NO325502B1 - Fremgangsmate for a rense vaesker - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og anlegg for å rense væsker, så som drikkevann, avløpsvann, prosessvann fra industri og lignende, der partikler som både er tyngre og lettere enn den bærende væsken utskilles fra væsken og ledes til dertil egnede reservoarer. Væsken tilsettes tilsetningsstoffer og/eller væsker for å forbedre utskillingseffekten og der væsken ledes gjennom et flotasjonsanlegg. Væsken ledes først gjennom en flokkulator (10) hvor i det minste vesentlige deler av de partikler som er tyngre enn den bærende væske fjernes fra væsken og ledes bort til egnet oppsamlingsdeponi. Deretter ledes den delvis rensede væsken videre til en flotasjonsenhet (13) der i det minste vesentlige deler av de partikler som er lettere enn den bærende væsken skilles ut og ledes til et egnet oppsamlingsdeponi. Dessuten inngår det en spesielt konstruert flotasjonsenhet (13).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å rense væsker, så som drikkevann, avløpsvann, kloakk, prosessvann fra industri og lignende, der partikler som både er tyngre og lettere enn den bærende væsken utskilles fra væsken og ledes til dertil egnede reservoarer, idet væsken som skal renses i forkant er tilsatt tilsetningsstoffer og/eller -væsker, fortrinnsvis gjennom en jetinjektor som skaper turbulens i væskestrømmen for å forbedre utskillingseffekten, anordnet oppstrøms for en flokkulator, hvoretter væsken fortrinnsvis er ledet inn i en flokkulator hvor i det minste vesentlige deler av de partikler som er tyngre enn den bærende væske fjernes fra væsken og ledes bort til egnet oppsamlingsdeponi, mens de partikler som er lettere tillates å flokkulere, hvoretter den delvis rensede væsken inneholdende flokker ledes videre til en flotasjonsenhet der i det minste vesentlige deler av de partikler som er lettere enn den bærende væsken skilles ut og ledes til et egnet oppsamlingsdeponi, hvilken flotasjonsenhet er utstyrt med en innvendig anordnet, oppad åpen traktformet beholder som snur væskestrømmens vertikale strømningsretning 180 grader i retning nedover.

Fra norsk patentskrift nr. 156.975 er det kjent å utvinne fett- og proteinstoffer fra prosessvann fra nærings-middelindustrien ved i vertikal retning å akselerere og retardere en væskestrøm som inneholder partikler med høyere og lavere tetthet enn den bærende væsken, under samtidig endring av strømningsretningen. Ved denne løsningen kan partikler som er tyngre enn den bærende væske bunnfelles på bunnen av en beholder, hvorfra de kan tappes ut, mens partikler som er lettere enn den bærende væsken samles på overflaten hvorfra de fjernes ved gjennom avskumming.

For å gjennomføre en slik utvinning benyttes ifølge det norske patentskrift en flotasjonsbeholder som på oversiden er utstyrt med en roterende skrape og i bunnen er utstyrt med en ventil for avtapping av bunnfelt materiale. Beholderen er videre utstyrt med en indre konisk beholder som er montert sentrisk i beholderen, idet tilførselsledningen for væske som skal renses ledes inn ved bunnen av den ytre beholder og videre inn i et sylindrisk kammer anordnet på utsiden av den indre koniske beholder ved dennes bunn. Den indre koniske beholder er åpen ved sin øvre ende via en justerbar eller fast trakt.

Ifølge norsk patentskrift nr. 156.975 ledes avløpsvannet inn gjennom tilførselsrøret og inn i det sylindriske kammer. Her avbøyes væskens strømningsretning med 90° for så å dreies 180° oppover mot toppen av den indre beholder hvor strøm-ningsretningen så dreies 180° nedover igjen. De partikler som er tyngre enn den bærende væske skilles ut ved beholderens nedre ende, mens de partikler som er lettere enn den bærende væske skrapes av ved beholderens topp.

