NO327442B1

NO327442B1 - Frakoplingsenhet for brønnverktøy og fremgangsmåte for bruk av denne

Info

Publication number: NO327442B1
Application number: NO20040716A
Authority: NO
Inventors: Gregory Marshall
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 2001-10-01
Filing date: 2004-02-18
Publication date: 2009-06-29
Also published as: US20030062169A1; US7100696B2; NO20040716L; EP1432886A1; EP1432886B1; WO2003029605A1; AU2002334085B2; CA2444005C; CA2444005A1; DE60204335D1

Description

FRAKOPLINGSENHET FOR BRØNNVERKTØY OG FREMGANGSMÅTE FOR BRUK AV DENNE

Den herværende oppfinnelse vedrører generelt et apparat og en fremgangsmåte til bruk i et borehull. Nærmere bestemt vedrø-rer oppfinnelsen en frakoplingsenhet som skal skille to eller flere komponenter i et borehull og en fremgangsmåte ved bruk av samme.

Under boring, komplettering og drift av hydrokarbonbrønner blir ulike borehullskomponenter ført inn og tatt ut fra et tidligere boret borehull i en nedre ende av en rørstreng. Borehullskomponenter innbefatter pakninger (som skal avtette produksjonssoner), motorer, pumper, sensorer, glidehylser (som skal regulere fluidstrøm i og ut av produksjonsrøret), hydraulisk satte forlengningsrør (til foring under sementering av foringsrør), ledekiler (som skal avbøye borekroner under boring), ventiler, flottørskosammenstillinger for sementering samt borekroner.

Når borehullskomponenter blir plassert i og fjernet fra et borehull, kan komponentene eller den rørstreng som de er festet til, sette seg fast i borehullet. Problemet forverres ved borehuller uten forlengningsrør eller ved hindringer som ek-sisterte i forveien i borehullet. I ett eksempel blir en borekrone i en ende av en borestreng brukt til å øke borehul-lets dybde. Når boret roterer i enden av strengen, kan det sette seg fast eller på annen måte blokkeres i borehullet. Det finnes tradisjonelle borehullsanordninger som er utformet for å bidra til å frigjøre en komponent som sitter fast i borehullet. For eksempel kan et "slagrør" anbringes i borestrengen for selektivt å levere en støtkraft til den fastsittende komponent. Et slagrør innbefatter et teleskopisk parti som muliggjør aksial forlengelse av slagrøret. Ved betjening av et slagrør som er plassert nær den fastsittende komponent, kan det utvikles en kraft for muligens å frigjøre komponenten.

I andre tilfeller er bruk av slagrør utilstrekkelig for å frigjøre en fastsittende komponent, og komponenten må blott-legges i borehullet for å kunne fjerne den ved bruk av fiske-verktøyer. For å tillate en borestreng eller annen rørstreng å bli skilt fra en fastsittende komponent, blir fråkoplings-anordninger plassert med mellomrom i borestrengen. En frakoplingsenhet er en komponent som selektivt kan tas fra hverandre i to partier. For eksempel kan en frakoplingsenhet plassert i en streng av rør tillate strengen å deles, og den nedre del kan etterlates i borehullet for å være tilgjengelig for fiskeverktøyer. Likeledes tillater en frakoplingsenhet plassert mellom enden av en rørstreng og en borehullskomponent, slik som en borekrone, selektiv fjerning av rørstrengen dersom kronen skulle sette seg fast.

Tradisjonelle frakoplingsenheter av trekketypen benytter skjærepinner for midlertidig å kople et første og et andre parti av frakoplingsenheten sammen eller holde et innvendig stempel i en første posisjon. Skjærepinner er utformet til å svikte når de utsettes for en kraft, slik som en strekk- eller trykkraft utviklet over pinnene. Når en borehullskomponent sitter fast og en frakoplingsenhet er plassert i en rør-streng nær komponenten, kan en oppadrettet kraft påført fra overflaten få skjærepinnene i frakoplingsenheten til å svikte, hvilket tillater strengen å fjernes fra borehullet. Etter at rørstrengen er hentet ut til overflaten, blir et fiske-verktøy brukt for å manipulere den fastsittende borehullskomponent.

