NO325270B1 - Mykgjorende sammensetning, anvendelse derav ved papirfremstilling samt resulterende papirprodukt - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt et absorberende papirprodukt, en sammensetning for en mykgjørende lotion egnet til behandling av et absorberende papirprodukt, anvendelse av en mykgjørende lotion ved et absorberende papirprodukt og et additiv eller lotion for absorberende papirprodukter.

Generelt angår dermed foreliggende oppfinnelse en ny sammensetning for en mykgjørende blanding som har til hensikt å behandle papirfibre. Påført på overflaten av et absorberende papirprodukt, gir denne sammensetningen en myktglidende følelse til papirproduktet selv om det er tørt, dvs. ikke fet eller oljeaktig. Likeledes angår oppfinnelsen absorberende papirprodukter som er behandlet på denne måte.

Oppfinnelsen finner anvendelse ved fremstilling av produkter eller strukturer som omfatter papirfibre innenfor området papir og ikke-vevete materialer.

Oppfinnelsen finner dessuten spesiell anvendelse ved fremstilling av absorberende papirprodukter så som papir til anvendelse i hjemmet eller i det sanitære. Det kan spesielt nevnes papirprodukter hvis anvendelse angår en direkte kontakt med huden og gjentatt gnidning mot denne, så som lommetørkler og engangspapir, toalettpapir eller også andre papirprodukter som har til hensikt å tørke huden for å fjerne sminke, tørre servietter osv.

Personer som er forkjølet, har influensa eller forskjellige allergier som gir en strøm fra nesen har en tendens til å tørke seg meget ofte. De har ofte irritert og rød nese grunnet en overfølsomhet hos huden grunnet denne strømmen fra nesen. Av praktiske grunner anvender disse personene papir-lommetørkler som vanligvis er tilgjengelige ved kjøp i form av lommetørkler på boks, også referert til som "ansikf-lommetørkler, eller brettede lommetørkler som ligger i esker. Etter flere påfølgende tørkinger av nesen med slike lommetørkler blir huden i områder ved og rundt nesen etterhvert svært irritert, opphovnet og til og med smertefullt. Det er følgelig nødvendig å gjøre overflaten av slike lommetørkler myk for å begrense og også å undertrykke enhver irritasjon som stammer fra tørking med overflaten av lommetørkler mot huden. Ideelt bør følelsen av mykhet som blir gitt være som ved tørking med stofftørkle som har blitt vasket og strøket.

Innenfor et annet område, dvs. med toalettpapir, er den samme utstrekning av mykhet nødvendig for den gjentatte kontakt med huden som finner sted samtidig med tørkingen. Spesielt i tilfeller med personer som lider av irritasjon i huden ved analåpningen eller hemoroider, vil anvendelse av et toalettpapir som hver gang gir en ru følelse ikke gjøre annet enn å irritere huden når papiret blitt overført ved pressing mot huden.

Følgelig er det gjort forsøk på mykgjøring på generell måte av absorberende papirprodukter eller papirbaner, så som baner av silkepapir på forskjellige måter, det være seg mekaniske eller kjemiske.

Vedrørende den mekaniske metoden, har denne teknikken blitt utviklet for å forbedre spesielt utseendet og overflaten til papirhanen for å gi denne en glatt følelse. I tilfellet med lommetørkler blir banen for eksempel kalenderert for å flate ned toppene som dannes i løpet av kreppingen av banen. Man kan også behandle overflaten av banen med friksjon for å unngå enhver ruhet. Imidlertid viser disse metoder seg ofte å være utilstrekkelige. EP patent nr. 29 269 beskriver en spesiell fremgangsmåte for fremstilling av en bane hvor naturen av fibersuspensjoner som danner de forskjellige lagene i banen. Assosiasjonen av disse lag innbyrdes er viktige for dens silkeaktige myke følelse. Denne fremgangsmåten begrenser imidlertid valget av passende fibre og innbefatter begrensninger i de første trinn av fuktingsfasen ved fremgangsmåte for fremstilling derav.

I de kjemiske metoder vil enhver mykgjørende sammensetning baseres på en eller flere kjemiske sammensetninger. To kategorier av mykgjørende sammensetninger kan bli skilt fra hverandre: Additiver eller mykgjørende sammensetninger som direkte blir innbefattet i blandinger eller fremstillingssammensetninger eller som også blir påført på en fuktet papirhane, samt mykgjørende sammensetninger eller væsker som blir påført på overflaten av et papirprodukt eller en papirhane i tørr tilstand, dvs. hvor tidligere tørking har funnet sted.

I det første tilfellet blir disse additivene generelt anvendt som avbindende midler for fibrene og tillater med dette å mykgjøre banen fremstilt på denne måten. Blant flere patenter som er innlevert innenfor dette området kan det for eksempel nevnes EP 49 924, EP 347 176, US 2,944,931, US 5,415,737 og WO 95/10661.

EP 49 924 beskriver innbefattelsen i fremstillingsammensetninger av en kvaternær ammoniumforbindelse og i det minste et overflateaktivt ikke-ionisk middel valgt blant derivater av etylenoksid av fettalkohol samt fettsyre for fremstilling av et mykt absorberende papir. EP 347 176 har som mål et vattet papir av cellulose omfattende minst et ikke-kationisk overflateaktivt stoff hvor sistnevnte blir påført på en fuktig papirhane. Dette overflateaktive materialet kan imidlertid migrere til det indre av banen og fullstendig omslutte fibrene med en delende effekt på fibrene, noe som fører til en reduksjon i gnidningsmotstand. US 2,944,931 beskriver en fremgangsmåte for å forbedre mykheten i toalettpapir samt dets følelse, bestående i å tilføre til fremstillingssammensetningen en stabil vandig emulsjon bestående 1 til 90 vekt% lanolin og 10 til 99 vekt% av et kationisk emulgeringsmiddel, såsom kvaternære ammoniumsalter. US 5,415,737 angår et sluttprodukt av mykt papir omfattende en kvaternær ammonium-esterforbindelse basert på vegetabilsk olje, hvilken forbindelse likeledes tilsettes i fremstillingssammensetningen. WO 95/10661 angår en fremgangsmåte for fremstilling av mykt papir som har en forbedret følelse omfattende å tilsette salter av fettsyreester av kvaternær trietanolamin som mykningsmidler i de vandige suspensjonene av fibre. Generelt med hensyn til disse patenter oppviser imidlertid ikke overflaten til produktene eller banene den ønskede glatte overflaten. Det er produktet eller banen i sin helhet som blir mykere. Videre er tapet av mykningsmiddel-sammensetning i løpet av fremstillings-prosedyren for banen ikke liten.