Fra US 4,869,595 er det kjent en metode for å kjemisk behandle væske, der koagulenter tilsettes den væsken som skal behandles, slik at det kan oppnås en etterfølgende flokkulering av partikler som forefinnes i væsken. Væsken som skal behandles gjennom en jetdiffusor, som skaper turbulens i væskestrømmen, hvorpå kjemikalier tilsettes væsken i selve diffusoren.

JP 11151494 viser en anordning for å behandle vann. Flokkulant og vann ledes gjennom en jetinjektor, hvorpå disse utsettes for en turbulent strømning og det skjer en blanding av vann og flokkulant i røret.

EP 1 197 474 Al beskriver en fremgangsmåte og et apparat for å behandle vann. Vann som skal behandles føres gjennom et rør, hvor koagulent sprøytes inn i røret og en flokkulant injiseres inn i røret. Vannet som nå inneholder kjemikalier, utsettes deretter for en flokkulering i en tank som inneholder blant annen en rører med padleblad. Padlebladene kan ha ulike størrelser.

JP 09314151 beskriver en metode for å rense væske ved at væsken først ledes gjennom en flokkulator, hvor det tilsettes en polymer. Deretter ledes væsken videre til en flotasjonsenhet hvor de lettere partiklene skilles ut.

SU 1792742 beskriver et anlegg for å rense vann. Anlegget omfatter blant annet en flokkuratorenhet med en etterfølgende fIotasjonsseparatorenhet.

RU 2 104 953 viser en flotasjonsenhet som benyttes til å rense vann. Den er bygget opp av flere soner, hvorpå sonene er atskilt av vertikale perforerte skillevegger.

For å oppnå gode renseeffekter ved rensing av væsker, er en avhengig av å benytte en hjelpekoagulent i form av en polymer og en optimal hurtigblanding og flokkulering.

Det er et kjent forhold at når en hensiktsmessig polymer introduseres sammen med en koagulant, endres både innblanding og flokkuleringsbetingelsene og ikke minst sedimenterings-hastighetene og derved dimensjonerende flatebelastninger.

Foreliggende oppfinnelse er en videreutvikling av løsningen ifølge ovennevnte norske patentskrift nr. 156.975 og omfatter et anlegg og en fremgangsmåte som benytter en kjemikaliedoserer, flokkuleringsenhet med dynamisk omrøring og en flottasjonsenhet med innvendig dekantering.

Et formål med oppfinnelsen er å oppnå en forbedret styring av separeringsprosessen og en optimalisert prosess med forbedret effektivitet i rensing av væsken som skal renses.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å forbedre den renseeffekt som er oppnådd med løsningen ifølge ovennevnte norske patentskrift.

Nok et formål med oppfinnelsen er å sikre en optimal innblanding av kjemikalier i væskestrømmen oppstrøms for flokkulatoren, slik at flokkulatoren fungerer optimalt.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å sikre en optimal effekt i flokkulatoren ved at tilførselen av kjemikaler til væsken oppstrøms for flokkulatoren og at omrørerens rotasjonshastighet justeres avhengig av mengden og volum av væske som kommer inn i flokkulatoren.

Nok et formål ved oppfinnelsen er å forbedre flotasjons-prosessen, både med hensyn til egenskapene til dispergerings-væsken som tilsettes og fIotasjonsprosessen inne i flota-sj onsenheten.

Renseprosessen ifølge oppfinnelsen omfatter bruk av en flytende koagulant som tilsettes væsken i en doseringsenhet, etterfulgt av en dynamisk flokkulator plassert i forkant av en flotasjonsenhet. Doseringsenheten eller hurtiginnbland-ingsenhet er anordnet ved doseringspunktet. Erfaringen viser at det er viktig å fordele koagulanten jevnt i vannmassene slik at tiden det tar for kjemikaliene å nå samtlige partikler i væskestrømmen er så kort som mulig og helst i løpet av et sekund. For å optimalisere innblandingen av koagulanten, kan det være fordelaktig å innføre koagulanten i en turbulent strøm og med en innføringsretning som i det vesentlige er parallell med væskestrømmens hovedstrømnings-retning.