Skjærepinner er dimensjonert og tilveiebrakt i et antall ba-sert på den skjærekraft som trengs for å betjene en frakoplingsenhet. Selv om de er blitt brukt som midlertidige for-bindelser i borehuller i årevis, har skjærepinner begrensninger. For eksempel kan andre krefter enn den til-tenkte kraft få skjærepinnene til å skjæres for tidlig, hvilket således gjør dem upålitelige. Siden skjærepinnene kan skjære for tidlig, kan tilleggsfiskeoperasjoner være nødven-dig for å hente ut den for tidlig frakoplede borehullskomponent, hvilket fører til tapt produksjonstid. For eksempel kan skjærepinner som er plassert på en rørstreng som innbefatter et perforeringsapparat, bli skåret for tidlig av den kraft som genereres når perforeringsapparatet avfyres. I tillegg kan skjærepinner skjære for tidlig når en glidehammer støter mot et bevegelig verktøy for å forskyve glidehylsen, eller når en slaganordning brukes for å løsne en komponent.

Det er derfor behov for en mer pålitelig frakoplingsenhet til bruk i et borehull. Det er videre behov for en frakoplingsenhet som kan virke bare når en forhåndsbestemt mengde strekkraft påføres et element.

Fra publikasjonen US 6131953 er det kjent en frakoplingsenhet som er innrettet til å kunne frakople et verktøy fra en rør-lengde. Frakoplingsenheten omfatter en øvre del og en nedre del, og innbefatter en tappstøtte som er plassert i den øvre del. Fråkoplingen skjer ved at tappstøtten blir hydraulisk aktivert slik at festet mellom rørene, som er i form av tap-per, går i en frakoplingsposisjon og løsner den øvre delen fra den nedre delen.

I overensstemmelse med ett aspekt ved den herværende oppfinnelse er det tilveiebrakt en frakoplingsenhet til bruk i et borehull, hvor frakoplingsenheten omfatter: et første parti; et andre parti som kan skilles fra det første parti, kjenne-tegnet ved en strekkhylse som er konstruert til svikte ved en forhåndsbestemt kraft; og et stempel som kan beveges fra en første posisjon og til en andre posisjon ved påføring av et forhåndsbestemt fluidtrykk for på den måten å forårsake at strekkhylsen svikter og at det første parti og det andre parti skilles.

Ytterligere aspekter og foretrukne trekk er fremsatt i patentkrav 2 og de påfølgende krav.

Den herværende oppfinnelse vedrører generelt en fråkoplings-enhet til bruk i et borehull for å skille en rørstreng fra en fastsittende borehullskomponent. Ifølge ett aspekt innbefatter oppfinnelsen en frakoplingsenhet med et første parti og et andre parti og en låsemutter som hindrer de to partier fra å skilles fra hverandre. Når en forhåndsbestemt fluidkraft blir påført et stempel i frakoplingsenheten, svikter en strekkhylse, og det første og det andre parti av frakoplingsenheten skilles fra hverandre idet et parti av frakoplingsenheten derved etterlates i borehullet sammen med den fastsittende komponent. I én utførelse tillater strekkhylsens svikt et ringformet stempel å forskyve en kilehylse fra låsemutteren, og tillater derved atski11ing av det første og det andre parti av frakoplingsenheten.

Den herværende oppfinnelse tilveiebringer således, i det minste i foretrukne utførelser, et apparat og en fremgangsmåte for fråkopling av en borehullkomponent fra en rørstreng. En frakoplingsanordning som har et første og et andre parti og en strekkhylse, er tilveiebrakt for å frakople borehulls-komponenten fra rørstrengen. Strekkhylsen kan innbefatte et hakk som angir et parti med redusert tykkelse i hylsen, hvilket kan påvirkes til å svikte når en forhåndsbestemt mengde kraft blir påført. I tillegg kan en låsemutter og en kilehylse virke til å holde den første og den andre del av frakoplingsenheten sammen før strekkhylsens svikt.

