NO323666B1 - Fremgangsmate for dataoverforing - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for dataoverføring i et digitalt, celledelt radionett, og fremgangsmåten omfatter trinnet med kanalkoding av den informasjon som skal overføres for sending. For å implementere en datahastighet på 14,4 kbit/s i GSM-typen celledelte radiosystemer ved å anvende bare en tidsluke for datasending, omfatter kanalkodingen i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, gruppering av biter som skal sendes, i blokker med minimumsstørrelse på 288 biter, utførelse av foldingskoding for disse blokkene med en kode-rate på 1/2 ved å benytte foldingskodings-polynomer av GSM-type, og punktering av de oppnådde bitene ved å stryke biter fra hver blokk slik at det vil bli oppnådd blokker som ikke inneholder mer enn 456 biter.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for dataoverføring i et celledelt, digitalt radionett, hvor fremgangsmåten omfatter et trinn med kanalkoding av den informasjon som skal overføres for sending.

De krav som oppstilles for dataoverføringsmetoder, tiltar stadig. Dette angår spesielt trådløse dataoverføringssysterner, slik som celledelte kommunikasjons-systemer hvor det stadig kreves mer allsidige tjenester, slik som forskjellige typer datatjenester.

Vanligvis har trådløse dataoverføringssysterner bare blitt benyttet for tale-overføring. En økning i antallet forskjellige typer tjenester som skal overføres, betyr, spesielt hva trådløse tjenester angår, at systemet må være i stand til å over-føre signaler med forskjellige kapasiteter over radiostrekningen. Følgelig kreves det effektiv drift av dataoverføringssystemet i et miljø hvor det overføres sendinger av en rekke tjenestetyper.

Dataoverføring på en radiokanal med begrenset båndbredde er en slags kompromiss mellom bitfeilhyppighet, som indikerer overføringens kvalitet, og et data-gjennomløp for en nettbruker. Bitfeilhyppigheten kan senkes ved å øke kanalkoding som legger til redundans, det vil si informasjon som er mindre viktig fra brukerens synspunkt, til den informasjon som skal sendes. Hvis antallet bits som skal sendes i en tidsenhet, begrenses, reduseres nettbrukerens datagjen-nomløp med redundans.

For eksempel i GSM-systemet er datahastigheten på en fullhastighetskanal 22,8 kbt/s på radiostrekningen. Kodemetodene som benyttes, reduserer datahastigheten til 12 kbit/s og 6 kbit/s, som tilsvarer bruker-datahastigheter på 9,6 kbit/s og 4,8 kbit/s, det vil si tjenestene TCH/F9.6 og TCH/F4.8. Ut-dataene som skal sendes over radiostrekningen, overføres fremover fra basestasjoner til basestasjon-styringsenheter og sentralen, og inn-dataene i sin tur fra sentralen til en basestasjon-styringsenhet og videre til en basestasjon for sending over radiostrekningen. På slike faste overføringslinker er overføringsfeil mye mindre sann-synlige enn på radiostrekningen, og det er derfor vanligvis intet behov for å anvende noen spesiell feilkorrigerende koding på slike overføringslinker. For å mini-malisere overføringskostnadene er det gunstig å utføre hastighetstilpasning på den laveste datahastighet som anvendes av systemet, for eksempel til 16 kbit/s i tilfellet med TCH/F9.6. Fig. 1 illustrerer en TRAU-ramme, som er viktig sett fra et synspunkt vedrørende implementering av hastighetstilpasningen, det vil si den ramme hvor brukerdataene sendes på de faste forbindelsene mellom en basestasjon og en TRAU (Transcoder/Rate Adaptation Unit, transkoder/hastighetstilpas-ningsenhet). Rammen omfatter 40 oktetter. Synkroniseringsbiter er merket med S, biter tilordnet brukerdata er markert med D, og styrings- og ledige biter er holdt hvite.

