NO330595B1

NO330595B1 - System for digitalt a frembringe og fremvise reklameinformasjon i kinoer og teatre, og tilsvarende fremgangsmate

Info

Publication number: NO330595B1
Application number: NO20020671A
Authority: NO
Inventors: David H Sprogis
Original assignee: Cinecast Llc
Priority date: 1999-08-13
Filing date: 2002-02-11
Publication date: 2011-05-23
Also published as: CA2381358A1; WO2001013301A2; CN1413329A; EP1299829A2; AU6903100A; NO20020671L; US20040078268A1; US20040078269A1; AU774959B2; US20040093608A1; AR025232A1; WO2001013301A3; MXPA02001616A; NO20020671D0; JP2003528334A

Description

Oppfinnelsen gjelder generelt systemer og fremgangsmåter for frembringelse av reklame og annen informasjon til publikum i et "teatermiljø", særlig et filmteater eller en kino, og gjelder særlig et system for å kommunisere med og gi data som representerer avertissementsinformasjon til digitalt presentasjonsutstyr i kinosaler.

Reklame og ledsagende informasjon blir typisk frembragt til kinopublikum av mediaforvaltere via filmprojeksjonsteknikk. Mediaforvaltere selger vanligvis reklame i to former, nemlig som lysbilder (også kalt "fast arkiv") og filmer (også kalt "rullende arkiv"). To former for reklame presenteres overfor kinopublikumet forut for presentasjonen av hovedfilmen. Typisk blir det faste arkiv vist når belysningen på tilskuerplassene er noe dempet og kinogjengerne kommer inn i salen for å ta plass under en periode hvor de finner sitt sete. Det rullende arkiv blir typisk vist når lysene er blitt senket og de fleste kinogjengere har tatt plass under en periode forut for hovedfilmen. Det faste arkiv har et mer fåtallig og mindre oppmerksomt publikum enn det rullende arkiv.

Det faste arkiv er i seg selv statisk, mens det rullende arkiv i seg selv varierer over tid, eller er dynamisk. Det faste arkiv blir typisk eksponert eller vist frem i omtrent 10 sek. pr. melding, mens det rullende arkiv typisk varer i omtrent 60 sek. pr. melding. Prisen på produksjonen av et fast arkiv er vesentlig lavere enn prisen på produksjonen av et rullende arkiv. Med en lavere produksjonspris og et mindre målpublikum er et fast arkiv en vesentlig billigere form for reklame enn et rullende arkiv. På grunn av disse forskjell-er blir faste og rullende arkiver forvaltet forskjellig. Faste arkiver selges typisk lokalt og er rettet mot mindre markeder. Rullende arkiver selges typisk nasjonalt og er rettet mot større markeder.

Begge arkivformer kan utnyttes for å formidle ikke-reklamerende innhold såvel som reklamerende innhold. Det ikke-reklamerende innhold omfatter, men er ikke begrenset til, meldinger vedrørende offentlige tjenester og innhold for underholdende formål. Særlig i tilfellet av faste arkiver er underholdende innhold flettet inn i det reklamerende innhold. Dette tjener til å fylle plassen til usolgte reklameinnslag og til å forbedre den samlede presentasjonsappell overfor det kinogående publikum.

Både i tilfellet av et fast arkiv og et rullende arkiv har en melding en fysisk form, slik som et lysbilde eller en film. En fysisk kopi av hvert lysbilde eller av hver film fordres på hvert sted med filmlerret. Distribusjon av fysisk materiale gjentar seg og er dyrt. Den er også arbeidsintensiv og utsatt for feil, særlig med hensyn til faste arkiver. Derfor er regelmessig oppdatering av innholdet forholdsvis dyrt og det kan også være upålitelig. I blant kan innhold bli satt inn feil eller bli uheldig oppdatert. Fordi innholdet er forholdsvis kostbart å oppdatere har den eneste praktiske form for markedssegmentering som har vært tilgjengelig for annonsørene, vært segmentering etter geografisk lokalisering.

Det er blitt beskrevet systemer for å overføre filmlignende informasjon om kinostykker til kinosaler. Som et eksempel beskriver US-patent nr. 5 294 013 en fremgangsmåte og anordning for distribusjon fra et sentralt sted av digitale data som representerer "kino-grafisk" informasjon om kinostykker, til en spillefilmsal via høyfrekvent (radiokommuni-kasjon. Det er imidlertid ikke angitt noe om frembringelse av reklameinformasjon til et spillefilmpublikum eller om målretting mot et bestemt publikum på grunnlag av publikum-mets interesser, og heller ikke om måling av reklameinnslagenes eksponering.

Det er blitt beskrevet reklamerende systemer for andre fora. Som et eksempel beskriver US-patent nr. 5 955 710 et system for overføring av digitale data som representerer reklameinformasjon, til fremviserenheter i heiser. Skjønt sådanne systemer er angitt å omfatte målretting på grunnlag av "mikro-demografier", slik som forretningsfolk, og er angitt å gi tidsluker på grunnlag av tiden på døgnet, slik som beste visningstid om morgenen, finnes det ingen målretting av reklameinnslagene på grunnlag av de felles interesser som brukerne av en heis har og som ikke behøver omfatte bare forretningsfolk, men også personale, besøkende, bud og leverandører. Selv med et digitalt distribusjonssystem, slik som det beskrevet i US-patent nr. 5 294 013, ville sådanne systemer ikke oppnå de reklamemessige, målrettede mål i henhold til foreliggende oppfinnelse, om de skulle benyttes i kinosaler.

Et annet eksempel på tidligere kjent teknikk finnes i publikasjonen EP 0 424 648 A2 som beskriver et kabel- eller satelittfjernsynssystem hvor avertissementer jevnføres med spesifikke fjernsynseere på grunnlag av demografisk informasjon som er gitt av seerene, ved at hver seer enten taster inn informasjon på en knappsats, f.eks. en fjernstyring, eller avgir data med hensyn til en husholdning og dens beboere i form av en under-søkelse. Sådanne løsninger som bygger på informasjon avgitt av seerene selv er ikke blitt funnet å være tilstrekkelig effektive med hensyn til å identifisere demografisk informasjon for foreliggende oppfinnelses formål.

Det er derfor behov for en mer effektiv, underholdende og målrettet form for annonsering overfor publikum i kinosaler.

Således gjelder foreliggende oppfinnelse et system for å kommunisere med og gi data som representerer avertissementsinformasjon til digitalt presentasjonsutstyr i kinosaler, idet systemet har som særtrekk at det omfatter: - et jobblager for å motta og lagre en mengde jobber som hver har elektronisk innhold og en eller flere plananmodninger som gjelder betingelser for når det er ønskelig å

presentere nevnte elektroniske innhold som kan inneholde et avertissement,

- en mengde digitale presentasjonsenheter tilkoblet nevnte jobblager for å motta data fra jobblageret,

- en planleggingsdemon innrettet for automatisk å:

• gjøre tilgang til et film- og premierelager for å gjenfinne data som gjelder en visning av en film i et kinosalmiljø knyttet til hver enhet i nevnte mengde digitale presentasjonsenheter, • gjøre tilgang til nevnte jobblager for å gjenfinne data som gjelder en eller flere plananmodninger knyttet til hvert elektroniske innhold av hver jobb i nevnte menge jobber, • blant nevnte mengde jobber legge utvalgte jobber inn i et iscenesettende volumlager, idet utvelgelsen bestemmes ved å tilordne nevnte plananmodninger til hver nevnte visning av filmen knyttet til nevnte mengde digitale presentasjonsenheter, og hvor utvelgelsen reagerer på presentasjonskapasiteten for hver nevnte visning, idet planleggingsdemonen søker å fylle presentasjonskapasiteten for hver nevnte

visning, og

- en produksjonsdemon tilkoblet nevnte iscenesettende volumlager og innrettet for automatisk å skape en presentasjon av det elektroniske innhold knyttet til nevnte utvalgte jobber for hver visning, for å frembringe en presentasjon for hver nevnte visning knyttet til hver enhet i mengden av digitale presentasjonsenheter.

På denne måte fanger foreliggende oppfinnelse opp målinformasjon ved det enkle forhold at en stor klasse seere er tilstede ved en bestemt visning av en bestemt film på et bestemt tidspunkt og sted. Det er ikke nødvendig for hver seer å taste inn eller på annen måte avgi noen personlige data.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de vedføyde patentkrav.

Med foreliggende oppfinnelse kan digitalt innhold erverves, arkiveres, gjenfinnes, planlegges, settes sammen og gjengis ved hjelp av et datamaskinbasert system, for å bringe meldinger, innbefattet reklame, til publikum i kinosaler via lerretet i disse. Over Internett eller ved hjelp av andre digitale midler kan meldinger mottas på digital form fra innholds-leverandører, for å planlegges for oppføring på et eller flere tjenervolumer. I samsvar med en plan blir så innholdet satt sammen til en presentasjon som elektronisk gjengis overfor dens tiltenkte publikum. Ut fra hver visning kan det genereres presentasjons-loggføringer som holdes opp mot billettkontorsalget for å beregne publikumseksponer-ingen. Eksponeringsratene kan utnyttes for faktureringsformål, for pris/utbytte-analyse og for andre formål.

Ved å bruke et system i henhold til foreliggende oppfinnelse behøver det ikke å produ-seres, distribueres og kasseres noe fysisk medium og det finnes heller intet medium som kan bli forringet eller ødelagt. Det fordres intet fysisk arbeid for å oppdatere innholdet på hvert sted, slik at omkostningene blir lavere mens påliteligheten øker. Lav pris på oppdatering gjør nye former for markedssegmentering tilgjengelig, hvilket muliggjør mer målrettet og omkostningseffektiv avertering.

Med hensyn til innholdsleverandører (typisk annonsører) har oppfinnelsen som mål å redusere tiden for og prisen på oppdatering på innholdet, øke påliteligheten, forbedre styringen over markedssegmenteringen, muliggjøre bruk av fyldige mediaformater, øke effektiviteten med hensyn til plassering av grensesnitt og prosesser, og å frembringe detaljerte eksponeringsrapporter. Med hensyn til mediaforvalteren er målet å minske det arbeid som fordres for plassering og avlevering, samt senke forbruket av materialer. Målene med hensyn til kinogjengerne er å øke relevansen og å frembringe en engasjerende presentasjon.

Videre vil oppfinnelsen kunne gi innholdsleverandørene en rask, prisbillig og høyst pålitelig måte å oppdatere innholdet på. Dette lar annonsører holde sin filmreklame aktuell i samsvar med deres vekslende reklamekampanjer. Dette lar også annonsører segmentere markedet på mange nye måter, slik som i avhengighet av vedkommende kinostykke og tidspunkt, såvel som sted. Målretting i avhengighet av kinostykke betyr at annonsører kan segmentere kinogjengermarkedet i samsvar med kinogjengernes preferanse med hensyn til spillefilm. Målretting i avhengighet av tid betyr at annonsører kan segmentere kinogjengermarkedet i samsvar med kinogjengernes preferanse med hensyn til tiden på døgnet de vil se en spillefilm, og ukedagen eller tidspunktet for en spillefilms premiere-dato og forventet levetid på kino. Ved å segmentere markedet langs en eller flere av disse dimensjoner (innbefattet stedsavhengighet), kan annonsører mer effektivt nå sitt målmarked, hvilket er enormt viktig for annonsører.

