NO324742B1 - Fremgangsmåte for sammenstilling av et peltonturbinhjul - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte forsammenstilling av et peltonturbinhjul, en skovl for et slikt hjul og et hjul utstyrt med en slik skovl.

Peltonturbiner blir konvensjonelt benyttet for å overføre den kinetiske energien til et fluid, slik som vannet i en foss, til mekanisk energi. Slike overføringer blir utført ved å rotere turbinhjulet under påvirkning av en tangensialkraft utøvd på skovler anordnet på omkretsen av en ledekrans, av en vannstråle som kommer ut fra en eller flere injektorer fordelt rundt hjulet.

International patentsøknad WO-A-99/49213 beskriver bruk av to ringformede flenser fast tilknyttet ledekransen for å understøtte skovlene tilet peltonturbinhjul, som tillater en optimalisert fordeling av kreftene som skovlene gjennomgår, idet de mekaniske belastningene i det tilfellet ikke lenger blir konsentrert i en festesone for skovlen på ledekransen. I denne kjente anordningen er hver skovl ved hjelp av en konveks overflate i anlegg mot radielle armer i flensene, og immobilisert med hensyn til hver flens takket være en låseskrue.

Skovlene til et slikt turbinhjul gjennomgåret stort antall støt grunnet strålene med drivfluid som kommer fra injektorene. Effekten av disse støtene er å påføre hver skovl vekselvis på de radielle armene som den er i enlegg med, som fører til en vekslende belastning av materialene som utgjør skovlene og flensene. I tillegg nødvendiggjør overflateanlegget til skovlene på flensene en nøyaktig justering av de ytre dimensjonene til hver skovl og av de korresponderende husene tilveiebragt i flensene. En slik justering tillater ikke ombytting av skovlene, som følgelig gjør tilvirkning og vedlikehold av et slikt hjul komplisert.

Det er et mer spesifikt formål med den foreliggende oppfinnelse å overvinne disse ulempene ved å foreslå en fremgangsmåte for sammenstilling av et hjul, som kjent fra WO-A-99/49213, som gjør det mulig å unngå at støtene fra drivfluidstrålene genererer alternativt utmatting og/eller belastning av skovlen i forhold til ledekransen eller flensene.

Denne fremgangsmåten består av:

- huset til en flens, å preposisjonere en skovl understøttet av en del av sin ytre konvekse overflate mot en kant av dette huset, som tilveiebringer et rom mellom den konvekse overflaten til den ytre radielle delen av denne skovlen og denne kanten; - å tilveiebringe en leddet forbindelse av denne skovlen på ledekransen og/eller flensen på innsiden av skovlen; - å på den ytre radielle delen av skovlen utøve en første kalibrert kraft for å bringe den nærmere flensen; - å bestemme avstanden mellom denne ytre radielle delen og denne kanten under denne kalibrerte kraften; - å redusere denne kalibrerte kraften; - å anordne, mellom denne ytre radielle delen og denne kanten, en kile med en tykkelse som er i det vesentlige lik avstanden nevnt ovenfor, og - å på denne ytre radielle delen utøve og opprettholde en andre kraft for å bringe den nærmere kanten, der denne andre kraften har en intensitet som er større enn eller lik den første kraften.

Takket være oppfinnelsen blir skovlen montert på hjulet utsatt for en forspenning dannet av den andre kalibrerte kraften som har den effekt å immobilisere den fast i forhold til flensen, og med kilen å kompensere rommet som finnes mellom den ytre radielle delen av skovlen og flensen. Etter etablering av forspenningen gjør kilen det mulig å "filtrere" de dynamiske kreftene utøvd på skovlen, spesielt i nivået med dens ytre radielle del. Bruken av en kile, med tykkelse bestemt som en funksjon av den nøyaktige geometrien til skovlen og til flensen, og av reaksjonen til skovlen på den første kalibrerte kraften for å bringe den nærmere, gjør det mulig å forestille seg en omskiftbarhet av skovlene der bare tykkelsen til hver kile må justeres nøyaktig til geometrien av de omgivende delene.

I henhold til et første fordelaktig aspekt ved oppfinnelsen består fremgangsmåten av å utøve de kalibrerte kreftene ved hjelp av en låseskrue mottatt i et hus tilveiebragt i flensen og som penetrerer i en anboring (tapping) tilveiebragt i den ytre radielle delen av skovlen. Den kalibrerte kraften kan således bli utøvd ved hjelp av en momentnøkkel eller annet kontrollert tilstrammingsmiddel som har en betraktelig intensitet, spesielt i tilfelle med et hjul med stor diameter.