Flotasjon krever vesentlig mindre fnokker enn sedi-mentering. I tillegg vil en hjelpekoagulant, i form av en polymer, bygge opp fnokkene hurtigere og gir større fnokk-styrke slik at fnokkene ikke går like lett i stykker og gir muligheter for bedre reformering hvis noen fnokker brytes opp. Derfor kan det også benyttes kortere oppholdstid i flokkulatoren.

Dynamisk flokkulering er en effektiv flokkuleringsmetode og krever vesentlig lavere flokkuleringstider enn vanlige padleomrørere. Med dynamisk flokkulering menes en flokkulator der energiinndrivingen (G-verdien) dynamisk endres i forhold til variasjon i innkommende vannmengde.

Det er tidligere beskrevet flokkulering i rør i 3 steg med følgende oppdelinger: A. Hurtiginnblanding av koagulant i råvannet der koagulanten er innført vinkelrett på strømningsretningen med:

G-verdi : 1000 - 5000 / sekund

Oppholdstid : 0,1-1,0 sekund

B. Aggregering (flokkulering) som leder til mikrofnokker:

G-verdi : 200 - 500 / sekund

Oppholdstid : 15-30 sekunder

C. Aggregering (flokkulering) som leder til makrofnokker:

a. Uten hjelpekoagulant

G-verdi : 20 - 50 / sekund

Oppholdstid : 300 - 1000 sekunder

b. Med hjelpekoagulant

G-verdi : 50 - 120 / sekund

Oppholdstid : 20 - 200 sekunder

Dette dimensjoneringssettet er satt opp i forhold til partikkelseparasjon i et sirkulært sedimenteringstanksystem med tangensialt innløpsarrangement. Erfaring fra dette kan benyttes også ved dimensjonering av flokkuleringsenheten for et fIotasjonssystem.

Flotasjonsenheten ifølge oppfinnelsen er basert på fIotasjon som krever litt mindre fnokker. G-verdiene kan enten være noe høyere eller oppholdstidene noe lavere.

Når det benyttes hjelpekoagulant kan G-verdiene økes ca 2,5 ganger, mens oppholdstiden kan reduseres til ca 1/15 på nedre grense til 1/5 på den øvre. Redusert oppholdstid eller flokkuleringstid ved bruk av hjelpekoagulant betyr at flok-kuleringsvolumet kan reduseres betydelig.

For verifisering av flokkuleringsberegninger benyttes en beregningsmodell basert på:

Dette tallet er viktig ved at produktet bør være i et bestemt område. Har man for lave G-verdier bygges fnokkene saktere opp og man trenger lenger flokkuleringstid for å komme i mål. På den annen side hvis omrøringsintensiteten (G-verdien) er høyere kan man klare seg med lavere tid og Camptallet er tilnærmet konstant. Faremomentet er at fnokkene blir så store at fnokkene knuses ved for høye G-verdier.

I en dynamisk flokkulator blir "Camptallet" relativt konstant, men ikke helt.

I et anlegg for separering av væsker vil normalt vann-mengdevariasjonen være betydelig og dette vil kreve at flokkuleringsforholdene hele tiden tilpasses variasjonen for at flokkuleringen skal være optimal hele tiden. Ved en flotasjonsenhet ifølge oppfinnelsen vil normalt vannmengdevaria-sjonen være betydelig og kreve konstante flokkuleringsforhold uansett vannmengdebelastning. Dette løses på fordelaktig måte ifølge oppfinnelsen med en dynamisk omrører. For å oppnå best resultat og størst mulig fleksibilitet er det således utviklet en kombinert vertikal dynamisk flokkulator med mekanisk omrører som flokkuleringstrinn.

Prosessmessig plasseres denne før fIotasjonsenheten ifølge oppfinnelsen. Når råvannet føres til fIotasjonsenheten tilsettes en hovedkoagulant til en doseringsenhet. Dette systemet ligger " in line " og baseres på "jetinjeksjon" av koagulanten i strømningsrøret og der fellingskjemikaliene doseres langs strømningsretningen i et turbulent område for å sikre optimal innblanding i røret i løpet av maks 0,5 -1,0 sek. Det betyr også at koagulanten må mates kontinuerlig. Membranpumpen for mating av koagulanten som anvendes er derfor av en type som har et utjevningssystem.