Annonsører vil også få muligheten av å benytte såkalte rike eller fyldige mediaformater. De elektroniske formater, særlig fyldige mediaformater, som muliggjøres med foreliggende oppfinnelse, bringer nye muligheter med hensyn til innholdet. I tillegg til statisk og dynamisk innhold som realiseres ved hjelp av "strømmende video" (som er beslektet med fast og rullende arkiv) omfatter et fyldig medium andre former for innhold som varierer over tid, mest spesielt animasjoner. Fyldige media bygger bro over gapet mellom fast og rullende arkiv. Fyldige mediaformater, slik som SHOCKWAVE (som selges av Macromedia, Inc., San Francisco, California, U.S.A.), FLASH (som også selges av Macromedia, Inc) og animert GIF (som selges av CompuServe, Inc., Columbus, Ohio, U.S.A.), gir en lerretsannonsør nye muligheter til å fange kinogjengeres oppmerksomhet og gjøre mer fengslende inntrykk, uten den typiske høye pris på produksjonen av rullende arkiver.

Videre vil oppfinnelsen kunne gi annonsører direkte, effektiv styring over deres opp-dragsplassering. Foreliggende oppfinnelse åpner nemlig for at innholdsleverandører kan overføre innhold elektronisk via Internett. Dette betyr at innhold kan flyte fra innholds-leverandørens borddatamaskin til det kinogående publikum over hele landet og til og med i andre land, uten noen fysisk innblanding. Det vil imidlertid også være mulig å legge inn sikkerhetsforanstaltninger i arbeidsflyten, som kan gripe inn i tilfellet av uberettiget eller ondsinnet aktivitet. Evnen til å levere innhold til et publikum i løpet av timer gjør at foreliggende oppfinnelse er kvalifisert som et befordringsmiddel for avertering akkurat i tide.

Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse vil kunne generere loggføringer ved hver visning, slik at annonsører kan få detaljerte eksponeringsrapporter. Slike loggføringer vil nøyaktig registrere en presentasjon av innholdet ettersom presentasjonen forløper. Et system i henhold til foreliggende oppfinnelse vil også kunne motta billettkontordata fra kinodirektøren på et pr.-visningsgrunnlag. Ved å bringe billettkontordataene sammen med de loggførte data kan systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse beregne de detaljerte eksponeringsrater. Eksponeringsratene kan i sin tur brukes for å fakturere innholdsleverandører på grunnlag av antallet nådde kinogjengere. Eksponeringsratene kan også brukes av annonsøren i pris/utbytte-analyser av denne art for avertering og kan videre utnyttes av annonsører for å forfine målpublikummet. En forlengelse av foreliggende oppfinnelse kan også utføre pris/utbytte-analyse ved å holde disse data sammen med annonsørens salgsdata.

Med et system i henhold til oppfinnelsen blir det arbeid mindre, som er knyttet til dagens teknikk og som er skyld i den aktuelle pris og potensielle upålitelighet. Dette innebærer en minskning av arbeidet med å plassere innholdet fra innholdsleverandøren hos mediaforvalteren og minskning av arbeidet med å levere innholdet fra mediaforvalteren til stedet for filmlerretet. Oppfinnelsen fører også til minskning i forbruket av materialer, slik som en film som kopieres for hvert sted med lerret. Ved å fjerne filmforbruket fjernes en vesentlig utgift og byrden på verdens miljø lettes.

Et mål for oppfinnelsen er bl.a. å øke en presentasjons relevans overfor kinogjengere, og dette kan nå først og fremst sørges for av innholdsleverandørene. Innholdslever-andørene vil kunne segmentere publikummet med hensyn til omkostningseffektivitet. Ved å gjøre dette er det mer sannsynlig at kinogjengere blir interessert i innholdet.

Endelig kan innholdet presenteres under utnyttelse av mer engasjerende formater når et system i henhold til oppfinnelsen benyttes. Igjen vil først og fremst innholdsleverandør-ens aktiviteter sørge for dette. Med de fyldige mediaformater som er tilgjengelig vil innholdsleverandører, slik som annonsører, kunne skape mer fengslende innhold for å øke deres innholdseffektivitet med hensyn til å få frem en melding. På grunn av sin egenart vil sådant innhold være mer underholdende for en kinogjenger.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere med henvisning til de vedføyede tegninger, på hvilke: Fig. 1 er en anskueliggjørende skisse av et reklamebilde for visning på kino i henhold

til en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er en anskueliggjørende skisse av den fysiske arkitektur av et system i henhold

til oppfinnelsen,

fig. 3 er en anskueliggjørende skisse av en del av et system i henhold til oppfinnelsen,

for anbringelse i en kino som har en eneste sal, i henhold til en utførelse av

oppfinnelsen,

fig. 4 er en anskueliggjørende skisse av en del av et system i henhold til oppfinnelsen,

for anbringelse i en kino som har flere kinolerreter, i henhold til en annen

utførelse av oppfinnelsen,

fig. 5 er en anskueliggjørende funksjonsskisse over tilgangs- og dataflyten i henhold til

en utførelse av et system ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 er en anskueliggjørende funksjonsskisse av et tjenersystem i henhold til en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 7A er en anskueliggjørénde relasjonsskisse av deltagende elementer i henhold til en

utførelse av oppfinnelsen,

fig. 7B er et anskueliggjørende diagram over en brukers tilstandsoverganger i et system

i henhold til oppfinnelsen,

fig. 8 er et anskueliggjørende diagram over en kontos tilstandsoverganger i et system i

henhold til oppfinnelsen,

fig. 9 er en anskueliggjørende, grafisk representasjon av en styring for plassering av

reklame i henhold til en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 10 er et anskueliggjørende diagram over oppdragstilstandsoverganger i et system i

henhold til oppfinnelsen,

fig. 11 er et anskueliggjørende diagram over sammenhengen mellom entiteter i et

system i henhold til oppfinnelsen,

fig. 12 er et anskueliggjørende relasjonsdiagram med forskjellige omstillinger av en

planleggingsanmodning i henhold til en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 13 er en anskueliggjørende skisse av en prosess ved sammenstilling av reklamerende og ikke-reklamerende innhold i henhold til en utførelse av

oppfinnelsen,

fig. 14 er en anskueliggjørende skisse av den logiske arkitektur av en klients

sammenstillende del av et system i henhold til oppfinnelsen; og

fig. 15 er en anskueliggjørende skisse av en eksponeringsrapport i samsvar med en

utførelse av oppfinnelsen.

Tegningene tjener bare anskueliggjørende formål og er ikke i målestokk.

I henhold til en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet et system for det formål å formidle digitalt innhold til det kinogående publikum. Innholdet omfatter reklamerende og ikke-reklamerende innhold fra forskjellige kilder, som er satt sammen til en presentasjon. Flere innholdssett kan presenteres samtidig. Slik som vist i fig. 1 kan f.eks. fire innholdssett anbringes i et eneste sammensatt skjermbilde 10, med hvert sett i en egen ramme 12, 14, 16 og 18.

Eksempel-presentasjonen vist i fig. 1 er basert på Hypertext Markup Language (HTML). Hver ramme inneholdes på en HTML-side med synlig innhold. Den samlede presenta-sjonslengde for eksempelet er konstruert for å løpe over et spesifisert tidsrom på f.eks. 20 min. I de fleste tilfeller er siden regissert for å endre innhold over dette tidsrom, enten ved å rulle eller bytte ut innholdet.

Den øvre venstre ramme 12 inneholder en side med et eneste GIF-bilde som er et symbol for systemet og som formidler navnet på, logoen for og en måte å komme i kontakt med operatøren av systemet på.

Den øvre høyre ramme 14 inneholder en side som presenterer et sett GIF-bilder (hvorav noen er animert og andre er statiske). Disse GIF-bilder betegnes typisk "banner-avertissementer". Siden som viser avertissementene er regissert for å endre det fremviste avertissement hvert 10. sekund. På denne måte kan 40 enkeltbilder av GIF-type bli fullstendig sirkulert i løpet av 6 min. og 40 sek. Som et eksempel kan hvert avertissement bli vist 3 ganger i løpet av en periode på 20 min. Annonsøren som står bak rammen 14 kan være en nasjonal helseorganisasjon og det kan f.eks. finnes en logo på høyre side av rammen 14.

Den nedre venstre ramme 16 inneholder en side med blandet tekst og grafikk. Teksten og grafikken er nyheter. De er regissert for å rulle opp fra topp til bunn i løpet av 6 min. og 40 sek. Igjen vises innholdet 3 ganger i løpet en periode på 20 min. Teksten og grafikken i rammen 16 kan f.eks. være filminformasjon av generell interesse og nyheter i form av et magasin.

Den nedre høyre ramme 18 inneholder en side med et innholdssett. Siden er regissert for å vise frem innholdet over en periode på 20 min. Innholdet er først og fremst trivialiteter og ordspill, men den siste gjenstand i settet er et avertissement for en film, slik som vist i fig. 1. Trivialitetene og ordspillene vises de første 19 min., mens avertissementet for hovedfilmen vises det siste minutt. Trivialitetene og ordspillene er tekst og grafikk, slik som nyhetssakene, mens avertissementet for hovedfilmen er en animasjon av typen Shockwave. Avertissementet kan f.eks. kommunisere tilgjengeligheten av filmrelaterte effekter som fås kjøpt i nasjonale hurtigmat-restauranter.

Presentasjonen overføres ved å utnytte Internett-teknikk i sin typiske klient/tjener-kon-figurasjon. HTML-innholdet nås og gjengis på en skjerm eller via annet utgangsutstyr, ved hjelp av en nettleser (web browser), slik som INTERNET EXPLORER (som selges av Microsoft Corporation, Redmond, Washington, U.S.A.) eller NAVIGATOR (som selges av Netscape Inc., Mountain View, California, U.S.A.). Nettleseren anmoder om, mottar og gjengir HTML-strømmen som en video- og audio-presentasjon. Nettleseren er slutt-brukeren av HTML-innholdet og er ellers kjent som klienten. Innholdet kommer fra en annen prosess, nemlig en tjenerprosess, som alltid utføres og svarer på innholds- anmodninger. Betjening av HTML fordrer en transportprotokoll for å flytte innholdet fra tjenerprosessen til klienten. Denne protokoll er HTTP-protokollen (Hypertext Transport Protocol), mens tjenerprosessen betegnes en HTTP-tjener.

