NO329253B1 - Skifesteband - Google Patents

Abstract

Skifestebånd (11) til bruk under ski (1), omfattende en festedel (17) innrettet for å gi feste mot et snøunderlag og en glidedel (15) innrettet til å gli på et snøunderlag. Glidedelen (15) er innrettet til å strekke seg bakover langs skiens underside fra skiens fremre oppbøyete ende, og festedelen (17) er innrettet til å strekke seg bakover fra glidedelen (15), i området til en skis festesone (smørelomme). Ved trykk mot nevnte snøunderlag vil overgangen mellom festedelen (17) og glidedelen (15) være hovedsakelig uten trykksprang, idet festedelen (17) og glidedelen (15) i denne overgangen ligger hovedsakelig i plan og parallelt med skiens (1) underside. Den bakre enden til skifestebåndet (11) er innrettett til å være posisjonert slik at enden har hele eller en del av en bakre glidesone (5) til en ski (1) bak seg, når skifestebåndet er festet til skien.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en anordning for å gi feste mot snø-underlaget ved skigåing, spesielt langrennsski/turski. Spesielt gjelder oppfinnelsen et skifestebånd som løsbart kan monteres på en ski. Skifestebåndet er innrettet til å gi godt feste mot snøunderlaget, men er likevel egnet til bruk på skien ved normal skigåing i plant terreng eller nedoverbakke.

Bakgrunn

Det er kjent flere typer anordninger for å gi bedre feste mot snøen ved bruk av langrennsski eller turski. Ikke minst er det kjent såkalte skifeller som festes under skien. Disse kan omfatte mohair som ved kontakt med snøen gir godt feste. Det er vanlig å feste slike skifeller under skiene når en skal gå i motbakke over lengre tid, for så å kunne ta de av igjen ved nedfart. Det finnes også slike skifeller som er mer tilpasset en flatere terreng eller til og med nedoverbakke.

Tysk bruksmønsterpublikasjon DE 9304437 viser en skifell som er inndelt i ett eller flere glideområder med lav friksjonsverdi ved kontakt mot snøunderlag, og et fellsjikt med høy friksjonsverdi. Denne skifellen har et bæresjikt av en sam-menvevning (Gewebe). På bæresjiktet er det festet et fellsjikt, mens det i glideområdet enten er ingen ytterligere del eller det er påført et glidesjikt av plast. Videre forløper skifellen langs hele skiens lengde (L). I to utførelsesformer er det anordnet festeområder langs hele skiens lengde, på hver side av et til-svarende langsgående glideområde. I en annen utførelsesform er festeområdet anordnet omtrent midt under skien, mellom et fremre og bakre glideområde (figur 6).

Sveitsisk patentpublikasjon CH 637839 viser en lignende skifell med et fremre og bakre glidesjikt anordnet på hver sin side av et mellomliggende festesjikt. Sjiktene er festet til et bæresjikt som strekker seg langs hele skifellen.

Norsk patentpublikasjon NO 318691 fremviser en ytterligere type anordning for feste mot snøunderlaget. Denne anordningen har et bånd eller remse som løs-bart kan festes i en lomme under skien. Festingen skjer ved at remsen klemmes fast mellom skien og en spennplate. I festet tilstand vil spennplaten rage noe ned fra skiens nedovervendte flate. Dersom skien glir langs snøunderlaget vil spennplaten således danne en bremsende effekt. Denne effekten er bøtet på i en alternativ utførelsesform (se figur 10). Her vil imidlertid remsen selv rage ned og danne et fremspring som vil virke som en brems mot snøunderlaget.

På nettestedet Planetmountain.com (http://www.planetmountain.com/english/ Iab/gear/clskin/clskin1 .html) (logget 2001.06.09) er det nevnt klatreskifeller som er 15 cm kortere enn skien, slik at skiens bakende er fri. Videre nevnes at ekstreme utførelser ikke går lenger bak enn til bindingen, slik at det spares vekt.

På nettstedet Fjellforum.no (http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=14258) (logget 2008.11.17) er det nevnt at skifellen kan klippes bak til ønsket lengde.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning for feste mot snøunderlaget, som er godt egnet til bruk i motbakke så vel som ved flatere terreng og ved nedoverbakke. Videre er det ønskelig at anordningen i minst mulig grad reduserer egenskapene til en ski av typen langrennsski med spenn og smørelomme.

