NO323571B1 - Stabiliseringsror med justerbart blad til bruk i en boresammenstilling for boring av et borehull samt en boresammenstilling, en retningsboresammenstilling og en fremgangsmate for foring av boresammenstillingen gjennom et eksisterende borehull og boring av et nytt borehull. - Google Patents

Abstract

Enboresammenstilling innbefatter et stabiliseringsrør med blad med eksentrisk justerbar diameter som har et hus (12) med et fast stabiliseringsrørblad (30) og et par av justerbare stabihseringsrørblad (40,42). De justerbare stabiliseringsbladene (40, 42) er anordnet innen åpninger (60, 62) i stabiliseringsrørhuset (12) og har skråsulte overflater (88, 90) som engasjerer ramper (78, 80) på hus (12) for kam-styring av bladene (40, 42) radielt ved deres bevegelse aksielt. De justerbare bladene (40,42) er operativt forbundet til et forlengerstempel (104) på en ende for å forlenge bladene og en returfjær (110) ved den andre enden for sammentrekking av bladene. Det eksentriske stabiliseringsrøret innbefatter også en eller flere strømningsrør (44) gjennom hvilke borefluider føres som påfører et differensial-trykk over stabiliseringsrørhuset (12) for å aktivere utviderstemplene (104) for bevege stabiliseringsrørbladene (40,42) aksielt oppstrøms til deres utstrukkede posisjon. Det eksentriske stabiliseringsrøret er montert på et bisenter (202) som har en eksentrisk utviderseksjon (208) og en ledeborkrone (206).

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse angår boresystemer for stabilisering og styring av borkroner og spesielt stabiliseringsrør méd eksentrisk justerbar diameter

for stabilisering og styring av banen til borkronen og mer nøyaktig til bisenter-kroner.

Ved boring av olje- og gassbrenner, er konsentriske fdringsrørstrenger installert og sementert i borehullet etter som boringen går fremover til økende dyb-der. Ved oppstøtting av ytterligere foringsrørstrenger innen de tidligere satte strenger, er det ringformede rommet rundt den nylig installerte foringsrørstreng begrenset. Videre, etter som påfølgende foringsrør med mindre diameter er opp-hengt innen brønnen, er strømningsområdet for produksjonen av olje og gass redusert. For å øke det ringformede området for sementeringsoperasjonen for å øke produksjonsstørmningsområdet, har det blitt vanlig å bore et nytt borehull med større diameter under avslutningsenden av den tidligere installerte forings-rørstrengen og eksisterende foret borehull for på den måten å tillate installasjonen av en foringsrørstreng med større diameter som ellers ikke kunne ha blitt installert i mindre borehull. Ved boring av det nye borehullet med større diameter enn den innvendige diameteren av det eksisterende borehullet, er et større ringformet område tilveiebrakt for sementeringsoperasjonen og den etterfølgende opphengte nye foringsstrengen kan ha en større innvendig diameter for på den måten å tilveiebringe et større strømningsområde for produksjon av olje og gass.

Forskjellige fremgangsmåter har blitt angitt forføring av en boresammenstilling gjennom det eksisterende forede borehull og som tillater at boresammenstillingen borer et nytt borehull med større diameter enn den innvendige diameteren av det øvre eksisterende forede borehullet. En slik fremgangsmåte er bruken av diameterutvidere som er klappet sammen for å føres gjennom det eksisterende forede borehull med mindre diameter og så ekspanderes for å utvide det nye borehullet og tilveiebringe en større diameter for installasjonen av fdringsrøret med større diameter. En annen fremgangsmåte er bruken av en vinget diameterutvider anbrakt over en konvensjonell borkrone.

En annen fremgangsmåte for boring av et borehull med stor diameter innbefatter en boresammenstilling som benytter en bisenterborkrone. Forskjellige typer av bisenterborkroner er fremstilt av Diamond Products International, Inc. i Houston, Texas. Se Diamond Products International brosjyre innlemmet heri med referanse.

Bisenterborkronen er en kombinasjonsutvider og styreborkrone. Styreborkronen er anbrakt på nedstrømsenden av boresammenstillingen med utviderseksjonen anbrakt oppstrøms av styreborkronen. Styre- (lede-) borkronen borer et ledeborehull på senter i den ønskede banen av brønnbanen og så følger den eksentrisk utvidede seksjonen ledeborkronen som utvider ledeborehullet til den ønskede diameteren for det nye borehullet. Diameteren til ledeborkronen er laget så stor som mulig for stabilitet og fremdeles er den i stand til å gå igjennom det fdrede borehullet og tillate at bisenterborkronen borer et borehull som er omkring 15% størré enn diameteren til det eksisterende forede borehullet. Siden utviderseksjonen er eksentrisk, tenderer utviderseksjonen til å bevirke at lederborkronen sling-rer og uønsket avviker fra senter og derfor fra den foretrukne banen av boringen av brønnbanen. Bisenterborkronen tenderer til å skyve seg bort fra senter av borehullet på grunn av den resulterende kraften av den radielle kraften som virker på utviderbtadet bevirket av vekt på borkronen og av den periferiske kraften bevirket av kutterne på ledeborkronen, ikke virker over senterlinjen av bisenterborkronen. På grunn av at denne resulterende kraften ikke virker på senter av bisenterborkronen, tenderer bisenterkronen til å avvike fra den ønskede banen av brønn-banen.

Boresammenstillingen må ha en gjennomgangsdiameter som ikke vil tillate at den passerer gjennom det eksisterende forede borehullet. Utviderseksjonen til bisenterborkronen er eksentrisk. Det anbefales at stabilisatorrøret er lokalisert

omkring 30 fot over utviderseksjonen til bisenterborkronen for å tillate den å bøye seg radielt uten overflødig kiling etter som den passerer gjennom det øvre eksisterende forede borehullet. Hvis den eksentriske utviderseksjonen er lokalisert nærmere stabiliseringsrøret, vil boresammenstillingen ikke lenger tilstrekkelig bøye seg og gå igjennom det øvre eksisterende forede borehullet. Stabiliseringsrøret og mansjettene må tillate at bisenterborkronen bøyer seg radielt uten overflødig kiling etter som den passerer gjennom det eksisterende forede borehullet.

Et stabiliseringsrør med fast blad er typisk montert på boresammenstillingen. Det faste bladstabiliseringsrøret innbefatter et flertall av blader kompassret-ningsmessig adskilt rundt periferien av huset til stabiliseringsrøret med de ytre kantene av bladene som er konsentrisk tilpasset til å kontakte veggen av det eksisterende forede borehullet. Stabiliseringsrørhuset har omkring den samme utvendige diameteren som bisenterborkronen. Det er åpenbart at det faste bladsta-bilisatorrøret må ha en diameter som er mindre enn den innvendige diameteren til det øvre eksisterende forede borehullet, d.v.s. gå igjennom diameteren. I virkelig-heten må det faste bladstabiliseringsrøret ha en diameter som er lik med eller mindre enn den utvendige diameteren til ledeborkronen til bisenterborkronen. Derfor vil det verdsettes at bladene til det faste bladstabilisatorrøret ikke alle samtidig vil kontakte veggen a<y> det nye borehullet siden det nye borehullet vil ha en større diameter enn det til det øvre eksisterende forede borehullet. Da ikke alle de faste bladene opptar veggen til det nye borehullet med større diameter, er det faste bladstabiliseringsrøret ikke sentralisert innen det nye borehullet og kan ofte ikke forhindre den resulterende kraften på bisenterborkronen fra å bevirke at senterlinjen til ledeborkronen avviker fra senterlinjen til den foretrukne banen av borehullet.

Et justerbart konsentrisk bladstabiliseringsrør kan være benyttet på boresammenstillingen. Det justerbare stabiliseringsrøret tillater bladene å klemme sammen inn i stabiliseringsrørhuset etter som boresammenstillingen går gjennom det øvre eksisterende forede borehullet og så ekspanderes innen det nye borehullet med større diameter hvorved stabiliseringsrørbladene engasjerer veggen til det nye borehullet for å øke stabiliseringsrørets evne til å holde ledeborkronens sen-terlinje på linje med senterlinjen tii borehullet. Etter som den eksentriske utvideren på bisenterborkronen tenderer til å tvinge ledeborkronen ut av senter, kontakter de ekspanderte justerbare stabilisatorrørbladene den motsatte siden av det nye borehullet for å motvirke den kraften og holde ledeborkronen på senter.

En type av justerbare konsentriske stabiliseringsrør er fremstilt av Halliburton, Houston, Texas og er beskrevet i US patenter 5.318.137; 5.318.138 og 5.332.048, alle innlemmet heri med referanse. En annen type av justerbare konsentriske stabiliseringsrør er fremstilt av Anderguage U.S.A., Inc., Spring, Texas. Se Andergauge World Oil artikkel og brosjyre innlemmet heri med referanse.

Selv med justerbar konsentrisk bladstabiliseringsrør, anbefales det fremdeles at stabiliseringsrøret lokaliseres minst 30 fot over bisenterborkronen. Den utvendige diameteren av huset til et justerbar konsentrisk diameterbladstabilise-ringsrør er noe større enn den utvendige diameteren til den styrbare motoren. Det justerbare bladstabiliseringsrørhuset innbefatter et stort antall av blad kompass-messig adskilt rundt sin periferi og som forløper radielt fra en sentral strømnings-passasje som går gjennom senteret av stabiliseringshuset. For å passe et stort antall av blad innvendig av huset, er det nødvendig å øke den ytre diameteren til huset. Dette tilveiebringer en forskyvning på huset. Den utvendige diameteren til det justerbare stabiliseringsrørhuset må imidlertid ikke overskride den utvendige

diameteren til ledeborkronen hvis det justerbare stabilisatorrøret skal lokaliseres innen 30 fot av bisenterborkronen. Selv om den utvendige diameteren er kun økt med f .eks. Vz tomme, vil det ikke være tilstrekkelig nedbøyning av boresammenstillingen for å tillate passasjen av boresammenstillingen ned gjennom det eksisterende forede borehullet.

Stabiliseringsrøret er så langt borte fra bisenterborkronen at det ikke kan forhindre den eksentriske utviderseksjonen fra å ha en tendens til å skyve seg bort fra veggen av det nye borehullet og bevirke at ledeborkronen avviker fra senterlinjen til banen av brønnbanen for derved å tilveiebringe et borehull som er underdimensjonert, d.v.s. produsere en diameter som er mindre enn den ønskede diameteren. Slik boring kan tilveiebringe et underdimensjonert borehull som har omkring den samme diameteren som ville ha blitt produsert ved hjelp aven konvensjonell borekrone.

Ved å lokalisere stabiliseringsrøret omkring 30 fot over bisenterborkronen, er bøyningsvinkelen mellom stabiliseirngsrøret og den eksentriske utviderseksjonen så liten at den ikke påvirker gjennomføringen av boresammenstillingen. Imidlertid etter som stabiliseringsrøret er flyttet nærmere mot bisenterborkronen, blir nedbøyningsvinkelen større inntil stabiliseringsrøret er for nærme bisenterborkronen hvilket bevirker at den kiler seg i borerøret og ikke tillater sammenstillingen å gå igjennom det eksisterende forede borehullet.

Det er foretrukket at stabiliseringsrøret kun er 2 eller 3 fot over bisenterborkronen for å sikré at ledeborkronen borer i senter. Det er foretrukket å ha stabi-liseringsrøret nær bisenterborkronen fordi stabiliseirngsrøret da ikke kun opprettholder ledeborkronen i senter, men stabiliseringsrøret tilveiebringer også et omdreiningspunkt for boresammenstillingen for å styre boreretningen til borkronen.

Dette kan verdsettes ved en forståelse av de forskjellige typer av boresammenstillinger benyttet for boring i en ønsket retning enten retningen er et rett borehull eller et awiksborehull.

En pendelboresammenstilling innbefatter et fast bladstabiliseringsrør lokalisert omkring 30 til 90 fot over den konvensjonelle borkronen med boremansjétter som strekker seg derimellom. Det faste stabilisatorrøret virker som dreiepunket for borkronen. Vekten av boremansjettene (vektrørene) bevirker at borkronen dreier seg nedover under tyngdekraften på bormansjettene til fallhullvinkel. Imidlertid er vekt påkrevet på den langsgående aksen av borkronen for å bore. Skjingen av vektrørene under stabiliseringsrøret bevirker at senterlinjen til borkronen peker over retningen av borehullet som bores. Hvis helningen av borehullet er påkrevet å øke ved en mindre størrelse, er mer vekt påført borkronen. Den større resulterende kraften i oppoverretningen fra den økte vekten på borkronen, forskyver deler av sidekraften fra vektrørvekten som bevirker at borehullet bores med mindre falltendens. Ofte er pendelsammenstillingen benyttet for å slippe retningen av borehullet tilbake til vertikal. Pendelsammenstillingens retningstendens er meget sensitiv til vekt på borkronen. Vanligvis er penetrasjonshastigheten for boring av borehullet senket dramatisk for å opprettholde en akspeterbar nær vertikalretning.

