NO325665B1 - Kokesammensetning og prosess ved anvendelse av aminoalkoksysilaner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedret kokeprosess og en sammensetning som hjelpemiddel i kokeprosessen ved avlignifiseringen av tremasse.

Kjemisk koking er en fremgangsmåte hvor trefliser, trespon og/eller sagflis oppvarmes ved økte temperaturer i en vandig syre eller alkalisk løsning, også kjent som hvitlut eller kokelut, for å fjerne nok lignin slik at cellulosefibrene kan lett separeres fra hverandre. Det er typisk at fremgangsmåten utføres ved å oppvarme en blanding av trefliser og kokelut i en stor trykkbeholder som betegnes som koker. Koketemperaturen er vanligvis i området mellom 170 - 175°C med en tilsvarende koketid på minst 90 minutter. De kokte flisene fjernes eller blåses fra kokeren under trykk, hvor den mekaniske kraften bryter opp treflisene til enkle fibre som fører til fremstilling av tremassen. Tremassen fra kokeren inneholder fiber og oppbrukt lut som har en svart farge. Den svarte luten vaskes fra tremassen som deretter filtreres for å fjerne ikke-kokte fliser og andre store fragmenter og videresendes for ytterligere bearbeiding.

Effektiviteten av kokeprosessen reflekteres i graden av avlignifisering som er avhengig av omfanget av gjennomtrenging av kokeluten og uniformitet av fordelingen av luten innenfor flisene. Utilstrekkelig preparering resulterer vanligvis i et høyt nivå av filterrejekt og lave tremasseresultater. De aktuelle trendene med hensyn til forskning og utvikling av celluloseindustrien fører til anvendelse av kokehjelpemidler. Kokehjelpemidler er materialer som tilsettes til hvitluten for å øke utbyttet og hastigheten. For å være mest effektiv må disse kokehjelpemidler være oppløselige og stabile under kokebetingelsene.

Antrakinon er et eksempel på en forbindelse som anvendes i stor utstrekning som kokehjelpemiddel på grunn av dets relativt lave kostnader og mangel på interferens med nedstrøms-papirproduksjonsprosesser.

Uheldigvis er de kjente kokehjelpemidler ikke fullstendig tilfredsstillende f.eks. på grunn av miljømessige overveielser i visse tilfeller eller på grunn av mangel på tilstrekkelig gjennomtrengning og ekstraksjon av uønskede organiske forbindelser i andre tilfeller. Før den foreliggende oppfinnelsen eksisterte det ingen kjente systemer som forbedret effektiviteten av tremassekoking gjennom forbedret fjerning av lignin bg andre ekstrakter til ønskede nivåer.

WO 96/41915 beskriver en oppslutningsprosess, som innebærer å bringe treflis og lignende i kontakt med en flytende blanding bestående av hvitlut og minst én overflate-aktiv forbindelse fra gruppen som består av, blant annet, en polymetylalkylsiloksan.

Den foreliggende oppfinnelsen er en forbedring av de konvensjonelle kjemiske kokeprosesser ved å forbedre avligniifseringen av tremassen om vedrører således en sammensetning særpreget ved at den innbefatter kokelut og en forbindelse med formelen III

hvori R3 er en organisk del som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og hvori y er et heltall som har en verdi på fra 1 til omtrent 30.

Hjelpemiddelet tilsatt til kokeluten forbedrer fjerningen av lignin og ekstrakter mens den simultant forbedrer både gjennomtrengningshastigheten av kokelut inn i cellulosetremassen og reduserer kokecyklustidene. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innbefatter å bringe trefliser og lignende i kontakt med et kokehjelpemiddel som er en væskeblanding som består av minst en forbindelse med formel III og hvitlut, svartlut eller en kombinasjon derav. I tillegg til en forbindelse med formel III, kan kokehjelpemiddelet også inneholde minst en surfaktant som vist heri nedenfor. Konsentrasjonen av kokehjelpemiddel i kokeluten og kontakttiden med tremasseflisene er hver innstilt slik at harpiksaktige bestanddeler ekstraheres fra tremassen uten vesentlig nedbrytning av cellulose. Etter kontaktbehandling med minst en andel av den resulterende flytende blandingstremassekombinasjon oppvarmes den til en koketemperatur som er typisk over omtrent 150°C. Oppvarmingen er også betegnet som koking.

