NO343368B1 - Fremgangsmåte for drift av en brønn - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte, system og innretning tilknyttet produksjon av hydrokarboner blir beskrevet. Fremgangsmåten inkluderer plassering av et antall sandreguleringsinnretninger som har en primær strømningsvei og en sekundær strømningsvei i et brønnhull inntil et undergrunnsreservoar. En pakningsplugg med primære og sekundære strømningsveier blir så koblet mellom to av sandreguleringsinnretningene slik at de primære og sekundære strømningsveiene i pakningspluggen er i fluidstrøm-kommunikasjon med de primære og sekundære strømningsveiene i sandreguleringsinnretningene. Pakningspluggen blir så satt inn i et intervall, som kan være en åpent-hull-seksjon av brønnhullet. Med pakningspluggen innsatt kan gruspakking av sandreguleringsinnretningene i ulike intervaller bli utført. Intervallet ovenfor pakningspluggen kan bli pakket før intervallet nedenfor pakningspluggen. Et behandlingsfluid kan så bli injisert i brønnhullet via de sekundære strømningsveiene i pakningspluggen og sandreguleringsinnretningene. Derpå blir hydrokarboner produsert fra brønnhullet ved å sende hydrokarboner gjennom sandreguleringsinnretningene idet de ulike intervallene sørger for sonemessig isolasjon.

Description

Oppfinnelsens område

Nærværende oppfinnelse vedrører generelt en fremgangsmåte for bruk i brønnhull og i tilknytning til produksjon av hydrokarboner. Spesielt, men ikke utelukkende vedrører nærværende en oppfinnelse en fremgangsmåte i forbindelse med brønnhull for å skaffe isolerte soner med gruspakking innen en brønn.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Dette avsnittet er ment å introdusere ulike aspekter ved teknikken, som kan illustreres med eksempler på utførelser i foreliggende teknikk. Denne diskusjonen er antatt å bidra til å fremskaffe en ramme for å lette forståelsen av spesielle sider ved foreliggende teknikk. Følgelig presiseres det at dette avsnittet bør leses i lys av dette og ikke nødvendigvis som innrømmelser av tidligere kjent teknikk.

Produksjonen av hydrokarboner, slik som olje og gass, har foregått i mange år. For å produsere disse hydrokarboner kan et produksjonssystem nytte ulike innretninger, slik som sandsikter og andre verktøy for spesifikke oppgaver innen en brønn. Typisk blir disse innretningene plassert inn i et brønnhull komplettert enten i en komplettering med foret hull eller åpent hull. I foret-hull-kompletteringer blir en foringsstreng plassert i brønnhullet og perforeringer laget gjennom foringsstrengen inn i undergrunnsformasjoner for å skaffe en strømningsvei for formasjonsfluider som hydrokarboner, inn i brønnhullet. Alternativt blir det i åpent-hullkompletteringer plassert en produksjonsstreng inne i brønnhullet uten noen foringsstreng. Formasjonsfluidene flyter gjennom ringrom mellom undergrunnsformasjonen og produksjonsstrengen for å komme inn i produksjonsstrengen.

Under produksjon av hydrokarboner fra undergrunnsformasjoner blir imidlertid driften mer utfordrende på grunn av tilstedeværelse av visse undergrunnsformasjoner. Noen undergrunnsformasjoner er for eksempel å finne i intervaller med høyt sandinnhold på ultradypt vann, på dybder som utvider rekkevidden for boreoperasjoner, i reservoarer med høyt trykk/høy temperatur, i lange intervaller, ved høy produksjonshastighet og i fjerntliggende områder. Plasseringen av undergrunnsformasjonen kan da presentere problemer, slik som tap av sandkontroll, som øker den individuelle brønnkostnaden dramatisk. Det vil si at kostnaden for å få tilgang til undergrunnsformasjonen kan bety at færre brønner blir komplettert for en økonomisk utvikling av feltet. For eksempel kan tap av sandregulering føre til sandproduksjon i overflaten, skader på nedihulls utstyr, redusert brønnproduktivitet og/eller tap av brønnen. Det følger av dette at pålitelighet og levetid for brønnen må ivaretas under etablering og bygging for å unngå uønsket produksjonstap og kostbare inngrep eller vedlikehold (workover) for disse brønnene.

Sandkontrollinnretningene er et eksempel på en innretning som brukes i brønner for å øke pålitelighet og levetid for brønnen. Sandkontrollinnretningene blir vanligvis installert nedihulls på tvers av formasjoner for å holde på fast materiale og tillate at formasjonsfluider kan bli produsert uten de faste materialene over en viss størrelse. Sandkontrollinnretningene blir typisk brukt innen en brønn for å styre produksjonen av fast materiale slik som sand. Sandkontrollinnretningen kan ha slisseåpninger, eller den kan være omhyllet av en sandsikt. Ved produksjon av formasjonsfluider fra undergrunnsformasjoner plassert på dypt vann er det eksempelvis mulig å frembringe fast materiale sammen med formasjonsfluidene fordi formasjonene er dårlig konsolidert, eller formasjonene er svekket av nedihulls stress på grunn av brønnhullsgraving og uttrekk av formasjonsfluid.

Under de stadig mer ugjestmilde omgivelsene er imidlertid Sandkontrollinnretningene mer utsatt for skade på grunn av høyt stress, erosjon, plugging, kompaktering/setning osv. Resultatet er at sandkontrollinnretningene vanligvis blir brukt sammen med andre fremgangsmåter, slik som gruspakking eller fluidbehandling for å regulere produksjonen av sand fra undergrunnsformasjonen.

En av de mest brukte fremgangsmåtene til å kontrollere sand er gruspakking.

Gruspakking av en brønn betyr plassering av grus eller andre slags partikler omkring en sandkontrollinnretning koblet til produksjonsstrengen for å forbedre sandfiltrering og formasjonsintegritet. I en åpent-hull-komplettering for eksempel, er en gruspakking typisk plassert mellom brønnhullveggen og en sandsikt som omgir et perforert hovedrør. Alternativt er, i en foret-hull-komplettering, en gruspakking plassert mellom en foringsstreng med perforeringer og en sandsikt som omgir et perforert hovedrør. Uansett typen av komplettering strømmer formasjonsfluider fra undergrunnsformasjonen inn i produksjonsstrengen gjennom minst to filtermekanismer: gruspakkingen og sandkontrollinnretningen.

Med gruspakking kan utilsiktet tap av bærervæske danne sandbroer i det intervallet som blir gruspakket. I et tykt eller skrånende produksjonsintervall for eksempel, vil en uheldig fordeling av grus (dvs. ukomplettert pakking av intervallet som fører til hulrom i gruspakkingen) kunne forekomme, med for tidlig tap av væske fra grusslam inn i formasjonen. Dette væsketapet kan forårsake sandbroer som dannes i ringrom før gruspakkingen er blitt komplettert. For å behandle dette problemet kan en bruke alternative strømningsveier, slik som shuntrør, for å forbikoble sandbroer og fordele grusen jevnt over intervallene. Det finnes flere detaljer om slike alternative strømningsveier i USA-patentene 5,515,915; 5,868,200; 5,890,533;

6,059,032; 6,588,506; 4,945,991; 5,082,052; 5,113,935; 5,333,688 samt International Application Publication No. WO 2004/094784; som alle medtas her som henvisning.

Bruk av alternative strømningsveier er svært fordelaktig, men det medfører konstruksjonsutfordringer ved tilvirking av en produksjonsstreng, slik som å koble en pakning til en sandkontrollinnretning eller andre brønnverktøyer. Pakningen hindrer strøm gjennom brønnhullet rundt den alternative strømningsveien, samtidig som den tillater strøm inne i den alternative strømningsveien og i mange tilfeller gjennom en primær strømningsvei i tillegg.

Mens shuntrøret bidrar ved utforming av gruspakkingen, kan bruk av shuntrør begrense fremgangsmåter med å danne sonevis isolasjon med en gruspakking. I en åpent-hull-komplettering for eksempel, blir pakninger ikke installert når en gruspakking er i bruk, fordi det ikke er mulig å danne en komplettert gruspakking ovenfor og nedenfor pakningen. Uten en gruspakking kan det forekomme ulike problemer. Hvis for eksempel et av intervallene i en formasjon produserer vann, kan formasjonen kollapse eller svikte på grunn av økte skrapekrefter og/eller oppløsning av materiale som holder sandkornene sammen. Videre vil vannproduksjonen typisk redusere produktiviteten fordi vann er tyngre enn hydrokarboner og det krever mer trykk for å bevege det opp og ut av brønnen. Altså, dess mer vann som produseres, dess mindre trykk er disponibelt for å bevege hydrokarboner slik som olje. Dessuten er vann korrosivt og kan skape alvorlige skader på utstyr om det ikke blir riktig behandlet. Endelig vil produksjonen av vann føre til økte kostnader for behandling, håndtering og deponering, fordi vannet må deponeres riktig.

