NO327723B1 - Kjemisk sammensetning for anvendlese som tilskudd til en gjodselblanding, og prosess for fremstillingen - Google Patents

Abstract

Kjemisk sammensetning for anvendelse som tilskudd til en gjødselsammensetning omfattende 35-60. vektprosent magnesiumsulfat, 5-35 vektprosent kalsiumsulfat, 10-35 vektprosent av en blanding av magnesiumkarbonat og kalsiumkarbonat, opptil 5 vektprosent vann, enten fritt eller bundet som krystallvann, og resten magnesiumoksid.

Description

Oppfinnelsen dreier seg om en kjemisk sammensetning som skal brukes som granulasjonstilsetning for en gjødselsammensetning.

De siste årene har behovet i landbruket for vannløselig magnesium og for svovel vært økende. Magnesium i gress er nødvendig for å forhindre sykdom hos kveg på grunn av en magnesiummangel som skyldes bruk av naturgjødsel. Svovel er et primærnæringsstoff som har blitt mindre tilgjengelig på grunn av miljøforskrifter for avsvovling av forbrenningsgass som fører til at det avsettes mindre svovel på bakken.

En mulig løsning for å tilfredsstille dette magnesium- og svovelbehovet er en gjødsel som er tilsatt mineralet kieseritt. Naturlig kieseritt inneholder gjennomsnittlig 97 vektprosent MgSCVthO og 3 vektprosent urenheter. Selv om mineralet kieseritt i gjødselen gir et brukbart produkt, er det fortsatt noen problemer til stede. For det første er det urenhetene, som kan gi opphav til en rekke problemer i prosessen. For det meste inneholder disse urenhetene klorider som i flere prosesser har en negativ innflytelse enten på sikkerheten eller på miljøet. Dessuten er det ikke alltid mulig å justere balansen mellom Mg og S og samtidig opprettholde konsentrasjonen av vannløselig Mg i sammensetningen.

Dessuten er det behov for å ha Mg tilgjengelig i form av en raskt løselig forbindelse som MgS04 og en forbindelse som frigjør Mg langsomt, som MgO og MgC03.

Det er derfor et mål ved oppfinnelsen å fremskaffe en kjemisk sammensetning som kan brukes som tilsetning for en gjødselsammensetning og som unngår de ovennevnte vanskelighetene.

Målet oppnås ved at sammensetningen inneholder 35-60 vektprosent magnesiumsulfat, 5-35 vektprosent kalsiumsulfat, 10-35 vektprosent av en blanding som inneholder magnesiumkarbonat og kalsiumkarbonat, opptil 5 vektprosent vann enten fritt eller bundet eller krystallvann, og resten magnesiumoksid.

Ved å bruke denne sammensetningen gjøres både svovel og magnesium tilgjengelig og magnesiumet er tilgjengelig i forskjellig form, enten som MgSO.», som er lettløselig i vann, som MgO, som kan omdannes til Mg(N03)2 ved reaksjon med N-holdig gjødsel, og er tyngre løselig, og som MgC03, som løses forholdsvis langsomt.

Innholdet av MgS04 kan varieres mellom 35 og 60 vektprosent, avhengig av det sluttmålet for innholdet av dette produktet. Høy andel MgS04 er nødvendig hvis overtrekksegenskapene til sluttproduktet må forbedres, og spesielle egenskaper er nødvendige, som for eksempel hardhet eller antiklumpende overflate. I slike tilfeller må innholdet av MgSC>4 være minst 40 vektprosent, fortrinnsvis mellom 50 og 60 vektprosent og helst mellom 50 og 55 vektprosent.

Men hvis næringsstoffegenskapene trenger å forbedres kan det være best å bruke lavere andel av MgSC>4.1 slike tilfeller må MgS04-innholdet være under 55 vektprosent, fortrinnsvis mellom 35 og 45 vektprosent og helst mellom 40 og 45 vektprosent.

Innholdet av CaSC>4 ligger mellom 5 og 35 vektprosent, men det kan også varieres avhengig av hvilke egenskaper som kreves av sluttproduktet. Hvis høy næringsverdi er nødvendig må CaS04-innholdet holdes lavt, fortrinnsvis høyst 20 vektprosent. Men hvis overtrekksegenskapene og de mekaniske egenskapene til sluttproduktet er viktige, anbefales det å holde innholdet av CaS04 høyere, fortrinnsvis på minst 15 vektprosent.