Som anvendt heri, betyr uttrykket "kokelut" hvitlut, svartlut eller en kombinasjon derav. Hvitlut er et uttrykk som er kjent av personer med kunnskap innenfor fagområdet av cellulosekoking og benyttes vanligvis for å betegne en vandig blanding av et alkalimetallhydroksid og et sulfid med eller uten ytterligere additiver og i konsentrasjoner som er meget kjent i teknikken. Svartlut er også et uttrykk som er kjent for personer med kunnskap innenfor fagområdet cellulosekoking og brukes vanligvis for å betegne den svarte, flytende kokereffluenten som inneholder, blant annet, sulfonert lignin, harpikssyrer og andre treavfallskomponenter. Kappa-tallet, som er direkte proporsjonal med mengden av lignin som gjenstår i tremassen, er volumet (i millimeter) av 0,1N kaliumpermanganatoppløsning forbrukt av 1 gram av fuktighetsfri tremasse under betingelsene spesifisert i TAPPI-fremgangsmåte T 236 cm-85, nemlig fremgangsmåten som anvendes for å bestemme Kappa-tallet. Uttrykket kokecyklustid som anvendt heri, angår tiden som trengs for å koke en prøve av trefliser og lignende overfor et gitt resteffektivt alkali.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bringes trefliser, trespon og/eller sagflis og lignende i kontakt med et kokehjelpemiddel som er en flytende blanding som består av et aminoalkoksysilan og hvitlut, svartlut eller en kombinasjon derav og muligens minst en surfaktant som vist heri nedenfor.

Oppfinnelsen vedrører således også en forbedret kokeprosess, særpreget ved at den innbefatter å bringe treflis og lignende i kontakt med en flytende blanding som er sammensatt av kokelut og en forbindelse med formelen HI

hvori R3 er en organisk del som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og hvori y er et heltall som har en verdi på fra 1 til omtrent 30.

Den organiske delen kan være en alifatisk eller aromatisk rest som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og kan også inneholde ett eller flere heteroatomer som omfatter, men er ikke begrenset til, oksygen, nitrogen, svovel og fosfor. Eksempler på alifatiske deler omfatter, men er ikke begrenset til, alkylrester, substituerte alkylrester, alkenylrester og substituerte alkenylrester som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer. Eksempler på aromatiske deler omfatter, men er ikke begrenset til, fenylrester og substituerte fenylrester som har fra 6 til omtrent 100 karbonatomer. Foretrukne forbindelser med formel HI er de hvori y er fra 1 til 3 og hver av R3 er en alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer. Mest foretrukket av forbindelser med formel III er de hvori y er 3 og hver av R3 er en metyl- eller en etylgruppe.

Aminoalkoksysilanene kan fremstilles ved hydrogenering av cyanoalkylalkoksysilaner som beskrevet i US patent 2.930.809 og i Journal of Organic Chemistry, volum 36, s. 3120 - 3126 (1971). De mest foretrukne aminoalkoksysilaner, 3-aminopropyltrimetoksysilan og 3-aminopropyltiretoksysilan, kan kjøpes fra Aldrich Chemical Company, Milwaukee, WI53233.

Konsentrasjonen av aminoalkoksysilanene i kokeluten som til sammen danner væskeblandingen for kontaktbehandling av tremassen kan være en hvilken som helst mengde som er virksom for å forbedre fjerningen av lignin og ekstrahere de harpiksaktige bestanddelene fra tremassen uten å i det vesentlige nedbryte cellulosen. Typisk vil mengden av aminoalkoksysilan variere fra 0,05% (vekt/vekt) til 1,0% og fortrinnsvis mellom omtrent 0,05% (vekt/vekt) og omtrent 0,5% (vekt/vekt) og mest foretrukket fra 0,25% til 0,50% basert på vekten av ovnstørt tre. Typisk omfatter de spesifikke bestanddelene ekstrahert fra treflisene harpikser, fettsyrer og ligniner.

Den flytende blandingen som inneholder aminoalkoksysilaner og kokeluten fremstilles ved å blande aminoalkoksysilanene og hvilke som helst ytterligere substanser slik som surfaktantene vist heri og kokeluten ved å anvende standard blandeutstyr. Mengden av flytende blanding som kan anvendes for å behandle tremasse, kan variere fra 70% til

85% og fortrinnsvis fra 75% til 80% basert på vekten av ovnstørt tre.