I samme ånd beskriver US patent nr. 5,279,767 meget nøyaktig i en myknings-sammensetning omfattende en blanding av en kvaternær ammoniumforbindelse og en polyhydroksyforbindelse. Denne sammensetningen fremstilles ved å blande i et trinn disse to forbindelsene ved en temperatur hvorved de er blandbare, derpå å fortynne blandingene i vann ved en høy temperatur for å danne en vandig dispersjon av vesikler (eller også miceller). Denne sammensetningen blir fortrinnsvis innbefattet i fremstillingssammensetningen og kan eventuelt bli påført på overflaten av den dannete banen, i våt tilstand før tørking. I dette patentet er det antatt at vesiklene brytes opp ved tørkingen. Størstedelen av polyhydroksyforbindelsen "frigjort" på denne måten, trenger inn i det indre av cellulosefibrene og forbedrer deres mykhet hvor den andre del holdes tilbake på overflaten av fibrene, noe som tillater å forbedre fuktigheten til absorpsjonen av fibrene. På grunn av ioniske bindinger forblir den kvaternære ammonium-forbindelsen på overflaten av cellulosefibrene, noe som tillater å forbedre berørings-følelsen og mykheten av produktet. Dette patentet nevner ikke den glatte følelsen til tross for en forbedret mykhet. Denne typen sammensetning blir ansett å forbedre mykheten av fibrene og den påvirker i hovedsak den innvendige strukturen hos arket, og ikke direkte og i hovedsak på overflaten av et ark. Variasjoner av denne sammensetningen er beskrevet i andre patenter, såsom for eksempel WO 94/29520 og WO 94/29521.

I dette andre tilfellet er de mykgjørende sammensetningene ment å bli tilført direkte på overflaten av produktet eller på et absorberende papirark som på forhånd har blitt tørket. Den har som hovedvirkning å være mykgjørende på huden.

De mange patenter illustrerer på samme måte denne typen lotion.

Det kan for eksempel henvises til toalettpapir eller papirhåndklær som har som mål å bli brukt med proktologi, US patent nr. 3,264,188 og FR patent nr. 2,376,650 som beskriver lotioner som gir en fettaktig følelse. Denne sistnevnte beskriver et papirprodukt for å bruke på huden behandlet med et lipofil og vaskende mykgjørings-middel mot sammensetninger som i hovedsak er ikke-polar og ikke-vandig. Dette mykgjøringsmiddel kan være en mineralolje, petrolatum, parafinvoks, fettsyrer, fettalkoholer, esterfettsyre, glyseridderivater, lanolin, polysiloksaner og lignende. Mykgjøringsmidlet legger seg på overflaten av huden og danner en tynn film. Den tillater rensing av huden for å vaske bort smuss. Det kan likeledes nevnes US patent nr. 4,481,243 som har som mål en bane bestående av to lag. Et mykningsmiddel som gir en fettaktig følelse blir fordelt på en stor del av overflaten hos denne banen. Imidlertid blir mykgjøringsmidlet ikke påført i en sone hvor lagene blir ført sammen ved pressing.

Silikonoljer såsom polysiloksaner, kan bli påført på en cellulosevattbane som vist i EP patent nr. 347 153 og nr. 595 994, og i EP patentsøknad nr. 656971. Imidlertid er enkelte silikonoljer hydrofober og senker fuktbarheten av papiret hvor overflaten er behandlet på denne måten.

US patent nr. 3,305,392 har som mål en papirhane av hvilken det blir påført et mykningsmiddel ved å føre arket over en relativt fast blokk av en mykgjørende sammensetning som ligner på voks. Denne sammensetningen består av en del smørende og mykgjørende materialer såsom sinkstearat, aluminum-, natrium-, kalsium- eller magnesiumstearat; stearinsyre, estere av palmitinsyre eller spermasetinsyre; steariske alkoholer; eventuelt med ytterligere polyetylenglykolestere av laurinsyre og stearinsyre som effektive smøremidler. Sammensetninger kan bli tilsatt materialer såsom oleinsyre, mineralolje, glyseridtalk, distearylmetylamin, primære og sekundære fettaminer og derivater av lanolin, som tillater at det blir dannet en plastisk form av sammensetningen. For til slutt å redusere migreringen av forbindelsene til det indre av banen kan det også bli benyttet midler som har en aktiv gruppe som fester seg på cellulosefibrene, hvor disse midlene er kationiske. Ved å fremskaffe denne typen sammensetning og utfra en relativt fast form, kan den kun bli brukt ved redusert hastighet og påførte mengder blir ikke optimalisert ved en slik teknikk.

De andre patentene angår på samme måte lotioner som er faste eller semi-faste ved romtemperatur. US patent nr. 3,896,807 beskriver en mykgjørende sammensetning i form av et fast ikke-vedheftende og ikke-oljeaktig materiale. Denne sammensetningen blir oppvarmet eller blandet med ikke-vandige oppløsningsmidler av typen aceton, kloroform, trikloretylen, xylen, xylol og andre aromatiske oppløsningsmidler for å bli impregnert i flytende form på et substrat, for eksempel av papir. Denne sammensetningen nødvendiggjør således for å bli påført enten ved hjelp av oppvarming eller ved hjelp av oppløsningsmidler, hvor de fleste er uegnet utfra et toksikologisk synspunkt. Hovedkomponentene av denne sammensetningen foreligger i en oljeaktig fase som inneholder et oljemateriale, såsom en mineralolje, petrolatum, parafin, en vegetabilsk olje og forskjellige animaloljer, samt eventuelt mykningsmidler såsom cetylalkohol, propylenglykol, glyserin, trietylenglykol, voksmaterialer samt et emulgeringsmiddel. Denne typen lotion er interessant fordi ved kontakt med fuktigheten til huden danner sammensetningen en oljeaktig emulsjon i huden som virker som mykningsmiddel.

Noen nyere internasjonale patentsøknader, WO 95/16824 og WO 95/35412 foreslår også en lotion som er fast eller semi-fast ved 20°C, som er fri for vann, men som oppviser begrensinger med hensyn til sin anvendelse på en bane. Faktisk antyder denne fremgangsmåten ved hjelp av oppvarming flere problemer både med hensyn på materialvalget som velges ved impregneringen, samt den stabile tilstanden av væsken for lotionen som foreligger med en relativt konstant temperatur i påføringsrfemgangs-måten.

US patent nr. 5,399,271 beskriver et produkt for å behandle stoffet i en roterende tørkeinnretning. Dette produktet omfatter et fibersubstrat overstrøket eller impregnert med en blanding basert på en fettkomponent. Imidlertid er denne blandingen ikke vandig og må varmes for å komme i en flytende tilstand for å påføres substratet.

