NO325631B1 - Fremgangsmate for bestemmelse av infeksjoner pa proteser - Google Patents

Fremgangsmate for bestemmelse av infeksjoner pa proteser Download PDF

Info

Publication number
NO325631B1
NO325631B1 NO20003919A NO20003919A NO325631B1 NO 325631 B1 NO325631 B1 NO 325631B1 NO 20003919 A NO20003919 A NO 20003919A NO 20003919 A NO20003919 A NO 20003919A NO 325631 B1 NO325631 B1 NO 325631B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
polysaccharide
supernatant
staphylococcus
centrifugation
suspending
Prior art date
Application number
NO20003919A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20003919D0 (no
NO20003919L (no
Inventor
Maria Cristina Thaller
Gianmaria Rossolini
Laura Selan
Claudio Passariello
Original Assignee
Bracco Spa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bracco Spa filed Critical Bracco Spa
Publication of NO20003919D0 publication Critical patent/NO20003919D0/no
Publication of NO20003919L publication Critical patent/NO20003919L/no
Publication of NO325631B1 publication Critical patent/NO325631B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12PFERMENTATION OR ENZYME-USING PROCESSES TO SYNTHESISE A DESIRED CHEMICAL COMPOUND OR COMPOSITION OR TO SEPARATE OPTICAL ISOMERS FROM A RACEMIC MIXTURE
    • C12P19/00Preparation of compounds containing saccharide radicals
    • C12P19/04Polysaccharides, i.e. compounds containing more than five saccharide radicals attached to each other by glycosidic bonds
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/569Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for microorganisms, e.g. protozoa, bacteria, viruses
    • G01N33/56911Bacteria
    • G01N33/56938Staphylococcus