I henhold til et annet fordelaktig aspekt ved oppfinnelsen har de tidligere nevnte første og andre kalibrerte kreftene for å bringe nærmere i det vesentlige den samme intesiteten. Når hjulet er i den monterte konfigurasjonen er således hver skovl i anlegg mot den korresponderende kilen under virkningen av den kalibrerte kraften benyttet for å bestemme tykkelsen til denne kilen. Denne sammenstillingen gjør det mulig å oppnå en konstant kraft i låseskruene ved å filtrere de vekslende kreftene grunnet fluidstrålenes støt.

Oppfinnelsen vedrører også en turbinhjulskovl i henhold til den tidligere beskrevne fremgangsmåten, og mer spesifikt en skovl innbefattende en bikonkav overflate for strømning av et fluid for å drive hjulet og en konveks overflate avpasset for å samvirke med minst en ringformet flens som er fast med en ledekrans på hjulet. Denne skovlen er kjennetegnet ved at dens konvekse overflate danner i det minste en anleggssone plassert mot flensen, og minst en sone fjernt fra flensen i en ytre radiell del av skovlen, idet denne sonen fjernt fra flensen er avpasset til å bli bragt nærmere en del av flensen plassert motsatt ved hjelp av en kalibrert kraft.

I henhold til fordelaktige, men ikke-obligatoriske aspekter ved oppfinnelsen, innbefatter denne skovlen ett eller flere av de følgende særtrekk: - Den konvekse overflaten til skovlen danner også en sone fjernt fra flensen i en indre radiell del av skovlen. Den lokaliserte anleggssonen på flaten er således dannet utelukkende i en sentral del av denne konvekse overflaten, som tillater en viss forskyvning av skovlen i en radiell retning. - Skovlen innbefatter, i nivået med den ytre radielle delen og/eller den indre radielle delen av dens konkave overflate, minst en styring avpasset for å gi strømmen av det tidligere nevnte fluidet en divergerende komponent som blir aksentuert i forhold til en mindtre kant av skovlen. Denne styringen gjør det mulig å unngå at fluidet i strømningsbanen treffer en radiell arm på flensen anbragt motsatt av den konkave overflaten til skovlen. Denne styringen kan være tilveiebragt for å være avpasset til å lede strømmen opp til nivået til en forsenkning tilveiebragt i en radiell arm i flensen anbragt motsatt av den konkave overflaten. Den styringen er fordelaktig utformet av en ribb som fra en ytre radiell endesone av skovlen forløper i retning av en indre radiell delav skovlen, idet denne ribben tangerer det ytre hakket til skovlen.

Til sist vedrører oppfinnelsen et Pelton-turbinhjul som innbefatter en ledekrans, minst en ringformet flens som er fast med ledekransen og tilveiebragt med hus for mottak av skovlene, og minst en skovl som tidligere beskrevet her.

Et slikt hjul innbefatter fordelaktig, for denne skovlen eller for hver skovl, en kile anbragt mellom den tidligere nevnte fjerne sonen og flensen, idet skovlen eller hver av skovlene er utsatt for en kalibreringskrafl for å bringe denne fjerne sonen og flensen nærmere.

I henhold til et annet fordelaktig aspekt til oppfinnelsen er flensen eller flensene tilveiebragt med forsenkninger for fluidstrømningen som driver turbinen fra den konkave overflaten av hver skovl, idet forsenkningen er utformet på en ytre sideoverflate av flensen.

Oppfinnelsen vil bli enklere forstått, og andre fordeler med denne vil fremgå klarere i lys av den følgende beskrivelse av to utførelsesformer av et Pelton-turbinhjul i samsvar med dens prinsipp, gitt utelukkende som eksempel, og med henvisning til de medfølgende tegninger, der: Figur 1 er et riss i delvis perspektiv av et Pelton-turbinhjul i henhold til oppfinnelsen.

Figur 2 er et snitt langs linjen II - II i figur 1.

Figur 3 er et snitt langs linjen HI - III i figur 2 under et første trinn av sammenstillingen av hjulet i figur 1, hvor et flertall skovler er vist. Figur 4 er et riss liknende figur 3 under et andre trinn av fremgangsmåten for sammenstilling. Figur 5 er et riss liknende figur 3 under et tredje trinn av fremgangsmåten for sammenstilling.