Disse mykgjørende forbindelsene såsom lanolin, presenterer ulemper med hensyn til sin lukt eller sin effekt på minskningen av absorpsjonen hos banen. Europeisk patent nr. 3 65 726 forsøker å forbedre disse problemene ved å foreslå lotioner som omfatter en enkel bestanddel som er oppløselig i vann: lauroamfoglycinat, derivater av homo- eller kopolymere kvaternære ammoniumforbindelser, et trikvaternært fosfolipidkompleks eller glukoseglutamatkompleks.

FR patentsøknad nr. 2,538,238 beskriver en fremgangsmåte som består av og baseres på et substrat, for eksempel bånd av papir som har til hensikt å danne tørkehåndklær i en lotion oppløst i et organisk løsningsmiddel og inndampe dette oppløsningsmidlet. Man kan likeledes praktisk impregnere til metting av substratet med en vandig emulsjon hvis ingrediensene blir absorbert av substratet og så tørket for fullstendig å fjerne vannet av emulsjonen. Lotionen består av en blanding av overflateaktive midler samt et fettmateriale. De to variantene av fremgangsmåten som er nevnt ovenfor medfører å benytte inndamping eller tørking som fortrinnsvis vil unngås ved fremstilling av en bane av cellulosevatt.

Disse lotionene når de er påført modifiserer de fysiske og mekaniske egenskaper hos de absorberende papirproduktene eller papirhanen, så som absorpsjonskapasiteten, gnidningsmotstanden i bevegelsesretningen og i tversgående retning, osv. Det er spesielt viktig for et produkt som er impregnert med lotion å bevare også de gode motstandsegenskapene som det samme produktet hvor ingen lotion er påført.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å forbedre alle ulempene som påtreffes ved anvendelse av påføringslotioner på et absorberende produkt, også ved fremgangsmåten ved påføring av lotionen på overflaten av et produkt til anvendelse av produktet ved de forskjellige formene for tørking av huden.

Oppfinnelsen har til hensikt å fremskaffe en sammensetning for en lotion som gir en spesielt myk og glatt følelse til fibre, spesielt til fiberstrukturen, så som produkter av absorberende papir basert på cellulosefiber. Dette tillater å begrense irritasjons-fenomener som stammer fra tørking med papirprodukter på huden. Oppfinnelsen har som andre hensikter å fremskaffe sammensetningen som gir fiberstrukturene en meget myk følelse og en meget stor bøyelighet. I tillegg forblir denne følelsen tørr i motsetning til tilfellet med de ovennevnte lotioner, som når det for eksempel er impregnert på et papirprodukt etterlater en fettete følelse, hvor en fettfilm avleirer seg på huden eller på brillene som enkelte ganger tørkes med denne typen lommetørkle-eller tørkeserviettprodukt.

Oppfinnelsen har til hensikt å fremskaffe en sammensetning for en lotion som er flytende ved en temperatur på minst ca. 5°C. Fortrinnsvis er sammensetningen flytende ved en temperatur som ligger innenfor intervallet fra rundt 10°C til 40°C, derved å fjerne alle vanskeligheter ved anvendelse av faste eller semi-faste lotioner ved romtemperatur som for største delen krever oppvarming før deres påføring på overflaten av en fiberstruktur så som et absorberende papirprodukt.

Oppfinnelsen har som enda et mål å påføre i små mengder en lotion på fiberstrukturer, spesielt på overflaten av papirprodukter.

Oppfinnelsen har likeledes som mål å fremskaffe et absorberende papirprodukt hvor minst en overflate har blitt impregnert med en slik lotion, som alle papirprodukter utleder fra dette.

De fysiske og mekaniske egenskapene til papirprodukter hvor papirlaget ifølge oppfinnelsen også er behandlet er ikke i vesentlig grad modifisert med hensyn til sin tykkelse eller sin absorpsjonskapasitet eller sin motstand mot gnidning langs og på tvers av bevegelsesretningen. En bane som omfatter lotionen kan fortrinnsvis bli preget uten at dette utgjør noe problem.

Sammensetningen av denne mykgjørende lotion er generelt tiltenkt behandling av naturlige fibre så som cellulosefibre (papirfibre). Behandlingen utføres på slike fibre eller på fiberstrukturer, dvs. basert på fibre alene eller i blanding med ikke-fibrøse bestanddeler. De fibrøse strukturene kan være laget på tørr eller fuktig måte. De omfatter spesielt ikke-vevete materialer, produkter som omfatter celleulosefibre bundet av en lateks, papirer osv.

I beskrivelsen som følger er det ment å fremstille absorberende papirprodukter eller baner omfattende i hovedsak papirfibre og med hensikt på å fremstille papirprodukter for anvendelse i hjemmet eller for sanitær anvendelse eller det endelige absorberende papirprodukt som sådan. Denne papirhanen kan være en bane av cellulosevatt eller vatt-stoff, en bane av absorberende papir med lav vekt dannet for eksempel ved en gjennomtørkende fremgangsmåte, en bane eller ark dannet på tørr måte bestående av papirfibre bundet av et mykt termoplastisk materiale så som lateks, eller også en absorberende papirhane omfattende papirfibre som hoveddel samt syntetiske fibre, eller hele det tilsvarende papirprodukt. Banen kan være kreppet eller ikke og kalenderert eller ikke. Den er dannet av ett eller flere lag. Andre særtrekk i forhold spesielt til vekten er gitt i beskrivelsen som følger.

Oppfinnelsen har som mål en sammensetning for en mykgjørende lotion tiltenkt behandling av fibre.

Ifølge et hovedtrekk ved oppfinnelsen er lotionsammensetningen vandig flytende ved en temperatur ved minst 5°C og omfatter som aktive materialer: (a) en eller flere mettede lineære fettalkoholer som har minst 16 karbonatomer, og (b) en eller flere voksestere som har et totale på minst 24 karbonatomer.

Ifølge et annet særtrekk ved oppfinnelsen omfatter sammensetningen ytterligere som aktive materialer:

(c) en eller flere ikke-ioniske og/eller amfotære emulgeringsmidler.

Ifølge et foretrukket særtrekk ved oppfinnelsen har fettalkohol(er) 16 til 28 karbonatomer og ester(e) av voksalkoholen har 24 til 48 karbonatomer.

Ifølge et ytterligere foretrukket særtrekk ved oppfinnelsen omfatter sammensetningen 1 til 50 vekt% aktive materialer.

