NO324303B1

NO324303B1 - Fremgangsmate og anordning for digitalt a frembringe forfalskningshindrende kjennetegn pa trykksaker

Info

Publication number: NO324303B1
Application number: NO19982445A
Authority: NO
Inventors: Alfred Alasia
Original assignee: Graphic Security Systems Corp
Priority date: 1995-11-29
Filing date: 1998-05-28
Publication date: 2007-09-17
Also published as: HUP9902077A3; DE69622434D1; US5708717A; ZA9610012B; EP0877998A1; IL124682A; HUP9902077A2; EP0877998B1; PL182305B1; KR100425967B1; NO982445D0; ATE220818T1; CA2239086A1; PL326891A1; CN1097945C; RU2176823C2; CN1207818A; CA2239086C; KR19990071733A; NZ324582A

Description

Denne oppfinnelse gjelder generelt en fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, for å frembringe forfalskningshindrende, forvrengte eller kodede kjennetegnbilder, særlig i trykket form. Denne fremgangsmåte og anordning er i stand til å kombinere et kildebilde med et latent eller skjult bilde, slik at det skjulte bilde bare er synlig når det betraktes gjennom en spesiell dekoderlinse.

For å hindre duplisering eller endring av dokumenter uten tillatelse, er det ofte anordnet spesielle kjennetegn eller et bakgrunnsmønster på arkmaterialer, slik som billetter, sjekker, pengesedler o.L Kjennetegn- eller bakgrunnsmønsteret er vanligvis tilført arkmaterialet ved hjelp av en eller annen trykkeprosess, slik som ved offset-trykking, litografi, teksttrykk eller andre mekaniske systemer, ved hjelp av forskjellige fotografiske metoder, ved xerografisk trykking og en mengde andre metoder. Mønsteret eller kjennetegnene kan frembringes med vanlige trykkfarger, med spesielle fargestoffer som kan være magnetiske, fluorescerende eller liknende, med pulver som kan "stekes fast", med lysfølsomme materialer, slik som sølvsalter eller azofargestoffer o.L. De fleste sådanne mønstre plassert på arkmaterialer avhenger av kompleksiteten og oppløsningen for å unngå direkte duplisering. Følgelig medfører de en økning i omkostningene for arkmaterialet uten i mange tilfeller å være fullt ut effektive med hensyn til å gi den ønskede beskyttelse mot ikke tillatt duplisering eller endring.

Forskjellige metoder for forfalskningshindrende eller -avskrekkende strategier er blitt foreslått, innbefattet Moirennduserende linjestrukturer, mønstre av punkter med forskjellig størrelse, skjulte bilder, gjennomsiktligheter, strekkoder og brytningsbaserte hologrammer. Imidlertid anvender ingen av disse metoder et virkelig forvrengt bilde eller gir de ytterligere sikkerhetsfordeler som ligger i dette.

I US-patent nr. 3 937 565 har samme oppfinner har tidligere beskrevet et nytt system for å kode og dekode kjennetegn på trykksaker ved å frembringe et paraliaks panorama-grambilde. Kjennetegnene ble fortrinnsvis frembragt på fotografisk måte ved å utnytte en dobbelt konveks linjeskjerm (dvs. en linseformet skjerm) med kjent linsedensitet i rommet (f.eks. 27,5 linjer/cm (69 linjer pr. tomme)). Et spesialisert, automatisk stereoskopisk kamera kan brukes for å frembringe et paraliaks bilde, slik som det er beskrevet i denne oppfinners US-patent nr. 3 524 395 og nr. 3 769 890.

Videre beskriver US-patent nr. 2 952 080 en fremgangsmåte ved innkoding av en signatur, hvor signaturen deles opp i linjer som blir blandet sammen med tomlinjer. Et dekod-ingsgitter brukes så for å blokkere tomlinjene og derved avsløre den innkodede signatur.

Fotografisk eller analog produksjon av kodede kjennetegnbilder har ulempen av å fordre et spesialisert kamera. Analoge bilder er dessuten begrenset med hensyn til deres

allsidighet, ved at et område med forvrengte kjennetegn vanligvis er merkbart når det omgis av ikke-forvrengte bilder. Det er også vanskelig å kombinere flere skjulte bilder som eventuelt har forskjellige forvrengningsparametre, på grunn av den manglende evne til på effektiv måte å eksponere filmsegmenter på ny under genereringen av et forvrengt, fotografisk bilde.

Følgelig er det behov for en fremgangsmåte og anordning hvor den fotografiske prosess og dens resultater hovedsakelig simuleres digitalt ved hjelp av et datamaskinsystem med tilhørende programvare. Dessuten er det behov for et system hvor forvrengte, skjulte bilder kan integreres i et kildebilde eller enkeltvise fargekomponenter i dette, slik at kildebildet er synlig for øyet uten hjelpemidler og det latente eller skjulte bilde er synlig bare etter dekoding. Det er også behov for å kunne innlemme i kildebildet flere skjulte bilder som representerer forskjellige "faser", for ytterligere sikkerhet.

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte styrt av programvare på et datamaskinsystem for digitalt å frembringe forfalskningshindrende, forvrengt innkodede kjennetegn for innlemmelse på trykksaker, idet fremgangsmåten omfatter trinn hvor: (i) et inngangsbilde digitaliseres og deles opp i elementære inngangssegmenter i samsvar med en basiskodefaktor som definerer antallet segmenter, (ii) inngangssegmentene forvrenges ved å forflytte dem i samsvar med en brukerdefinert linsedensitetsfaktor for en linse for bruk ved dekoding, slik at forvrengningsoperasjonen resulterer i forvrengte elementære utgangssegmenter, (iii) et kildebilde digitaliseres og rastreres til segmenter som funksjon av antallet av nevnte resulterende forvrengte, elementære utgangssegmenter, (iv) de rastrerte kildebildesegmenter slås sammen med de forvrengte, elementære utgangssegmenter for å gi et utgangsbilde, og (v) utgangsbildet skrives ut med tilstrekkelig oppløsning til at den dekodende linse kan brukes for å avsløre inngangsbilde!

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer også et datamaskinsystem for digitalt å frembringe forfalskningshindrende, forvrengte innkodede kjennetegn for innlemmelse på trykksaker, og som omfatter: (i) utstyr for å digitalisere og dele opp et inngangsbilde i elementære inngangssegmenter i samsvar med en basiskodefaktor som definerer antallet segmenter, (ii) utstyr for å forvrenge inngangssegmentene ved å forflytte dem i samsvar med en brukerdefinert linsedensitetsfaktor for en linse for bruk ved dekoding, slik at forvrengningsoperasjonen resulterer i forvrengte, elementære utgangssegmenter, (iii) utstyr for å digitalisere og rastrere et kildebilde til segmenter som funksjon av antallet resulterende forvrengte, elementære utgangssegmenter, (iv) utstyr for å slå sammen de rastrerte kildebildesegmenter med de forvrengte, elementære utgangssegmenter for å gi et utgangsbilde, og (v) en skriver med høy oppløsning for på ny å skrive ut utgangsbildet med tilstrekkelig oppløsning til at den dekodende linse kan brukes for å avsløre inngangsbildet.

Det kan velges forskjellige grader av forvanskning, hvor det skjulte bilde deles opp i en stor mengde linjer eller elementer. For dekodingsformål vil mengden av elementer være en funksjon av linsedensiteten.