Bortsett fra den ønskede redundans som er beskrevet ovenfor, har dagens GSM-datatjenester ledige data i brukerinformasjonen. I en transparent tjeneste ut-gjøres overskuddet av «fluksstyringssignalering», og en ikke-transparent tjeneste av radiolink-protokoll (RLP) ramme-ledegrupper og L2Rfluksstyring. I begge til-feller vil brukeren ha en datahastighet på ikke mer enn 9,6 kbit/s eller 4,8 kbit/s å benytte, avhengig av hvorvidt en TCH/F9.6 eller en TCH/F4.8 -tjeneste er aktuell. I dette øyeblikk har brukeren ingen adgang til en høyere datahastighet i GSM-typen nettverk, selv om det eksisterer sterke krav om dette fordi datatjenester er i ferd med å bli mer vanlige.

Det er flere apparater som krever høyere datahastigheter, fordi datahastig-hetene i faste datanett har vært høyere. En typisk datahastighet som anvendes i faste telefonnett, er 14,4 kbit/s, som for eksempel ITU V. 32 bis og 34 modemer og telefaksterminaler i gruppe 3 kan benytte.

I GSM-type nettverk er siktemålet å implementere høyere datahastigheter i nær fremtid, og for tiden er det kjent å anvende en såkalt flerluke-teknikk for dette formål. Dette betyr at flere enn en tidsluke kan tilordnes til brukere, med naturlig resultat økt brukerdatahastighet. Det å utnytte mange tidsluker er teknisk kompli-sert å implementere, spesielt i mobilstasjoner, og spesielt hvis antallet tidsluker overskrider to.

I patentsøknaden EP A2 0 660 558 beskrives en fremgangsmåte for data-overføring i et digitalt, celledelt radionett, der fremgangsmåten omfatter trinn for kanalkoding av de data som skal overføres. Kanalkodingen omfatter gruppering av data i rammer, hvor en ramme kan være på 240 bit. Det anvendes foldingskoding for rammene med en koderate på Vi ved å anvende foldingskodepolyno-mer av GSM-type. Søknaden beskriver også fjerning av bits fra hver ramme slik at det oppnås rammer som ikke inneholder mer enn 256 bit.

Det er et mål for foreliggende oppfinnelse å implementere en datahastighet på 14,4 kbit/s i celledelte radiosystemer av GSM-typen, slik at bare en tidsluke benyttes for å sende brukerdata.

Målet oppnås ved en dataoverføringsfremgangsmåte i et digitalt, celledelt radionettverk som omfatter trinnet med kanalkoding av den informasjon som skal overføres for overføring i transkodingsrammer mellom en basestasjon og en mobilsentral, hvor blokker som skal sendes er kodet 706 ved å bruke foldekoding med en koderate på 1/2 ved å bruke GSM-foldekodingspolynomer og 708 oppnådde bits er punkterte ved å slette bits fra hver blokk, slik at blokker som inneholder inntil 456 bit oppnås. Fremgangsmåten kjennetegnes ved at kanalkodingen omfatter å gruppere bits som skal sendes i blokker som har minimumstørrelse på 288 bit ved å utnytte minst delvis bits tiltenkt for synkronisering i dataoverføringen, og ved å generere en transkodingsramme, dens første to oktetter danner et syn-kroniseringsmønster som består av nuller, og hvor denne rammen inneholder kon-trollbits og minst 288 bit med informasjon som skal sendes.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilveiebringer en rekke fordeler. Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det oppnås en ønsket datahastighet uten noen modifiseringer i stor skala på eksisterende nettverk. Når brukeren behøver bare en tidsluke, benyttes nettverkets ressurser og kapasitet på effektiv måte.

I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen transkodes den informasjon som skal sendes ved å kombinere to påfølgende transkodingsrammer til en ramme, og ved å benytte noen av de biter som i tilfellet med individuelle rammer ville bli benyttet for synkronisering av den siste rammen, til å overføre informasjonen som skal sendes i dette tilfellet. I en andre foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen transkodes informasjonen som skal sendes slik at når transkodingsrammen, som omfatter en gruppe data-oktetter, genereres, benyttes den første biten i hver data-oktett til å overføre informasjonen som skal sendes.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i nærmere detalj med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor Fig. 1 illustrerer en konvensjonell TRAU-ramme slik som beskrevet ovenfor, Fig. 2 illustrerer et celledelt radiosystem som fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes i,