Det vil nå, bare som eksempel, bli beskrevet noen foretrukne utførelser av oppfinnelsen idet det henvises til de medføl-gende tegninger, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en frakoplingsenhet og viser et kreneleringsarrangement mellom det første og det andre parti av frakoplingsenheten; Fig. 2 er et snittriss av en frakoplingsenhet i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse; Fig. 3 er et forstørret oppriss av frakoplingsenheten i området rundt strekkhylsen; Fig. 4 er et forstørret oppriss av det område av frakoplingsenheten som omgir låsemutteren; Fig. 5 er et snittriss som illustrerer strekkhylsen etter at den har sviktet; Fig. 6 er et snittriss av frakoplingsenheten og illustrerer komponentenes stilling når anordningen er betjent ; Fig. 7 er et forstørret snittriss i låsemutterens område; Fig. 8 er et snittriss av frakoplingsenheten og illustrerer frakoplingsenheten like før det første og det andre parti skilles fra hverandre; og Fig. 9 er et snittriss som viser det første parti av frakoplingsenheten idet det er fjernet fra det andre parti. Fig. 1 er et sideriss av en frakoplingsenhet 100 og viser et kreneleringsarrangement mellom første 101 og andre 109 parti av frakoplingsenheten. Kreneleringselementer 169 på et hus 136 og en spindel 110 hindrer første og andre parti 101, 109 fra å rotere i forhold til hverandre. I tillegg er et rør 105 koplet til et øvre overgangsstykke 102 som er koplet til spindelen 110. Huset 136 er koplet til et nedre overgangsstykke 190 som er koplet til en borehullskomponent 195 eller et rør. Fig. 2 er et snittriss av en frakoplingsenhet 100 i overensstemmelse med den herværende oppfinnelse. På fig. 2 er spesi-fikt første 101 og andre 109 parti av frakoplingsenheten syn-lig. Første parti 101 innbefatter det øvre overgangsstykket 102, spindelen 110 som har en gjennomgående boring, en utvas-kingshylse 116, O-ringer 108, 171, 172, en strekkhylse 122, en åpning 127 og et ringformet stempel 130 med et kulesete 138 i sin øvre ende. Strekkhylsen 122 innbefatter et øvre

parti 113 med en flens 123 som er vist idet den sitter på en skulder 115 på spindelen 110. Det andre parti 109 innbefatter huset 136, en aksiallagerskive 140, en låsemutter 146, en kilehylse 150, en fjær 155, O-ringer 173, 174, 175 og et nedre overgangsstykke 190. Det første parti 101 og det andre parti 109 er koplet sammen via låsemutteren 146.

Som angitt ovenfor, innbefatter det første parti 101 det øvre overgangsstykket 102 som har en øvre ende 104 gjengeforbundet med rørstrengen 105 og en nedre ende 106 gjengeforbundet med den øvre ende 103 av spindelen 110. Som vist er det dannet en spalte 111 mellom den nedre ende 106 av det øvre overgangsstykket 102 og utvaskingshylsen 116 for å tilveiebringe en fluidbane. Dessuten tilveiebringer det øvre overgangsstykket 102 en forbindelse mellom rørstrengen 105 og frakoplingsenheten 100. 0-ringen 108 tilveiebringer en tetning mellom spindelen 110 og det øvre overgangsstykket 102 for å hindre flu-idstrømning mellom disse. En nedre ende 151 av spindelen 110 er gjenget for å gå i inngrep med låsemutterens 146 gjenger.

Det vises fortsatt til fig. 2, hvor stemplet 130 er glidbart koplet til en indre flate 178 av spindelen 110 og beveger seg aksialt som reaksjon på en aksial kraft. O-ringen 171 tilveiebringer en fluidtetning mellom stemplet 130 og spindelen 110. Dessuten er åpningen 127 tilveiebrakt i en vegg i spindelen 110 for å tillate fluid fra det øvre parti 101 av frakoplingsenheten 100 å slippe ut til et ringrom dannet mellom borehullet og frakoplingssammenstillingen 100. Åpningen 127 og dens funksjon vil bli tydelig med hensyn til fig. 8 og 9.