Kildebildet blir så rastrert eller delt opp i en rekke linjer i et antall som er lik linjene som utgjør de forvrengte, skjulte bilder. Når utskriftsbilder trykkes, består bildet generelt av en rekke "utskriftspunkter" som har varierende densitet i samsvar med de farger som finnes i de forskjellige bestanddeler av bildet. Den programvaremessige fremgangsmåte og anordning i henhold til oppfinnelsen tar de rastrerte linjer i kildebildet og omformer dem til det samme generelle mønster som linjene i det forvrengte, skjulte bilde. Der hvor kildebildet er mørkere blir således de forvrengte linjer dannet forholdsvis tykkere, mens der hvor kildebildet er lysere blir de forvrengte linjer dannet forholdsvis tynnere. For et øye uten hjelpemiddel synes det resulterende, sammensatte bilde å være lik det opprinnelige kildebilde. Siden de komponentrastrerte linjer er dannet i et kodet mønster i det forvrengte skjulte bilde, vil imidlertid en dekoder avsløre det underliggende, skjulte eller latente bilde. På grunn av den høye trykningsoppløsning som behøves for sådanne kompliserte forvrengte linjer, blir forsøk på å kopiere det trykkede bilde ved hjelp av elektromekanisk utstyr eller på annen måte, som regel mislykket med hensyn til å gjengi det underliggende, latente bilde.

Som et resultat av denne digitale løsning kan diverse forskjellige skjulte bilder bli forvrengt og satt sammen i et samlet latent bilde, som så kan bli omformet inn i det rastrerte kildebilde. Dette oppnås ved å dele de rastrerte linjer opp i passende antall bilder (eller faser) og sammenflette de fasede bilder i hvert rasterlinjeelement. Det enkelte skjulte bilde kan orienteres i en hvilken som helst vinkel og forvrenges til en forskjellig grad, så sant forvrengningen av hvert bilde er en funksjonell multippel av den kjente dekoderfrekvens. Alternativt kan et kildebilde med gråtoner deles opp i primære trykkfargekomponenter (f.eks. cyanblått, magentarødt, gult og sort, eller "CMYK",

eventuelt rødt, grønt og blått, eller RGB). Punktmatriseformater for enkeltfarger kan også brukes for visse anvendelser. Et forvrengt skjult bilde eller et flerfaset bilde kan så bli individuelt omformet til hver fargekomponent. Ved fornyet sammenføyning av fargene for å danne det endelige kildebilde, vil dekoderen avsløre de forskjellige latente bilder som er skjult i de forskjellige fargesegmenter.

Den foreliggende oppfinnelse åpner også for muligheten av å vippe eller kaste om hvert av elementene i det latente bilde etter at det er blitt delt opp eller forvrengt til sine elementære linjedeler. Som det er blitt oppdaget av oppfinneren, frembringer dette enestående trinn forholdsvis skarpere dekodede bilder når hvert av elementene vippes 180 grader om sin akse. Den samme virkning ble oppnådd med prosessen beskrevet i US-patent nr. 3 937 565 og de stereografiske kameraer som der er anført, ved den iboende vipping av en gjenstand når den betraktes utenfor en linses brennpunkt. De vippede elementære linjer blir så omformet til det rastrerte kildebilde. Mens vipping av elementene bedrer det latente bildes skarphet har den ingen negativ eller i hvert fall ingen merkbar virkning på utseendet av det endelige kodede kildebilde. Ved å sette sammen to bilder som består av ett bilde hvor elementene er vippet og et annet hvor de ikke er vippet, vil dessuten utseendet av adskillelsen i rommet for de to bilder opptre ved dekoding.

Etter behov kan kildebildet ganske enkelt bestå av en enstonig fargenyanse eller en teksturert bakgrunn som kan inneholde skjulte latente bilder når det betraktes gjennom den riktige dekoder. Sådanne enstonig fargede områder kan ofte finnes på sjekker, pengesedler, osv.

Andre nyttige anvendelser kan omfatte latent eller skjult innkodirig av en persons

signatur inne i et kildebilde som består av et fotografi av vedkommende person. En slik teknikk vil gjøre det nærmest umulig å fremstille falske legitimasjoner eller førerkort ved

hjelp av den vanlige teknikk av å erstatte et eksisterende bilde med et falskt sådant. I tillegg til personens signatur kan annen viktig informasjon (f.eks. høyde, vekt, identitets-nummer, osv.) også innlemmes i det latente bilde for innkoding i kildebildet.

Ytterligere andre nyttige anvendelser kan for eksempel omfatte det etterfølgende: kredittkort, pass, kort med fotoidentifikasjon, pengesedler, billetter for spesielle hendelser, aksjer og gjeldsbrev, bank- og reisesjekker, etiketter eller merker som ikke skal kunne forfalskes (f.eks. for klær fra en spesiell designer, legemidler, alkoholholdige drikkevarer, videobånd, lyd-CD'er, kosmetika, maskindeler og farmasøytiske produkter), avgifts- og poststempler eller -merker, fødselsattester, vognkort for kjøretøyer, skjøter (for fast eiendom) og visa.

Et formål for den foreliggende oppfinnelse er således å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, for å frembringe forvrengte eller kodede kjennetegnbilder, typisk i trykket form. Det kodede bilde kan så bli dekodet og betraktet gjennom en spesiell linse som er i samsvar med parametrene for den programvarebaserte kodeprosess.

Et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor et kildebilde blir rastrert og det latente bilde brytes opp i tilsvarende elementære linjer og det rastrerte kildebilde blir rekonstruert i samsvar med det forvrengte bildes kodemønster.

Nok et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor kildebildet konverteres til et gråtonebilde for innlemmelse i et skjult, forvrengt bilde.

Enda et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor gråtonekildebildet blir ytterligere separert i sine fargebestand-deler for mulig innlemmelse av latente, forvrengte bilder i hver fargebestanddel, idet delene blir sammenføyet på ny for å danne det endelige innkodede kildebilde.

Et beslektet formål for den foreliggende oppfinnelse er fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor det forvrengte bildes elementære linjer kan bli dreiet eller vippet om sin akse etter behov, eventuelt i følge brukerens valg.

Et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor et "enkeltfaset" forvrengt bilde består av et første latent bilde som er blitt oppstykket og forvrengt som en funksjon av en brukervalgt dekoderdensitet og forvrengningsfaktor.

Nok et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor et "tofaset" forvrengt bilde er oppstykket som en funksjon av en brukervalgt dekoderdensitet, og hvor hvert stykke er halvert i to delstykker mens det første og andre latente bilde er vekselvis sammenflettet i delstykkene, idet hvert latente bilde er forvrengt ifølge en brukervalgt forvrengningsfaktor.

Enda et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor et "trefaset" forvrengt bilde er oppstykket som en funksjon av en brukervalgt dekoderdensitet, og hvor hvert stykke er delt inn i tre delstykker, mens det første, andre og tredje latente bilde er vekselvis innflettet i delstykkene, idet hvert latente bilde er forvrengt ifølge en brukervalgt forvrengningsfaktor.

Nok et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor en "kjennetegnfargetone" er fremstilt, som likner et tofaset forvrengt bilde, men med bare én kildefil, mens hvert andre delstykke i inngangsbildet er det komplementære av det første delstykke.

Et ytterligere formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor kildebildet består av et enstonig farge- eller fargenyanse-mønster med det forvrengte bilde innlemmet i dette, men hvor de elementære linjer er vippet bare der hvor en bokstav eller gjenstand opptrer i det underliggende latente bilde. Enda et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor det latente bilde er innkodet direkte inn i en bestemt synlig figur på kildebildet, for således å skape virkningen av et "gjemt bilde".