Fig. 3a-3c illustrerer alternative lokasjoner for transkodingsenheten,

Fig. 4a og 4b illustrerer transformering av datahastighet i forskjellige Abis-grensesnitt,

Fig. 5 illustrerer en ny ramme generert fra to TRAU-rammer,

Fig. 6 illustrerer en ny type TRAU-ramme,

Fig. 7 illustrerer implementering av kanalkoding i samsvar med oppfinnelsen,

Fig. 8 illustrerer en mulig punktering for de kodede bitene,

Fig. 9a og 9b illustrerer to rammer av den nye typen, og

Fig. 10 illustrerer et andre eksempel på et celledelt radiosystem som fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes i. Fig. 2 illustrerer strukturen av et celledelt radiosystem av GSM-typen. Oppfinnelsen kan med fordel anvendes i et digitalt, celledelt radiosystem hvis kanal-og rammestruktur ligner på GSM-systemet. Systemet omfatter en gruppe terminal-utstyr 202-206 som har en forbindelse 208-221 til en basestasjon 200. Basestasjonen 200 kommuniserer via digitale overføringslinker 218 med en basestasjon-styringsenhet 214 som har en eller flere basestasjoner under sin kontroll. Basestasjon-styringsenheten 214 kommuniserer i sin tur via digitale overføringslin-ker 220 med en mobittjeneste-sentral 216, som har en videre forbindelse 222 med andre deler av nettverket.

Grensesnittet 218 mellom basestasjonen 200 og basestasjon-styringsenheten 214 omtales som et Abis-grensesnitt. På tilsvarende måte omtales grensesnittet 220 mellom basestasjon-styringsenheten 214 og mobilsentralen som et A-grensesnitt. Det er to vanlige måter å implementere disse grense-snittene på. Det som er avgjørende for begge disse måtene, er overføringshastig-heten som benyttes i Abis-grensesnittet, som er enten 64 kbit/s eller 16 kbit/s. For overføringshastigheten på 64 kbit/s som anvendes for svitsjing i sentralen 216, må signalet transkodes, og således avhenger plasseringen av transkodingsenheten TRAU i nettverket av den overføringshastighet som anvendes i Abis-grensesnittet. Fig. 3a-3c illustrerer forskjellige alternativer for nett-strukturen ved forskjellige overføringshastigheter. Fig. 3a illustrerer et alternativ hvor Abis-grensesnittet 218 mellom basestasjonen 200 og basestasjon-styringsenheten 214 er implementert med hastighet 64 kbit/s. I et slikt tilfelle befinner transkodingsenheten TRAU 300 seg ved basestasjonen 200. Dette betyr at forbindelsen 220 mellom basestasjon-styringsenheten 214 og mobilsentralen 216 også er 64 kbit/s. Fig. 3b illustrerer et alternativ hvor Abis-grensesnittet 218 mellom basestasjonen 200 og basestasjon-styringsenheten 214 er implementert med hastighet 16 kbit/s. I et slikt tilfelle befinner transkodingsenheten TRAU 300 seg ved basestasjon-styringsenheten 214. Dette betyr at forbindelsen 220 mellom basestasjon-styringsenheten 214 og mobilsentralen 216 har hastighet 64 kbit/s. Fig. 3c illustrerer et andre alternativ, hvor Abis-grensesnittet 218 mellom basestasjonen 200 og basestasjon-styringsenheten 214 er implementert med hastighet 16 kbit/s. Transkodingsenheten TRAU 300 er i dette tilfellet plassert ved mobilsentralen 216. Forbindelsen 220 mellom basestasjon-styringsenheten 214 og mobilsentralen 216 er derved 16 kbit/s.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor siktemålet er å muliggjøre en høyere overføringshastighet for brukerdataene i et celledelt radiosystem, innføres en ny fremgangsmåte for å utføre koding både på radiostrekningen og i transkodingsenheten som er beskrevet ovenfor. Modifikasjonene som forårsakes på eksisterende systemer av den nye kodingen, forblir små, men de muliggjør en overfør-ingshastighet for brukeren på 14,4 kbit/s. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal i det følgende først undersøkes i forbindelse med transkoding. Fig. 4a og 4b illustrerer en transformasjon i overføringshastighet med forskjellige Abis-grensesnitt. Fig. 4a illustrerer nett-implementering i tilfellet med et Abis-grensesnitt 218 på 64 kbit/s. I et slikt tilfelle utføres transkoding i forbindelse med basestasjonen 200, og er en lineær prosess som utnytter spesifikasjonen ITU-T V.110 for hastighetstransformasjon. Signalet som mottas fra radiostrekningen 208, har blitt kodet i samsvar med spesifikasjoner for trafikkanalen 400, med hastighet 22,8 kbit/s. Bruker-datahastigheten 402 er følgelig 14,4 kbit/s, som først transformeres til hastigheten 32 kbit/s 404 i samsvar med V.110-rekomandasjonene, og derfra videre til hastigheten 64 kbit/s 406. Siden transkoderen i dette tilfellet befinner seg ved basestasjonen 200, foreligger det intet behov for separate TRAU-rammer.