Stemplet 130 innbefatter kulesetet 138 i en øvre ende, hvor en kule (ikke vist) kan settes for å tette boringen i frakoplingsenheten 100 og utvikle en fluidkraft ovenfor stemplet 130. I en annen utførelse kan stemplet 130 innbefatte en inn-snevret boring for å opprette en fluidkraft. Stemplet 130 kan bevege seg aksialt inne i spindelen 110 for å gå i inngrep med kilehylsen 150, et parti av det andre parti 109 av frakoplingsenheten 100. Fjæren 155 forspenner kilehylsen 150 mot låsemutteren 146, hvilken er i kontakt med den nedre ende 151 av spindelen 110 via gjenger. Låsemutteren 146 er en "C"-formet ring og er vanligvis forspent utover bort fra den gjengede spindel 110. Når kilehylsen 150 er i kontakt med låsemutteren 146, tvinger den låsemutteren 146 innover og inn i kontakt med de motsvarende gjenger på spindelen 110 og holder derved det øvre 101 og det nedre 109 parti av frakoplingsenheten 100 sammen. Kilehylsen 150 er utformet til å bevege seg aksialt langs en indre vegg 133 i huset 136 når stemplet 130 beveger seg forbi en spalte 125 og går i inngrep med skulderen 126 (fig. 7) på hylsen. Idet den gjør dette, beveger den utoverforspente låsemutter 146 seg ut av inngrep fra den gjengede spindel 110. 0-ringen 173 tilveiebringer en fluidtetning mellom stemplet 130 og kilehylsen 150. Aksiallagerskiven 140 tilveiebringer en dempepute mot slagkrefter som kan påvirke låsemutteren 146 til å støte mot og skade huset 136.

Det vises fremdeles til fig. 2, hvor huset 136 er gjengeforbundet i en nedre ende 137 med en øvre ende 191 av det nedre overgangsstykket 190. Huset 136 tilveiebringer en kapsling for et parti av spindelen 110, stemplet 130, låsemutteren 146, kilehylsen 150, aksiallagerskiven 140, fjæren 155, og 0-ringene 173, 174, 175. 0-ringene 174, 175 tilveiebringer en tetning mellom det nedre overgangsstykket 190 og huset 135 henholdsvis mellom stemplet 130 og det nedre overgangsstykket 190. Dessuten tilveiebringer 0-ringen 172 en fluidtetning mellom huset 136 og spindelen 110. Det nedre overgangsstykket 190 har den øvre ende 191 gjengeforbundet med den nedre ende 137 av huset 136, og en nedre ende 192 kan være gjengeforbundet med en borehullskomponent 195 eller en rørstreng. Et mellomrom 156 tilveiebrakt mellom kilehylsen 150 og det nedre overgangsstykket 190 tillater hylsen å bevege seg aksialt. Det nedre overgangsstykket 190 har i tillegg en stoppskulder 157 for å hindre kilehylsen 150 fra å bevege seg ut over fjærens 155 elastisitetsgrense når hylsen 150 beveger seg aksialt.

Fig. 3 er et forstørret oppriss av frakoplingsenheten 100 i området rundt strekkhylsen 122. Utvaskingshylsen 116 støtter den derpå plasserte strekkhylse 122 og beskytter strekkhylsen 122 mot å bli skadet av slipende fluider som kan strømme igjennom fra det øvre overgangsstykket 102 og til det nedre overgangsstykket 190 (ikke vist) under hydrokarbonproduksjon.

