NO330450B1 - Flerbruks KE-prosjektil, framgangsmate for framstilling av samme, samt ammunisjon som omfatter slikt prosjektil. - Google Patents

Abstract

Flerbruks kaskadeprosjektil I med en prosjektilspiss 20, et prosjektildeksel 21 samt en prosjektilhekk 22, med en sentralpenetrator 24. En ytterpenetrator (28) er anbragt rundt sentralpenetratoren 24, hvilken inneholder kuleformete 27 og/eller sylinderformete og/eller terningformete og/eller tønneformete 28 duktile tungmetaller.

Description

Oppfinnelsen gjelder et flerbruks prosjektil som angitt i innledningen til patentkrav 1, en framgangsmåte for fremstilling av et slikt prosjektil som angitt i den innledende del av patentkrav 10, samt ammunisjon ifølge krav 13.

Bakgrunn

Kjente ammunisjonstyper har ofte ikke lenger noen penetrerende effekt mot moderne mål, slik at det kreves en ammunisjonstype, som er i stand til å utrette storeødeleggelser på et mål. Dette blir oppnådd med en stor splintringseffekt i radiell så vel som i dybderetning på målet. I tillegg blirødeleggelsen økt ved at det opptrer en eksplosjon.

Fra EP-patentpublikasjon 0853228B1 er det kjent et prosjektil av den angitte kategorien samt en framgangsmåte for å framstille slike prosjektiler. Med denne framgangsmåten kan det på en enkel og tidssparende måte tilvirkes prosjektiler med enkle eller flerdelte prosjektillegemer (penetrator henholdsvis penetratordeler) med forskjellig form og størrelse. Kappa til prosjektilet består av en prosjektilspiss som er fast forbundet med et prosjektildeksel, som i det indre har en sentrering hvori prosjektillegemet blir ført og holdt. Baksida av prosjektildekselet er lukket med et tetningslegeme som delvis omslutter prosjektillegemet. Ved dette prosjektilet, som er kjent som fullkaliber kaskadeprosjektil, består prosjektilhylsteret så vel som bakenden av prosjektilet ofte av aluminium, idet det også kan brukes stål. Den ballistiske prosjektilspissen er likeens av aluminium, men kan også være av plast.

Prosjektil av typen FAP-prosjektil ("Frangible Armour Piercing") virker på grunn av sine kinetiske energier i forskjellige mål. Disse prosjektilene har en kjerne av sprøtt materiale, som i samsvar med EP-publikasjon 0853228B1 kan være sammensatt av forskjellige sprø biter. Som materiale for disse delprosjektillegemene blir det foreslått sprøtt så vel som også duktilt tungmetall. Kjernen blir eksempelvis omsluttet med plast ved sprøytestøping.

Også ved FAP-prosjektiler er som kjent ytelsen ved målet avhengig av anslagshastigheten. Da må for det første prosjektilspissen eller prosjektildekselet brytes opp for at den sprø kjernen kan fungere. Oppbrytingen av en sprø kjerne trenger også energi. Ved lav anslagshastighet (for eksempel ved stor skuddavstand) er energien ofte for lav til at kjernen blir tilstrekkelig fragmentert. Dette har til følge at breddevirkningen ved målet blir mindre. En slik kjerne har i tillegg den egenskapen at den for eksempel ved testformål for å simulere forskjellige mål i et trinnmål, brytes i flere splinter. Disse splintene brytes ytterligere opp på den neste plata osv., som blir kalt kaskadeeffekt. Disse splintene kan bli så små at energien ikke lenger er tilstrekkelig til å slå igjennom den neste plata. Det betyr at etter enkelte plater (ved større måldybde) bryter denønskete breddevirkningen sammen. På internettadressen

http:// www. wehrtechnik. net/ wehrtechnik/ frap. html kan en finne fordeler ved en FRAP

("Fragmenting Payload"). Denne ammunisjonstypen, som er kjent som kanonammunisjon for kjøretøy, har mellom annet ingen HE-fylling og ingen anslagstenner lenger. Ytterligere opplysninger om FRAP-ammunisjon og den prefragmenterte wolfram-aktivmassen er tilgjengelig fra bidraget "Fragmenting Payload Ammunition Frap" som ble gitt av Allan Buckley & Pierre H Freymond på NDIA 37. Gun & Ammo Syposium 15-18 april 2002 i Panama City ( http:// www. dtic. mil/ ndia/ 2002gun/ buckley. pdf).