En kompakt borestrengsammenstilling innbefatter typisk en konvensjonell borkrone med et nedre stabiliseringsrør omkring 3 fot over borkronen, og et mellomliggende stabiliseringsrør omkring 10 fot over det hedre stabiliseringsrøret og så et øvre stabiliseringsrør omkring 30 fot over det mellomliggende stabiliserings-røret. Et fjerde stabiliseringsrør er ikke uvanlig. Vektrør er anbrakt mellom stabili-seringsrørene. Hver av stabiliseirngsrørene er fullkaliber, faste bladstabiliserings-rør som tilveiebringer liten eller ingen klaring mellom stabiliseringsrørfoladene og borehullveggen. Hensikten med en kompaktborestrengsammenstilling er å tilveiebringe en kort stiv boresammenstilling med så lite nedbøyning som mulig for på den måten å bore et rett borehull. Den kompakte borestrengsarnmenstillingens rette hulltendens er normalt ikke følsom for borkronevekt.

En roterende boresammenstilling kan innbefatte en konvensjonell borkrone montert på et nedre stabiliseringsrør som typisk er anbrakt 216 til 3 fot over borkronen. Et flertall av vektrør strekker seg mellom det nedre stabiliseringsrør og.de andre stabiliseringsrørene i bunnhullssammenstillingen. Det andre stabiliserings-røret er typisk omkring 10 til 15 fot over det nedre stabiliseringsrøret. Det kan også være ytterligere stabiliseringsrør over det andre stabiliseringsrøret. Typisk er det nedre stabiliseirngsrøret en 1 /32 tomme under kaliber til så mye som V* tomme under kaliber. Det andre stabiliseringsrøret kan enten være et fast bladstabilise-ringsrør eller i senere tid et justerbart bladstabiliseringsrør. Under drift, fungerer det nedre stabiliseringsrøret som et omdreiningspunkt eller dreiepunkt for borkronen. Vekten av vektrørene på en side av det nedre stabiliseringsrøret kan bøye seg nedover, inntil det andre stabiliseringsrøret rører bunnsiden av borehullet, på grunn av tyngdekraften som bevirker at den langsgående aksen av borkronen dreier seg oppover på den andre siden av det nedre stabiliseringsrøret i en retning for på den måten å bygge opp en stor vinkel. En radiell forandring av bladene,

enten fast eller justerbar, av det andre stabiliseringsrøret kan styre den vertikale dreiningen av borkronen på det nedre stabiliseringsrøret for på den måten å tilveiebringe et todimensjonalt tyngdekraftbasert styrbart system, slik at borehullret-ningen kan bygges opp eller senke helningen som ønsket.

Styrbare systemer, i motsetning til roterende boresystemer, innbefatter en borehullsborsammenstilling med en styrbar motor for rotering av borkronen. Roterbare sammenstillinger er typisk med hensyn til boring av vesentlig rette hull eller hull som kan bores ved å benytte tyngdekraften. Tyngdekraft kan effektivt benyttes i et høyt avvikende eller horisontalt borehull for å styre helningen. Tyngdekraft kan imidlertid ikke benyttes for å styre azimuth. En typisk styrbar bunnhullssammenstilling innbefatter en borkrone montert på utgangsakselen av en styrbar motor. Et nedre styrbare eller justerbare bladstabilisatorer er montert på huset til den styrbare motoren. Justerbare bladstabilisatorer på motorhuset er ikke flerposisjonal og innbefatter enten en sammentrukket eller ekspandert posisjon. Den styrbare motor innbefatter et bend, typisk mellom 3/4° og 3°. Over den styrbare motoren er en øvre fast eller konsentrisk justerbare bladstabilisatorer eller glatt-sammenstilling. Det nedre faste bladstabilisatorrøret er typisk benyttet som omdreiningspunktet eller dreiepunktet hvorved bunnsåmmenstillingen kan bygge opp

eller redusere borevinkelen ved å justere bladene til det øvre konsentriske justerbare stabiliseringsrøret. Det øvre konsentriske justerbare stabiliseringsrøret kan være flerposisjonal hvorved stabiliseringsbladene har et flertall av konsentriske radielle posisjoner fra huset til stabiliseringsrøret for derved å dreie borkronen opp eller ned ved hjelp av omdreiningspunktet til det nedre faste bladstabiliseringsrø-

ret. Det er kjent å montere et konsentrisk justerbar platesammenstillingsrør under motoren på motorens utgangsaksel mellom borkronen og motoren med det konsentriske justerbare bladsammenstillingsrøret roterende méd rorkronen. En av hovedfordelene med den styrbare motoren er at den tillater borkronen å bevege seg lateralt eller azimuth hvor en konvensjonell roterende sammenstilling hoved-sakelig tillater borkronen å bygge oppe eller redusere borvinkelen.

Den styrbare boresammenstillingen innbefatter to boretilstander, en roterende tilstand og en glidetilstand. I den roterende boretilstanden, roterer ikke borkronen kuri ved hjelp av den styrbare motoren, men hele borstrengen roterer også ved hjelp av et roterende bor på plattformen som bevirker at bøyningen i den styrbare motoren kretser omkring senterlinjen til bunnhullsammenstillingen. Den roterende bortilstanden er typisk benyttet for boring rett fra eller noe forandring i helning og er foretrukket på grunn av at den gir en høy borehastighet.

Den andre boretilstanden er glidetilstanden hvor kun borkronen roterer ved hjelp av den styrbare motoren og borstrengen roterer ikke lenger ved hjelp av det roterbare boret ved overflaten. Bøyningen i den styrbare motoren er rettet i en spesifikk retning og kun borkronen er rotert ved fluidstrømning gjennom den styrbare motoren for å bore i den foretrukne retningen, typisk for å korrigere boreretningen. Det gjenværende bunnhullssammenstillingen glir så ned borehullet boret av borkronen. Rotasjonen av borkronen er bevirket av utgangen av drivakselen til den styrbare motoren. Glidetilstanden er ikke foretrukket fordi den har mye lavere borehastighet eller penetrasjonshastighet enn den roterende tilstanden.

Det kan ses at den roterende sammenstillingen og den styrbare sammenstillingen med en konvensjonell borkrone er basert på et stabiliseringsrør for å virke som et omdreiningspunkt eller dreiepunkt for å forandre retningen av boringen til borkronen. Når en bisenterborkrone er benyttet med disse boresammenstillinger, kan ikke nær borkronestabilisering oppnås fordi det nærmeste stabiliseringsrø-ret kan kun lokaliseres omkring 30 fot over bisenterborkronen fordi boresammenstillingen må gå gjennom det øvre eksisterende borede borehullet. Hvor det nærmeste stabiliseringsrøret er 30 fot over bisenterborkronen, blir boresammenstillingen en pendelboresammenstilling, og som tidligere omtalt, medfører et problem for å styre senterlinjen til ledeborekronen og således retningen for boring. Som med pendelsammenstillingen, er borkronen skråstilt i en retning for å bygge opp en vinkel. Med en normal pendelsammenstilling, virker tyngdekraften på borkronen for å bevirke at den går ut til siden til den nedre siden, slik at borkronehel-ningsvirkningen ikke er dominerende, avhengig av vekten på borkronen, borehas-tigheten, fjellegenskapene, borkroneutformingen etc. For de fleste bisenterborkro-. ner, er den laterale kraften fra utvideren større enn tyngdekraften ved. små hel-ninger, slik at borkronen ikke kun kutter ut til siden på den lavere sidén, men skjæ-rer i alle retninger rundt til slutt. Dette bevirker at borkronen skråstiller seg dominerende og således kan bisenterborkronen oppbygge vinkel lettere enn en standard borkrone. Det kan således ses at den beste mulige bunnhullssammenstillingen med en bisenterborkrone har større ustabilitet enn en sammenlignbar bunnhullssammenstilling med en standard borkrone. På grunn av denne ustabiliteten, vil roterende sammenstillinger med faste bladstabilisatorrør kreve konstant forandring, innføring i og ut av borehullet, for å forandre et stabiliseringsrør med en annen diameter for borehullshelningskorrigering. Også på grunn av denne ustabilitet, krever styrbare sammenstillinger en mengde av reorientering av hullretningen for å korrigere retningen av boring, og krever således bruken åv den glidende boretilstanden med sin lave penetrasjonshastighet.

Boring i glidetilstanden tilveiebringer ofte en knekk i borehullsretningen eller bøy i borehullet. Det bør ideelt ikke være noen brå forandring i retning. Selv om en gradvis sammenhengende knekk i borehullsretningen på 2° innen 100 fot er skadelig, og en brå forandring på 2° ved et sted for hver 100 fot ikke er skadelig. Brå forandringer i borebanen bevirker bøyning. Bøyning er en betegnelse som beskriver et borehull som har banen til en korkopptrekker som bevirker at borehullet har mange forandringer i retningen som danner en meget bøyningsaktig brennbane gjennom hvilken bunnhullssammenstillingen og borestrengen tas inn og ut av brønnen. Bøyningen øker vesentlig momentet og motstanden på borestrengen. Boring over lange avstander, begrenser bøyningen avstanden som borestrengen kan bore og begrenser således lengden av brønnens forlengede rekkevidde. Bøy-ning begrenser også momentet som effektivt kan plasseres i bunnhullssammenstillingen og bevirke at borstrengen eller bunnhullssammenstillingen går seg fast i borehullet. Artikkelen med tittelen «Use of Bicenter PDC Reduces Drilling Cost»

av Rober G. Casto i 13. november, 1995 utstedelse av Oil & Gas Journal, beskri-

. ver svakhetene méd boring i glidetilstanden. Det vil verdsettes at boreriggkostna-der er ekstraordinært kostbare og derfor er det ønskelig å begrense glidetilstands-boring så mye som mulig.

Dent tidligere kjente teknikk som tidligere omtalt er mer rettet mot boring med mindre vinkel. For stor vinkelboring, har utviderseksjonen til bisenterborkronen en tendens til å utvide og underskjære bunnsiden av hullet og bevirke at borkronen mister vinkel. Dette er meget formasjonsavhengig og gjør bisenterborkronen enda mer ustabil og uforutsigbar.

FR 2 445 431 A1 omtaler minst to stabiliseringsrør montert i en boringssøy-le med et kjernebor ved ende. Stabiliseringsrørene har blader som er fjernstyrt. Et stempel styrer hvert blad ved hjelp av en elektromagnet som er elektrisk styrt fra overflaten.

US 5 311 953 omtaler en trajektorie styredel som innbefatter et hus med åpninger for å tillate at kontaktdeler kan forlenges. En aktuator og en fjærforspent tilbaketrekker er benyttet for forlenging og sammentrekking av kontaktdelen.

US 4 388 974 omtaler et stabiliseringsrør med variabel diameter som innbefatter et hus med åpninger for kontaktdeler. Stabiliseringsrørene innbefatter en stempelaktuator som reagerer på fluidtrykk innen borestrengen for å bøye kontaktdelene utover.

US 5 511 627 omtaler et stabiliseringsrør som innbefatter et flertall av fremspring, et fremspring er massivt og de andre har åpninger for å motta justerbare kontakter. Stabiliseringsrøret innbefatter en stempelaktuator langsgående bevegbar mellom første og andre posisjoner for å selektivt å begrense enten kontaktdelene i den ene åpningen eller kontaktdelen i den andre åpningen. De justerbare kontaktdelene er innrettet slik at en forbindelsestank kommuniserer mellom kontaktdeler til fremspringene. Kontaktdelene i deres midtre posisjon strekker seg noe på utsiden av huset til stabiliseringsrøret, men ikke i kontakt med borehullsveggen. Forbiridelsesstangen mellom et par av stemplene er anvendt for å skyve et stempel utover av midtposisjonen, hvis det andre stemplet skyves innover i forhold til sin respektive posisjon. Videre er det omtalt at stabiliseringsrøret er operativt kun når stabiliseringsrøret selv roterer innen borehullet. Stabiliseringsrøret produserer en puls på borestrengen som bevirker at den "dreier" i en ønsket retning.

Foreliggende oppfinnelse overvinner ulempene med tidligere kjent teknikk.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved et stabiliseringsrør med justerbart blad til bruk i en boresammenstilling for boring av et borehull, omfattende: et hus med en langsgående akse og en ytre vegg med minst to åpninger som forløper gjennom den ytre veggen ved forskjellige vinkler radielt anbrakt med hen-. syn til den langsgående akse; en justerbar kontaktdel montert innen hver åpning;

kjennetegnet ved at stabiliseringsrøret videre omfatter en fast kontaktdel på huset;

og ved at nevnte kontaktdeler har samtidig en sammentrukket posisjon innen

nevnte åpninger som danner en første kontaktakse med borehullet og samtidig en forlenget posisjon innen nevnte åpninger som danner en andre kontaktakse med borehullet.

Foretrukne utførelsesformer av stabiliseringsrøret er videre utdypet i kravene 2 til og med 16.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås videre ved en boringssam-menstilling for et borehull med en akse omfattende en bisenterborkrone med en ledeborkrone og en eksentrisk utviderseksjon, nevnte bisenterborkrone har en bisenterborkroneakse og nevnte ledeborkrone har en ledeborkroneakse, nevnte utviderseksjon strekker seg radielt i en første retning fra nevnte bisenterborkroneakse; et eksentrisk justerbart stabiliseringsrør ifølge krav 1 montert på nevnte bisenterborkrone; nevnte justerbare kontaktdel har en første posisjon som sentrerer nevnte bisenterborkroneakse med nevnte borehullsakse og en andre posisjon som sentrerer nevnte ledeborkroneakse med nevnte borehullsakse.

