NO325289B1 - Salanordning for ridning eller baering av annen last - Google Patents

Abstract

Sal for ridning eller bæring av annen last. Salen (1) omfatter minst to segmenter (2,3, 4) som danner en ramme, der det mellom segmentene (2, 3, 4) og mellom høyre og venstre side av hvert segment er anordnet fleksible segmentoverganger som tillater innbyrdes bevegelse, der hvert segments (2, 3, 4) størrelse, utforming, fleksibilitet og stivhet er tilpasset optimal vektfordeling og bevegelsesfrihet, idet segmentene (2, 3, 4) og segmentoverganger eller hengselselementer (5) er innrettet til å tillate innbyrdes uavhengig bevegelse.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en salanordning for ridning eller bæring av annen last.

En sals funksjon har primært vært å stabilisere og gjøre det mer behagelig for en rytter å sitte på ryggen til et dyr. I dag er det mange hester som trekkes ut av ridning pågrunn av irritasjon og uhelbredelig skade i rygg som følge av salbruk. Typisk danner en sal et polstret sete omfattende en fast ramme, salbom, som spennes fast over dyrets rygg. Den mest vanlige sal som brukes i dag er den engelske typen hvor salen er bygget rundt en ramme kalt en salbom, som er laget av tre, stål eller et lignende materiale. Den kan være polstret med ull eller et syntetisk stoff innvendig.

Bruk av sal og effekten av dette hos dyr har i den senere tid vært mer i fokus og en rekke studier har blitt utført for å kartlegge virkningen salen har på dyret ettersom det er det utstyret som har mest effekt på komforten til dyr som er brukt til ridning. Dette har ført til at det er påvist at dyr kan utvikle unaturlige bevegelsesmønstre og få alvorlige skader i form av blant annet muskelsvekkelse og unnvikelse samt smerter under og etter ridning som følge av sal bruken.

Dyret kan også miste fleksibiliteten og mykheten i ryggen og i andre lemmer. Blodtilførselen i musklene og musklenes bevegelser blir sterkt hemmet av salen som er en statisk form over ryggen Fig. 5. Dette er spesielt ille hvis salen ikke passer dyret helt slik at vekten blir fordelt over ett mindre område og skaper press. Dette fører til at dyret kan få deformert rygg og forårsake unaturlige bevegelser som en direkte årsak av sal bruken. Dette kan føre til permanente skader som også har effekt på andre deler av kroppen og kan gi utslag i blant annet halthet.