Landscapes

  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Measuring Or Testing Involving Enzymes Or Micro-Organisms (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Dental Preparations (AREA)
  • Dental Tools And Instruments Or Auxiliary Dental Instruments (AREA)
  • Investigating Or Analysing Biological Materials (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse omhandler en fremgangsmåte for bestemmelsen av infeksjoner i proteser i hvilke minst en staphylococcusstamme er involvert. Fremgangsmåten er basert på påvisningen av antistoffer som reagerer med et slimpoly-sakkarid produsert virulente staphylococcus epidermidis-eller S.aureus-stammer fra blodprøver eller andre biologiske fluidprøver, hvor fremgangsmåten omfatter de trekk som er angitt i krav 1.
Oppfinnelsen gir også en fremgangsmåte for å fremstille et polysakkarid som angitt i krav 4 for anvendelse i oven nevnte fremgangsmåte, startende fra kulturer av slike virulente staphylococcusstammer.
Infeksjoner på proteser representerer et alvorlig problem innen generell kirurgi, kardiovaskulær kirurgi, ortopedi, oftalmologi og odontologi, alle sektorer hvor introduksjonen av biomaterialer har blitt rutine. Proteseanordninger blir også vidt anvendt i onkologi for kunstig ernæring og kj emoterapi.
De viktigste aspekter av infeksjoner på proteser er de føl-gende : - deres forekomst blir generelt rapportert til å være 2 til 6% av tilfellene, etter den første introduksjonen av biomaterialet; - når et biomateriale blir erstattet med et nytt, som en konsekvens av en infeksjon, er forekomsten av re-infeksjoner omkring 60%; - infeksjoner kan forårsake funksjonstap i organer eller deres deler eller til og med pasientens død i 25 til 45% av tilfellene, selv om i noen spesielle tilfeller, som for kardial kirurgi, er dødeligheten mye høyere og i noen områder av medisin, for eksempel odontologi, asso-sieres vanligvis ingen dødelighet med infeksjoner på proteser; - hospitalisering av pasienter er ofte svært langvarig og dyrt; - diagnose av disse infeksjonene er vanskelig på grunn av det nesten fullstendige fravær av spesifikke kliniske tegn; - den største delen av disse infeksjonene (over 85%) er forårsaket av koagulase negative staphylococcuser (og i en mindre utstrekning av koagulase positive staphylococcuser), selv om andre mikroorganismer, som enteriske bakterier, pseudomonas og enterococcer, også kan isoleres i ulike tilfeller (ofte i sammenheng med minst en staphylococcusstamme).
Mens de forårsaker disse infeksjonene er bakteriene sterkt klistret til overflaten av biomaterialer, og danner kolonier som utvikles med tiden i biofilmer som nesten kan dekke overflaten til biomaterialet fullstendig, og danne en skjevhet i dets vevsintegrasjon.
Etter adhesjon gjennomgår bakteriene viktige metabolske modifikasjoner, som reduserer deres replikasjonshastighet, selv om en høy biosyntetisk aktivitet opprettholdes. Hoved-produktene fra denne aktiviteten er ekstracellulære polysakkarider (generelt indikert som slim) som danner er tykt og tett fiberlag som beskytter bakterieceller mot kjemika-lier, stråling, fagocytter og antistoffer.
Slim-omsluttede bakterier, som vokser på biomaterialer, viser, når de eksponeres for antibiotika, minimale inhibi-toriske og minimale bakterisidale konsentrasjoner som kan være flere hundre ganger høyere enn de tilsvarende verdier oppnådd når bakterier vokser i fravær av biomaterialet. Når en biofilm når en bestemt kritisk masse, frigir den i det omgivende væskemiljø små aggregater av bakterieceller som kan bevege seg for å kolonisere nye overflater av biomaterialet .
Infeksjoner på proteser blir ofte karakterisert ved knappe og ikke-spesifikke kliniske tegn, som som regel blir for-vekslet med mindre betydelige virøse episoder, og som for-svinner ved å følge vanlig antibiotika-behandling for å slå ut igjen etter en tid. Disse episodene er vanligvis på grunn av frigivelsen av små bakterielle aggregater fra bio-filmen, som mens de sirkulerer i blod enkelt gjenkjennes av vertens immunforsvar, forårsakende feber, og som, fordi de er i den planktoniske form, enkelt drepes av vanlige antibiotika, og dermed etterapende utryddelsen av infeksjonen. Kliniske signaler blir åpenbare i den fremskredne fasen av infeksjonen med dannelse av store hevelser av det myke vevet som omgir transplantasjonen, eller fistler, eller åpenbare tegn på generell kompromittering.
På grunn av disse særegne karakteristikkene, er tidlig diagnose ekstremt vanskelig, også som en konsekvens av den høye forekomsten av falske negativer etter kultiverte mikrobiologiske analyser, avhengig av det faktum at sessile bakterier ikke er i stand til en hurtig tilpasning til in vitro dyrkningsbetingelser.
Til nå har diagnose av vaskulære transplantasjonsinfeksjo-ner vært basert på analysen av objektive kliniske paramet-re, blodparametre, og instrumentelle data oppnådd ved ultrasonografi, datatomografi, magnetresonans, esofag-gastro-duodenoskopi, og scintigrafi etterfulgt injeksjon med radiomerkede leukocytter. På denne måten er det i de fleste tilfeller ikke mulig å avsløre de tidlige fasene av infeksjon på grunn av den utilstrekkelige sensitiviteten eller på grunn av mangel på godt definerte kriterier for tolkning av data eller bilder.