Denne produksjonen av vann kan bli ytterligere forverret ved brønner som har et antall ulike kompletteringsintervaller med formasjonsstyrke som varierer fra intervall til intervall. Fordi evaluering av formasjonsstyrke er komplisert, vil evnen til å prediktere tidspunkt for vanndannelse være begrenset. I mange situasjoner blir reservoarer blandet for å minimere investeringsrisiko og maksimere økonomisk gevinst. Spesielt vil brønner som har ulike intervaller og marginale reserver kunne blandes for å redusere økonomisk risiko. En av risikoene i disse konfigurasjonene er at gjennombrudd av gass og/eller vann i hvilket som helst av intervallene truer de gjenværende reservene i de andre intervallene i brønnkompletteringen. Samlet systempålitelighet for brønnkompletteringer har derfor stor usikkerhet når det gjelder gruspakkede brønner.

Som følge av dette finnes det et behov for en fremgangsmåte og innretning som sørger for sonemessig isolasjon innen en gruspakking slik som en åpent-hullkomplettering. Videre er det behov for en brønnkompletteringsinnretning og fremgangsmåte som gir alternative strømningsveier for sandkontrollinnretningene slik som sandsiktere og pakninger for å gruspakke ulike intervaller innenfor en brønn.

U.S. Application Publication no. 2005/0039917 angår verktøy og fremgangsmåter omfattende en isolasjonspakning med et partikkelfilter og oppblåsbart element.

Annet relatert materiale finnes i det minste i følgende USA-patenter: U.S. Patent No. 5,588,487; U.S. Patent No. 5,934,376; U.S. Patent No. 6,227,303; U.S. Patent No. 6,298,916; U.S. Patent No. 6,464,261; U.S. Patent No. 6,516,882; U.S. Patent No. 6,588,506; U.S. Patent No. 6,749,023; U.S. Patent No. 6,752,207; U.S. Patent No. 6,789,624; U.S. Patent No. 6,814,239; U.S. Patent No. 6,817,410; International Application Publication No. WO 2004/094769; U.S. Patent Application Publication No. 2004/0003922; U.S. Patent Application Publication No. 2005/0284643; U.S. Patent Application Publication No. 2005/0205269; og "Alternative Path Completions: A Critical Review and Lessons Learned From Case Histories with Recommended Practices for Deepwater Applications," G. Hurst, et al. SPE Paper No.

86532-MS.

Annen aktuell teknikk fremgår av US2005/0039917A1 og US6298916B1

Sammenfatning av oppfinnelsen

Oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for drift av en brønn som omfatter to sandkontrollinnretninger avsatt innenfor et brønnhull der hver av sandkontrollinnretningene har en primær strømningsvei gjennom innsiden av sandkontrollinnretningen, og der hver av sandkontrollinnretningene har en sekundær strømningsvei i kopling av en pakning mellom de to sandkontrollinnretningene.

Pakningen omfatter en primær strømningsvei gjennom innsiden av pakningen konfigurert til å være i fluidkommunikasjon med de primære strømningsveiene i de to sandkontrollinnretningene, og en sekundær strømningsvei konfigurert til å være i fluidkommunikasjon med de sekundære strømningsveiene.

I de to sandkontrollinnretningene omfatter pakningens sekundære strømningsvei en manifoldregion inne i pakningen, hvori manifoldregionen er i fluidkommunikasjon med den sekundære strømningsveien til hver av de to sandkontrollinnretningene.

Pakningen settes inn innenfor brønnhullet, hvori sandkontrollinnretningene er tilgrensende et undergrunnsreservoar og en gruspakking. En av de to sandkontrollinnretningene i et første intervall av undergrunnsreservoaret er ovenfor pakningen, mens gruspakking av den andre av de to sandkontrollinnretningene i et andre intervall av undergrunnsreservoaret nedenfor pakningen.

Det injisere et fluid inn i minst ett av et første intervall og et andre intervall ved å sende fluidet gjennom de sekundære strømningsveiene i sandkontrollinnretningene og manifoldregionen og den sekundære strømningsveien i pakningen.

I følge en fortrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter den sekundære strømningsveien til pakningen en eller flere av minst et koplingsrør, et shuntrør og en kombinasjon derav.

Omfanget av oppfinnelsen fremgår av etterfølgende patentkrav.

Kort beskrivelse av tegningsfigurene

De foregående og andre fordeler ved foreliggende teknikk blir tydelige ved gjennomgåelse av den følgende detaljerte beskrivelsen samt tegningsfigurene som gjelder ikke-begrensende eksempler på utførelser, der figurene viser følgende:

Figur 1 viser et eksempel på et produksjonssystem i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk.

Figurene 2A-2B viser eksempelutførelser på konvensjonell sandkontrollinnretninger som nyttes i brønnhull.

Figurene 3A-3D er eksempler på utførelser av en pakning som brukes med individuelle shuntrør utnyttet i produksjonssystemet på figur 1 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk.

Figurene 4A-4D er eksempler på utførelser av pakninger og konfigurasjoner brukt i produksjonssystemet på figur 1 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk.

Figurene 5A-5C er eksempler på utførelser av en, to eller flere pakninger brukt i produksjonssystemet på figur 1 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk.

Figur 6 er et eksempel på flytskjema over bruken av en pakning sammen med sandkontrollinnretningene på figur 1 i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk.

Figur 7 er et eksempel på flytskjema for installasjonen av pakning, sandkontrollinnretningene og gruspakkingen av figur 6 i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk.

Figurene 8A-8N er eksempler på utførelser av installasjonsprosessen for pakning, sandkontrollinnretningene og gruspakkingen på figur 7 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk.

Figurene 9A-9D er eksempler på utførelser av sonevis isolasjon som følger av pakningene, beskrevet ovenfor i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk.

Figurene 10A-10B er eksempler på utførelser av de ulike typene av gruspakkinger som er brukt i samband med den sonemessige isolasjonen som pakningene gir, beskrevet ovenfor i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk.

Figurene 11A-11C er eksempler på utførelser av de ulike typene av strøm gjennom den sonemessige isolasjonen som pakningene gir, beskrevet ovenfor i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk.

Detaljert beskrivelse

I den følgende detaljerte beskrivelsesdelen blir de spesifikke utførelsene av foreliggende teknikk beskrevet i forbindelse med foretrukne utførelser. I den grad følgen de beskrivelse er spesifikk når det gjelder en bestemt utførelse eller en bestemt bruksmåte av foreliggende teknikk, er dette imidlertid ment bare å være basert på eksempler, og gir ganske enkelt en beskrivelse av utførelseseksemplene. Oppfinnelsen er altså ikke begrenset til de spesifikke utførelsene som er beskrevet nedenfor, men omfatter alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som ligger innenfor ånd og omfang av de vedlagte patentkravene.

Foreliggende teknikk inkluderer en eller flere pakninger som kan utnyttes i en komplettering, produksjon eller et injeksjonssystem for å forbedre brønnoperasjoner (f.eks. gruspakking, og/eller forbedre produksjon av hydrokarboner fra en brønn og/eller forbedre injeksjon av fluider eller gasser inn i brønnen). Med foreliggende teknikk kan en utnytte pakninger med alternative strømningsveiteknologi for å skaffe sonemessig isolasjon mellom gruspakkinger i en brønn. I tillegg er det beskrevet innretninger som gir fluide strømningsveier for alternative strømningsveiteknologi i en pakning som kan utnyttes i en åpen eller foret—hull-komplettering. Disse pakningene kan inkludere individuelle koblingsrør eller en felles manifold eller manifoldregion som gir fluid kommunikasjon gjennom pakningen til shuntrør i Sandkontrollinnretningen. I den forbindelse kan foreliggende teknikk kan bli brukt i brønnkompletteringer for strømregulering, hydrokarbonproduksjon og/eller fluid injeksjon.

Med henvisning nå til tegningsfigurene, og først til figur 1 som viser et eksempel på et produksjonssystem 100 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk. I eksempelet på produksjonssystem 100, er en flytende produksjonsplattform 102 koblet til et undersjøisk tre 104 plassert på havbunnen 106. Gjennom dette undersjøiske treet 104 har den flytende produksjonsplattformen 102 tilgang til en eller flere undergrunnsformasjoner, slik som undergrunnsformasjonen 107, som kan inkludere multiple produksjonsintervaller eller soner 108a-108n, idet tallet «n» er hvilket som helst heltall, som inneholder hydrokarboner slik som olje og gass. Med fordel kan innretningene, slik som sandreguleringsinnretningene 138a-138n, utnyttes til å forsterke produksjonen av hydrokarboner fra produksjonsintervallene 108a-108n. Det presiseres imidlertid at produksjonssystemet 100 er illustrert som et eksempel og at foreliggende teknikk kan være nyttig ved produksjon eller injeksjon av fluider fra hvilken som helst plassering, undersjøisk, flytende plattform eller landbasert.

Den flytende produksjonsplattformen 102 kan være konfigurert til å overvåke og produsere hydrokarboner fra produksjonsintervallene 108a-108n i undergrunnsformasjonen 107. Den flytende produksjonsplattformen 102 kan være et flytende fartøy som er i stand til å utføre produksjon av fluider slik som hydrokarboner, fra undersjøiske brønner. Disse fluidene kan lagres på det flytende produksjonsanlegget 102 og/eller levert til tankskip (ikke vist). For å få tilgang til produksjonsintervallene 108a-108n er det flytende produksjonsanlegget 102 koblet til et undersjøisk tre 104 og reguleringsventil 110 via en reguleringskabel 112. Reguleringskabelen 112 kan inkludere produksjonsrør for tilførsel av hydrokarboner fra det undersjøiske treet 104 til det flytende produksjonsanlegget 102, styreslanger for hydrauliske eller elektriske innretninger, samt en styrekabel for kommunikasjon med andre innretninger innen brønnhullet 114.