Strekkhylsen 122 kan være en ringformet hylse som har et hakk 118 eller en annen styrkereduserende formasjon som deler strekkhylsen 122 i det øvre parti 113 og et nedre parti 114. Det øvre parti 113 innbefatter flensen 123 som er vist idet den sitter på skulderen 115 på spindelen 110. Det nedre parti 114 av hylsen 122 er gjengeforbundet med stemplet 130. På denne måte blir strekkhylsen 122 holdt mellom spindelen 110 og stemplet 130, og en strekkraft kan påføres den når stemplet tvinges nedover, slik det vil bli beskrevet. På fig. 3 er det illustrert en kule 120 som sitter i kulesetet 138 på stemplet 130. Når frakoplingsenheten 100 skal betjenes, blir kulen 120 typisk sluppet ovenfra og lander i kulesetet 138, hvorved den blokkerer strømmen av fluid i boringen i frakoplingsenheten 100 og tillater fluidtrykk å utvikles ovenfor kulen 120 og stemplet 130. Hakkets 118 dybde bestemmer den kraftmengde som er nødvendig for å skille det øvre parti 113 fra det nedre parti 114 av strekkhylsen 122, eller en forhåndsbestemt sviktekraft for hakket 118. Når en fluidkraft virker på stemplet 130 via kulen 120, påfører stemplet 130 en strekkraft på strekkhylsen 122 fordi flensen 123 på det øvre parti 113 sitter på spindelens 110 skulder 115. Når den forhåndsbestemte sviktekraft er nådd, blir hylsen 122 delt i et øvre parti 113 og et nedre parti 114 (fig. 5). På fig. 3 kan også ses mellomrommet 111 dannet mellom det øvre overgangsstykket 102 og utvaskingshylsen 116, hvilket tilveiebringer en fluidbane inn i et kammer 112 dannet rundt en ytre flate av strekkhylsen 122. Kammeret 112 tillater fluidforbindelse langs en ytre flate av hylsen 122 for å utjevne trykk.

Fig. 4 er et forstørret oppriss av det området av frakoplingsenheten 100 som omgir låsemutteren 146. Som illustrert befinner det gjengede indre parti av låsemutteren 146 seg i inngrep med gjenger utformet i den nedre ende 151 av spindelen 110 og fester derved låsemutteren 146 til spindelen 110.

På en ytre flate styres låsemutteren 146 av kilehylsen 150 og dennes øvre parti 158 og blir således tvunget til å gå i kontakt med spindelen 110. Fjæren 155 tvinger kilehylsen 150 mot låsemutteren 146 og holder derved låsemutteren 146 i inngrep.

Et annet anliggende ved tradisjonelle frakoplingsanordninger er muligheten for bøyebevegelser som kan forekomme der hvor det øvre og det nedre parti 101, 109 er koplet sammen. I den herværende oppfinnelse blir, fordi kilehylsen 150 er kilt tett sammen med låsemutteren 146, enhver bøyebevegelse sterkt begrenset. I tillegg har kilehylsen 150 skulderen 126 for å ta imot den nedre ende av stemplet 130 når stemplet 130 beveger seg tvers over spalten 125. Aksiallagerskiven 140 er plassert mellom låsemutteren 146 og en flens 128 på huset 136. Dessuten tilveiebringer O-ringen 173 en tetning mellom kilehylsen 150 og stemplet 130. Fig. 5 er et snittriss som illustrerer strekkhylsen 122 etter at den har sviktet. Med kulen 120 i setet i toppen av stemplet 130 blir fluidtrykk påført kulen 120 og stempelflaten. Når den forhåndsbestemte sviktekraft for strekkhylsen 122 er nådd, deler hylsen 122 seg i sitt øvre og sitt nedre parti 113, 114. Deretter kan stemplet 130 fritt bevege seg nedover i frakoplingsenheten 100. Fig. 6 er et snittriss av frakoplingsenheten 100 og illustrerer komponentenes stilling når anordningen er betjent. Fig. 7 er et forstørret snittriss i låsemutterens 146 område.

Stemplet 13 0, med kulen 120, fortsetter å bevege seg aksialt langs den indre vegg 178 av spindelen 110 og krysser spalten 125 (ikke vist) og går i inngrep med skulderen 126 på kilehylsen 150. Stemplet 130 beveger deretter kilehylsen 150 aksialt langs den indre vegg 133 av huset 136 og mot fjærens 155 forspenningskraft, og trykker derved sammen fjæren 155.