Den flytende blandingen som inneholder aminoalkoksysilanene og kokeluten kan muligens inneholde en eller flere ikke-ioniske og/eller anioniske surfaktanter.

De ikke-ioniske surfaktantene som er mest anvendelige er de som har en HLB-verdi på fra 9 til 16 og er valgt fra gruppen som består av polymetylalkylsiloksaner alkoksylerte silikoner, ko- eller terpolymerer av alkoksylerte silikoner; alkoksylerte arylfosfater; alkoksylerte forgrenede alkylfosfater; alkoksylerte forgrenede og uforgrenede alifatiske alkoholer; og alkylpolyglykosider. Anioniske surfaktanter som er nyttige i praksisen ifølge denne oppfinnelsen er de valgt fra gruppen som består av en blanding av alkalimetallsalter av alkylaromatiske sulfater, sulfosuccinater og et silkon; og blandinger derav.

Polymetylalkylsiloksaner er forbindelser med formel II

hvori A = (CH2)X - O - (C2H40)y - (C3H60)z-R; R er en organisk del som har fra 1 til 8 karbonatomer slik som en alkyl og/eller alkenylgruppe, en substituert alkyl og/eller alkenylgruppe, en acyloksygruppe; m er et tall fra 1 til 100, n er et tall fra 0 til 100, x er heltall fra 1 til 3, y er et tall fra 1 til 100 og z er et tall fra 0 til 100.

Foretrukne polymetylalkylsiloksaner er de hvori n = 0, m = 1, x = 3, y = 8, z = 0 og R er metyl; n = 35, m = 11, x = 3, y = 18, z = 0 og R er metyl, n = 0, m = 1, x = 3, y = 8, z = 0 og R er acetoksy. 1 tilfellet av silikoner og kopolymerer av silikoner og etoksylerte polyoler, fant man at relativt høye etoksyleringsgrader, f.eks. omtrent 12 til 44, fortrinnsvis omtrent 22 til 44, er foretrukket for formålene til denne oppfinnelsen. Disse resultater er anvendelige overfor et bredt område av forgrenede alkyl og arylfosfater, forgrenede alkoholer, alkylpolyglykosider og lignende sammensetninger og blandinger.

Alkoksylerte silikoner, ko- og terpolymerer av alkoksylerte silikoner er beskrevet i WO 92/05854 hvor det komplette innholdet er inkorporert heri ved referanse.

Et alkoksylert polyol er en hvilken som helst forbindelse som har minst to alkoholgrupper hvori alle eller i det vesentlige alle alkoholfunksjonalitetene er eterisert med et polyoksyalkylen som har en polymerisasjonsgrad på minst 2 eksempler som omfatter, men er ikke begrenset til, etoksylerte polyoler, propoksylerte polyoler, butoksylerte polyoler og tilfeldig og blokk-etoksylerte-propoksylerte polyoler. Fortrinnsvis er de alkoksylerte polyolene etoksylerte polyoler.

Et etoksylert polyol er en hvilken som helst forbindelse som har minst to alkoholgrupper hvori alle eller i det vesentlige alle av alkoholfunksjonalitetene er eterisert med polyoksyetylen som har en polymerisasjonsgrad på minst 2. Slike etoksylerte polyoler omfatter, men er ikke begrenset til, etoksylerte dioler som etylenglykol, 1,2-propylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol og polyetylenglykoler med forskjellige polymerisasjonsgrader; trioler som glycerin, trimetyloletan[2-metyl-2-(hydroksymetyl)-l ,3-propandiol], trimetylolpropan [2-etyl-2-(hydroksymetyl)-l ,3-propandiol]. Polyoler omfatter også pentaerytritol (2,2-dimetylol-l,3-propandiol), diglycerol (glycerol dimer), dipentaerytritol, triglycerin og lignende.

Alkoksylerte arylfosfater er fosfatestere som er en blanding av mono-, di- og triestere av fosforsyre esterisert med alkoksylerte fenoler eller alkylsubstituerte fenoler. Alkoksylerte forgrenede alkylfosfater er fosfatestere som er en blanding av mono-, di-og triestere av fosfosyre, esterisert med alkoksylerte forgrenede alifatiske alkoholer. Fortrinnsvis er de alkoksylerte arylfosfatene etoksylerte arylfosfater. Fortrinnsvis er de alkoksylerte alkylfosfatene etoksylerte alkylfosfater.