Ifølge enda et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen omfatter sammensetningen per vekt% av aktive materialer:

(a) 35 til 90 % mettet lineær fettalkohol som har 18 til 24 karbonatomer,

(b) 1 til 50 % voksestere som har totalt 24 til 48 karbonatomer,

(c) 0 til 20 % ikke-ioniske og/eller amfotære emulgatorer, og (d) 0 til 50 % mineralvoks eller mineralolje hvor det totale av mengdene stiger til

omkring 100 vekt% av aktive materialer.

Ifølge et særtrekk som er meget foretrukket ved oppfinnelsen omfatter bestanddel (a) beheninalkohol som fettalkohol.

Oppfinnelsen har likeledes som anvendelsesmåt en mykgjørende lotion i sammensetning er som angitt ovenfor til behandling av papirfibre eller et absorberende papirprodukt.

Ifølge et vesentlig særtrekk ved oppfinnelsen er minst en overflate av produktet impregnert med en mykgjørende lotion hvis sammensetning er som angitt ovenfor.

Ifølge enda et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen er minst en overflate av det absorberende papirprodukt impregnert med en mykgjørende lotion, hvilket produkt omfatter:

- papirfibre

minst en mettet lineær fettalkohol med minst 16 karbonatomer, og

- minst en syntetisk voksester avledet fra en mettet lineær fettsyre som har 10 til 24 karbonatomer.

Ifølge et fordelaktig særtrekk ved oppfinnelsen er produktet et engangspapirlommetørkle.

Andre særtrekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem fra innholdet av beskrivelsen som følger.

Bestanddelene anvendt for å fremstille lotionen er de følgende. Det skal bemerkes at hovedbestanddelen av lotionen er naturlige mykgjøringsmidler.

Bestanddel (a) omfatter en eller flere mettede lineære fettalkoholer som har minst 16 karbonatomer. Generelt er bestanddelen (a) en blanding av fettalkoholer hvor den største fraksjon (over 50 vekt%) har en kjedelengde som er større enn 16 karbonatomer. Største delen av fettalkoholene har således en kjedelengde som er over 16 karbonatomer, en mindre fraksjon av fettalkoholen kan ligge under dette. Mer spesielt er bestanddel (a) en blanding av fettalkoholer som har 16 til 28 karbonatomer og fortrinnsvis 18 til 24 karbonatomer. Enda mer foretrukket har disse mettede lineære fettalkoholene 22 til 24 karbonatomer. Eksempler på fettalkoholer er cetylalkohol, stearylalkohol, arachylalkohol, beheninalkohol, lignocerinalkohol og cerylalkohol. Foretrukket omfatter bestanddel (a) beheninalkohol. Fettalkoholene velges med naturlig vegetabilsk eller mineralsk opphav, noe som tillater sammensetningen av lotionen og omfatter disse forbindelser med andre passende bestanddeler, å være bionedbrytbar. Fettalkoholene blir for eksempel fremstilt utfra vegetabilsk olje ved transesterifisering, destillering, hydrogenering av de fremstilte estere og fraksjonering av råalkoholene således fremstilt. Disse fettalkoholene er betegnet som tekniske.

Ved påføring av lotion på overflaten av fiberstrukrurer er lengde av karbonkjede i fettalkoholen essensiell for lotionen. Faktisk tillater en tilstrekkelig lang kjede denne typen molekyl å forbli på overflaten av fiberstrukturen, for eksempel en papirhane og penetrerer eller migrerer ikke til det indre av denne strukturen.

Dette særtrekk angår mer spesielt absorberende papirprodukter behandlet med denne lotion.

Bestanddel (b) omfatter en eller flere voksestere som har et totale på minst 24 karbonatomer. Den gjelder likeledes en blanding av voksestere hvis hovedfraksjon har kjedelengder som ligger over 24. Foretrukket har voksesterne et totale på 24 til 48 karbonatomer og er lineære og mettede. Mer foretrukket har voksesterne minst et totale på 28 karbonatomer. Mettingen av esterne tillater å begrense problemene med lukt som angår enkelte esterforbindelser. Voksesterne kan ha naturlig eller syntetisk opprinnelse. De er foretrukket av syntetisk opprinnelse og er avledet fra mettede lineære fettsyrer som har 6 til 24 karbonatomer, foretrukket 10 til 24 karbonatomer, og mer foretrukket 12 til 22 karbonatomer, samt lineære mettede fettalkoholer som har 6 til 24 karbonatomer, foretrukket 10 til 24 karbonatomer, og mer foretrukket 12 til 22 karbonatomer.

Disse voksesterne kan således bli fremstilt ved å gå ut fra en lang kjedet fettsyre og en fettalkohol med kortere kjede eller vise-versa. Lengdene av kjedene av alkoholen og fettsyren kan også være identiske i den tilstand hvor esteren har et totale på minst 24 karbonatomer. Foretrukket stammer disse esterne fra en fettsyre og en fettalkohol med lik kjedelengde, med relativ lengde over 14.

Eksempler på voksestere er esterne av syrene laurin, myristin, palmitin, stearin, arachidin, behenin med alkoholene laurin, myristin, cetyl, stearyl, arachyl, behenin. Det kan for eksempel nevnes decylstearat, stearyllaurat og behenylbehenilat. Det anvendes fortrinnsvis cetylstearat.

Bestanddel (c) omfatter en eller flere emulgatorer som tillater å danne en dispersjon av bestanddelene (a) og (b) i vann.

Fortrinnsvis består bestanddel (c) av en eller flere ikke-ioniske og/eller amfotære emulgatorer. De omfatter kombinasjoner av ikke-ioniske og/eller amfotære overflateaktive midler, som særpreger seg ved en lipofil lineær alkyl-, alkylen-, alkylaryldel og minst en hydrofilgruppe. Denne hydrofile funksjon kan også godt være en ionisk eller ikke-ionisk gruppe.

De ikke-ioniske emulgatorene omfatter hydrofile grupper, en polyolgruppe, en polyalkylenglykoletergruppe eller en kombinasjon av polyoler og polyglykoleter-grupper.

Det tilføres fortrinnsvis emulgatorer av type O/W (olje i vann) som inneholder minst bestanddeler valgt fra gruppen omfattende: (cl) lineære alkoholderivater av C8-C24, fettsyre med C12-C22, alkyl C8-C15 fenol eller alkylpolyol, med 2 til 50 mol etylenoksid og/eller 0 til 5 mol propylenoksid,

(c2) mono- eller diestere, mettede eller umettede fettsyrer med C6 til C22 og glyserol eller sorbitol som er eller ikke er etoksylert,

(c3) mono- og oligoglukosid av alkyl med C8-C22 eller deres etoksylerte analoger, (c4) ricinolje og hydrogenert ricinolje med 15 til 60 mol etylenoksid, og

(c5) polyoler, spesielt estere av polyglyserol som for eksempel polyricinoleat av polyglyserol eller poly-12-hydroksystearat av polyglyserol og/eller blandinger av disse bestanddelene.