Når kilehylsen 150 beveger seg aksialt langs den indre vegg 133 i huset 136, blir den beveget ut av inngrep med låsemutteren 146 og tillater derved mutteren å bevege seg ut av inngrep fra spindelen 110 og kople fra hverandre det første og det andre parti 101, 109 av frakoplingsenheten 100. Dette forhold er illustrert på fig. 7. Kilehylsen 150 fortsetter å bevege seg aksialt på grunn av stemplets 13 0 bevegelse, krysser mellomrommet 156 (ikke vist) og går i inngrep med stoppskulderen 157 (ikke vist) for å trykke fjæren 155 ytterligere sammen. Stoppskulderen 157 på det nedre overgangsstykket 190 (ikke vist) hindrer imidlertid kilehylsen 150 fra å bevege seg ut over fjærens 155 elastisitetsgrense.

Fig. 8 er et snittriss av frakoplingsenheten 100 og illustrerer frakoplingsenheten 100 like før det første og det andre parti 101, 109 skilles fra hverandre. Som tidligere beskrevet, beveger stemplet 130 og kulen 120 seg aksialt nedover i frakoplingsenheten 100 etter at det øvre parti 113 og det nedre parti 114 er skilt fra hverandre på grunn av fluidtrykk. Stemplets 130 nedoverbevegelse tvinger kilehylsen 150 ut av kontakt med låsemutteren 146, og spindelens 110 gjenger kommer ut av inngrep fra låsemutterens 146 gjenger. Fortsatt fluidtrykk påført stemplet 130 og kulen 12 0 forårsaker deretter, som vist på fig. 8, aksial bevegelse av 0-ringen 171 forbi en port 127 utformet i en vegg i spindelen 110. Når fluidet avledes, faller nødvendigvis trykket i dette, og trykkendringen kan måles og tas til etterretning fra brønnens overflate.

Den plutselige trykkendring angir at ikke bare er gjengene på spindelen 110 ute av inngrep med låsemutterens 146 gjenger, men at spindelen 110 befinner seg i en aksial posisjon innen-for frakoplingsenhetens 100 hus 136, hvorved gjeninngrep mellom gjengene ikke vil forekomme. Deretter kan det første parti 101 av frakoplingsenheten 100 trekkes ut av borehullet, idet det etterlater det andre parti 109 og hvilken som helst fastsittende komponent nedenfor dette tilgjengelig for fiske-verktøyer.

Fig. 9 er et snittriss som viser det første parti 101 av frakoplingsenheten tatt av fra det andre parti 109. Det parti som er igjen i borehullet, innbefatter typisk en profil eller annen formasjon som er tilgjengelig for et fiskeverktøy.

Selv om ovenstående er rettet mot utførelser av den herværende oppfinnelse, kan andre og ytterligere utførelser av oppfinnelsen konstrueres uten at man går ut over dens ramme, og dens ramme bestemmes av de etterfølgende patentkrav.

Claims

1. Frakoplingsenhet (100) til bruk i et borehull, hvor frakoplingsenheten omfatter: et første parti (101); et andre parti (109) som kan skilles fra det første parti (101) , karakterisert ved en strekkhylse (122) som er konstruert til svikte ved en forhåndsbestemt kraft; og et stempel (130) som kan beveges fra en første posisjon og til en andre posisjon ved påføring av et forhåndsbestemt fluidtrykk for på den måten å forårsake at strekkhylsen (122) svikter og at det første parti (101) og det andre parti (109) skilles.

2. Frakoplingsenhet som angitt i krav 1, hvor frakoplingsenheten ytterligere omfatter et fluidomløp (127) som tilveiebringer en trykkendring og derved angir at det første og det andre parti (101, 109) er skilt fra hverandre .

3. Frakoplingsenhet som angitt i krav 1 eller 2, hvor frakoplingsenheten ytterligere omfatter en koplingssammen-stilling (146, 151) for å tilveiebringe et midlertidig koplingsmiddel mellom det første og det andre parti (101, 109), hvorved koplingssammenstillingen (146, 151) tillater det første og det andre element å koples fra hverandre etter at strekkhylsen (122) har sviktet.