Etter innblanding av koagulant og avløpsvann føres vannet videre inn i en dynamisk flokkulator. Matningsrøret til den dynamiske flokkulatoren vil bidra med noe rørflokku-lering mens partiklene er svært små.

Beregningsmessig så avklares først viktige karakteristika for den væskestrømmen som skal separeres. Dette gjelder spesielt temperatur, vannmengdevariasjon samt partikkelinnhold eller suspendert stoff i væsken. Disse dataene legges som grunnlag for beregning av den dynamiske flokkulatoren med hensyn til nødvendig oppholdstid, volum og nødvendige G-verdier som igjen gir nødvendig areal og form som må etableres på padleomrørerne samt det rotasjonshastighetsspenn som kreves. Etter dimensjonering av dynamisk flokkulator vil denne fysisk være en konstant, men der hastigheten for padleomrørerene varieres etter innkommende vannmengde. Dette gjøres ved å registrere innkommende vannmengde og en utarbeidet børverdi-kurve for hastighet for PLS-automatikken (PLSO Programmerbar Logisk Styring) for anlegget slik at enhver vannmengde korrespon-derer til en børverdi for omrøreren. Signalet fra PLS-enheten sendes til en frekvensomformer som igjen styrer hastigheten til motoren på omrøreren.

Løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til figurene hvor: figur 1 viser et flytdiagram for vesentlige, men ikke alle deler av en renseprosess ifølge foreliggende oppfinnelse;

figur 2 viser vertikalsnitt gjennom en dynamisk flokkulator ifølge oppfinnelsen;

figur 3 viser et horisontalsnitt gjennom den dynamiske flokkulatoren vist på figur 2;

figur 4 viser et vertikalsnitt gjennom en flotasjonsenhet ifølge oppfinnelsen. Og

figur 5 viser et horisontalsnitt gjennom fIotasjonsenheten .

Figur 1 viser deler av en prosess for rensing av væsker, så som drikkevann, avløpsvann med mer. Væske ledes først inn gjennom et innløpsrør 11 og en jetinjektor 41 til en dynamisk flokkulator 10. Funksjonen og oppbyggingen av den dynamiske flokkulatoren 10 vil bli beskrevet nedenfor i tilknytning til figurene 2 og 3. Væsken som skal renses ledes inn i jetinjektoren 41 der det ved jetinjektorens utgang skapes en turbulent strømning i væsken. Kjemikalier fra en kjemikalie-reservoar 15 ledes gjennom en tilførselsledning 16 til jetinjektoren 41, idet kjemikaliene innføres i væskestrømmen i det området der den turbulente væskestrømningen skapes, d.v.s. i området for jetinjektorens 41 utløp. Kjemikaliene tilsettes for å oppnå flokkulering av urenheter i væsken. Tilsettingen av kjemikalier ved jetinjeksjon sikrer at all kjemikalier kommer i kontakt med alle partikler som skal flokkuleres i løpet av 0,5-1,0 sekund. Av miljøhensyn er kjemikaliereservoaret 15 plassert i et katastrofebasseng 15A som har et større volum enn reservoaret 15.