Fig. 4b illustrerer en nett-implementering med et Abis-grensesnitt på

16 kbit/s. I dette tilfellet er transkoderen 300 utvendig i forhold til basestasjonen 200, og derfor finner trafikk over Abis-grensesnittet 218 sted ved hjelp av TRAU-rammer. Siden det ikke eksisterer noen hastighetstransformasjonsmetode fra en brukerhasttghet på 14,4 kbit/s til hastigheten 16 kbit/s i Abis-grensesnittet, omfatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en ny transformasjon og en TRAU-ramme som tilsvarer denne. Signalet som mottas fra radiostrekningen 208, har blitt kodet i samsvar med spesifikasjoner for trafikkanalen 400, med hastighet 22,8 kbit/s. Bruker-datahastigheten 402 er derfor 14,4 kbit/s, som transformeres 404 i samsvar med V.110-spesifikasjoner til en mellom-hastighet på 32 kbit/s. For Abis-grensesnittet genereres en ny type TRAU-ramme 408 på 16 kbit/s, som her omtales som en N-TRAU-ramme. I transkodingsenheten plukkes N-TRAU-rammen fra hverandre i samsvar med V.110-rekomandasjonene via 404 en mellom-hastighet på 32 kbit/s, til hastigheten 64 kbit/s 406.1 det ovenstående er det ikke obligatorisk å benytte den mellomliggende hastigheten på 32 kbit/s i basestasjonen 200.

TRAU-rammen sendes over Abis-grensesnittet med intervaller på 20 ms, og den inneholder 320 biter totalt. Hvis den ønskede bruker-datahastigheten er 14,4 kbit/s, bør 288 biter med databiter overføres innen 20 ms. Det er fire forskjellige, kjente transkodingsrammer som benyttes i GSM-systemet, og en av disse illustreres i fig. 1. Ingen av disse rammene utnytter kapasiteten på 16 kbit/s på den best mulige måte. Hvis alle tilgjengelige databiter anvendes i de kjente rammene, bortsett fra de ledige styringsbitene, vil det bli oppnådd 270 biter. Hvis 9 ledige biter inkluderes fra datarammens styringsfelt, vil det bli oppnådd 279 biter, hvilket ikke er nok. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utnytter to nye typer transkodingsramme-alternativer, hvor biter som er ment for synkronisering, anvendes ved datasendingen. I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen forandres dessuten synkroniseringen av transkodingsrammen slik at det oppnås synkronisering med et lavere antall egentlige synkroniseringsbiter.