Et firbent dyrs rygg består av elastiske og rigide deler, rygg søyle, en lang rad av rigide segmenter støttet opp av og omliggende muskler og vev for å oppnå stabilitet og bevegelsesfrihet. De elastiske delene av en rygg krever stor muskulær kontroll og det er musklene som er spesielt sårbare og utsatt for skade hos ett dyr som blir brukt til ridning. Et dyrs rygg er ikke fra naturens side skapt til å være vektbærende. En hesterygg er egentlig dårlig tilpasset det å bære vekt ettersom dette området ikke har de samme fettlagene som andre deler av kroppen og belastningen kommer rett på musklene som strekker seg over dyrets rygg. Dyrets muskler trenger energi for å fungere og dette oppnås gjennom oksygen-og næringstransport gjennom blodsirkulasjonen. Ved å øke blodsirkulasjonen i musklene vil musklene vokse og dyrets rygg vil bli sterkere og mer bærekraftig. Muskelen trenger å strekke seg ut og sammen, dette er viktig for at muskelen skal tåle påkjenningen. Ett av de største problemer for dyr brukt i ridning er at man får ett stort statisk trykk eller press på de muskler som er i bevegelse og som jobber under salen. Det statiske presset på muskelen kan føre til at blodtilførselen reduseres, noe som fører til smerter og kan resultere i muskelsvinn. Studier har vist at et overflatetrykk på mer enn 1,5 PSI i over 2 timer gjør at hjertet ikke klarer å pumpe tilstrekkelig med blod gjennom de utsatte musklene, noe som fører til at celler i disse områder dør. Dette fører til hevelser, blåmerker og ømhet i de utsatte områdene. Dette blir enda verre når salen ikke passer dyret og rytterens vekt dermed konsentreres på svært små områder. Videre vil en rigid sal hemme dyrets naturlige bevegelser og resultatet blir at dyret på en anstrengt og unaturlig måte forsøker å tilpasse seg etter salen og dermed mister sin opprinnelige fleksibilitet og naturlige bevegelsesmønster. Tilpassning over skuldrene til hesten er det viktigste området ettersom dette området har stor bevegelse, her ser man skadene som oppstår fra dagens sal konstruksjoner ved at salen blir tilpasset så endrer dyret hold eller muskler og salen blir for trang og legger enormt press på skuldre og gir punkt belastning. Ved å ha mulighet for breddejustering lett og tilgjengelig for hver gang man bruker dyret vil man kunne være sikker på at man slipper å ri med en sal som er for trang, man vil også med trygghet kunne bruke salen på forskjellige hester slik at man slipper å kjøpe en ny sal til hver hest og ny sal om hesten endrer hold ved vekt og ved muskulatur. Salen skal spre vekten av rytteren på ett så stort område som mulig uten å bryte anatomiske tilpassningsregler for en godt anpasset sal. Dette henger sammen med hvor godt salen passer dyret og hvor stor flate som er anlagt i salen. Videre er tilpassning over skuldrene av avgjørende betydning for salens tilpassning, dette går spesielt på komfort og forbygging av skader.

Dyrets naturlige bevegelser vil alltid bli påvirket av at man ilegger unaturlig press eller hindringer på dyrets anatomiske funksjon, målet blir å forstyrre de naturlige bevegelser i så liten grad som mulig. For rytteren er det viktig at dyret beholder naturlig bevegelsesmønster slik at man får et sunt dyr med gode bevegelser. Dyret er da mer bærekraftig og mindre utsatt for skader/smerter som gjør bevegelsene unaturlige, stive og mindre behagelige for rytter.

Salen skal i utgangspunktet tilpasses dyret og rytterens sete, noe som stiller svært forskjellige krav til form, tilpassning og funksjon. Hovedproblemet er at dyrets rygg beveger seg samtidig som rytteren skal ha nok stabilitet i salen.

Saltilpasning er noe som er krevende ettersom det medfører mye arbeid å få endret salen. Man må bruke tid, verktøy og ekstra deler eller at man få tilpasset en helt ny sal, noe som i alle tilfeller er kostbart. Dagens metoder for å endre sal vidden er gjerne basert på standard størrelser, hvor man anvender bestemte størrelser i form av liten, medium, stor osv., noe som kan være problematisk dersom man har et dyr som er utenfor disse malene eller dyret har nedsøkk, muskelsvinn eller endring i hold. Hesten kan raskt endre kroppsfasong som følge av endringer i muskulatur gjennom vekst, trening, endring i hold eller sesongbetonte endringer. En veltilpasset sal er derfor vanskelig å oppnå med dagens salanordninger. I tillegg er det ikke dagens saler gunstige med tanke på anvendelse på flere dyr. Salanpasning er ett så viktig aspekt for dyrets komfort at salen bør kunne reguleres og anpasses nøyaktig til et enkelt individ. Dyret kan få nedsøkk ved skuldrene dersom salen strammer eller presser, dette forårsaker store smerter og kan deformere dyret for resten av dens liv. Det er stor spennvidde og individualitet i skulderanatomien til forskjellige dyr, noen er veldig vide i skulderpartiet, andre kan ha ett veldig smalt skulderparti, og andre kan ha nedsøkk etter skade som følge av feil sal bruk. Dette er også årsaken til at man fraråder å bruke samme sal til flere dyr. Faktum er likevel at dyr ofte "arver" en sal eller at man låner en sal. Man kan derfor konkludere med at en konvensjonell sal egentlig aldri blir optimal, selv ikke for det dyret som salen opprinnelig var anpasset til.