Innholdet av karbonatene, MgC03 og CaC03, har ikke avgjørende betydning i seg selv, siden disse produktene bare fungerer som inert fyllmateriale. Disse forbindelsene kan brukes til å justere forholdet mellom hvor mye Mg og S som er tilsatt sluttproduktene.

Det er også mulig å justere innholdet av MgO i den kjemiske sammensetningen i henhold til oppfinnelsen. Hvis næringsverdien av sluttproduktet er viktig, foretrekkes det å holde innholdet av MgO under 5 vektprosent. Dette er spesielt viktig fordi MgO har en tendens til å reagere med ammoniakkbasert gjødsel. Men hvis overtrekksegenskapene til sluttproduktet er viktig foretrekkes det å holde MgO-innholdet mellom 2 og 8 vektprosent.

Oppfinnelsen dreier seg også om en prosess for fremstilling av en slik kjemisk sammensetning.

En åpenbar prosess for å fremstille denne kjemiske sammensetningen er den såkalte våtprosessen, som er basert på en suspensjonsreaksjon mellom svovelsyre og magnesiumkarbonat. Den resulterende magnesiumsulfatløsningen må tørkes etterpå ved hjelp av en hvilken som helst konvensjonell tørkeprosess, f.eks. en sprøytetørketeknikk. Men denne prosessen var ikke spesielt praktisk på grunn av korrosjonen under produksjonen av magnesiumsulfatet, som for det meste skyldtes temperaturen og blandingen av svovelsyre og vann. Dessuten blir ikke produktet egnet for alle andre formål, spesielt slamgranulering, fordi det dannes såkalt bittersalt, MgS04-7H20.

Det er derfor et mål ved oppfinnelsen å fremskaffe en prosess for å fremstille en kjemisk sammensetning hvor man unngår de ovennevnte problemene.

Denne prosessen er karakterisert ved at magnesiumoksider, magnesiumkarbonat og/eller kalsiumkarbonat blandes med svovelsyre i en fluidiseringsreaktor som drives med luft, og den resulterende kjemiske sammensetningen tas ut fra reaktoren.

På denne måten kunne de faste stoffene og svovelsyren til å reagere fullstendig slik at den ønskede sammensetningen kunne oppnås.

Hovedreaksjonen i reaktoren er mellom MgO og H2SO4, slik at det dannes MgS04 og vann. Kalsium- og magnesiumkarbonatene reagerer bare i begrenset grad med svovelsyre. Reaksjonen mellom MgO og H2SO4 er eksoterm, men varmen som frigjøres er ikke tilstrekkelig til å holde reaksjonstemperaturen høy nok til at reaksjonen går av seg selv. Derfor kan luften som brukes til å drive fluidiseringen forvarmes, slik at reaksjonshastigheten økes og reaksjonen holdes ved like.

Fortrinnsvis forvarmes luften til en temperatur på mellom 110 og 200 °C, fortrinnsvis mellom 120 og 180 °C og helst holdes temperaturen under 150 °C.

Dermed blir lufttemperaturen stort sett lik reaksjonstemperaturen, slik at reaksjonen som sådan ikke forstyrres. Faktisk er denne temperaturen et kompromiss mellom varmen som dannes ved reaksjonen og varmeutvekslingen med omgivelsene.

For å optimalisere reaksjonen mellom H2SO4 (en væske) og

magnesiumforbindelsene (MgO eller MgCOs) (faste stoffer) må det brukes en bestemt partikkelstørrelse. Dette er nødvendig for på den ene siden å ha en stabil fluidisering, men ellers for å få tilstrekkelig reaksjonsflate, for å utføre konverteringen innen akseptable tidsrammer.

Derfor er partikkelstørrelsen for magnesiumoksidet og/eller magnesiumkarbonatet definert som 90 % mindre enn 100 um og 40 % mindre enn 30 u,m.

Reaksjonstiden mellom MgO og H2SO4 er fortrinnsvis større enn 8 minutter, da det sammen med etterreaksjonen har skjedd tilstrekkelig konvertering av MgO. Helst bør reaksjonstiden være over 10 minutter.