Nok et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor et punktmatrise-kildebilde brukes (i stedet for et gråtonebilde) for å skape skjulte bilder bak ensfargede kildebilder eller deler av kildebilder.

Enda et annet beslektet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor en flernivå, tredimensjonal relieffvirkning skapes ved å anvende forskjellige forvrengningsparametre på et bilde og dets bakgrunn.

Et annet beslektet formål for den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en forfalskningshindrende fremgangsmåte og anordning styrt av et programvareprogram på et datamaskinsystem, hvor partier med "unyttig fargenyanse" kan fremstilles og ordet "ugyldig" eller liknende ord kan opptre tvers over dokumenter dersom det gjøres forsøk på å fotokopiere dem.

Nok et annet mulig formål for den foreliggende oppfinnelse er å bruke programvare-programmet og datamaskinsystemet for å fremstille det tilsvarende av "vannmerker" på papirprodukter.

Nok et annet mulig formål for den foreliggende oppfinnelse er å bruke programvare-programmet og datamaskinsystemet for å fremstille eller bidra under fremstillingen av holografiske bilder ved hjelp av linjebrytningsteknikker.

Andre formål fordeler ved denne oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse sett i sammenheng med de vedføyde tegninger hvor det for illustrasjonsformål og som eksempel er angitt visse utførelsesformer av oppfinnelsen. Tegningene utgjør en del av denne beskrivelse og omfatter eksempler på utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse for å anskueliggjøre forskjellige formål og trekk ved denne.

Det er vedføyd tegninger, på hvilke:

Fig. 1 viser et "enfaset" eksempel på prosessen for forvrengning av kjennetegn hvor et utgangsbilde oppstykkes i elementer som funksjon av dekodingslinsens frekvens og forvrengningsfaktoren (eventuelt zoomfaktoren eller basiskoden) valgt av

brukeren,

fig. 2(a) viser en forvrengt "P" (øverst) med sine resulterende elementer forstørret 400 %

(nederst) og hvor elementene er blitt vippet 180 grader om deres vertikale akse, fig. 2(b) viser den forvrengte "P" (øverst) i fig. 9 (a) med sine resulterende elementer

forstørret 400 % (nederst) og hvor elementene ikke er blitt vippet eller endret, fig. 3 viser et eksempel på et "tofaset" forvrengt bilde med oppstykking av utgangsbildet, hvor bredden av stykket eller skiven er halvparten av enfase-eksempelet, idet hver odde skive stammer fra kildefil nr. 1 og hver liketallsskive stammer fra

kildefil nr. 2,

fig. 4 viser et eksempel på et "trefaset" forvrengt bilde med oppstykking av utgangsbudet, og hvor bredden av stykket eller skiven er en tredjedel av enfase-eksempelet, idet hver tredje skive stammer fra den samme kildeinngangsfil,

fig. 5 anskueliggjør en sammenligning mellom de enfasede, tofasede og trefasede

forvrengte og kodede resultater,

fig. 6 viser en rekke sammenligninger av forvrengte bilder som funksjon av økt linje-frekvens (eller linjetetthet pr. lengdeenhet) fra ca. 4 til ca. 40 linjer/cm (fra 10 til

100 linjer pr. tomme),

fig. 7 viser en rekke sammenligninger av forvrengte bilder som funksjon av økt zoomfaktor (eller basiskode) i området fra 30 til 250, for en gitt linsefrekvens,

fig. 8 viser en rekke sammenligninger av tofasede forvrengte bilder hvor det første latente bilde og det andre latente bilde er dreiet i forhold til hverandre i området

fra 10 til 90 grader,

fig. 9 viser de trinn som brukes for å innkode som skjulte bilder, to adskilte, forvrengte kjennetegnmønstre i to separate grunnfarger uttrukket fra det opprinnelige kildebilde,

fig. 10 er et flytskjema over de trinn som gjelder prosessen vist i fig. 9,

fig. 11 viser et eksempel på et maskinvareutstyr for å kjøre programvaren for forvrengning av bilder og utførelse av billedforvrengningsprosessen,

fig. 13 viser åpningsskjermbildet for programvaren som brukes for å forvrenge kjennetegn (SIS - Scrambled Indicia Software),

fig. 14 viser en rekke valgmuligheter som opptrer på det generaliserte skjermbilde for valg av Sl av enfasetype,

fig. I4(a) viser valgene som stammer fra at filmenymuligheten ble pekt ut,

fig. 14(b) viser det resulterende skjermbilde når enten "last" eller "spar" velges fra

filmenymuligheten,

fig. 15 viser og gir ytterligere detaljer om mulighetene i det generaliserte skjermbilde for

valg av enfase-SI,

fig. I5(a) viser skjermbildet for "bla igjennom"-muligheten valgt i skjermbildet vist i

fig. 15,

fig. 16 viser det generaliserte skjermbilde for Sl-valg av tofasetypen,

fig. 17 viser det generaliserte skjermbilde for Sl-valg av trefasetypen,

fig. 18 viser det generaliserte skjermbilde for Sl-valg av kjennetegnfargetonetype,

fig. 18(a) viser et eksempel på "kjennetegnfargetone" ved oppstykking av utgangsbildet,

idet bredden av stykket eller skiven er halvparten av enfase-eksempelet, og hvor

hver annen delskive er komplementær med den forutgående delskiveinngang, fig. 19 viser det generaliserte skjermbilde for Sl-valg av typen bortgjemt bilde,

fig. 20 viser det generaliserte skjermbilde for Sl-valg av flernivå-typen,

fig. 21 viser det generaliserte skjermbilde for Sl-valg av raster-typen, og fig. 22 viser eksempler på rastreringsteknikker sammen med tilhørende sirkler som gir

et forstørret bilde av en del av det samlede mønster.

Skjønt oppfinnelsen er blitt beskrevet i form av en spesiell utførelse med visse alternativer, vil det straks forstås av fagfolk på området at forskjellige modifikasjoner, omdisponeringer og erstatninger kan gjøres. Omfanget av oppfinnelsen bestemmes av de vedføyde patentkrav.

Prosessen for å forvrenge kjennetegn (Sl-prosessen - Scrambled Indicia Process) innebærer rastrering eller oppdeling i linjer av et kildebilde eller synlig bilde i samsvar med frekvensen (eller densiteten) av en linseformet dekoderlinse. Antallet linjer er også en funksjon av den forvrengningsfaktor eller zoomfaktor som anvendes på et latent eller sekundært bilde. Etter at det latente bilde er behandlet og forvrengt, foreligger det et sett forvrengte linjer som så kan settes sammen med de rastrerte linjer av det synlige bilde. Det synlige bilde blir således omformet eller rastrert på ny i samsvar med mønsteret av det latente bildes forvrengte linjer. Der hvor det synlige bilde er mørkere, gjøres de forvrengte linjer forholdsvis tykkere under omformingen av de rastrerte linjer i det synlige bilde, og der hvor det synlige bilde er lysere, blir likeledes de forvrengte linjer gjort forholdsvis tynnere. Som et resultat skapes det et nytt synlig bilde hvor imidlertid det innkodede, latente Sl-mønster er synlig "nedenunder" når det betraktes gjennom en transparent dekoderlinse.