Innholdet i eksempelet vist i fig. 1 omfatter systemlogo, banner-avertissement, nyhets-saker og trivialiteter. I andre utførelser kan innholdet også omfatte, men er ikke være begrenset til, sportssendinger, kommende hendelser, oversikter over filmer, kinoer eller teatre og andre hendelser, redaksjonelle spalter og sladrespalter, tegneserier, berømte litterære og kunstneriske verk, direkte overført video eller video-opptak av steder, mennesker og ting, samt råd med hensyn til helse, osv.

Presentasjonen er ikke begrenset til de fire rammer vist i fig. 1. Presentasjonen kan utgjøre bare en ramme eller et hvilket som helst antall av flere rammer. I eksempelet ble fire valgt fordi det antas at dette er det optimale antall for et kinogående publikum å se på. Det er imidlertid utført prøver med andre rammearrangementer og rammeantall i forsøk på å optimalisere presentasjonen ytterligere. Dessuten kan arrangementet av og antallet rammer variere for mange slags formål og presentasjonen kan konstrueres for å få en hvilken som helst lengde forskjellig fra 20 min.

Videre behøver banner-avertissementene ikke forbli i GIF-formatet og de kan være statiske eller animerte. Sådanne avertissementer kan f.eks. være i JPEG-formatet (definert av Joint Photographic Experts Group), i PNG-formatet (skrevet av Thomas Boutell og Tom Lane, og offentliggjort av IETF som RFC 2083), i TIF-formatet (frembragt av Aldus Corporation.Seattle, Washington, U.S.A.), i BMP-formatet (frembragt av Microsoft Corporation) eller et hvilket som helst annet billedfil-format. De kan også være en animasjon eller video inneholdt i AVI-formatet (frembragt av Microsoft Corporation), i MPEG-formatet (definert av Moving Picture Experts Group og offentliggjort som IEC/ISO 11172-1, 2, 3 og påfølgende spesifikasjoner), i REALMEDIA-formatet (frembragt av RealNetworks, Inc. Seattle, Washington, U.S.A.) eller et hvilket som helst annet tids-varierende format. De kan også frembringes i et vektorformat slik som formatet WINDOWS METAFILE (WMF, frembragt av Microsoft Corporation) eller et annet vektorformat. Banner-avertissementet kan også være et innleiret objekt, slik som en SHOCKWAVE-animasjon eller et hvilket som helst annet format gjengitt ved hjelp av ACTIVEX (frembragt av Microsoft Corporation) eller JAVA APPLET (frembragt av Sun Microsystems Inc., Pale Alto, California, U.S.A.). Over tid vil nye formater og "objekt-binariteter" for å gjengi dem, bli tilgjengelig. Siden disse nye formater og "binariteter" er konstruert for HTML eller en etterfølger av HTML, vil de være kandidater for bruk under presentasjonen av banner-avertissementer.

Avertissementer behøver forøvrig ikke forbli bannere. De kan presenteres i en hvilken som helst størrelse eller fasong som er tilgjengelig på opphavssiden. Avertissementer behøver heller ikke være begrenset til en eksponering på 10 sek. Avertissementer for hovedfilmen vist i den nedre høyre ramme i eksempelet vist i fig. 1, er et avertissement på 60 sek. og av en ikke-konvensjonell banner størrelse. Disse avertissementer kan også skifte på mange forskjellige måter, innbefattet, men ikke begrenset til, rulling og glidende overganger. Innholdet i de øvrige rammer kan, slik som banner-avertissementene, ha en hvilken som helst form som er tilgjengelig for HTML.

I den foretrukne utførelse samarbeider alle elementene, dvs. HTM L-form atet, HTTP-protokollen, HTTP-tjeneren og nettleseren, for å bringe en presentasjon til et publikum. Det finnes imidlertid andre språk, overføringsprotokoller og gjengivende programvare som kan kombineres for å skape det samme eller et lignende resultat. En alternativ måte vil sikkert inneholde HTML's etterfølger, dvs, Extensible Markup Language (XML) som bruker Extensible Link Language (XLL), og tilsvarende spesifikasjoner som er under utvikling. Andre alternative måter som tjener det samme formål kan utledes fra Standard Generalized Markup Language (SGML).

Det kan også konstrueres andre språk for å tjene det samme formål for lagring, for-midling og gjengivelse av tekst, bilder og grafikk. Disse språk vil sannsynligvis, men må nødvendigvis ikke, bli spesifisert ved hjelp av en definisjon av dokumenttype (DTD - Document Type Defination). Disse språk kan gjengi innholdet slik det er eller de kan være vert for binære objekter som gjengir merket delinnhold. Dette vil fjerne behovet for HTML, XML eller et hvilket som helst annet SGML-basert språk og tjene det samme formål med hensyn til foreliggende oppfinnelse.

Innholdet behøver ikke være innkapslet i et språk eller en regi. Det kan forvaltes ved å bruke en materialfortegnelse. Materialfortegnelsen kan ganske enkelt være en liste over innholdet med eller uten tilhørende attributter og operasjonsparametre. En sådan liste kan leses av en spesialisert fremviserprogramvare og gjengis i samsvar med attributtene og operasjonsparametrene. Dette vil fjerne behovet for et språk og tjene det samme formål for foreliggende oppfinnelse.

Attributter og operasjonsparametre kan også være lagt inn i selve fremvisningsobjektene. På denne måte kan et sett fremvisningsobjekter behandles som en strøm og gjengis ved hjelp av spesialisert fremvisningsprogramvare i samsvar med deres egne interne attributter og operasjonsparametre. Dette vil fjerne behovet for en materialfortegnelse og vil tjene det samme formål for foreliggende oppfinnelse.

Enten det skjer ved hjelp av språk, en materialfortegnelse eller en strøm av objekter, kan data enten skyves eller trekkes fra en sentral tjener. I den foretrukne utførelse trekkes innholdet fra tjeneren til klienten ved hjelp av en hendelse eller et tiltak som startes og styres av klienten. Teknikker for å skyve data innbefatter, men er ikke begrenset til, teknikker for nettkringkasting frembragt ved hjelp av POINTCAST-programmet (som selges av EntryPoint, San Diego, California, U.S.A.) og CHANNEL-programmet (som selges av Microsoft Corporation).

I en foretrukket utførelse av et system i henhold til foreliggende oppfinnelse kan det samlede system 20 fysisk beskrives som et sammenkoblet sett av datamaskiner, programvare og elektronikk for generelle formål slik som vist i fig. 2. Disse komponenter omfatter en sentral innholdsleverandør 22, et sett tjenere 24 som via Internett 28 er forbundet med den sentrale leverandør 22 gjennom en såkalt brannvegg 26, såvel som et sett klientenheter 30 som er forbundet med tjenerene 24 via et intranett 32. Hver klientenhet omfatter en behandlingsenhet 34 og en prosjektør 36 for klientenheten. Denne gruppering av sammenkoblet utstyr muliggjør sentralisert forvaltning av innholdet og likevel fordelt presentasjon av dette. Tjenerene 24 er plassert på et eller flere sentrale steder, mens klientenhetene 30 er plassert i de kinobygninger de skal betjene. Beskyttet med en brannvegg 26 er tjenerene 24 forbundet med Internett 28 for å muliggjøre tilgang utenfra til systemet.

Tjenerene 24 har først og fremst som oppgave å motta, lagre og sammenstille menings-innhold for presentasjon. Tjenerene 24 er konfigurert med feilsikker beskyttelse som gir uavbrutt tjeneste i tilfellet en eller flere av tjenerene 24 ikke virker skikkelig. Ved å bruke redundant prosessor- og lagringsutstyr blir en svikt i et område umiddelbart kompensert i et annet område inntil systemet som sviktet er gjenopprettet og blir virksomt. I tillegg vil steder som omfatter samlinger av tjenere være geografisk spredt for å betjene lokale regioner. I tilfellet av en feil på et sådant sted vil en eller flere steder ta over tjenesten inntil stedet er gjenopprettet. Ved redundans med hensyn til utstyr og utstyrsteder vil det for systemet som et hele, ikke finnes et eneste feilpunkt.

Tjenerene er geografisk plassert på steder med tilgang til stabil elektrisk kraft og kommunikasjonstjenester av høy kvalitet. Tjenerenes fysiske arkitektur kan skaleres og partisjoneres for å holde tritt med systembehovet. Utstyrsenheter vil bli duplisert for å oppnå redundans og senke prisen på å realisere et regionnett (WAN - Wide Area Network). Tjenerene vil arbeide under UNIX (et operativsystem utviklet av AT&T og som nå tilbys av mange leverandører) eller et lignende operativsystem som er istad til å være vert for mange tjenerprosesser i den samme maskin og som muliggjør oppfinnelsens logiske arkitektur. Alternative operativsystemer innbefatter, men er ikke begrenset til, LINUX (utviklet av Linus Torvalds, Santa Clara, California, U.S.A.), AIX (som selges av International Business Machines, Armonk, New Jersey, U.S.A.), VMS (som selges av Digital Equipment Corporation, en filial av Compaq, Houston, Texas, U.S.A.) og WINDOWS NT (som selges av Microsoft Corporation). Dette innbefatter, men er ikke begrenset til, alle former, versjoner og varianter av disse operativsystemer.

Selve tjenerdatamaskinene kan være datamaskiner for generelle formål og kan ha en eller flere hovedprosessorenheter (CPU - Central Processing Unit), direktehukommelse (RAM - Random Access Memory) og ikke-flyktig datalagringsutstyr (f.eks. magnetplatelager). Hovedprosessorenheten utfører programvareinstruksjoner og arbeider derved med data. Instruksjonene og dataene er ordnet for utførelse i RAM-hukommelse. Programvaren og dataene blir først og fremst oppbevart i det ikke-flyktige datalagringsutstyr. Datamaskiner for generelle formål er tilgjengelig fra IBM, HP, Sun, DEC og mange andre leverandører. Den foretrukne utførelse av systemet vil gjøre bruk av en eller flere type datamaskiner fra en eller flere leverandører på grunnlag av pris/ytelse-kriterier.

Klientenhetene 30 har først og fremst som oppgave å gjengi meldingsinnholdet. Svikt i en klientenhet har ingen negativ innvirkning på tjenerene, andre klientenheter eller sammenkoblingene. Feil blir håndtert med rask reperasjon og/eller utskifting.

Som vist i fig. 3 omfatter en klientenhet 30 en personlig datamaskin (PC - Personal Computer) 34 som er forbundet med systemets intranett 32 via en forbindelsesport 40 som den mottar presentasjoner gjennom. Enheten 30 omfatter også en digital prosjektør 34 gjennom hvilken PCen gjengir presentasjoner på et lerret 42. Fig. 3 anskueliggjør den fysiske konfigurajon i en kino med et eneste lerret hvor PCen er alene om å være den lokale mottagende og iscenesettende "plattform" for presentasjonene, så vel som det resulterende system som gjengir innholdet på skjermen.