Prosessen beskrives nedenfor 1 detalj med henvisning til vedlagte figur 1, som er en skjematisk fremstilling av en installasjon som kan brukes til å iverksette prosessen i henhold til oppfinnelsen.

Installasjonen innbefatter en fluidiseringsreaktor 1 med to tilførselsbeholdere 2 og 3 for henholdsvis MgO og dolomitt, og et transportsystem 4 som for eksempel en skrue som forsyner reaktoren med begge disse komponentene. Luft tilføres med en kompressor 5 og føres til bunnen av reaktoren 1 gjennom en forvarmingsenhet 6. Luften brukes som forstøvingsluft i en konfigurasjon av venturi-type, d.v.s. at luftinntaket i bunnen av reaktoren har felles akse med svovelsyreinntaket, og fullstendig omgir dette. På denne måten føres uhyre finfordelte små dråper av svovelsyre inn i reaktoren.

En beholder med svovelsyre kan kobles til den nedre delen av reaktoren 1 slik at svovelsyren kan tilføres sammen med den forvarmede luften. I den øvre delen av reaktoren har den et utløp 10 som ender i toppen av en sentrifugalseparator 11, som har sitt utløp koblet til transportsystemet 4. Et annet utløp 12 brukes til å ta ut produkt fra reaktoren. Toppen av separatoren er koblet til en gassvasker (ikke vist på figuren) slik at luft kan fjernes fra reaktoren 1 og sentrifugalseparatoren 11.

Den innsprøytede luften bør tilføres i en slik mengde at det ikke kan falle noen faste substanser ned i underbekledningen (minimumshastighet). Den maksimale hastigheten er gitt ved det faktum at det fortsatt er bruk for en viss høyde på fluidiseringskaret for at det skal skje noen reaksjon. På grunn av laget av faste stoffer kan det ikke komme noe syre i kontakt med veggene i reaktoren. De faste stoffene beskytter mot korrosjon. Hvis dessuten resirkuleringen er for stor (sirkulerende reaktor) kan det bli for mye avkjøling, noe som kanskje ikke er i optimal likevekt med reaksjonsvarmen og videre omdanning av reaktantene. Reaksjon skaret bør ikke inneholde mindre fyllstoff (inert materiale) enn at all væske fordeles likt i blandingen og det bør stimulere til overføring av reaksjonsvann til gassen og ut av reaktoren. Dette er for å hindre negative virkninger på vannet som er til stede, som for eksempel korrosjon, avkjøling, opphoping. Det maksimale innholdet av dette fyllstoffet er gitt av omdanningshastigheten for base og reaksjonsvarmen som oppstår og kan brukes til å oppgradere fyllstoffet.

Sentralenheten er en fluidiseringsreaktor med innsprøytningshull. Denne reaktoren kan ha en reaktor med ett eller flere innsprøytningshull, avhengig av kapasiteten det er behov for. Innsprøytningsluft (fluidisering) kan tilføres via venturi-forstøverne som utgjør bunnen. I midten av disse venturi-forstøverne er det sentralt montert væskedyser for to faser. Fra en til alle venturi-forstøverne kan utstyres med en slik dyse. Det tilføres syre med en pumpe fra en tank til disse dysene. Syren bør forstøves med gass (fortrinnsvis luft eller en basegass). Avhengig av dysetypen kan innsprøytingstrykket for syren variere. Sluttprodukt kan tas ut av reaksjonskaret sentralt fra bunnen eller et hvilket som helst annet sted i karet (f.eks. et annet sted i bunnen eller på sideveggene). Produktuttak fra resirkuleringsløkken er også mulig. Materialene i det (fluidiserte) karet med innsprøytningshull kan sirkulere gjennom karet og en støvfjerningsenhet (filter eller sentrifuge). Produktet kan resirkuleres til karet enten gjennom en mekanisk (skrue) eller pneumatisk anordning. Det kan være nødvendig å bruke en rotasjons ventil. Tilførsel av fast produkt (base og/eller fyllstoff) kan gjøres flere steder i karet. Den faste basen bør fortrinnsvis tilføres så nær syreinntaket som mulig. Begge produktene kan innføres i karet enten blandet eller hver for seg. Tilførselen kan så gjøres pneumatisk eller med mekanisk doseringsutstyr. Rotasjonsventiler kan være nødvendig for å unngå lekkasje.