For tilgang til produksjonsintervallene 108a-108n, penetrerer brønnhullet 114 havbunnen 106 til en dybde som gir et grensesnitt med produksjonsintervallene 108a-108n på ulike dybder i brønnhullet 114. Det vil være klart at produksjonsintervallene 108a-108n, som heretter kan bli kalt produksjonsintervaller 108, kan inkludere ulike lag eller intervaller av berg som eventuelt kan inneholde hydrokarboner og som kan kalles soner. Det undersjøiske treet 104 som er plassert over brønnhullet 114 på havbunnen 106, utgjør et grensesnitt mellom innretninger innenfor brønnhullet 114 og det flytende produksjonsanlegget 102. Følgelig kan det undersjøiske treet 104 være koblet til en produksjonsrørstreng 128 for å gi fluide strømningsveier, og en styrekabel (ikke vist) for å skaffe kommunikasjonsveier, som kan ha grensesnitt mot styrekabelen 112 i det undersjøiske treet 104.

Innenfor brønnhullet 114 kan produksjonssystemet 100 også inkludere forskjellig utstyr som gir tilgang til produksjonsintervallene 108a-108n. En overflateforingsstreng 124 for eksempel, kan bli installert fra havbunnen 106 til en plassering i en spesifikk dybde under havbunnen 106. Innenfor overflate-foringsstrengen 124 kan en mellomliggende streng eller en produksjons-foringsstreng 126 som kan rekke ned til en dybde nær produksjonsintervallet 108 utnyttes til å støtte veggene i brønnhullet 114. Overflate- og produksjonsforingsrørstrengene 124 og 126 kan bli sementert i en fiksert posisjon innenfor brønnhullet 114 for ytterligere å stabilisere brønnhullet 114. Innenfor overflate- og produksjonsforingsrørstrengene 124 og 126 kan en produksjonsrørstreng 128 utnyttes til å skaffe en strømningsvei gjennom brønnhullet 114 for hydrokarboner og andre fluider. Langs denne strømningsveien kan undergrunns sikkerhetsventil 132 utnyttes til å blokkere strømmen av fluider fra produksjonsrørstrengen 128 i tilfelle brudd eller revne ovenfor undergrunns-sikkerhetsventilen 132. I tillegg kan sandkontrollinnretningene 138a-138n utnyttes til å regulere strømmen av partikler inn i produksjonsrørstrengen 128 med gruspakkinger 140a-140n. Sandkontrollinnretningene 138a-138n kan inkludere foringer med slisser, selvstendige sikter (stand-alone Screens - SAS), pre-pakkede sikter, trådviklede sikter, membransikter, ekspanderbare sikter og/eller trådduksikter, mens gruspakkingene 140a-140n kan inkludere grus eller annet passende faststoffmateriale.

I tillegg til det ovenfor nevnte utstyret kan pakninger 134a-134n utnyttes til å isolere bestemte soner innenfor brønnhullets ringrom fra hverandre. Pakningene 134a-134n, som her kan kalles pakker(e) 134, kan bli konfigurert til å danne fluide kommunikasjonsveier mellom sandkontrollinnretningene 138a-138n i forskjellige intervaller 108a-108n, mens de hindrer fluidstrøm i en eller flere andre områder slik som en brønnhullringrom. De fluide kommunikasjonsveiene kan inkludere et felles manifoldområde eller individuelle forbindelser mellom shuntrør gjennom pakningen. I alle tilfeller kan pakningene 134 utnyttes til å skaffe sonemessig isolasjon og en mekanisme for å skaffe en i hovedsak komplettert gruspakking innen hvert intervall 108a-108n. For eksempelformål blir pakningene 134 her beskrevet ytterligere i ulike utførelser som er beskrevet nedenfor på figurene 3A-3D, 4A-4D og 5A-5C.

Figurene 2A-2B er delskisser av utførelser av konvensjonelle sandkontrollinnretninger som er koblet sammen innen et brønnhull. Hver av sandkontrollinnretningene 200a og 200b kan inkludere et rørformet element eller baserør 202 omgitt av et filtermedium eller en sandsikt 204. Ribber 206 kan bli brukt til å holde på sandsikter 204, som kan inkludere multiple trådsegmenter en spesifikk avstand fra baserørene 202. Shuntrør 208a og 208b som kollektivt kan kalles shuntrør 208, kan inkludere pakkingsrør 208a eller transportrør 208b, og kan også utnyttes med sandsiktene 204 for gruspakking innen brønnhullet. Pakkingsrørene 208a kan ha en eller flere ventiler eller dyser 212 som utgjør en strømningsvei for gruspakkingslammet som inkluderer en bærervæske og grus til ringrom som er dannet mellom sandsikten 204 og veggene i brønnhullet. Ventilene kan hindre fluider fra et isolert intervall i å strømme gjennom det minst ene koblingsrøret til et annet intervall. Fra et alternativt perspektiv av delskissene av sandkontrollinnretningen 200a er det vist et snitt av de ulike komponentene langs linjen AA på figur 2B. Merk at i tillegg til det eksterne shuntrøret som er vist på figurene 2A og 2B, som er beskrevet i USA-patentene 4,945,991 og 5,113,935, kan en også bruke internt shuntrør, som er beskrevet i USA-patentene 5,515,915 og 6,227,303.

Mens denne typen av sandkontrollinnretning er nyttig for visse brønner, er den ikke i stand til å isolere forskjellige intervaller i brønnhullet. Som anført ovenfor kan problemene med produksjonen av vann/gass inkludere produktivitetstap, skade på utstyr og/eller økte kostnader for behandling håndtering og deponering. Disse problemene blir ytterligere komplisert for brønner som har et antall ulike kompletteringsintervaller og der formasjonsstyrken kan variere fra intervall til intervall. Dermed kan gjennombrudd av vann eller gass i et eller annet intervall true de gjenværende reservene i brønnen. For å sørge for den sonemessige isolasjonen i brønnhullet 114, blir derfor ulike utførelser av pakninger som gir alternative strømningsveier diskutert nedenfor på figurene 3A-3D, 4A-4D og 5A-5C.

Figurene 3A-3D er eksempler på utførelser av en pakning som har individuelle koblingsrør som kan bli brukt i produksjonssystemet 100 på figur 1 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk. Følgelig vil figurene 3A-3D best bli forstått ved samtidig å se på figurene 1 og 2A-2B. I disse utførelsene blir det brukt en pakning 300 som kan være en av pakningene 134a-134n, med individuelt koblingsrør eller shuntrør 318 for å levere bærervæske sammen med grus til forskjellige isolerte intervaller 108a-108n i brønnhullet 114.

På figur 3A inkluderer en pakning 300 forskjellige komponenter som blir brukt til å isolere et intervall, som kan være et intervall 108a-108n, i en brønn 114. Eksempelvis inkluderer pakning 300 en hovedseksjon 302, et ekspansjonselement 304, en halsseksjon 306, kjervseksjon 310 og transport- eller koblingsrør 318. Hovedseksjonen 302 kan være tilvirket av stål eller stållegering med hovedseksjonen 302 konfigurert til en spesifikk lengde 316, nemlig om lag 4,3, 11,6 eller 12,2 meter (14, 38 eller 40 fot (ft)) (felles koblingsledd er på mellom om lag 3 meter (10 fot) og 15,2 meter (50 fot)) med en spesifikk innerdiameter og ytterdiameter. Ekspansjonselementet 304 kan ha en lengde lik 316 eller mindre. Koblingsrørene 318 kan være blanke rørseksjoner med en lengde lik 316 (somme utførelser kan ha en lengde noenlunde lik lengden av ekspansjonselementet 304), og konfigurert til å kobles til og danne en tetning med shuntrør 208 på sandkontrollinnretningene 200a og 200b. Koblingsrørene 318 kan også inkludere en ventil 320 i koblingsrøret 318 for å hindre at fluider fra et isolert intervall kan strømme gjennom koblingsrøret 318 til et annet intervall. Pakningslementet eller ekspansjonselementet 304 kan omgi hovedseksjonen 302 og koblingsrørene 318, og kan være et hydraulisk aktivert oppblåsbart element (en elastomer eller et termoplastmateriale) eller et svellegummielement i kontakt med koblingsrøret 318. Svellegummielementet kan ekspandere ved tilstedeværelse av hydrokarboner, vann eller andre stimulanter.

Som et eksempel kan et svellegummielement bli plassert i brønnen og tillatt å ekspandere til kontakt med veggene i brønnhullet forut for eller under produksjon av hydrokarbon. Det er også mulig å bruke en svellbar pakning som ekspanderer etter at vann begynner å komme inn i brønnhullet og i kontakt med pakningen. Eksempler på svellbare materialer som kunne brukes er å finne i Easy WellSolutions CONSTRICTOR<TM>eller SWELLPACKER<TM>, og SwellFix E-ZIP<TM>. Den svellbare pakningen kan inkludere et svellbart polymer eller svellbart polymermateriale, hvilket er kjent av fagpersoner og som kan bli aktivert av enten kondisjonert borefluid, et kompletteringsfluid, et produksjonsfluid, et injeksjonsfluid, et stimuleringsfluid eller hvilken som helst kombinasjon av disse.