Som den lokale mottagende og iscenesettende presentasjonsplattform mottar PCen 34 en presentasjon via intranett-forbindelsen og gjør den tilgjengelig for en lokal tjenerprosess. Når presentasjonen startes av en skjermoperatør blir den gitt til den digitale prosjektør 36 for å projiseres på et lerret 42 slik at et publikum kan se den. Det fordres en enhet for hvert sted det er et lerret, for projisering av meldinger fra foreliggende oppfinnelse. I et kinokompleks med flere lerreter er imidlertid konfigurasjonen forskjellig.

I en annen utførelse av oppfinnelsen for anvendelser som angår et kinokompleks med flere lerreter er, slik som vist i fig. 4, hver av klientenhetene 44 forbundet med et delnett (lokalnett eller LAN) 46 som i sin tur er forbundet med en PC-delnett-/HTTP-tjener 48. Tjeneren 48 er forbundet med et intranett 32 via en kommunikasjonsport 40 for intranettet. Den lokale delnett-tjener 48 virker som det eneste kontaktpunkt mot intranettet og som en lokal HTTP-tjener. På denne måte deler klientenhetene i delnettet forbindelsen til systemets intranett heller enn å fordre individuelle forbindelser. Videre betjenes presentasjonene fra en eneste maskin som blir oppdatert mer effektivt enn ved å oppdatere de enkelte klient-PCer hver for seg. I tillegg genereres det presentasjons-loggføringer på denne felles maskin, som overføres mer effektivt tilbake til de sentrale tjenere.

Hver klientenhet 44 omfatter en PC 50 som kan være en hvilken som helst liten datamaskin for generelle formål som er istand til å utføre den nødvendige programvare. Dette innbefatter små datamaskiner som tradisjonelt ikke er betegnet som personlige datamaskiner, men kanskje betegnes arbeidsstasjon eller noe annet. Sådanne systemer kan f.eks. omfatte en datamaskin med en eller to prosessorer på 200 MHz eller raskere og med en RAM-hukommelse på 64 MB eller mer samt et magnetplatelager på 2 GB eller mer. Egnede prosessorer innbefatter, men er ikke begrenset til, Pentium-familien av CPLTer produsert av Intel Corporation, Santa Clara, California, U.S.A. og sammen-lignbare CPlTer produsert av Advanced Micro Devices Inc., Sunnyvale, California, U.S.A. og Cyrix, som er en filial av VIA Technologies, TaiPei, Taiwan. Ytterligere egnede prosessorer innbefatter, men er ikke begrenset til, POWER PC-prosessoren (frembragt av Motorola Inc., Schaumburg, Illinois, U.S.A.).

Hver klientenhet 44 omfatter også en prosjektør 52 som er et utgangsutstyr med høy styrke og som projiserer et digitalt bilde på en reflekterende overflate 54 for betraktning av et stort publikum. Egnede prosjektører for det formål å projisere et digitalt bilde på et kommersielt filmlerret innbefatter, men er ikke begrenset til, prosjektører produsert av Barco Display Systems, Kortrijk, Belgia, Digital Projection International, PLC, Man-chester, England og NEC, Tokyo, Japan.

Intranettet 32 kan f.eks. være et regionnett (WAN) og kan være opprettet ved hjelp av en eller flere typer fysiske forbindelser innbefattet, men ikke begrenset til, ledninger, radio, fiberoptikk og satellitt. Når TCP/IP brukes som lavnivåprotokoll, brukes høynivåproto-koller, slik som FTP og HTTP, for å transportere innhold fra den ene datamaskinen til den annen.

Internettforbindelsen 28 er en høyhastighetsforbindelse fra en eller flere systemtjenere til en eller flere Internett-tjenesteleverandører (ISPs - Internet Service Providers). Den ene eller flere tjenere forbundet med Internett har såkalte brannvegger. Brannveggene gir annonsører og andre innholdsleverandører sikker tilgang til systemet og beskytter systemet mot ondsinnede aktiviteter fra andre på Internett.

Forbindelsen til Internett betyr at innholdsleverandører kan formidle sitt meldingsinnhold fra ethvert tilgangspunkt til Internett. Siden det kan gjøres tilgang til Internett fra mange punkter over hele verden betyr dette at innholdsleverandører kan gjøre tilgang til dette system fra mange punkter over hele verden.

Alternative arkitekturer kan tjene den samme funksjon som den foretrukne utførelse av foreliggende oppfinnelse. Disse arkitekturer innbefatter, men er ikke begrenset til, en fullstendig sentralisert arkitektur og multiprosjektørenheter.

I en fullstendig sentralisert arkitektur blir presentasjonen enten iscenesatt eller sammensatt i sann tid (on-the-fly) ut fra sine bestanddeler og formidlet direkte til presentasjons-PCen for gjengivelse og projeksjon på lerretet. Utfordringene med et sådant system omfatter mulige topper i tjenerbehovet, så vel som i trafikken på nettet. Filmer på kjøreplanen kan imidlertid forskyves i forhold til hverandre for å minske etterspørsels-toppene og/eller tjenere og nett kan skaleres oppover for å imøtekomme disse bølge-topper. En sådan løsning kan faktisk bli den foretrukne utførelse på et tidspunkt hvor tjenerene har overskytende kapasitet og nettet har overskytende båndbredde.

En multiprosjektørenhet er en hvor en eneste datamaskin driver mer enn én prosjektør med tilhørende skjerm. Dette kan være en passende løsning dersom representasjonen på alle lerreter i et kinokompleks skulle være den samme. Det kunne også være den riktig løsning dersom datamaskinen var kraftig nok til å gjengi mer enn én presentasjon på samme tid og dersom det var garantert at presentasjonene ikke overlappet hverandre ved forskyvning av kjøreplanen.

PCen som betjener klientenheten kan erstattes med spesialisert maskin- og programvare for det spesifikke formål å danne grensesnitt mot det nettkoblede datamaskinutstyr og kanskje særlig nettkoblede nett-tjenere (web servers). Dette spesialiserte utstyr innbefatter, men er ikke begrenset til, familien av plateløse arbeidsstasjoner og "apparat-toppbokser" som ellers er kjent som nett-fjernsyn (web-TV). Siden klientenheten i mange tilfeller ikke behøver å ta vare på noe innhold, vil sådant utstyr være en egnet og omkostningseffektiv erstatning.

I kinokomplekset er delnett-tjeneren vist som en ren tjenerdatamaskin. Delnett-tjeneren kan ha den doble funksjon av å forskyve presentasjonsinnholdet lokalt og å vise frem innholdet på et lerret som en del av klientenheten.

En logisk skisse 60 av en klienttjener er gitt i fig. 5, som viser tilgangstrinnene og dataflyten i det primære brukstilfellet av foreliggende oppfinnelse. Kontakt opprettes med innholdsleverandørene når de innfører den universelle ressurslokalisator (URL - Universal Resource Locator) for det nærværende system i sin nettleser 62 (Internet Explorer og Navigator er blant de mulige nettlesere). Tilgang til systemet frembringes av en HTTP-tjener 64 som besvarer nettleserens HTML-sideanmodninger. Ved pålogging vil en innholdsleverandør opprette en arbeidssesjon med systemet. En hypertekst-for-prosessor 66 understøtter sesjonen og den dynamiske datautveksling. I en foretrukket utførelse benytter systemet en APACHE HTTP-tjener (som selges av Apache Software Foundation, Forest Hill, Maryland, U.S.A.) som kompileres integrert med PHP-hyper-tekst-forprosessoren (utviklet av PHP Development Team som er sentralisert på www.php.net).

Apache betjener sider med PHP-regikode og regikoden utføres av PHP-tolkeren før siden betjenes. På denne måte er Apache/PHP-tjeneren istand til å utføre instruksjoner innbefattet transaksjonstjenester 68, som er detaljert beskrevet nedenfor, for å returnere resultatene som en del av den HTML-side som leveres til innholdsleverandørens nettleser. For å samvirke med foreliggende oppfinnelse velger nettleverandøren å logge seg på systemet ved å klikke på et påloggingssymbol som representerer en påloggingsside. Under forflytningen til påloggingsskjermbildet går HTTP-protokollen over til en sikker sokkelport som krypterer dataflyten over Internett. Utvekslingen vil forbli på den sikre port inntil innholdsleverandøren logger seg av, hvilket markerer slutten på sesjonen. HTTP som utveksles over en sikker sokkel port blir ofte betegnet HTTPs (secure). Dette gir tilstrekkelig beskyttelse av dataene som utveksles i løpet av sesjonen.

Apache og PHP er bare en løsning på å implementere et dynamisk nettgrensesnitt (web interface) som ofte betegnes dynamisk HTML (DHTML). Andre løsninger på implement-eringer på tjenersiden innbefatter, men er ikke begrenset til, JAVA SERVER PAGES eller JSP (som selges av Sun Microsystems), ACTIVE SERVER PAGES eller ASP (som selges av Microsoft Corporation) og COLDFUSION (som selges av Allaire Corporation, Newton, Massachusetts, U.S.A.). Disse deler det samme operasjonsprinsipp. DHTML er imidlertid ikke den eneste teknikk som kan understøtte fordringene til systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Andre løsninger innbefatter bruk av HTML på innlagte binære grensesnitt (instruksjoner av maskinkode- og/eller virtuell maskinkode-type) med behandlingsstøtte på tjenersiden. Teknikker som muliggjør binære grensesnitt på klientsiden innbefatter, men er ikke begrenset til, JAVA APPLETS and ACTIVE X-styringer. Teknikker som muliggjør binær behandling på tjenersiden innbefatter, men er ikke begrenset til, COMPONENT OBJECT MODEL (frembragt av Microsoft Corporation), ENTERPRISE JAVA BEANS (som selges av Sun Microsystems) og COMMON OBJECT REQUEST BROKER ARCHITECTURE (frembragt av Object Management Group sentralisert på www.omg.org). Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan realiseres ved å utnytte disse eller lignende teknikker. En sådan bruk vil sannsynligvis følge den samme eller lignende tredelte arkitektur som i den foretrukne utførelse og vil sannsynligvis bruke det samme eller lignende utstyr som her er beskrevet. Enten et sådant system bruker arkitekturen og/eller utstyret ifølge foreliggende oppfinnelse, eller ikke, kan det fungere slik at det tjener det samme formål som foreliggende oppfinnelse.

De utviklingsmiljøer som bringer disse teknikker sammen for det formål å utvikle fore-taksbrukerprogrammer innbefatter, men er ikke begrenset til, SILVERSTREAM (som selges av Silverstream, Inc., Billerica, Massachusetts, U.S.A.) og VISUAL AGE (som selges av International Business Machines). Systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan realiseres ved å bruke disse eller lignende utviklingsmiljøer.