Fig. 5 illustrerer en ny ramme som genereres ut fra to TRAU-rammer. Bitene som reserveres for synkronisering, betegnes med bokstaven S, bitene som er reservert for brukerdata, med bokstaven D, og styringsbiter og ledige biter er markert som hvite biter. Hver konvensjonell TRAU-ramme har en synkroniserings- og styringsdel som er fire oktetter lang og plassert ved begynnelsen av rammen. Når flere rammer kombineres, kan styringsdelen reduseres proporsjonalt. Hvis to rammer kombineres og sendes sammen, krever en hastighet på 14,4 kbit/s 2<*>288, det vil si 576 biter pr. 40 ms. To konvensjonelle rammer etter hverandre tilveiebringer 2<*>270 biter, det vil si det mangler 36 biter. I løsningen ifølge oppfinnelsen benyttes styringsdelen i den siste rammen som skal kombineres, for datasending. Fra de

ubrukte styringsbitene i den første rammen benyttes dessuten 6 biter for datasending. Dette vil gi 576 biter totalt, hvorved det fremdeles vil være 3 ubenyttede styringsbiter. I løsningen i samsvar med oppfinnelsen har, slik det fremgår av fig. 5, en ramme med dobbel lengde i sin begynnelse to fulle oktetter med synkroniseringsbiter, en synkroniseringsbit ved begynnelsen av den tredje oktetten, og etter dette følger 8 styringsbiter. Deretter er alle biter databiter, bortsett fra den første biten i annenhver oktett, idet denne biten reserveres for synkronisering.

Fig. 6 illustrerer en ny TRAU-ramme på 20 ms. Bitene som er reservert for synkronisering, betegnes med bokstav S, bitene som er reservert for brukerdata, med bokstav D, og styringsbiter og ledige biter er hvite. I løsningen ifølge denne utførelsesformen benyttes alle bitene etter styringsdelen for datasending, innbe-fattende den første biten i hver oktett. På denne måten kan et passende antall biter oppnås for datasending. En ulempe vedrørende denne løsningen er at de egentlige synkroniseringsbitene alle befinner seg ved begynnelsen av rammen. I løsningen i samsvar med oppfinnelsen er det mulig å forbedre synkroniseringen slik at transkodtngsrammen synkroniseres ved å benytte de bitene i rammen som har en kjent verdi. Slike biter representeres av indikator-biter for rammetype (4 biter), en kanaltype-indikator (1 bit) og en indikator for mellomhastighetstilpas-ning (2 biter). Ved å utnytte disse bitene kan synkroniseringsfunksjonen sikres. En andre fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen innebærer telling av en kort kontrollsum for noen av de data-oktetter som benyttes for overføring av informasjonen som skal sendes, og overføring av den CRC-verdi som således oppnås, ved å benytte ledige styringsbiter, og ved å utnytte CRC-verdien ved synkronisering av transkodingsrammen.

Det er en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, å benytte fyll-biter til å bryte bit-sekvenser som består av samme bit: slike sekvenser kunne ellers tolkes som TRAU-rammesynkroniseringsmønstere. En måte er å benytte rammer i samsvar med ITU rekommandasjon V.42, eller modifiserte rammer basert på denne. Siden V.42-rammene er konstruert slik at de ikke inneholder lange sekvenser med 1-ere, må brukerdataene inverteres før sending, og de-inverteres etter sendingen for at de ikke skal inneholde lange sekvenser med nuller. I det følgende skal fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen undersøkes i forbindelse med kanalkoding. Fig. 7 viser en illustrasjon som inneholder et blokkdia-gram over implementering av kanalkoding i samsvar med oppfinnelsen. Figuren viser de to transkodingsrammene ifølge oppfinnelsen, både rammen 700 på 20ms og rammen 702 med dobbelt lengde. I rammen på 20 ms sendes 320 biter i løpet av 20 ms, og 288 nytte-biter hastighetstilpasses 408 til hastigheten 14,4 kbit/s. På lignende måte omfatter rammen med dobbelt lengde 640 biter i løpet av 40 ms, og 576 nytte-biter hastighetstilpasses 408 til hastigheten 14,4 kbit/s. Så utføres blokk-koding 704 ved å benytte 288 biter som størrelsen av blokken i løsningen i samsvar med oppfinnelsen. Ved blokk-kodingen tilføyes 4 hale-biter. Foldingskoding 706 utføres med kodingsrate på %, ved å benytte de samme foldingskodings-polynomer av GSM-type som ved datahastigheten 9,6 kbit/s.