Det henvises nå til fig. 1 hvor visse eksempler på detaljer i prosessen er vist. I dette eksempel bearbeides et latent bilde inn i et synlig kildebilde, og denne prosess betegnes generelt som en "enfaset" Sl-operasjon. I enhver Sl-operasjon er et utgangsbilde en funksjon av dekoderlinsens densitet. Det er vist et utgangsbilde 2 som er oppstykket i elementære skiver eller segmenter med en bredde lik h (henvisningtall 4). Hver skive-bredde h er en funksjon av flere faktorer, slik som densitet og basiskode. Inni hver skive er prosessen den samme, nemlig å hente data fra inngangsskiven 8, foreta zooming og eventuelt vipping (om denne mulighet er valgt).

Med hensyn til linsedensitet har oppfinneren tildelt betegnelser på linser som har forskjellige frekvenser (eller linjetetthet pr. lengdeenhet), innbefattet f.eks. de etterfølgende: D-7X med ca. 70 linjer/cm (177 linjer/tomme), D-7 med ca. 60 linjer/cm (152,5 linjer/- tomme), D-6 med 52,8 linjer/cm (134 linjer/tomme), D-9 med 27,2 linjer/cm (69 linjer/- tomme). Programvaren som utfører denne prosess gir også muligheten for en "x2"-faktor (eller fordoblingsfaktor, df) som fordobler den effektive linjetetthet og som således deler opp et utgangsbilde i dobbelt så mange skiver. Det resulterende Sl-bilde vil likevel kunne dekodes ved hjelp av den valgte linse fordi antallet linjer er et liketallsmultiplum av linsens frekvens.

Utgangsbildeskiven som har bredden h behandles som funksjon av inngangsskive-bredden i (henvisningtall 8). I sin tur er bredden i en funksjon av bredden h, linsedensiteten og en basiskodefaktor (eller forvrengningsfaktor) som velges av brukeren. Disse formler er som følger:

df = 2 (dersom "x2" velges) og 1 (som standard)

0 = h x densitet/100

1 = o x basiskode (B)

Omordnes disse formler blir verdien av h:

Ettersom verdien for basiskoden og/eller densiteten økes, vil således bredden h avta. En større basiskode eller forvrengningsfaktor skaper derfor flere linjer og fører til et mer forvansket eller forvrengt bilde.

I tillegg åpner Sl-prosessen for muligheten av å vippe 12 inngangsskiven for å påvirke bildets skarphet. Det henvises nå til fig. 2 (a) hvor bokstaven "P" er vist forvrengt 30 i henhold til Sl-prosessen. Et bilde 34 som er forstørret 400 % viser dessuten de karakteristiske elementer 38. I dette tilfelle har hvert av elementene hver for seg blitt vippet 180 grader om sin vertikale akse. Fig. 2 (b) viser det samme eksempel "P" 32 og en forstørret versjon 36 hvor elementene ikke er blitt vippet. Når den betraktes gjennom den riktige dekoderlinse for disse spesielle Sl-parametre, vil den vippede "P" opptre skarpere eller mer synlig distinkt enn den uvippede "P". For ethvert forvrengt bilde gir programvaren brukeren muligheten av å vippe eller ikke vippe elementene, slik det mer detaljert er forklart nedenfor.

Det henvises nå til fig. 3 hvor en "to-faset" Sl-prosess er vist, idet fremgangsmåten er tilsvarende den for den enfasede Sl-prosess. I dette tilfelle blir imidlertid hver skive med bredde h ytterligere inndelt i en første og andre delskive. Prosessen inni hver skive er slik som i den en-fasede Sl-prosess, men bredden av hver skive er halvert. De elementære linjer i det første og andre forvrengte bilde vil bli lagret ved hjelp av programvare-programmet i filer betegnet "kilde nr. 1" og "kilde nr. 2". I det resulterende utgangsbilde består de odde skiver 14 av elementære linjer fra kildefil nr. 1 mens liketallskivene 16 stammer fra kildefil nr. 2. Ved dekoding vil det første og andre forvrengte bilde være skjelnbare hver for seg.

Det henvises nå til fig. 4 hvor en "trefaset" Sl-prosess er vist, som tilsvarer de enfasede og tofasede Sl-prosesser. I dette tilfelle deles bredden h opp i tre deler. Prosessen inni hver skive er slik som i den en-fasede Sl-prosess, men breden av hver skive er bare en tredjedel. De første, andre og tredje forvrengte bilder lagres i tre datakildefiler. I det resulterende utgangsbilde kommer hver tredje skive 18, 20 og 22 fra den samme respektive første, andre eller tredje kildefil. Ved dekoding vil atter det første, andre og tredje forvrengte bilde være skjelnbare hver for seg.

Det henvises til fig. 5 hvor det for en gitt linsedensitet og basiskode er vist en sammenligning av de enfasede, tofasede og trefasede forvrengte resultater. Fig. 6 viser en sammenligning av de forvrengte resultater for en gitt basiskode og et varierende sett av linsedensiteter i området fra ca. 4 til ca. 40 linjer/cm (10-100 linjer pr. tomme). Ettersom linsedensiteten øker, avtar den relative bredde av hver elementære linje, hvilket gjør det forvrengte bilde vanskeligere å skjelne. I fig. 7 har linsedensiteten en fast verdi mens zoomfaktoren eller basiskoden øker over en rekke verdier i området fra 30 til 250. Slik som ifølge formlene ovenfor avtar den relative bredde av hver elementære linje ettersom basiskoden økes, hvilket får det forvrengte bilde til å bli vanskeligere å skjelne. Som vist er det forvrengte bildes skjelnbarhet for en zoomfaktor på 30 mye større enn for en zoomfaktor på 250.

En annen fordel eller et annet trekk ved multiple faser er at hvert latente bilde kan orienteres i en forskjellig vinkel for ytterligere sikkerhet. Det henvises nå til fig. 8 hvor en rekke tofasebilder er vist og hvor det første latente bilde forblir liggende fast mens det andre latente bilde dreies i forhold til det første bilde over en rekke vinkler i området fra 10 til 90 grader.

Det henvises nå til fig. 9 hvor et eksempel på den allsidighet som oppnås med en

programvareversjon av Sl-prosessen, er vist. I dette tilfelle er det skapt et frimerke hvor Sl-prosessen innlemmer to forskjellige latente bilder som er orientert i 90 grader i forhold til hverandre i to forskjellige grunnfarger fra det synlige kildebilde. Det synlige kildebilde 40 som består av sine opprinnelige RGB-farger, avsøkes som et digitalt høyoppløselig bilde, ved hjelp av et program, slik som ADOBE PHOTOSHOP. Bildet blir så separert i sine "fargeplate"-komponenter til nok et annet vanlig brukt fargeformat CMYK, hvor delbildene av cyan 42, magenta 44, gult 46 og sort 48 er vist. Allsidigheten av Sl-programvaren tillater lett kombinering av et latent Sl-bilde med en hvilken som helst fargekomponent i det synlige bilde. I dette tilfelle blir det latente, usynlige bilde 50 med det gjentatte symbol USPS forvrengt og satt sammen med cyanfargeplaten 42. Slik som beskrevet ovenfor vil den resulterende cyanfargeplalte 52 vise det opprinnelig synlige bilde i et rastrert mønster overfor et øye uten hjelpemiddel, men det latente, usynlige

bilde vil være innkodet i det rastrerte mønster. Et andre latent, usynlig bilde 54 med den gjentatte handelsbetegnelse SCRAMBLED INDICIA (tilhørende denne oppfinner) settes sammen med magentafargeplaten 44 for å frembringe det innkodede magentabilde 56. Det endelige synlige bilde (tilsvarende 40) vil så bli rekomponert ved å utnytte de opprinnelige gule og sorte plater 46, 48 sammen med de innkodede cyan- og magentaplater 52, 56, som nå erstatter de opprinnelige cyan- og magentaplater 42, 44.