Alkylpolyglykosidene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen har formelen I

hvori Ri er en monovalent organisk rest som har fra omtrent 6 til omtrent 30 karbonatomer, R2 er en divalent alkylenrest som har fra 2 til 4 karbonatomer, Z er en sakkaridrest som har 5 eller 6 karbonatomer, b er et tall som har en verdi fra 0 til omtrent 12, a er et tall som har en verdi fra 1 til omtrent 6.

Foreliggende oppfinnesle vedrører således også en forbedret kokeprosess, særpreget ved at den innbefatter å bringe trefliser i kontakt med en flytende blanding som er sammensatt av: (a) kokelut, (b) en forbindelse med formel III som angitt over hvori R3 er en organisk del som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og hvori y er et heltall som har en verdi på fra 1 til omtrent 30, (c) et alkylpolyglykosid med formel I som angitt over, (d) en forbindelse med formel II som angitt over.

Foretrukne alkylpolyglykosider som kan anvendes i sammensetningene ifølge oppfinnelsen har formelen I hvori Z er en glukoserest og b er null. Slike alkylpolyglykosider er kommersielt tilgjengelige, for eksempel som APG, GLUCOPON, PLANTAREN eller AGRIMUL sufaktanter fra Henkel Corporation, Ambler, PA, 19002. Eksempler på slike surfaktanter omfatter, men er ikke begrenset til: 1. GLUCOPON 220 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 8 til

10 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,5.

2. GLUCOPON 225 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 8 til

10 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,7.

3. GLUCOPON 600 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 12 til 16 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,4. 4. GLUCOPON 625 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 12 til 16 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,4. 5. APG 325 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 9 til 11 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,6. 6. PLANTAREN 2000 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 8 til 16 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,4. 7. PLANTAREN 1300 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 12 til 16 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,6. 8. AGRIMUL PG 2067 surfaktant - et alkylpolyglykosid hvor alkylgruppen omfatter 8 til 10 karbonatomer og som har en gjennomsnittlig polymerisasjonsgrad på 1,7.

Andre eksempler omfatter alkylpolyglykosidsurfaktantsammensetninger som er sammensatt av blandinger av forbindelser med formel I som beskrevet i US-patenter 5.266.690 og 5.449.763, det fullstendige innholdet av begge er inkorporert heri med referanse.

De alkoksylerte forgrenede og uforgrenede alifatiske alkoholer som kan anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er de forgrenede og uforgrenede alkoholer som har fra 3 til 22 karbonatomer, fortrinnsvis 8 til 18 karbonatomer. Foretrakkede forbindelser er etoksylerte forgrenede og uforgrenede alifatiske alkoholer som har fra 8 til 18 karbonatomer som etoksylert tridecylalkohol. Foretrukne surfaktanter omfatter anioniske og ikke-ioniske surfaktanter valgt fra gruppen som består av følgende: (1) et polymetylalkylsiloksan med formel II hvori n = 0, m = 1, x = 3, y = 8, z = 0 og R er acetoksy; (2) et polymetylalkylsiloksan med formel II hvori n = 35,m=ll,x = 3,y = 18, z = 0 og R er metyl; (3) et polymetylalkylsiloksan med formel II hvori n = 0, m = 1, x = 3, y = 8, z = 0 og R er metyl; (4) et fosfatert aryletoksylat som er kommersielt tilgjengelig som AQUAQUEST 601P og TRYFAC fra Henkel Corporation; (5) en etoksylert tridecylalkohol som er kommersielt tilgjengelig som TRYCOL 5941 fra Henkel Corporation; (6) en blanding av natriumalkyl aromatisk sulfonat, natriumsulfosuccinat og silikon som er kommersielt tilgjengelig som STANTEX 40 DF fra Henkel Corporation.

En foretrukket sammensetning er sammensatt av: (a) kokelut, (b) en forbindelse med formel III, og (c) et alkylpolyglykosid med formel I. En annen foretrukket sammensetning er sammensatt av: (a) kokelut, (b) en forbindelse med formel III, (c) et alkylpolyglykosid med formel I og (d) en forbindelse med formel II. En annen foretrukket sammensetning sammensettes av: (a) kokelut, (b) en forbindelse med formel III og (c) en forbindelse med formel II.

