NO324192B1 - Luftinntak for et ventilasjonsanlegg - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et luftinntak for et ventilasjonsanlegg, ifølge kravinnledningen.

Tradisjonelle luftinntak er laget for å hindre inntrengning av regn, løv og smådyr. Luftinntak av forannevnte type skal i tilegg hindre inntrengning av yr, tåke, insekter, pollen samt grovt støv og snø. Luftinntaket er dessuten utstyrt med trykkuttak som stopper viften i anlegget dersom inntaket skulle gå tett. Klimatiske forhold kan medføre at alle luftinntak kan gå tett. Tradisjonelle luftinntak tilstoppes ved at kalde flater tildekkes av is ved underkjølt tåke og regn. Dette kan medføre at inntakskanalen skades ved at det bygges opp undertrykk dersom ikke viften stanses. I enkelte områder kan dette således medføre store driftsproblemer.

En svært viktig komponent i ventilasjonsanlegget er luftinntaket. Luftinntakets funksjon er å ta inn frisk uteluft som føres videre til ventilasjonsaggregatet. Luftinntaket er ventilasjonsanlegget "førstelinje-forsvar" mot forurensinger og fuktighet fra utemiljøet, og bør derfor i størst mulig grad stoppe fuktighet i form av tåke/yr og snø, og dessuten større forurensinger som pollen, grovt støv, innsekter og løv.

Med luftinntaket menes ikke bare selve inntaket, men også kanalen som fører frem til neste komponent i ventilasjonsanlegget. Dette er en del av anlegget som er sterkt utsatt for fuktighet og urenheter, og som derfor krever spesiell oppmerksomhet. Det må sørges for at luftinntaket ikke blir et deponi for fuktighet, støv og organisk materiale, da dette kan gi risiko for uheldig mikrobiologisk vekst.

Det er en utfordring å konstruere luftinntak slik at fuktighet og lett snø ikke kommer gjennom. Det må derfor tas forholdsregler slik at den fuktigheten som kommer inn, dreneres bort og ikke blir liggende i inntaket. Plassering av luftinntak vil ofte innebære en hel rekke kompromisser, og det er ikke alltid mulig å plassere det optimalt. Det er likevel viktig å gjøre vurderinger slik at problemer med fuktighet og forurensinger minimaliseres. Det må videre etableres rutiner for inspeksjon og rengjøring av luftinntak. En viktig forutsetning her er tilgjengelighet.

Fuktinntrengning gjennom luftinntak og inn i ventilasjonsanlegget vil være med på å øke risikoen for uønsket mikrobiell vekst i systemet. Fra inntaket og frem til filter vil det ofte være rikelig med støvavsetninger fra uteluften. Støv kombinert med fuktighet gir gode vekstvilkår for mange mikroorganismer.

Det er naturlig nok spesielt store støvkonsentrasjoner i filteret. Men også i inntakskanaler vil det være støvavsetninger avhengig av strømningsforhold i kanalen samt vedlikeholdsrutiner og renhold. Inntakskanaler som er isolert innvendig er spesielt utsatt på grunn av overflatestrukturen. Et annet problem er bruk av lyddempere som plasseres mellom luftinntak og aggregatet for å redusere støyen fra ventilasjonssystemet. Slike innretninger er ofte vanskelig tilgjengelige for inspeksjon og renhold i tillegg til at lydabsorbenten vil binde mer støv enn en glatt flate.

Kombinert med fuktighet som trenger inn i nevnte innretninger vil det være grobunn for uønskede mikroorganismer. Oppblomstring av uønskede mikroorganismer vil i verste fall føre til helseskader for eksempel i form av astma, allergi og annen overfølsomhet hos personer som oppholder seg i bygget.

Fuktighet som trenger inn gjennom luftinntak og som ikke tørker opp raskt eller blir drenert bort på en forsvarlig måte, vil også ha andre konsekvenser enn de mikrobiologiske effektene.

Slike vanninntrengninger vil nemlig også bidra til økt risiko for korrosjon i inntakskanal og aggregat. Dermed forringes verdien og funksjonen til anlegget raskere enn ved tørre forhold.

Et annet problem er fuktighet som lekker fra inntakskanalen og renner ut i bygningskonstruksjonen. Dette er ofte svært vanskelig å oppdage, og konsekvensen etter noe tid vil kunne være tilsynelatende uforklarlige oppblomstringer av uønskede mikrober med påfølgende negative helseeffekter. I tillegg kan slike lekkasjer gi store bygningsmessige skader dersom de ikke oppdages og utbedres raskt nok.

Av kjent teknikk kan nevnes norsk patentsøknad 19964325, og patentene GB 2 126 707, GB 2 051 343, JP 55104622, og US 5 192 346 .

Luftinntaket ifølge oppfinnelsen skal således hindre at ventilasjonsanleggets hovedfilter ødelegges av de forurensninger som trenger igjennom det tradisjonelle luftinntaket og som reduserer hovedfllterets levetid.

Med luftinntaket ifølge oppfinnelsen oppnås en effektiv fjerning av fuktighet i form av regn, yr og tåke i den luften som passerer luftinntaket og føres videre til ventilasjonssystemets hovedfilter. Luftinntaket ifølge oppfinnelsen skal også kunne tilfredsstille funksjonen i miljøer hvor det lett oppstår tåke, snø og kulde som skaper ising og tiltetting av selve luftinntaket.

De foran nevnte mål oppnås med luftinntaket ifølge foreliggende oppfinnelse slik det er definert med de i kravene anførte trekk.

På tegningen viser figur 1 skjematisk en inntaksrist for et ventilasjonsanlegg i perspektiv, figur 2 viser luftstrømningen gjennom en inntaksrist med tre nivåer, figur 3 viser enkeltdelene i kassettene for innsetting i inntaksristen på figur 2, og figur 4 viser skjematisk et lengdesnitt gjennom et ventilasjonsanlegg med montert inntaksrist foran et betjeningskammer.

Luftinntaket ifølge foreliggende oppfinnelse er oppbygget av en inntaksrist 1 hvori er innsatt et antall kassetter 2. Hver kassett 2 omfatter en perforert filterbunn 3 og er innrettet for mottak av et filter 5. Et perforert lokk 6 holder filteret 5 på plass mot filterbunnen 3 i kassetten 2 mot presset fra luftstrømmen nedenfra og opp gjennom filterbunnen 3, filteret 5 og lokket 6.

Dersom luftinntaket skal benyttes i områder med snø og muligheter for frost, monteres varmeelementer 7 hensiktsmessig mellom filterbunnen 3 og filteret 5 slik at varmekabelen 7 har fysisk kontakt med og festes til filterbunnen 3. Varmekabelen 5 varmer opp filterbunnen 3 slik at is som har dannet seg og snø som har heftet seg på filterbunnen 3, smelter. På denne måte sikres at lite snø trenger inn til filteret 5.

Mellom kassettene 2 forløper skråstilte plater 4 slik at luften ledes, som vist på figur 2, nedenfra gjennom filterbunnene 3 og gjennom filtrene 5 fra inntaksristens 1 ene side, mot platene 4 og ut fra inntaksristens 1 andre side.

Filteret 5 er fremstilt av glassmateriale i en tykkelse på 100 mm og er som sådan et grovfilter som stanser tåke, yr og grovt støv. Filteret 5 er innsatt med et adhesivmiddel som holder på støvet. Å stanse det grove støvet er viktig da dette forårsaker høyt trykkfall på hovedfilter og lukt i anlegget fordi det er det grove støvet som lukter og lager grobunn for muggsopp.

Det er i dag ikke vanlig å stanse grovt støv med grovfilter og heller ikke for å stanse fuktighet og snø, slik luftinntaket ifølge oppfinnelsen gjør.

Kassettene 2 kan løftes ut fira begge sider av inntaksristen 1 slik at utskifting av filteret kan utføres på hensiktsmessig måte.

Ved å plassere trykkfølere over risten hhv kassetten 2 kan man registrere om filteret 7 tettes eller fryser til. Ved et trykkfall på ca 250 Pa vil anlegget stanses og varmekablene 7 aktiveres. Etter en kortere periode på eksempelvis 1/4 time, er anlegget fri for is og kan startes opp igjen. I denne perioden vil den isen som har dannet seg, løsne og.falle ned mot skråplatene 4 og videre ned. Skråplatene 4 leder også vann bort fra filterbunnene 3.

Luftinntaket ifølge foreliggende oppfinnelse har horisontalt liggende filterbunner 3 som er enkle å renholde og å utskifte. Videre kan filterbunnene skiftes ut fra begge sider av inntaksristen 1.

Det er vesentlig for luftinntaket ifølge oppfinnelsen at filterflaten er så stor at en midlere hastighet på omkring 1-1,5 m/s kan oppnås, især 1,22 m/s som tilsvarer 2,5 m/s gjennom en vertikal åpning.

Luftinntaket ifølge foreliggende oppfinnelse stanser med enkle midler tåke i kuldegrader, underkjølt regn og snø ved ned til minus 25 °C, ved kortere driftstans av anlegget for opptining ved hjelp av varmeelementer. Opptiningen og fjerning av isen kan ta opptil 20 minutter.

Med trykkfølerne overvåkes trykkfallet over risten, idet trykkfallet vil variere i avhengighet av luftmengde per filterflate. Når et utillatelig trykkfall registreres for eksempel om vinteren, stanses viftene og varmekablene 7 i filterbunnen 3 tilkoples. Nettet med varmekablene 7 i filterbunnene 3 sikrer at snø og is som har lagt seg over inntaket, vil smelte, løsne og falle ned mot skråflatene 4 og bort fra risten 1. Varmen fra varmekablene 7 danner en tynn smeltesone mellom filterbunnen 3 og isen slik at iskaken i regelen faller ned som en enhet. Etter omkring 15 minutter kan viften igjen aktiveres.

Figur 4 viser inntaksristen som leder luften inn i et betjeningskammer 8 før luften ledes videre gjennom inntaksfiltre 9 til selve ventilasjonsanlegget 10. Betjeningskammeret 8 er lufttett og rent og letter betjening dvs utskifting, rengjøring etc av ventilasjonsanleggets inntaksfiltre 9. Etter behov kan antall inntaksfiltre 9 økes for å oppnå lavere SFP-tall, eventuelt kan antallet minskes, idet slikt arbeid lettes vesentlig ved at det kan utføres fra og i betjeningskammeret 8.

Claims (3)

1. Luftinntak for et ventilasjonsanlegg, med minst en trykkføler og minst ett filter (5) for å hindre inntrenging av løv, regn, smådyr etc, hvor hvert filter (5) er anordnet horisontalt i en horisontalt anordnet kassett (2), et skråplan (4) er anordnet over hver kassett (2), karakterisert ved at et varmeelement (7) er anordnet med fysisk kontakt til filterbunnen hvert filter (5) hviler på, og at varmeelementene (7) aktiveres og ventilasjonsanlegget deaktiveres en fastlagt periode når trykkfølerne registrerer at trykkforskjellen over filtrene registrerer en fastsatt verdi, idet is som løsner fra over liggende kassett (2), faller ned på skråplanet (4) under og ledes bort fra luftinntaket (1).

2. Luftinntak ifølge foregående krav, karakterisert ved at kassetten (2) omfatter en perforert bunn (3) til hvilken varmeelementet (7) er festet, og et perforert lokk (6) for plassering over filteret (5).

3. Fremgangsmåte for å sikre at et luftinntak for et ventilasjonsanlegg ifølge foregående krav ikke tettes eller fryser til, karakterisert ved kontinuerlig å registrere trykket etter filtrene (5), å avstenge ventilasjonsanleggets aggregat ved registrert trykkfall over en angitt verdi, å energisere varmeelementene (7) over en fastlagt tid, og deretter å avenergisere varmeelementene (7) og igangsette ventilasjonsanlegget.