Totalt er de faktiske diagnostiske mulighetene absolutt utilstrekkelige, spesielt i de tidlige fasene av sykdommen som er mer gunstige for en vellykket behandling.
Det er tidligere kjent fra en artikkel i Arch. Biochem. Biophys. Vol 342, s. 389-395 (1997) av Karamanos NK et al. Isolering av et sulfatert 20-kDa surt polysakkarid fra slimproduserende Staphylococcus epidermidis diagnostisering av S. epidermidis-infeksjoner på proteser.
Fra G-B-A 992132 er det tidligere kjent en fremgangsmåte for preparering av polysakkarid fra S. av reus-stammer, og som fremmer dannelsen av beskyttende antistoff mot Staphylococcus-infeksjoner. I WO/9003398 er det beskrevet en fremgangsmåte for rensing av et klebrig polysakkarid fra slim dannet av en virulent S.epidermidis-stamme, som fremstilling av antistoff mot dette polysakkaridet som kan inhibere kolonisering av S. epidermidis på proteiner.
Det har nå blitt funnet, og det er formålet med foreliggende oppfinnelse, en pålitelig og billig fremgangsmåte, som enkelt kan anvendes på serumprøver eller andre biologiske væsker, i stand til å avsløre nærværet av infeksjoner som involverer proteseinnretninger også i de tidlige utvik-lingsfasene. Denne fremgangsmåten kan rutinemessig utføres for den konstante overvåkningen av pasienter som ble behan-dlet med innføring av enhver form for proteseinnretning og har risiko for infeksjon, spesielt forårsaket av staphylococcuser.
Denne fremgangsmåten omfatter kvantitativ bestemmelse av nærværet av antistoffer, spesielt rettet mot ekstracellulære polysakkarider, ekstrahert fra virulente staphylococcusstammer
Videre, gir foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for å fremstille og rense disse ekstracellulære polysakkaridene fra hensiktsmessig dyrkede stammer av Staphylococcus epidermidis og Staphylococcus aureus.
Staphylococcusstammer som kan anvendes i denne fremgangsmåten er i stand til å produsere slim. Spesielt, er slike virulente Staphylococcus epidermidis eller Staphylococcus aureus-stammer benyttet.
Disse stammene kan oppnås enten direkte eller fra pasienter som lider av infeksjoner på proteser eller av standard dyrkede samlinger av referansestammer. Karakteristikkene av slike typiske stammer blir rapportert i det følgende Eksempel 1. Forsøk var også indikerende når utført ved anvendelse av Staphylococcus aureus stammen avsatt av søkeren på DSMZ Nr. 11942.
Bakterier dyrkes i det flytende mediet beskrevet i Hussain et al. J. Med. Microbiol. 34:143-147, 1991 (HHW medium), med noen modifikasjoner som rapportert i det følgende Eksempel 2.
Fremgangsmåten for å fremstille polysakkaridene i henhold til oppfinnelsen involverer de følgende trinn: a) dyrke en slimproduserende virulent Staphylococcus epidermidis eller S. aureus-stamme i et medium som har HHW-sammensetning i en periode på 4-6 dager; b) homogenisere bakteriecellene i en fysiologisk buffer c) sentrifugere ved 13,000 x g i 15 minutter og separere surnatanten; d) avsalting av surnatanten ved dialyse ved anvendelse av membraner med en utskilling på 12 kDa; e) fryse og lyofilisere løsningen oppnådd i (d); f) suspendere det lyofiliserte materialet i en avproteiniserende løsning, for eksempel trikloreddiksyre; g) sentrifugere løsningen oppnådd i (f) ved 30.000 x g og separere surnatanten ved tilsetning av etanol; h) sentrifugere surnatanten fra trinn (g) ved 20.000 x g for å oppnå polysakkaridet;
i) vaske det utfelte polysakkarid med absolutt etanol,
dehydrere in vacuo og suspendere det i sterilt H20.
Kvantifisering av det rensede polysakkarid kunne for eksempel utføres i henhold til fremgangsmåten beskrevet av Pelkonen et al., Journal of Bactereology 170, 2646, 1988.
Polysakkaridet oppnådd i henhold til oven beskrevne fremgangsmåte blir anvendt ved analyse for bestemmelse av antistoffer i serum eller andre biologiske fluider fra pasienter som har en proteseinnretning innsatt.
Foretrukket bestemmer analysen nærværet av antistoffer i klassen IgG og/eller IgM, ved å følge konvensjonelle immu-nokjemiske fremgangsmåter, som for eksempel enzymkoplet immunosorbent analyse (ELISA), gel immun-presipitasjon, immundiffusjon eller omvendt immunelektroforese, radioimmunanalyse, komplementfiksering, og passive hemoagglutina-sjon.
En fast-fase fremgangsmåte blir foretrukket i hvilken polysakkaridet blir immobilisert til en fast overflate, som for eksempel mikrotiterbrønner, og så tillatt å reagere med prøven ved betingelser passende for dannelsen av immunkomplekset. Med en gang immunkomplekset er dannet, kan det bli påvist ved reaksjon med passende molekyler, som for eksempel antistoffer eller deres immunkompetente fragmenter, evt. merket med radioaktive isotoper, kjemoluminescens eller fluorogene substanser, eller koplet til enzymer som katalyserer kolorimetriske reaksjoner og andre lignende substanser.
Effektiviteten til fremgangsmåtene fremlagt ved oppfinnelsen ble bekreftet ved de følgende forsøk.