Et firbent dyr har ryggrad som består av ryggvirvler. I salregionen på en hest vil omlag 18 virvler ligge under salen. Hver virvel har grad av fleksibilitet. Samlet har en hest 56 virvler med varierende grad av fleksibilitet og bevegelsesfrihet.

Når en hest beveger seg vil virvlene bevege seg i forhold til hverandre og danne kompliserte bevegelsesmønstre som en tradisjonell sal ikke har mulighet til å følge eller akkomodere. En hest utfører muskulære bevegelser som er ulike på hver side av ryggraden og disse er essensielle for dyrets biomekaniske funksjonalitet og atelisme. Da salbommen er det mest essensielle delen av en sal, og passer ikke salbommen til hestens rygg, så passer heller ikke salen. En salbom skal passe hesten når hesten er i bevegelse og den skal plassere rytteren korrekt på hesten. Fig. 5 og 6 viser en hest som bøyer seg i lengderetningen. Når hesten bøyer som vist i fig. 5 og 6, vil en tradisjonell rigid salbom gi restriksjoner i forhold til hestens naturlige bøyebevegelse ved at den tradisjonelle salbommen ikke følger bøyebevegelsen.

Fig. 2 viser hvordan ryggbuen til en hest kan se ut. Skulderpartiet er hevet og fører ned ett lavere punkt mellom den 14. og 18. ryggvirvel, før ryggbuen så går opp mot hestens bakparti. Hestens tre ryggpartier er meget forskjellige i form, funksjon, og muskelstruktur. Forskjellige gangarter og bevegelsesmønstre resulterer i egne og usynkroniserte bevegelser i de forskjellige ryggpartiene.

En konvensjonell rigid salbom er ikke utformet i forhold til hver individuelle del av ryggpartienes funksjon og bevegelsesmønster. Salbommen vil da på ett eller annet punkt legge restriksjon og press på dyrets bevegelse og rygg, ref. fig. 5. En konvensjonell salbom plasserer heller ikke rytteren optimalt i forhold til hestens rygg bue. En rigid konvensjonell salbom vil skape uønskelige presspunkter på hestens rygg. Dette blir ofte kompensert for ved hjelp av gel- eller andre materialer i et forsøk på å modifisere den konvensjonelle salbommens form.

Patent US 2,353,622 viser en salkonstruksjon der salen er forsøkt gjort fleksibel ved at en konvensjonell salbom er påsatt to deler ved hjelp av kuleledd. De to delene er forbundet ved bruk av bøyelige stropper eller reimer på hver side av hestens ryggrad. Salkonstruksjonen ifølge US 2,353,622 skaper uønskede kontaktpunkter fordi den inneholder en rigid konvensjonell salbom. Dette medfører at salen bare i meget begrenset grad kan følge dyrets bevegelser og dermed hindrer hestens bevegelsesmønster. Salkonstruksjonen vil også kunne påføre hesten skade dersom den ikke passer akkurat, idet spesielt den rigide salbommen til enhver tid må være riktig dimensjonert i utgangspunktet for å kunne fungere. Salbommen ifølge US 2,353,622 har ingen viddejustering etter individets endrede hold og muskelstruktur, og kan ikke tilpasses andre dyr. Dersom salbommen ifølge US 2,353,622 ikke er bred nok til å passe over hestens rygg, vil dette være en sal som vil gi dyret de samme skadene som tidligere beskrevet. Salkonstruksjonen ifølge US 2,353,622 bygger også mer i høyden enn det som er ønskelig ved at man ikke endrer salbommen direkte, men i stedet tillegger den ekstra deler for å gjøre den mer bevegelig. Ekstra deler og kompliserte mekanismer er også fordyrende i relasjon til produksjon av produktet.