Foretrukne utførelsesformer av boresammenstillingen er videre utdypet i

kravene 18 til og med 21.

Videre oppnås målene med foreliggende oppfinnelse ved en retningsbo-ringssammenstilting omfattende: en brønnhullsmotor med en utgangsaksel; et eksentrisk justerbart bladstabiliseringsrør ifølge krav 1, montert på nevnte utgangsaksel; en bisenterborkrone med en ledeborkrone og en eksentrisk utviderseksjon som strekker seg radielt i en første retning; nevnte faste kontaktdel strekker seg radielt i nevnte første retning og nevnte to justerbare kontaktdeler strekker seg ved en vinkel motsatt nevnte første retning; nevnte justerbare kontaktdeler har en

sammentrukket posisjon for føring av nevnte boresammenstilling gjennom et ek-, sisterende borehullstilfelle og en forlenget posisjon for å opprettholde ledeborkronen på senter.

Foretrukne utførelsesformer av retningsboringsboringssammenstillingen er

videre utdypet i kravene 23,24 og 25.

Til slutt oppnås målene med foreliggende oppfinnelse ved en fremgangsmåte for føring av en boresammenstilling gjennom et eksisterende borehull og boring av et nytt borehull omfattende: sammentrekning av nevnte justerbare kontaktdeler innen huset til et eksentrisk stabiliseringsrør ifølge krav 1; det eksisterende forede borehullet kontaktes med en utviderseksjon til en bisenterborkrone og med en side av en ledeborkrone til en bisenterborkrone; det eksisterende forede borehullet kontaktes med en fast kontaktdel og huset til det eksentriske stabili-seringsrøret med den justerbare kontaktdel i den sammentrukkede posisjon og med kontaktaksen til stabiliseringsrøret som er sammenfallende med aksen til bisenterborkronen, de justerbare kontaktdelene til det eksentriske stabiliseirngsrøret forlenges; det nye borehullet med bisenterborkronen kontaktes; det nye borehullet kontaktes med den faste kontaktdelen og de justerbare kontaktdelene til stabilise-ringsrøret med de justerbare kontaktdelene i den forlengede posisjonen og med kontaktaksen til stabiliseringsrøret som er sammenfallende med aksen til lederborkronen.

Fremgangsmåte og apparat kan innbefatte en boresammenstilling med et stabiliseringsrør med blad med eksentrisk justerbar diameter. Det eksentriske sta-biliseringsrøret innbefatter et hus med et fast stabiliseringsrørblad og et par av justerbare stabiliseringsrørblad. De justerbare stabiliseringsbladene er rommet innen åpninger i huset til det eksentriske stabiliseirngsrøret. Et utviderstempel er rommet i en stempelsylinder for å engasjere og bevege de justerbare stabilise-ringsrørbladene til en forlenget posisjon og en returfjær er anbrakt i stabiliserings-rørhuset og engasjerer operativt de justerbare stabiliseringsrørbladene for returne-ring av disse til en tilbaketrukket posisjon. Huset innbefatter kamoverflater som engasjerer tilhørende skråstilte flater på stabiliseringsrørbladene, slik at ved aksiell bevegelse av de justerbare stabiliseringsrørbladene, er bladene strøket utover til deres utstrakte posisjon. Det eksentriske stabiliseringsrøret innbefatter også en eller flere strømningsrør gjennom hvilke borefluider går som tilfører trykk på det forlengede stempel, slik at differensialtrykket over stabiliseringsrørhuset aktiverer forlengelsesstemplene til å bevege de justerbare stabiliseringsrørbladene aksielt oppstrøms for stryking til deres forlengede posisjon.

Det eksentriske stabiliseringsrøret er montert på en bisenterborkrone som har en eksentrisk utviderseksjon og en styreborkrone. I den sammentrukkede tilstanden, danner kontaktområdene mellom det eksentriske stabiliseringsrøret og borehullet en kontaktakse som er sammenfallende med aksen til bisenterborkronen. I den forlengede posisjonen, flytter de forlengede justerbare stabiliserings-rørbladene kontaktaksen, slik at kontaktområdene mellom det eksentriske stabili- . seringsrøret og borehullet danner en kontaktakse som er sammenfallende med aksen til styreborkronen. Under drift er de justerbare bladene til det eksentriske stabiliseirngsrøret i deres sammentrukkede posisjon ettersom boresammenstillingen går igjennom det eksisterende forede borehullet og så er de justerbare bladene forlenget til deres utvidede posisjon for å flytte kontaktaksen, slik at de eksentriske stabiliseringsrøret stabiliserer styre- (lede-) borkronen i den ønskede retningen for boring etter som den eksentriske utviderseksjonen utvider det nye borehullet. Så snart boringen er ferdig, er bladene tilbaketrukket av tilbaketrekk-ingsfjæren når strømningen er slått av, slik at sammenstillingen kan gå tilbake gjennom det eksisterende forede borehullet til overflaten.

Det eksentriske stabiliseringsrøret til den foreliggende oppfinnelse tillater stabiliseringsrøret å være et nær borekronen stabiliseringsrør, slik at stabilise-ringsrøret kan være lokalisert innen noen få fot over bisenterborkronen. Ved å lokalisere det eksentriske stabiliseringsrøret nær bisenterborkronen, og ved å heve og senke bormansjettene forbundet oppstrøms av det eksentriske stabiliseringsrø-ret, fungerer det eksentriske stabiliseirngsrøret som et omdreiningspunkt for å justere retningen av boring med bisenterborkronen. Også ved å lokalisere stabilise-ringsrøret nær bisenterborkronen, er stabiliteten av bunnnhullssammenstillingen i høy grad forbedret og reduserer i høy grad spenningene på grunn av virvelbeve-gelse ved tidligere ustabiliserte områder av bunnhullssammenstillingen. Det vil også verdsettes at foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til bruk som et nær borekroneståbiliseringsrør, men kan også benyttes som et strengstabiliseringsrør.

Andre mål og fordeler med oppfinnelsen vil komme frem fra den følgende beskrivelse.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

For en detaljert beskrivelse av en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, vil. referanse nå gjæres til de vedføyde tegningene hvori: Fig. 1 er et tverrsnittsoppriss av stabiliseirngsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter til den foreliggende oppfinnelse i borehullet med de justerbare bladene vist i den sammentrukkede posisjon; Fig. 2A er et tverrsnittriss tatt ved plan 2A i fig. 1 som viser strømningsrøret og fjærsylinderne; Fig. 2B er et tverrsnittriss tatt ved plan 2B i fig. 1 som viser tilbaketrekk-ingsstemplene; Fig. 2C er et tverrsnittriss tatt ved plan 2C i fig. 1 som viser de justerbare bladene i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 2D er et tverrsnittriss tatt ved plan 2D i fig. 1, som viser strømnings-røret og stempelsylinderne; Fig. 2E er et tverrsnittriss tatt ved plan 2E i fig. 1 som viser nedstrøms-enden av stabiliseringsrøret; Fig. 2F er et enderiss åv det faste stabiliseringsrørbladet tatt ved plan 2F i «g-i; Fig. 3 er et tverrsnittsoppriss av stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter i fig. 1 med de justerbare bladene i den utvidede posisjonen; Fig. 4A er et tverrsnittriss tatt ved plan 4A i fig. 3 som viser de justerbare bladene i deres utvidede posisjon; Fig. 4B er et tverrsnittriss tatt ved plan 4B i fig. 3 som viser utviderstemplene i inngrep med bladene i den utstrakte posisjonen; Fig. 4C er et tverrsnittriss tatt ved plan 4C i fig. 3 som viser nedstrøms-enden av stabiliseringsrøret med bladene i den utvidede posisjonen; Fig. 5 er et tverrsnittoppriss av en alternativ utførelse av stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter til den foreliggende oppfinnelse med tre justerbare stabiliseringsrørblad; Fig. 6 er et tverrsnittriss tatt ved plan 6 i fig. 5 som viser de tre justerbare bladene i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 7 er et tverrsnittelevasjonsoppriss av den alternative utførelsen i fig. 5 som viser de justerbare bladene i den utvidede posisjonen; Fig. 8 er et tverrsnittriss tatt ved plan 8 fig: 7 som viser de tre justerbare bladene i den utvidede posisjonen; Fig. 9 er et tverrsnittoppriss av enda en annen utførelse av stabiliseringsrø-ret med blad med eksentrisk justerbare diameter til den foreliggende oppfinnelse med et enkelt justerbart blad vist i en sammentrukket posisjon; Fig. 10 er et tverrsnittriss tatt ved plan 10 i fig. 9 som viser det justerbare bladet i dets sammentrukkede posisjon; Fig. 11 er et tverrsnittoppriss av stabiliseringsrøret i fig. 9 som viser det justerbare bladet i den utvidede posisjonen; Fig. 12 er et tverrsnittriss tatt ved plan 12 i fig. 11 som viser det justerbare bladet i den utvidede posisjonen; Fig. 13 er enda en annen utførelse av stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter til den foreliggende oppfinnelse vist i fig. 9-12 med denne utførelsen som har knapper vist i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 14 er et tverrsnittriss tatt ved plan 14 i fig. 13 som viser knappene i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 15 er et tverrsnittoppriss av stabiliseringsrøret vist i fig. 13 som viser knappene i den utvidede posisjonen; Fig. 16 er et tverrsnittriss tatt ved plan 16 i fig. 15 som viser knappene i den utvidede posisjonen; Fig. 17 er et skjematisk oppriss som viser en roterende boresammenstilling med en bisenterborkrone, stabiliseirngsrøret i fig. 1-4, bormansjettene, og et øvre fast bladstabiliseringsrør; Fig. 18 er et tverrsnittriss tatt ved plan 18 i fig. 17 som viser det faste blad-stabiliseringsrøret i et eksisterende foret borehull; Fig. 19 er et tverrsnittriss tatt ed plan 19 i fig. 17 som viser det justerbare bladstabiliseringsrøret i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 20 er et skjematisk oppriss av boresammenstillingen vist i fig. 17 med de justerbare bladene i den utvidede posisjonen og boresammenstillingen i det nye borehullet; Fig. 21 er et tverrsnittriss tatt ved plan 21 i fig. 20 som viser posisjoneringen av det faste bladstabiliseringsrør i det nye borehullet; Fig. 22 er et tverrsnittriss tatt ved plan 22 i fig. 20 som viser de justerbare bladene i den utvidede posisjonen som kontakt er veggen til det borehullet; Fig. 23 er et skjematisk oppriss av en annen utførelse av boresammenstillingen i fig. 17-23 som viser et øvre stabiliseringsrør med et blad med eksentrisk justerbar diameter til den foreliggende oppfinnelse etter som det øvre stabilise-ringsrøret og i den sammentrukkede posisjonen er i et eksisterende foret borehull; Fig. 24 er et tverrsnittriss tatt ved plan 24 i fig. 23 som viser det øvre stabili-seringsrør med blad med eksentrisk justerbar diameter i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 25 er et skjematisk oppriss som viser boresammenstillingen i fig. 23 med de justerbare bladene til de øvre og nedre stabiliseringsrørene i den utvidede posisjonen; Fig. 26 er et tverrsnittriss tatt ved plan 26 i fig. 25 som viser de justerbare bladene i den utvidede posisjonen; Fig. 27 er et skjematisk oppriss som viser enda en annen utførelse av boresammenstillingen i fig. 17-22 med et justerbar konsentrisk stabiliseringsrør som det øvre stabiliseringsrøret og i den sammentrukkede posisjonen i et fdret borehull; Fig. 28 er et tverrsnittriss tatt ved plan 28 i fig. 27 som viser de justerbare bladene til det justerbare konsentriske stabiliseringsrøret i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 29 er skjematiske oppriss som viser boresammenstillingen i fig. 27 med de justerbare bladene til de to stabiliseringsrørene i den utvidede posisjonen; Fig. 30 er et tverrsnitt tatt ved plan 30 i fig. 29 som viser de justerbare bladene til det justerbare konsentriske stabiliseringsrøret i den utvidede posisjonen; Fig. 31 er et skjematisk oppriss av en bunnhullssammenstillirig for retningsboring innbefattende en bisenterborkrone og stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter montert på utgangsakselen til en brønnhullsbore-motor med et justerbar konsentrisk stabiliseringsrør over motoren, alle i et foret borehull med bladene til stabiliseringsrørene i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 32 er et skjematisk oppriss av bunnhullssammenstillingen i fig. 31 med bladene til de to stabiliseringsrørene i den utvidede posisjonen; Fig. 33 er et skjematisk oppriss av en bunnhullssammenstilling i likhet med den i fig. 31 med et fast bladstabiliseringsrør som det øvre stabiliseirngsrøret; Fig. 34 er et skjematisk oppriss av bunnhullssammenstillingen i fig. 33 med de justerbare bladene til det nedre stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter i den utvidede posisjonen; Fig. 35 er et skjematisk oppriss av en annen utførelse av bunnhullssammenstillingen som benytter en konvensjonell borkrone med et nedre stabiliserings-rør med blad med eksentrisk justerbar diameter montert på huset til en styrbar brønnhullsboremotor og med et øvre stabiliseringsrør med blad med eksentrisk justerbar diameter montert over motoren, vist som bunnhullssammenstillingen som går gjennom et eksisterende foret borehull; Fig. 36 er et tverrsnittriss tatt ved plan 36 i fig. 35 som viser stabiliseringsrø-ret i den sammentrukkede posisjonen; Fig. 37 er et skjematisk oppriss av bunnhullssammenstillingen i fig. 35 som viser bunnhullssammenstillingen som borer et nytt borehull som er rett; Fig. 38 er et skjematisk oppriss av bunnhullssammenstillingen i fig. 35 og 37 som viser stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter med de justerbare bladene i den utvidede posisjonen og som bevirker at borkronen vinner borevinkel; Fig. 39 er tverrsnittriss tatt ved et plan 39 i fig. 37 som viser de justerbare stabiliseringsrørbladene i den utvidede posisjonen; Fig. 40 er et skjematisk oppriss av en enda en annen utførelse av boresammenstillingen med en standard borkrone med en vinget utvider oppstrøms av borkronen og et stabiliseringsrør med blad med eksentrisk justerbar diameter montert over den vingede utvideren med bladene i den sammentrukkede posisjonen etter som sammenstillingen går gjennom et eksisterende foret borehull; Fig. 41 er et tverrsnittriss tatt ved plan 41 ved fig. 40 som viser den vingede utvideren; Fig. 42 er et skjematisk oppriss av boresammenstillingen i flg. 40 som viser de justerbare bladene i den utvidede posisjonen; Fig. 43 er et tverrsnittriss tatt ved et plan 43 i fig. 42 som viser de justerbare bladene i den utvidede posisjonen; Fig. 44 er et tverrsnittriss av en alternativ utførelse av aktivatorstemplet i den sammentrukkede posisjonen for stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbare diameter i fig. 1; Fig. 45 er et tverrsnittriss av aktivatorstemplet i fig. 44 i den utvidede posisjonen; Fig. 46 er et tverrsnittriss av aktivatorstemplet i fig. 44 i en delvis sammentrukket posisjon; Fig. 47 er et tverroppriss av en alternativ aktivator i den sammentrukkede posisjonen for stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter i fig. 1; Fig. 48 et tverroppriss av aktivatoren i fig. 47 i den utvidede posisjonen; Fig. 49 er et tverrsnittriss av innretningsdelene for forbindelsen mellom sta-biliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbare diameter og i senterborkro-nen; Fig. 50 er et tverrsnitt tatt ved et plan 50-50 i fig. 49 til innretningsdelen; Fig. 51 er et skjematisk oppriss av en ytterligere utførelse av boresammenstillingen med en standard borkrone og et stabUiseringsrør med blad med eksentrisk justerbar diameter montert over den bøyde overgangen og den styrbare motoren; Fig. 52 er et perspektivriss av kamdelen for stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter i fig. 1; Fig. 53 er et perspektivriss av rampen for kamdelen i fig. 52; Fig. 54 er et tverrsnittriss av bladet til stabiliseringsrøret i fig. 1; Fig. 55 er et enderiss av bladet i fig. 5;