De amfotære emulgatorer er av typen betain såsom imidazolinderivatene eller syreaminer av C2 til Cl 8.

Man kan anvende som amfotære emulgatorer derivater av forbindelser av type: N-alkyl-N,N-dimetylammoniumglycinat, som for eksempel dimetylglycinatet av

ammoniumfettsyre av kopra,

N-acyl-aminopropyl-N,N-dimetylammoniumglycinat,

- 2-alkyl-3-karboksymetyl-3-hydroksyetyl-imidazolin eller alkylkjeden omfattende 8 til 18 karbonatomer, og

cocosacylaminoetylhydroksyetylkarboksymetylglycinat.

Spesielt kan anvendes aminderivater av fettsyre kjent ved betegnelsen CFTA-cocamidopropylbetain.

Det kan anvendes amfotære emulgatorer avledet fra en alkylgruppe på C8-C18 eller acyl hvor molekylet inneholder minst en fri amingruppe samt en funksjonell gruppe -COOH- eller -SO3H-, for eksempel derivater av syreaminer med C2-C18 såsom N-alkylglycin, N-alkylaminopropionat, N-alkyl-sarcosinat og N-alkyliminodipropionat.

Det er foretrukket amfotære emulgatorer såsom N-cocoalkyl-aminopropionater, cocoacylaminopropionater og acylsacosinater med C12-C18.

Bestanddel (c) er valgfri dersom man vil fremstille en dispersjon av bestanddeler (a) og (b) i vann for eksempel med hjelp av en mekanisk metode.

Fettalkoholene, voksesterne og emulgatorene er valgt på en måte som ikke gir problemer med lukt fra sammensetningen.

Andre sekundære mykgjørende bestanddeler (fettalkoholer og estere med kortere kjeder, osv) kan bli påtenkt under det forbehold at de ikke modifiserer egenskapene til den vandige sammensetningen.

De sekundære additiver kan hvor det er aktuelt bli tilsatt til lotionsammensetningen. Disse dreier seg om midler som vanligvis anvendes for lotioner, kremer eller alle mykgjørende produkter. Det kan for eksempel nevnes fortynningsmidler, parfymer, mentol, eukalyptus, niaouli, og også sammensetninger av baktericide, virucide osv. Disse midler blir tilsatt til lotionen i passende mengder.

Bestanddelene har beroligende eller legende egenskaper ved irritasjoner i huden, spesielt nesen og kan være innbefattet i lotionen. Eksempler på slike bestanddeler er allantoin, visse vegetabilske ekstrakter osv.

Sammensetningen for lotionen omfatter per vekt av det aktive materialet 35 til 90% av bestanddel (a), 1 til 50% av bestanddel (b), 0 til 20% av bestanddel (c) og 0 til 50% av voks eller mineralolje (d), hvor den totale mengden av bestanddeler (a), (b), (c) og (d) ligger omkring 100%. Foretrukket anvendes 1 til 7, og enda mer foretrukket 1,5 til 5 vekt% av de aktive materialer av emulgatoren.

Lotionsammensetningen er vandig i form av en dispersjon eller suspensjon. Foretrukket er den en vandig suspensjon av typen olje-i-vann. Det forstås ved dispersjon i denne betydning en blanding av en flytende eller fast fase i form av globuler eller partikler i en annen flytende fase som virker som bæremiddel. Sammensetningen av lotionen omfatter 1 til 50 vekt% aktive materialer. Mer nøyaktig omfatter den mellom omkring 15 til omkring 45 vekt% aktive materialer og mellom omkring 55 til 85 vekt% vann, og fortrinnsvis mellom omkring 20 til omkring 40 vekt% aktive materialer, og mellom omkring 60 til omkring 80 vekt% vann. En del av vannet kan bli byttet ut med en olje eller voks av mineralopprinnelse, såsom voksolje eller parafinolje. Konsentrasjonen av olje eller voks av mineralopprinnelse ligger således i området 1 til 10 vekt% av aktivt materiale. For å behandle absorberende papirprodukter er det foretrukket en sammensetning som inneholder en liten mengde vann.

Uansett definisjonen av lotionsammensetningen gitt i den foregående beskrivelsen er den flytende ved en temperatur på minst 5°C. Foretrukket er sammensetningen flytende ved romtemperatur, dvs. mellom omkring 10 og omkring 40°C, noe som tillater direkte påføring på en fibrøs struktur på vanlig måte.

Den vandige sammensetningen er ifølge oppfinnelsen bionedbrytbar.

Den vandige dispersjonen fremstilles i en beholder utstyrt med en blandeinnretning, et system for avkjøling og en varmeveksler. Blandingen dannet på denne måten plasseres i en homogenisator. Blandingen er kjemisk og fysisk stabil. Den er homogen. Den skiller seg ikke og er nesten fri for fortykning. Viskositeten til dispersjonen er passende for å bli tilført på vanlig måte: pulverisering, impregnering osv på overflaten av et absorberende papirprodukt. Dispersjonen er et mykningsmiddel for huden, en sammensetning av typen fettsyrealkylester som er kjent for å ha en smørende effekt på huden og som avviser tapene ved inndampning av fuktigheten fortsetter i huden for til slutt å forhindre fullstendig uttørkning av huden. En forbindelse av fettalkoholtypen er i og for seg kjent å ha som funksjon å mykgjøre og glatte ut overflaten av huden. Den vandige sammensetningen således dannet og påført på en fiber, og spesielt en fiberstruktur så som et absorberende papirprodukt, mildner overflaten av denne fiberen eller fiberstrukturen. På et absorberende papirprodukt har den som hovedeffekt for det første å gi til papiret en følelse som er mild og glatt samtidig som den forblir tørr og for den andre å mykgjøre overflaten av huden som er i kontakt med dette papiret. I dette tilfellet, gir den mykgjørende og mildnende sammensetningen for eksempel papirlommetørkler en følelse som er bemerkelsesverdig myk hos lommetørklene og tillater å minske de fleste av fenomenene med irritasjon som påtreffes hos mennesker som snyter seg ofte med vanlige lommetørkler.

Eksempler som er mer nøyaktige på sammensetningene for lotionen er gitt nedenfor.