Kontakt- eller oppholdstiden kan variere avhengig av tremassetypen og kan lett bestemmes av personer med kunnskap innenfor fagområdet. Oppholdstiden for kontaktbehandling er fortrinnsvis mellom omtrent 45 minutter og omtrent 180 minutter. Kontakttemperatur kan variere avhengig av tremassetypen og kan lett bestemmes av personer med kunnskap innenfor fagområdet. Kontakttemperaturen er fortrinnsvis opprettholdt ved eller under omtrent 80°C. Nedbrytningstemperatur kan variere, men vil typisk være over omtrent 150°C og er fortrinnsvis mellom 160-175°C.

Den foreliggende oppfinnelsen kan anvendes for hvilken som helst kjemisk kokeprosess som omfatter kokingen av trefliser fra eik, gummi, bjørk, poppel og lønnetre. Kokeprosessen kan være den velkjente Kraft-prosessen hvor trefliser kokes i en vandig oppløsning som inneholder NaOH og Na2S, eller et syresulfittsystem.

De følgende eksempler har til hensikt å illustrere, men ikke begrense oppfinnelsen.

Eksempel 1

Lutgjennomtrengnings-bestemmelses-prosedyre

Omfanget av lutgjennomtrengning inn i fliser av løwed eller ved av bartrær bestemmes ved hjelp av en gravimetrisk undersøkelse. Kokeluten omfatter 0,25% av et aminoalkylalkoksysilan i hvit lut på en vektbasis. Luten kan være natriumhydroksid for natronlutkoking eller en blanding som omfatter natriumhydroksid og natriumsulfid for Kraft-koking. Luten forvarmes ved 70°C. Flisene overføres inn i luten (Kraft eller natronlut) i en periode på 30 minutter. Temperaturen opprettholdes konstant i løpet av prepareringstiden. Flisene filtreres deretter fra luten og veies. Lutopptaket beregnes som et forhold mellom vekten av gjennomtrengte fliser og vekten av flisene i begynnelsen av behandlingen. Svartlutene som dannes underkastes undersøkelser som er beskrevet nedenfor. Sammensetningen av en typisk kokelut er som følger:

NaOH-konsentrasjon: 25,6 g/l som Na20

Na2S-konsentrasjon: 9,75 g/l som Na20

Sulfiditet: 27,6%

Lut/tre forhold: 4/1

Eksempel 2

Analyse av svartlut

Restalkali og mengden av organisk materiale ekstrahert fra treflisene bestemmes ifølge standardfremgangsmåtene. Aktiv alkali, total alkali og virksom alkali (EA) defineres i TAPPI Standard T1203 os-61 og bestemmes ved å anvende TAPPI-fremgangsmåter T624 cm-85 og T625 cm-85. Det virksomme alkali av svartlut defineres som det gjenstående virksomme alkali. Alkaliinnholdet bestemmes ved hjelp av en standard titrermetode som vist i TAPPI-fremgangsmåten. Virksom alkaliopptak (EAU) beregnes og anvendes som et mål for hydroksylopptaket ved den innledende fasen av avlignifiseringen. Virksom alkaliopptak (EAU) gis ved hjelp av den følgende ligningen:

EAU = (EAhvit lut - rest EA^n lut) / EAhvit lut) x 100

Det gjenværende natriumsulfid og sulfiditetsprosent bestemmes også.

Eksempel 3

Standard Kraft-kokeprosedyre

I en 4-liters trykkreaktor overføres hvit lut og oppvarmes til 80°C. Kokehjelpemidlet sammensatt av kokelut og aminoalkylalkoksysilanet tilsettes langsomt. Trefliser tilsettes deretter slik at lut-til-tre forholdet er fra 4:1 til 3:1 basert på vekten av ovnstørt tre. Reaktoren skylles med nitrogen og forsegles etterpå. Temperaturen økes ved en slik hastighet at den når et maksimum på 170°C i en time. Temperaturen registreres hvert 10. minutt og anvendes for å beregne den totale H-faktoren for en spesiell kokestudie. En kokereaksjon kan for eksempel studeres slik at en H-faktor identifiseres for en gitt temperatur lest ved en gitt tid. H-faktorene vises i Tabell 13 på side 50 av Pulp and Paper Manufacture, volum 5, tredje utgave, 1989, det fullstendige innhold av hvilket er inkorporert heri ved referanse, som opplister H-faktorene for temperaturer fra 100°C til 199°C (se også Pulp Paper Mag. Can., volum 58, side 228-231 (1957)). H-faktoren for hver temperatur opp til 170°C registreres og legges sammen. Summen av H-faktorene vil ligge i området mellom 800-1150. Kokeforsøk kokes til de samme H-faktorene og dataene for det samme H-faktorforsøket sammenlignes. Jo kortere tidsperioden som trengs for å nå en gitt H-faktor er, desto mer virksom er kokereaksjonen og desto kortere er syklustiden. Svartlutprøver tas fra reaktoren ved de samme tidsintervaller når temperaturer registreres. Lignin og det totale organiske innholdet av svartlut bestemmes ved hjelp av ultrafiolett spektroskopi som vist i Eksempel 6. Kappa-tallet for hvert forsøk bestemmes ifølge TAPPI-fremgangsmåten T 236 cm-85. Etter som Kappa-tallet måler mengden av lignin som er igjen i tremassen, kan man si at jo lavere Kappa-tallet er for en gitt kokeprosess, desto mer virksom er ligninfjerningen.