Sluttproduktet bør få en hviletid for å stimulere til etterreaksjon og dermed oppnå en god produktkvalitet. Hviletiden kan tilbringes i en vanlig beholder eller i mer avanserte innretninger som f.eks. temperaturkontrollerte anordninger og/eller avgassingsanordninger. Produktet må holdes i bevegelse for å unngå blokkering av systemet på grunn av virkninger av etterreaksjonen. Når etterreaksjonen er ferdig kan (en del av) produktet overføres til den rette partikkelstørrelsesfordelingen. Mekaniske eller pneumatiske anordninger er mulige verktøy for å oppnå gradering. En kombinasjon av gradering og avkjøling kan være en mulighet.

Sluttproduktet bør være direkte kompatibelt med Hydros fluidiseringsgranulering. Kompatibiliteten kan oppnås hvor som helst i fluidiseringsgranuleringen. Tilførsel både i den fremre enden (sl am gran ul er ing) og den bakre enden (granulering resirkuleringsprodukt, sluttproduktet av overtrekkingen) er mulig. Sluttproduktet er egnet til bruk med andre gjødselgranuleringsprosesser på samme måte.

Et eksempel på væske-faststoffreaksjonen kan være omdanning av magnesiumoksid med svovelsyre til mikronæringsstoffet og det sekundære næringsstoffet magnesiumsulfat. Som fyllstoff brukes dolomitt (ekvimolar blanding av kalsium- og magnesiumkarbonat). Reaksjonsvarmen brukes til fordamping av vann og til å starte omdannelsen av dolomitt til magnesiumsulfat og kalsiumsulfat. Syren tilføres i overskudd i forhold til magnesiumoksidet. Men ikke all dolomitten bør omdannes på grunn av funksjonen den har som reaksjon smed i um for varme- og masseoverføring. Syren tilføres gjennom en tofasedyse som sørger for å forstøve den til fine små dråper. Forstøvingsluften er kald for å unngå korrosjonen som følger med bruk av varm svovelsyre.

Oppfinnelsen dreier seg også om en gjødsel som er karakterisert ved at gjødselen før granuleringen er blandet med den kjemiske sammensetningen i henhold til oppfinnelsen.

I tilfelle den kjemiske sammensetningen som beskrives ovenfor blandes med en gjødselsammensetning før eller under granuleringen av denne, er det mulig å blande andre kjemiske substanser med den kjemiske sammensetningen for å tilsette andre nyttige forbindelser til gjødselsammensetningen. Et krav er at det ikke skjer noen kjemisk reaksjon mellom gjødselen, den'kjemiske sammensetningen og den tilsatte kjemiske substansen og at den tilsatte kjemiske substansen er tilstrekkelig stabil til å kunne gjennomgå granuleringsprosessen.

Gode eksempler på slike kjemiske substanser er mikronæringsstoffer, spesielt oksider, hydroksider eller karbonater av metaller som sink, mangan eller kobber, men også andre stabile substanser kan tilsettes, f.eks. primærnæringsstoffer. Et eksempel på slike primære næringsstoffer er fosfatmineraler som for eksempel fluorapatitt, ammoniumfosfater som diammoniumfosfat eller monoammoniumfosfat og kaliumsalter som kaliumklorid eller kaliumsulfat.

Dessuten dreier oppfinnelsen seg om gjødselkorn som er karakterisert ved at kornene er overtrukket med den kjemiske sammensetningen i henhold til oppfinnelsen.

Videre dreier oppfinnelsen seg om en slik gjødsel hvor overtrekket er fylt med en eller flere av de følgende kjemiske substansene: primær- eller sekundærnæringsstoffer, mikronæringsstoffer, nitreringshemmere, kontroll substanser med langsom frigjøring, biostimulanter, skadedy rmidl er, ugressmidler, soppmidler eller levende organismer, vitaminer, marine produkter, aminosyrer, metallchelater av Zn, Mn, Fe eller Cu.