Lotionsammensetningen kan bli fremstilt på forhånd før det blir påført på fiberstrukturen, noe som overflødiggjør installasjoner for dens fremstilling på industrielt anlegg eller isteden for tilføring av lotionen på produktet. Fiberstrukturene kan helt eller delvis være behandlet eller impregnert med lotionen.

Nedenfor angis det detaljert påføringen av lotionen til papirprodukter og spesielt til en bane av cellulosevatt som blir overført til dannelse av papirlommetørkler.

Banen av cellulosevatt som skal behandles er fremstilt ved enhver vanlig fremgangsmåte for fremstilling av cellulosevatt. Massen som anvendes er konvensjonell. Disse kan være ferske tremasser av kjemisk type og/eller CTMP (kjemo-termomekaniske) blekede materialer av mykt eller hardt tre, avfargede masser av mykt eller hardt tre eller deres blandinger. Sammensetningen for fremstilling eller vandig suspensjon av fibrene omfatter for eksempel en blanding av 60 % bleket kjemisk masse av mykvev, og 40 % bleket kjemisk masse av eukalyptus. I tilfellet med anvendelse av gjenbrukte fibre omfatter sammensetningen for fremstilling, for eksempel 50 til 95 vekt% av avfarget masse. Det kan innbefattes et fuktighetsresistent middel som additiv i den fuktige fasen ved fremstilling av arket. Arket er eller er ikke kreppet. Ved anvendelse på lommetørkler kan arket være kalenderert eller ikke. Det kan likeledes være lagdelt eller ikke. Lagene eller arkene kan være en fibersammensetning og/eller kjemisk identiske eller forskjellige. Arket består av et eller flere lag og fortrinnsvis av to eller tre lag. Lagene kan være av samme fibersammensetning og/eller kjemisk sammensetning eller forskjellige. For eksempel kan lagene være laget med forskjellige tremasser. Med hensyn til et lommetørkle med tre lag kan det sentrale lag være laget ved å gå ut fra mindre kostbare tremasser enn massene som anvendes for overflatelagene. Tremasser som er mindre kostbare er for eksempel blekede kjemo-termomekaniske tremasser eller bisulfittvann.

En foretrukket utførelsesform for fremstilling av lommetørkler omfatter å fremstille et lommetørkle omfattende tre lag av forskjellig natur eller sammensetning. Det sentrale laget har en fibersammensetning som i hovedsak er basert på lange fibre for eksempel tremasser basert på myke fibre, fortrinnsvis furu og membran. Dersom dette additivet allerede er tilstede i en viss mengde i hvert av de andre lagene, innbefattes en større mengde av dette i det sentrale laget. Dette additivet er for eksempel en harpiks som er resistent mot fuktighet av typen polyamidepiklorhydrin, solgt under navnet "KYMENE SLX" av selskapet HERCULES. De to andre lagene blir plassert på hver side av det sentrale laget og danner overflatene av banen. De har en fibersammensetning som i hovedsak er basert på korte fibre, for eksempel tremasse basert på eukalyptusfibre. Disse lagene omfatter et mykgjøringsmiddel eller sammenbindende middel. Arket således sammensatt oppviser en meget god motstandsdyktighet mot fuktighet og således en god fasthet, spesielt grunnet sammensetningen av det sentrale lag. I tillegg oppviser den en mykhet av den behandlede overflaten utefra valget av den fibrøse sammensetningen og kjemien hos de to andre ytre lagene.

Vekten av arket varierer innenfor intervallet som ligger omkring 12 til 65 g/m<2>. For et ansiktshåndkle tilsvarende slike lommetørkler som kommer i esker i handelen, ligger vekten i området 30 til 45 g/m<2>, og for et foldet og pakket lommetørkle i forpakning er vekten i området 35 til 65 g/m<2>.

Lotionen blir tilført på minst en overflate av arket av cellulosevatt i våt tilstand og fortrinnsvis på de to utvendige overflatene av arket. Denne behandlingen kan bli utført med mange trinn i fremstillingen av arket så snart dette har blitt tørket. I en vanlig papirmaskin kan denne ligge direkte etter tørketrinnet av arket på en Yankee-sylinder når arket har blitt kreppet eller etter tørketrinnet ved tversgående blåsing for en annen fremstillingsmåte. Ved dette stadium blir et enkelt lag behandlet på en enkel overflate. Behandlingen kan videre bli utført under tilbakesporingen når flere lag bli ført sammen for å danne en bane. En eller to av de ytre overflatene av banen blir behandlet suksessivt eller samtidig. Påføringen av lotion kan også bli utført under transformasjonsfasen av banen for et ferdigbehandlet produkt, toalettpapir, lommetørkle, tørkeservietter, bordservietter, osv. I tilfellet med fremstilling av lommetørkler blir de to overflatene av banen, for eksempel behandlet like før sammenpressing av kantene som utgjør et lommetørkle, hvilket trinn ligger før skjære- og brettetrinnet for lommetørkle (hvor fremgangsmåten for sammenpressing av kantene er beskrevet i FR patent nr. 2 698 314) eller for eksempel også etter sammenpressing og assosiasjon av lagene. Produktet behøver ikke å være presset på mer enn en overflate. Den kan også presses på hele eller deler av sin overflate. Enhver dannelse annet enn en sammenpressing og som har til hensikt å gi et utseende eller et spesielt motiv på papirhanen er også påtenkt. En behandling med lotion for å danne endelig absorberende papir kan også være mulig. Det vil observeres fra de ovennevnte metoder at overflatene av en bane behandlet og også impregnert med lotion på ethvert trinn som ligger i fremstillingsmåten eller omdannelse av arket (etter tørking av sistnevnte), lar seg presses sammen uten problem. Dette er en fordel ved bæring av lotioner ifølge tidligere teknikk, spesielt visse lotioner som oppviser en fettet følelse og som ikke kan bli tilført på overflatene av papir som har blitt presset, og således hindrer utførelsen av pressingen hos papiret.

Lotionen blir påført på arkproduktet i en mengde som ligger omkring 0,30 til omkring 20 vekt%, og fortrinnsvis omkring 0,65 til omkring 15 vekt% (vekt av den vandige sammensetningen) på basis av tørrvekten av produktene (før påføring av lotionen). Mest foretrukket blir den påført i en mengde som ligger omkring 1 til omkring 10 vekt% på basis av tørrvekten av produktet eller fibrene i tilfellet med for eksempel et ark av cellulosevatt. Dette betyr å tilføre til hver flate av arkproduktet en mengde som varierer fra omkring 0,3 g/m<2> til omkring 3 g/m<2>.