Figur 6 er et riss i delvis perspektiv av skovlen til hjulet i figurene 1-5.

Figur 7 er et riss liknende figur 6 for en skovl i henhold til en andre utførelsesform av oppfinnelsen.

Turbinhjulet vist i figurene 1 til 6 innbefatter en ledekrans 1 og skovler 2, atten i antall i det viste eksemplet, fordelt på omkretsen av ledekransen 1. Hver skovl innbefatter to øser eller skåler 3 adskilt av en ytre kant 4 tiltenkt å være anordnet motsatt av en eller flere vann- eller dampinjektorer (ikke vist). Ledekransen 1 er tilveiebragt for å være montert på en aksel for overføring av bevegelsen (heller ikke vist).

For å gjøre tegningen tydligere, har bare en skovl blitt vist i figur 1.

To ringformede flenser 5 og 6 er montert på ledekransen 1, og bidrar til å holde skovlene 2 i forhold til denne ledekransen. Flensene 5 og 6 er respektivt tilveiebragt med hus 7 og 8 i hvilke skålene 3 til skovlene 2 kan bli innsatt. Tobånd 9 og 10 av kontinuerlig materiale er respektivt utformet i de ytre periferiske sonene av flensene 5 og 6. Disse båndene 9 og 10 slutter seg til radielle armer 11 og 12 utformet av flensene 5 og 6, respektivt mellom tilstøtende hus 7 og 8.

Hver skovl 2 er montert på ledekransen 1 og flensene 2 takket være en tapp 15 installert som en såkalt "compound"-sammenstilling, og som fremgår tydligere i figur 2. Denne tappen innbefatter et noe konisk hovedlegeme 15A innsatt i en delt hylse 15B som selv er innført i korresponderende boringer i flensene 5 og 6 og ledekransen 1. En låseskrue 15C samvirker med en skive 15D for å stramme tappen 15 i posisjon.

Hver skovl 2 definerer to konkave overflater 21 og 22 hvorimellom kanten 4 strekker seg langs en radiell akse X-X'som danner symmetriaksen til skovlen 2. Skovlen 2 definerer også to konvekse overflater 23 og 24 som sammen danner den ytre overflaten av hver skovl 3. Hver skovl 2 innbefatter en indre radiell del 2A i nivået hvor den er koplet til ledekransen 1 og flensene 5 og 6 ved hjelp av tappen 15. Hver skovl 2 innbefatter også en ytre radiell del 2B som er plassert i nærheten av båndene 9 og 10 når hjulet er i montert konfigurasjon, og i hvilke det er definert et ytre hakk 25 som tillater injeksjon av vannstrålen i skovlen 2.

De indre og ytre radielle delene av overflaten 23 er henholdsvis betegnet med 23A og 23B.

Slik det tydligere fremgår i figurene 3 til 5, stikker en pæl eller fremspringende del 23C frem forbi overflaten 23 med hensyn til delene 23 A og 23B, hvilken hæl 23C er utformet i en mellomsone av skålen 2.

Geometrien til overflaten 24 likner den til overflaten 23, og innbefatter også en fremspringende del eller hæl.

Hvert hus 7 er definert av en konkav kant 71 og en i det vesentlige rettlinjet kant 72, mellom hvilke en skål 3 til en skovl 2 er innsatt, idet overflaten 23 til denne skålen går langsmed kanten 71. Tilsvarende mottar hvert hus 8 skålen 3 til skovlen 2 plassert til venstre for aksen X-X' i figur 2.

Slik det er mer synlig i figur 3, er geometrien til kanten 71 og til overflaten 23 slik at overflaten 23 er i anlegg mot kanten 71 utelukkende i nivå med dens sentrale sone eller hæl 23C, idet to rom E og E' henholdsvis er utformet mellom delen 23 A og kanten 71 og mellom delen 23B og kanten 71.

Under sammenstillingstrinnet for hjulet vist i figur 3, er hver skovl 2 plassert i korresponderende hus 7 og 8, og tappen 15 er innsatt i de korresponderende boringene til skovlene, ledekransen og flensene, uten å tilstramme denne tappen, slik at en leddet forbindelse blir tilveiebragt for hver skovl på ledekransen og flensene.