Det henvises nå til fig. 10 som viser et eksempel på et flytskjema over de trinn som utføres av Sl-programvaren i fig. 10. Først blir kildebildet digitalisert 41 for så å bli delt opp i sine CMYK-fargekomponenter 43. Hver "fargeplate" 45, 47, 49 og 51 kan bearbeides hver for seg ved hjelp av en hvilken som helst av de Sl-prosesser som er realisert. I dette tilfelle utføres en skjult billedteknikk (eller rastrering i en enkelt farge). Målfargeplatene blir rasert 53, 55 og Sl-forvrengningsprosessen anvendes på det første latente bilde 57 og det andre latente bilde 59. Det første forvrengte bilde blir så satt sammen med den rastrerte cyanfargeplate 61, mens det andre forvrengte bilde settes sammen med den rastrerte magentafargeplate 63. Det endelige utgangsbilde skapes ved på ny å sammenføye de innkodede cyan- og magentafargeplater med de uendrede gule og sorte fargeplater 65. I dette eksempel blir bare cyan- og magentafargene innkodet. Andre eksempler kan velge å innkode én farge, tre farger eller alle fire farger.

Skjønt denne prosess kan implementeres på et hvilket som helst datamaskinsystem, bruker den foretrukne utførelsesform et arrangement slik som vist i fig. 11. Forskjellige billedfiler lagret i "tif-format 60 mates til en arbeidsstasjon 62 av typen SILICON GRAPHICS INC. (SGI) som kjører Sl-programvaren. Avhengig av prosess-type, kan f.eks. 1-3 orginaler mates [1] til arbeidsstasjonen. Skjønt programvaren kan benyttes på en hvilken som helst datamaskin som er i stand til å håndtere høyoppløste grafiske fremstillinger, brukes SGI-maskinen på grunn av dens utmerkede hastighet og grafiske evner. Filene åpnes av Sl-programvaren og typer, verdier og parametre for forvrengning av kjennetegn innstilles [2] av brukeren av programmet. Innkodingsalgoritmer benyttes av Sl-programvaren for å sette latente bilder sammen med synlige bilder for å skape [3] en ny, forvrengt "tif-fil 66. Den nye "tif-fil blir så matet [4] inn i en MACINTOSH-datamaskin 68 for å bli lagt inn i det endelige designprogram hvor filen konverteres til EPS-filformatet 70 (EPS - Encapsulated PostScript). Den endelige utforming eller "design" blir så sendt [5] til en valgt utgangsinnretning 72 som er i stand til å skrive ut eller trykke det endelige bilde med den oppløsning som er nødvendig for å opprettholde og avsløre de skjulte, latente bilder ved dekoding. Den foretrukne utgangsinnretning produseres av SCITEX DOLVE.

Det henvises nå til fig. 12 som viser et flytskjema over den samlede virkemåte for Sl-programvaren. Ved inngangen til programmet 80 blir et sett grensesnittinnstillinger enten skapt 82 eller lest 86 fra en standardinnstillingsfil 84. Brukeren presenteres så for en rekke inngangsskjermbilder for å velge den type Sl-prosess som skal utføres sammen med beslektede parametre for å utføre en sådan operasjon. En mulighet kan være å ta vare på de innstillinger som allerede er valgt 90 i en brukervalgt fil 92. En beslektet mulighet består i å laste innstillinger som allerede er lagret 94 i en brukervalgt fil 96.

Som allerede beskrevet kan brukeren velge å utføre en enfaset, tofaset eller trefaset Sl-prosess. Følgelig vil brukeren angi de riktige kildefiler som Sl-prosessen skal utføres på og angi at en sådan enfaset, tofaset eller trefaset beregning (vist som 98, 100 og 102) skal utføres. Andre Sl-operasjoner som kan velges med hensyn til beregningen vil innbefatte en "fargenyanse"-metode 104, en "bortgjemt" metode 106, en "flernivå"-metode 108 og en "raster"-metode 110. Forøvrig kan brukeren velge å forlate programmet 112 eller på ny gå inn i velgeprosessen 114.

Ved overgang etter velgeprosessen kontrollerer programmet 166 - 128 de forskjellige inngangsinnstillinger som er valgt av brukeren. Programmet påviser feil 117 -129 som gjelder hvert valg og viser frem en passende feilmelding 131 etter behov. På grunnlag av de valgte inngangsinnstillinger vil de forskjellige operasjoner bli utført, f.eks. forvrengning med en enfasemetode 130 og lagring av enfaseresultatene i en utgangsfil 132, forvrengning med en tofasemetode 134 og lagring av tofaseresultatene i en utgangsfil 136, forvrengning med en trefasemetode og lagring av trefaseresultatene i en utgangsfil 140, forvrengning med en fargenyansemetode 142 og lagring av fargenyansemetode-resultatene i en utgangsfil 144, forvrengning med en bortgjemt metode 146 og lagring av de bortgjemte resultater i en utgangsfil 148, forvrengning med en flernivåmetode 150 og lagring av flernivåresultatene i en utgangsfil 152, eller forvrengning med en rastermetode 154 og lagring av rasterresultatene i en utgangsfil 156. Resultatene fra en hvilken som helst av disse metoder kan så vises frem og betraktes 160 (om ønskelig) i et resulterende betraktningsvindu 162. Lydtoneindikatorer 166 kan også angi programvarens fremdrift, dersom sådanne er valgt 164.

Sl-programvaren bruker mange slags brukergrensesnittskjermbilder som muliggjør valg av hvilken type Sl-prosess som vil bli utført og under hvilke parametriske betingelser. Før oppstart må selvsagt programvaren være installert og eventuelle bruker-ID'er (logins) være opprettet. Fig. 13 viser det innledende skjermbilde når brukeren går inn i SIS-programmet og som viser brukeren de eierrettigheter som er knyttet til programmet. Brukergrensesnittet for SIS-systemet er basert på "X window"-miljøet. Det ligner på de fleste grafiske brukergrensesnitt (GUI - Graphical User Interfaces). Når brukeren flytter musepekeren til et valgt felt og holder museknappen nede, vil brukeren få et vindu som åpnes oppover eller nedover. Dette vindu vil tillate brukeren å gjøre enda flere valg. Fig. 14 viser det grunnleggende brukergrensesnittskjermbilde som er knyttet til utførelse av en Sl-operasjon. Her kan brukeren (avhengig av programvare-versjon) få mulighet til å velge den forvrengningstype 176 som skal brukes for å gi de forvrengte kjennetegn (scrambled indicia), ved:

- å velge den dekodertype 170 som vil være i stand til gjenopprette et ferdig bilde,

- å regulere linjevekten (Density 172) i det bilde som skapes under innkodingsprosess-en og som vil påvirke både det negative og positive område av gjenstanden som blir

innkodet,

- å styre den mengde forvrengning (Base Code 174) som skal anvendes på innkodings-trinnet, og - å velge å snu hvert enkelt forvrengningselement en vinkel på 180 grader, hvilket bidrar til skjule originalen bedre, ved at det skapes en dypere forvrengning.

