.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter å dekke membranen med et belegg for å forsinke svelling inntil fjerning av belegget ved et tidspunkt etter innledende plassering av membranlaget i brønnhullet.

7. Ventil (110, 210) for anvendelse i et undergrunns brønnhullkarakterisert vedat den omfatter: et grunnrør (124) med minst en munning (112) der gjennom; en membran som omfatter to eller flere bånd (214) viklet rundt grunnrøret (124) der membranen er eksponert for brønnhullet; hvori membranen utvides for å dekke den minst ene munning(112), og derved begrenser fluidstrømning gjennom munningen (112) når et aktiverende fluid kommer i kontakt med membranen.

8. Ventil ifølge krav 7, som videre omfatter: en sil (122) som omgir grunnrøret hvori membranen er plassert mellom grunnrøret og silen.

9. Ventil ifølge krav 7, hvori det aktiverende fluidet er vann

10. Ventil ifølge krav 7, hvori det aktiverende fluidet er et forutvalgt kjemisk middel.

11. Ventil ifølge krav 7, hvori membranen sveller ved eksponering for et fluid med et vanninnhold over en gitt prosent.

12. Ventil ifølge krav 7, hvori membranen sveller i forhold til vanninnholdet i det kontaktende fluidet.

13. Ventil ifølge krav 7, hvori membranen omfatter et belagt elastomert grunnmateriale.

14. Ventil ifølge krav 7, der båndet (214) er viklet rundt grunnrøret (124) på en måte som gir glipper mellom viklingene.

15. Ventil ifølge krav 7, der båndet (214) er viklet rundt grunnrøret (124) i overlappende mønster.