Eksempel 4

Lignin og total organisk analyse

Svart- eller hvitlut filtreres ved å anvende et filter med 0,2 um porestørrelse. Omtrent 20 ml av filtratet fortynnes med destillert vann til et volum på 10 ml. UV-absorpsjonsspektrum tas med hensyn til den innledende hvitluten i området fra 190 nm til 450 nm ved å anvende en Perkin-Elmer UV/synlig spektrofotometer og 1-cm kvartskuvette. For kvantitativ bestemmelse integreres områdene under toppene ved å anvende en FTIR-UV programvare. UV-spektrumet viser tre spesifikke maksimumer mellom 250 nm og 360 nm, ved henholdsvis 268,290 og 360. En standardprøve fremstilles ved å oppløse alkalilignin i hvit lut i et bredt område av konsentrasjoner. Absorpsjon av ligninprøvene måles som beskrevet ovenfor. To maksimumer observeres i området mellom 250 nm-300 nm. Følgelig, for svart lut, betraktes toppene i 250-300 nm områdene for å være spesifikt på grunn av lignin-strukturgrupper. Den totale organiske ekstraksjonen beregnes fra maksimumet som oppnås i det hele 250-450 området.

Tabellene 1 og 2 viser effektiviteten av kokehjelpemidler ifølge oppfinnelsen. Tabell 1 viser effektiviteten av 3-aminopropylmetoksysilan som et kokeadditiv. Tabell 2 sammenligner effektiviteten av to kokeadditiver:

3-aminopropylmetoksysilan og en kombinasjon av TEGOPREN 5878 og GLUCOPON 220 i et 1 til 7,2 vektforhold. TEGOPREN 5878 er et polymetylalkylsiloksan.

Claims (12)

1. Sammensetning, karakterisert ved at den innbefatter kokelut og en forbindelse med formel III hvori R-3 er en organisk del som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og hvori y er et heltall som har en verdi på fra 1 til omtrent 30.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter et alkylpolyglykosid med formel I hvori Ri er en monovalent organisk rest som har fra omtrent 6 til omtrent 30 karbonatomer, R2 er en divalent alkylenrest som har fra 2 til 4 karbonatomer, Z er en sakkaridrest som har 5 eller 6 karbonatomer, b er et tall som har en verdi fra 0 til omtrent 12, a er et tall som har en verdi fra 1 til omtrent 6.

3. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter en forbindelse med formel II hvori A = (CH2)X - O - (C2H40)y - (C3H60)z-R; R er en organisk del som har fra 1 til 8 karbonatomer slik som en alkyl og/eller alkenylgruppe, en substituert alkyl og/eller alkenylgruppe, en acyloksygruppe; m er et tall fra 1 til 100, n er et tall fra 0 til 100, x er heltall fra 1 til 3, y er et tall fra 1 til 100 og z er et tall fra 0 til 100.

