NO324376B1 - Oppvarmingsvindu - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et laminert oppvarmingsvindu omfattende et nett av elektriske motstandstråder, immobilisert mellom to glassplater. Denne type vindu tjener til å fremstille transparente oppvarmingsvinduer eller lignende for kjøretøyer på skinner eller på veier, båter, bygninger og/eller visse industrielle «installasjoner. Oppvarmingsvinduet omfatter generelt på den ene side fine motstandstråder som oppvarmes ved gjennomføring av elektrisk strøm og minst to ledere som utgjør matekollektoren og som som en konsekvens må ha en meget større konduktibilitet, for tilførsel og bortføring av oppvarmingsstrøm. Disse ledere, generelt anordnet langs kantene av vinduet og så lite synlig som mulig, transporterer oppvarmingstrømmen fra en inngangs- eller utgangs-kontakt til den ene eller andre ende av de fine tråder som skal oppvarmes ved føring av en strøm. Kollektorene må således oppvise flere egenskaper som delvis er motstridende: Ha et relativt betydelig tverrsnitt fordi strømmen for alle oppvanningstrådene passerer som regel via en eneste kollektor; være lite synlige; kunne lett bøyes og brettes uten vesentlig å øke tykkelsen for å følge vinduets kontur så nær dettes hjørner som mulig; å tillate å realisere på enkel måte en god elektrisk inngang på flere punkter av en kollektor og en ende for hver oppvarmingstråd.

En kjent løsning består i som kollektor å benytte to tynne båndformede metalliske plater lagt på hverandre og mellom hvilke endene av oppvanningstrådene holdes fast i en sandwich. Imidlertid kan disse på hverandre lagte bånd dårlig akseptere de små krumningsradier det er nødvendig å gi dem, særlig nær strømkontakten eller i nærheten av et vindus hjørne. Videre gjør den relativt store bredde for disse på hverandre lagte bånd disse særlig godt synlige, noe som til enhver tid er uønskelig. Dette er hvorfor EP 506 521-Al foreslår å erstatte disse på hverandre lagte bånd med en flettetet ledende plate bestående av et antall strenger som i sin tur hver består av et støne antall metalliske tråder. Selv om den er meget mykere enn de på hverandre lagte bånd er en slik flette mere kompleks å fremstille og tillater ikke å presse enden av hver oppvarmingstråd mot flere ledende overflater for å sikre en elektrisk kontakt som er så god at den kan garantere en enhetlig mating av alle oppvarmingstråder. Til slutt kan lys-spillet i kordellene som er flettet sammen til fletten, gjøre denne meget synlig under visse betingelser; dette er hvorfor EP 506 521-Al tar sikte på å maskere den ved en opak kontur, noe som imidlertid kompliserer fremstillingen av vinduet og ikke alltid er estetisk.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å eliminere disse mangler mens man allikevel i størst mulig grad sikrer den store mykhet som oppnås ved anvendelsen av tråder i stedet for bånd. I denne forbindelse er oppfinnelsen definert som angitt i krav 1.1 tillegg til at man unngår de ovenfor nevnte mangler egner oppfinnelsens seg spesielt godt for automatisk fremstilling av vinduet, den er lett å gjennomføre og er estetisk sett mere diskret enn de kjente løsninger.

En viss lengde av en eller de to ender av kollektaren kan forløpe utenfor vinduet, for eksempel i sporet i det siste, for på i og for seg kjent måte å forbindes med en elektrisk matekrets, enten ved lodding eller ved hjelp av en løsbar forbindelse. I en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen slutter minst en kollektor i en hann- eller hunn-kontakt lagt i et hulrom tilveiebragt i det ene eller i begge glassplatene ved siden av der de møtes. Dette unngår mekaniske belastninger på kollektoren når denne forbindes med en matekrets eller løsgjøres fra denne. Kontaktene kan være lagt inn i hulrommet eller fiksert ved hjelp av en herdbar harpiks. I det sistnevnte tilfellet er det ikke nødvendig at hulrommet oppviser noen spesielle foranstaltninger for mekanisk å holde kontakten.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere under henvisning til enkelte utførelsesformer og ved hjelp av figurene der: figur 1 er et planriss, delvis skjematisk, av et vindu ifølge oppfinnelsen;

figur 2 er et partielt snitt langs linjen H-n av vinduet i figur 1;

figur 3 skjematisk viser et snitt parallelt med overflaten av vinduet gjennom en forbindelsesbøssing festet ved en ende av en kollektor idet tilfellet den benyttede

forbindelse består av en konnektor lagt i en utsparing av vinduet; og

figur 4 tilsvarer figur 3 men viser en kontaktpropp istedet for en

mottakerbøssing.