Formål

Hovedformålet med oppfinnelsen er å øke breddevirkningen på et mål. Dessuten skal det ved monoblokk-mål oppnås best mulig gjennomslagsvirkning.

Oppfinnelsen

I samsvar med oppfinnelsen blir dette løst ved de trekkene som er angitt i patentkrav 1,10 og 13.

Oppfinnelsen er basert på å kombinere kaskadeeffekten til de sprø bitene med underprosjektilet av duktilt tungmetall, dvs. å skaffe en ammunisjon, hvor fordelene ved en sentralpenetrator som består av for eksempel sprø biter, blir kombinert med fordelene ved duktile tungmetall til en ytterpenetrator. Duktile tungmetaller har den egenskapen at de ikke brytes opp på målplatene, slik at det kan dannes ei god splintkjegle.

Fra tysk patentpublikasjon 4016051C2 er det kjent en kappepenetrator for et KE-prosjektil, som beskytter den trykkfølsomme penetratoren som duktil deksel og hvis avfyringssikre fastgjøring på penetratorkjernen muliggjør en kostnadsgunstig masseproduksjon. I motsetning til dette skal den fortrinnsvis bueformet anordnete ytterpenetratoren, oppbygd av enkelte underprosjektiler, her utløse knekkvirkningen, for at det prosjektildekselet som befinner seg rundt ytterpenetratoren straks brytes opp og de duktile underprosjektilene blir frigjort. Disse underprosjektilene blir etter montasjen fiksert i ytterpenetratoren med innsprøytet plast, hvilket har den fordelen, at prosjektildekselet som omgir ytterpenetratoren kan utformes meget tynt. Dette tynne dekselet har en enkel åpning i målet som resultat.

I et monoblokkmål virker hovedsakelig sentralpenetratoren av sprø biter. Dette muliggjør dette prosjektilet allsidig bruk.

Det blir altså skapt et FAP-prosjektil med FRAP-konsept.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til figurer som viser et utførelseseksempel, idet

Fig. 1 viser et komplett prosjektil, delvis oppsnittet,

Fig. 2 viser en snittgjengivelse av den fremste delen av prosjektilet i fig. 1,

Fig. 3 viser et tilsvarende snitt som fig. 1, av en alternativ utførelsesform, mens

Fig. 4 viser en ytterligere variant av utførelsesformen i fig. 1.

I fig. 1 er det vist en ammunisjon 10, som hovedsakelig omfatter et prosjektil 1, et føringsbånd 2, riller 3, ei patronhylse 4 og en drivladning 5.

I fig. 2 er det vist en første utførelsesform av prosjektilet 1, gjengitt i snitt.

Prosjektilet 1, et flerbruks såkalt KE-prosjektil (KE = kinetisk energi), dannes av en prosjektilspiss 20, et prosjektildeksel 21 samt en prosjektilhekk 22. Med 24 er en sentral penetrator kjennetegnet, som fortrinnsvis er satt sammen av sprø biter 25, men kan også være laget som ett stykke, og blir i mange tilfeller kalt prosjektilkjerne. En ytterpenetrator 26 består av kuleformete duktile tungmetall 27, eventuelt også av sylinderformete duktile tungmetall, (sylinderlignende og/eller terningformete og/eller tønneformete) (Fig. 3), som her blir kalt underprosjektil 27, 28. En endepenetrator 29, fortrinnsvis enden av den sprø sentralpenetratoren 24, har i en ytterligere variant i samsvar med fig. 4 likeens kuleformete eller sylinderformete duktile tungmetallet 30, som også blir kalt underprosjektilet.

Ytterpenetratoren 26 har i alle varianter fortrinnsvis en bueformet henholdsvis bananformet utforming eller anordning, for å fremme utløsingen av knekkvirkningen, for at prosjektildekslet 21 rives opp og underprosjektilet 27, 28 blir frigjort. Når ammunisjonen 10 rammer et ikke nærmere vist mål, blir ved siden av prosjektilspissen også prosjektildekslet 21 ødelagt, støttet av ytterpenetratoren 26. De frigjorte underprosjektilene 27, 28 bistår på den ene siden sentralpenetratoren 24 eller tablettene 25 ved deres inntrengning i målet. En ytterligere forbedring (av splintfordelingen) kan oppnås ved bruk av endepenetratoren 29. Også her har underprosjektilet 30 en fremmende virkning.