Etter kodingen vil det derved være oppnådd 584 biter, og av disse vil

128 biter så 708 bli punktert av (punctured off), og de gjenværende 456 biter vil bli matet videre for innfelling (interleaving) 710, til dataskur-formatering 712, til modu-lering 714, og videre til radiostrekningen 716. Punkteringen illustreres i eksemplet i fig. 8, hvor biter som er betegnet med bokstav P, utelates fra de 584 biter som

oppnås fra foldingskodingen, hvorved 456 gjenstår.

Så skal den andre foretrukne utførelsesform ifølge oppfinnelsen undersø-kes. I denne utførelsesformen overføres informasjonen som skal sendes, i over-føringssystemet ved å generere en transkodingsramme som har en total lengde på 640 biter, og informasjonen som befordres av denne, påtrykkes på en kanalkoder som to blokker med lengde 290 biter. Dette illustreres i fig. 9a. Bitene som er reservert for synkronisering, er betegnet med bokstav S, bitene som er tilordnet brukerdataene er betegnet med D, og styringsbiter og ledige biter er hvite. Rammen består derfor av den første 900 og den andre 902 blokken.

En identifikator kan innføres i begge blokkene, hvilken identifikator indikerer hvorvidt den første eller den andre blokken i rammen er aktuell. Blokk-identifikatoren er i en forutbestemt posisjon i blokken, og identifikatoren for den andre blokken dannes med fordel ved å invertere den første blokkens identifikator, identifikatorene er illustrert i fig. 9b. identifikatorene kan med fordel være plassert i bitene 1 og 3. Det er også mulig å innføre identifikatorene bare ved basestasjonen, i det signal som skal sendes til trådløsgrensesnittet.

De første bitene 1, 2,3 og 4 i begge blokker i rammen kan med fordel anvendes til å overføre tilleggsinformasjon over trådløsgrensesnittet. Stik tilleggsinformasjon innbefatter synkronisering av halv-rammer, underkanal-nummerering eller overføring av inter-nett synkroniseringsinformasjon over trådløsgrensesnittet. Tilleggsinformasjonsbitene kan også benyttes til å signalere avbrutt sending (dis-continuous transmission).

I basestasjonen kan med fordel den bit i rammens første blokk som indikerer avbrutt sending, erstattes før kanalkoding med en bit med fast verdi, som er in-vers i forhold til den bit som sendes i samme posisjon i den siste blokken.

I samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter kanalkodingen gruppering av biter som skal sendes, i blokker med størrelse 290 biter, tillegg av 4 hale-biter til blokkene, utførelse av foldingskoding for disse blokkene med en kode-rate på Vi ved å anvende GSM-foldingspolynomer slik at etter kodingen er blokkstørrelsen 588 biter, og punktering av de kodede bitene som oppnås ved å utelate 132 biter fra hver blokk.

I det følgende skal fig. 10 undersøkes, hvilken figur illustrerer strukturen av celledelte radiosystemer av GSM-typen. Figuren viser en mobilstasjon MS som kommuniserer med en basestasjon BTS. Basestasjonen BTS kommuniserer via digitale overføringsforbindelser med en basestasjon-styringsenhet BSC som har en eller flere basestasjoner under sin kontroll. Basestasjon-styringsenheten BSC kommuniserer i sin tur via digitale overføringsforbindelser med en mobilsentral MSC, som igjen har en forbindelse 222 til andre deler av nettet via en samtraftkk-enhet 1000.

Som nevnt omtales grensesnittet mellom basestasjonen BTS og basestasjon-styringsenheten som et Abis-grensesnitt. Grensesnittet mellom basestasjon-styringsenheten BTS og mobilsentralen MSC omtales som et A-grensesnitt. I en løsning ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen genereres overføringsrammen i samtrafikk-enheten 1000. Rammen overføres over A-grensesnittet, TRAU mottar og sender rammen videre, og rammen over-føres over Abis-grensesnittet, og basestasjonen overtar rammen. I en tidligere kjent løsning genereres rammen bare i TRAU ved basestasjon-styringsenheten. I løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse kan rammen også innbefatte en radiolink-protokollramme (RLP-ramme). Dette er en fordelaktig løsning, når meng-den av administrasjonsdata (overhead) avtar, er det intet behov for å atskille RLP-rammene med en dedikert ramme-separator hvis TRAU-rammen er av samme størrelse.