Oppfinnelsen

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveiebrakt et skifestebånd til bruk under ski, omfattende en festedel innrettet for å gi feste mot et snøunderlag og en glidedel innrettet til å gli på et snøunderlag. Glidedelen er innrettet til å strekke seg bakover langs skiens underside fra skiens fremre oppbøyete ende, og festedelen er innrettet til å strekke seg bakover fra glidedelen, i området til en skis festesone (smørelomme). Ved trykk mot nevnte snøunderlag vil overgangen mellom festedelen og glidedelen være hovedsakelig uten trykksprang, idet festedelen og glidedelen i denne overgangen ligger hovedsakelig i plan og parallelt med skiens underside. Den bakre enden til skifestebåndet er innrettett til å være posisjonert slik at enden har hele eller en del av en bakre glidesone til en ski bak seg, når skifestebåndet er festet til skien. Festedelen og glidedelen er selvbærende.

Festedelen og glidedelen er fortrinnsvis festet tilstøtende til hverandre ved hjelp av en lask som har en utstrekning i lengderetningen som er mindre enn 1/3 av hele skifestebåndets lengde, hvorved lasken er anordnet på den av skifestebåndets side som er innrettet til å vende mot skien.

At et trykk mot snøunderlaget er hovedsakelig uten trykksprang betyr at kreft-ene eller trykket mellom skien og snøunderlaget langs skiens lengderetning enten er kontinuerlig eller forandrer seg uten brå endringer.

En skis festesone er vanligvis området beregnet på å bli smurt med en feste-voks eller annen type festefremmende materiale. Festesonen kan også være kjennetegnet av skisålens utforming. Slike ski kan være såkalte "smørefrie" ski.

Skifestebåndet kan altså være slik innrettet at dens bakre ende er anordnet under skiens bakre glidesone. Fortrinnsvis er den bakre enden imidlertid anordnet under skiens festesone (eller smørelomme).

I en fordelaktig utførelsesform er festedelen og glidedelen selvbærende. Med dette menes at de ikke er festet til et bæresjikt.

Skifestebåndet er fortrinnsvis slik innrettet at når det er montert til en langrennsski med spenn og smøresone eller festesone, er dets bakre ende anordnet i nevnte smøresone eller festesone på en slik måte at ved fordelt glidebelastning på skien fra skiløperen vil nevnte bakre ende ikke bli presset mot snøunderlaget. Den nøyaktige plasseringen av skifestebåndets bakre ende avhenger da av skiløperens vekt, skiens spenn / krumming og skifestebåndets tykkelse (i det minste tykkelsen ved nevnte bakre ende).

Med begrepet fordelt glidebelastning menes en belastning på skien fra skiløper-en som ikke er stor nok til å presse skifestebåndets festedel ned mot snøunderlaget. Dette er for eksempel tilfelle når skiløperen fordeler sin kroppsvekt jevnt på de to skiene. Ved en frasparkbelastning vil skiløperen på den annen side presse skifestebåndets festedel ned imot snøunderlaget.

Videre er den bakre ende til skifestebåndet fortrinnsvis innrettet til å bli anordnet ved et bakre område av en skis festesone eller smørelomme, hvorved nevnte bakre ende vil bli presset ned mot eller i snøunderlaget ved et fraspark. Den bakre enden vil da gi feste mot snøunderlaget. Den bakre enden til festebåndet kan således være utformet som en definert kant som rager inn i snøunderlaget ved fraspark.

Festedelen og glidedelen kan være festet tilstøtende til hverandre ved hjelp av en lask som har en utstrekning i lengderetningen som er mindre enn 1/3 av hele skifestebåndets lengde, hvorved lasken er anordnet på den av skifestebåndets side som er innrettet til å vende mot skien. Fortrinnsvis er laskens utstrekning mindre enn 1/5 av skifestebåndets lengde, og mer fordelaktig mindre enn 1/9 av skifestebåndets lengde.