Figurene 1 og 3 viser et laminert oppvarmingsvindu 1 omfattende to glassplater 2, 4, forenet ved hjelp av et tynt mellomliggende sjikt 3 som generelt består av et termoplastisk materiale som polyvinylbutyral eller et polyuretan idet sjiktet for eksempel kan ha en tykkelse rundt 0,8 mm. Under fremstilling av vinduet blir oppvarmingstråder 6 med en egnet elektrisk motstand (for eksempel wolfram-tråder med en diameter rundt 20 um) avsatt i spor tildannet ved oppvarming på én overflate av det mellomliggende

sjikt 3 hvis overflate derefter dekkes med glassplaten 4.1 det her beskrevne eksempel er oppvarmingstrådene ondulert vertikalt og mates ved hver ende (der kun én er vist) ved hjelp av en kollektor 10 bestående av tre tråder 5, i det vesentlige parallelle med hverandre og for eksempel laget av kobber. I den her viste, foretrukne utførelsesform

passerer de tre matetråder 5 under oppvarmingstrådene 6 slik det fremgår av figur 2 og er innleiret i hulespor i mellomsjiktet 3. Det er likeledes mulig å la matetrådene passere over oppvarmingstrådene. Av hensiktsmessighetsgrunner er tverrsnittet av matetrådene

fortrinnsvis sirkulært slik det er vist i tegningen men et annet tverrsnitt, for eksempel kvaderatisk, rektangulært eller eliptisk, er også mulig idet dog den største dimensjon av dette tverrsnitt ikke bør overskride det dobbelte av den minste dimensjon.

Innleiring av matetrådene i sporene letter fremstilling av oppvarmingsvinduet i løpet av hvilken matetrådene 5 bringes på plass før pålegging av oppvarmingstrådene 6. Anbringelsen av matetrådene kan gjennomføres på samme måte som oppvarmingstråden og ved hjelp av en apparatur av samme type som tjener til å legge på plass oppvarmingstråden, noe som vesentlig letter fremstillingen. Videre er eventuelle passasjer med liten krummingsradius nær vinduets hjørner lettere å realisere enn med en kollektor i form av en flette, uten å skape noen for stor tykkelse. Hver skjøt kan så gjøres permanent ved lodding. Superposisjoneringen av trådene som gjennomføres på denne måte forenkler ikke bare fremstillingen, men tillater videre å utøve et godt bestemt resiprokt trykk mellom oppvarmingstrådene på den ene side og matetrådene på den andre, uten risiko for knusing, slik tilfellet er når man benytter en mateflette, matetrådene som er mykere enn oppvarmingstrådene, mot hverandre. Det ønskede spesifikke trykk pr. mm2 kan oppnås på nøyaktig måte ved å regulere det totale trykk som utøves på hver skjøt men også ved et omhyggelig valg av avstanden mellom matetrådene 5, deres diameter og den til oppvarmingstrådene 6. Hvis de to glassplater i det ferdige vindu holdes mot hverandre med en tilstrekkelig kraft kan man nøye seg med en meget lett loddeing, eventuelt gi avkall på enhver lodding. Det skal være klart at antallet matetråder og deres disponering i skjøteområdet kan variere fra det beskrevne eksempel.

Den andre (ikke viste) ende av oppvarmingstråden er forbundet på analog måte med en tilsvarende kollektor (som heller ikke er vist) og hver kollektor kan være tildannet for å kunne forbindes med en strøm-matekilde utenfor vinduet. For å oppnå dette kan man utstyre minst en ende av kollektaren med en kontakt i form av en stikkplugg eller bøssing som kan være ment for inngrep med et komplementært stykke tilveiebragt på enden av en leder utenfor vinduet som bringer oppvarmingsstrøm til dette. Denne kollektorende, eventuelt utstyrt med en kabelsko eller bøssing, kan forløpe utenfor vinduet for på vanlig måte å kunne forbindes til en matekrets. I en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen slutter kollektaren ved et forbindelseselement tildannet i en utsparing tilveiebragt i det indre av vinduet og omfattende elementer som gjør den tilgjengelig fra det ytre.

Forbindelseselementet kan være fiksert i utsparingen ved hjelp av et adhesiv eller en herdbar harpiks som epoksyd, en akrylisk harpiks eller andre, og i dette tilfellet kan utsparingen være et enkelt rom som for eksempel munner ved kanten av vinduet. I en andre utførelsesform kan forbindelseselementet holdes mekanisk i utsparingen ved hjelp av dennes form og der det for dette formål er en innsnevring som holder fast forbindelseselement-utgangen idet denne utførelsesform kort skal beskrives ved hjelp av figurene 3 og 4.