US 5,274,986 omhandler en ortopedisk sal omfattende to flate fleksible stenger som posisjoneres på hver side av en hesterygg, idet de to stengene fungerer som anleggsflater mellom salen og hesten. Oppå stengene anordnes en rigid bom omfattende et sete. De fleksible stengene skal til en hvis grad kunne følge hestens konturer og bevegelser. En ytterligere tilpasning av salen oppnås ved hjelp av etterpolstring. Salbommen må ha en viss tykkelse slik at den ikke bøyer av under vekt av rytter noe som tilegger den ekstra stivhet. Dersom salbommen allerede er for trang, vil ekstra polstring bare gjøre salen trangere. Det å kompensere med ekstra oppolstring vil øke salens vekt og høyde. Rytteren blir sittende lenger fra hesten enn nødvendig. Ekstra polstring bidrar også til å skape varmeutvikling under salen som er ubehagelig og også forårsaker gnagsår. Ekstra deler og polstring er også fordyrende i relasjon til produksjon av produktet.

US 6.434.915 vedrører en sal uten salbommen, der salen er konstruert av myke materialer så som skum og fleksibelt lær for å få salen til å passe. Ulempen med en sal uten salbom er at man må kompensere for manglende salbom med mye ekstra polstring, noe som resulterer i at rytter må sitte høyere opp og lenger fra dyret enn det som er ønskelig, samtidig som det vil utvikles mye varme under salen som ikke ledes bort. Ved at alt materiale blir ettergivende får men ikke maksimal trykkavlastning og trykkfordeling, og konstruksjonen blir klumpete. En slik bomløs sal kan ikke brukes til sprangridning på grunn av for lite trykkavlastning og for lite støtte til rytter, og kan eventuelt kun anvendes til rolig turridning. Konvensjonelle salbommer har som nevnt primært vært bygget opp som rigide konstruksjon. Man har forsøkt å tilpasse den rigide konstruksjonen ved å bruke gelinnlegg og lignende polstringsmaterialer for å følge hesteryggens konturer og bevegelse etter at det er påvist skader i ryggen til hest som har blitt ridd med konvensjonell salbom. Det er blitt gjort forsøk på å gjøre salbommen mer fleksibel og bevegelig ved forskjellige materialvalg som fiberglass og lignende og ved til legging av ekstra bevegelige deler under salbommen. Det er også blitt gjort forsøk på å fjerne hele den rigide salbommen. Ingen har tidligere adressert selve salbommen og endret denne for å kunne bli bevegelig og tilpassningsdyktig, slik at den kan følge individets form hver gang man skal bruke salen og tilpasser seg alle hestens naturlige bevegelser.

Oppfinnelsens formål

Oppfinnelsens formål er å tilveiebringe en sal som ikke er beheftet med ovennevnte ulemper.

Kort omtale av oppfinnelsen

Ovennevnte formål oppnås ved en sal som er særpreget ved de trekk som er angitt i de selvstendige kravs karakteriserende del. Ytterligere fordelaktige trekk og utførelser er angitt i de uselvstendige krav.

Kort omtale av figurer

I det følgende gis en detaljert beskrivelse av foreliggende oppfinnelse under henvisning til de vedføyde figurer, der

Fig. 1 viser grad av mobilitet og bøyning i ryggsøyle hos hest

Fig. 2 viser det overflatiske muskulære systemet hos hest

Fig. 3 viser hestens muskulære uavhengige bevegelser på hver side av ryggraden som jobber under sal og rytter.

Fig. 4 viser de overflatiske muskler som jobber under sal og rytter.