I tillegg kan pakning 300 inkludere en halsseksjon 306 og en kjervseksjon 310. Halsseksjonen 306 og kjervseksjonen 310 kan være tilvirket av stål eller stållegering, med hver seksjon konfigurert til å ha en bestemt lengde 314, slik som 10 cm (4 tommer (in)) til 1,2 meter (4 fot (ft)) (eller annen passende avstand), og med en spesifikk innerdiameter og ytterdiameter. Halsseksjonen 306 kan ha utvendige gjenger 308 og kjervseksjonen 310 kan ha innvendige gjenger 312. Disse gjengene 308 og 312 kan nyttes til å danne en tetning mellom pakning 300 og en sandkontrollinnretning eller et annet rørsegment, som vist nedenfor på figurene 3B-3D.

Konfigurasjonen av pakning 300 kan modifiseres for eksternt shuntrør, som vist på figur 3B, og for internt shuntrør som vist på figur 3C. På figur 3C kan sandkontrollinnretningen 350a og 350b inkludere internt shuntrør 352 plassert mellom baserørene 354a og 354b og filtermedier eller sandsikter 356a og 356b som tilsvarer sandkontrollinnretningene 200a og 200b. På figurene 3B og 3C er halsseksjonen 306 og kjervseksjonen 310 i pakning 300 koblet til de respektive seksjonene i sandkontrollinnretningene 200a, 200b, 350a og 350b. Disse seksjonene kan kobles sammen ved hjelp av gjengene 308 og 312 for å danne en gjenget forbindelse. Videre kan koblingsrørene 318 bli koblet individuelt til shuntrøret 208. Fordi koblingsrørene 318 er konfigurert til å passere gjennom ekspansjonselementet 304, danner koblingsrørene 318 en kontinuerlig strømningsvei gjennom pakning 300 i shuntrøret 208. Et alternativt perspektiv av utsnittet av pakning 300, et snitt gjennom pakning 300 langs linjen BB, er vist på figur 3D.

Figurene 4A-4D viser eksempler på utførelser av en pakning nyttet med en manifold, som også kan nyttes i produksjonssystemet 100 på figur 1 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk. Følgelig kan figurene 4A - 4D forstås best ved samtidig å se på figurene 1 og 2. I utførelsene er en pakning 400, som kan være en av pakningene 134a-134n, utnyttet med en manifold eller åpning 420 for å gi en fluidstrøm eller kommunikasjonsvei mellom multiple shuntrør på sandkontrollinnretningene. Manifolden 420, som her også kan bli kalt en manifoldregion eller manifoldforbindelse, kan brukes til kobling til eksterne eller interne shuntrør av ulike geometrier, uten de tilpasningsvansker som kan være tilstede ved andre konfigurasjoner.

På figur 4A inkluderer en pakning 400, som kan være en av pakningene 134a-134n, ulike komponenter som nyttes til å isolere et intervall i en brønn. Eksempelvis inkluderer pakning 400 en hovedseksjon 402, et pakningslement eller et ekspansjonselement 404, en halsseksjon 406, kjervseksjon 410, støtteelementer eller -segmenter 422 og en hylseseksjon 418 som danner åpningen eller manifolden 420. Hovedseksjonen 402 og hylseseksjonen 418 kan bestå av stål eller stållegering og være konfigurert til en spesifikk lengde 416, slik som mellom 15,2 cm (6 tommer) og 15,2 meter (50 fot), helst 4,3, 11,6 eller 12,2 meter (14, 38, eller 40 fot) som beskrevet ovenfor, og med en spesifikk innerdiameter og ytterdiameter. Hylseseksjonen 418 kan også være konfigurert for å koble seg til og danne en tetning med et shuntrør, slik som shuntrør 208 på sandkontrollinnretningene 200a og 200b. Støttesegmentene 422 utnyttes til å danne åpningen 420 og er plassert mellom hovedseksjonen 402 og hylseseksjonen 418 for å støtte ekspansjonselementet 404 og hylseseksjonen 418. Ekspansjonselementet 404 kan tilsvare ekspansjonselement 304. Eksempelvis kan ekspansjonselementet blåses opp, svelle eller eventuelt bli klemt mot veggene i brønnhullet eller foringsstrengen. Ekspansjonselementet 404 kan altså inkludere et oppblåsbart element, en skålformet pakning, et hydraulisk, hydrostatisk eller mekanisk aktivert element, et element styrt via radiofrekvensidentifikasjon og et svellbart materiale, for eksempel. Det svellbare materialet eller et svellbart polymermateriale som ekspanderer i nærvær av enten olje eller vann eller en kombinasjon av disse. Videre kan ekspansjonselementet 404 bli styrt av borefluid, produksjonsfluid, kompletteringsfluid, injeksjonsfluid, stimuleringsfluid og hvilken som helst kombinasjon av dette.

I tillegg kan pakning 400 inkludere en halsseksjon 406 og en kjervseksjon 410. Halsseksjonen 406 og kjervseksjonen 410 kan være tilvirket av stål eller stållegeringer med hver seksjon konfigurert til en spesifikk lengde 414, som kan tilsvare lengden 314 som er diskutert ovenfor, og med en spesifikk innerdiameter og ytterdiameter. Halsseksjonen 406 kan ha utvendige gjenger 408 og skjervseksjonen 410 kan ha innvendige gjenger 412. Disse gjengene 408 og 412 kan nyttes til å danne en tetning mellom pakning 400 og en sandkontrollinnretning eller et annet rørsegment, som vist nedenfor på figurene 4B-4D. Merk også at koblingsmekanismen for disse pakningene og sandkontrollinnretningene kan inkludere tetningsmekanismer som beskrevet i USA-patent 6,464,261, internasjonale patentsøknader WO2004/094769, WO2005/031105, USA-patentsøknader 2004/0140089, 2005/0028977, 2005/0061501 og 2005/0082060.

Konfigurasjonen av pakning 400 er vist på figur 4B for internt shuntrør og på figur 4C for eksternt shuntrør. På figurene 4B og 4C er halsseksjon 406 og skjervseksjonen 410 av pakning 400 koblet med respektive seksjoner av sandkontrollinnretningene 200a, 200b, 350a og 350b. Disse seksjonene kan bli koblet sammen i gjengene 408 og 412 for å danne en gjenget forbindelse, eller ved hjelp av tetningsmekanismen som beskrevet i henvisningene ovenfor. Uansett vil åpningen 420 gi ubegrenset fluidstrømningsveier mellom shuntrøret 208 og 352 i sandkontrollinnretningene 200a, 200b, 350a og 350b forbundet med pakning 400. Åpningen 420 er konfigurert til å passere gjennom ekspansjonselementet 404, og er et stort sett uhindret område. Tilpasning i denne konfigurasjonen er ikke nødvendig, idet fluider blir blandet, hvilket kan inkludere ulike former. Sandkontrollinnretningen er forbundet med pakningspluggen med en manifoldforbindelse. Strøm fra shuntrørene i sandkontrollinnretningen entrer et tett område ovenfor forbindelsen der strøm blir ledet inn i pakningens strømningsveier eller åpning 420. Et alternativt perspektiv på delskissen av pakning 400, et snitt som viser de ulike komponentene langs linjen CC, er vist på figur 4D.

Figurene 5A-5C er eksempler på utførelser av to eller flere pakningsplugger i bruk i produksjonssystemet 100 på figur 1 i henhold til visse aspekter ved foreliggende teknikk. I denne forbindelse kan figurene 5A-5C best bli forstått ved samtidig å se på figurene 1, 2, 3A-3D og 4A-4D. I disse utførelsene er to pakninger 502 og 504, som kan være en forethullspakning og en åpenthullspakning som er vist som en av pakningspluggene 134a-134n, brukes sammen med en foring 508 i brønnhullet til å isolere ulike intervaller 108a-108n.

På figur 5A kan en første pakning 502 og en andre pakning 504 bli brukt med en rørformet barriere, slik som en foring 508, til å isolere et intervall i en brønn. Den første pakning 502 kan være plassert omkring foringen 508 og kan for eksempel inkludere en av pakningene 300 eller 400, en E-Zl P<TM>, CONSTRICTOR<TM>, eller hvilken som helst passende åpenthullspakning som er kjent blant fagpersoner. Avhengig av den enkelte utførelsen kan den andre pakning 504 være plassert mellom et baserør 506 og foringen 508 og kan for eksempel inkludere enten pakning 300, pakning 400, en MZ PACKER<TM>eller hvilken som helst passende forethullpakning som er kjent blant fagpersoner. Typen av pakning som blir brukt kan være avhengig av plasseringen av pakningen (f.eks. mellom produksjonsintervaller 108a og 108b eller oppstrøms for intervall 108a) samt tilstedeværelsen av alternative strømningsveier. Det vil si at en av pakningene 300 eller 400 kan bli brukt med en konvensjonell pakning ved andre spesifikke utførelser. Foringen 508 kan være en forhåndsboret forinn som kan inkludere åpninger, perforeringer og konstruerte slisser som brukes til å sørge for stabilitet ved veggen 510 i brønnhullet. Den første pakning 502 isolerer ringrom dannet mellom veggen 510 i brønnhullet og foringen 508, mens den andre pakning 504 isolerer ringrom dannet mellom foringen 508 og sandsiktene 200a og 200b. Følgelig kan bruk av pakningene 502 og 504 med en foring 508 gi sonemessig isolasjon innenfor brønnen.