4. Sammensetning, karakterisert ved at den innbefatter: (a) kokelut, (b) en forbindelse med formel Ul hvori R3 er en organisk del som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og hvori y er et heltall som har en verdi på fra 1 til omtrent 30, (c) et alkylpolyglykosid med formel I hvori Ri er en monovalent organisk rest som har fra omtrent 6 til omtrent 30 karbonatomer, R2 er en divalent alkylenrest som har fra 2 til 4 karbonatomer, Z er en sakkaridrest som har 5 eller 6 karbonatomer, b er et tall som har en verdi fra 0 til omtrent 12, a er et tall som har en verdi fra 1 til omtrent 6, (d) en forbindelse med formel II hvori A = (CH2)X - O - (C2H40)y - (C3H60)z-R; R er en organisk del som har fra 1 til 8 karbonatomer slik som en alkyl og/eller alkenylgruppe, en substituert alkyl og/eller alkenylgruppe, en acyloksygruppe; m er et tall fra 1 til 100, n er et tall fra 0 til 100, x er heltall fra 1 til 3, y er et tall fra 1 til 100 og z er et tall fra 0 til 100.

5. Sammensetning ifølge krav log4, karakterisert ved at y har en verdi på fra 1 til 3, fortrinnsvis en verdi på 3, og hver av R3 er en alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer, fortrinnsvis en metyl- eller en etylgruppe.

6. Sammensetning ifølge krav log4, karakterisert ved at mengden av forbindelsen med formel UJ i sammensetningen er fra omtrent 0,05 til omtrent 1,0 vekt-%, foretrukket fra omtrent 0,05 til omtrent 0,5 vekt-%, mest foretrukket fra omtrent 0,25 til omtrent 0,5 vekt-%.

7. Forbedret kokeprosess, karakterisert ved at den innbefatter å bringe trefliser og lignende i kontakt med en flytende blanding som er sammensatt av kokelut og en forbindelse med formel III hvori R3 er en organisk del som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og hvori y er et heltall som har en verdi på fra 1 til omtrent 30.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den flytende blandingen er ytterligere sammensatt av et alkylpolyglykosid med formel I hvori Ri er en monovalent organisk rest som har fra omtrent 6 til omtrent 30 karbonatomer, R2 er en divalent alkylenrest som har fra 2 til 4 karbonatomer, Z er en sakkaridrest som har 5 eller 6 karbonatomer, b er et tall som har en verdi fra 0 til omtrent 12, a er et tall som har en verdi fra 1 til omtrent 6.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den flytende blandingen er ytterligere sammensatt av en forbindelse med formel II hvori A = (CH2)X - O - (C2H40)y - (C3H60)z-R; R er en organisk del som har fra 1 til 8 karbonatomer slik som en alkyl og/eller alkenylgruppe, en substituert alkyl og/eller alkenylgruppe, en acyloksygruppe; m er et tall fra 1 til 100, n er et tall fra 0 til 100, x er heltall fra 1 til 3, y er et tall fra 1 til 100 og z er et tall fra 0 til 100.

10. Forbedret kokeprosess, karakterisert ved at den innbefatter å bringe trefliser og lignende i kontakt med en flytende blanding som er sammensatt av: (a) kokelut, (b) en forbindelse med formel III hvori R3 er en organisk del som har fra 1 til omtrent 100 karbonatomer og hvori y er et heltall som har en verdi på fra 1 til omtrent 30, (c) et alkylpolyglykosid med formel I hvori Ri er en monovalent organisk rest som har fra omtrent 6 til omtrent 30 karbonatomer, R2 er en divalent alkylenrest som har fra 2 til 4 karbonatomer, Z er en sakkaridrest som har 5 eller 6 karbonatomer, b er et tall som har en verdi fra 0 til omtrent 12, a er et tall som har en verdi fra 1 til omtrent 6, (d) en forbindelse med formel II hvori A = (CH2)X - O - (C2H40)y - (C3H60)z-R; R er en organisk del som har fra 1 til 8 karbonatomer slik som en alkyl og/eller alkenylgruppe, en substituert alkyl og/eller alkenylgruppe, en acyloksygruppe; m er et tall fra 1 til 100, n er et tall fra 0 til 100, x er heltall fra 1 til 3, y er et tall fra 1 til 100 og z er et tall fra 0 til 100.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7 og 10, karakterisert ved at y har en verdi på fra 1 til 3, fortrinnsvis en verdi på 3, og hver av R3 er en alkylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer, fortrinnsvis en metyl- eller en etylgruppe.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 7 og 10, karakterisert ved at mengden av forbindelsen med formel III i den flytende blandingen er fra omtrent 0,05 til omtrent 1,0 vekt-%, foretrukket fra omtrent 0,05 til omtrent 0,5 vekt-%, mer foretrukket fra omtrent 0,25 til omtrent 0,5 vekt-%.