Fig. 5 viser en utførelse av en sal ifølge vanlig salbom, der salen ikke følger dyrets bevegelser ved bøyning av rygg. Fig. 6 viser en utførelse av en sal ifølge foreliggende oppfinnelse, der salen følger dyrets bevegelser ved bøyning av rygg og gir større kontakt flate for spredning av vekt. Fig. 7 viser en anpasningslås for tilpassing av en sal ifølge foreliggende oppfinnelse, der låsen kan anvendes for å utvide eller smalne sal vidden. Fig. 8 viser en sal ifølge foreliggende oppfinnelse som følge dyrets bevegelser Fig. 9 viser en utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse omfattende moduler som lett kan settes på og tas av for å få ønsket setestørrelse, funksjon og bruksområde. Fig. 10 viser et sete som festes på segmenter ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 11 viser feste av stigbøyler til hvert segment på salen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse

Foreliggende oppfinnelse beror på en sal 1 hvis primere funksjon er å kunne tilpasses et individuelt dyr som følge av for eksempel endret hold, idet salen 1 er innrettet slik at den følger dyrets bevegelser og ikke er til hindrer for dyrets naturlige bevegelsesmønster. Videre er salen 1 ifølge foreliggende oppfinnelse innrettet slik at belastningene på hesteryggen fordeles best mulig måte. Dette oppnås blant annet ved at salen 1 omfatter minst to segmenter 2, 3,4 som danner en ramme hvor segmentene er laget for å passe de individuelle formene i ryggen på dyret og ved at man lett kan justere vidden på salen.

Segmentene 2, 3,4 består av minst to sammenføyde elementer som vist i figur 8. Sammen danner segmentene 2, 3,4 en helhetlig flate som sprer vekten av rytteren. Hvert segment 2,3,4 er anatomisk utformet avhengig av hvor de skal befinne seg på dyret, idet segmentene 2, 3,4 er utformet slik at de best mulig er tilpasset de forskjellige formene langs ryggen til dyret. Rytter vil også sitte korrekt i forhold til at salens laveste punkt blir da, som hos hesten, i midten av salen slik at rytter automatisk blir satt riktig i forhold til det individuelle dyret salen er plassert på. Å dele salen inn etter disse to forskjellige anatomiske formene og funksjonene er helt ny måte å konstruere en sal på. Denne måten å følge form og funksjon på vil gi rytteren en bedre følelse av hestens bevegelses spill og en ny måte for rytterens rideopplevelse ved å ikke distansere bevegelsen mellom hesten og rytter. I tilegg vil salen vil gi ett mer naturlig tilpassning til individet hvorav andre konstruksjoner er store, rigide saler som sitter oppå en myk konturert rygg.

En hest har 18 ryggvirvler i salområdet og hver virvelovergang tillater omkring 4 graders bevegelse. Samlet har en hest 56 virvler med varierende grad av fleksibilitet, noe som samlet sett gir dyret en stor grad av fleksibilitet og rørelse i ryggen. Det er viktig at rytteren kan kjenne hestens bevegelser ettersom dette har stor betydning for dyrets prestasjon i treningen og at dyret bruker ryggen riktig. Det er for eksempel viktig at dyret "runder" ryggen og ikke huler den ut under rytter. For at dyret skal gjøre dette er det viktig at dyret kan gjøre dette med minst mulig trykk- og punktbelastning samt motstand som gjør det ubehagelig å heve/runde ryggen til riktig grad av bærende samling. Når hesten traver naturlig uten rytter, vil den mellomste delen av ryggen stige opp og ned to ganger for hvert steg dyret tar. Ryggen runder når dyret er i steget og huler ned litt når de diagonale bena blir vektbærende. Ledd i bakre rygg svinger i rytme med steget, den er maksimalt rundet når bakre ben strekkes frem og flater ut noe når benet skyves bak. Dette skjer også når salen ligger over ryggen, med rytter. For at ryggen skal fungere mer optimalt når dyret er under rytter må salen ha en viss grad av fleksibilitet vertikalt slik at den akkommoderer for denne bevegelsen hos dyret uten å møte en hard flate og mye motstand for denne naturlige bevegelsen i steget. Det vil si at salen må være ettergivende for disse bevegelsene som raskt kan overses av rytter, men likevel er viktige for dyrets biomekanisme og evne til å utføre gode og ledige bevegelser.