Via en nettleser forbinder en innholdsleverandør sin borddatamaskin 62 med HTTP-tjeneren 64 ved å innføre systemets URL (f.eks. http://www.cinecast.com) i sin nettleser. Som del av påloggingsprosessen innfører innholdsleverandøren et brukernavn og passord. PHP-regi-instruksjonene anroper en påloggingstjeneste blant transaksjonstjenestene 68, som i sin tur spør databasen 70 om det er samsvar. Dersom et samsvar finnes, blir det så skapt en sesjon under tjenesteleverandørens konto og brukeren blir vist en hovedside som tilbyr en rekke valgmuligheter for å skape og administrere innhold og som håndteres som jobber. Ved hjelp av lignende PHP-regi-instruksjoner og transaksjonstjenester skaper innholdsleverandøren en jobb som lagres i databasen 70. Blant de opplysninger som lagres som en del av jobben er det en anmodet plan for visning av innholdet, steder for visningene og selve innholdet. Når forberedelsen av jobben er fullført, innleverer brukeren oppdraget.

Slik som mer detaljert beskrevet nedenfor er innleverte jobber avhengig av godkjenning før deres innhold vil nå lerretet. Dersom jobben godkjennes, er den så klar for behandling av såkalte kjøreplan- og produksjonsdemoner 72.

Kjøreplan- og produksjonsdemonen 72 planlegger alle visninger for alle lokaliteter. Ettersom filmkjøreplaner blir tilgjengelige og ettersom jobbplananmodninger blir klare for plan-legging genererer plandemonen innholdskjøreplaner som vil bli brukt av produksjonsdemonen. Denne prosess beskrives mer detaljert nedenfor. Planleggings-, produksjons-og loggdemoner 72 fremstiller også presentasjoner for hver visning av en film på hvert sted hvor det er et lerret. Presentasjonene overføres til den HTTP-tjener 74 som er lokal for vedkommende lerret for visningen. Avhengig av konfigurasjonen av stedet (the site configuration) kan den lokale HTTP-tjener utføres på klient-PCen eller delnett-PCen.

Når publikum begynner å ta plass eller ved begynnelsen av forfilmperioden, eventuelt begge deler, eller på et hvilket som helst annet planlagt tidspunkt kan kinodirektøren (the exhibitor) eller et utstyr som styres av direktøren iverksette starten av presentasjonen. Presentasjonen vil bli vist frem gjennom prosjektøren 36 på lerretet 42. Den foretrukne utførelse bruker en prosjektør foran lerretet, men en prosjektør bak lerretet kan også brukes. Faktisk kan avgivelsesutstyret være et hvilket som helst annet utstyr innbefattet, men ikke begrenset til, et CRT-, LCD- eller LED-utstyr plassert i eller omkring teatersalen, dens haller, lobby, inngang eller annet sted hvor folk venter, passerer eller samler seg.

I løpet av hver visning av hver presentasjon genererer den lokale HTTP-tjener 74 en presentasjonslogg. Loggene overføres tilbake fra klientenhetene for å leses. Ettersom loggene avleses, oppdateres jobbplanene for å bekrefte at innholdet ble vist. På denne måte kan jobbene bli etterprøvd med hensyn til fullstendig utførelse, og rapporter kan genereres. De loggførte jobbplaner vil bli utspurt i samband med billettkontordata for å utvikle detaljerte eksponeringsrapporter for faktureringsformål og/eller pris/nytte-analyse.

Høynivå-arkitekturen på tjenersiden vist i fig. 6 inneholder en mer detaljert skisse av partier av systemet vist i fig. 5. Systemet har en tredelt arkitektur og legg merke til at brukergrensesnittet er implementert ved å utnytte en "web centric"-løsning som selv kan sies å være flerelags, og legg også merke til at dens endelige funksjon er å forberede presentasjoner for klientenheten som selv har en todelt arkitektur.

Som vist i fig. 6 omfatter den logiske høynivåarkitektur på tjenersiden todelte, tredelte og mangedelte arkitekturer som gjelder organiseringen av brukergrensesnittet (Ul - User Interface) og fordringene til behandling og lagring av data knyttet til de fleste informa-sjonssystemer. Hver av disse tre fordringer er lagt i påfølgende lag, idet brukergrense-snittslaget typisk betegnes som det første lag eller topplaget, det behandlende lag typisk betegnes det andre eller midtre lag og datalagringslaget typisk betegnes det tredje lag eller bunnlaget. Nærmere bestemt inneholder det første lag en HTTP-tjener (av sikker type) for ekstern innholdsleverandør-tilgang 80 og en HTTP-tjener for tilgang 82 til Internett-systemet. Det andre lag inneholder transaksjonstjenester som understøtter brukergrensesnittets funksjonalitet 84, en planleggingsdemon som avtegner anmodninger til aktualiteter 86, en produksjonsdemon for å sammenstille presentasjoner 88 og en loggdemon for å gjenvinne presentasjonslogger 90. Prepareringen i en klientenhet 92 er selv en todelt prosess. Det tredje lag inneholder et konto- og brukerlager 94, et kino-direktør- og stedslager 96, et film- og premierelager 98, et jobb- og planlager 100, et jobbinnholdslager 102 og et iscenesettende volumlager 104. En tredelt arkitektur organiserer systemet i disse tre adskilte lag. Med en todelt arkitektur fordeles behandlingen på det første og tredje lag, mens brukergrensesnittlaget og datalagringslaget utelates. En fler- eller mangedeling betegner ganske enkelt en to- eller tredelt arkitektur.

Skjønt det tredje lag er betegnet det siste, er dette ofte det første lag som konstrueres. Etter at fordringene er forstått kan det som skal frembringes, identifiseres og represent-eres for oppbevaring i en database eller et eller annet datalagringssystem. Behandlingen i det andre lag kan så modelleres på dataene i det tredje lag og endelig kan nyttige representasjoner av dataene utveksles med brukeren og valgmuligheter med hensyn til behandlingen bli gjort tilgjengelig for brukeren i brukergrensesnittlaget.

Datalagringslaget (eller det tredje lag) er organisert i fire brede datagrupper (i databaser) og to volumer. Disse fire databaser kan være fysiske inndelinger av dataene, eller ikke. Konto- og brukerdatabasen 94 vedlikeholder registreringer av kontakter, fakturering, pålogging og annen informasjon knyttet til kontoer. Jobb- og plandatabasen 100 vedlikeholder registreringer av individuelle jobbsammenhenger som beskriver innhold. Hver sammenheng omfatter leverandørinformasjon, planleggingsinformasjon, informasjon om arbeidsflyttilstand, annen informasjon som gjelder sammenheng og en vektor til de aktuelle innholdsdata lagret i jobbinnholdsvolumet 102. Kinodirektør- og stedsdatabasen 96 vedlikeholder informasjon som beskriver hvert lerrets plassering, aktuelle kjøreplaner, salgsdata fra billettkontorer, medlemsskap innenfor et kompleks, medlemsskap hos en kinodirektør og annen informasjon som gjelder bestemte steder. Filminformasjon lagres i film- og premiæredatabasen 98 sammen med en beskrivelse, generell klassifisering, forventet brutto fra billettkontoret og annen relevant informasjon. Presentasjonene blir iscenesatt i det iscenesettende volum 104 i påvente av overføring til sine målsteder.

Grunnen for å bruke en database er at den gir pålitelig gjenvinning av komplekse data og datasammenhenger. Den type databaseforvaltersystem (DBMS - Database Management System) som brukes i systemet ifølge den foretrukne utførelse, er en relasjons-database. Andre muligheter med hensyn til DBMS'en innbefatter hierarkiske, objekt-orienterte og nettkoblede sådanne. Den foretrukne utførelse av systemet vil gjøre bruk av en eller flere typer DBMS'er fra en eller flere leverandører på grunnlag av pris/ytelses-kriterier. Egnet DBMS-programvare innbefatter, men er ikke begrenset til, Oracle (som selges av Oracle Corp, Redwood Shores, California, U.S.A.), SYBASE (som selges av Sybase Inc., Emeryville, California, U.S.A.), INFORMIX (som selges av Informix Software, Menlo Park, California, U.S.A.), og DB2 (som selges av International Business Machines).

Brukerne utgjør en abstrakt klasse. Slik som vist i fig. 7A utledes diverse klasser fra brukerklassen 110. De fleste av disse klasser er registreringer som inneholder informasjon om aktører med spesifikk tilatelse til å samvirke med systemet. En aktør er noen eller noe utenfor systemet eller foretaket, som samvirker med systemet eller foretaket, slik det gjøres ved hjelp av programvaren Rational Unified Process (som selges av Rational Software Corporation, Cupertino, California, U.S.A.). Særlig kan klassene inneholde en kontokontakt 112, en kinodirektør-kontakt 114, en systemadministrator 116, en jobbkontakt 118, en stedlig forvalter 120 og en systemoperatør 122. Systemadmini-statoren 116, jobbkontakten 118, den stedlige forvalter 120 og systemoperatøren 122 er alle aktører.

Alle brukerklassene deler de samme tilstander og tilstandsforandringer. Med henvisning til fig. 7B begynner en brukerklasse ved tilstanden 130 som skapes (slik det er vist ved 132) av systemadministratoren 116 eller systemoperatøren 122 (bare systemadministratoren kan skape, modifisere eller slette nye systemadministratorer og nye systemopera-tører). Såsnart en bruker er skapt er brukeren i den aktive tilstand (vist ved 134), som er brukeres normale tilstand. I den aktive tilstand kan brukeren åpne en arbeidssesjon med systemet og samvirke med systemet i den utstrekning klassen tillater.

En bruker kan suspenderes (vist ved 136) av en systemadministrator 116 eller system-operatør 122. En suspendert bruker (tilstanden 138) kan opprette en arbeidssesjon med systemet, men bare med meget begrensede rettigheter. Hensikten med denne tilstand er å hindre en bruker fra å manipulere noen gjenstand (artifact) i systemet, og i tilfellet av systemoperatører og systemadministratorer i vesentlig grad også å redusere deres andre privilegier. En gjenstand (artifact) er en opplysning som frembringes, modifiseres eller brukes av en prosess og som definerer et ansvarsområde og er gjenstand for versjonskontroll. En gjenstand kan være en modell, et modellelement eller et dokument, slik det frembringes ved hjelp av programvaren Rational Unified Process (som selges av Rational Software Corporation). En bruker kan også gjenopprettes fra den suspenderte tilstand 138 til den aktive tilstand 134, slik som vist ved 140. En bruker termineres (som vist ved 142) og den terminerte tilstand 144 er slutt-tilstanden for en brukerklasse. I den terminerte tilstand 144 kan en bruker ikke opprette en arbeidssesjon med systemet. I andre utførelsesformer kan ytterligere tilstander legges til, noe som kan være nyttig for å gi delvis funksjonalitet.

Kontokontakten 112 beskriver ikke en aktør i systemet, men er en kontakt for en konto-, finans-, administrasjons- eller annen entitet. Når en konto åpnes, opprettes en eller flere kontokontakter. Det forventes at kontokontakter blir lagt til, slettet og endret over en kontos levetid.