Fig. 56 er et bunnriss av bladet vist i fig. 54; og

Fig. 57 er et tverrsnittriss tatt ed plan 57-57 i fig. 54.

BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSER

Den foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter og apparat for stabilisering av borkroner og forandring av borebanen til borkroner ved boring av forskjellige typer av borehull i en brønn. Den foreliggende oppfinnelse er mottakelig for utførelser av forskjellige former. De er vist i tegningen, og vil heri beskrives i detalj, spesifikke utførelser av den foreliggende oppfinnelse med forståelsen av at den foreliggende omtale skal anses som å være eksemplifiserende for prinsippe-ne til oppfinnelsen, og er ikke beregnet for å begrense oppfinnelsen til det som er illustrert og beskrevet heri.

Spesielt tilveiebringer forskjellige utførelser av den foreliggende oppfinnelse et antall av forskjellige konstruksjoner og fremgangsmåter for drift av boresystemet, hver av hvilke kan benyttes for å bore en eller mange forskjellige typer av borehull for en brønn innbefattende et nytt borehull, utbygging av et eksisterende borehull, utviding av et eksisterende borehull, og andre typer av borehull for boring og komplettering av et reservoar. Utførelsene til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også et flertall av fremgangsmåter for å benytte boresystemet til den foreliggende oppfinnelse. Det skal fullt ut erkjennes at de forskjellige lærer til utfø-relsene omtalt nedenfor kan anvendes separat eller i enhver passende kombina-sjon for å komme frem til de ønskede resultater.

Initiert med referanse til fig. 1 og 2A-E, er det vist et stabiliseringsrør med blad med eksentrisk justerbar diameter, generelt indikert ved pil 10. Med referanse spesielt til fig. 2A, innbefatter stabiliseringsrøret 10 et generelt rørformet hus 12 med en akse 17 og en primær tykkelse eller diameter 14 omkring lik med den gjennomgående diameteren til boremansjettene 16 og de andre komponentene 18 festet dertil for å forme en av sammenstillingen heretter beskrevet. Hus 12 innbefatter skrudde boksender 20,22 ved hver ende av hus 12. Oppstrømsboksende

20 er forbundet til en gjenget boltende av en rørformet adapterovergang 21 som igjen har en annen boltende forbundet til boksenden av bormansjett 16. Ned-strømsboksenden 22 er forbundet til de andre boresammenstillingskomponentene 18. De andre komponentene til boresammenstillingen og borstrengen (ikke vist)

danner et ringrom 32 med veggen av enten det eksisterende fdredé borehullet eller nytt borehull, som tilfellet kan være, generelt angitt som 34.

I denne foretrukne utførelsen av oppfinnelsen, innbefatter videre et stabili-seringsrør 10 tre kontaktdeler som kontakter den innvendige veggen av borehull 34, nemlig et fast stabilisatorrørblad 30 og et par av justerbare stabilisatorrørblad 40,42, som hver er adskilt med lik avstand omkring 120° rundt periferien av hus 12. Det vil verdsettes at tverrsnittene vist i fig. 1 og 3 går gjennom blad 30 og 40 ved tegnerens autorisasjon som vist i fig. 2C for ytterligere klarhet. Hvert av stabili-satorbladene 30,40, 42 innbefatter en oppstrøms avfaset eller skråstilt overflate 48 og en nedstrøms avfaset eller skråstilt overflate 50 for å tilrettelegge passasje av stabiliseringsrøret 10 gjennom borehullet 34.

Det kan ses fra tverrsnittet vist i fig. 2A, at det generelle tverrsnittet til hus 12 er sirkulært med unntak av bueformede fantompartier 36,38 som strekker seg i retningen av det faste bladet 30 for å redusere hus 12 tilstøtende hver side av fast stabilisatorrørblad 30. Disse reduserte snitt reduserer vekten av hus 12 og tillater økt fiuidstrømning gjennom ringrom 32 og rundt stabiliseringsrør 10. De reduserte seksjoner 36, 38 tillater også justeringen av tyngdepunktet til vekten av det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret 10 for å kompensere for avviket av vekten til stabilisatorrøret 10 og/eller vekten av utviderseksjonen til bisenterborkronen, heretter beskrevet i ytterligere detalj. Som vist i fig. 2A, bevirker reduserte seksjoner 36, 38 at tyngdepunktet senkes på det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret 10. Vekten av stabiliseringsrøret 10 er således juster på den faste puten til bunnhullssammenstillingen eller bisenteret, borkroneeksentrisk stabiliseringsrørsammenstilling er balansert ved fjerning av materiale fra stabilise-ringsrørhuset 12 nær det faste bladet 30, slik at det eksentriske justerbare blad-stabiliseirngsrøret 10 kompenserer for den forskjøvede vekten av utviderseksjonen og tillater mer vekt motstående utviderseksjonen på bunnhullssammenstillingen og hjelper også til med å sentralisere vekten av bunnhullssammenstillingen, heretter beskrevet i detalj.

En strømningsboring 26 er formet ved bomansjetter 16 og oppstrøms-legemehulrommet 24 til hus 12 og ved de andre boresammenstillingskomponentene 18 og nedstrømslegemehulrommet 28 til huset 12. Huset 12 innbefatter en eller flere strømningsrør 44 som er ute av senter og som tillater fluid å passere . gjennom stabiliseringsrøret 10. Strømningsrøret 44 strekker seg gjennom det indre av huset 12, fortrinnsvis på en side av akse 17, og er integrerende formet med det indre av hus 12. Et strømningsretningsrør 23 er mottatt i oppstrømsenden av huset 12 for å styre fluidstrømning inn i strømningsrør 44. Strømningsrør 23 er holdt på plass ved en adapterovergang 21. Nedstrømsenden av strømningsret-ningsrør 23 innbefatter en vinklet åpning 243 som kommuniserer med oppstrøm-senden av strømningsrøret 44 med oppstrømslegemehulrommet 24 som kommuniserer med strømningsboring 26. Nedstrømsenden av strømningsrør 44 kommuniserer med nedstrømslegemehulrommet 28 til hus 12. Det vil verdsette at ytterligere strømningsrør kan strekke seg gjennom hus 12 med strømningsretningsrør 23 som styrer strømning inn i slike ytterligere strømningsrør.

Strømningsrør 44 er ute av senteret for å tillate at justerbare stabiliserings-rørblader 40,42 har tilstrekkelig størrelse og område for radiell bevegelse, d.v.s. slag. Hus 12 må tilveiebringe tilstrekkelig rom for blad 40,42 for å være fullstendig tilbaketrukket inn i hus 12 i deres sammentrukekde posisjon som vist i fig. 1. Ved å ha strømningsrøret 44 ut av senter krever at fluidstrømning gjennom strøm-ningsboring 26 styres igjen av strømningsretningsrør 23. Selv om strømningsom-rådet gjennom strømningsboring 44 er lik med det til strømningsboring 26, er strømningsområdet stort nok, slik at det er liten økning i hastigheten av fluid-strømning gjennom strømningsrør 44 og det er således et lite trykkfall og ingen erosjon oppstår fra tilstrekkelig strømning gjennom strømningsrør 44. Strømning-en er tilstrekkelig til å avkjøle og fjerne avskjæringer fra borkronen og i tilfelle av et styrbart system, og drive brønnhullsmotoren.

Nå med referanse til fig. 1 og 2F, selv om det faste blad 30 kan være integral med hus 12, er fast blad 30 fortrinnsvis en utskiftbar bladinnsats 31 anbrakt i et spor 33 i en knekk (engelsk upset) 52 som stikker frem fra huset 12 og tillater således justeringen av mengden av radielt fremspring av det faste bladet 30 fra huset 12. Utskiftbar btadinnsats 31 innbefatter et C-formet tappspor 35 på hver langsgående side derav som stemmer overens med et C-formet spor 37 i hver av sideveggene som danner spor 33 i knekk 52. Knekk 52 innbefatter et par av reduserte oppstrømsboringer 47 og et par av nedstrømsboringer 43 med full størrelse. Tappbolter 39 strekker seg i full lengde gjennom nedstrømsboringer 43 med full størrelse og spor 35, 37 for å feste innsats 31 i spor 33. Spiralfjærbolter 41 er anbrakt i nedstrømsboringer 43 med full størrelse for å feste tappboltene 39 på plass innen spor 35,37. Det vil verdsettes at andre midler kan være benyttet for å feste innsats 31 innen spor 33, slik som bolter gjenget inn i tappede hull i huset 12. Ut-skiftbare innsats 31 tjener som en pute montert på huset 12. Innsatsen 31 kan ha en annen tykkelse og kan være montert i spor.33. Hvis det eksentriske justerbare stabiliseringsrøret 10 skal føres nær borkronen, på kaliber, så er det faste bladet 30 av en forhåndsbestemt diameter. Imidlertid hvis borkronen skal føres på 1/8 tomme under kaliber, så er diameteren til bladet 30 redusert til 1/16 tomme mindre.

De justerbare stabiliseringsrørbladene 40,42 er anordnet i to aksielt forlø-pende lommer eller bladspor 60,62 som strekker seg radielt gjennom midtpartiet

av hus 12 på en side av akse 17. På grunn av at de justerbare bladene 40,42 og selve sporene 60, 62 er like, for enkelthets skyld, vil kun justerbart blad 40 og spor 60 vist i fig. 1 og 3 være beskrevet i detalj. Ved å beskrive operasjonen av stabili-seringsrøret 10, vil forskjeller mellom operasjonen av bladene 40,42 og sporene 60,62 refereres til i detalj.