Det blir så i et hus 51 tilveiebragt i båndet 9 til flensen 5 innsatt en skrue 52 hvis aksel traverserer huset 51 og kan bli innsatt i en anboring 23D tilveiebragt i delen 23B av overflaten 23. Skruen 52 blir så skrudd med en momentnøkkel eller annet kontrollert tilstrammingsmiddel slik som en forspenningsjakk eller et varmerør, for å oppnå en kalibrert kraft for å bringe delen 2 av skovlen 2 og kanten 71 av huset 7 nærmere hverandre. Man går frem på samme måten med hensyn til den andre skålen tilskovlen 2.

Man er da i posisjonen vist i figur 4, hvor en kalibrert kraft Fi blir utøvd på delen 2B av skruen 52 og den ekvivalente skruen tilveiebragt i den andre flensen 6. I denne konfigurasjonen blir avstanden e som finnes mellom delen 23B av overflaten 23 og kanten 71 av huset 7 målt. Denne avstanden e kan være forskjellig fra en skovl til en annen, tatt i betraktning tilvirkningstoleransene til ledekransen, flensene og skovlene. Den ekvivalente avstanden mellom den ytre delen av overflaten 24 og den konkave kanten av huset 8 blir målt.

I praksis blir alle skovlene 2 plassert i husene 7 og 8, og skruene 52 og tilsvarende blir progressivt tilstrammet i logisk rekkefølge for å sette alle skovlene under forspenning Fi for å bringe nærmere deres respektive ytre radielle deler 2B med hensyn til flensene 5 og 6 for å sikre en total symmetri. Avstandene e blir så målt, ettersom disse avstandene avhenger spesielt av fordelingen av krefter i flensene 5 og 6.

Når avstandene e har blitt bestemt, blir kilene 53 tilpasset, der hver har en tykkelse som er lik avstanden e mellom en skovl og flensen som definert ovenfor. Så, etter å ha løsnet skruene 52, d.v.s. utløst kraften Fi, blir hver av kilene 53 plassert mellom skovlen 2 og kanten 71 eller tilsvarende av huset 7 eller 8, i hvilken den blir innsatt, og for hvilken kilen 53 har blitt tilpasset. Med andre ord er hver kile 53 tiltenkt for et par utgjort av en skovl 2 og et hus 7 eller 8.

Når kilen 53 er på plass, blir skruene 52 og tilsvarende tilstrammet igjen, med en kalibrert kraft F2 med intensitet som er større eller lik kraften Fi som tidligere ble benyttet. Den ytre radielle delen 2B av hver skovl 2 blir således utsatt for en kraft F2 for å bringe denne delen nærmere i forhold til kanten 71 eller tilsvarende av huset.

Siden kraften F2 er minst så intens som kraften Fi, er man sikker på at delen 23B av overflaten 23 er i fast anlegg mot kilen 53 som selv er i fast anlegg mot kanten 71 av huset 7 eller tilsvarende. Hver skovl er således utsatt for en forspenning F2 som påfører dem effektivt mot flensen, i svingning om aksen til tappen 15. Hver skovl 2 er derfor fast bibeholdt i posisjon, og risikerer ikke å oscillere under effekten av støtene til fluidet som strømmer ut fra injektorene.

Tappene 15 blir så tilstrammet slik at den leddede forbindelsen dannet i nivå med disse blir låst.

I slutten av sammenstillingen kan skovlen 2 bli modellert som en spjelke leddet mot tappen, og i anlegg på de sentrale soner 23c og tilsvarende, mens den blir utsatt for en påføringskraft mot kanten 71.

Slik det fremgår bedre i figur 5, er hver skovl 2 utsatt for en reaksjonskraft R av flensen 5 eller 6 og for kraften F2, der kraften F2 har en intensitet som er lik snittet av skruen 52 ganget med tilstrammingskraften.

I tilfellet med en skrue av typen M16 tilstrammet til 200Mpa, har kraften F2 er størrelse definert som følger:

Tangensialkomponenten F'2 av kraften F2 er lik F'2 = F2 x cos (a) hvor a er vinkelen av kraften F2 i forhold til reaksjonskraften R. Ved å anta at a er lik 30°, får man: Ved likevekt kan forspenningen utøvd av reaksjonskraften R på skovlen 2 som resulterer fra komponenten F'2 bli uttrykt som en funksjon av avstandene di og (I2 henholdsvis definert mellom tappen 15 og et påføringspunkt for reaksjonskraften R og mellom tappen 15 og påføringspunktet for kraften F2, slik at

Videre kan støtkraften utøvd av strålen på hver skovl 2 bli bestemt ved beregning, og det er tilstrekkelig å velge tilstrammingskraften for skruene 52 og tilsvarende og forholdet dyd] for kraften R til å være permanent større enn eller lik kraften gjennomgått av skovlen under støtvirkningen nevnt ovenfor. En sikkerhetskoeffisient i størrelsesorden 1,5 kan for eksempel bli benyttet.