Mest foretrukket for å optimalisere mengdene av lotion som anvendes og mykheten av undersøkte produkter tilføres en lotionmengde som ligger under omkring 2 vekt% aktivt materiale på basis av tørrvekten av produktet. Sluttproduktet på denne måte omfattes således av en mengde som ligger under 2 vekt% av det aktive materialet i lotionen på basis av tørrvekten av det absorberende papiret.

Lotionen kan bli påført på forskjellige måter så som ved pulverisering, induksjon, trykking så som fleksografi eller enhver annen teknikk som tillater og etterlater lotionen på overflaten av arket.

Pulverisering blir utført av et system av konvensjonelle dyser hvor åpningen for lotion peker mot en utvendig overflate av arket. Den blir også utført ved å anvende en blanding med luft eller uten luft og under lav trykk eller også ved hjelp av rotorer. Dette er en enkel påføringsmåte og banen er ikke i kontakt med påføringsanordningen. Med en påføring ved pulverisering er det funnet at ved å behandle de to utvendige overflatene av en bane omfattende tre lag, trenger lotioner inn i en del av den indre av banene så langt som det innvendige lag. Ifølge denne teknikk tilføres mengder på omkring 1,5 g/m<2> til 3 g/m<2> per flate.

Belegning blir gjort ved hjelp av en gittersylinder hvorpå det er anbrakt lotion. Sylinderen blir satt i kontakt med en flate av banen. De to flatene av banen kan bli behandlet samtidig med en sylinder per flate. Lotionen kan bli anbrakt på hele overflaten av sylinderen eller delvis for eksempel i form av bånd. Det er likeledes mulig å tenke seg å avsette forskjellige mengder av lotion på deler av sylinderoverflaten og som følger av dette på overflaten av banen. Ved å bruke denne påføringsmetoden, blir det funnet at lotionen ikke trenger ned inn i det indre av banen omfattende tre lag til nivået av det indre lag og forblir godt lokalisert på overflaten av banen. Som et resultat av dette er det mulig fordelaktig å redusere de tilførte mengder av lotion ifølge oppfinnelsen på hver flate av banen. De tilførte mengder ved påføringsteknikken varierer innenfor intervallet som strekker seg fra omkring 0,3 g/m<2> til 2 g/m<2> per overflate, og fortrinnsvis fra omkring 0,5 g/m<2> til omkring 1,5 g/m<2>, per flate. Andre passende påføringsteknikker er mulige.

Forsøk med pilotmaskiner har blitt utført ved å anvende forskjellige sammensetninger for lotionen. En vattbane omfattende tre lag behandles på sine to overflater. Behandlingen blir utført ved pulverisering med en anordning som omfatter rotorer og ved hjelp av en påføringssylinder.

Kontroll 0

En bane av cellulosevatt omfattende tre lag på 18 g/m<2> hver blir omdannet til skårede lommetørkler hvis kanter blir bundet og valset ifølge fremgangsmåten beskrevet i FR patent nr. 2,698,314.

Eksempel 1

Det anvendes en blanding for oppfinnelsen i form av en vandig dispersjon. Denne blandingen omfatter:

Denne lotion blir påført på en bane av cellulosevatt ved pulveriseringspåføring ved hjelp av rotoren i en pilotmaskin. Banen av cellulosevatt i våt tilstand og som skal behandles, omfattet tre lag på 17 g/m<2> hver og er kalenderert. Lotionen påføres i en mengde på 2,5 g/m2 per flate. Banen ble behandlet på denne måte ved hjelp av lotion A blir så dannet til et lommetørkle ifølge fremgangsmåten beskrevet i FR patent nr. 2,698,314.

Den samme banen som ikke er behandlet med lotion blir likeledes omdannet til et lommetørkle ifølge fremgangsmåten nevnt ovenfor og virket som Kontroll 1.

Eksempel 2

Lotionen hvis sammensetning er beskrevet i Eksempel 1 påføres på en kalenderert bane omfattende tre lag på 20,5 g/m<2> hver. Behandlingen utføres ved hjelp av en påførings-sylinder. Det påføres en mengde på 0,6 g/m2 på hver flate av banen slik at mengden av det totale påførte materialet er relativt liten, noe som er spesielt fordelaktig. Banen således behandlet ved hjelp av lotionen blir derpå dannet til lommetørkle ifølge fremgangsmåten beskrevet i FR patent nr. 2,698,314.

Den samme banen, som ikke har blitt behandlet med lotion, blir likeledes omdannet til lommetørkle ifølge fremgangsmåten nevnt ovenfor og virket som Kontroll 2.

Lommetørklene fremstilt i eksemplene 1 og 2 og de tilsvarende kontrollommetørklerne ble sensorisk testet på en forsøksgruppe bestående av 40 personer.

En serie undersøkelser ble utført utefra parameterne mykhet, smidighet og tykkelse. Personen som undersøkte produktet valgte en kvalitet utefra en verbal skala. Metoden bestod av å gi grader på denne verbale skalaen. Ifølge den korresponderende tabellen nedenfor ble det sammenlignet en gitt parameter, på den ene side en av lommetørklerne fra eksemplene 1 og 2, og på den andre side lommetørklerne ifølge Kontroll 1 og 2 med samme Kontroll 0:

Antallet personer som hadde gitt en valgt kvalitet ble multiplisert med graden som tilsvarte denne kvaliteten. Derpå ble de fremskaffede poengene summert og dette ble dividert med det totale antall personer for å fremskaffe en gjennomsnittsverdi. Denne gjennomsnittsverdien lå mellom -3 og +3 fra resultatet av forsøket. Resultatene er gitt i Tabell I nedenfor. Det er bemerkelsesverdig at sammenligningen i Kontroller 1 og 2 uten lotion allerede gir relativt høyt mykhet som stammer fra denne spesielle frem-stillingsfremgangsmåte for banen av cellulosevatt. Det er således på grunnlag av et nivå som er gjenkjent som godt at mykheten av lommetørklene impregnert med lotionen ifølge oppfinnelsen ble vurdert.

Signifikans av forsøksresultatet er utregnet ifølge X2-metoden.

Resultater fra Eksempel 1 og Kontroll 1 er signifikante inntil 1 % angående smidighet og mykhet. Resultatet som angår tykkelse og Kontroll 1 er signifikant til 1 % og resultatet som angår tykkelse for Eksempel 1 er signifikant til 5 %.

Det er ingen signifikans utefra resultatene angående smidighet og tykkelse, angående Eksempel 2 og dets kontroll.

I motsetning til dette for samme Eksempel 2 og dets kontroll var resultatene signifikante til 1 % angående mykheten.