I et første sett av eksperimenter ble sera fra 15 pasienter med vaskulær transplantasjonsinfeksjon analysert. Nærværet av en infeksjon på protese i disse pasientene ble bekreftet av mikrobiologiske analyser av både prøver tatt fra det periprotesiske vevet og fra selve transplantatene etter deres kirurgiske utskifting. Minst en staphylococcusstamme ble isolert fra hver prøve.
Av disse 15 pasientene viste 11 åpenbare kliniske tegn på infeksjon mens 4 bare hadde ikke-spesifikke kliniske tegn på infeksjon, men var positive ved scintigrafi etter injeksjon av 9<9m>Tc-merkede leukocytter.
Sera fra 10 voksne, friske personer av begge kjønn ble anvendt som negative kontroller.
Reaktivitet til seraene ble analysert i et ELISA-format mot: a- monospesifikke biofilmer dannet av ulike staphylococcus stammer (både kliniske isolater og referansestammer) dannet på små polypropylensylindre (0,5 x 1 mm) ; b- polyspesifikke biofilmer dannet av ulike staphylococcus stammer (både kliniske isolater og referansestammer) dannet på små polypropylensylindre (0,5 x 1 mm) ; c- overflateproteiner ekstrahert fra kulturer av ulike staphylococcusstammer. d- polysakkaridene beskrevet i foreliggende oppfinnelse, ekstrahert fra kulturer av Staphylococcus aureus DSM 11942 og av Staphylococcus epidermidis SA 1545 (se eksempel 1 for karakterisering av denne stammen).
Eksperimenter ga følgende resultater:
a- både IgG og IgM antistofftitere mot monospesifikke eller polyspesifikke staphylococcus biofilmer eller staphylococcus overflate- og sekretoriske proteiner var ikke signifikant forskjellige i verken infiserte eller ikke-infiserte pasienter;
b- både IgG og IgM antistofftitere mot staphylococcus polysakkaridet ifølge oppfinnelsen var signifikant forskjellige i infiserte og ikke-infiserte pasienter;
de tillot dessuten å differensiere mellom åpenbart symptomatisk infiserte pasienter og pauci-symptomatiske, scintigrafi positive pasienter.
Tabell 1. Område, gjennomsnitt og standardavvik for både IgG- og IgM-titere oppnådd i ELISA-analyser utført på serumprøver fra 11 pasienter med en symptomatisk vaskulær transplantasjonsinfeksjon, 4 pasienter med en pauci-symptomatisk vaskulær transplantasjonsinfeksjon, men positive for scintigrafi etter injeksjon av <99m>TC-merkede leukocytter, og 10 friske kontrollindivider, ved anvendelse av polysakkaridet ekstrahert fra kulturer av S. aureus DSM 11942 for å sensibilisere mikrotiterbrønner. Tabell 2. Område, gjennomsnitt og standardavvik av både IgG- og IgM-titere oppnådd i ELISA-analyser utført på serumprøver av 11 pasienter med en symptomatisk vaskulær transplantasjonsinfeksjon, 4 pasienter med pauci-symptomatisk vaskulær transplantasjonsinfeksjon men positive for scintigrafi etter injeksjon av 99<m>TC-merkede leukocytter, og 10 friske kontrollindivider, som anvender polysakkaridet ekstrahert fra kulturer av S. epidermidis SA 1545 for å sensibilisere mikrotiterbrønner. I et andre sett av eksperimenter ble en større mengde sera analysert for å bestemme både IgG- og IgM-titerne i ELISA-tester utført kun ved anvendelse av polysakkaridet ifølge oppfinnelsen for å sensibilisere mikrotiterbrønner. Gjennom alle disse forsøkene ble polysakkaridet ekstrahert fra stammen SA1545 (beskrevet i eksempel 1) anvendt.
Totalt ble 97 sera testet i disse forsøkene. Av disse 97 sera, ble 19 oppnådd fra kontrollpasienter ikke infisert og ikke som hadde en vaskulær transplantasjon, 3 ble oppnådd fra kontrollpasienter ikke infisert men bærende en vaskulær transplantasjon, 5 ble oppnådd fra pasienter bærende en vaskulær transplantasjon infisert av Gram-negative bakterier, 13 ble oppnådd fra pasienter ikke infisert, men med en vaskulær transplantasjon og med en tidligere historie av vaskulær transplantasjonsinfeksjon forårsaket av Staphylococcus spp., og 57 ble oppnådd fra pasienter bærende en vaskulær transplantasjon infisert med Staphylococcus spp.
Både IgG- og IgM-titere ble bestemt i alle disse sera ved anvendelse av 1/160 og 1/320 fortynninger av seraene; to sett av duplikate bestemmelser ble utført for å vurdere intra-eksperiment og inter-eksperiments reproduserbarhet til analysen. ELISA-analyser ble utført som beskrevet i eksempel 4.
Resultater oppnådd i dette andre settet av forsøk er opp-summert i tabell 3.
Tabell 3. Resultater av enzymkoplet immunosorbent analyse (ELISA) utført ved anvendelse av polysakkarid preparatet av S.epidermidis SA 154 5 på 97 serumprøver.
IgM-titerne til hver serumprøve anvendt for den statistiske evalueringen var gjennomsnittsverdier av fire ulike bestemmelser oppnådd i to ulike forsøk. IgG-titerne til hver serumprøve anvendt for den statistiske evalueringen var gjennomsnittsverdien av to ulike bestemmelser oppnådd i ett forsøk.
Resultater av Student T-tester for sammenligning av IgM-titere målt ved serumfortynning = 1:160:
A(A1+A2) vs. D: p = 1,7 x 10"<15>
B vs. D: p = 2, 0 x IO"<4>
C vs. D: p = 7,2 x IO"<8>
A+B+C vs. D: p = 5,3 x 10~<23>
A+C vs. D: p = 0,142
A vs. C: p = 2, 07 x IO"<11>
Resultater av Student T-tester for sammenligning av IgG-titere målt ved serumfortynning = 1:320:
A(A1+A2) vs. D: p = 4,5 x IO"<21>
B vs. D: p = 7, 5 x IO"<8>
C vs. D: p = 8, 0 x IO"<7>
A+B+C vs. D: p = 3,1 x 10~<21>
A+C vs. D: p = 0,2 65
A vs. C: p = 0,024
Kommentarer:
• Antistofftiterne som er detekterbare som slimpolysakka-ridet (SP) av S. epidermidis SA1545 viste signifikante forskjeller i grupper eller ulike individer, i henhold til deres kliniske historie. • Signifikant høyere antistofftitere mot SA 1545-SP ble funnet i pasienter bærende vaskulære transplantasjoner infisert ved Staphylococcus ssp., sammenlignet med: i) kontrollindivider uten noen historie om slik infeksjon, enten bærende en vaskulær transplantasjon eller ikke; ii) pasienter bærende en vaskulær transplantasjon infisert med Gram-negative bakterier; iii) individer bærende en vaskulær transplantasjon ikke infisert, men med en tidligere historie om vaskulær transplantasjonsinfeksjon av Staphylococcus ssp. Disse data indikerer totalt at vaskulær transplantasjonsinfeksjon forårsaket
av Staphylococcus ssp. utløser en spesifikk humoral immunrespons mot SP, og at denne responsen kan påvises ved enzymetiske immunanalyser ved anvendelse av en fast-fase sensibilisert med SA1545 SP-preparatet, som beskrevet i foreliggende patentsøknad.
Analyse av den isotypiske responsen mot SA1545 SP i de ovennevnte individgruppene viste signifikante forskjeller av både IgM og IgG antistofftitere. IgM-titerne var nærmest beslektet med tilstanden til aktiv infeksjon forårsaket av Staphylococcus ssp.
Eksistensen av statistisk signifikant forskjell mellom titerne til infiserte og ikke-infiserte pasienter tillater å etablere en knekkpunktverdi over hvilken det er mulig å definere en høy sannsynlighet for eksistensen av en infek-sjonsprosess. Det er videre mulig å anvende denne fremgangsmåten for å overvåke pasienten etter innsetting av transplantatet ved anvendelse av antistofftiteren målt ved implantasjonstidspunktet som en spesifikk referanseverdi i oppfølgingen.
Det viser seg klart at den ovenfor beskrevne fremgangsmåte har mange fordeler, sammenlignet med konvensjonelle diagnostiske fremgangsmåter på dette området, siden den er lett å utføre, billig og tillater å oppnå pålitelige resultater (uten behov for invasive fremgangsmåter) også i de tidlige infeksjonsfaser, når alle de andre tilgjengelige fremgangsmåter ofte mislykkes i å gi klare diagnostiske informasjoner; denne fremgangsmåten tillater videre en periodisk overvåkning av pasienter for forekomsten av latente infeksjoner og kan gi pålitelig informasjon på terapeutiske utbytter.
De følgende eksempler er tenkt å bedre skulle klargjøre oppfinnelsen.
Eksempel 1
Karakterisering av en bakteriestamme passende for analysen
En Staphylococcus epidermidis stamme, indikert som SA1545 - som gir den numeriske koden 6704773 når testet for identi-fikasjon med API 20 STAPH identifikasjonssystemet, ble isolert fra en aorto-bifemoral transplantasjon eksplantert fra en voksen mann.
Isolatet viste en tydelig dimorfisme av kolonier når dyrket på Columbia Agar-plater supplementert med 5% defibrinisert saueblod. Det var negativt for mannitolfermentering når dyrket på mannitol saltagar, med kolonier visende en diame-ter på 1 mm eller mindre etter 18 timer inkubasjon ved 37°C.
Isolatet var sensitivt for følgende antibiotika, som vur-dert ved anvendelse av Kirby-Bauer-analyser: Gentamycin, Vancomycin, Ofloxacin, Erytromycin, Imipinem, Cefalotin, Amoxicillin+klavulansyre, Cefoperazon.
Det biokjemiske mønsteret til isolatet er som følger:
I mange andre tilfeller har stammer som viser lignende karakteristikker og passer til å anvendes i analysen av oppfinnelsen blitt isolert.
Eksempel 2
Fremstilling av dyrkningsmediet
Dyrkningsmediet inneholder følgende forbindelser per 1 liter:
Formuleringen av mediet tilsvarer den beskrevet i Hussain, Hastings, White, J. Med. Microbiol. 34:143-147, 1991, med følgende modifikasjoner, angående preparatet: etter at alle komponentene i mediet er veid, blir MgS04(7H20) oppløst i destillert vann, så blir alle gjenværende forbindelser tilsatt enkeltvis under kontinuerlig risting. L-cystein må før tilsetning til mediet løses opp i 2-3 dråper 5N NaOH.
Med en gang alle forbindelsene er løst opp (selv om en liten mengde bunnfall kan holde seg), blir volumet justert til 11 med destillert vann og sterilisert ved filtrering gjennom 0,2 <y>m porøse membraner.
Eksempel 3
Fremstilling av polysakkaridet
Stammer dyrkes i 1000 ml modifisert HHW-medium i 6 dager ved 37°C med risting.
Bakteriepelletene blir samlet med sentrifugering ved 13.000 x g i 15 minutter ved 4°C, suspendert i 20 ml steril iskald fysiologisk saltløsning (NaCl 0,9%), og frosset ved -20°C i 2 timer. Bakteriesuspensjonen blir så tint opp ved romtemperatur og homogenisert 10 ganger i 30 sekunder med 30 sekunders intervaller.
Homogenatet blir så sentrifugert ved 13.000 x g i 15 minutter ved 4°C, den resulterende supernatanten blir lagret ved 4°C; mens den resulterende pelleten blir suspendert igjen i 20 ml steril iskald saltløsning og homogenisert som beskrevet over. Supernatanten resulterende fra det andre homogeniseringstrinnet blir tilsatt til den tidligere oppnådde og avsaltet ved dialyse mot 1.000 volumer av destillert vann ved 4°C i 2 timer, ved anvendelse av dialysemembraner med en utskilling på 12 kDa. Prøven blir så frosset ved -80°C, lyofilisert, suspendert i 5% (W/V) trikloreddiksyre og inkubert 15 minutter ved 4°C.