Jobbkontakten 118 utledes fra kontokontakten 112. Jobbkontakten 118 beskriver imidlertid en aktør i systemet. Jobbkontakten 118 er en kontakt for en eller flere bestemte jobber. Jobbkontakten 118 kan spille en eller flere roller med hensyn til en jobb, innbefattet jobbforfatter, jobbredaktør eller jobbleser. Skjønt disse roller for tiden ikke er skilt fra hverandre, for derved å utvide brukerklasse-hierarkiet, kan de være det i forskjellige ytterligere utførelsesformer. En jobbkontakt 118 kan skape, "plan-anmode", levere og slette jobber som den er en tilordnet kontakt for. Som standard er en jobbkontakt den tilordnede kontakt for de jobber den skaper. Ytterligere jobbkontakter kan tilordnes av en eksisterende jobbkontakt eller av en systemoperatør eller -administrator.

Kinodirektør-kontakten 114 beskriver ikke en aktør i systemet, men er en kontakt for en kinodirektør, finans-, administrasjons- eller annen entitet. En eller flere kinodirektør-kontakter skapes når en kinodirektør-entitet skapes. Det forventes at kinodirektør-kontakter legges til, slettes og endres over en kinodirektørs levetid.

En stedlig forvalter 120 utledes fra en kinodirektør-kontakt 114. Den stedlige forvalter (site manager) 120 beskriver imidlertid en aktør i systemet. Den stedlige forvalter er en kontakt for et eller flere kinodirektør-steder (exhibitor's sites). Den stedlige forvalter 120 kan skape, slette og modifisere kjøreplaner (for fremtidige visninger) og salgsdata (om nylige visninger) fra billettkontorer for en bestemt filmpremiere på et bestemt lerret som tilhører et sted som vedkommende person er en tilordnet forvalter for. De stedlige forvaltere tilordnes av en systemoperatør eller -administrator når et lerret legges til et sted eller når en stedlig forvalter-entitet opprinnelig skapes. De stedlige forvaltere skapes enten av en systemoperatør eller systemadministrator.

Systemadministrator 116 beskriver en aktør i systemet. Systemadministratorer kan utføre alle og enhver endring i et system innbefattet, men ikke begrenset til, å endre systemdataene lagret i databasene og i systemvolumene, starte og stoppe prosesser, demoner og tjenere, samt tjenester, og legge til, fjerne og konfigurere maskinvare.

En systemoperatør 122 beskriver en aktør i systemet. En systemoperatør 122 kan utføre endringer på de lagrede data i databasene og i systemvolumene. Disse endringer er begrenset av det interne systemgrensesnitt de er gitt. De kan ikke gjøre ad hoc- endringer av dataene via direkte grensesnitt, slik som et kommandoskall i operativsystemet, eller via et "mellomliggende" grensesnitt som muliggjør ad /70c-forespørsler til databasen.

En konto er en gjenstand som entydig definerer en innholdsleverandør. Et kontotype-objekt kan skapes for en annonsør, en veldedig organisasjon, en agent for enten et sådant reklamebyrå eller en hvilken som helst annen type innholdsleverandør. En konto må ha en eller flere kontokontakter som eventuelt også kan være jobbkontakter. En kontokontakt er ansvarlig for riktigheten av innholdet som frembringes og for betalinger til kontoen. En konto og dens tilstand er representert i CC_ACCOUNT og de understøtt-ende tabeller.

En konto kan skapes av en systemoperatør eller -administrator. Denne prosess begynner ved tilstanden 150 vist i fig. 8. Såsnart en konto er skapt (vist ved 152) er den i den aktive tilstand 154. Kontoen har to tilstander, nemlig suspendert 156 og lukket 158. En konto kan suspenderes fra den aktive tilstand 154, slik som vist ved 160, og kan senere bli gjenopprettet til den aktive tilstand, slik som vist ved 162. En konto kan lukkes fra enten den aktive tilstand 154 (som vist ved 164) eller fra den suspenderte tilstand 156 (som vist ved 166). En aktiv bruker knyttet til en aktiv konto kan skape nye eller forvalte eksisterende, tilknyttede jobber. En aktiv bruker kan se over eksisterende jobber knyttet til en suspendert konto. En aktiv bruker kan ikke gjøre tilgang til noen informasjon knyttet til en lukket konto. Kontoer suspenderes for utstedelse av faktura, ondsinnede aktiviteter eller etter en periode uten aktivitet. Kontoer kan lukkes av grunner slik som, men ikke begrenset til, at det eksisterer regninger som ikke innfris eller dersom en innholdsleverandør for kontoen går i oppløsning.

En jobb-gjenstand er en kombinasjon av en meldings innhold og dens sammenheng. Innholdet kan f.eks. være en statisk eller animert GIF-fil, et Shockwave-segment eller hva som helst annet som kan vises frem eller tas vare på i HTML eller XML. Sammenhengen er en plananmodning, et målpublikum og annen relevant informasjon. Skjønt et jobb-objekt er et overgangsobjekt med en endelig start, levetid og slutt, har det en kontinuerlig representasjon i oppbevaringsentiteten (database-"tabellen") CC_JOB og tilhørende understøttende tabeller.

En jobb må ha en eller flere plananmodninger som definerer når og hvor et innhold vil bli vist frem. Siden dette bare er en anmodning behøver den imidlertid ikke bli fulgt opp. Oppfylling av anmodninger er plandemonens ansvar. Som vist i fig. 9 har plananmod-ningen inntil fire dimensjoner som beskriver når og hvor den vil bli vist, start- og slutt-datoer, tidspunkt, lokale og film. Nærmere bestemt representerer aksen angitt ved 170 datoen og langs denne ligger start- og slutt-datoene (henholdsvis 172 og 174). Aksen angitt ved 176 representerer tidspunktet på døgnet og langs denne ligger start- og slutt-tidene (henholdsvis 178 og 180). Aksen angitt ved 182 representerer lokalet og den tredimensjonale boks som defineres av det som er nevnt ovenfor, representerer en bestemt film 184. I tillegg kan en prioritetsattributt også være tilgjengelig. Særlig er en prioritet betegnet "run-of-house", en lav prioritet som plasserer innholdet på grunnlag av tilgjengelighet i siste øyeblikk, som ikke belegger tidsluker og som derfor kan bestilles på forhånd. Denne mulighet kan gjøres tilgjengelig for en innholdsleverandør til en lavere pris.

En jobb kan skapes av en jobbkontakt, en systemoperatør eller en systemadministrator. En jobb begynner ved tilstanden 200 og skapes (som vist ved 202) i fig. 10. Jobben skapes innledningsvis i aktiv tilstand 204. Den som skaper jobben tilordnes som den innledningsvise kontakt for vedkommende jobb. Fra da av kan bare kontakten, en systemoperatør eller systemadministrator oppdatere jobben. Kontakten for en jobb kan oppdatere en aktiv jobb ved å oppdatere jobbinnholdet, legge til, slette og endre plananmodninger og ved å innlevere den eller kansellere. En systemoperatør eller systemadministrator kan også utføre disse operasjoner.

Såsnart jobben er blitt fullført, overføres innholdet og en eller flere plananmodninger legges til, idet jobbkontakten kan levere jobben (vist ved 206) som skal godkjennes. Innlevering av en jobb er det første trinn i systemets arbeidsflyt. Siden systemet er jobb-sentrert følger arbeidsflyten jobbens tilstandsoverganger. Den primære flyt er angitt med kraftige piler i fig. 10.

En innlevert jobb avventer godkjenning (tilstanden 208) med hensyn til om den er komplett, mangler konflikter, er passende, og tilgjengelig kapasitet. Dersom jobben godkjennes (vist ved 210), endrer den tilstand til godkjent (212). Dersom den ikke godkjennes, blir den avvist (vist ved 214) og plassert i en passiv tilstand 216, mens innholdsleverandøren vil bli opplyst om avvisningen. Innholdsleverandøren kan da gjøre endringer og innlevere jobben på ny (vist ved 218) ved først å ha gjenaktivert den. En aktiv jobb kan også annulleres, slik som vist ved 220.

Godkjente jobber blir lagt i en kø (tilstanden 220) i samsvar med godkjenningsdatoen bestemt av planleggingsdemonen. Løpende jobber (tilstanden 222) er godkjente jobber som har begynt å løpe, slik som vist ved 224. Såsnart en jobb er blitt vist den siste gang (som vist ved 226), endres dens tilstand fra løpende til arkiv (trinn 228). En jobb kan suspenderes fra en hvilken som helst av tilstandene avventende, godkjent og løpende. En suspendert jobb befinner seg i en suspendert tilstand og kan på et hvilket som helst tidspunkt bli ikke-suspendert. Mens den befinner seg i suspendert tilstand vil innholdet i jobben ikke bli presentert.

Ettersom en jobb løper, blir dens kjøreplan loggført ettersom den blir vist eller ikke vist (sammen med en årsakskode). De loggførte kjøreplaner sørger for tiden og stedet hvor et jobbinnhold er blitt vist. Den siste loggattributt settes inn etter den endelige visning og jobben settes i arkivet.

På grunn av mulige konflikter vedlikeholdes klientene i systemet. En annonsør kan få en eksklusiv avtale med mediaforvalteren eller med en kinodirektør, som hindrer en eller flere konkurrenter fra å annonsere under visse omstendigheter. Videre kan en annonsør ønske å se over den mest nylige liste over annonsører før en jobb leveres. Entiteten CC_CLIENT er representasjonen for alle klienter. Blant attributtene i denne og i under-støttende tabeller er en representasjon for alle konfliktskapende forhold.

Et filmobjekt er en beskrivelse av en films innhold. Et premiereobjekt er en utvidelse av filmobjektet, som angir premieredato, forventet brutto og andre studioestimater. Denne sammenheng muliggjør "nypremierer", begrensede frigivelser og "tilsnikede" forhånds-visninger. Filmer og frigivelser vil bli belagt ettersom de blir kjent fra studioene. Filmer som vises for annen gang og klassiske filmer vil bli tilbake-fylt. Filmer og frigivelser er representert i CC_MOVIE, CC_MOVIE_RELEASE og understøttende tabeller.

Et visningsobjekt er en bestemt film vist på et bestemt lerret på et bestemt tidspunkt. Et planobjekt skapes ved hjelp av plandemonen for å reservere en jobb for en bestemt visning og disse objekter er representert i CC_SHOWING og CC_JOB_SCHEDULE.

Kvitteringsobjekter (kvitteringer) fra billettkontorer legges inn og lastes inn i en CC_BO_-RECEIPTS-tabell. Kvitteringene gir detaljer om antall personer og brutto billettsalg for hver visning. Ettersom kvitteringene blir kjent kan de brukes sammen med loggførte kjøreplaner for å finne en jobbs eksponering.

Et lerretsobjekt representerer et enkelt filmlerret (skjerm). Et eller flere lerreter har medlemsskap i et stedsobjekt. Et stedsobjekt er et kinokompleks eller "megapleks", eller en eller annen annen samling av samlokaliserte lerreter. Et eller flere steder har medlemskap i et kinodirektør-objekt og stedsobjektet er plassert i et regionsobjekt. En anmodning kan spesifisere et lerret, et sted, en kinodirektør eller en region. Kjøreplaner knyttes til et lerret fordi en anmodning er blitt gitt til en eller flere lerreter. Kinodirektører, steder, lerreter og regioner er representert i CC_EXHIBITOR, CCJSITE, CC_SCREEN, CC-SITE_REGION og deres understøttende tabeller.