Salen 1 er innrettet til å kunne bøye seg i alle retninger, slik at salen derved kan tilpasse seg dyrets form og bevegelser i alle retninger, ref. fig. 6. Segmentene 2,3, 4 er innrettet til å kunne følge samsvarte og ikke samsvarte bevegelser på høyre og venstre side av ryggen til dyret som følge av de muskulære bevegelser. Dette oppnås ved at salens 1 segmenter 2,3,4 enten omfatter fleksible segmentoverganger som mekanisk ved hjelp av en kraft/energi eller kjemisk låser segmentene sammen eller en kombinasjon av disse som ved bruk skaper egnede forbindelsesmekanismer mellom segment 2, 3, 4 så som hengselselementer 5, som gir rom for bevegelse. Ved at segmentene 2, 3,4 tillates å bevege seg i forhold til hverandre og dermed følger hesteryggens bevegelse, vil dyrets blodsirkulasjon i ryggen bli mye bedre ved at det ikke blir statisk press på muskler, ref. fig. 5, men er ettergivende for dyrets muskulære bevegelser, ref. fig. 6. Likeledes vil salen 1 følge dyrets bevegelser når det for eksempel galopperer, der dyret bøyer ryggen noe i svevet slik at ryggen stiger opp i steget. Likeså i sprang hvor man får bøyninger innover og utover i ryggen hos dyret.

Ved utformingen av salen 1 ifølge foreliggende oppfinnelse, er det et hovedmål å i så liten grad som mulig hemme dyrets naturlige bevegelsesmønster. Dette oppnås ved å følge dyrets egen oppbygning i rygganatomi som består i fleksible, elastiske og rigide deler for å oppnå bevegelse og samtidig stabilitet. Bygget på dette prinsippet beror oppfinnelsen på at salen 1 omfatter to eller flere segmenter som er satt sammen så på en slik måte at de følger dyrets bevegelser og samtidig gir stabilitet og en hel flate mot dyrets rygg for best mulig vektfordeling under bevegelse, ref. fig. 5, 6.

Det forstås at salen 1 kan omfatte flere en to segmenter 2, 3, 4, ethvert antall segmenter anvendes. Hvert segment 2, 3,4 omfatter en høyre og en venstre del. Det forstås at høyre og venstre del av hvert segment 2, 3, 4 kan bevege seg uavhengig av hverandre, spesielt i vertikal retning. Dette oppnås ved hjelp av de ovenfor nevnte fleksible segmentoverganger omfattet av segment 2, 3, 4 som mekanisk ved hjelp av en kraft/energi eller kjemisk låser segmentene sammen eller en kombinasjon av disse som ved bruk skaper egnede forbindelsesmekanismer mellom segment 2,3, 4 så som hengselselementer 5. Videre forstås det at hvert segment 2, 3, 4 har en form, stivhet og fleksibilitet som optimaliserer vektfordelingen og bevegelsen. Et segment skal ikke være så fleksibelt at vekten ikke fordeles, samtidig skal stivheten ikke være så stor at dyrets bevegelser hemmes. Segmentene 2,3, 4 kan ha forskjellig stivhet og fleksibilitet i forhold til hverandre, idet segmentene 2, 3,4 til en viss grad overlapper hverandre og skal overføre og fordele belastninger. Hvert av segmentene 2, 3,4 kan også omfatte mer eller mindre fleksible og/eller stive soner som bidrar til å optimalisere vektfordelingen og bevegelsesevnen.

Segmentene 2, 3, 4 ifølge foreliggende oppfinnelse vil føre til at dyrets komfort øker ved at salen 1 beveger seg etter dyret. Rytter får med føling for hestens bevegelser under ridning ved at salen 1 i så liten grad som mulig forstyrrer den naturlige bevegelsen.