Prøven blir så sentrifugert ved 30.000 x g ved 4°C; 4 volumer iskald absolutt etanol blir så tilsatt til supernatanten, dette blir videre inkubert ved 4°C i 48 timer. Bulkpolysakkaridet blir så samlet med sentrifugering ved 20.000 x g i 30 minutter ved 4°C, vasket med 0,5 volumer iskald absolutt etanol, dehydrert under vakuum og til slutt suspendert i 2 ml sterilt destillert vann. Polysakkaridet oppnådd som beskrevet over, blir anvendt for å sensibilisere mikrotiterbrønner etter passende fylling (typisk i 50 yl aliquoter).
Eksempel 4
Utførelse av ELISA analysen
Brønnene på en mikrotiterplate blir sensibilisert med 50 yl av polysakkaridet fremstilt i henhold til eksempel 3 og fortynnet 1/80 i sterilt destillert vann, tilstrekkelig forseglet og inkubert i 18-24 timer ved 4°C. Etter inkube-ring blir brønnene tømt og vasket 5 ganger med 100 yl 0,05% tween 20 i fosfatbufret saltløsning (PBS).
Brønnene blir så tømt, mettet med 200 yl 10% soyamelk i PBS, tilstrekkelig forseglet og inkubert ved 37°C i 1 time. Brønnene blir så tømt, vasket som beskrevet over, og 50 yl aliquoter av de fortynnede sera blir tilsatt. Sera, inklu-dert en positiv kontroll og en negativ kontroll, blir typisk fortynnet 1/160 og 1/320 i PBS. Etter tilsetning av seraene blir brønnene tilstrekkelig forseglet og inkubert ved 37°C i 1 time. Brønnene blir så tømt, vasket som beskrevet over, og 50 yl av enten "Peroksidase-Konjugert Kanin Anti-human IgG" (for eksempel DAKO cod. P0214) (fortynnet 1/15.000 i 10% soyamelk i PBS) eller "Peroksidase-Kon jugert Kanin Anti-human IgM" (for eksempel DAKO cod. P0215) (fortynnet 1/1.500 i 10% soyamelk i PBS) blir tilsatt. Brønnene blir tilstrekkelig forseglet, inkubert ved 37°C i 1 time, tømt og vasket som beskrevet over.
Etter siste vasking blir 50 ul av det kromogene substratet for peroksidase (for eksempel BM Blue POD Substrate Boehri-nger Mannheim, cod 1484281) tilsatt til hver brønn.
Brønnene blir så inkubert 10 minutter ved 37°C og reaksjo-nen blir så stoppet ved å tilsette 50 ul 0,5N H2S04. OD45onm for hver brønn blir så evaluert ved anvendelse av en mikro-titerplateavleser ved anvendelse av en ubehandlet brønn inneholdende 100 yl 0,5N H2S04 som blindprøven.
Som en generell regel skulle OD45onm for positiv kontroll ikke være over verdien 1,5.
Hvis dette skulle skje må analysen repeteres, reduserende inkubasjonstiden for peroksidasesubstratet.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for bestemmelsen av infeksjoner på proteser i hvilken minst en Staphylococcus stamme er involvert, som omfatter påvisning fra blodprøver eller andre biologiske fluidprøver av antistoffer som reagerer med et polysakkarid oppnådd ved de følgende trinn: a) dyrking av en slimproduserende virulent Staphylococcus epidermidis- eller S. aureus-stamme i medium som har HHW-sammensetning i en periode på 4-6 dager; b) homogenisering av bakteriecellene i en fysiologisk buffer; c) sentrifugering ved 13.000 x g i 15 minutter og separering av supernatantene; d) avsalting av supernatanten ved dialyse ved anvendelse av membraner med en avkutting på 12 kDa; e) frysing og lyofilisering av løsningen oppnådd i (d) ; f) suspendering av det lyofiliserte materialet i en avproteiniserende løsning; g) sentrifugering ved 30.000 x g av løsningen oppnådd i (f) og separering av supernatanten ved tilsetning av etanol; h) sentrifugering av supernatanten fra trinn (g) ved 20.000 x g for å oppnå polysakkaridet; i) vasking av det utfelte polysakkaridet med absolutt etanol, dehydrering in vacuo og suspendering av det i sterilt H20.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, i hvilken antistoffene er IgG og IgM.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2, hvilken er i form av ELISA, gel immun-presipitasjon, immundiffusjon, omvendt immunelektroforese, radioimmunanalyse, komplementfiksering.
4. Fremgangsmåte for å fremstille et polysakkarid fra kulturer av slimproduserende virulente Staphylococcus epidermidis- eller S. aureus-stammer som omfatter: a) dyrking av en slimproduserende virulent Staphylococcus epidermis- eller aureus- stamme i modifisert HHW-medium i en periode på 4-6 dager; b) homogenisering av bakteriecellene i en fysiologisk buffer; c) sentrifugering ved 13.000 x g i 15 minutter og separering av supernatantene; d) avsalting av supernatanten ved dialyse ved anvendelse av membraner med en avkutting på 12 kDa; e) frysing og lyofilisering av løsningen oppnådd i (d) ; f) suspendering av det lyofiliserte materialet i en avproteiniserende løsning; g) sentrifugering ved 30.000 x g av løsningen oppnådd i (f) og separering av supernatanten ved tilsetning av etanol; h) sentrifugering av supernatanten fra trinn (g) ved 20.000 x g for å oppnå polysakkaridet; i) vasking av det utfelte polysakkaridet med absolutt etanol, dehydrering in vacuo og suspendering av det i sterilt H20.
NO20003919A 1998-02-03 2000-08-02 Fremgangsmate for bestemmelse av infeksjoner pa proteser NO325631B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
IT98MI000197A IT1298539B1 (it) 1998-02-03 1998-02-03 Metodo per la determinazione di infezioni da protesi
PCT/EP1999/000618 WO1999040440A1 (en) 1998-02-03 1999-02-01 Method for the determination of prosthetic infections