Lerretspresentasjonen er segmentert. Det eksempel på øyeblikksbilde som er vist i

fig. 1 har fire segmenter. Formatobjektet inneholder de HTML-, XML- eller SGML-baserte koder som beskriver segmenteringens layout. Hvert segment er et rammeobjekt som eventuelt kan ha sin egen kode. Jobbinnholdet er målrettet på en spesifikk rammetype med en spesifikk størrelse og et formål. En av rammetypene er en banner-ramme som brukes for å formidle banner-innhold, og som er kort og bredt og typisk reklamerende. En annen rammetype er hovedfilmrammen som er større og mer fremtredende enn banner-rammen. Hovedrammen brukes typisk for å formidle ikke-reklamerende innhold, slik som trivialiteter eller nyheter. Format- og rammeobjektene er konfigurerbare og kan beskrive enhver layout for størst mulig utstrekning. Format- og rammeobjektene er representert i CC_PRESENTATION_FORMAT og CC_PRESENTATION_FRAME.

Databasen kan modelleres av ethvert entitetsrelasjonsdiagram, slik som vist i fig. 11. Diagrammet i fig. 11 viser sammenhengen mellom importerte data til systemet og hvordan systemets gjenstander, nemlig tabellene og deres innbyrdes forhold, vedlikeholdes. Diagrammet utgjør bare en av mange måter å representere dataene på og gir bare detaljer om den foretrukne utførelses primære gjenstander. Dessuten kan databasen være normalisert eller denormalisert med hensyn til ytelse eller av andre grunner og den vil fortsatt tjene samme formål.

De primære brukere 250 av systemet er annonsører og reklamebyråer som vil opprette en konto 252. Kontoen 252 vil ha de nødvendige attributter for å muliggjøre fakturering. Det er via en konto at brukeren kan skape en jobb 254 som gjelder en klient 256. En jobb 254 er en arbeidsenhet som omfatter innholdspartier og avleveringsspesifikasjoner for vedkommende innhold. Spesifikasjonene for avlevering opprettholdes primært i en eller flere planlagte anmodninger 258.

En plananmodning 258 gir detaljer om avlevering av jobbinnholdet til en krysning mellom et eller flere tidspunkter 260, en film 262 og et lerret (lokalet) 264. Derfor kan en anmodning være så generell som å plassere et avertissement mot en bestemt film eller så spesifikk som en bestemt film på et bestemt tidspunkt i et bestemt lokale. Med flere anmodninger pr. jobb kan en annonsør nå flere markedssegmenter med det samme jobbinnhold. En jobbkjøreplan er en jobbanmodning som er blitt gitt til en bestemt visning. Fordi selve visningene er planlagt 7 - 14 dager på forhånd og fordi annonsører og reklamebyråer anmoder om visninger uker og måneder i forveien, kan en jobbanmodning forbli ubehandlet over en viss tid.

En film er en bestemt attraksjon. En film har attributter, slik som sjanger og "rating" som blant andre attributter naturlig vil appellere til en bestemt gruppe kinogjengere. Et lerret er et filmlerret som befinner seg på et fysisk sted (eller i et lokale) 266 og som tilhører en filmdirektørskrets 268. Et lerret har bestemte attributter som omfatter geografisk plassering, dimensjoner og sitteplass/lydforbedringer som naturlig vil tiltrekke en bestemt gruppe kinogjengere. Tiden er også et viktig aspekt for en visning. Fordi tiden er lineær kan den henvises til ved å bruke en standard numerisk notasjon og opprettholdes ved å utnytte vanlige tid/dato-beholdende teknikker. En visning 270 er en krysning av nøyaktig en film på et tidspunkt på et lerret. En visning opprettes typisk 7 - 14 dager på forhånd. En kvittering 272 er en registrering av det tilstedeværende publikum på en bestemt visning.

Noen av tabellene kan vokse for å inneholde et stort antall registreringer. Tabeller med data som endrer seg (arbeidende tabeller), slik som CC_JOB_SCHEDULE, kan renses regelmessig og de rensede registreringer kan arkiveres i datavarehus som har lignende opplegg. De arkiverte data kan være tilgjengelige via vanlige segmenterende teknikker, slik som databaserte eller id-baserte sådanne, eller ved hjelp av understøttende vektor-tabeller (omdiregering), eller begge deler, eventuelt ved hjelp av en eller annen annen standardteknikk. Ikke-arbeidende tabeller kan også behøve å bli segmentert ved å utnytte lignende teknikker.

I tjenestelaget vil transaksjonene tjenester skape, lese, modifisere og slette informasjon lagret over hele datalagringslaget i transaksjonene arbeidsenheter. Plandemonen avtegner anmodede kjøreplaner på aktuelle kjøreplaner etterhvert som de blir tilgjengelige. Produksjonsdemonen sammenstiller innhold til presentasjoner i samsvar med kjøreplaner og oppfører dem for overføring. Loggdemonen gjenvinner presentasjonslogger fra klientenhetene. De transaksjonene tjenester understøtter den funksjonalitet som er tilgjengelig i brukergrensesnittlaget. Den tilgjengelige funksjonalitet bestemmes av bruker-type, brukernes rolle med hensyn til de data de ønsker å manipulere og deres privilegier i systemet. Transaksjonstjenestene innbefatter, men er ikke begrenset til, å skape, slette og oppdatere rutiner for alle primære gjenstander (artifakter). De innbefatter også, men er ikke begrenset til, tilstandsovergangsrutiner.

Et eksempel på en sådan tilstandsovergangsrutine er betegnet cAccount.Create som mottar to argumenter: strName (sammen med en cString) og iType (sammen med et heltall). Denne rutine returnerer et heltall iActID som er en entydig ACTJD (eller negativ feil). Denne rutine skaper en konto ved å legge til en inngang til CC_ACCOUNT. Den tildeler og returnerer en unik ACTJD, initialiserer kontoen til en aktiv tilstand og legger til et opprettelsesnotat i CC_ACCOUNT_NOTES.

Et annet eksempel på en tilstandsovergangsrutine er cAccount.Delete som mottar to argumenter: iActID (som er et heltall på 32 biter) og bDeep (som er en boolsk verdi hvor standard er "false"). Rutinen returnerer den boolske verdi bSuccess. Med dBeep innstilt til sant, sletter denne funksjon alle tilknyttede kontakter (CC_CONTACT), kontakt-notatene (CC_CONTACT_NOTES) og adresser (CC_ADDRESS). Denne funksjon sletter faktisk kontoregistreringen med ID = iactID i CC_ACCOUNT, og alle notater i

CC_ACCOUNT_NOTES.

Et tredje eksempel på en tilstandsovergangrutine er cAccount.Suspend som mottar ett argument, nemlig iActID, og returnerer den boolske verdi bSuccess. Denne rutine suspenderer kontoregistreringen med ID = iActID i CC_ACCOUNT og skaper et notat om suspensjon i CC_ACCOUNT_NOTES.

Plandemonen er en kontinuerlig løpende prosess som forbinder innhold fra jobber med enkeltvisninger av filmer. Det er et begrenset antall innholdsdeler som kan inneholdes i en presentasjon og dette antall leses og beregnes ut fra det tilordnede presentasjons-format og rammeregistreringene. Plandemonen avleser visningene (CC_SHOWING) ettersom de blir tilgjengelig i systemet. Ordnet etter godkjenningsdato, blir en jobbs planlegningsanmodninger (CC_SCHEDULE_REQUEST) avlest og oppføringer blir lagt til i CC_JOB_SCHEDULE. Etter at presentasjonskapasiteten for innholdet er blitt fylt, blir alle andre anmodninger etterlatt utilfredstilt. Dersom en jobbanmodning ikke kan tilfredsstilles, formidles et notat i form av en e-post eller en påloggingsmelding, eventuelt del av en faktureringsrapport, til innholdsleverandøren. Kapasitet kan imidlertid bli tilgjengelig ettersom nye visninger legges til eller tidligere planlagte jobber annulleres.

En jobb vil ikke bli godkjent med mindre det er en høy grad av visshet for at den vil bli utført. Unntaket er jobber med lav prioritet (run-of-house priority) som ikke deler den samme grad av visshet med hensyn til plassering. Dersom jobben kan tilfredsstilles, blir en jobbplanoppføring lagt til i CC_JOB_SCHEDULE.

Som vist i fig. 12 finnes det mange slags permutasjoner av plananmodninger basert på ulike kombinasjoner av faktorer slik som lokale 300, film 302, tidspunkt på døgnet 304 og dato 306. Det område som er angitt ved 300 representerer en plananmodning hvor lokalet er et spesielt anmodet lokale og ingen andre kriterier er spesifisert. Arealet angitt ved 302 representerer en plananmodning hvor filmen er en spesielt ønsket film og ingen andre kriterier er spesifisert. Arealet angitt ved 304 representerer en plananmodning hvor tidspunktet på døgnet er et spesielt ønsket tidspunkt på døgnet og ingen andre kriterier er spesifisert. Området angitt ved 306 representerer en plananmodning hvor datoen er en spesielt ønsket dato og ingen andre kriterier er spesifisert.

De overlappende områder representerer kombinasjoner av de spesifiserte kriterier som er vist. Som et eksempel representerer området angitt ved 308 en kombinasjon av faktorene et spesielt ønsket lokale og tidspunktet på dagen, når ingen andre kriterier er spesifisert. Området angitt ved 310 representerer en kombinasjon av kriteriene lokale, film, tidspunkt og dato.

Disse permutasjoner omsettes direkte til et eller flere SQL-spørsmål som brukes for å bygge opp en liste. Såsnart listen er bygget, fjernes duplikater ettersom det på samme tid antas at duplikater er uønsket. Duplikater kan være tilstede fordi plananmodninger overlapper, ikke fordi forespørsler overlapper. Denne liste brukes for å besette CC_JOB_SCHEDULE med kjøreplaner.

Produksjonsdemonen skaper presentasjonen ut fra format- og rammedefinisjonene samt vedkommende innholdsdeler. Formatet og rammen tilordnes av stedet og datoen ut fra CC_PRESENTATION_FORMAT og CC_PRESENTATION_FRAME. Innholdsdelene leses fra jobbene som er planlagt av plandemonen. Mulig overskytende kapasitet fylles ved å utnytte innhold av typen "run of house" som har lav prioritet.

Som vist i fig. 13 blir innholdet satt sammen til presentasjoner i samsvar med en for-håndsdefinert presentasjonsramme. For hver side i rammen 350 settes de spesifiserte innholdstyper sammen. Den øvre venstre side 352 er en logoside hvor logoinnholdet settes sammen for presentasjon i den riktige del av rammen 350. Den nedre venstre side 354 er en nyhetsside hvor nyhetsinnholdet settes sammen med en rullende regi for å animere det. Den nedre høyre side 356 er en side for trivialiteter og hovedannonsen, hvor trivialiteter, hovedannonsen og en utskiftende regi for å endre innholdet, settes sammen. Den øvre høyre side 358 er en side for et banner-avertissement hvor en liste over banner-avertissementer generert av plandemonen og banner-regien for å endre avertissementene, settes sammen. Ramme 350 og sidene 352 - 358 samt sideinnholdet utgjør presentasjonen.