Når brukeren klikker på filmenymuligheten, vil valgene i fig. 14 (a) opptre. Filmenyen gir brukeren mulighet til å ta fram spesielle standardverdier (Load Settings) som tidligere er skapt for visse oppgaver, ta vare på slike, nye verdier (Save Settings), slå lyden PÅ og

AV og selvsagt avslutte (Quit). Når brukeren fra denne filmeny velger enten å laste eller lagre, vil skjermbildet i fig. 14 (b) bli vist frem. Brukeren kan trekke glidestaven 200 eller "klikke på" piltastene 201 for å bevege seg gjennom listen av tilgjengelige filer. Videre kan brukeren utnytte katalogstavknapper 202 for å gå bakover i det viste katalog hierarki. "Filter"-knappen 203 bringer opp et annet vindu 204 som tillater brukeren å spesifisere den type filer som skal betraktes, og f.eks. kan jokersymbolet "<*>" brukes sammen med "<*>.tif<1> for å bringe frem alle "tif'-filer for eventuelt å velge blant de opplistede filer. Så-snart den ønskede fil er funnet, vil "OK"-knappen 205 godta og laste/lagre filen. Eventuelt avslutter "avslutt"-knappen 206 den løpende operasjon.

Dersom brukeren aktiverer lydinnstillingen vil dessuten SIS-programmet avgi talte stikk-ord for å la brukeren vite hva som skjer, og ellers vil SIS-programmet forbli tyst under bruken. Brukeren kan forlate SIS-programvaren på et hvilket som helst tidspunkt ved å velge avslutt eller ved å utføre et "Alt-Q"-tastslag.

Det henvises igjen til fig. 14 hvor "dekoder"-ruten 170 viser den valgte type dekoder (f.eks. D-7X). "Type"-ruten viser den valgte forvrengningstype 176 (f.eks. enfaset Sl, tofaset Sl, bortgjemt bilde-SI, osv.). "Densitef-glidestaven 172 tillater brukeren å regulere linjeveiingen for det bilde som skapes under innkodinsprosessen. Denne funksjon vil påvirke både det "positive" (formørkede) og "negative" (hvite) område i gjenstanden som innkodes. Denne verdi kan justeres på grunnlag av hva man innkoder og hva det endelige trykkebestemmelsessted vil være. "Basiskode"-glidestaven 174 tillater brukeren å regulere den mengde forvrengning som utføres under innkodings-trinnet, slik som beskrevet ovenfor. "Vippe"-ruten tillater brukeren å vende hvert enkelt forvrengt element 180 grader om sin vertikale akse. Denne mulighet bidrar til å skjule den opprinnelige gjenstand når vedkommende gjenstand er av en art som er enkel nok til å sees selv etter forvrengning. Noen ganger når et enkelt ord eller noen få bokstaver forvrenges, vil med andre ord bokstavene fortsatt være skjelnbare til tross for den forvrengningsprosess som er utført. Ved å vippe elementene kan ofte en "dypere" forvrengning oppnås, som fortsatt kan bli dekodet ved hjelp av den samme linse. Som tidligere nevnt frembringer dessuten vipping av elementene ofte et skarpere dekodet tegn.

Fig. 15 viser det samme grunnleggende brukergrensesnittskjermbilde hvor "kildefil"-ruten 178 tillater brukeren direkte å angi filnavnet som programmet skal anvende forvrengning på. "Destinasjonsfir-ruten 180 tillater brukeren direkte å angi navnet på filen for den endelige utgang. Både ruten for kildefil og destinasjonsfil har "blad igjennom"-knapper 182 som trekker opp nok en annen rute 184 (fig. 15 (a)) for å velge mulige kilde- og destinasjonsfiler. I "blad igjennom"-ruten kan brukeren bruke piler eller glidestaven for å se gjennom filkataloger og derved lokalisere og velge ut en bestemt fil. "Filter"-ruten 185 tillater brukeren å velge et spesielt filnavn samt få programmet til å lete etter vedkommende fil. "Oppløsning"-ruten 186 angitt det ferdige utgangsbildes oppløsning. Dette tall bør avstemmes med oppløsningen for bestemmelsesstedets skriver- eller trykke-innretning. "Vis"-mulighetruten 188 tillater brukeren å bestemme om hun ønsker å se det forvrengte bilde ved fullførelse av Sl-beregningen, eller ikke. "LZW"-mulighetruten 190 tillater brukeren å lagre filer ved utnyttelse av komprimering. Komprimeringen gjør den samlede størrelse av filer mindre og sparer disk-lagringsplass. "Beregn"-knappen 192 tillater brukeren å klikke på denne knapp når hun er ferdig til endelig å anvende Sl-forvrengningsprosessen.

Brukergrensesnittet forklart ovenfor vil vise frem forskjellige skjermbilder for forskjellige forvrengningskjennetegn. I alle de forskjellige skjermbilder oppfører rutene som gir valgmuligheter og glidestavene seg på samme måte som i det grunnleggende grensesnitts åpningsbilde. Avhengig av den forvrengingstype som velges, kan brukeren ha flere valgmuligheter, men grensesnittet vil benytte det samme konsept. Valgmulighetene kan imidlertid være avhengig av programvareversjon.

Det grunnleggende skjermbilde vist i fig. 15 brukes for å utføre en enfaset Sl-operasjon, hvor det bare handler om ett eneste element som skal forvrenges, slik at det når kildefil-og destinasjonsfil-rutene vises frem, vil det bare være én kildefil å velge (nemlig den som vil bli forvrengt). Fig. 16 viser et lignende skjermbilde for å utføre en tofaset Sl-operasjon. Dette skjermbilde har imidlertid inngangsruter for to kildefiler 210, hvor de latente bilder sammenflettes i et tofaset forvrengt bilde. Med det tofasede eksempel kan brukeren velge en forskjellig basiskode for hvert bilde. Dette er særlig nyttig når brukeren ønsker å skape en overlagring av to forskjellige tekstsett som vil bli betraktet sammen, men likevel bli oppfattet som adskilte ord etter dekoding. En "innskrenk"-mulighetrute 212 er anordnet for å knytte de første og andre bilder sammen slik at den samme basiskode vil gjelde begge bilder. De øvrige muligheter er de samme som dem beskrevet ovenfor. Fig. 17 viser et lignende skjermbilde for å utføre en trefaset Sl-operasjon. Dette skjermbilde har tre kildefil-inngangsruter 214 hvor hvert inngangsbilde kan påføres en forskjellig basiskode eller den samme basiskode kan påføres dem alle ved å aktivere "innskrenk"-muligheten 216.

Det henvises nå til fig. 18 hvor grensesnittskjermbildet for å utføre en "kjennetegn-fargenyanse"-operasjon er vist. Til forskjell fra en Sl-operasjon på et gjemt bilde (se nedenfor) vil kjennetegnfargenyanse-operasjonen flyte så glatt som mulig over bildet og overse tonale variasjoner. Dette bilde kan sees på som en "monoton forvrengning".

Det henvises nå til fig. 18(a) hvor det er vist et utgangsbilde (tilsvarende det i fig. 2) som er lik et tofaset Sl-bilde, men med bare en inngangsfil. I dette tilfelle er hver andre delskive 222, 224 av utgangsbildet komplimentær med den umiddelbart forutgående inn-gangsdelskive. Med komplimentær menes f.eks. at når inngangen er sort, er det komplimentære hvitt og dersom inngangen er rød er det komplimentære cyanblått, osv. Prosessen inne i hver skive er som ved den enfasede Sl-operasjon.

Fig. 19 viser grensesnittskjermbildet for en Sl-operasjon av typen "gjemt bilde", som har inngangsruter for et latent bilde 218 og et synlig bilde 220. Denne operasjon tillater brukeren å blande sammen to bilder hvor et av bildene blir latent eller skjult i forhold til det annet som er synlig. Denne virkning vil tillate det latente bilde å bli synlig bare når det betraktes gjennom en dekoder. Ved en Sl-operasjon på et gjemt bilde vil det være et tilleggsfelt i skjermbildet som lar brukeren kompensere for billedforskyvning. Skjult bilde-SI tilsvarer tofaset Sl og kjennetegnfargenyanse, bortsett fra at utgangsbakgrunnen er et bilde i stedet for hvit. Det første trinn går ut på å kopiere det synlige bilde på utgangsbudet. Etter dette er metoden lik kjennetegnfargenyansemetoden, men densitets-parameteren styrer bildets synlighet, slik at dersom inngangsverdien er mørk, vil densiteten bli høy. Teknikken med bortgjemt bilde er også lik raster-SI-operasjonen (se nedenfor), men et (ensfarget) punktmatrisebilde brukes i stedet for et gråtonebilde.

Fig. 20 viser brukergrensesnittskjermbildet for flernivå-SI-operasjon. En flernivå-SI-operasjon er lik den enfasede, men verdien av basiskoden vil bli styrt av den andre inngangsfil. Flernivå-SI skaper et forvrengt bilde som inneholder en grad av dybdeopp-fatning. Denne type forvrengning tillater brukeren å innstille både en minste basiskode 226 og en største basiskode 228. Denne spesielle versjon av SIS-programmet bruker to bilder, dvs. et bilde betegnet teksturbildet 222 og et annet betegnet dybdebildet 224. Under innkoding vil de tonale verdier av dybdebildets elementer bevirke en forvreng-ningsvariant i teksturbildets elementer. Denne variant vil gi det dekodede bilde en illusjon av dybde, derav navnet flernivå-SI.

For eksempel kan denne flernivåteknikk simulere virkningen av et tredimensjonalt kamera ved å plassere en flate i dybdebildet og anvende mindre basiskode samtidig som elementene vippes for ytterligere skarphet. Bakgrunnen vil bli plassert i teksturfilen som vil ha mer basiskode anvendt for mer forvrengningsvirkning uten noen vipping av elementene. Ved å legge disse to forvrengte bilder oppå hverandre vil den dekodede flate synes å være skarpere og ha mer dybde enn den omgivende bakgrunn. Flaten vil således synes å "flyte", for derved å skape en tredimensjonal virkning.

Det henvises nå til fig. 21 hvor grensesnittskjermbildet for en Sl-rasteroperasjon er vist. Sl-rasteroperasjonen tillater brukeren å blande sammen to bilder hvor et av bildene blir latent 230 i forhold til det annet som blir synlig 232. Det latente bilde vil bli innflettet med det synlige bilde ifølge vedkommende bildes gråtoneskalaverdier. Denne virkning vil tillate det latente bilde å bli synlig bare når det betraktes gjennom en dekoder. Dessuten kan det latente bilde bestå av et enfaset, tofaset eller trefaset (flerfaset) bilde skapt ved utnyttelse av de forutgående grensesnittskjermbilder for flerfasede bilder og lagret i en passende fil.

En av de mest nyttige anvendelser for Sl-rastreringsteknikken er når det synlige bilde er et fotografi og det latente bilde kan være vedkommende persons signatur. Ved å utnytte SIS-programmet kan det synlige bilde bli rastrert og deretter kan signaturbildet bli forvrengt og satt inn i det synlige billedrastermønster. Det resulterende innkodede bilde vi^være et synlig bilde av personens fotografi som etter dekoding vil avsløre vedkommende persons signatur. Det latent bilde kan inneholde andre viktige statistiske opplysninger, slik som høyde, vekt, osv. Dette innkodede bilde som har stor sikkerhet, vil vise seg å være ytterst viktig på slike gjenstander som pass, førerkort, legitimasjoner med foto, osv.

De ovenfor beskrevne prosesser har utnyttet linjerastreringsteknikker utledet fra dekodingslinsens foreslåtte linse- eller mandelformede struktur. Andre rastreringsteknikker kan også utnyttes, og som vil bli ledsaget av tilhørende dekoderlinser som er i stand til å dekode sådanne rastrerte og forvrengte mønstre. Det henvises nå til fig. 22 som viser en rekke eksempler på rastreringsteknikker som likeledes kan utnyttes for å innkode forvrengte bilder til synlige, rastrerte kildebilder. Sammen med hver rastrerings-type er det en sirkel som viser et forstørret parti av rasteret. Eksempeltypene innbefatter dobbel linjetykkelsesmodulasjon, linjetykkelsesmodulasjon II, preget linjerastrering, relieff, dobbelt relieff, preget rundt raster, tverr-raster, latent rundt raster, ovalt raster og tverrlinjeraster. En annen teknikk, nemlig tverrpreget rastrering, kan bruke en linse-densitetsfrekvens på det vertikale plan og likevel en annen frekvens på det horisontale plan. Brukeren vil da kontrollere hvert latente bilde ved å dreie linsen. Nok en annen teknikk vil innbefatte linser med varierende frekvens- og/eller brytningsegenskaper over en linses overflate. Således kan forskjellige deler av en trykksak innkodes ved forskjellige frekvenser og likevel bli bekvemt dekodet ved hjelp av en eneste linse. Uten tvil eksisterer det mange andre typer rastrering som lett kan tilpasses SlS-innkodings-teknikker.

Uansett den type rastrering som brukes, kan mange slags andre sikkerhetstiltak utføres ved utnyttelse av SIS-programmet og de underliggende prinsipper dette innebærer. For eksempel kan fortløpende nummereringssystemer som finnes på billetter eller pengesedler forvrenges for å garantere ytterligere sikkerhet mot kopiering. SIS-programmet kan også på digital måte generere forvrengte strekkoder. En fremgangsmåte og anordning for å forvrenge og deforvrenge strekkodesymboler er tidligere blitt beskrevet i denne oppfinners US-patent nr. 4 914 700.

Enda en annen vanlig sikkerhetstrykketeknikk innbefatter bruk av komplekse trykkede linjer, border, slangeornamenter og/eller "knapper" som er vanskelige å forfalske eller . reprodusere elektronisk. SIS-programmet kan innføre forvrengte mønstre som følger visse linjer på trykksaker og derfor betegner oppfinneren denne teknikk som forvrengte mikrolinjer (Scrambled Micro Lines).

Sikkerheten ved de forvrengte kjennetegn kan bli ytterligere forbedret ved å gjøre en trefarget adskillelse i cyan, magenta og gult av bildet, etter Sl-prosessen har funnet sted. Disse farger vil da bli justert i forhold til hverandre slik at en naturlig gråfarge kan oppnås på det trykkede ark når fargene settes sammen igjen. Oppfinneren betegner denne prosess som "grå tilpasning". Skjønt det trykkede bilde vil synes å være grått for et øye uten hjelpemiddel, vil det dekodede bilde således opptre i farger. Reguleringen av separeringene for å opprettholde en nøytral gråfarge blir nok eh annen faktor som skal styres når det brukes forskjellige kombinasjoner av fargestoff, papir og trykk. Opprett-holdes disse kombinasjoner, tilføres det et annet sikkerhetsnivå for verdifulle dokumenter og pengesedler.

Nok en annen bruk av SIS-programmet vil være å skape interferens eller unyttige fargetoner, eller kombinasjoner, på trykksaker. Denne teknikk vil skjule visse ord, slik som "ugyldig", på gjenstander, slik som konsertbilletter. Dersom billetten fotokopieres vil det underliggende ord "ugyldig" opptre på kopien og således gjøre den unyttig overfor en billettinspektør. SIS-programmet vil være et effektivt og billig alternativ til å produsere sådanne ugyldig fargenyansemønstre.

SIS-programmet kan også tilpasses for å produsere mønstre av typen vannmerke som typisk innføres i papir ved hjelp av gjennomtrengende olje eller ferniss. Dessuten kan SIS-programmet anvendes for å produsere hologrammer ved hjelp av linjebrytnings-metoder. Igjen vil SIS-programmet vise seg å være mer effektivt og kostnadseffektivt for å frembringe sådanne resultater.

Det skal forståes at skjønt det her er blitt vist og beskrevet visse former av oppfinnelsen, skal den ikke anses å være begrenset til de spesielle former eller ordninger av de deler som her er beskrevet og vist. Det vil være klart for fagfolk på området at forskjellige endringer kan gjøres uten å forlate oppfinnelsens omfang og oppfinnelsen skal ikke betraktes å være begrenset av det som er vist på tegningene og beskrevet i denne beskrivelse.

Claims

1. Fremgangsmåte styrt av programvare på et datamaskinsystem for digitalt å frembringe forfalskningshindrende, forvrengt innkodede kjennetegn for innlemmelse på trykksaker, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinn hvor: (i) et inngangsbilde digitaliseres og deles opp i elementære inngangssegmenter i samsvar med en basiskodefaktor som definerer antallet segmenter, (ii) inngangssegmentene forvrenges ved å forflytte dem i samsvar med en brukerdefinert linsedensitetsfaktor for en linse for bruk ved dekoding, slik at forvrengningsoperasjonen resulterer i forvrengte elementære utgangssegmenter, (iii) et kildebilde digitaliseres og rastreres til segmenter som funksjon av antallet av nevnte resulterende forvrengte, elementære utgangssegmenter, (iv) de rastrerte kildebildesegmenter slås sammen med de forvrengte, elementære utgangssegmenter for å gi et utgangsbilde, og (v) utgangsbudet skrives ut med tilstrekkelig oppløsning til at den dekodende linse kan brukes for å avsløre inngangsbildet.

2. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor inngangssegmentene også blir vippet 180 grader om sin akse i trinn (ii).

3. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1 eller 2, og hvor antallet inngangssegmenter også definineres av en fordoblingsfaktor i trinn (i), som fordobler antallet inngangssegmenter.

4. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i et av kravene 1 - 3, og hvor kildebildet separeres når det digitaliseres, i fargekomponenter som når de rekombineres, gir en gråaktig tone ved betraktning med det blotte menneskelige øye.

5. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 4, og hvor kildebildet videre deles opp i individuelle fargeplater hvor i det minste en av fargeplatene blir individuelt rastrert og et inngangsbilde forvrenges og flettes inn i den ene eller hver fargeplate, idet det endelige utgangsbilde er resultatet av en rekombinering av fargeplatekomponentene.

6. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor inngangsbildet består av to inngangsbilder som hvert enkelt er blitt segmentert i et første og andre antall elementer, idet de første og andre elementer er blitt forvrengt til forvrengte, elementære utgangssegmenter for hvert bilde, og hvor de rastrerte kildebildesegmenter videre halveres i liketalls og oddetalls delskiver, idet det første antall forvrengte, elementære utgangssegmenter sammenflettes med liketalls-delskivene, mens det andre antall forvrengte, elementære utgangssegmenter sammenflettes med oddetalls-delskivene.

7. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor inngangsbildet består av tre inngangsbilder som hvert enkelt er blitt segmentert i et første, andre og tredje antall elementer, idet de første, andre og tredje elementer er blitt forvrengt til forvrengte, elementære utgangssegmenter for hvert bilde, og hvor de rastrerte kildebildesegmenter videre tredeles i første, andre og tredje delskiver, idet det første antall forvrengte, elementære utgangssegmenter sammenflettes med de første delskiver, mens det andre antall forvrengte, elementære utgangssegmenter sammenflettes med de andre delskiver og det tredje antall forvrengte, elementære utgangssegmenter sammenflettes med de tredje delskiver.

8. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor inngangsbildet består av N bilder som hvert enkelt er blitt segmentert i N antall elementer som er lik brøkdelen av det hele, idet N antall elementer er blitt forvrengt til forvrengte, elementære utgangssegmenter for hvert av N bilder, og hvor de rastrerte kildebildesegmenter videre deles opp N delskiver, idet hvert N antall elementære utgangssegmenter sammenflettes med de sekvensielle N delskiver.

9. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor de rastrerte kildebildesegmenter videre deles inn i liketalls og oddetalls delskiver, idet de forvrengte, elementære utgangssegmenter videre halveres i delsegmenter som er lik halvparten av den forvrengte, elementære avgivelse segmentert med hvert sekvensielt delsegment som er den komplimentære av den forutgående delskive, og hvor de forvrengte, elementære utgangssegmenter sammenflettes med oddtallsskivene.

10. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor segmentene består av et fargenyansemønster og er vippet 180 grader om sin akse, men bare vippet der hvor en bokstav eller gjenstand opptrer i de elementære utgangssegmenter.

11. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor det forvrengte inngangsbilde innlemmes direkte i et fremtredende trekk i kildebildet for derved å skape et skjult eller latent bilde som opptrer direkte bak det fremtredende trekk ved betraktning etter dekoding.

12. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor kildebildet etter digitalisering, konverteres til et ensfarget punktmatrisebilde.

13. Fremgangsmåte styrt av programvare, som angitt i krav 1, og hvor en tredimensjonal virkning med flere nivåer skapes ved å utnytte et forvrengt inngangsbilde som består av et bakgrunnsmønster som er forvrengt i en større grad enn et andre bilde av en forgrunnsgjenstand, idet det samlede inngangsbilde innlemmes i kildebildet, og hvor forgrunnsgjenstanden ved dekoding dimensjonelt opptrer adskilt fra bakgrunnsmønsteret.

14. Datamaskinprogram med kode for å gjennomføre alle trinn angitt i et hvilket som helst av kravene 1 -13 når programmet utføres på en datamaskin.

15. Datamaskinprogramprodukt som omfatter dataprogramkode lagret på et data-maskinlesbart medium for gjennomføring av alle trinn angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 13 når dataprogramkoden utføres på en datamaskin.

16. Datamaskinsystem for digitalt å frembringe forfalskningshindrende, forvrengte innkodede kjennetegn for innlemmelse på trykksaker, karakterisert ved at det omfatter: (i) utstyr for å digitalisere og dele opp et inngangsbilde i elementære inngangssegmenter i samsvar med en basiskodefaktor som definerer antallet segmenter, (ii) utstyr for å forvrenge inngangssegmentene ved å forflytte dem i samsvar med en brukerdefinert linsedensitetsfaktor for en linse for bruk ved dekoding, slik at forvrengningsoperasjonen resulterer i forvrengte, elementære utgangssegmenter, (iii) utstyr for å digitalisere og rastrere et kildebilde til segmenter som funksjon av antallet resulterende forvrengte, elementære utgangssegmenter, (iv) utstyr for å slå sammen de rastrerte kildebildesegmenter med de forvrengte, elementære utgangssegmenter for å gi et utgangsbilde, og (v) en skriver med høy oppløsning for på ny å skrive ut utgangsbildet med tilstrekkelig oppløsning til at den dekodende linse kan brukes for å avsløre inngangsbildet.