Som et alternativt perspektiv på pakningene 502 og 504 er det på figurene 5B og 5C vist et snitt av pakningene 502 og 504 langs linjen DD. På figur 5B kan den første pakning 502 være en konvensjonell åpenthullspakning slik som for eksempel CONSTRICTOR<TM>, som danner en tetning mellom veggen i brønnhullet og foringen, og den andre pakning 504 kan være pakning 300. Følgelig kan i denne utførelsen koblingsrøret 512 bli brukt til å koble sammen shuntrøret 208 i sandkontrollinnretningene 200a-200b. Alternativt kan, på figur 5C, den første pakning 502 igjen være en ekstern pakning, mens den andre pakning 504 kan være pakning 400. Følgelig kan i denne utførelsen hylseseksjonen 516 og støttesegmentene 514 bli brukt til å danne en åpning 518 som skaffer en fluid strømningsvei for shuntrørene 208 i sandkontrollinnretningene 200a-200b. Installasjon og bruk av disse pakningene blir diskutert nærmere nedenfor.

Figur 6 er et eksempel på flytskjema over bruken av pakning eller pakninger sammen med sandkontrollinnretningene på figur 1 i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk. Dette flytskjemaet, som det er henvist til med referansenummer 600, kan bli best forstått ved samtidig å se på figurene 1, 3A-3D, 4A-4D og 5A-5C. I dette flytskjemaet 600 er det beskrevet en prosess for å øke produksjon av hydrokarboner fra et brønnhull 114 ved å skaffe sonemessig isolasjon i en gruspakking. Dvs. foreliggende teknikk gir sonemessig isolasjon i et brønnhull som inkluderer gruspakkinger. Følgelig sørger pakningene som brukes med gruspakkingen for sonemessig isolasjon som kan forbedre produksjonen av hydrokarboner fra produksjonsintervaller 108 i undergrunnsformasjonen 107.

Flytskjemaet begynner med blokk 602. Ved blokk 604 kan en brønn bli boret. Brønnen kan bli boret til en spesifikk dybde gjennom ulike produksjonsintervaller 108 av undergrunnsformasjonen 107. Boring av brønnen kan innebære typiske teknikker brukt i ulike felter. Deretter kan en eller flere pakninger og sandkontrollinnretninger bli installert i brønnen som vist i blokk 606. Pakningene og sandkontrollinnretningene, som kan inkludere pakningsutførelser i henhold til figurene 3A-3D, 4A-4D og 5A-5C, kan bli installert ved hjelp av ulike teknikker. For utførelsene på figurene 5A-5C, kan denne installasjonen også inkludere installering av en forhåndsboret foring. I blokk 608 kan en gruspakking bli installert i brønnhullet. Installering av pakningene, sandkontrollinnretningene og gruspakkingen blir nærmere diskutert nedenfor på figurene 7 og 8A-8N.

Med pakningene, sandkontrollinnretningene og gruspakkingen installert kan brønnen drives, som beskrevet i blokkene 610-614. I blokk 610 kan hydrokarboner slik som olje og gass produseres fra brønnen. Under produksjon kan driften av brønnen bli overvåket, som vist i blokk 612. Overvåkingen av brønnen kan inkludere generell overvåking, slik som overvåking av vannfraksjonen fra brønnen eller andre liknende teknikker. Videre kan overvåkingen inkludere sensorer som bestemmer nivåene av gass som finnes i borehullet. I blokk 614 blir det tatt en avgjørelse om økning i produksjonen av vann. Denne avgjørelsen kan inkludere sammenligning av vannfraksjonen med en forhåndsfastsatt terskel, eller indikasjon fra en overvåker i borehullet om at mengden av vann som blir produsert er økende eller har overskredet en bestemt terskel. Hvis vannproduksjonen ikke har øket kan overvåking av brønnen fortsette i blokk 612.

Hvis vannproduksjonen har øket, kan imidlertid intervallet som produserer vann verifiseres, som vist i blokk 616. Verifiseringen av intervallet som produserer vann kan inkludere innhenting av informasjon fra en eller flere sensorer tilknyttet intervallet eller kjøring av et verktøy for logging av produksjonen (Production Logging Tool - PLT) via ledningsforbindelse til en spesifikk plassering i brønnen for å bekrefte intervallet som produserer vann, for eksempel. Deretter blir det fastslått hvorvidt brønnproduksjonen er komplett, som vist i blokk 618. Hvis brønnproduksjonen ikke er komplett, blir intervallet som produserer vann isolert, som vist i blokk 620. Isolasjonen av det vannproduserende intervallet kan inkludere ulike teknikker basert på plasseringen av det vannproduserende intervallet. Hvis for eksempel det vannproduserende intervallet er plassert i tåen av brønnhullet (dvs. enden av en avbøyd del av brønnhullet), slik som intervall 108n, kan en plugg bli kjørt inn i brønnhullet 114 og satt via en elektrisk ledning i en posisjon foran sandkontrollinnretningen 138n. Denne pluggen og pakningen 134n-1 isolerer produksjonsintervallet 138n fra å produsere vann inn i produksjonsrørene 128. Alternativt, dersom det vannproduserende intervallet befinner seg i hælen av brønnhullet (dvs. begynnelsen av en avbøyd del av brønnhullet), slik som intervall 108a, kan en portalsammenstilling bli kjørt inn i brønnhullet 114 og installert tvers over det vannproduserende intervallet. Denne portalsammenstillingen og pakningene 134a og 138b isolerer produksjonsintervallet 138a fra å produsere vann inn i produksjonsrørene 128. Uansett kan prosessen ende i blokk 622, dersom brønnproduksjonen er komplettert.

Med fordel kan bruken av pakningene sammen med sandkontrollinnretningene i en gruspakking gi fleksibilitet ved isolering av ulike intervaller fra uønsket gass- eller vannproduksjon og samtidig kunne beskytte mot sandproduksjon. Isolasjon gir også mulighet for bruk av reguleringsinnretninger i strømmen (f.eks. Reslink's RESFLOW<TM>og Baker's EQUALIZER<TM>) for å skaffe trykkregulering for individuelle intervaller. Det vil også gi fleksibilitet å installere strømreguleringsinnretninger (f.eks. mengderegulatorer) som kan regulere strøm mellom formasjoner av varierende produktivitet eller permeabilitet. Videre kan et individuelt intervall bli gruspakket eller det trenger kanskje ikke å bli gruspakket. Dvs. at gruspakkingsoperasjoner kan brukes ved gruspakking av utvalgte intervaller mens andre intervaller ikke blir gruspakket, som en del av den same prosessen. Endelig kan individuelle intervaller bli gruspakket med ulike grusstørrelser fra de andre sonene for å forbedre brønnproduktivitet. Slik kan størrelsen på gruset velges for spesifikke intervaller.

Figur 7 er et eksempel på flytskjema av installasjon av pakningen, sandkontrollinnretningene, og gruspakking på figur 6 i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk. Dette flytskjemaet, som er kjennetegnet med referansenummer 700, kan best bli forstått ved samtidig å betrakte figurene 1, 3A-3D, 4A-4D, 5A-5C og 6. I dette flytskjemaet 700 er det beskrevet en prosess for installering av sandkontrollinnretningene, pakning og gruspakking i et brønnhull, slik som brønnhull 114.

Flytskjemaet begynner med blokk 702. Ved blokk 704 kan det oppnås brønndata. Brønndataene kan hentes ved å registrere loggene for åpent hull og levere disse åpenthullsloggene til en tekniker. I blokk 706 kan det identifiseres en plassering for pakningen. For å identifisere en plassering kan teknikeren se på og identifisere seksjoner av brønnhullet for å velge plassering av en pakning. Derpå kan brønnhullet bli renset i den angitte plasseringen, som vist i blokk 708. Opprensingen kan utføres av en opprensingssammenstilling, som kan inkludere hullåpnere, børster og skrapere for eksempel.

Pakningene og sandkontrollinnretningene kan bli kjørt frem til plasseringen, som vist i blokk 710. Igjen kan pakningene inkludere de ulike utførelsene beskrevet ovenfor. Videre kan, for utførelsene på figurene 5A-5C, en pre-drillet foring og en åpenthullspakning bli installert forut for installeringen av pakningene med sandkontrollinnretningene. Når de er kommet dit de skal, blir pakningene innsatt, som vist i blokk 712. Innsetting av pakningene kan inkludere innføring av en stimulus til pakningene, slik som hydrokarboner, for å tvinge pakningene til å ekspandere og isolere de spesifikke delene av brønnhullet.