Etter at væsken er behandlet i den dynamiske flokkulatoren 10 og samtlige partikler og kolloider er flokkulert, ledes væsken via et rør 12 til en flotasjonsenhet 13 for videre behandling og rensing. I tilknytning til flotasjonsenheten 13 tilsettes væsken et polymer som leveres fra en tank 18 for råpolymer og som blandes ferdig blant annet med vann i en blandeenhet 19. Videre tilsettes dispergeringsvann proporsjonalt med innkommende vannstrøm rett under flota-sjonstanken, så nær innløpet i fIotasjonsenheten som mulig. Her frigjøres trykket i dispergeringsvannet som medfører frigjøring av en mengde mikroskopiske bobler som vil tendere å flyte opp til overflaten av flotasjonsenheten. På vei opp mot overflaten vil disse boblene knytte til seg de fnokkene som allerede er bygget opp og føres til overflaten som slam. Den fraksjon av avfallsprodukter, som er lettere enn den bærende væsken, skrapes ut ved fIotasjonsenhetens 13 øvre ende og ledes gjennom et slamutløp 13A til et slamreservoar 53. Den fraksjon av avfallsproduktene som er tyngre enn den bærende væsken fjernes gjennom et rør 17 ved fIotasjonsenhetens 13 nedre ende til et slamreservoar (ikke vist). Den rensede væsken ledes deretter til et en holdetank 14 som blant annet tjener til avledning og resirkulering av vann tilbake til prosessen gjennom en rørledning 42, så som dispergeringsvann. På figur 1 er også tanken for dispergeringsvann 43 vist. I dispergeringsvanntanken 43 trykksettes vannet ved hjelp av en trykkgasskilde 44, mens vann tilføres gjennom rørledningen 42 og spres i en dråpeform inn i den trykksatte tanken 43. For å ha styring på hvor mye dispergeringsvann som til enhver tid befinner seg i tanken 43, benyttes en vekt 45 koplet til tankens 43 ben. Nevnte vekt 45 styrer mengden av returvann som tilføres tanken 43.

Prosessen ifølge oppfinnelsen styres av en PLS-enhet 46 der karakteristika for væsken som skal separeres er lagt inn som sammenligningsgrunnlag. Slike karakteristika kan være temperatur, væskemengdevariasjon samt partikkelinnhold eller suspendert stoff i væsken. Disse dataene benyttes som grunnlag for beregning av den dynamiske flokkulatoren 10 med hensyn til væskens nødvendige oppholdstid i flokkulatoren 10, volum og nødvendige G-verdier som igjen gir nødvendig areal og form som må etableres på flokkulatorens 10 padleomrørere samt det rotasjonsspenn som kreves. I PLS-enheten 46 er det lagt inn en på forhånd utarbeidet bør-verdikurve.

Input til PLS-enheten 4 6 er innkommende vannmengde. PLS-enheten 4 6 sammenligner den målte innkomne væskemengde opp mot nevnte bør-verdikurve og på dette grunnlaget styres rotasjonshastigheten på padleomrørerne i flokkulatoren 10, volumet av kjemikalier som må tilføres fra kjemikaliereservoaret 15 og mengden på polymer som skal tilføres den flokkulerte væskemengde ved inngangen til fIotasjonsenheten 13. PLS-enheten 4 6 styrer også mengden på dispergeringsvann som tilføres væskestrømmen før fIotasjonsenheten 13, samt rotasjonshastigheten på flotasjonsenhetens 13 overflate-skimmer.

Det er bare de deler av prosessen som er relevante i tilknytning til den dynamiske flokkulatoren 10 og flotasjonsenheten 13 som er vist på fig. 1. Det er åpenbart for en fagmann at en slik prosess også innholder ventiler og rør med videre, som tildels er inntegnet på fig. 1.

Figur 2 viser et vertikalsnitt gjennom en dynamisk flokkulator 10 ifølge oppfinnelsen, mens fig. 3 viser et horisontalsnitt gjennom den dynamiske flokkulatoren 10 vist på fig. 2. Denne er utformet som en vertikal sylinder 20 med en sentralt plassert paddler 21 i form av en vertikal aksel 22 og et flertall horisontale padleblad 23A-G. Med sikte på effektiv og hurtig innblanding har padleren 21 her fått en spesiell og fordelaktig form, nemlig slik at et antall par padleblad 23A, 23B...23G er minst tre og typisk opptil seks eller syv par padleblad. Mer spesielt fremgår det av fig. 2 at lengden av padlebladene avtar trinnvis fra det øverste blad 23A til det nederste padleblad 23G som sitter på akselen 22. Det fremgår også, særlig av fig. 3, at alle padlebladene ligger i ett og samme plan.