Med spesiell referanse til fig. 1 og 2B, har spor 60 et rektangulært tverrsnitt med parallelle sidevegger 54, 66 og en fundamentvegg 68. Bladspor 60 kommuniserer med en retursylinder 70 som strekker seg til oppstrømslegemehulrommet 24 av strømningsretningsrør 23 og med en aktivator 72 som strekker seg til ned-strømslegemehulrommet 28 av hus 12. Bladspor 60 kommuniserer med legeme-huirom 24,28 kun ved endene av sporet som forlater strømningsrør 44 integral til huset 12 og til sideveggene 64,64 av spor 60; for å overføre strømning derigjennom.

Nå med referanse til fig. 1, 52 og 53, innbefatter spor 60 ytterligere et par av kamdeler 74, 76 som hver danner en skråstilt overflate eller henholdsvis rampe 78, 80. Selv om kamdelene 74, 76 kan være integral med hus 12, innbefatter kamdeler 74, 76 fortrinnsvis en tverrspordel og en utskiftbar rampedel. Med refe-

ranse spesielt til fig. 52 og 53, er det vist en kamdel 76 med en tverrspordel 75

som danner et tverrformet spor 77 for å motta en utskiftbar rampe 79 med rampe 80. Rampedel 79 har et T-formet tverrsnitt som er mottatt i det ytre radielle partiet

91 til tverrsnittsformet spor 77 og en endeskulder 245 som støter mot en ende 99

av tverrspordelen 75. Det indre radielle partiet 95 til tverrformet spor 77 er åpen for å tillate fluidstrømning gjennom kamdel 76. Et par av bolter 83 med endeskive 85 er skrudd inn i den andre enden av rampedel 79 for å trekke endeskulder 245

stramt mot endene 99 til tverrspordel 75. En tverrgående bolt 87 passerer gjen-

nom det ytre radielle partiet 91 til rampedel 79 og er skrudd til en festeplate 93

mottatt det ytre radielle parti 91. Bolter 83, 87 låser utskiftbar rampe 79 på plass og holder den fra å gli ut av tverrsporet 77 og fra å flukturere radielt i tverrsporet 77. Dette forhindrer enhver irritasjon av rampen 80 med hensyn til kamdelen 76.

Rampedelene 79 kan være forandret for på den måten å forandre noe vinkelen til rampene 78,80. Rampedel 79 innbefatter også spor 101 som danner et T-formet hode 103.

Nå med referanse til fig. 1 og 54-57, er det justerbare stabiliseringsrørbla-

det 40 posisjonert innen spor 60. Blad 40 er en generell langstrakt, plan del med et par av hakk 82,84 i sitt fundament 86. Hakk 82, 84 danner hver en rampe eller skråstilt overflate henholdsvis 88,90 for å motta og kjemmende engasjere tilhø-rende kamdeler 74,76 med henholdsvis ramper 78,80. Motstående skinner 81,

83 parallelle ramper 88,90 for å danne et T-formet spor 85. Det T-formede hode

103 til rampedel 79 er mottatt innen T-formet spor 85 som bevirker at riller 89 på den indre siden av hode 103 til rampedel 79 engasjerer skinner 81, 83 for å holde

bladet 40 innen spor 60 og opprettholder blad 40 mot rampe 80. De tilhørende rampeoverflater 78,88 og 80,90 er skråstilt og hellende med en forhåndsbestemt vinkel med akse 17 for å bevirke at blad 60 beveger seg radielt utover en forhåndsbestemt avstand eller slag etter som blad 40 beveger seg aksielt oppover og for å bevege seg radielt innover etter som blad 40 beveger seg aksielt nedover.

Fig. 1 og 2A-E illustrerer blad 40 i in radielle innover og sammentrukkede posisjon og fig. 3 og 4A-C illustrerer blad 40 i sin radielt utover og utvidede posisjon.

Det er foretrukket at bredden 96 til blad 40 maksimaliseres til maksimum slaget av blad 40. Bredden av blad 40 er bestemt ved posisjonen og nødvendig strømningsareal for strømningsrør 44 og ved å opprettholde minst noe tykkelse av veggen mellom fundamentet 68 til spor 60 og den nærmeste veggen til strøm-ningsrøret 44. Selv om lengden av btad 40 er den samme, har blad 40 en større bredde enn den til. bladene i andre justerbare konsentriske bladstabiliseringsrør ved anbringelse av strømningsrør 44 ut av senter for huset 12, og således tillate et større radielt slag av bladet som vist i fig. 3.

Det må være tilstrekkelig bæreareal eller støtte på hver plane side 92,94 til blad 40 for å holde blad 40 i spor 60 til hus 12 under boring. Når blad 40 er i sin utstrakte posisjon, er det foretrukket at et større plenareal av blad 40 stikker frem på innsiden av spor 60 enn hva som stikker på utsiden av spor 60. Det er enda mer foretrukket at minst omkring 50% av overflatearealet til side 92 av blad 40 er i bærearealkontakt med den tilhørende vegg til spor 60 i den utvidede posisjonen. Bærearealkontakten til den foreliggende oppfinnelse kan være opp til seks ganger større enn den til tidligere kjente blader. Støtten til bladet ved stabilisatorrørlege-met er meget viktig siden, uten denne støtten, kan bladet ha en tendens til å bygge ut av sporene under boring. De justerbare bladene 40,42 til den foreliggende oppfinnelse har således ikke bare et større slag enn det til den tidligere kjente teknikk, men tilveiebringer også større bærearealkontakt mellom bladene og huset.

Nå med referanse til fig. 1 og 3 og også til fig. 44-46 ti len alternativ utførel-se av utvideren, innbefatter stabiliseringsrør 10 en aktueringsinnretning med en

utvider 100 for utstrekning av blader 40,42 radielt utover til deres forlengede posisjon vist i fig. 3 og en sammentrekker 102 for å sammentrekke blader 40,42 radielt innover til deres sammentrukkede posisjon vist i fig. 1. Utvideren 100 innbefatter en utviderstang eller stempel 104 resiproserbart montert innen aktivatorsylinder 72. En strømningspassasje 201 strekker seg fra aksen til stempel 104 ved innløp-sport 105 og vinkler så mot fundamentet 68 til spor 60 for å tillate fluidet å strøm-me mot bunnen av sporet 60. En dyse 231 er skrudd inn i innløpsport 105 til

strømningspassasje 201 ved nedstrømsende 106 av aktivatorsylinder 72. Et nøk-keldeksel 107 er boltet ved 109 til oppstrømsenden 108 av stempel 104. Nøkkel-deksel 107 innbefatter en nøkkel 111 mottatt i en kanal 113 i fundamentet 68 til spor 60 for å forhindre rotasjon og å opprettholde innretning av stempel 104 innen sylinder 72. En avskraper 115 og tetning 117 er huset i sylinder 72 for inngrep medet stemel 104.

En filtersammenstilling 121, best vist i fig. 44 til enn alternativ utførelse av forlengeren, er montert i inngangsporten 105 til sylinder 72. Sammenstillingen 121 innbefatter en holdemutter 123 skrudd på sylinderen 72 og en hylse 125, med åpning 125A, skrudd på enden av holdemutteren 123. Et filter 127 av en rørformet maske er mottatt over hylsen 125 og holdt på plass ved avstandsdel 129 og skrudd endedeksel 131. Aktivatorstempel 104 har sin nedstrømsende 106 eksponert til fluidtrykket ved nedstrømslegemehulrom 28 til huset 12 og oppstrømsende

108 i inngrep med nedstrømsterminalenden til blad 60 og eksponert til fluidtrykket i ringrommet 32. Filteret 127 og hylse 125 tillater rensefluidet å gå igjennom det indre strømningsrøret 44 for å gå inn i aktivatorsylinderen 72, gjennom dysen 103 og passasjen 201 til spor 60 som rommer blad 40. Fluidet strømmer så inn i ringrommet 34. Dette fluidet kan rense og vaske borekakset ut av bunnen av sporet 60 for å sikre at bladet 40 vil bevege seg tilbake til sin sammentrukkede posisjon som vist i fig. 1.

Sammentrekkeren 102 innbefatter en returfjær 110 anbrakt innen fjærsylin-der 70 og har sin oppstrømsende mottatt i boringen til en oppstrømsholder 112 og til nedstrømsende mottatt i boringen til en nedstrømsholder 14. Oppstrømsholder 112 er skrudd ved 116 til oppstrømsenden av sylinder 70 og har tetningen 118 for å tette sylinder 70. En fjærstøttetapp 133 strekker seg inn i returf jær 110. Tapp 133 har en skrudd ende 223 som hviler mot holder 112 og er skrudd til en gjenget boring i oppstrømsholder 112. Tappen 133 har en forhåndsbestemt lengde slik at den andre terminalenden 129 til tapp 133 engasjerer nedstrømsholder 114 for å begrense bevegelsen eller slaget av blad 40. Lengden av tapp 133 kan justeres ved å tilføre eller fjerne skiver anbrakt mellom skulderen av skrudd ende 223 og holder 112. Tangflater 135 er fremskaffet for sammenstilling av holder 112. Det vil verdsettes at et nøkkeldeksel 137 i likhet med deksel 107, er anbrakt på ned-strømsenden av holder 114 og innbefatter en nøkkel 225 mottatt i andre kanal 227

i fundamentet 68 til sporet 60. Fteturfjær 110 hviler ved sin nedstrømsende mot nedstrømsholder 114 med sin nedstrømsende 120 i inngrep med nedstrømsen-den av blad 40. Endeplaten til blad 40 og tilhørende holder 114 og stempel 108 er fortrinnsvis vinklet for å tvinge blad 40 til å opprettholde kontakt med sideveggbe-iastning 66 for å forhindre bevegelse og gnaging og derved forhindre slitasje.

Under drift er blader 40,42 aktivert ved en pumpe (ikke vist) ved overflaten. Borefluider er pumpet ned gjennom borestrengen og gjennom strømningsboring 26 og strømningsrør 44 med trykket av borefluidene som virker på nedstrømsen-den 106 til fortengerstempel 104. Borefluidene går rundt den nedre enden av boresammenstillingen og strømmer opp ringrommet 32 til overflaten og bevirker et trykkfall. Trykkfallet er på grunn av strømninger av borefluidet gjennom borkrone-dysene og gjennom en brønnhullsmotor, i tilfelle av retningsboring, og er ikke ge-nerert ved noen begrensning i selve stabiliseringsrøret 10. Trykket av borefluidene

som strømmer gjennom borestrengen er derfor større enn trykket i ringrommet 32 og derved skaper et trykkdifferensial. Forlengerstempel 104 reagerer på dette

trykkdifferensialet med trykkdifférensiaiet som virker på forlengerstemplet 104 og bevirker til bevegelse oppover innen stempelsylinder 72. Forlengerstemplet 104 engasjerer igjen den nedre terminalenden av blad 40 slik at så snart det er tilstrekkelig trykkfall over borkronen, vil stemplet 104 tvinge blad 40 oppover.

Etter som forlengerstempel 104 beveger seg oppover, beveger blad 40 seg også oppover aksielt og kjemmer radielt utover på ramper 88,90 til en spent posisjon. Etter som blad 40 beveger seg aksielt oppover, tvinger oppstrømsenden av bladet 40 holder 114 inn i retursylinderen 70 for derved sammentrykke returfjær 110. Det vil verdsettes at fluidstrømningen (gallon pr. min.) gjennom borestrengen må være stor nok for å produsere et stort nok trykkfall for stempel 104 for å tvinge stabiliseringsrørbladet 40 mot returfjær 110 og sammentrykke fjær 110 til dens sammenfoldede posisjon vist i fig. 3.

Som best vist i fig. 4A, strekker blader 40,42 seg i en retning motstående den til faste blad 30 ved at en komponent av retningen til blad 40,42 er i en retning motstående til den av fast blad 30. Videre kan det ses at aksen til justerbare blader 40, 42 er ved en vinkel til aksen av fast blad 30.

For å bevege blad 40 tilbake til sin sammentrukkede posisjon vist i fig. 1, er pumpen ved overflaten skrudd av og strømningen av fluid gjennom borstrengen er stoppet og derved terminere trykkdifferensialet over utviderstempel 104. Sam-menpresset returfjær 110 tvinger så nedstrømsholder 114 aksielt nedover mot

oppstrømsterminalende av blad 40 som bevirker at blad 40 beveger seg nedover

på rampeoverflate 88,90 og tilbake inn i spor 60 til en ikke-spent posisjon vist i fig.

1. Tyngdekraft vil også hjelpe til med å bevirke at blad 40 beveger seg nedover.. Blader 40,42 er individuelt huset i spor 60, 62 til stabiliseringsrørhus 12 og er også aktueri ved deres egen individuelle forlengerstempler 104 og returfjær

110. Imidlertid siden hver reagerer på trykkdifferensialet, vil justerbare blader 40, 42 ha en tendens til å virke sammen til enten den forlengede eller sammentrukkede posisjonen. Det er foretrukket at blader 40,42 aktiverer samtidig og ikke individuelt.

Nå med referanse til fig. 44-46, er det vist et alternativt utviderstempel 139.