Etter dette kan gruspakkingsoperasjonene begynne, som vist i blokk 714-720. I blokk 714 kan det bli satt opp verktøy for gruspakkingsoperasjonene. Verktøyet kan inkludere et overgangsverktøy og annet utstyr som brukes til å skaffe en bærervæske med grus til intervallene i brønnhullet. Bærervæsken kan være et fluid som er viskosifisert med HEC-polymer, et fluid viskosifisert med xanthan polymer eller et fluid viskosifisert med visko-elastisk surfaktant. Videre kan bærervæsken velges slik at den har en fordelaktig reologi og sandføringsevne for gruspakking av intervallene i brønnhullet ved å bruke sandkontrollinnretningene med alternativ strømningsveiteknikk. Deretter blir, i blokk 716, intervallene gruspakket. De nedre intervallene (f.eks. tå-intervaller eller intervaller anvist for selektiv gruspakking) kan bli gruspakket ved bruk av shuntrør. Videre kan rekkefølgen av gruspakkingen bli utført fra hæl til tå av brønnhullet eller en vilkårlig spesifikk sekvens basert på shuntrøret eller annet utstyr som blir brukt. Når først gruspakkingene 140a-140n er dannet, kan brønnhullfluidene fjernes og erstattes av et kompletteringsfluid, som vist i blokk 718. I blokk 720 kan produksjonsrørene 128 bli installert og brønnen satt i drift. Prosessen ender i blokk 722.

Som et spesifikt eksempel illustrerer figurene 8A-8N eksempler på utførelser av installasjonsprosessen for en pakning, sandkontrollinnretninger og gruspakkinger. Disse utførelsene, som best kan forstås ved samtidig å betrakte figurene 1, 2A-2B, 3A-3D, 4A-4D og 7, innebærer en installasjonsprosess som kjører sandkontrollinnretningene og en pakning, som kan være pakning 300 eller 400, i tilpasset boreslam, slik som et ikke vannholdig fluid (Non-Aqueous Fluid - NAF), som kan være et oljebasert fluid fylt med faststoffer eller et vannbasert fluid fylt med faststoffer. Denne prosessen, som er en to-fluid-prosess, kan inkludere liknende teknikker som prosessen som er diskutert i internasjonal patentsøknad WO 2004/079145, som herved medtas som referanse. Det presiseres imidlertid at dette eksempelet kun er for eksempelformål, og at andre passende prosesser og utstyr også kan brukes.

På figur 8A, blir sandkontrollinnretningene 350a og 350b og pakning 134b, som kan være en av pakningene som er diskutert ovenfor, kjørt inn i brønnhullet. Sandkontrollinnretningene 350a og 350b kan inkludere internt shuntrør 352 plassert mellom baserørene 354a og 354b og sandsikter 356a og 356b. Disse sandkontrollinnretningene 350a og 350b og pakning 134b kan være installert i en tilpasset NAF 804 innenfor veggene 810 i brønnhullet. Spesielt kan pakning 134b kan være installert mellom produksjonsintervallene 108a og 108b. I tillegg blir et overgangsverktøy 802 med et vaskerør 803 og en pakning 134a senket og plassert i brønnhullet 114 på et borerør 806. Vaskerør 802 og pakning 134a kan bli plassert i produksjonsforingsstrengen 126. Det tilpassede NAF 804 i brønnhullet kan bli tilpasset over gitterristeinnretninger (ikke vist) før de blir plassert i brønnhullet, for å redusere mulig tilstopping av sandkontrollinnretningene 350a og 350b.

På figur 8B er pakning 134a plassert i produksjonsforingsstrengen 126 ovenfor intervallene 108a og 108b som skal gruspakkes. Pakning 134a tetter intervallene 108a og 108b fra delene av brønnhullet 114 som befinner seg ovenfor pakning 134a. Etter at pakning 134a er innsatt, som vist på figur 8C, blir overgangsverktøyet 802 flyttet til revers posisjon og en bærervæske 812 blir pumpet ned gjennom borerøret 806 og plassert i ringrom mellom produksjonsforingsstrengen 126 og borerøret 806 ovenfor pakning 134a. Bærervæsken 812 fortrenger det tilpassede borefluidet, som kan være et oljebasert fluid, slik som det tilpassede NAF 804, i den retningen som er angitt med piler 814.

Dernest, på figur 8D, blir overgangsverktøyet 802 flyttet til sirkulasjonsposisjonen, som også kan kalles den sirkulerende gruspakkingsposisjonen eller gruspakkingsposisjonen. Bærervæske 812 blir så pumpet ned ringrom mellom produksjonsforingsstrengen 126 og borerøret 806, og skyver det tilpassede NAF 804 gjennom vaskerøret 803, ut gjennom sandsiktene 356a og 356b, spyler åpenthullsringrom mellom sandsiktene 356a og 356b og veggen 810 i brønnhullet, og går gjennom overgangsverktøyet 802 inn i borerøret 806. Strømningsveien for bærervæsken 812 er indikert med pilene 816.

På figurene 8E-8G blir intervallet preparert for gruspakking. På figur 8E, så snart åpenthullsringrom mellom sandsiktene 356a og 356b og veggen 810 i brønnhullet har blitt spylt av bærervæsken 812, blir overgangsverktøyet 802 flyttet til revers posisjon. Tilpasset NAF 804 blir pumpet ned gjennom ringrom mellom produksjonsforingsstrengen 126 og borerøret 806 for å presse den tilpassede NAF 804 og bærervæsken 812 ut av borerøret 806, som vist med pilene 818. Disse fluidene kan fjernes fra borerøret 806. Derpå blir pakning 134b innsatt som vist på figur 8F. Pakning 134b, som for eksempel kan være en av pakningene 300 eller 400, kan brukes til å isolere ringrom som er dannet mellom veggene 810 i brønnhullet og sandsiktene 356a og 356b. Mens den fortsatt er i revers posisjon som vist på figur 8G, kan bærervæsken 812 med grus 820 plasseres i borerøret 806 og brukes til å presse tilpasset NAF 804 opp gjennom ringrom som er dannet mellom borerøret 806 og produksjonsforingsstrengen 126 ovenfor pakning 134a, som vist med pilene 822.

På figurene 8H-8J kan overgangsverktøyet 802 bli forflyttet inn i sirkulerende posisjon for å gruspakke det første intervallet 108a. På figur 8H begynner bærervæsken 812 med grus 820 å danne en gruspakking innenfor produksjonsintervallet 108a ovenfor pakning 134b i ringrom mellom veggene 810 av brønnhullet og sandsikten 356a. Fluid strømmer utenfor sandsikten 356a og returnerer gjennom vaskerøret 803 som indikert med pilene 824. På figur 8I begynner gruspakkingen 140a å dannes ovenfor pakning 134b, omkring sandsikten 356a og mot pakning 134a. På figur 8J fortsetter gruspakkingsprosessen med å danne gruspakkingen 140a mot pakning 134a inntil sandsikten 356a er dekket av gruspakkingen 140a.

Så snart gruspakkingen 140a er dannet i det første intervallet 108a, og sandsiktene ovenfor pakning 134b er dekket av grus, blir bærervæsken 812 med grus 820 presset gjennom shuntrøret og pakning 134b. Bærervæsken 812 med grus 820 begynner å danne den andre gruspakkingen 140b på figurene 8K-8N. På figur 8K begynner bærervæsken 812 med grus 820 å danne den andre gruspakkingen 140b innen produksjonsintervallet 108b nedenfor pakning 134b i ringrom mellom veggene 810 av brønnhullet og sandsikten 356b. Fluidet strømmer gjennom shuntrøret og pakning 134b, utenfor sandsikten 356b og returnerer gjennom vaskerøret 803 som angitt med pilene 826. På figur 8L begynner gruspakkingen 140b å dannes nedenfor pakning 134b og omkring sandsiktet 356b. På figur 8M fortsetter gruspakkingen med å øke gruspakkingen 140b mot pakning 134b inntil sandsiktet 356b er dekket av gruspakkingen 140b. På figur 8N blir gruspakkingene 140a og 140b dannet, og overflatebehandlingstrykket øker som indikasjon på at ringrom-området mellom sandsiktene 356a og 356b og veggene i brønnhullet 810 er gruspakket.

Et spesifikt eksempel på en installasjon av pakningene 502 og 504 er beskrevet nedenfor. Først blir produksjonsintervallet boret til måldybden og godt utvidet for å rense brønnhullet. Åpenthullslogger kan bli sendt til en tekniker for å revidere og identifisere en plassering i skiferolje for å innsette den første pakningspluggen 502. Plasseringen av den første pakning 502 kan være over en skiferoljebarriere som skiller prediktert vann-/gassproduksjonssand og langsiktig hydrokarbonproduksjonsintervall. Deretter kan en forhåndsboret foring 508 med den første pakning 502 bli kjørt til måldybden. Følgelig kan den første pakning 502 isolere ringrom mellom skiferoljeseksjonen og den forhåndsborede foringen 508. Derpå kan sandkontrollinnretningene og den andre pakning 504 bli kjørt til måldybden. Den andre pakning 504 isolerer ringrom mellom den forhåndsborede foringen 508 og sandkontrollinnretningene i sandkontrollinnretningen. Deretter kan gruspakkingsprosessen fortsette tilsvarende diskusjonen om figurene 8B-8N.

Figurene 9A-9D er eksempler på utførelser av sonemessig isolasjon som kan skaffes ved hjelp av pakningene som er beskrevet ovenfor, i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk. Følgelig kan disse utførelsene best bli forstått ved samtidig å se på figurene 1, 3A-3D, 4A-4D og 5A-5C. I disse utførelsene gjelder figurene 9A og 9B prosess eller system som bruker pakningene 300 eller 400, mens figurene 9C og 9D gjelder prosess eller system som bruker pakningene 502 og 504.