Padleren 21 drives av en elektromotor 24 plassert på toppen av den dynamiske flokkulatoren. Væsken tilføres den dynamiske flokkulatoren 10 gjennom et rør 26 (jfr. 16 fig. 1) via en jetinjektor 41 ved flokkulatorens 10 øvre del og forlater den dynamiske flokkulatoren gjennom et rør 25 (jfr. 12 fig. 1) anordnet ved flokkulatorens 10 nedre ende. Disse to rør (innløp/utløp 25 og 26) er med fordel tilnærmet tangensialt orientert i forhold til den dynamiske flokkulatoren. Flokkulatoren 10 er videre utstyrt med et flertall vertikale bafflere 47, anordnet på innvendig i flokkulatoren 10.

Dimensjonering av den dynamiske flokkulatoren gjøres ved at oppholdstiden settes til fra 20 til 200 sekunder. Ved Qdim settes øvre grense til 200 sekunder. Siden det her er partikkelseparasjon basert på flotasjon er ytterligere en sikkerhet lagt inn.

Den G-verdien som påføres vannet vil være en funksjon av omdreiningshastigheten og kan beregnes. For å få en korrekt energiinput kan vridningsmomentet måles i fullskala. G-verdi input kan endres ved at omdreiningshastigheten på omrøreren kan styres trinnløst ved frekvensomformere og i tillegg kan både stator- og padler/rotorutforming endres

omrøringsanordningen.

Figur 4 viser i prinsipp og i vertikalsnitt oppbyggingen av en utførelsesform av en flotasjonsenhet 13 ifølge oppfinnelsen med innvendig dekantering.

På innløpsledningen 12 til fIotasjonsenheten 13 doseres inn fellingskjemikalie (hjelpekoagulant) fra en tank 18, med egen frekvensstyrt doseringspumpe 19. Hjelpekoagulanten kan med fordel være en egnet polymer og det er viktig at polymer-doseringen skjer jevnt og hurtig for at virkningen skal være tilfredsstillende. I den forbindelse er det en fordelaktig løsning at tilførselsrøret 40 for polymer munner ut i inn-løpsrøret 12 ved et bend i dette like før det rager inn vertikalt oppad gjennom bunnen i fIotasjonsbeholderen 13. Dermed blir det oppnådd en form for stråleinjeksjon ("jet injection") på dette punktet. Dispergeringsvann skal tilsettes så nær innløpet i fIotasjonsenheten 13 som mulig. Doseringsmengde for polymer styres etter vannmengden inn til flotasjon. Vannmengden registreres i egen elektromagnetisk vannmengdemåler montert på ledningen inn på flotasjons-anlegget.

Etter punkt for dosering, tilføres dispergeringsvann til innløpsvannet. Dette styres automatisk med egen regulerings-ventil og vannmåler på trykkledningen fra dispersjonsanlegget (ikke vist).

Dispersjonsanlegget 43-45 trykksetter og luftmetter en andel av utløpsvannet fra flotasjonen, og tilbakefører dette til innløpet. I dispersjonen mettes vannet med ca 100 1 luft pr. m<3> dispersjon i et trykkområde mellom 4-6 bar. Dette gjøres ved forstøving av væske over trykksatt luft i egen tank på dispersjonsanlegget 43-45. Når dispersjonen gjennom et rør 40 tilsettes innløpsledningen 12, frigjøres trykket, og mikroskopiske luftbobler frigjøres. Disse blandes med flokkulert slam, med det resultat at partikkelaggregater med ekstrem oppdrift ledes inn i fIotasjonsenheten 13.

Prosessvannets gang gjennom fIotasjonsenheten 13 kan inndeles i 5 soner, slik som skjematisk illustrert på fig. 4.

Sone 1 Innløpssone . Avløpsvannet ledes med selvfall inn i bunnen på enheten 13 hvor polymer og dispersjonsvann 40 tilsettes like før innløpet. Vannmengden registreres kontinuerlig av elektromagnetisk vannmåler før flokkulatoren 10.