Hver skovl blir således fast bibeholdt i posisjon i forhold til sitt miljø, og matrialet som utgjør det blir ikke belastet til materialtretthet av støtene som det gjennomgår.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er effektiv så lenge kraften F2 er større enn kraften Fi, som gjør det mulig at hver skovl 2 blir effektivt anbragt mot den tilstøtende kilen 53 eller tilsvarende.

I henhold til en fordelaktig variant av oppfinnelsen, kan kreftene Fi og F2 være i det vesentlige like, i hvilket tilfelle skruene 52 og tilsvarende ikke blir utsatt for en høy forlengningskraft mens hver skovl blir effektivt bibeholdt i posisjon.

Det faktum at et rom E er tilveiebragt mellom delen 23 A av overflaten 23 og kilen 71 sikrer at systemet dannet av en skovl 2 og en flens 5 eller 6 er isostatisk.

Som det tydligere fremgår i figurene 2 og 6, er de ytre radielle delene 2IB og 22B av de konkave overflatene 21 og 22 hver tilveiebragt med en ribb 21C eller 22C tilstøtende hakket 25. Funksjonen til disse ribbene er å avbøye strømmen av vann representert ved pilen F3 i figur 2 mot utsiden av rommet E" definert mellom flensene 5 og 6.

For å unngå at vannstrømmen avbøyd av ribbene 21C og 22C skal treffe de rettlinjede kantene 72 og tilsvarende av husene 7 og 8, er disse kantene, på de ytre overflatene 5A og 6A av flensene 5 og 6, tilveiebragt med forsenkninger, 73 for kantene av husene 7, og 83 for kantene av husene 8.

Som det fremgår tydligere i figur 6, har ribben 21c en dybde og en tykkelse som avtar bort fra kanten 2ID av overkanten 21.

Som vist i figur 7, kan funksjonen til ribben 21cogså bli oppnådd med en konkav sone 121C tilveiebragt i den ytre radielle delen 121B av den konkave overflaten 121 av en skovl i henhold til en andre utførelsesform.

Mot den indre delen 21A eller 22A av overflaten 21 og 22 er sistnevnte tilveiebragt med en foring 21E eller 22E som gjør det mulig også å avbøye strømmen F3 mot utsiden av flensene 5 og 6 uten sammenstøt med de rettlinjede kantene til husene 7 og 8.

Som tidligere kan forsenkningene 74 og 84 være tilveiebragt på flensene 5 og 6, i nivå med kantene til husene 7 og 8, for å unngå et sammenstøt mellom strømmen F3 og disse kantene. I en variant strekker foringene 21E og 22E seg opp til utenfor flensene 7 og 8, med det resultatet at det ikke er nødvendig å tilveiebringe forsenkninger i de indre delene av armene 11 og 12.

Oppfinnelsen har blitt beskrevet med et turbinhjul innbefattende en ledekrans og to flenser tilføyd på denne ledekransen. Det er også mulig at ledekransen er utformet av to halve ledekranser som hver integrerer en ringformet delflens, som beskrevet i den andre utførelsesformen i WO-A-99/49213, og mer generelt til et hvilket som helst turbinhjul som innbefatter en ledekrans og minst en flens.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for sammenstilling av et turbinhjul av Pelton-typen, innbefattende en ledekrans (1), et flertall skovler (2) fordelt over omkretsen av denne ledekransen og minst en ringformet flens (5,6) fast med ledekransen og tilveiebragt med hus (7, 8) for mottak av skovlene, karakterisert ved at den består av: - i et hus (7) av flensen, å preposisjonere en skovl (2) understøttet av en del (23C) av dens ytre konvekse overflate (23) mot en kant (71) av huset, som tilveiebringer et rom (E') mellom den konvekse overflaten (23B) av den ytre radielle delen (22B) av skovlen og kanten (71); - å tilveiebringe en leddet forbindelse av skovlen (2) på ledekransen og/eller flensen (5) på innsiden (2A) av skovlen; - å på den ytre radielle delen (2B) av skovlen utøve en første kalibrert kraft (Fi) for å bringe den nærmere flensen; - å bestemme avstanden (e) mellom denne ytre radielle delen (2B) og denne kanten (71) under kraften (Fi); - å redusere kraften (Fi); - å, mellom den ytre radielle delen (2B) og kanten (71), anordne en kile (53) med en tykkelse som er i det vesentlige lik avstanden (e), og - å på den ytre radielle delen (2B) utøve og bibeholde en andre kraft (F2) for å bringe den nærmere kanten (71), idet den andre kraften (F2) har en intensitet som er større enn eller lik den første kraften (Fi).