Hvis overtrekket påføres ved romtemperatur kan enhver annen kjemisk sammensetning tilsettes til overtrekket hvis den ikke reagerer med overtrekksammensetningen og/eller gjødselen, noe som betyr at praktisk talt alle inerte sammensetninger kan tilsettes. Hvis overtrekket ikke påføres ved romtemperatur, men ved en høyere temperatur, må man passe på at det ikke skjer noen reaksjon mellom overtrekket og/eller gjødselen og den tilsatte kjemiske sammensetningen.

Eksempler på slike kjemiske substanser er:

Næringsstoffer

- primærnæringsstoffer, som i den vanlige terminologien er N, P og K, næringsstoffene kan være fosfatmineraler som for eksempel fluorapatitt, ammoniumfosfater som for eksempel diammoniumfosfat og monoammoniumfosfat, kaliumsalter som for eksempel kaliumklorid eller kaliumsulfat. - sekundærnæringsstoffer, som i den vanlige terminologien er S, Mg og Ca og for eksempel i tillegg til de forbindelsene som er beskrevet (magnesiumsulfat, magnesiumoksid, magnesiumkarbonat, kalsiumkarbonat, kalsiumoksid, kalsiumsulfat, dolomitt) kan være elementært svovel og natriumklorid. - mikronæringsstoffer, som i vanlig terminologi er forbindelser av Zn, Mn, Cu, Co, Se, Mo, Si, Fe og B, kan være oksidene, sulfatene, kloridene eller karbonatene eller andre former av de nevnte grunnstoffene, som for eksempel sinkoksid, sinksulfat, sinkkarbonat, manganoksid, mangansulfat, mangankarbonat, manganklorid, kobberoksid, kobbersulfat, koboltsulfat, koboltkarbonat, kobolthydroksid, natriumselenat, ammoniummolybdat, natriummolybdat, natriumsilikat, jern(ITI)oksider (for eksempel hematitt, magnetitt), jern(HI)karbonat (sideritt), jern(lll)sulfid, jern(II)ammoniumfosfat, jern(II)ammoniumsulfat, ortoborsyre, dinatriumtetraborat, dinatriumoktoborat-tetrahydrat, kalsinert ulexitt, metaborsyre, tetraborsyre, boroksid, kalsiummetaborat, kalsiumtetraborat, boraksdekahydrat og chelater av grunnstoffene Zn, Mn, Cu, Fe, hvor chelatdanneren er for eksempel EDDHSA, EDDHAS, DTPA, LPCA, HEDTA, naturlige chelatdannere; glukonater.

Siden metoden gjør det mulig å overtrekke kulene eller kornene under svært milde forhold, kan også mange andre kategorier av tilsetninger festes til gjødselen uten risiko for at tilsetningene brytes ned, som for eksempel:

Naturprodukter

Naturlige organiske kjemikalier, f.eks. biopolymerer fra plante- eller dyreriket,

naturlige soppdrepende, ugressdrepende eller insektdrepende forbindelser som for eksempel: naturlige plantevekstregulatorer, sukkerarter, fettsyrer, polysakkarider som alginat eller khitosan, naturlige harpikser, naturlige kompleksdannere som karboksyl syrer, aminosyrer, humussyrer, fenoler. - organiske substanser som stammer fra kompost, gjæring, planter og dyr som ekstrakter, for eksempel algeekstrakter, oppslutninger, pulvere, biprodukter fra bearbeiding av plantemateriale eller dyr.

- levende mikroorganismer eller sporer fra sopp eller bakterier.

Syntetiske forbindelser eller halvsyntetiske blandinger

- avlingsbeskyttende midler som kvartære ammoniumforbindelser, tertiære sulfoniumforbindelser, karbamater, aromatiske forbindelser, pyretroider, feromoner, organofosfater, aminoforbindelser, polyaminoforbindelser. - syntetiske chelatdannere, ionebyttere og polymerer som for eksempel iminokarboksylsyrer, polyaminer, polyakrylater, polyoler, polykarboksylsyrer, polyaminosyrer. - nitreringshemmere som for eksempel 2-klor-8-(triklormetyl)-pyridin, DCD (dicyandiamid), l-karbamoyl-3-metylpyrazol, 3MP (3-metylpyrazol).

Midler/polymerer med langsom frigjøring

metylenurea, stivelse og stivelsesderivater (som for eksempel potetstivelse), cellulose og cellulosederivater (som for eksempel metylcellulose, etylcellulose, celluloseacetat, karboksymetylcellulose, celluloseestere), guar (for eksempel fosforylert guar).