Strømningspassasjen 201 har et utvidet diameterparti 141 ved sin nedstrømsende som danner en ringformet skuld 249. En stor dyse 145 er gjengbart montert ved overgangen til det utvidede diameterpartiet 141. En indre setehylse 147 er montert innen det utvidede diameterpartiet 141 og innbefatter en flens 149 som hviler mot en ringformet skulder 151 og er holdt ved en holdering 153. En tetning 155 er anordnet for tettbart å kople stemplet 139. Setehylsen 147 innbefatter et rettavkortet kjegleparti som danner et sete 157. En fjær 143 er montert mot den ringformede skulder 249. En spindel 159 strekker seg gjennom åpningen 161 i setehylse 147

og har to deler for sammenstillingsformål, nemlig en fjærholder 163 skrudd ved 165 til et ventilelement 167 med et rettavkortet kjegleparti 169 for å passe sam-

men méd sete 157. Fjærholder 163 hviler mot den andre enden av fjær 143. Fjær

143 er lett nok til at trykkfallet gjennom spindelen 159 vil sammentrykke fjæren

143 og tillate spindelen 159 til å hvile og tette på sete 157. Tetninger 171 er anordnet på ventilelementet 167 fortettende inngrep med sete 157. Spindelen 159 innbefatter en begrenset passasje 173 derigjennom. Spindelen 159 innbefatter en utvidet boring rundt nedstrømsenden av passasje 173 for gjengbart å motta en mindre dyse 103. Strømning fra filtersammenstillingen 121 passerer først gjennom mindre dyse 103, gjennom begrenset passasje 173 av spindelen 159, så gjennom større dyse 145 og inn i hovedstrømningspassasje 201 i stemplet 139.

I operasjon er strømning tillatt å kontinuerlig passere gjennom aktivatorstemplet 139 for å skylle ut bunnen av bladsporet 60. Hvis av en eller anen år-sak ved stengning av pumpene, returfjær 110 ikke er i stand til å helt trekke tilbake blad 40 og aktivatorstempel 139 inn i aktivatorsylinderen 72, som vist i fig. 46, vil.

gjær 143 tvinge spindelen 159 nedstrøms og frigjøre ventilelement 167 fra sete 157 og åpne opp én strømningspassasje 175 rundt spindelen 167 og sete 157 og gjennom strømningsriller 177 i fjærholder 163. Denne strømningen passerer så gjennom den større dysen 145 for på den måten å øke fluidet tilgjengelig for ut-vasking av bunnen av bladsporet 60. Strømningen gjennom stabiliseringsrøret 10

. kan startes og stoppes ved å slå pumpen på og av for på den måten å forandre volumet av strømning gjennom aktivatorsylinderen 70 og stempel 139 for å hjelpe

til med å frigjøre og skylle ut borekaks i bladsporet 60. Denne større strømningen vil bevirke et totalt redusert trykkfall over dysene til ledeborkronen på grunn av den reduserte strømningen ved borkronen.

Videre når dette reduserte trykkfallet oppstår, vil det merkes ved overflaten og operatøren vil kjenne at bladene ikke er fullstendig trukket sammen og at det er borekaks inneklemt i bladsporet 60. Operatøren kan så skru pumpene på og av for å hjelpe til med å skylle ut borekakset. Ved å slå pumpene på og av, varieres strømning gjennom sporet 60 som anstrengelse på å frigjøre borekakset. Den større dysen 145 tillater også ytterligere strømning gjennom aktivatorstemplet 139 for å hjelpe til med å flytte borekakset. Den dobble dysen tilveiebringer et informa-sjonsvedheng (engelsk tell-tale) for å sørge for at operatøren vet når bladene ikke er fullstendig sammentrukket hele veien inn i sporet 60.

Nå med referanse til fig. 47 og 48, er det vist et alternativt apparat og fremgangsmåte for aktuering av bladene til stabiliseringsrøret. Et aktiveringsstempel 179 er rommet innen sylinderen 72 og er forbundet til en elektrisk motor 181. Mol-tor 181 har et hus med en skrudd stang 183 for skruinngrep med holdermutter 123. Motor 181 innbefatter en utgangsakse 185 med et gir 187 montert derpå. Gir 187 og utgangsaksel 185 har innrettet spor for å motta en nøkkel 189 for å forhindre rotasjon av giret 187 i forhold til utgangsakselén 185. Et avstandsstykke 191 er ført over enden av utgangsakselén 185 og engasjerer en ende av giret 187 og så er en mutter skrudd på utgangsakselén 187 for å bevirke at avstandsstykket 191 forspenner giret 187 mot nøkkelen 189 for å holde giret 187 på plass. Det vil verdsettes at en andre avstandshylse kan være anbrakt mellom motorhuset og innsiden av giret. Aktiveringsstempel 179 har en gjenget boring 191 som skrubart mottar gir 187. Under drift, ved rotasjon av utgangsakselén 185, bevirker giret 187 at aktivatorstemplet 179 resiproserer innen sylinder 72 og således beveger bladet 40.

Det er foretrukket at aktivatorstemplet 179 og elektrisk motor 181 er lokalisert i den øvre enden av stabiliseringsrøret. Ved å anbringe motoren oppstrøms, er en tilbaketrekker ikke lenger nødvendig. Motoren 181 vil ikke kun aktivere, men også trekke tilbake bladet 60.

Det vil verdsettes at bladene også kan aktiveres ved å plassere vekten på borkronen. Etter som vekt er plassert på borkronen, beveger en foring seg oppover og bevirker at bladene folder seg utover. Stabiliseringsrøret fremstilt av Andergauge er aktivert på denne måten.

Det vil verdsettes at kontrollseksjonen beskrevet i US patent 5.318.137, innlemmet her med referanse, kan være tilpasset for bruk med stabiliseringsrøret

10 tii den foreliggende oppfinnelse hvorved en justerbar stopper, styrt fra overflaten, kan justerbart begrense den aksielle oppoverbevegelsen av blad 40,42 og derved begrense den radielle bevegelsen av blad 40,42 på ramper 88,90 etter ønske. Den justerbare stopperen engasjerer oppstrømsterminalenden av blad 40 for å stoppe dens aksielle oppoverbevegelse på ramper 88, 90 og således begrense det radielle slaget av bladet. Begrensning av den aksielle bevegelsen av blad 40,42 begrenser deres radielle utstrekning. Posisjoneringen av den justerbare stopperen kan reagere på kommandoer fra overflaten, slik at blader 40,42 kan

være flerposisjonale og strekke seg eller trekke seg sammen til et antall av forskjellige radielle avstander på kommando.

Det vil også verdsettes at en mekanisme kan være benyttet for å låse blader 40,42 i den sammentrukkede posisjonen ved gjenvinning fra borehullet. En

fremgangsmåte innbefatter å ha en liten dyse i hvert utviderstempel, slik at en lav strømningsmengde på mindre enn 300 GPM ikke vil bevege seg mot réaktorfjæ-ren men vil skylle borekaks fra under blader som kan ha blitt truffet. Hvis bladene ikke trekker seg sammen fullstendig, er toppvinkelen konstruert for å belaste mot starten av bunnen til den forede seksjonen av borehullet, slik at belastning er i retningen som bladene vil bevege seg langs ramper for å være den sammentrukkede posisjonen. Blader beveger seg til den fullstendig sammentrukkede posisjonen for minst hver skjøt av borerørtengden boret fordi pumper er skrudd av for å forbinde den neste skjøten av røret til borestrengen. Denne aksjonen skyller ut

borekaks som kan ha samlet seg.

Nå med referanse til fig. 5-8, er det vist en skjematisk alternativ utførelse av stabiliseirngsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter ifølge den foreliggende oppfinnelse. Stabiliseringsrør 120 med blad med eksentrisk justerbar diameter erstatter det faste bladet 30 til den foretrukne utførelsen i fig. 1-4 med et tredje justerbart blad 122. De andre to justerbare bladene har samme konstruksjon og operasjon som justerbare stabiliseringsrørblader 40,42 i den foretrukne utførelsen i fig. 1-4. På grunn av det tredje justerbare bladet 122, er diameteren 124 til hus 126 mindre enn diameter 14 til den foretrukne utførelsen i fig. 1-4. Diameter 124 er mindre fordi strømningsrøret 128 som går gjennom hus 126 må være posisjonert mer innvendig enn det til strømningsrøret 44 i den foretrukne utførelsen. Strømningsrør 44 tit den foretrukne utførelsen er lokalisert på en side av husakse 17, idet husakse 130 til stabiliseringsrør 120 går gjennom strømnings-rør 128. Dette bevirker at bredden 132 til balder 40,42 er noe mindre enn bredde 96 til bladene i den foretrukne utførelsen. Bevegelsesområdet i den radielle retningen av det tredje justerbare bladet 122 er også mindre enn det til de andre to justerbare blader 40,42. Spor 134 som rommer det tredje justerbare bladet 122 innbefatter et par av kamdeler 136,138 med skråstilte overflater eller ramper henholdsvis 140,142, som er integral med hus 126. Det tredje justerbare blad 122 innbefatter også hakk 144,146 som danner skrå overflater eller ramper 148,150. Vinkelen til ramper 140,148 og 142,150 har en liten vinkel med hensyn til akse 130, slik at ved aksiell bevegelse av det tredje justerbare bladet 122, beveger tredje blad 122 seg ikke radielt utover så langt som blader 40,42 på grunn av den reduserte vinkelen til rampene. Det vil verdsettes at bredden 152 til det tredje justerbare bladet 122 er mindre enn det til bredden 132 av blad 40,42. Det tredje justerbare bladet 122 er ansett for å være toppbladet og er fortrinnsvis innrettet med utviderseksjonen til bisenterborkronen som heretter beskrevet.

Nå med referanse til fig. 9-12, er det der vist en ytterligere annen alternativ utførelse av stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter ifølge foreliggende oppfinnelse. Selv om den foretrukne utførelsen i fig. 1-4 beskriver stabiliseringsrøret som innbefatter to justerbare blad og den alternative utførelsen i fig. 5-8 beskriver stabiliseringsrøret som har tre justerbare blad, vil det verdsettes at stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter til den foreliggende oppfinnelse kan kun innbefatte et justerbart blad. Det enkle justerbare bladet 154 til stabiliseringsrøret 160 er anbrakt innen et spor 156 i hus 158. Individu-

elt blad 154 er sammenlignbar i konstruksjon og drift med det av justerbare blader 40,42 vist og beskrevet med hensyn til den foretrukne utførelsen i fig. 1-4. Det vil imidlertid verdsettes at fordi kun et justerbart blad er anbrakt innen hus 158, så

kan bredden 162 til blad 154 være større enn det til blad 40,42 i den foretrukne utførelsen. Selv om strømningsrøret 44 til stabiliseringsrøret 160 har samme konstruksjon og plassering som strømningsrøret til den foretrukne utførelsen, tilveiebringer eliminasjonen av det andre justerbare bladet et større indre område av hus 158 for på den måte å sørge for et større spor 156 innen hvilket individuelt justerbart blad 154 kan plasseres.

Nå med referanse til fig. 13-16, er det der vist en alternativ utførelse av kontaktdelene, d.v.s. bladene vist i fig. 1-12. Bladene vist i fig. 1-12 er generelt lang-strakte plane deler som strekker seg aksielt i spor i huset til stabiliseringsrøret. Kontaktdelene til den alternative utførelsen, vist i fig. 13-16 innbefatter en eller flere sylindere eller knapper 164,166 anbrakt innen huset 168 til stabiliseringsrøret 170. Det er foretrukket at knapper 164,166 er innrettet i et felles plan med husakse 172. Et middel for aktivering av knapper 164,166 innbefatter en fjær 174 anbrakt mellom en ringformet flens 176 tilstøtende bunnflaten 178 til knapper 164, 166 og en holdedel 180 gjengbart engasjert med hus 168.

Under drift, når pumpene er skrudd på ved overflaten» strømmer borefluid gjennom strømningsrør 44 og påfører trykk på bunnflaten 178 til knapper 164, (66.

Differensiaftrykket mellom strømningsboringen 26 og ringrommet 32 formet av borehullet 34, som tidligere beskrevet, bevirker at sylindere 164,166 beveger seg

radielt utover på grunn av trykkdifferensial. Returfjæren 174 er sammentrykket slik at ved å slå av pumpene, returnerer fjærene 174 knapper 164,166 til deres sammentrukkede posisjon vist i fig. 13. Det vil verdsettes at den ytre overflaten 182 til knapper 164,166 kan ha en avfaset etler kornet førende og bakre kant. Det vil

også verdsettes at bunnflaten 178 til knapper 164,166 kan være anordnet for å være i samme plan som den indre veggen av strømningsrør 44 for på den måten å oppnå en maksimal bredde for knapper 164,166. Dette tillater også maksimali-seringen av slaget til knapper 164,166. Videre vil det verdsettes at knapper 164, 166 kan være låst i deres radielle utstrukkede posisjon. Selv om et middel for aktivering av knapper 164,166 har blitt beskrevet, vil det verdsettes at knapper 164, 166 kan være aktivert i likhet med det som beskrevet og benyttet for det justerbare konsentriske bladstabiliseringsrøret fremstilt og solgt av Andergauge. Andergauge brosjyren er innlemmet heri med referanse.