Salens 1 segmenter 2, 3, 4 er utformet slik at de lett kan tilpasses for eksempel det sterkt varierende skulderpartiet, noe som er kritisk i anpasningen. For eksempel kan det fremste segmentet 2 omfatte en mekanisk anpasningsmekanisme 6 som bidrar til at man lett kan smalne eller utvide salens 1 fremre parti, idet de etterfølgende segmentene 3,4 til en viss grad følger bredde-justeringen til det fremste segmentet 2 og ved at de er fleksible på hver side av dyrets ryggrad. Salen 1 justeres trinnløst individuelt etter dyrets skulderbredde og dette kan justeres av rytter selv dersom dyret endrer fasong eller skal tilpasses et annet dyr. Alternativt kan hvert segment omfatte en anpasningsmekanisme 6 som bidrar til at man lett kan smalne eller utvide salens 1 størrelse. Salen 1 skal kunne brukes på dyr av forskjellig størrelse ved å anpasse salen 1 til dyret med en mekanisme hvor rytter selv kan smalne eller utvide til rett størrelse til dyret. Dette kan gjøres av rytter også når man sitter i salen. Dette gjøres uten bruk av verktøy, ekstra deler eller ytre påvirkninger som temperatur etc. Segmentene 2, 3, 4, setet 7, stigbøyler 8 osv. kan forbindes ved hjelp av egnede forbindelsesmekanismer, for eksempel som mekanisk ved hjelp av en kraft/energi eller kjemisk låser segmentene sammen eller en kombinasjon av disse som ved bruk skaper egnede forbindelses mekanismer eller lim så som lim basert fleksibelt silikon, kompositt, spenner, borrelås, kneppforbindelser, skrueforbindelser etc. Dette vil tilveiebringe en sal 1 som alltid vil passe dyret. Salen 1 ifølge foreliggende oppfinnelse er bygget på generelle krav i henhold til anatomi og komfort for dyret slik at ryggen ivaretas på best mulig måte ved at man lett kan anpasse salen 1 til dyret uten å få press over dets skulderparti.

Videre vil segmentene 2, 3, 4 kunne skiftes ut for å følge anpasning og funksjon ved at salen 1 er basert på ett modulert system som kan endres og ved justeringer i selve modulen som rytter raskt kan endre for å anpasse dyr, rytter eller bruksområdet, eller ved utskiftning av de enkelte modulene, ref. fig. 9. For å anpasse salen 1 til rytter kan deler av et sete 7 eller i og for seg hele setet omfatte moduler som kan endres til andre moduler for å tilpasses rytteren eller bruksområdet. Rytter kan lett anpasse salen 1 for forskjellige treningsformer som sprangridning, dressur, turridning osv., ref. figur 10. Dette gjelder segmentene 2, 3,4 og setet 7 som festes ved segmentene. Moduler kan endres etter dyret, rytter eller bruksområder for optimal passform. Setet kan anpasses rytter ved at sete moduler kan lett kan festes til den segmenterte rammen som anpasses til dyret. Dette innebærer at salen 1 består av segmenter 2, 3, 4, som kan skiftes ut modulært for å tilpasses en individuell hest, bruksområdet samt rytter. Dette systemet vil tillate stor valgmulighet i sal anpasning og funksjon og gjøre det lett å anpasse salen 1 til begge individer som påvirkes av den.

Salens 1 stigbøyler 8 skal ifølge foreliggende oppfinnelse anordnes slik at rytterens vekt fordeles over et så stort område som mulig. Dette oppnås ved at en stigbøyleinnfestning 9 er festet til flere eller alle segmenter 2, 3,4, ref. fig. 11, slik at vektfordelingen når rytteren står, blir den samme som når rytteren sitter i salen 1. Denne anordningen vil hjelpe til med å stabilisere salen 1 og rytteren på dyret. Videre vil sjokk og støt tas opp og bli distribuert på en bedre måte ved at rytterens vekt fordeles jevnt og ved at man med materialvalg kan få dempende effekt i stigbøyle. Stigbøyle festet vil følge salens bevegelser ved at den er festet i hvert enkelt segment.