Det må nevnes at listen av gruppene av substanser og eksempler i de gitte gruppene er illustrerende og ikke restriktive, med hensyn til gruppen av substanser som kan tilsettes til overtrekket.

Oppfinnelsen dreier seg også om en prosess for fremstilling av slike gjødselkorn. I prosessen føres den følgende sammensetningen inn i en overtrekkingsanordning:

1. gjødselkorn,

2. en kjemisk sammensetning i henhold til oppfinnelsen,

3. en mengde vann, og eventuelt

4. en mengde av en eller flere kjemiske substanser som velges fra gruppen av primær- eller sekundærnæringsstoffer, mikronæringsstoffer, nitreringshemmere, kontrollsubstanser med langsom frigjøring, biostimulanter, skadedyrmidler, ugressmidler, soppmidler eller levende organismer, aminosyrer, vitaminer, marint baserte produkter, metallchelater, og de overtrukne gjødselskornene tas ut fra overtrekkingsanordningen.

Oppfinnelsen forklares videre nedenfor ved hjelp av de følgende eksemplene.

Eksempel 1

I en apparatur som beskrevet ovenfor ble de følgende kjemiske komponentene brukt: MgO laget ved kaustisk kalsinering av magnesium med spesifikk overflate 10 til 15 m<2>/g. Den gjennomsnittlige partikkeldiameteren var 20 u.m (median), med 99 vektprosent under 90 um.

MgC03 og CaC03 som blandet dolomitt med ekvimolar sammensetning av Mg og Ca. Partikkeldiameteren ble definert som 90 vektprosent mindre enn 100 um og innholdet av forurensninger var mindre enn 4 vektprosent.

Det ble brukt svovelsyre av kommersiell kvalitet på 90 %.

Prosessbetingelsene var:

Forstøvningsluft, d.v.s. luft som brukes til å bryte ned strømmen av svovelsyre til små dråper.

Innstrømning av råmaterialer:

Reaksjonskar med innsprøytning: temperaturen øverst i reaktoren var 130 °C.

I et antall suksessive tester ble de følgende sammensetningene produsert:

Eksempel 2

En 150 kg, 97 % smelte lages av ammoniumnitrat (AN), kjemisk sammensetning 15 fra eksempel 1, ekstra dolomitt, magnesiumnitrat og noen få ppm granulasjonstilsetning ved 160 °C. Smeiten sprøytes på kimmatenale i en fluidiserende porsjonsgranulator hvor fluidiseringskaret har en temperatur på omtrent 130 °C. Etter granulering avkjøles produktet til 35 °C. Hvor mye magnesiumsulfat man ønsker å ha i sluttproduktet bestemmer hvor mye AN og dolomitt som tilsettes. For urea gjelder det samme, bortsett fra at det bare brukes 120 kg 96 % smelte ved 135 °C som granuleres ved 108 °C.

Tabell 2 viser resultatene fra to tester etter ovennevnte prosedyre. Ut fra tabell 2 blir det klart at produktet er tilstrekkelig stabilt i sammensetning og egenskaper og at prosessen er stabil over tid og lett kan reproduseres.

Eksempel 3

1 en annen test hvor det ble laget en gjødselsammensetning på samme måte som beskrevet i eksempel 2 sammenliknet man bruk av mineralet kieseritt og kjemisk sammensetning nr. 3. Resultatene er vist i tabell 3.

Ut fra denne testen er det tydelig at den resulterende gjødselsammensetningen har bedre trykkfasthet og bedre slitasjemotstand.

Eksempel 4

I dette eksempelet sammenliknet man to gjødselsammensetninger med kjemisk sammensetning nr. 36.1 eksempel 4A ble det brukt 25 % av den kjemiske sammensetningen og i eksempel 4B ble det brukt 15 %.

Det blir åpenbart at innholdet av Mg og S kan influeres ved å modifisere mengden av den kjemiske sammensetningen, slik at sammensetningen av gjødselen kan justeres.

Eksempel 5

I dette eksempelet ble det laget to ureaprodukter ved å bruke syntetisk kieseritt nr.

18 og 22 og egenskapene for disse ble sammenliknet med ureaprodukter hvor det ble brukt mineralet kieseritt og de vanlige ureaproduktene.