Det er ikke diskutert hvor vidt parameterne fra resultatene er signifikante. Tykkelsen blir opplevet som ikke å ha blitt endret i vesentlig grad.

Spenstigheten ifølge de ikke-signifikante resultatene er forbedret.

Til slutt for nesten alle de signifikante resultatene fra eksemplene 1 og 2 blir lommetørklene opplevet som mykere i forhold til lommetørkle fra Kontroll 0 som allerede har en myk kvalitet.

Forskjellen mellom ett eksempel og dets Kontroll tillater å vurdere den isolerte innvirkningen ved påføringen av lotion på banen ved å eliminere innvirkningen av banen og dets fremstilling.

Det beste resultatet (forskjellen mellom Eksempel og dets Kontroll) angående mykhet blir funnet i Eksempel 1 tilsvarende at lotion er påført ved pulverisering i en mengde på 2,5 g/m<2> per flate.

I forhold til den påførte mengden stadig i forhold til mykhetsparameteren er det resultater fra Eksempel 2 (forskjellen mellom Eksempel og dets Kontroll), som er det mest interessante, dvs. lotionen som er påført ved påstrykning i en mengde av 0,6 g/m<2 >per flate.

Generelt blir det fremskaffet en overflatemykhet samt totalt er forbedret ved å velge ut for lotionsammensetningen minst en voksester som har et totale på 24 til 48 karbonatomer, og innbefatte denne i blandingen i en mengde som er tilstrekkelig til å gi minst 3 vekt% aktivt materiale av denne ester på basis av våtvekten av det absorberende papirproduktet, hvor denne befinner seg på overflaten av det absorberende papirproduktet.

De fysiske og mekaniske egenskapene hos lommetørkler som er impregnert på denne måten (tørr motstandsdyktighet i fartsretning og tversgående retning, forlengelse i fartsretning og motstandsdyktighet mot fuktighet i fartsretning og tversgående retning) er ikke endret på en vesentlig måte. De er også gode som hos Kontrollene. Dette er en vesentlig fordel.

Absorpsjonsegenskapene så som absorpsjonskapasiteten blir likeledes målt for lommetørklene ifølge eksemplene. De blir ventet å ha mistet en vesentlig del av sine absorpsjonsegenskaper. Faktisk ble det funnet at dette tapet i det hele tatt var meget lite.

Behandlingen av absorberende papirprodukt med lotionen ifølge oppfinnelsen har således ingen negative konsekvenser på de fysiske og mekaniske egenskaper hos produkter.

Claims (17)

1. Sammensetning for en mykgjørende lotion egnet til behandling av et absorberende papirprodukt, karakterisert ved at den er vandig, flytende ved en temperatur på minst 5°C og omfatter som aktive materialer: (a) en eller flere mettede lineære fettalkoholer som har minst 16 karbonatomer, og (b) en eller flere voksestere som har et totale på minst 24 karbonatomer.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter i tillegg som aktive materialer: (c) en eller flere ikke-ioniske og/eller amfotære emulgatorer.

3. Sammensetning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fettalkohol(er) angitt tidligere har 16 til 28 karbonatomer og voksesterne angitt tidligere har 24 til 48 karbonatomer.

4. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at voksester(er) angitt tidligere i hovedsak er syntetiske og er avledet fra mettede lineære fettsyrer som har fra 6 til 24 karbonatomer, samt mettede lineære fettalkoholer som har 6 til 24 karbonatomer.

5. Sammensetning ifølge krav 4, karakterisert ved at voksesterne angitt tidligere er syntetiske og er avledet fra mettede lineære fettsyrer som har 10 til 24 karbonatomer, samt mettede lineære fettalkoholer som 10 til 24 karbonatomer.

6. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter 1 til 50 vekt% aktive materialer.

7. Sammensetning ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter 15 til 45 vekt% aktive materialer og 55 til 85 vekt% vann, fortrinnsvis 20 til 40 vekt% aktive materialer og 60 til 80 vekt% vann.

8. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter i vekt av aktive materialer: (a) 35 til 90 % mettede lineære fettalkoholer som har fra 18 til 24 karbonatomer, (b) 1 til 50 % voksesterer som har et totale på 24 til 48 karbonatomer, (c) 0 til 20 % ikke-ioniske og/eller amfotære emulgatorer, og (d) 0 til 50 % voks eller mineralolje, hvor det totale av mengdene av bestanddelene strekker seg til omkring 100 vekt% av aktivt materiale.

9. Sammensetning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert vedat bestanddel (a) omfatter beheninalkohol som fettalkohol.

10. Sammensetning ifølge ethvert av kravene 2 til 9, karakterisert ved at de ikke-ioniske emulgatorer er valgt fra gruppen omfattende etylenoksidderivater og fettalkoholer, fettsyre, fenolalkyler eller polyolalkyler, alkyl og/eller alkenyloligoglukosider, ester av polyoler, mono- eller diesterfettsyrer og glyserol eller sorbitol, som kan eller ikke kan være etoksylert, avledet fra ricinusolje og etylenoksid, og/eller blandinger derav.

11. Sammensetning ifølge ethvert av kravene 2 til 9, karakterisert ved at de amfotære emulgatorene er av typen betain såsom derivater av imidazolin eller aminosyrer med C2 til Cl 8.

12. Anvendelse av en mykgjørende lotion hvis sammensetning er angitt i et av de foregående krav 1-11, ved behandling av papirfibre eller et absorberende papirprodukt.

13. Anvendelse ifølge krav 12, karakterisert ved at en mengde omkring 0,30 til 20 vekt%, og fortrinnsvis omkring 1 til omkring 10 vekt% av den tidligere angitte lotion på basis av tørr vekten av et absorberende papirprodukt, påføres på nevnte produkt.

14. Additiv eller lotion for absorberende papirprodukter, karakterisert ved at de omfatter sammensetninger ifølge ethvert av kravene 1 til 11.

15. Absorberende papirprodukt, karakterisert ved at minst en overflate av nevnte produkt er impregnert med en mykgjørende lotion hvis sammensetning er angitt ifølge ethvert av de foregående krav 1 til 11.

16. Absorberende papirprodukt, karakterisert ved at minst en overflate av nevnte produkt er impregnert med en mykgjørende lotion og a t den omfatter: - papirfibrer minst en mettet lineær fettalkohol som har minst 16 karbonatomer og - minst en syntetisk voksester avledet fra en mettet lineær fettsyre som har 10 til 24 karbonatomer og en mettet lineær fettalkohol som har 10 til 24 karbonatomer.

17. Produkt ifølge krav 16, karakterisert ved at det er et lommetørkle eller en engangsserviett.