Figurene 3 og 4 viser snitt gjennom to foretrukne utførelsesformer for en bøssing for kollektaren 10. Denne bøssing kan foreligge i form av et flatt stykke som utgjør en bøssing hunnkontakt (figur 3) eller en hannstikk-kontakt (figur 4) som er tilstrekkelig tynne til å kunne inneholdes i et hulrom tilveiebragt enten ved den indre kant av glassplatene eller i de to kanter som utgjør overflatene av platene. Disse rom har en utsparing som munner ved kanten 5 av vinduet og som oppviser en innsnevring 12 som holder kontakten i hulrommet. Bøssingen eller stikk-kontakten for kollektaren kan være tildannet for kobling med en komplementær (ikke vist) kontakt for strømtilførsel og omfatter for dette formål elastiske midler for med kraft å holde fast matekontakten eller være tilpasset for å komme i inngrep med matestrøm-kontakt for å holde denne mekanisk. Figur 4 viser som eksempel en spalt 14 tildannet i stikk-kontakten for å tillate denne inngrepsklikk. I dette tilfellet kan det være fordelaktig å tilveiebringe i og for seg kjente midler for å frigjøre inngrepskontakten, noe som generelt er lettere hvis det elastiske element som styrer innklikkingen befinner seg på matestrøm-kontakten heller enn på kollektor-kontakten i vinduet. I alle disse tilfeller unngår holdingen av denne sistnevnte i det indre av vinduet enhver skade på kollektor og kontakt, særlig ved den alltid utsatte skjøt mellom disse to elementer, under manipulering av vinduet og tran-sport derav. Hvis man ønsker det kan man også tilveiebringe samtidig en fastliming og en mekanisk holding av kollektor-kontakten i hulrommet. Til slutt tillater enkelheten ved denne forbindelse alt efter ønske å tilveiebringe en ved hver ende av hver kollektor, for eksempel ved høyre og ved venstre side av en frontrute ment for forskjellige typer karaosserier.

Claims (11)

1. Oppvarmingsvindu (1) omfattende et nett av oppvarmingstråder (6) anordnet mellom to glassplater (2,4) og ment for oppvarming ved Joule-effekten, samt minst en kollektor (10) i kontakt med flere oppvarmingstråder (6) for å mate disse med elektrisk strøm, karakterisert ved at kollektaren (10) omfatter flere matetråder (5) anordnet separat i det vesentlige parallelt med hverandre og at, ved forbindelsen mellom kollektaren (10) og hver oppvarmingstråd (6), dennes matetråder (5) alle passerer på samme side av oppvarmingstråden (6).

2. Vindu (1) ifølge krav 1 med minst to glassplater adskilt av et sjikt av et termoplastisk materiale, karakterisert ved at forbindelsen mellom kollektaren (10) og oppvarmingstrådene (6) er plassert nær grenseflaten mellom én av glassplatene (2,4) og det mellomliggende termoplastiske sjikt (3) som skiller de to plater (2,4) idet kollektortrådene passerer på sidene mot dette sistnevnte og oppvarmingstrådene (6) på siden mot glassplaten.

3. Vindu (1) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kontakten mellom matetrådene (5) og oppvarmingstrådene (6) oppnås ved press fra glassplatene (2,4).

4. Vindu (1) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kontakten mellom matetråden (5) og oppvarmingstråden (6) oppnås ved lodding.

5. Vindu (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at minst en kollektor (10) ved minst én av sine ender oppviser en mottakerbøssing eller stikk-kontakt for forbindelse, anordnet i et hulrom tilveiebragt i én eller i begge glassplater der de ligger mot hverandre og munner i et innsnitt i vinduet.

6. Vindu (1) ifølge krav 5, karakterisert ved at stikk-kontakten eller bøssingen mekanisk kan klikkes i kontakt med en komplementær terminalkontakt av en matestrømleder utenfor vinduet.

7. Vindu (1) ifølge krav 5, karakterisert ved at stikk-kontakten eller bøssingen er tilveiebragt for å kunne komme i inngrep med og holdes med kraft mot en komplementær terminalkontakt av en matestrømleder utenfor vinduet.

8. Vindu (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 5 til 7, karakterisert ved at stikk-kontakten eller bøssingen er fiksert i hulrommet ved hjelp av et adhesiv eller en herdbar harpiks.

9. Vindu (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at minst én ende av kollektoren (10) passerer utenfor vinduet for forbindelse til en matekrets.

10. Vindu (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 9, karakterisert ved at matetrådene (5) over størstedelen av sin lengde er plassert i hule spor i det mellomliggende sjikt.

11. Vindu (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at forholdet mellom den største dimensjon og den minste dimensjon for tverrsnittet av matetrådene (5) ikke overskrider 2.