På figurene 9A-9B er sandkontrollinnretningene 138a-138c og gruspakkingene 140a-140c plassert innenfor brønnhullet 114 med pakningsplugger 134a-134c, som kan være en av pakningene diskutert ovenfor. Sandkontrollinnretningene 138a og 138b, som kan inkludere internt shuntrør (ikke vist) plassert mellom baserør og sandsikter, kan bli nyttet til å produsere hydrokarboner fra de respektive intervallene 108a og 108b, som kan strømme langs strømningsveiene 902 og 904. På figur 9A produserer intervallet 108c vann langs strømningsveien 904. Følgelig kan en installere en plugg 906 i baserøret der pakning 134c befinner seg, for å isolere dette intervallet 108c. Denne pluggen 906 samt pakning 134c isolerer det vannproduserende intervallet fra de andre intervallene 108a og 108b, som kan fortsette å produsere hydrokarboner. Tilsvarende er på figur 9B intervallet 108b i ferd med å produsere vann. For å isolere intervallet 108b kan en portalsammenstilling 916 være installert mellom pakningene 134b og 134c for å isolere det vannproduserende intervallet 108b fra de andre intervallene 108a og 108c som produserer hydrokarboner langs banen 912.

På figurene 9C-9D er sandkontrollinnretningene 138a-138c og gruspakkingene 140a-140c plassert i en foring 508 i brønnhullet 114 med pakninger 502a, b og 504a, b. Sandkontrollinnretningene 138a og 138b, som kan inkludere interne shuntrør, kan bli nyttet til å produsere hydrokarboner fra de respektive intervallene 108a og 108b, som kan strømme langs strømningsveiene 922. På figur 9C produserer intervallet 108c vann langs strømningsveien 924. Følgelig kan det være installert en plugg 926 i baserøret der pakningene 502b og 504b er plassert, for å isolere dette intervallet 108c. Denne pluggen 926 samt pakningene 502b og 504b isolerer den vannproduserende delen fra de andre intervallene 108a og 108b, som kan fortsette å produsere hydrokarboner. Tilsvarende er intervallet på figur 9D i ferd med å produsere vann. En portalsammenstilling 928 kan være installert mellom pakningene 502a, b og 504a, b for å isolere det vannproduserende intervallet 108b fra de andre intervallene 108a og 108c som produserer hydrokarboner langs banen 930.

Som et spesifikt eksempel på isolasjonsteknikk kan vannproduksjon bli fastslått å være til stede i tåen på et avbøyd brønnhull. Denne plasseringen kan bli fastslått ved å utføre en PLT-undersøkelse for å bekrefte kilden til vannproduksjonen. Derpå kan en installere en wireline- eller spolerør-innstillingsplugg, som kan inkludere en rørstamme av låse- eller sluretype og en utjevnings-sub, for å isolere vannproduksjonsintervallet. Pluggen kan kjøres i en ikke-selektiv modus ettersom nippelprofilen (dersom den er inkludert som en del av pakningssammenstillingen) i pakning (f.eks. en koppformet pakning, slik som for eksempel MZ PACKER<TM>(Schlumberger), en svellbar pakning slik som for eksempel E-ZIP<TM>) typisk er den minste i kompletteringsstrengen. I tillegg må en legge merke til at en traktor kan bli nyttet for deviasjoner over 65 grader dersom wireline er den valgte typen arbeidsstreng. Når den er innsatt, kan wireline eller spolerørsenheten bli rigget ned og produksjon gjenopptatt.

Som et annet eksempel kan vannet bli funnet å være produsert fra hælen av det avbøyde brønnhullet. Igjen kan i dette eksempelet kilden for vannproduksjonen bli bekreftet ved å utføre en PLT-undersøkelse. Derpå kan en rigge opp kveilerør, og installere en portalsammenstilling for å isolere det vannproduserende intervallet tilstrekkelig. Portalsammenstillingen kan inkludere en tetnings-stinger, ikke-kjørindikator(no-go-locator), buttskjøtet rør, samt en rørstamme av glide- eller låstype.

Portalsammenstillingen kan være tilpasset arbeidsstrengen for kveilerøret og kjørt i hull for å sette stinger-tetningene inne i isolasjonspakningen. Buttskjøtet rør isolerer det vannproduserende intervallet, og hengeren låser hele sammenstillingen på plass. Når den er på plass, blir kveilerøret rigget ned og produksjonen gjenopptatt.

I tillegg kan en ved å bruke en pakning til å isolere ulike intervaller, få en annen fleksibilitet ved plassering av gruspakkinger i noen intervaller og også ved typen av grus. Eksempelvis viser figurene 10A-10B eksempler på utførelser av de ulike typene av gruspakkinger som er nyttet med den sonemessige isolasjonen som pakningene gir, i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk, beskrevet ovenfor. Følgelig kan disse utførelsene best bli forstått ved samtidig å betrakte figurene 1, 3A-3D, 4A-4D, 5A-5C og 9A-9D.

På figurene 10A-10B er sandkontrollinnretningene 138a-138c plassert inne i brønnhullet 114 med pakninger 134b og 134c. Sandkontrollinnretningene 138a-138c, som kan inkludere interne shuntrør, kan bli brukt til å produsere hydrokarboner fra de respektive intervallene 108a-108c. På figur 10A er intervallene 108a og 108c pakket for å danne gruspakkinger 140a og 140c gjennom interne shuntrør. De interne shuntrørene i sandkontrollinnretning 138b kan bli plugget og er ikke i fluid kommunikasjon med brønnhull 114. Følgelig blir ingen gruspakking 140b dannet i intervallet 108b, fordi grus ikke entrer intervallet 108b på grunn av isolasjonen som pakningene 134b og 134c gir. Selv med isolasjonen blir hydrokarboner produsert fra intervaller 108a-108c gjennom sandkontrollinnretningene 138a-138c. I dette eksempelet blir en gruspakking 140b ikke dannet i intervall 108b på grunn av den høye sandkvaliteten i dette intervallet, som kan redusere brønnproduktiviteten. Alternativt er en gruspakking unødvendig på grunn av høy sandstyrke i intervall 108b. Tilsvarende på figur 10B er gruspakkingene 140b og 140c plassert med interne shunter gjennom direkte shuntpumping. Det er ingen fluid kommunikasjon med de interne shuntrørene i sandkontrollinnretning 138a, som kan være plugget. Gruspakking 140a er installert ved hjelp av konvensjonell gruspakkingsteknikk, ovenfor pakning 134b. Grusstørrelse i gruspakking 140a kan være forskjellig fra grusstørrelsene i gruspakkingene 140b og 140c for å forbedre brønnytelsen. For så vidt gir denne sonemessige isolasjonen fleksibilitet i plasseringen av gruspakkinger, samt i typen av grus som plasseres i brønnen.

Det presiseres videre at foreliggende teknikk også kan brukes for injeksjon og behandling av en brønn. Eksempelvis kan under brønninjeksjon shuntrør og strøm gjennom pakningene funksjonere tilsvarende som brønnproduksjon, men frembringe strøm i ulike retninger. Følgelig kan pakningene bli konfigurert til å gi spesifikk funksjonalitet for en injeksjonsbrønn eller kan konstrueres til å virke både som en injeksjons- og produksjonsbrønn. I denne sammenheng er figurene 11A-11C eksempler på utførelser av de ulike typene av strøm gjennom den sonemessige isolasjonen som pakningene gir, beskrevet ovenfor i henhold til aspekter ved foreliggende teknikk. Følgelig kan disse utførelsene best bli forstått ved samtidig å se på figurene 1, 3A-3D, 4A-4D, 5A-5C og 9A-9D.

På figur 11A er et internt shuntrør 1101 i fluid kommunikasjon med intervall 108b for å skaffe et injeksjonsfluid i intervallet 108b. Injeksjonsfluidet, som kan være vann, gass eller hydrokarbon, blir injisert inn i intervallet 108b i den retningen pilene 1103 viser. Injeksjonen av disse fluidene kan bli utført gjennom direkte shunt-pumping. De injiserte fluidene vil ikke entre intervallene 108a og 108c, fordi pakningene 134b og 134c gir isolasjon i brønnhullet 114. Under injisering i intervallet 108b blir hydrokarboner produsert gjennom baserør-perforeringer 1102 i sandkontrollinnretningene 138a og 138c i den retningen pilene 1104 viser. Fordi sandkontrollinnretningen 138b kan bli blokkert av en portalsammenstilling, som nevnt ovenfor, kan det resulterende injiserte fluidet forbli i intervallet 108b.

På figur 11B er det interne shuntrøret 1110 i fluid kommunikasjon med intervall 108b for å skaffe et behandlingsfluid inn i intervallet 108b. Behandlingsfluidet, som kan bli brukt til å stimulere en brønn, blir injisert i intervall 108b i retningen angitt ved pilene 1112. Behandlingsfluidet kan altså leveres til intervallet 108b gjennom direkte shunt-pumpeteknikker. Injisert fluid indikert med pilene 1112 vil ikke entre intervallene 108a og 108c på grunn av isolasjonen i brønnhullet 114 ved pakningene 134b og 134c. I dette eksempelet blir hydrokarboner produsert etter behandlingsoperasjoner via baserør-perforeringer 1102 i sandkontrollinnretningene 138a-138c. Følgelig blir strømmen fra de sekundære strømningsveiene i sandkontrollinnretningene blandet med strøm fra de primære strømningsveiene i sandkontrollinnretningene.