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at den består i å utøve de kalibrerte kreftene (Fi, F2) ved hjelp av en låseskrue (52) mottatt i et hus (51) tilveiebragt i flensen (5, 6) og som penetrerer i en anboring (23D) tilveiebragt i den ytre radielle delen (2B) av skovlen (2).

3. Fremgangsmåte i henhold til ett av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at de første og andre kalibrerte kreftene (Fi, F2) for å bringe nærmere har i det vesentlige samme intensitet.

4. Peltonturbinhjulskovl innbefattende en bikokav overflate (21,22) for strømning (F3) av et fluid for å drive hjulet, og en konveks overflate (23,24) avpasset for å samvirke med minst en ringformet flens (5, 6) fast med en ledekrans (1) på hjulet, karakterisert ved at den konvekse overflaten (23) danner i det minste en anleggssone (23C) plassert mot flensen (5,6) og minst en sone (23B) fjernt fra flensen i en ytre radiell del (2B) av skovlen (2), hvilken sone (23B) fjernt fra flensen er avpasset for å bli bragt nærmere en del av flensen som er motsatt plassert ved hjelp av en kalibrert kraft (Fi, F2).

5. Skovl i henhold til krav 4, karakterisert ved at den konvekse overflaten (23,24) danner en sone (23A) fjernt fra flensen (5,6) i en radiell del (2A) innenfor skovlen (2).

6. Skovl i henhold til ett av kravene 4 eller 5, karakterisert ved at den innbefatter, i nivå med den ytre radielle delen (2IB, 22B) og/eller den indre radielle delen (2IA, 22A) av sin konkave overflate (21,22), minst en styring (21C, 22C, 21E, 22E) avpasset for å gi strømmen (F3) av fluidet en divergerende komponent aksentuert i forhold til midtkanten (4) av skovlen (2).

7. Skovl i henhold til krav 6, karakterisert ved at styringen (21C, 22C, 21E, 22E) er avpasset til å rette strømmen (F3) opp til nivået til en forsenkning (73, 74, 83, 84) tilveiebragt i en radiell arm (11,12) av flensen (5,6) anbragt motsatt av den konkave overflaten (21,22).

8. Skovl i henhold til ett av kravene 6 eller 7, karakterisert v e d at styringen er dannet av en ribb (21C, 22C) som fra en ytre radiell endesone (2B) av skovlen (2) strekker seg i retning med en indre radiell del (2A) av skovlen, idet denne ribben grenser til et ytre hakk (25) i skovlen.

9. Peltonturbinhjul innbefattende en ledekrans (1) og minst en ringformet flens (5,6) som er fast med ledekransen og tilveiebragt med hus (7, 8) for mottak av skovlene, karakterisert ved at den innbefatter minst en skovl (2) i henhold til ett av kravene 4 til 8.

10. Turbinhjul i henhold til krav 9, karakterisert ved at den innbefatter, for skovlen (2) eller for hver skovl, en kile (53) anbragt mellom den fjerntliggende sonen (23B) og flensen (5,6), idet skovlen eller hver av skovlene er utsatt for en kalibrert kraft (F2) for å bringe den fjerntliggende sonen og flensen nærmere.

11. Turbinhjul i henhold til ett av kravene 9 eller 10, karakterisert ved at flensen(e) (5, 6) er tilveiebragt med forsenkninger (73, 74, 83, 84) for strømning av fluidet som driver turbinen fra den konkave overflaten (21,22) av hver skovl (2), hvilke forsenkninger er utformet på en ytre sideoverflate (5A, 6A) av flensen (5,6).