Det vil verdsettes at stabiliseringsrørene med blad med det eksentriske justerbare diameter beskrevet i fig. 1-16 kan benyttes i mange forskjellige sammenstillinger for roterende boring og i mange forskjellige bunnhulissammenstillinger for

retningsboring. Det følgende beskriver noen av de. representative sammenstillinger med hvilke den foreliggende oppfinnelse kan benyttes og disse skal ikke anses som de eneste sammenstillinger som stabiliseringsrøret til den foreliggende oppfinnelse kan benyttes for. Stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter kan være benyttet i enhver sammenstilling som krever et stabiliserings-rør som virker som et dreiepunkt eller omdreiningspunkt for borkronen eller som opprettholder boringen av borkronen i senter.

Nå med referanse til fig. 17-22 er det der vist en roterende sammenstilling 200 innbefattende en bisenterborkrone 202, stabiliseringsrør 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter, en eller flere bormansjetter 16, og et fast bladstabi-liseringsrør 204. Selv pm de følgende sammenstillinger vil beskrives ved å benytte stabiliseringsrør 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter til den foretrukne utførelse, vil det verdsettes at enhver av de alternative utførelsene også kan være benyttet. Stabiliseringsrøret 10 er lokalisert tilstøtende og like over bisenterborkronen 202. Bisenterborkronen 202 innbefatter en lederborkrone 206 etterfulgt av en eksentrisk utviderseksjon 208. Det faste bladet 30 og de justerbare bladene 40, 42 er lokalisert fortrinnsvis to eller tre fot over utviderseksjon 208 til bisenterborkronen 202. Det faste bladstabiliseringsrør 204 er fortrinnsvis lokalisert omkring

30 fot over bisenterborkronen 202.

Fig. 17-19 og 49-50 illustrerer den roterende boresammenstillingen 200 som går gjennom et eksisterende foret borehull 210 med en akse 22, som best vist i fig. 18. Som best vist i fig. 17, er fast blad 30 innrettet med eksentrisk utviderseksjon 208, slik at det faste bladet 30 og utviderseksjon 208 er i et felles plan for å engasjere en side 212 av veggen 209 til eksisterende fdret borehull 210 langs en felles aksial linje for derved bevirke at den andre siden av ledeborkronen 206 engasjerer den motsatte siden 213 av eksisterende foret borehull 210. Nå med referanse til fig. 49 og 50, er den roterende skuiderforbindelsen mellom bisenterborkronen 202 og det eksentriske stabiliseringsrøret 10 avpasset periferisk ved et avstandsstykke 233 ved momentskulderén 205, bredden av avstandsstykke 233 er justert etter behov. Bisenterborkronen 202 og stabiliseirngsrøret 10 har en forlenget del henholdsvis 209,207 i retningen av utviderseksjonen 208 og at pute (ikke vist) henholdsvis med et spor 211 utformet for å motta en skjærdel 251. Skjærbolten er holdt på plass ved en bolt eller fjærbolt 241. Skruingen av bisenterborkronen 202 på stabiliseringsrøret 10 er momentskrudd til en spesifikk grad. Slik at når dette momentet er oppnådd, retter sporene 211 til flensdelene 207,209 seg aksielt ved det riktige forbindelsesoppbygningsmomentet, slik at skjærbolt-delen 213 kan være innført gjennom begge spor 211 samtidig for å fastgjøre den relative rotasjonen mellom borkronen 202 og stabiliseringsrøret 10, slik at den faste puten og utrydderseksjonen 208 er permanent innrettet aksielt. Ved sammenstilling, er fast blad 30 innrettet med utviderseksjonen 208 til bisenterborkronen 202. Denne innretningen tillater boresammenstillingen og gå igjennom det eksisterende forede borehullet 34. Fast blad 30 kan sammenlignes med en forlengelse av utviderseksjonen 208 til bisenterborkronen 202.

Gjennomgangsdiameteren til eksisterende foret borehull 210 er den diame-

ter som vil tillate boresammenstillingen 200 å gå igjennom borehull 210. Typisk er gjennomgangsdiameteren omkring den samme som.diameteren til det eksisteren-

de forede borehullet og har en felles akse 216. Som best vist i fig. 19, er justerba-

re blader 40,42 i deres sammenfoldede eller sammentrukkede posisjon i spor 60,

62 med blad 30,40 og 42 som har periferisk kontaktområder henholdsvis 31,41

og 43, som engasjerer den indre overflaten av vegg 209 til eksisterende foret borehull 210. Det faste bladet 30 og to justerbare blad 40,42 tilveiebringer tre kontaktområder med veggen 209 til borehullet omkring 210° fra hverandre. De tre

kontakt områder 31,41 og 43 danner en kontaktakse etler senter 215 som er sammenfallende med aksen 216 til gjennomgangsdiameteren og med borkroneaksen eller senteret 214 til bisenterborkronen 202. Senteret 214 fil bisenterborkronen 202 er ekvidistant mellom kutteflaten 235 til utviderseksjonen 208 og den motstående kuttesiden 229 til ledeborkronen 206. Med gjennomgangsaksen 216, kontaktaksen 215 og borkroneaksen 214 som er sammenfallende, er ingen bøyning påkrevet mellom stabiliseringsrør 10 og bisenterborkronen 202 for å føre boresammenstillingen 200 gjennom det eksisterende forede borehullet 210. Som vist i fig. 17 er aksen 217 til boresammenstillingen 200 på senter med akse 216 til foret borehull 210 ved øvre faste bladstabiliseringsrør 204, men er avbøyet ved fast blad 30 og utviderseksjon 208 ved bunnen av boresammenstillingen 200 som vist ved senteret 203 til lederborkronen 206. Denne avbøyningen krever at det øvre faste bladstabiliseringsrøret 204 er lokalisert omkring 30 fot i avstand fra bisenterborkronen 202.

Nå med referanse til fig. 20-22, er roterende boresammenstilling 200 vist boring av et nytt borehull 220. De justerbare bladene 40,42 har blitt aktivert til deres utstrakte posisjon på grunn av det trykkdifferensiale mellom det indre og ytre

av stabiliseringsrørhuset 12. Best vist i fig. 22 flytter de utvidede bladene 40,42 kontaktaksen 215 fra posisjonen vist i fig. 19 til posisjon vist i fig. 22. Som best vist

i fig. 20, er kontaktaksen 215 nå sammenfallende med aksen 217 til boresammenstillingen 200 og er også sammenfallende med aksen 222 til nytt borehull 220

og mest viktig med aksen 203 til lederborkronen 206. De tre kontaktområder 31,

41 og 43 til blader 30, 40 og 42 ved omkring 120° intervaller med den indre over-

flaten av vegg 221 til nytt borehull 220 nær ledeborkrone 206 stabiliserer lederborkrone 206 og bevirker ledeborkrone 206 borer på senter, d.v.s. med akser 217 og 222 sammenfallende. Som best vist i fig. 22, slår blader 40,42 radielt utover en avstand eller radiell utstrekning 45 som er påkrevet for passende å flytte kontaktaksen 215 fra gjennomgangstilstanden vist i fig. 17 til boretilstanden for det nye borehullet 220 vist i fig. 20. Utviderseksjon 208, som etterfølger lederborkrone 206, utvider borehull 220 ettersom den roterer på eksentrisk måte rundt rotasjons-aksen 217. På grunn av at diameteren til nytt borehull 220 er større enn diameteren til foret borehull 210, kontakter ikke bladene til fast bladstabilisator 204 samtidig veggen 221 til nytt borehull 220 som vist i fig 21.

Boresammenstillingen 200 vist i fig. 17-22 bevirker at stabiliseringsrøret 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter blir et nær borekronestabiliseringsrør. Et nær borekronestabiliseringsrør må være under kaliber for å ha et fullt kontroll-område når de justerbare bladene 40,42 er enten i deres utvidede eller sammentrukkede posisjoner. Graden av underkaliber er bestemt av lengden av slaget 45 ønsket for de justerbare stabiliseringsrørbladene 40,42. F.eks., hvis huset 12 til stabiliseringsrør 10 er 1/8 til 14 tomme underkaliber, må bevegelsen av justerbare blader 40,42 justeres følgelig. Denne bevegelsesjustering må gjøres før boresammenstillingen 200 føres inn i brønnen. Bevegelse (vandring) 45 av justerbare blader 40,42 er justert ved å begrense slaget av bladene, radiell bevegelse av blader 40,42 stopper etter som deres vandring på rampe 78,80 er stoppet. Utslag er begrenset av tappen 133. Utslag er justert ved justering av lengden av tapp 133, slik som ved tilføring eller fjerning av skiver ved skulderen til gjenget ende 223.

Nå med referanse til fig. 23-26, er det der vist en pakket hullsammenstilling 230 innbefattende en bisenterborkrone 202, et nedre stabiliseringsrør 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter, et flertall av bormansjetter 16 og et øvre eksentrisk justerbart bladstabiliseringsrør 232 vesentlig det samme som det til nedre stabiliseringsrør 10. Nedre stabiliseringsrør 10 er montert like over bisenterborkrone 202 som beskrevet med hensyn til fig. 17-22 og det øvre stabiliseringsrør 232 med blad med eksentrisk justerbar diameter er omkring 15 til 20 fot over det nedre stabiliseringsrøret 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter, som best vist i fig. 23. Ved å ha justerbare blader på øvre stabiliseringsrør 232, kan det øvre stabiliseringsrøret 232 være lokalisert nærmere det nedre stabiliseirngsrøret 10 på grunn av at gjennomgangsdiameteren til det øvre stabiliseringsrøret 232 er mindre enn det til det faste bladstabiliseringsrøret 204 vist i utførelsen i fig. 17-22. Med en mindre gjennomgangsdiameter, er nedbøyntngen av sammenstillingen 230 redusert under gjennomgang av det eksisterende fdrede borehullet 210. Som vist i fig. 23, tillater de faste bladene 30 til øvre og nedre stabiliseringsrør 232,10 aksen 217 til pakket hullsammenstilling 230 og være vesentlig parallell med aksen 216 til det forede borehull 210. Videre, som best vist i fig. 26, vil blader 30,40,42 engasjere veggen av nytt borehull 230 hvorved de faste bladene tii stabiliseringsrøret 204 vist i utførelsen i fig. 17-22 ikke samtidig engasjerer veggen av nytt borehull 220. Således ved å utnytte det øvre justerbare bladstabiliseringsrøret 232, blir den pakkede hullboresammenstillingen 230 mer stabil ved å tillate lederborkrpne 206 å bore et rett borehull.

Nå med referanse til fig. 27-30, er det der vist en annen utførelse av den pakkede hullsammenstillingen. Den pakkede hullsammenstillingen 240 innbefatter bisenterborkrone 202, stabiliseringsrør 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter, bormansjetter 16, og et justerbar konsentrisk stabiliseringsrør 242 omkring 30 fot over bisenterborkronene 202. Justerbart konsentrisk stabiliseringsrør 242 kan være TRACS stabiliseringsrøret fremstilt av Halliburton. TRACS justerbart konsentrisk stabiliseringsrør tilveiebringer flere posisjoner av justerbare blader 244 som tillater lederborkronen 206 å bore ved en helning som benytter nedre stabili-seringsrør 10 som et omdreiningspunkt. Det vil verdsettes at utslaget 45 til blader 40, 42 kan reduseres for å tilveiebringe en radius for kontaktakse 215 som er f.eks. Va tomme underkaliber, slik at det konsentriske justerbare stabiliseringsrøret 242 vil tillate en f all vinke I.

Nå med referanse til fig. 31 og 32, er det der vist en bunnhullssammenstil-

ling 250 for retningsboring. Bunnhullssammenstillingen 250 innbefatter en brønn-boremotor 252 som kan være styrbar og ha en bøyning ved.254. Brønnhullsmo-tor 252 innbefatter en utgangsaksel 256 til hvilken er montert stabiliseringsrør 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter. En eller flere boremansjetter 16 er montert til huset av styrbar motor 252 og strekker seg oppstrøms for festing til øv-

re justerbare konsentriske stabiliseringsrør 242. Det vil verdsettes at brørinhulls-motor 252 kan eller behøver ikke å innbefatte et bend og kan eller behøver ikke å

ha et stabiliseringsrør montert på sitt hus. Stabiliseringsrør 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter roterer med bisenterborkrone 202. Stabiliseringsrør 10

roterer således i både den roterende tilstand og i den glidende tilstand av bunnhullssammenstillingen 250. Nedre stabiliseringsrør 10 virker som dreiepunkt eller omdreiningspunkt for bisenterborkrone 202 etter som bladene til stabiliseringsrør 242 er radielt justert.

Nå med referanse til fig. 33 og 34, kan bunnhullssammenstillingen 260 væ-re den samme som den som vist i fig. 31 og 32 med unntak av at fast bladstabili-seringsrør 204 kan være benyttet i steden for et justerbart konsentrisk stabilise-ringsrør. Imidlertid for årsaker tidligere omtalt, er typisk bruken av fast bladstabili-seringsrør som det øvre stabiliseringsrøret i bunnhullssammenstillingen mindre foretrukket siden de faste bladene ikke engasjerer veggen av det nye borehullet 220, slik som er illustrert i fig. 21.