Segmentene 2, 3,4 og de andre modulene som danner salen 1 kan produseres i plast, karbonfiber, glassfiber, metall, treverk, eller annet egnede materialer samt kombinasjoner av disse. Salen kan produseres med i og for seg kjente, moderne produksjonsmetoder og materialer med tanke på at den skal være lett i vekt, fleksibel, komfortabel og at den skal være i størst mulig grad ventilerende slik at man unngår for stor varme dannelse under salen. Ifølge én utførelse kan segmentene 2, 3,4 formstøpes etter en individuell hest, idet det samtidig kan tas høyde for at hesten kan endre form eller hold etter hvert som tiden går.

Det forstås at salen 1 ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes på andre dyr enn hester. Alle dyr som anvendes til ridning og/eller bæring av last kan med

fordel anvende en sal som bygger på prinsippene ifølge foreliggende oppfinnelse, for eksempel esler, kameler, elefanter osv. Videre er oppfinnelsen ikke begrenset til ridning, men kan også anvendes i forbindelse med et bæresystem for bæring av last, eller til og med et selesystem for trekking av ploger, trær etc.

Claims (1)

1. Sal (1) for ridning eller bæring av annen last, der salen omfatter en ramme/salbom samt et sete eller annet lastbærende element er plassert oppå rammen/salbommen, idet rammen/salbommen omfatter minst to segmenter (2, 3,

4), karakterisert ved at hvert segment er innrettet til å ligge på tvers etter hverandre over en dyrekropp og der hvert segment er innrettet til å kunne bevege seg helt eller delvis uavhengig av hverandre, idet det mellom høyre og venstre side av hvert segment er anordnet fleksible segmentoverganger eller hengselselementer (5) som tillater bevegelse mellom høyre og venstre side av segmentene (2, 3, 4).

2. Sal ifølge krav 1, karakterisert ved at hver segmentovergang eller hengselselement (5) er innrettet til å bevege seg i én eller flere retninger, slik at segmentene (2, 3, 4) kan bevege seg uavhengig av hverandre i én eller flere retninger.

3. Sal ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det mellom høyre og venstre side av segmentene (2, 3,4) er anordnet en anpasningsmekanisme (6) som tillater en bredde/viddejustering av rammen/salbommen.

4. Sal ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at hvert segment (2, 3, 4) omfatter soner med forskjellige materialkvaliteter med hensyn til fleksibilitet/stivhet.

5. Sal ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den ytterligere omfatter gjord, stigbøyler osv.

6. Sal ifølge krav 3, karakterisert ved at anpasningsmekanismen (6) som er innrettet til å justere avstanden mellom høyre og venstre side av rammen/salbommen videre er innrettet til å utgjøre en del av en segmentovergang eller et hengselselement (5).

7. Sal ifølge krav 3-6, karakterisert ved at hvert segment (2, 3,4), sete (7), og eventuelt anpasningsmekanismen (6) danner utskiftbare moduler som endrer salens funksjon, størrelse og/eller bruksområde.

8. Sal ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at setet (7) er segmentert.

9. Sal ifølge krav 5, karakterisert ved at stigbøylen er festet ved hjelp av en stigbøyleinnfestning (9) som er festet i rammen/salbommen som segmentene (2, 3, 4) utgjør.

10. Sal ifølge et hvert av de foregående krav, karakterisert ved at segmentene (2, 3, 4) er forbundet med hverandre ved hjelp av en fleksibel forbindelse som kan omfatte en mekanisk kobling, et hengselselement, skruer, klebemiddel, friksjonslås og/eller en borrelås.