Som kjent er langrennsski utstyrt med et visst spenn. Dette gjør at når en ski-løper står på begge skiene med vekten likt fordelt på disse, vil et område langs skien, under skiløperen, ikke være i kontakt med snøunderlaget. Spennet eller skiens kurvatur gjør at skiløperens tyngde ikke er tilstrekkelig til å presse denne delen av skien ned til snøunderlaget. Dette området under langrennsskien er kjent som skiens smørelomme eller festesone. I dette området er det kjent å smøre festesmøring som gir feste mot snøunderlaget. Når skiløperen overfører mye eller hele av sin kroppsvekt på én ski, og fortrinnsvis gir et fraspark, vil skiens smørelomme bli presset ned mot snøunderlaget, slik at skiløperen kan gi et fraspark uten at skien glir mot snøen.

For at denne funksjonen skal fungere optimalt, velger skiløpere skipar som er tilpasset skiløperens vekt, styrke og teknikk. En stor, tung og sterk skiløper vil således velge et skipar som må påvirkes med en stor kraft for at smørelommen skal presses ned til snøunderlaget. En lett og svak skiløper bør derimot ha ski som lettere lar seg presse ned.

Skifestebåndet i samsvar med oppfinnelsen fremviser fordeler ved bruk på langrennsski eller turski med spenn. Ettersom skifestebåndet i fortrinnsvis ikke har noe bærelag som glidedelen og festedelen er festet til, kan skifestebåndet være tynt. Skifestebåndet vil da ikke løfte den fremre delen av skien unødven-dig mye opp fra snøunderlaget. Unødvendig heving av skiens fremre del vil for-ringe egenskapene til et skipar som ellers kan være perfekt tilpasset en bestemt skiløper. Den lave hevingen av skien vil også medføre at funksjonen til skiens skarpe langsgående kanter vil bibeholdes bedre. Videre vil et tynt skifestebånd veie mindre enn et tykkere bånd, slik at skiens totale vekt, med båndet på-montert, forblir så lav som mulig. Dette er spesielt viktig for skiløpere som ønsker å gå fort.

Ved å bruke en folie i glidedelen til skifestebåndet, unngår man for eksempel en vev eller tekstil som trekker inn vann og således blir tung. Dersom festedelen i mer eller mindre grad tar opp vann, vil dette ikke medføre mye vekt ettersom denne delen, i forhold til hele skifestebåndet, er forholdsvis kort.

Videre vil en plan overgang mellom skifestebåndets glidedel og festedel gjøre at overgangen ikke vil virke som en brems mot snøunderlaget, dersom den skulle komme i kontakt med snøunderlaget når skien glir. For eksempel ved kjøring i nedoverbakke vil en skiløper variere trykket mot skiene for å holde balansen og for å styre. Dette vil innimellom føre til at han presser skien så hardt ned mot snøen at også festedelen vil kunne komme i kontakt med snøen. Dette kan også skje dersom underlaget ikke er plant, for eksempel når skiløperen glir over en liten kul i terrenget.

Ved å avslutte skifestebåndet så tidlig at skiens bakre glidesone kommer i kontakt med snøunderlaget oppnår en flere fordeler. For det første vil skifestebåndet være kort og følgelig kreve mindre materialer. Dette gjør det billigere å produsere og det vil ta mindre plass. Et tynt skifestebånd i samsvar med oppfinnelsen vil fortrinnsvis kunne oppbevares for eksempel i en jakkelomme. For det andre vil skiløperen få nytte av skiens spor, noe som vil gi bedre kontroll med skien. Skiløperen vil også få glede av skiens skarpe langsgående kanter i dette området, som for noen ski kan være stålkanter. For det tredje vil den bakre kanten av skifestebåndet fungere som en mothake eller friksjon mot snøen når skien presses ned mot snøunderlaget i dette området. Skiløperen vil på denne måten oppnå ytterligere godt feste mot underlaget ved fraspark. Den bakre enden til skifestebåndet er fortrinnsvis anordnet slik at den ikke er i kontakt med snøunderlaget når skiløperen har fordelt vekten likt på begge skiene, det vil si når han for eksempel kjører i nedoverbakke. Den bakre enden vil således ikke medføre friksjon i den situasjonen.