Selv om oppfinnelsen i det ovenstående er beskrevet med henvisning til eksemplet som fremgår av de vedføyde tegningene, er det åpenbart at den kan varieres på mange måte innenfor den oppfinneriske ide som fremgår av de ved-føyde kravene.

Claims (17)

1. En dataoverføringsfremgangsmåte i et digitalt, celledelt radionettverk hvor fremgangsmåten omfatter trinnet med kanalkoding av den informasjon som skal overføres for overføring i transkodingsrammer mellom en basestasjon og en mobilsentral, hvor blokker som skal sendes er kodet (706) ved å bruke foldekoding med en koderate på 1/2 ved å bruke GSM-foldekodingspolynomer og (708) oppnådde bits er punkterte ved å slette bits fra hver blokk, slik at blokker som inneholder inntil 456 bit oppnås, karakterisert ved at kanalkodingenomfatter: gruppere (700) bits som skal sendes i blokker som har minimumstørrelse på 288 bit ved å utnytte minst delvis bits tiltenkt for synkronisering i dataover-føringen, og å generere en transkodingsramme, dens første to oktetter danner et syn-kroniseringsmønster som består av nuller, og hvor denne rammen inneholder kon-trollbits og minst 288 bit med informasjon som skal sendes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at blokkstørrelsen etter foldingskodingen er 584 biter, og at de kodede blokkene som oppnås, punkteres ved å slette 128 biter fra hver blokk.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kanalkodingen omfatter å gruppere biter som skal sendes, i blokker med størrelse 290 biter, å innføre 4 hale-biter i blokkene, å utføre foldingskoding for disse blokkene med koderate 14 ved å anvende GSM-foldingspolynomer slik at etter kodingen er blokkstørrelsen 588 biter, og å punktere de kodede bitene som oppnås ved å stryke 132 biter fra hver blokk.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 etler 3, karakterisert ved at informasjonen som skal sendes, overføres i over-føringssystemet ved å generere en ramme fra to transkodingsrammer ved å benytte en del av den siste rammens synkroniserings- og styringsbitposisjoner i in-formasjonsoverføringen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de biter i rammen som har en kjent verdi, benyttes for synkronisering av transkodingsrammen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en kort kontrollsum beregnes for noen av de data-oktetter som benyttes for overføring av den informasjon som skal sendes, og CRC-verdien som blir oppnådd slik, overføres ved å benytte ledige styringsbiter, og at CRC-verdien utnyttes ved synkronisering av transkodingsrammen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at informasjonen som skal overføres, modifiseres slik at de bit-sekvenser som omfattes av informasjonen, skiller seg fra synkronisering ssekvensene.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at hver informasjonsbit inverteres før overføringen, og re-inverteres etter overføringen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at informasjonen som skal sendes, overføres i over-føringssystemet ved å generere en overføringsramme hvis totale lengde er 640 biter, og hvor informasjonen som skal overføres av denne, påtrykkes på en kanalkoder som to blokker (900, 902) med lengde 290 biter.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at en identifikator innføres i begge blokkene som indikerer hvorvidt det er den første eller den andre blokken.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at blokk-identifikatoren er i en forutbestemt posisjon i blokken, og at den andre blokkens identifikator dannes ved å invertere den første blokkens identifikator.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at de første bitene {1,2,3,4) i begge rammer benyttes for å overføre tilleggsinformasjon over trådløsgrensesnittet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at tilteggsinformasjonsbitene benyttes til å signalere avbrutt sending.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at tilteggsinformasjonsbitene benyttes til sending av synkroniseringsinformasjon.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den bit som indikerer avbrutt sending i rammens første blokk, erstattes i basestasjonen (200) av en bit med fast verdi før kanalkoding, og at biten som skal sendes i samme posisjon i den siste rammen, har en in-vers verdi.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at overføringsrammen genereres i en nett-samtrafikkenhet (1000).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at overføringsrammen omfatter en radiolink-protokollramme.