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20003919D0 NO20003919D0 (no) 2000-08-02
NO20003919L NO20003919L (no) 2000-09-29
NO325631B1 true NO325631B1 (no) 2008-06-30

Family

ID=11378802

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20003919A NO325631B1 (no) 1998-02-03 2000-08-02 Fremgangsmate for bestemmelse av infeksjoner pa proteser

Country Status (12)

Country Link
US (1) US7807395B2 (no)
EP (1) EP1053474B1 (no)
JP (2) JP2002502978A (no)
AU (1) AU2520299A (no)
CA (1) CA2319575C (no)
DE (1) DE69919512T2 (no)
DK (1) DK1053474T3 (no)
ES (1) ES2228007T3 (no)
IL (1) IL137439A0 (no)
IT (1) IT1298539B1 (no)
NO (1) NO325631B1 (no)
WO (1) WO1999040440A1 (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US7252828B2 (en) 1998-07-15 2007-08-07 The Brigham And Women's Hospital, Inc. Polysaccharide vaccine for staphylococcal infections
CN100351260C (zh) 2002-11-12 2007-11-28 布赖汉姆妇女医院 葡萄球菌感染的多糖疫苗
WO2004043407A2 (en) 2002-11-12 2004-05-27 The Brigham And Women's Hospital, Inc. Methods and products for treating staphylococcal infections
SI1745075T1 (sl) 2004-04-21 2013-07-31 The Brigham And Women's Hospital, Inc. Poli-N-acetilglukozamin (PNAG/dPNAG) vezavni peptidi in postopki za njihovo uporabo
CN102159540B (zh) 2008-07-21 2015-08-12 布赖汉姆妇女医院 与合成的β-1,6葡糖胺寡糖相关的方法和组合物
RU2518249C1 (ru) * 2012-10-16 2014-06-10 Федеральное государственное бюджетное учреждение науки институт биоорганической химии им. академиков М.М. Шемякина и Ю.А. Овчинникова Российской академии наук (ИБХ РАН) Способ определения неспецифической устойчивости патогенных микроогранизмов к антибиотикам на основании измерения каталитической активности фосфодиэстераз, расщепляющих циклический дигуанозинмонофосфат