Ved bruk på en skitur i terrenget er skifestebåndet i samsvar med oppfinnelsen således egnet til å forbli på skiene under hele turen, i motsetning til mange kjente skifeller som festes under skiene i oppoverbakke og fjernes ved enden av bakken. På grunn av at skifestebåndet i minst mulig grad forringer de iboende egenskapene til skiene, kan de benyttes som erstatning for skismøring, spesielt under vanskelige smøreforhold. Spesielt fordelaktig er dette ved smøre-forhold som normalt krever mykt klister, idet man da unngår å søle dette på tøy og andre ting (f.eks. bilseter ved transport av skiene). I motsetning til skismøring fremviser skifestebåndet også fordel ved at det ikke må byttes ut etter forhold-ene og ikke blir slitt av ved bruk.

Skifestebåndet i samsvar med oppfinnelsen blir fortrinnsvis festet til skisålen ved hjelp av et lim, i tillegg til festingen i skiens fremre ende (den oppbøyete skituppen). Ved skifestebånd i samsvar med kjent teknikk, som forløper langs hele skiens lengde, vil en slik festemåte medføre problemer på grunn av bøying av skien under bruk. Slik bøying vil medføre endret avstand langs skisålen som skifestebåndet ligger an mot. Ved et skifestebånd som avsluttes i eller ved skiens festesone (smørefelt), vil denne avstandsendringen ikke medføre problemer. Ved et skifestebånd som forløper langs hele skiens lengde, vil avstandsendringen derimot gjøre at båndet også må festes til skiens bakre ende, ved hjelp av en bøyle eller annen mekanisk festeanordning. Det kan for slike bånd være utilstrekkelig med lim.

Videre, skifestebånd som festes mekanisk både foran og bak på skien må være nøyaktig tilpasset til skiens lengde. Et skifestebånd i samsvar med oppfinnelsen vil derimot fungere tilfredsstillende innenfor et større område av skilengder. Slik vil et skifestebånd i samsvar med oppfinnelsen som passer til én skilengde også passe til skilengder som er noe kortere eller lengre. Skifestebåndet kan til og med tilpasses ved at det kappes i sin bakre ende og fortsatt brukes med god funksjonalitet.

Eksempel

Idet flere av de tekniske obligatoriske og valgfrie tekniske trekk ved den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet ovenfor, vil det i det følgende bli beskrevet et ikke-begrensende utførelseseksempel som viser oppfinnelsen i nærmere detalj. Eksemplet er gitt med henvisning til figurene, der

Figur 1 er et perspektivriss som viser undersiden av en ski med et skifestebånd

i samsvar med oppfinnelsen påfestet;

Figur 2 er et delriss av skifestebåndets fremre ende, med en festebøyle; Figur 3 er et delriss av en langrennsski med skifestebåndet festet på skiens fremre ende; Figur 4 viser skifestebåndet vist i Figur 1, uten skien;

Figur 5 er et delriss av en skjøt i skifestebåndet.

Figur 1 viser undersiden av en langrennsski 1 med et skifestebånd 11 i samsvar med oppfinnelsen påfestet. Skifestebåndet 11 er festet i skiens fremre opp-høyete ende 3, på en slik måte at også skifestebåndet 11 er bøyet noe opp i forhold til snøunderlaget ved bruk. Figur 2 viser den fremre enden til skifestebåndet 11, hvor det er festet en bøyle 13 innrettet til å tres inn på den fremre enden 3 til skien 1. Figur 3 viser bøylen 13 når den er tredd over skiens fremre ende 3. Figur 1 viser videre hvordan skifestebåndet omfatter en glidedel 15 og en festedel 17. Glidedelen 15 er anordnet langsmed en fremre glidesone til skien 1, og er innrettet for å fremvise liten friksjon mot et snøunderlag. Festedelen 17 er anordnet langsmed en festedel eller smørelomme til skien 1, og er innrettet for å gi feste eller friksjon mot et snøunderlag. Festedelen 17 kan fordelaktig omfatte mohair-hår.

Skien 1 har også en bakre glidesone 5. Den bakre enden til skifestebåndet 11 er anordnet slik at den bakre glidesonen 5 til skien 1 vil være i kontakt med snø-underlaget ved bruk av skien 1. På denne måten vil skiløperen få nytte av skiens langsgående spor 7. Manøvrering og styring vil derfor være enklere for skiløperen enn hvis også sporet 7, henholdsvis skiens bakre glidesone 5, også var tildekket av et skifestebånd, spesielt ved kjøring i nedoverbakke.