Sone 2 Fordelingssone. Avløpsvann, polymer og dispersjonsvann blandes godt sammen og fordeles hydraulisk jevnt sirkulært i fIotasjonsenheten 13 umiddelbart etter innløpet 12. Fordelingsplaten 48 sørger for at ferdig flokkulert væske fordeler seg sentrisk jevnt over hele flotasjonsarealet og at ikke overskuddsslam legger seg som sedimenter i innløpet 12.

Sone 3 Akselerasjonssone . Avløpsvannet ledes oppover hvor overflaten reduseres mellom fIotasjonsenhetens 13 ytre vegg og indre koniske veggparti på beholderen 30. Hastigheten på vann og partikler økes betydelig.

Sone 4 Separasjonssone . Vannstrømmen kommer inn i separa-sjonssonen hvor overflatearealet er maksimert, og hastigheten reduseres raskt. Partikler etc. er gitt en hastighet vertikalt mot overflaten og vil separeres fra væskefasen. Flotert slam skrapes av overflaten og ned i en slamlomme 53. Det rensede vannet strømmer rolig 180° ned i indre beholder 30.

Sone 5 Utløpssonen . Vannet ledes fra indre beholder opp i senterrøret 36 og deretter snus det 180° ned i trakten/utløpsrøret 37 (med nivåregulering) og ut

38 gjennom mantelvegg på enheten 13. I senter av

denne kan det rensede vannet visuelt kontrolleres. Fra utløpsrøret 38 tas vann til dispersjonsanlegget og til spedevannspumpen 19 for polymer. Renset vann ledes videre med selvfall til resipient.

På bakgrunn av den kjente teknikk vil fagfolk innse at renseprosessen gjennom fem soner som omtalt ovenfor innebærer flere nye og særegne trekk, som også er knyttet til de forskjellige nivåer av rør- og veggkanter der vannstrømmen vendes mer eller mindre 180° slik som eksempelvis illustrert med pilene på fig. 4.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for å rense væsker, så som drikkevann, avløpsvann, kloakk, prosessvann fra industri og lignende, der partikler som både er tyngre og lettere enn den bærende væsken utskilles fra væsken og ledes til dertil egnede reservoarer, idet væsken som skal renses i forkant er tilsatt tilsetningsstoffer og/eller -væsker, fortrinnsvis gjennom en jetinjektor (41) som skaper turbulens i væskestrømmen for å forbedre utskillingseffekten, anordnet oppstrøms for en flokkulator (10), hvoretter væsken fortrinnsvis er ledet inn i en flokkulator (10) hvor i det minste vesentlige deler av de partikler som er tyngre enn den bærende væske fjernes fra væsken og ledes bort til egnet oppsamlingsdeponi, mens de partikler som er lettere tillates å flokkulere, hvoretter den delvis rensede væsken inneholdende flokker ledes videre til en flotasjonsenhet (13) der i det minste vesentlige deler av de partikler som er lettere enn den bærende væsken skilles ut og ledes til et egnet oppsamlingsdeponi, hvilken flotasjonsenhet (13) er utstyrt med en innvendig anordnet, oppad åpen traktformet beholder (30) som snur væskestrømmens vertikale strømningsretning 180 grader i retning nedover, karakterisert ved at væskestrømmens retning inne i den traktformede beholder (30) deretter ledes opp i den rørformet enhet (36), for deretter å snus 180 grader nedover igjen gjennom en oppad åpen traktlignende enhet (37) anordnet inne i den rørformede enhet (36) og ut av flotasjonsenheten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der væsken ledes vertikalt inn i fIotasjonsenhetens nedre del der den oppad rettede væskestrøm treffer en øvre avgrensing som snur væskestrømmen 90 grader, slik at væsken distribueres over hele tverrsnittet i en fordelingssone, hvorved partikler løper sammen og danner større fnokker og hvor eventuelle tyngre partikler sedimenterer, for så å strømme oppover til en akselerasjonssone (sone 3) der væskens hastighet økes, hvoretter væsken ledes 180° nedover igjen til en separeringssone (Sone 4) i den traktformede beholder (30) der flotasjonsenhetens overflateareal er maksimert og væskehastigheten er redusert, slik at flotert slam flyter opp til overflaten og fjernes ved avskraping (35).