4. Frakoplingsenhet som angitt i krav 3, hvor koplingssammenstillingen (146, 151) er en låsemuttersammenstilling.

5. Frakoplingsenhet som angitt i krav 4, hvor låsemuttersammenstillingen (146, 151) er konstruert og innrettet til å gå ut av inngrep etter at strekkhylsen (122) har sviktet.

6. Frakoplingsenhet som angitt i krav 4 eller 5, hvor låsemuttersammenstillingen innbefatter en C-ring (146) som har en gjenget indre flate, og en spindel (151) som har en gjenget ytre flate.

7. Frakoplingsenhet som angitt i krav 4, 5 eller 6, hvor stemplets (130) bevegelse til den andre posisjon frigjør låsemuttersammenstillingen (146, 151).

8. Frakoplingsenhet som angitt i krav 6 eller 7, hvor den videre innbefatter en kilehylse (150) som har et kile-formet element (158) i en første ende som holder C-ringen (146) inn i inngrep med spindelen (151), hvilken kilehylse blir holdt i inngrep med C-ringen (146) av en fjær (155) plassert i en andre ende av den.

9. Frakoplingsenhet som angitt i krav 8, hvor den er innrettet slik at når stemplet (130) ankommer til den andre posisjon, blir det kileformede element (158) tvunget ut av inngrep fra C-ringen (146) og tillater derved låsemuttersammenstillingen (146, 151) å frigjøres.

10. Frakoplingsenhet som angitt i krav 3 eller 4, hvor den videre innbefatter en kilehylse (150) som er bevegelig mellom en første og en andre posisjon, hvor kilehylsen (150) i første posisjon går i kontakt med koplingssammenstillingen (146).

11. Frakoplingsenhet som angitt i krav 10, hvor kilehylsen (150) i den andre posisjon ikke lenger er i kontakt med koplingssammenstillingen (146), hvorved den tillater det første og det andre parti (101, 109) å koples fra hverandre .

12. Frakoplingsenhetsom angitt i hvilket som helst foregående krav, hvor stemplet (130) innbefatter et sete (138) som skal ta imot en hydraulisk isolasjonsanordning (120), hvorved den hydrauliske isolasjonsanordning (120) tetter for en strøm av fluid gjennom verktøyet.

13. Frakoplingsenhet som angitt i hvilket som helst foregående krav, hvor en øvre flate (138) av stemplet (130) mottar en kule (120) for å tette for gjennomstrømningen av fluid og tillate trykk å utvikles mot stemplet (130) og kulen (120) og en påfølgende kraft som virker på strekkhylsen (122) .

14. Frakoplingsenhet som angitt i krav 13, hvor strekkhylsen (122) har en skulder (123) som strekker seg utover og er utformet i en øvre ende av strekkhylsen (122), hvilken skulder kan settes på en innovervendt skulder (115) på spindelen (110).

15. Frakoplingsenhet som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, hvor strekkhylsen (122) videre innbefatter et festeorgan for fastgjøring til et øvre parti av stemplet (130) .

16. Frakoplingsenhet som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, for fastgjøring til en borehullskomponent valgt fra en borekrone, en pakning, en motor, en portkrage og en broplugg.

17. Fremgangsmåte for betjening av en frakoplingsenhet (100) i et borehull, hvor fremgangsmåten omfatter: å kjøre inn frakoplingsenheten i et borehull idet den er plassert mellom et rør og et annet rør eller en komponent; og karakterisert ved å øke trykk mot et stempel (130) inntil en strekkhylse (122) svikter; å påvirke stemplet til å bevege seg til et nedre parti av frakoplingsenheten (100) og bevege en kilehylse (150) ut av inngrep fra en låsemutter (146), og derved frigjøre låsemutteren (146) og skille et første parti (101) av frakoplingsenheten (100) fra et andre parti (109) av denne; og å fjerne det første parti (101) fra borehullet.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, hvor den videre innbefatter oppadrettet trekking i det første parti (101) til det oppstår et trykkfall.