Den bakre enden til skifestebåndet 11 vil også fungere som en mothake eller et trinn som vil bli skjøvet ned i snøen og gi godt feste for et fraspark, som forkart tidligere. Figur 4 viser skifestebåndet 11 i utstrukket stilling, men ikke montert på en ski. Figur 5 viser et forstørret utsnitt av skifestebåndet 11, i skjøten mellom glidedelen 15 og festedelen 17. Denne figuren viser en fordelaktig måte å skjøte de to delene 15, 17 på. I denne utførelsesformen ligger den ene enden til glidedelen 15 an mot den motstående enden til festedelen17, og en lask 19 er limt på begge delene. Lasken 19 rager kun et lite stykke inn på hver del 15,17, tilstrekkelig til å tilveiebringe en sikker forbindelse mellom dem. Lasken 19 er fordelaktig anordnet på den siden av skifestebåndet 11 som vender mot undersiden (sålen) til skien 1, slik at den ikke rager ned mot snøunderlaget ved bruk av skifestebåndet 11. Lasken 19 er fortrinnsvis av et tynt og sterkt materiale, slik at den ikke medfører noen vesentlig økning av tykkelsen til skifestebåndet 11.1 samsvar med materialvalg, kan en også se for seg andre måter for å feste lasken 19 til glidedelen 15 og festedelen 17, for eksempel sveising eller sying. Denne skjøten tilveiebringer en plan overgang mellom glidedelen 15 og festedelen 17.

Glidedelen 15 og festedelen 17 kan imidlertid også skjøtes sammen på andre måter. For eksempel kan et kort stykke av glidedelen 15 overlappe et stykke av festedelen 17, hvorved de er festet sammen ved hjelp av lim, sveis eller sying, for eksempel (ikke vist). Ved en slik skjøt ligger den overlappende delen av festedelen 17 fortrinnsvis mellom skisålen og den overlappende delen av glidedelen 15, når skifestebåndet 11 er i bruk.

Glidedelen kan fordelaktig omfatte en polyetylenfolie. Dette er et billig og be-standig materiale som vil gi god glideevne på forskjellige typer snøunderlag, og er i basis av samme type som materialet i skisålen. Andre mulige materialer omfatter polyolefiner og termoplastfolier.

Skifestebåndet 11 i samsvar med oppfinnelsen kan eksempelvis være omtrent

1 mm tykt, men både tykkere og tynnere, og fordelaktig 0,5 mm tykt eller tynnere. Skifestebåndet 11 må tåle mekanisk påkjenning og slitasje. Det er imidlertid en fordel at det er tynt, blant annet for å bibeholde skienes egenskaper, som fordelaktig kan være tilpasset brukeren.

Claims (2)

1. Skifestebånd (11) til bruk under ski (1), omfattende en festedel (17) innrettet for å gi feste mot et snøunderlag og en glidedel (15) innrettet til å gli på et snøunderlag, hvorved glidedelen (15) er innrettet til å strekke seg bakover langs skiens underside fra skiens fremre opphøyete ende, og festedelen (17) er innrettet til å strekke seg bakover fra glidedelen (15), i området til en skis festesone (smørelomme), karakterisert ved- at ved trykk mot nevnte snøunderlag vil overgangen mellom festedelen (17) og glidedelen (15) være hovedsakelig uten trykksprang, idet festedelen (17) og glidedelen (15) i denne overgangen ligger hovedsakelig i plan og parallelt med skiens (1) underside; - at den bakre enden til skifestebåndet (11) er innrettett til å være posisjonert slik at enden har hele eller en del av en bakre glidesone (5) til en ski (1) bak seg, når skifestebåndet er festet til skien; og - at festedelen og glidedelen er selvbærende.

2. Skifestebånd i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at festedelen og glidedelen er festet tilstøtende til hverandre ved hjelp av en lask som har en utstrekning i lengderetningen som er mindre enn 1/3 av hele skifestebåndets lengde, hvorved lasken er anordnet på den av skifestebåndets side som er innrettet til å vende mot skien.