Også i denne testen er det påvist at trykkfastheten er økt, mens slitasjen er redusert.

Eksempel 6

I et antall tester ble den kjemiske sammensetningen som beskrives ovenfor og som lages i eksempel 1 brukt som overtrekk for gjødsel som allerede var formet til korn. For dette formålet ble den kjemiske sammensetningen ført til en overtrekkingsanordning sammen med gjødselkorn og litt vann. Det ble funnet at det var mulig å tilsette andre kjemiske substanser til overtrekket slik at sammensetningen av gjødselkornene ble forbedret.

I to praktiske tester ble korn av kalsiumammoniumnitrat (CAN) overtrukket med kjemisk sammensetning nr. 36 og nr. 22 ved å føre den kjemiske sammensetningen sammen med CAN-kornene til en overtrekkingsanordning og tilføre tilstrekkelige mengder vann til å mette anhydrittformen slik at det ble dannet hydratisert gips.

De produserte kornene hadde følgende egenskaper:

Ut fra disse testene blir det klart at man fikk et gjødselkorn med mekaniske egenskaper som tilfredsstilte kravene til bruk ved standardforhold. En viktig fordel ved denne typen gjødselkorn var at andre kjemiske substanser lett kunne blandes med den kjemiske sammensetningen som ble brukt som overtrekk.

Eksempel 7

I en overtrekkingstrommel av småskala (Elektrolux) blir 300 til 400 gram ureakuler overtrukket med 2 % eller 4 % sinkoksid. Ureakulene kom fra produksjon (urea 6, HAS). Sinkoksidet er av analytisk kvalitet (99 %, Baker) med svært liten partikkeldimensjon. Produktet er testet for slitasjeegenskaper (PQR slitasjetest (2)), d.v.s. det ble undersøkt hvor mye overtrekk som tapes ved støvdannelse.

To tester, begge basert på 2 og 4 % sinkoksid (1,6 og 3,2 % Zn) er utført på UF80-overtrukne kuler og uovertrukne kuler. I den første testen ble det brukt UF80-frie kuler fra produksjon, før sortering. I dette tilfellet ble UF-overtrekket påført på kalde kuler i en liten overtrekkingstrommel før overtrekkingen med sinkoksid. Som referanse ble de uovertrukne kulene overtrukket med sinkoksid. I den andre testen ble det brukt kuler fra produksjon etter sortering. De uovertrukne kulene ble tatt før UF-overtrekkingstrommelen, de overtrukne kulene like etterpå. Begge produktene ble avkjølt til romtemperatur før de ble overtrukket med sinkoksid.

Som man kan se ut fra resultatene i tabell 7 har den tilfeldige produktkvaliteten for kulene som ikke var sortert til en bestemt partikkelstørrelsesfordeling en stor innflytelse på støvdannelsen i sluttproduktet. Men et sinkoksidovertrekk (med eller uten "lim") endrer ikke støvdannelsen i vesentlig grad.

Det er åpenbart ut fra resultatene i tabell 8 at et UF-overtrekk ikke er nødvendig, ettersom støvdannelsen for kulene kan variere mellom 500 og 1200 mg/kg. Man kan konkludere at sinkoksidet selv allerede henger godt nok fast til at det unngår å slites av.

Claims (27)

1. Kjemisk sammensetning som brukes som tilskudd til en gjødselsammensetning, karakterisert ved at den inneholder 35-60 vektprosent magnesiumsulfat, 5-35 vektprosent kalsiumsulfat, 10-35 vektprosent av en blanding av magnesiumkarbonat og kalsiumkarbonat, opptil 5 vektprosent vann, enten fritt eller bundet som krystallvann, og resten magnesiumoksid.

2. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder minst 40 vektprosent magnesiumsulfat.

3. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder høyst 55 vektprosent magnesiumsulfat.

4. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder 35 - 45 vektprosent magnesiumsulfat.

5. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder 40 - 45 vektprosent magnesiumsulfat.

6. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder 50 - 60 vektprosent magnesiumsulfat.

7. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder 50 - 55 vektprosent magnesiumsulfat.

8. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder høyst 30 vektprosent kalsiumsulfat.