Prosjektilspissen 20 så vel som prosjektildekslet 21 kan bestå av aluminium. Alternativt er det mulig å forme prosjektilspissen 20 av sprøytet materiale, for eksempel av plast. Denne plasten er fortrinnsvis en varmebestandig, fiberforsterket termoplast. Det samme gjelder for prosjektildekslet 21, som likeens kan være utformet av en plast, idet det også er mulig å utnytte en kombinasjon av plast og stål.

For å oppheve toleransene ved monteringen av prosjektilet 1 og for å holde underprosjektilene 27, 28 utvendig, blir det ved en foretrukket variant sprøytet inn plast fra prosjektilspissen 20, idet plasten også kan sprøytes inn fra bakenden. Denne varianten krever for eksempel bare ei boring, fortrinnsvis sentrisk i endeområdet. Bruken av plast muliggjør utnyttelsen av et meget tynt prosjektildeksel 21. Framgangsmåten som dette krever er enkel og muliggjør en kostnadsgunstig tilvirkning.

Claims (14)

1. Flerbruks KE-prosjektil (1) (Kinetisk Energi) med en prosjektilspiss (20), et prosjektildeksel (21) samt en prosjektilhekk (22), med en sentralpenetrator (24), hvorved en ytterpenetrator (26) er anbrakt rundt sentralpenetratoren (24), og ytterpenetratoren (26) inneholder kuleformete (27) og/eller sylinderformete (28) duktile tungmetaller og er utformet med en bueform eller bananform.

2. Prosjektil i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat sentralpenetratoren (24) er sammensatt av sprø biter (25).

3. Prosjektil i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat sentralpenetratoren (24) er utformet i ett stykke.

4. Prosjektil i samsvar med et av patentkravene 1-3,karakterisert vedat en endepenetrator (29) ved den bakre enden av sentralpenetratoren (24) har kuleformete og/eller sylinderformete duktile tungmetaller (30).

5. Prosjektil i samsvar med et av patentkravene 1-4, karakteriser ved at prosjektilspissen (20) og prosjektildekslet (21) som omgir ytterpenetratoren (26) og sentralpenetratoren (24) omfatter aluminium.

6. Prosjektil i samsvar med et av patentkravene l-4,karakterisert vedat prosjektilspissen (20) er formet av sprøytet eller sprøytbart materiale, så som plast.

7. Prosjektil i samsvar med et av patentkravene l-4,karakterisert vedat prosjektildekslet (21), som omgir ytterpenetratoren (26) og sentralpenetratoren (24), omfatter plast eller en kombinasjon av plast og stål eller aluminium.

8. Prosjektil i samsvar med et av patentkravene 1 til 7,karakterisert vedat plastmaterialet er et varmestabilt, fiberforsterket termoplastmateriale.

9. Prosjektil i samsvar med et av patentkravene 1 til 8,karakterisert vedat de duktile tungmetallene (27, 28) er fiksert i ytterpenetratoren (26) med plast.

10. Framgangsmåte for framstilling av et prosjektil i samsvar med et av patentkravene 1 til 9,karakterisert vedat det omfatter følgende trinn: - sentrering av sentralpenetratoren (24) med, henholdsvis uten endepenetrator (29) og dets underprosjektiler (30), - anbringelse av ytterpenetratoren (26) med underprosjektilene (27, 28) rundt sentralpenetratoren (24), - fiksering av underprosjektilene (27, 28) til ytterpenetratoren (26) ved hjelp av plast, - tilveiebringelse av et prosjektildeksel (21) som er tynt i det minste i området ved ytterpenetratoren.

11. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 10,karakterisert vedat plastmaterialet for fikseringen av underprosjektilene (27, 28) blir sprøytet inn i ytterpenetratoren (26) fra prosjektilspissen (20).

12. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 10,karakterisert vedat plastmaterialet også kan sprøytes inn fra bakenden.

13. Ammunisjon (10) omfattende ei patronhylse (4), en drivladning (5) og et prosjektil (1) ifølge et av kravene 1 til 9.

14. Ammunisjon ifølge krav 13,karakterisert vedat ammunisjonen (10) er en middelskaliberammunisjon.