Presentasjonene settes opp for overføring. Kjøreplaner sammenlignes med kjøre-planene for tidligere dager og skjønt duplikater vil bli registrert, vil ikke deres innhold bli det. Dette trinn gjenbruker innholdet som allerede er blitt overført og tar vare på region-nettets båndbredde. Etter oppsetting blir innholdet komprimert til en eneste fil som over-føres til den klient-PC som er ansvarlig for å servere presentasjonen.

Loggdemonen gjenvinner presentasjonsloggene fra klient-PCene som er ansvarlig for å servere presentasjonene. Loggene leses og planoppføringene oppdateres for å bekrefte det forhold at de enten er blitt vist eller for å angi at de ikke ble vist, sammen med en årsakskode.

I brukergrensesnittlaget blir systemet manipulert ved bruk av to adskilte HTML/HTTP-grensesnitt (web interfaces), hvorav det ene åpner mot Internett mens det annet er begrenset til systemets intranett. Internett-åpningen er sikker og gir bare det funksjons-nivå som er nødvendig for å beskrive, planlegge og avlevere meldingsinnhold. Intranett-åpningen gir systemoperatører og -administratorer full adgang til å utføre oppgaver i arbeidsflyten og forvalte systemet.

Det er tre primære brukergrensesnitt til systemet, dvs. leverandørgrensesnittet, kino-direktørgrensesnittet og operatørgrensesnittet. Disse grensesnitt gir den enkelte bruker den nødvendige funksjonalitet til å utføre sitt arbeid.

Som vist i fig. 14 omfatter en klientenhets logiske arkitektur en todelt arkitektur bestå-ende av en HTML/XML-nettleser 360 som utveksler data med en HTTP-tjener 362. Denne arkitektur kan brukes uavhengig av om klientenhetene er frittstående eller for flere lerreter. Presentasjoner mottas fra produksjonsdemonen 364 på tjenersiden og lagres i et lokalt volum 366. Overføring av volumet over reg ion nettet (WAN) utføres ved å bruke en filoverføringsprotokoll (FTP), HTML-presentasjonen eller en kopi, eller ved å flytte utførelsen over på et nettfilsystem (NFS), eventuelt ved hjelp av en spesiell prosess som utnytter sokler. Såsnart presentasjonen er lokal overfor klientenheten, er den klar for å bli presentert for et publikum.

Presentasjonen begynner når HTML/XML-nettleseren 360 lastes av en person ved klient PCen. Nettleseren innstilles til det bestemte lerrets URL. Den lokale HTTP-tjener 362 reagerer med å sende presentasjonen fra det lokale volum til nettleseren. Nettleserens innhold vises frem ved hjelp av den tilkoblede fremvisermaskinvare for å bli betraktet av det tiltenkte publikum.

Ettersom innholdet i presentasjonen blir servert logger HTTP-tjeneren 362 registreringer i en fil som tar hensyn til det forhold at de er blitt vist og således presentert for et tiltenkt publikum. Registreringene inneholder ikke bare en unik ID for innholdet, men også tids-og stedsdata. Loggfilene samles inn periodisk av loggdemonen 364 på tjenersiden og presentasjonloggdata føres tilbake fra HTTP-tjeneren 362 til det lokale volum 366, slik som vist ved 368, og fra det lokale volum 366 til tjenersidens demoner, slik som vist ved 370.

Også en eksponeringsrapport kan forberedes. Eksponeringsrapporten kan genereres av flere grunner, innbefattet, men ikke begrenset til fakturering på grunnlag av eksponering, verditillegg i tilfellet av jobber med fast pris og for effektivisering av annonseringen.

Som vist i fig. 15 kan en eksponeringsrapport 400 inneholde identifiserende data, slik som klientdata, jobbdata, datoer for visning av et avertissement, en konto (eller reklamebyrå) og en klientkontakt. Eksponeringsrapporten kan også inneholde data om kjøre-plananmodninger, som viser detaljer ved anmodningene (slik som film, tidspunkt på døgnet, datoer og lokaler), såvel som detaljer om den faktiske eksponering (slik som filmer, dager, lerreter og folk).

Averteringen kan selges på grunnlag av eksponering eller forventet eksponering. Dette betyr at det kan betales for en jobb bare på grunnlag av det antall mennesker som er nådd. Averteringen kan også selges på grunnlag av forventet eksponering. Ytterligere måter å legge til visshet for salget på, på grunnlag av eksponering innbefatter, men er ikke begrenset til, å anvende et eksponeringslokk i kjøreplananmodningen.

I sammenheng med salgsinformasjon til klienter kan eksponeringsrapporter brukes for pris/nytte-analyse og for å forfine målmarkedene. Denne type analyse fordrer korrela-sjonsanalyse på grunnlag av lokale, film eller tid. På denne måte kan annonsører tilpasse sine averterende vaner og utvikle mer målrettede og omkostningseffektive planer.

Claims

1. System for å kommunisere med og gi data som representerer avertissementsinformasjon til digitalt presentasjonsutstyr (36, 52) i kinosaler, karakterisert vedat systemet omfatter: - et jobblager (100, 102) for å motta og lagre en mengde jobber (254) som hver har elektronisk innhold og en eller flere plananmodninger (258, 300, 302, 304, 306) som gjelder betingelser for når det er ønskelig å presentere nevnte elektroniske innhold som kan inneholde et avertissement (14, 356, 358), - en mengde digitale presentasjonsenheter (30, 44) tilkoblet nevnte jobblager for å motta data fra jobblageret, - en planleggingsdemon (86) innrettet for automatisk å: • gjøre tilgang til et film- og premierelager (98) for å gjenfinne data som gjelder en visning (270) av en film i et kinosalmiljø knyttet til hver enhet i nevnte mengde digitale presentasjonsenheter (30, 44), • gjøre tilgang til nevnte jobblager (100, 102) for å gjenfinne data som gjelder en eller flere plananmodninger (258) knyttet til hvert elektroniske innhold av hver jobb i nevnte menge jobber (254), • blant nevnte mengde jobber (254) legge utvalgte jobber inn i et iscenesettende volumlager (104), idet utvelgelsen bestemmes ved å tilordne nevnte plananmodninger (258) til hver nevnte visning (270) av filmen knyttet til nevnte mengde digitale presentasjonsenheter (30, 44), og hvor utvelgelsen reagerer på presentasjonskapasiteten for hver nevnte visning, idet planleggingsdemonen (86) søker å fylle presentasjonskapasiteten for hver nevnte visning, og - en produksjonsdemon (72, 364) tilkoblet nevnte iscenesettende volumlager (104) og innrettet for automatisk å skape en presentasjon av det elektroniske innhold knyttet til nevnte utvalgte jobber for hver visning, for å frembringe en presentasjon for hver nevnte visning knyttet til hver enhet i mengden av digitale presentasjonsenheter.

2. System som angitt i krav 1, og hvor alle gjenværende jobber for en visning (270) forblir utilfreddsstilt for vedkommende visning dersom visningens presentasjonskapasitet er blitt fylt.

3. System som angitt i krav 1 eller 2, og hvor produksjonsdemonen videre er innrettet for å legge lavt prioritert jobbinnhold til en presentasjon for å fylle kapasiteten dersom det er ledig kapasitet i vedkommende presentasjon.

4. System som angitt i et av de foregående krav, og hvor hver visnings presentasjonskapasitet lagres i et kinodirektør- og stedslager (96).

5. System som angitt i et av de foregående krav, og hvor produksjonsdemonen videre er innrettet for ikke på ny å sende et visst stykke av innholdet fra en presentasjon som tidligere er blitt overført til en første digitale presentasjonsenhet (30, 44) dersom nevnte stykke av innholdet tidligere er blitt sendt til nevnte første digitale presentasjonsenhet.

6. System som angitt i et av de foregående krav, og hvor hver jobb (254) er rettet på i det minste enten en anmodet film, et anmodet visningssted, en anmodet visningstid, en anmodet filmpremiere-startdato eller en anmodet filmpremiere-sluttdato, idet planleggingsdemonen er innrettet for å jevnføre disse med i det minste én plasseringsstyring for visningssted (182), visningstid (178, 180), filmpremiere-startdato (172) og filmpremiere-sluttdato (174) for nevnte film, når innhold velges for å fylle presentasjonskapasiteten.

7. System som angitt i krav 6, og hvor hver jobb (254) er rettet på i det minste to av en anmodet film, et anmodet visningssted, en anmodet visningstid, en anmodet filmpremiere-startdato og en anmodet filmpremiere-sluttdato, idet planleggingsdemonen er innrettet for å jevnføre disse med i det minste to plasseringsstyringer for visningssted (182), visningstid (178, 180), filmpremiere-startdato (172) og filmpremiere-sluttdato (174) for nevnte film, når det velges hvilket innhold presentasjonskapasiteten skal fylles med.

8. System som angitt i et av de foregående krav, og hvor hver enhet i mengden av digitale presentasjonsenheter (30, 44) inneholder en databehandlingsenhet (34, 50) i kommunikasjon med en digital prosjektør (36, 52).

9. System som angitt i et av de foregående krav, og som videre omfatter et nett (32) tilkoblet nevnte nevnte jobblager (100, 102) og nevnte mengde av digitale presentasjonsenheter (30, 44).

10. System som angitt i et av de foregående krav, og hvor nevnte produksjonsdemon (364) videre er innrettet for å sette sammen en mengde rammer (352, 354, 356, 358) til en sammsatt ramme (350) for avgivelse ved hjelp av hver nevnte digitale presentasjonsenhet (30, 44).

11. System som angitt i et av de foregående krav, og hvor nevnte planleggingsdemon videre er innrettet for å tilordne nevnte jobber (254) til en mengde visninger, slik at hver valgte jobb tilordnes en mengde visninger og hver visning tilordnes en mengde valgte jobber.

12. System som angitt i et av de foregående krav, og som videre omfatter en tilbake-meldingsenhet (90, 272, 364) for tilstedeværende filmpublikum innrettet for å motta data som representerer informasjon som gjelder antallet personer tilstede ved hver visning.

13. System som angitt i et av de foregående krav, og som videre omfatter en enhet (364) for generering av en eksponeringslogg innrettet for å registrere data som representerer presentasjonen av avertissementer knyttet til de utvalgte jobber som er knyttet til hver visning.

14. System som angitt i et av de foregående krav, og som videre omfatter en enhet (364) for generering av en eksponeringslogg innrettet for å registrere data som representerer presentasjonen av innhold knyttet til hver utvalgt jobb og for å frembringe en eksponeringsrapport (400).