9. Kjemisk sammensetning i henhold til krav 1, karakterisert ved at den inneholder minst 15 vektprosent kalsiumsulfat.

10. Kjemisk sammensetning i henhold til ett av de foregående kravene, karakterisert ved at den inneholder mellom 2 og 8 vektprosent magnesiumoksid.

11. Kjemisk sammensetning i henhold til ett av de foregående kravene, karakterisert ved at den inneholder mindre enn 5 vektprosent magnesiumoksid.

12. En prosess for fremstilling av en kjemisk sammensetning som inneholder 35-60 vektprosent magnesiumsulfat, 5-35 vektprosent kalsiumsulfat, 10-35 vektprosent av en blanding av magnesiumkarbonat og kalsiumkarbonat, og resten magnesiumoksid, karakterisert ved at magnesiumoksidene, magnesiumkarbonat og kalsiumkarbonat blandes med svovelsyre i en fluidiseringsreaktor med innsprøytning som drives med luft, og den resulterende kjemiske sammensetningen fjernes fra fluidiseringsreaktoren.

13. En prosess i henhold til krav 12, karakterisert ved at magnesiumkarbonatet er dolomitt.

14. En prosess i henhold til krav 12, karakterisert ved at magnesiumoksidet har en krystall struktur.

15. En prosess i henhold til ett av kravene 12-14, karakterisert ved at luften forvarmes.

16. En prosess i henhold til ett av kravene 12-15, karakterisert ved at temperaturen i reaksjon skaret opprettholdes ved en temperatur mellom 110 og 200 °C.

17. En prosess i henhold til krav 16, karakterisert ved at temperaturen i reaksjon skaret er minst 120 °C.

18. En prosess i henhold til krav 16, karakterisert ved at temperaturen i reaksjon skaret er høyst 180 °C.

19. En prosess i henhold til krav 16, karakterisert ved at temperaturen i reaksjonskaret er høyst 150 °C.

20. En prosess i henhold til ett av kravene 12-19, karakterisert ved at partikkeldiameteren for magnesiumoksidet og / eller magnesiumkarbonatet defineres som 90 % mindre enn 100 (im og 40 % mindre enn 30 um.

21. En prosess i henhold til et av kravene 12-20, karakterisert ved at reaksjonstiden er lengre enn 8 minutter.

22. En prosess i henhold til et av kravene 12-20, karakterisert ved at reaksjonstiden er lengre enn 10 minutter.

23. En prosess i henhold til et av kravene 12-22, karakterisert ved at det blandes et mikronæringsstoff med den kjemiske sammensetningen i henhold til et av kravene 1-11 i reaksjonskaret.

24. Gjødsel, karakterisert ved at den før eller under granuleringen blandes med en kjemisk sammensetning i henhold til ett av kravene 1-11, eller ved at de fremstilte gjødselkorn er overtrukket med den samme kjemiske sammensetning.

25. Gjødsel i henhold til krav 24, karakterisert ved at den før granuleringen blandes med den kjemiske sammensetningen og andre kjemiske substanser som f.eks. mikronæringsstoffer.

26. Gjødsel i henhold til krav 25, karakterisert ved at overtrekket er fylt med andre kjemiske sammensetninger valgt blant gruppen av primære eller sekundære næringsstoffer, mikronæringsstoffer, nitreringshemmere, kontrollsubstanser med langsom frigjøring, biostimulanter, skadedyrmidler, ugressmidler, soppmidler, levende organismer, vitaminer, aminosyrer, marint baserte tilsetninger eller metallchelater.

27. En prosess for fremstilling av gjødselskorn i henhold til ett av de foregående kravene, karakterisert ved at en overtrekkingsanordning tilføres en blanding som innbefatter:

1. gjødselkorn,

2. en kjemisk sammensetning i henhold til ett av kravene 1-11,

3. en mengde vann, og eventuelt

4. en mengde av produkter som er valgt blant gruppen som består av sekundære næringsstoffer, mikronæringsstoffer, nitreringshemmere, kontrollsubstanser med langsom frigjøring, biostimulanter, skadedyrmidler, ugressmidler, soppmidler, levende organismer, vitaminer, aminosyrer, marint baserte tilsetninger eller metallchelater, og at de overtrukne gjødselskornene tas ut fra overtrekkingsanordningen.