Et eksempel på en slik behandlingsteknikk er fjerning av en filterkake. I dette eksempelet inkluderer intervall 108b en filterkake, og sandkontrollinnretningene 138a-138c er plassert i brønnhullet 114. Behandlingen med fjerning av filterkaken kan være mekanisk og/eller kjemisk og kan fullføres før eller etter gruspakkingsoperasjoner. Nærmere forklart blir fluidet for behandling av filterkaken pumpet direkte inn i den sekundære strømningsveien, som tjener til å levere fluidet for behandling av filterkaken til sandflaten i intervallet 108b, angitt med piler 1112. Behandlingen kan bli pumpet med eller uten tilbakeføringer. En foretrukket utførelse av denne behandlingsteknikken nytter alternativ strømningsveiteknikk, som omfatter shuntrør 1110 med dyser (ikke vist) som er festet til og strekker seg over lengden av sandkontrollinnretningen 138b. Mekanisk fjerning kan oppnås ved å rette behandlingen fra dysene mot formasjonsflaten for å agitere filterkaken, dette kan medføre pumping i høy hastighet, eller innretningen kan nytte spesialkonstruerte dyser eller mekaniske agitatorer. Kjemisk fjerning kan innebære bruk av syrer, løsemidler eller andre forbindelser.

På figur 11C er det interne shuntrøret 1120 i fluid kommunikasjon med intervall 108b for å skaffe en dobbelt tilnærming til komplettering for brønnen. Produksjonsfluid indikert med piler 1122 blir ført inn i shuntrøret gjennom åpninger, slik som perforeringer eller slisser. I dette eksempelet blir produksjonsfluidene frembrakt fra intervaller 108a og 108c gjennom perforeringene 1102 i baserøret av sandkontrollinnretningene 138a og 138c langs banen som er angitt med pilene 1104. Sandkontrollinnretning 138b kan være blokkert av en portalsammenstilling eller ha perforeringene i baserøret blokkert og hindre blanding av fluidene fra intervallene 108a-108c. Resultatet blir at de produserte fluidene fra intervallet 108b gjennom det interne shuntrøret 1120 kan bli produsert atskilt fra fluider i intervallene 108a og 108c, fordi pakningene 134b og 134c isolerer de ulike intervallene 108a-108c. I tillegg kan de sekundære strømningsveiene bli regulert separat på overflaten.

Som en alternativ utførelse av pakning 400 kan ulike geometriske mønstre bli nyttet for støtteelementene 418 for å danne partisjoner, felter og ledeplater som behandler strømmen av fluider i pakning 400. Som nevnt ovenfor blir støtteelementer 418 med foreliggende teknikk nyttet til å danne en åpning 420 mellom hylsen og baserøret. Disse støtteelementene 418 kan være konfigurert til å gi redundante strømningsveier eller ledeplater (staggering) i pakning 400. For eksempel kan støtteelementene 418 være konfigurert for å danne to åpninger, tre åpninger, et vilkårlig antall åpninger opp til antallet shuntrør på sandkontrollinnretningen 138, eller flere åpninger enn det er shuntrør på sandkontrollinnretningen 138. På denne måten kan sandkontrollinnretningen 138 og pakning 400 utnytte shuntrørene for produksjon av hydrokarboner, eller de kan utnytte disse ulike shuntrørene til å skaffe ulike fluider eller baner gjennom brønnhullet 114. Slik kan støtteelementene 418 bli brukt til å danne kanaler som har ulike geometrier.

I tillegg presiseres det at shuntrørene som brukes i utførelsene ovenfor kan være eksterne eller interne shuntrør som har ulike geometrier. Valget av shuntrørfasong beror på plassbegrensninger, trykktap og kapasitet for brudd/kollaps. Shuntrøret kan for eksempel være sirkulært, rektangulært, trapesformet, polygonformet eller andre fasonger for ulike applikasjoner. Eksempler på shuntrør inkluderer ExxonMobil ALLPAC® og AIIFRAC®.

I tillegg presiseres det at foreliggende teknikk også kan nyttes for gassgjennombrudd. Gassgjennombrudd kan for eksempel bli overvåket i blokk 614 på figur 6. Dersom gassgjennombrudd er detektert, kan det gassproduserende intervallet bli isolert i blokk 620. Gassen kan bli isolert ved hjelp av teknikkene som er beskrevet ovenfor, i det minste på figurene 9A-9D.

Claims (22)

Patentkrav

1. Fremgangsmåte (600, 700) for drift av en brønn, omfattende:

tilveiebringe to sandreguleringsinnretninger (138a-138n; 200a, 200b; 350a, 350b) avsatt innenfor et brønnhull (114), der hver av sandreguleringsinnretningene har en primær strømningsvei gjennom innsiden av sandreguleringsinnretningen, og der hver av sandreguleringsinnretningene har en sekundær strømningsvei;

kopling av en pakning (134a-134c; 300; 400; 504) mellom de to sandreguleringsinnretningene, hvori pakningen omfatter en primær strømningsvei gjennom innsiden av pakningen, konfigurert til å være i fluidkommunikasjon med de primære strømningsveiene i de to sandreguleringsinnretningene, og en sekundær strømningsvei konfigurert til å være i fluidkommunikasjon med de sekundære strømningsveiene i de to sandreguleringsinnretningene, k a r a k t e r i s e r t v e d a t pakningens sekundære strømningsvei omfatter en manifoldregion (420; 518) inne i pakningen, hvori manifoldregionen er i fluidkommunikasjon med den sekundære strømningsveien til hver av de to sandreguleringsinnretningene;

sette inn pakningen innenfor brønnhullet, hvori sandreguleringsinnretningene er tilgrensende et undergrunnsreservoar (107);

gruspakking (140) av en av de to sandreguleringsinnretningene i et første intervall av undergrunnsreservoaret ovenfor pakningen;

gruspakking av den andre av de to sandkontrollinnretningene i et andre intervall av undergrunnsreservoaret nedenfor pakningen; og

injisere et fluid inn i minst ett av et første intervall og et andre intervall ved å sende fluidet gjennom de sekundære strømningsveiene i sandreguleringsinnretningene og manifoldregionen og den sekundære strømningsveien i pakningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori den sekundære strømningsveien til pakningen omfatter én eller flere av minst et koplingsrør, et shuntrør og en kombinasjon derav.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori pakningen isolerer strømning innenfor et åpenhulls ringrom.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori den sekundære strømningsveien til sandreguleringsinnretningen i det første intervallet er i fluidkommunikasjon med brønnhullet og den primære strømningsveien til sandreguleringsinnretningen er i fluiddissosiasjon med brønnhullet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori den sekundære strømningsveien til sandreguleringsinnretningen i det første intervallet er i fluiddissosiasjon med brønnhullet, og den primære strømningsveien til sandreguleringsinnretningen i det første intervallet er i fluidkommunikasjon med brønnhullet gjennom et filtermedium.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori den sekundære strømningsveien til de to sandreguleringsinnretningene omfatter minst ett shuntrør (208a, 208b; 352; 1101, 1110, 1120).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvori det minst ene shuntrøret omfatter perforeringer for fluidkommunikasjon med brønnhullet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvori det minst ene shuntrøret omfatter konstruerte slisser for fluidkommunikasjon med brønnhullet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori strømning fra de sekundære strømningsveiene og strømningen fra de primære strømningsveiene til de to sandreguleringsinnretningene styres separat fra en overflaterigg.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori strømning fra de sekundære strømningsveiene til de to sandreguleringsinnretningene blir blandet med strøm fra de primære strømningsveiene til de to sandreguleringsinnretningene.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende injisering av fluidet inn i det første intervallet gjennom de sekundære strømningsveiene og produserer hydrokarboner fra det andre intervallet gjennom de primære strømningsveiene til de to sandreguleringsinnretningene og pakningen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende injisering av fluid inn i det første intervallet gjennom de sekundære strømningsveiene og produserer hydrokarboner fra det første intervallet og det andre intervallet gjennom de primære strømningsveiene til de to sandreguleringsinnretningene og pakningen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvori fluidet omfatter et behandlingsfluid for å stimulere produksjonen av hydrokarboner fra brønnhullet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvori behandlingsfluidet omfatter et syrebehandlingsfluid.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende behandling av en filterkake.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvori behandlingen av filterkaken omfatter en kjemisk behandling.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvori behandling av filterkaken omfatter en mekanisk behandling.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvori fluidet kommuniserer med brønnhullet gjennom en flerhet av åpninger i den sekundære strømningsveien.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvori den flerheten av åpninger omfatter dyser.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1, omfattende overvåking av drift på brønnen.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvori overvåkingen omfatter sensorer som mottar data fra innsiden av brønnen for å bestemme et hvilket som helst av gassnivåer, vannproduksjon eller enhver kombinasjon derav.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvori injeksjon av et fluid omfatter injeksjon av et fluid inn i ett av det første eller det andre intervallet gjennom de sekundære strømningsveiene til sandreguleringsinnretningene og pakningen, og produserer hydrokarboner fra de andre av det første eller det andre intervallet gjennom de primære strømningsveier til sandreguleringsinnretningene og pakningen.