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DK105490C (da) * 1961-05-15 1966-10-03 Parke Davis & Co Fremgangsmåde til fremstilling af et stafylokok-antigenprodukt i form af immunogene polysaccharidforbindelser.
US5055455A (en) * 1988-09-28 1991-10-08 Brigham And Women's Hospital Capsular polysaccharide adhesin antigen, preparation, purification and use
JPH04503114A (ja) * 1989-09-08 1992-06-04 ウイスコンシン アラムナイ リサーチ フオンデーション ブドウ球菌フィブロネクチン受容体抗体の検出試験
DK0615458T3 (da) * 1991-12-06 1997-09-15 North Shore Univ Hospital Fremgangsmåde til reduktion af infektioner relateret til medicinske anordninger
PT783520E (pt) * 1994-09-21 2002-05-31 Henry M Jackson Found Advanc M Anticorpos opsonicos amplamente reactivos que reagem com antigenios de estafilococos comuns

Also Published As

Publication number Publication date
DK1053474T3 (da) 2004-12-20
DE69919512T2 (de) 2005-09-29
ITMI980197A1 (it) 1999-08-03
US7807395B2 (en) 2010-10-05
WO1999040440A1 (en) 1999-08-12
DE69919512D1 (de) 2004-09-23
AU2520299A (en) 1999-08-23
JP2010145416A (ja) 2010-07-01
ES2228007T3 (es) 2005-04-01
EP1053474B1 (en) 2004-08-18
US20020197280A1 (en) 2002-12-26
IL137439A0 (en) 2001-07-24
IT1298539B1 (it) 2000-01-12
NO20003919D0 (no) 2000-08-02
CA2319575C (en) 2011-09-13
JP4934729B2 (ja) 2012-05-16
JP2002502978A (ja) 2002-01-29
EP1053474A1 (en) 2000-11-22
NO20003919L (no) 2000-09-29
CA2319575A1 (en) 1999-08-12

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Epstein et al. Effects of specific antibodies on the interaction between the fungus Candida albicans and human oral mucosa
CN101395476A (zh) 多重耐药葡萄球菌的免疫色谱检测方法和诊断试剂盒
NO832407L (no) Preparat for anvendelse ved diagnose av chlamydiale infeksjoner.
JP4934729B2 (ja) プロテーゼ感染の決定のための方法
Colomer-Winter et al. Biofilm assays on fibrinogen-coated silicone catheters and 96-well polystyrene plates
Rafiq et al. Serological detection of Gram-positive bacterial infection around prostheses
Almeida et al. Capsulelike surface material of Mycoplasma dispar induced by in vitro growth in culture with bovine cells is antigenically related to similar structures expressed in vivo
Boraker et al. BrucELISA: an enzyme-antibody immunoassay for detection of Brucella abortus antibodies in milk: correlation with the Brucella ring test and with shedding of viable organisms
EP3608672B1 (en) Crude native hapten-based indirect elisa assay kit and lyophilised controls for the confirmatory diagnosis of bovine brucellosis in blood serum and milk by animal and tank
Nath et al. A community study on the aetiology of childhood diarrhoea with special reference to Campylobacter jejuni in a semiurban slum of Varanasi, India
US8426139B2 (en) Polypeptides for identifying in vitro and preventing staphyloccocal infections on joint prostheses and other implanted foreign materials
Strzelec-Nowak et al. Investigation of the actual causes of hip joint implant loosening classified as aseptic–analysis of microbiological culture results and levels of inflammatory markers
Burnie et al. Immunoblot fingerprinting of coagulase negative staphylococci.
US20170045532A1 (en) Materials and methods for diagnosis of peri-implant bone and joint infections using prophenoloxidase pathway
JPS60224068A (ja) 日和見感染における病原菌の判定方法
US8642275B2 (en) Immunological tests for the presence of bacteria which make use of antibodies obtained using a specific method
Welch et al. Simplified procedure for tissue culture in routine detection of cytotoxins.
KR19990063833A (ko) 헬리코박터 파이로리 단백질
Gudding Measurement of Staphylococcus Aureus Nuclease and Antinucleases: Applicability for The Assessment of Mastitic Milk
Taylor et al. Infection of total hip prostheses by Peptococcus magnus: an immunofluorescence and ELISA study of two cases.
Thomas et al. Antibody response to Staphylococcus aureus surface proteins in rabbits with persistent osteomyelitis after treatment with demineralized bone implants
Mohammed et al. Development and evaluation of an enzyme-linked immunosorbent assay for endotoxin in milk
Sidner Molecular Mechanisms Underlying Mucosal Attachment and Colonization by Clostridioides difficile
RU1816320C (ru) Способ определени обсемененности желчи энтеробактери ми
Braconier et al. Indirect immunofluorescence as a diagnostic tool in a prosthetic heart valve endocarditis due to actinobacillus actinomycetemcomitans and staphylococcus epidermidis

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees