NO324103B1 - Biologisk reaktor for rensing av avlopsvann - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en biologisk reaktor for implementering av en fremgangsmåte for biologisk rensing av avløpsvann ved å benytte et system med hybridkultur ved å anvende bærerpartikler med biofilm.

Det er kjent at rensingen av kommunalt og industrielt avløpsvann ofte utføres biologisk. I løpet av de siste ti år har prosessen blitt utviklet fra anvendelse av frie mikro-organismekulturer til prosesser med kulturer fiksert på spesifikke vekstmedier i den hensikt å redusere størrelsen på renseanleggene.

Fikserte kulturer benyttes enten som et fiksert sjikt, det vil si at vekstmediet for mikroorganismer er stasjonært i reaktoren, eller som et bevegelig sjikt hvor bærer-materialene er små elementer som kan bevege seg fritt i sonen for kontakt med forurenset vann. Disse bærerelementer kan enten beveges ved mekanisk omrøring eller ved å sprøyte inn en væske, eller for øvrig ved å sprøyte inn en gass, spesielt luft (denne luften kan for eksempel være den luft som er nødvendig for at mikroorganismene skal virke når de er aerobe).

Det er nyttig å danne og opprettholde et visst nivå med turbulens i reaksjonsmediet for å oppnå kontinuerlig avslitning og rensing av bærermaterialet for mikroorganismene. Denne turbulens vil dessuten gjøre det mulig å begrense akkumuleringen av fiksert biologisk slam. Slik turbulens kan bli dannet for eksempel ved intens innsprøyting av gassen i mediet. I denne henseende henvises til EP-A-0 549 443.

Dersom det er ønskelig å behandle forurensning som skyldes karbon og nitrogen samtidig, så er det mulig å finne fordelaktige løsninger forutsatt at materialene tjener som vekstmedium for en bestemt nitrerende biomasse, fordi veksten i denne er mye høyere enn ved fråvær av disse materialer (se EP-A-0 549 443), disse blir betegnet hybridkulturer.

Disse kjente systemer har imidlertid flere ulemper. Angående fremgangsmåten beskrevet over, så er således produksjonen av biologisk slam bundet til den normale vekst i metabolisme hos bakteriene som forurenser vannet. Videre blir de anvendte materialer med vekstmedium holdt på plass i reaksjonskammeret enten med en holderist (som slipper gjennom vann, men som understøtter materialet) eller ved hjelp av et spesifikt separasjonssystem. Den største ulempe med rister er at de blir tettet til.

I forhold til disse kjente systemer er målet med den foreliggende oppfinnelse å løse de følgende to tekniske problemer:

- hindre tetting av holderister posisjonert i utløpet for det behandlede vann,

- redusere mengden produsert slam sammenlignet med mengden slam som produseres med konvensjonelle metoder for utførelse av den samme biologiske rensing.

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således en biologisk reaktor for implementering av en fremgangsmåte for biologisk rensing av avløpsvann i hybridkulturer ved å benytte mikroorganismer hvor minst noen av disse er fiksert til faste bærerelementer som er brakt i bevegelse slik at det dannes turbulens i reaksjonsmediet, og intensiteten på turbulensen er slik at den reduserer produksjonen av biologisk slam, kjennetegnet ved at reaktoren innbefatter en innretning for å holde tilbake bærerne for mikroorganismene posisjonert oppstrøms i forhold til en innretning for å fjerne væske-strømmen som forlater reaktoren, og hvor innretningen for å holde tilbake bærerne for mikroorganismene omfatter: - en rist som er skråstilt med en vinkel (a) i forhold til vertikalaksen på mellom 0° og 30°, hvor avstanden mellom stengene i risten er slik at vann slipper gjennom, men ikke bærerpartiklene for mikroorganismene, - en skinne for luftinnsprøytning posisjonert ved foten av risten, med kontinuerlig eller intermitterende drift slik at risten spyles, og - et avbøyningspanel som er parallelt med risten og som er lokalisert oppstrøms i forhold til risten.

I det foregående er begrepet "oppstrøms" ment å angi forholdet til retningen for væskestrømmen fra den kommer inn i reaktoren og til den forlater denne.

Bærerelementene bringes i bevegelse slik at det dannes turbulens i reaksjonsmediet, hvor turbulensen har slik intensitet at den reduserer produksjonen av biologisk slam, og materialene som utgjør bærerelementene for mikroorganismene utsettes for en abrasiv virkning og for en rensevirkning samtidig som de beholdes i reaksjonsmediet. Disse materialer har en overflatetekstur som innbefatter områder som er beskyttet mot abrasjon og som tillater vekst av en biomasse som gir den biologiske aktivitet, og abrasive områder.

Det ønskede nivå på turbulensen for å oppnå de beste resultater ved implementering av fremgangsmåten, kan bli uttrykt med energien som tilføres gjennom luftingen og/eller omrøringsinnretningene. Fortrinnsvis er denne energi mellom 1 og 200 watt pr. m<3> reaktorvolum, og fortrinnsvis mellom 2 og 50 watt pr. m<3> reaktorvolum. Slike energi-nivåer pr. m kan være økonomisk gjennomførbare fordi det benyttes kompakte reaktorer.

Ifølge en foretrukket måte for implementering av fremgangsmåten, har bærermaterialet for mikroorganismene én dimensjon, langs hvilken som helst akse, som er mellom 2 og 50 mm.

Som nevnt over har bærermaterialet for mikroorganismene en slik overflatetekstur at overflaten har områder som er beskyttet mot abrasjon, og dette tillater vekst av en biomasse som gir den biologiske aktivitet, og abrasive områder som gjør det mulig i nærvær av et tilstrekkelig turbulensnivå (som definert over) å påføre friksjon på utvendige overflater av de andre partikler som er til stede i reaksjonsmediet.

Ved hjelp av oppfinnelsen vil således trekket med å sette bærerpartiklene for mikroorganismer i bevegelse, for eksempel ved å injisere en gass eller ved mekanisk omrøring, eller for øvrig ved en kombinasjon av disse to trekk, kombinert med det trekk at bærerpartiklene for mikroorganismene holdes tilbake i reaksjonsmediet samtidig som materialet utsettes for en abrasiv virkning og for en rensevirkning, gjøre det mulig på den ene side å redusere tettingen av ristene som holder tilbake bærermaterialet, og på den annen side i forhold til en metode som produserer samme rensing, redusere mengden biologisk renseslam som normalt genereres, og denne reduksjon er rundt 2 til 50 %.

Dette skyldes at den biologiske reaktor som benyttes ifølge oppfinnelsen, innbefatter en skråstilt rist utstyrt med en avbøyningsplate og med en luftinnsprøytnings-skinne som spyler overflaten på risten, og derved sikres at tettingen av sikten skjer mindre hurtig enn det som observeres i reaktorkar ifølge kjent teknikk. Det er blitt observert at strømmen med bærermateriale nær risten, med øket hastighet på grunn av at det er til stede en avbøyningsplate, hjelper til å fjerne faste materialer som er tilbøyelige til å bli avsatt på risten, og således er det mulig å redusere hastigheten på tettingen.

Det er også uventet blitt observert at med turbulens av en viss intensitet i reaksjonsmediet, vil produksjonen av biologisk slam bli redusert. Dette fenomen kan forklares med det faktum at turbulensen i mediet genererer friksjon slik at mikroorganismene fiksert i form av en biofilm, får en særlig metabolisme. Årsaken er at en svært høy abra-sjonsintensitet betyr at visse mikroorganismer må syntetisere substanser for å øke den mekaniske helhet på biofilmen. Når abrasjonsintensiteten er høy nok, slik at de fleste av mikroorganismene tilpasser seg denne særlige form for metabolisme, vil vekstutbyttet (som generelt defineres som den produserte mengde celler i forhold til mengde nedbrutt forurensningsmateriale) avta betraktelig. Dette resulterer i en markert minskning i mengde produsert slam sammenlignet med drift i fravær av turbulens.

Ved den foreliggende oppfinnelse må bærermaterialet for mikroorganismene ha stor overflate i forhold til volumet og fortrinnsvis må en del av denne overflate være beskyttet mot turbulensen og mot kollisjoner, som forklart over. Bærermaterialets overflateareal må være større enn 100 m<2> pr. m<3> materiale og abrasive utvekster er anbrakt på den utvendige overflate. Takket være det siste trekk, vil det være indre områder hvor mikroorganismer er i stand til å kolonisere i tilstrekkelig mengde til å oppnå den ønskede biologiske rensing. Den abrasive ytre overflate kan være kolonisert av mikroorganismer i form av en biofilm, men intensiteten på omrøringen og turbulensen vil være slik at denne biofilm er i en stadig gjenoppbygging, og derved styres metabolismen hos noen av mikroorganismene som utfører rensingen, mot en bestemt form for metabolisme. Derved begrenses produksjonen av biologisk slam.

Bærerelementene for mikroorganismene har fortrinnsvis en dimensjon mellom 2 mm og 50 mm. Bærerelementene består av for eksempel resirkulert plastmateriale, for eksempel polyetylen. Eksempler på bærerpartikler for mikroorganismer som kan benyttes ved den foreliggende oppfinnelse, skal beskrives mer detaljert nedenfor.

Den biologiske reaktor ifølge foreliggende oppfinnelse kan benyttes ved aerobe, anaerobe eller anoksiske biologiske behandlingsmåter eller behandlingssystemer hvor det ved driften benyttes en kombinasjon av disse tre måter.

Når reaktoren ifølge oppfinnelsen anvendes ved aerob rensing, så blir bærerpartiklene for mikroorganismer satt i bevegelse ved å sprøyte inn luft eller en inert gass med tilsatt oksygen, hvor gassmengden bestemmes slik at på den ene side sikres biologisk rensing, og på den annen side oppnås den nødvendige intensitet på turbulensen.

Når det gjelder anvendelse ved anaerob rensing eller anoksisk rensing, blir bærer-elemementene for mikroorganismene satt i bevegelse av fermenteringsgassen eller med et mekanisk rørersystem.

Ved en kombinert karbon/nitrogen-behandling som innebærer to trinn, et anoksisk trinn og et aerobt trinn, med resirkulering av det blandede slam fra det aerobe trinn til det anoksiske trinn, kan fremgangsmåten bli utført i ett eller begge trinnene, fortrinnsvis i det aerobe trinn for å immobilisere mikroorganismene som oksiderer ammoniakalsk nitrogen. Det er også mulig å utføre det anoksiske og det aerobe trinn i samme tank. Tanken blir da luftet med mellomrom og omrøringen under den anoksiske fase utføres med en annen, spesielt mekanisk innretning.

Ytterligere trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil bli åpenbare ut fra beskrivelsen gitt nedenfor, med henvisning til de vedføyde tegninger som illustrerer et eksempel på implementeringen.

For å bringe frem fordelene oppnådd med oppfinnelsen når det gjelder a redusere produksjonen av slam, ble det benyttet en forsøksapparatur som er beskrevet nedenfor. De oppnådde resultater vil bli kommentert senere. Innretningen for å holde tilbake bærer-materialene for mikroorganismene benyttet i reaktoren ifølge oppfinnelsen, vil bli beskrevet senere.

Figurene:

- figur 1 er en skisse som viser forsøksapparaturen anvendt for å demonstrere reduksjonen i slamproduksjon takket være oppfinnelsen. - figurer 2a - 2c er kurver som viser resultatene oppnådd med oppfinnelsen med hensyn til eliminering av kjemisk oksygenforbruk. - figurer 3a og 3b er kurver som viser den kumulative mengde produsert slam som funksjon av den kumulative mengde kjemisk oksygenforbruk eliminert i hver av de to anvendte forsøksreaktorlinjer (figur 1) og for to forskjellige aldre på slammet. - figur 4 er en skjematisk skisse som viser holdeinnretningen benyttet i reaktoren ifølge oppfinnelsen.

- figur 5 er en skisse som viser en detalj på figur 4 i større skala.

- figurer 6, 7a, 7b og 8 viser skjematisk eksempler på mikroorganisme-bærermaterialer som kan bli anvendt ved fremgangsmåten.

For å demonstrere reduksjonen i produksjonen av biologisk slam oppnådd med oppfinnelsen, slik som nevnt over, ble det satt opp to helt identiske slamaktiverte reaktorlinjer. Begge reaktorer ble tilført det samme avløpsvann og driften skjedde under de samme driftsbetingelser. En linje utgjorde kontrollinjen (den er heretter betegnet "kontrollinje") som ikke inneholdt noe flytende bærermateriale for biomasse. Den andre linje (heretter kalt "testlinje") inneholdt et flytende bærermateriale for vekst av biomasse, i henhold til oppfinnelsen.

På figur 1 vises derfor begge forsøkslinjer. Hver linje omfattet en biologisk reaktor 8, en sedimenteringstank 10, en pH/temperaturføler 3 og en oksygenføler 2. Kommunalt avløpsvann som har gjennomgått en primær sedimentering, oppbevart i en lagringstank 4, blir via'en pumpe 5 ført til reaktoren 8. Utløpet fra reaktoren skjer via et overløp fra en separator 9 for væske/faststoff, til sedimenteringstanken 10. Det dekanterte vann forlater anlegget, mens noe av slammet resirkuleres tilbake til den biologiske reaktor 8 ved hjelp av en resirkulasjonspumpe 6. Slamoverskuddet fjernes ved hjelp av én spyler 11. Hver linje innbefatter en datamaskin 1 for analyse av oppnådde resultater. Den biologiske reaktor 8 omrøres ved hjelp av en mekanisk rører 7 og ved lufting når denne er i drift.

Når det gjelder bærermaterialet for biomassen, henvises leseren til slutten av den foreliggende beskrivelse hvor det gis noen få eksempler på dette.

Driften av testlinjen skjedde i henhold til prinsippene beskrevet over.

I tabell 1 nedenfor vises de viktigste egenskaper hos disse to reaktorlinjer.

I tabell 2 nedenfor er det gitt driftsbetingelser for kontrollinje og testlinje.

De to linjer hadde under drift en kontinuerlig tilførsel av avløpsvann og med en strømningshastighet som gjorde det mulig å anvende en midlere belastning på 1 kg kjemisk oksygenforbruk pr. m reaktorvolum pr. døgn.

Den biologiske reaktor 8 ble kjørt med både lufting og omrøring, og med bare omrøring. Denne driftsmåte gjorde det mulig å alternere de aerobe faser, sikre nitrifika-sjon av artene som inneholdt ammoniakk (angitt med N-NH4 i tabell 2) som var til stede i avløpsvannet (dvs. at de ble omdannet til oksiderte forbindelser slik som nitritter eller nitrater), og at de anoksiske faser for denitrifikasjon (dvs. omdannelse av de oksiderte forbindelser til molekylært nitrogen).

Denne driftsmåte gjorde at alle trinn for eliminering av nitrogenforurensningen kunne bli utført i den samme reaktor.

Under de aerobe faser ble konsentrasjonen av oppløst oksygen holdt på over 3 mg/l. Under de anoksiske faser ble en bestemt mengde organisk karbon, tatt fra den eksterne karbonkilde 12, tilsatt i reaktoren 8 for derved å redusere tiden som var nød-vendig for denitrifikasjonstrinnet.

Under forsøket varierte alderen på slammet (dvs. forholdet mellom den totale mengde biologisk slam inneholdt i forsøksinnretningen, sedimenteringstanken innbefattet, og mengden ekstrahert biologisk slam) mellom 3 og 8 døgn. Denne parameter ble justert med hastigheten på spylingen 11 av det biologiske slam.

Alle målinger som ble tatt angår parametrene som gjør det mulig å karakterisere balansen mellom forurensningene som kommer inn i og som forlater apparaturen: totalt og løselig kjemisk oksygenbehov, ammoniakalsk nitrogen N-NH4, nitritter og nitrater. Mengden slam ble kvantifisert på basis av suspenderte faste stoffer (SS) og flyktige suspenderte faste stoffer (VSS).

Slamproduksjonen ble beregnet som summen av slam ekstrahert med spyling, mengden slam som forlot anlegget i den dekanterte utløpsstrøm og akkumuleringen av slam i den biologiske reaktor (i fri form eller i fiksert form).

Et tilsynelatende biomasseutbytte, Y0bSJ dvs. forholdet mellom mengden produsert slam og mengden kjemisk oksygenforbruk fjernet med systemet, ble også beregnet.

De oppnådde resultater er illustrert på figurer 2a og 2c, som viser variasjonen i fjernet mengde som funksjon av tilført mengde. Disse tall viser at det ikke er noen vesentlige forskjeller, med hensyn til mengdene fjernet med kjemisk oksygenforbruk, mellom kontrollinjen og testlinjen.

Med henvisning til figurer 3a og 3b, så viser disse den kumulative mengde produsert slam som funksjon av den kumulative mengde fjernet med kjemisk oksygenforbruk, i hver av de to linjer (testlinjen og kontrollinjen) og for to forskjellige aldere på slammet. Kurvene illustrert med disse tall viser at mengden produsert slam, uttrykt på basis av mengde flyktige suspenderte, faste stoffer, er lavere i testlinjen enn i kontroll-linjen. Stigningsforholdet for hver kurve representerer det aktuelle biomasseutbytte, og således kan de oppnådde resultater bli sammenlignet. Det vil ses at for et slam med alder på 8 døgn, er biomasseutbyttet oppnådd i kontrollinjen 0,4 kg VSS/kg COD, mens det i testlinjen er 0,24 kg VSS/kg COD. Den observerte reduksjon er vesentlig (rundt 40 %). For et slam med alder 3 døgn er det tilsynelatende utbytte 0,44 for kontrollinjen og 0,32 for testlinjen, dvs. en reduksjon på 27 %. Vi vil minne om at den eneste forskjell mellom de to reaktorlinjer er at det i testlinjen er til stede et bærermateriale for vekstmediet, med en volumbasert fyllingsfaktor på 20 %.

Selv om de uventede resultater oppnådd på det nåværende trinn av forsøkene ved å implementere fremgangsmåten ikke kan forsvare formulering av en fullstendig teori, så er det imidlertid mulig å gi flere forklaringer.

For det første må man merke seg at de observerte forskjeller mellom resultatene oppnådd i kontrollinjen og testlinjen helt klart skyldes en forskjell i metabolisme hos mikroorganismene når de er fiksert til bæreren og satt i bevegelse ved mekanisk omrøring og/eller lufting: - det er klart at oppholdstiden i reaktoren er mye lenger for de fikserte bakterier enn for de frie bakterier. Følgelig vil selvdødeligheten være høyere og resultere i en lavere produksjon av slam. Denne faktor kan imidlertid alene ikke forklare en 27 til 40 % lavere slamproduksjon, som nevnt over; - de fikserte mikroorganismer og de flokkede bakteriepartikler som er til stede i kulturmediet i den biologiske reaktor i testlinjen blir utsatt for mekanisk arbeid som følge av omrøringen og abrasjonen mellom de partikkelformige materialer på grunn av kollisjoner mellom partiklene. Det er kjent at de fikserte mikroorganismer er strukturert som en biofilm og at denne biofilmens kohesjon oppnås med eksopolymerer syntetisert av bakteriene. Store mekaniske spenninger bidrar til at denne struktur ødelegges. For å opprettholde en biologisk aktivitet på materialet, kreves det derfor at bakteriene sørger for en kontinuerlig fremstilling av eksopolymerer. Resultatet er at syntetiseringen av disse polymerer blir en viktigere metabolisk vei enn produksjon av slam. Siden disse eksopolymerer enten er delvis bionedbrytbare, eller løselige, så er de involvert i abrasjons-mekanismen i utløpsvæsken.

En større reduksjon i slam med høyere alder på slammet, slik figurer 3a og 3b viser, vil støtte denne andre hypotese i og med at den mekaniske spenning påført biomassen vil vare lenger.

Det har vært vist over at anvendelse av bærermaterialer for veksten av mikroorganismer krever spesielle innretninger for å holde disse materialer i det biologiske reaktorkammer. En utførelsesform av de således benyttede holdeinnretninger skal nå illustreres med henvisning til figurer 4 og 5.

Disse figurer viser at denne holdeinnretning, som er anbrakt foran sjakten 17 ved utløpet fra reaktoren 13 for behandlet utløpsvann, omfatter hovedsakelig en rist 15 som er skråstilt i forhold til vertikalplanet med en vinkel a på fortrinnsvis mellom 0° og 30°. Avstanden mellom stengene i risten bestemmes slik at vann slipper igjennom, men ikke bærerpartiklene for mikroorganismene. Avstanden mellom disse stenger er derfor mindre enn den minste dimensjon på bærerpartiklene anvendt til å immobilisere mikroorganismene. Et avbøyningspanel 16 er anbrakt parallelt med risten, oppstrøms for den sistnevnte i reaktor 13. Ved nederste kant av rist 15 er det en luftinjeksjonsskinne 14 for å spyle risten kontinuerlig eller med mellomrom. Den kombinerte virkning av dette av-bøyningspanel 16 og den således produserte spyling medfører at den nedadstrømmende væske blir utsatt for en "luftheis"-virkning som også river med partiklene med bærermaterialer for mikroorganismevekst 18 (figur 5). Den således dannede strøm har to fordeler:

. - for det første vil bærermaterialpartiklene hjelpe til å holde risten 15 ren, og

- for det andre vil de høye mekaniske spenninger som påføres overflaten av bærermaterialpartiklene i dette område forbedre virkningen med slamreduksjon observert eksperimentelt og som forklart over.

Den behandlede utløpsvæske tatt ut fra den biologiske reaktor og som passerer gjennom rist 15, blir så fjernet med overløp ved hjelp av flomløp, til sjakten 17.

Angående bærerelementene for mikroorganismene, så er det i henhold til den foreliggende oppfinnelse mulig å anvende ethvert eksisterende materiale som er tilgjengelig kommersielt eller som kan bli tilvirket i henhold til de ovennevnte spesifikasjoner. Dette materiale må derfor ha følgende spesifikasjoner:

- én dimensjon, tatt langs en hvilken som helst akse, på mellom 2 og 50 mm,

- en bestemt overflatetekstur, nemlig tilstedeværelse av områder beskyttet mot abrasjon (som tillater vekst av en biomasse og som gir den biologiske aktivitet) og abrasive områder som gjør det mulig i nærvær av et høyt nok turbulensnivå, som definert over, å utøve friksjon på den utvendige overflate hos de andre partikler som er til stede i reaksjonsmediet.

Ved å ta de ovennevnte spesifikasjoner i betraktning, vil således en fagperson på området være i stand til å velge de materialtyper som er egnet for operasjonen som skal utføres. Noen få eksempler på materialer som kan anvendes, er gitt nedenfor.

Eksempel 1: Partikkelformig materiale

Bærerelementer for mikroorganismer blir dannet av granulatpartikler som kan oppnås ved resirkulering av plast, som beskrevet blant annet i FR-A-2 612 085. Figur 6 på de vedføyde tegninger illustrerer et eksempel på slike partikler som er i form av granulater med en svært irregulær utforming, med fordypninger 20 beskyttet mot abrasjon og utstikkende deler 19 som fremmer abrasjon. Størrelsen på disse granulater er mellom 2 og 5 mm, og deres eksponerte overfiateareal kan være mellom 5000 og 20.000 m<2>/m<3>.

Eksempel 2: Ekstrudert plast

I dette tilfelle ble bærerelementene for mikroorganismer dannet av ekstruderte og kuttede plastmaterialer. Figurer 7a og 7b på de vedføyde tegninger viser et belysende eksempel på et slikt element sett fra henholdsvis enden og siden. Dette element har sylindrisk utforming med ribber 21,22 anordnet på henholdsvis utvendig og innvendig overflate. De utvendige ribber 21 gjør at det finner sted en abrasiv virkning, mens de innvendige ribber 22 øker overflatearealet som er tilgjengelig for biomassen når den koloniserer. Størrelsen på disse bærerelementene kan være mellom 5 og 25 mm og det totale eksponerte overflateareal kan være mellom 100 og 1500 m /m .

Eksempel 3: Presstøpt eller sprøytestøpt plast

Det er kjent at det er på markedet mange typer pakningselementer for kolonner, og som har de nødvendige spesifikasjoner for å være fordelaktige med hensyn til den foreliggende oppfinnelse. Figur 8 på de vedføyde tegninger viser i perspektiv tre belysende eksempler på elementer av denne type. Generelt blir de kalt ringer. Størrelsen kan være mellom 10 og 50 mm og det eksponerte overflateareal kan være mellom 100 og 1000 m<2>/m<3>. For ringene vist på figur 8 kan de abrasive overflater være kantene på sylindrene 24 og de fordypede deler 23.

Det vil forstås at med denne type materiale, som spesielt er kjennetegnet ved større størrelse enn de forannevnte, vil det også være abrasjon på grunn av væsken som strømmer gjennom de indre områder. Ringene innbefatter indre ribber 25 for kolonisering av mikroorganismene.

Claims (1)

1. Biologisk reaktor for implementering av en fremgangsmåte for biologisk rensing av avløpsvann i hybridkulturer ved å benytte mikroorganismer hvor minst noen av disse er fiksert til faste bærerelementer som er brakt i bevegelse slik at det dannes turbulens i reaksjonsmediet, og intensiteten på turbulensen er slik at den reduserer produksjonen av biologisk slam, karakterisert ved at reaktoren innbefatter en innretning for å holde tilbake bærerne for mikroorganismene posisjonert oppstrøms i forhold til en innretning for å fjerne væskestrømmen som forlater reaktoren (13), og hvor innretningen for å holde tilbake bærerne for mikroorganismene omfatter: - en rist (15) som er skråstilt med en vinkel (a) i forhold til vertikalaksen på mellom 0 og 30°, hvor avstanden mellom stengene i risten er slik at vann slipper gjennom, men ikke bærerpartiklene for mikroorganismene, - en skinne for luftinnsprøytning (14) posisjonert ved foten av risten, med kontinuerlig eller intermitterende drift slik at risten spyles, og - et avbøyningspanel (16) som er parallelt med risten og som er lokalisert oppstrøms

1 forhold til risten.