Selv om boresammenstillingene har blitt beskrevet ved å benytte den foretrukne utførélsen av stabiliseringsrøret med blad med eksentirsk roterbar diameter vist i fig. 1-4 med et øvre fast blad, vil det verdsettes at de alternative utførelsene i fig. 5-8, fig. 9-12, og fig. 13-16 også kan være benyttet i disse boresammenstil-lihger. F.eks., med referanse til fig. 5-8, kan det tredje justerbare bladet 122 erstat-te det faste blad 30 og fremdeles tilveiebringe det nødvendige kontaktområde ved 123 med borehullet og tilveiebringe den nødvendige kontaktaksen 215. Som best vist i fig. 8, er kontaktaksen 215 vist flyttet for boring av nytt borehull. Også, som vist i fig. 9-12, kan den siden av hus 158 motstående justerbart blad 154 kontakte borehullveggen å tilveiebringe det nødvendige kontaktområdet og kontaktaksen 215. Likeledes er tilfellet med utførelsen i fig. 13-16.

Selv om stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter i-følge den foreliggende oppfinnelse er mest nyttig i en boresammenstilling med en bisenterborkrone, kan den foreliggende oppfinnelse være benyttet med andre boresammenstillinger som har en standardborkrone. Det følgende er noen eksemp-ler på boresammenstillinger som kan benytte stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til et nær borkronestabilise-ringsrør. Stabiliseringsrøret til den foreliggende oppfinnelse kan også være et «streng» stabiliseringsrør. I en slik situasjon er stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter montert på borestrengen mere enn 30 fot over den nedre enden av bunnhullssammenstillingen. I visse roterende sammenstillinger er det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret lokalisert 10 fot eller mer over den konvensjonelle borkronen. Det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret i en slik situasjon erstatter det konsentriske justerbare bladstabiliseringsrøret som typisk er lokalisert omkring 15 fot over den konvensjonelle borkronen.

Nå med referanse til fig. 35-39, er det der vist en bunnhullssammenstilling 270 som innbefatter en konvensjonell borkrone 272 montert på nedstrømsenden

av en styrbar motor 274. Et stabiliseringsrør 278 med blad med eksentrisk justerbar diameter er vist montert på huset 284 til motor 274 tilstøtende borkrone 272.

Et øvre stabiliseringsrør 276 med blad med eksentrisk justerbar diameter er montert på oppstrømsterminalenden av styrbar motor 274. Stabiliseringsrør 276, 278 er noe modifisert fra den foretrukne utførelsen vist i fig. 1-4. Stabiliseringsrør 276,

278 innbefatter justerbare blader 40, 42, med har ikke eller krever et øvre blad ved 278. Intet øvre blad er anordnet på stabiliseringsrør 276, 278 for å tillate bunnhullssammenstilling 270 og benyttes for å bore borehull med en medium radius kurvator. På grunn av det eksentriske justerbare stabiliseringsrør 278, kan bendet ved 282 i motor 274 reduseres. Justerbare blad 40,42 på stabiliseringsrør 278

virker som en pute mot veggen av det nye borehullet 280 for styring av helningen til borkrone 272. Fig. 37 illustrerer blader 40,42 i den sammentrukkede posisjon vist i fig. 36. Dette tillater borkrone 272 og bore et rett hull. Fig. 38 illustrerer justerbare blader 40,42 i den utstrukkede posisjonen som bevirker stabiliseringsrør 278 til å fungere som en pute på en styrbar motor og derved bevirke at borkrone 272 øker hullvinkelen. En tangent til den rette seksjonen av styrbar motor 274 er boret når blader 40,42 er i den sammentrukkede posisjonen. Stabiliseringsrør 276,278 er avpasset med verktøyflaten til den styrbare motor 274, slik at blader 40,42 er motstående til eller i retningen av hullkurvaturen. Forlenging av blad 40, 42 øker radiusen til kurvaturen av det nye borehullet 280. De justerbare blader 40; 42 på toppen av oppstrømsstabiliseringsrør 276 skyver fra på veggen av borehullet 280 for å øke hullkurvaturen. Det vil også verdsettes at øvre stabiliseringsrør 276 kan være et justerbart konsentrisk multiposisjonsstabiliseringsrør.

Nå med referanse til fig. 51, er det der vist en bunnhullssammenstilling 300 med en konvensjonell borkrone 302 montert på nedstrømsenden av en bøyd overgang 304. En styrbar motor 306 er anbrakt over bøyd overgang 304 og et eksentrisk justerbar bladstabiliseringsrør 308 er anbrakt over den styrbare motor 306. En fast pute 310 er montert på motoren 306 ved hvilken som helst høyde som er ønskelig for bunnhullssammenstillingen 300: Bladene 312 kan så være justert på det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret 308 for å justere helningen av borkronen 302 ved å benytte den faste puten 310 som et omdreiningspunkt. Det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret 308 er benyttet for å styre bygningsvinkelen. I denne applikasjonen er det eksentriske justerbare bladstabili-seringsrøret til den foreliggende oppfinnelse benyttet, ikke for å opprettholde en bisenterborkrone på senter, men for å justere helningen av borkronen for oppbyg-ning av borevinkel og således helning. Ved å plassere det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret 308 over motoren 306, er det rom for å tilveiebringe tilstrekkelig utslag for passende å skråstille borkronen 302.

Ved å ha alle tre bladene justerbare i flerposisjoner, slik som i utførelsen i

fig. 47-48, kan operatøren styre retningsbevegelse i tre retninger. Denne sammenstilling vil være et tredimensjonalt roterende verktøy fordi bladene kan justeres individuelt ved ethvert tidspunkt. Den radielle bevegelse av hvert av bladene er styrt uavhengig. Videre kan denne sammenstilling (bisentrert borkrone og eksentrisk stabiliseringsrør) være ført foran ethvert tredimensjonalt boreverktøy, roterende eller brønnhullsmotordrevet for å bore et utvidet borehull: Nå med referanse til fig. 40-43, er det der vist enda en annen utførelse av boresammenstillingen som benytter stabiliseringsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter til den foreliggende oppfinnelse. Bunnhullssarinmenstillingen 290 innbefatter en standard borkrone 272 med en vinget utvidere 292 montert omkring 30 til 60 fot på bormansjetter 294 over borkrone 272. Stabiliseringsrør 10 med blad med eksentrisk justerbar diameter er montert oppstrøms av vinget utvider 292. Stabiliseringsrør 10 virker som dreiepunkt eller omdreiningspunkt for borkronen 272 og stabilisere retningen av boringen av borkrone 272.

En annen applikasjon innbefatter plassering av et fast blad på den styrbare motor og et eksentrisk justerbart bladstabiliseringsrør over motoren. Med stabilise-ringsrørbladene i deres sammentrukkede posisjon, borer borstrengen rett frem.

For å bygge vinkel, er rotasjonen stoppet, bladene er pumpet ut av det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret, slik at bladene skyver mot siden av borehullet for å tilveiebringe en sidebelastning. Denne sidebelastningen skyver baksiden av motoren ned og bevirker borkronen å dreie oppover og bygge vinkel.

Med denne samme sammenstillingen, kan bladene på det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret justeres utvidet for å holde borevinkel. Med andre ord med bladet på det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret motstående til det faste bladet på motorhuset, forskyver de hverandre med hensyn til sidebelast-ninger for å opprettholde hullvinkei. Både det eksentriske bladstabiliseringsrøret og det faste bladet vil rotere i borehullet. Selv om denne applikasjonen har blitt beskrevet som benyttet i den glidende tilstanden, kan den også være benyttet i den roterende tilstanden. Det øvre eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret kan således være benyttet i deri roterende tilstanden for å forskyve sidebelastningen bevirket av det faste bladet på motomuset og også hjelpe til med å bygge vinkel ved å utvide bladene til det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret ytterligere i den radielle posisjonen for å tilføre sidebelastning og således hjelpe til med å bygge vinkel.

Enda en annen applikasjon er av den foreliggende oppfinnelse i en rote-

rende sammenstilling som benytter en bisenterborkrone, erstatter det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret og er anbrakt 10 eller 15 fot over bisenterborkronen. I denne situasjonen er det eksentriske justerbare bladstabiliseringsrøret benyttet som et strengstabiliseringsrør.

Det vil også verdsettes at stabiliseirngsrøret med blad med eksentrisk justerbar diameter til den foreliggende oppfinnelse også kan være benyttet for å gå inn igjen i et eksisterende borehull for formål med å utvide borehullet. I et slikt til-

felle, er det ikke noe ledeborkrone for sentrering av den vingede utvider. Derfor sentrerer det eksentriske justerbare stabiliseirngsrøret 10 bunnhullssammenstillingen innen borehullet og derved tillater den vingede utvideren og utvide eller for-større det eksisterende borehull.

Claims (26)

1. Stabiliseringsrør (10) med justerbart blad til bruk i en boresammenstilling for boring av et borehull (34), omfattende: et hus (12) med en langsgående akse (17) og en ytre vegg med minst to åpninger (60,62) som forløper gjennom den ytre veggen ved forskjellige vinkler radielt anbrakt med hensyn til den langsgående akse; en justerbar kontaktdel (40,42) montert innen hver åpning (60,62); karakterisert ved at stabiliseringsrøret (10) videre omfatter en fast kontaktdel (30) på huset (12); og ved at nevnte kontaktdeler (40,42) har samtidig en sammentrukket posisjon innen nevnte åpninger (60,62) som danner en første kontaktakse med borehullet (34) og samtidig en forlenget posisjon innen nevnte åpninger (60, 62) som danner en andre kontaktakse med borehullet (34).

2. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 1, videre karakterisert ved individuelle aktuatorer som engasjerer nevnte kontaktdeler (40,42) og med en tilbaketrukket posisjon i nevnte sammentrukne posisjon og bevegbar til en aktueringsposisjon i nevnte forlengede posisjon.

3. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav ifølge krav 2, videre karakterisert ved at nevnte aktuator innbefatter et stempel (104) som er bevegbart montert i nevnte hus (12) på en akse som ikke er parallell til aksen av huset (12).

4. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav ifølge krav 3, videre karakterisert ved at nevnte stempel (104) er i f luidkommunikasjon med fluider som går gjennom en strømningsboring (44) forskjøvet i nevnte hus (12).

5. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 2, videre karakterisert ved at hver aktuator ér operativt forbundet til nevnte kontaktdel (40,42) for å bevege nevnte kontaktdel (40,42) langs en kamoverflate (78, 80, 88, 90).

6. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 1, videre karakterisert ved en tilbaketrekker (102) montert i en generell parallell innretning med aksen til huset (12) som engasjerer én av nevnte kontaktdeler (40, 42) og med en utvidet posisjon i nevnte sammentrukne posisjon og en kollapset posisjon i nevnte forlengede posisjon.

7. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 6, videre karakterisert ved at nevnte tilbaketrekkere (102) innbefatter en returfjær (110) som er komprimert i nevnte forlengede posisjon og er utvidet i nevnte sammentrukne posisjon.

8. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 7, videre karakterisert ved at nevnte fjær (110) er operativt forbundet til nevnte kontaktdel (40,42).

9. Stabiliseringsrør (10) ifølge ethvert av de foregående krav, videre karakterisert ved at nevnte justerbare kontaktdeler (40,42) er forlengede blad anbrakt vesentlig 120° fra hverandre på nevnte hus.

10. Stabiliseringsrør (10) ifølge ethvert av de foregående krav, videre karakterisert ved at nevnte ytre vegg innbefatter en fast kontaktdel (30) på nevnte hus (12); og nevnte to justerbare kontaktdeler (40,42) har en større radiell avstand fra nevnte kontaktakse i nevnte forlengede posisjon enn nevnte faste kontaktdel (30).

11. Stabiliseringsrør (10) ifølge ethvert av de foregående krav, videre karakterisert ved at nevnte hus (12) innbefatter tre åpninger (60, 62), hvert hus har en justerbar kontaktdel (40,42) med én av kontaktdelene som har en mindre radiell avstand fra nevnte kontaktakse i nevnte forlengede posisjon enn de andre to justerbare kontaktdeler (40,42).

12. Stabiliseringsrøret (10) ifølge krav 1, videre karakterisert ved at det innbefatter en justeringsdel (133) operativt forbundet til nevnte justerbare kontaktdeler (40, 42), nevnte justerbare del (133) er bevegbart anbrakt innen nevnte hus for å justere den radielle forlengelse av nevnte justerbare kontaktdeler (40,42) til en tredje posisjon mellom nevnte tilbaketruk-ne og forlengede posisjoner.

13. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 1, videre karakterisert ved at det innbefatter en motor (181) forbundet til nevnte justerbare kontaktdeler (40,42) for å bevirke at nevnte justerbare kontaktdeler (40,42) beveger seg innen nevnte hus.

14. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at kamoverflater (70, 80, 88,90) er anordnet på nevnte hus (12) og nevnte kontaktdel (40,42) for å bevege nevnte kontaktdel (40,42) radielt etter som nevnte kontaktdel (40,42) beveger seg aksielt til nevnte hus.

15. Stabiliseringsrør (10) ifølge kravl, karakterisert ved at nevnte justerbare kontaktdeler (40,42) kan aktiveres ved et trykkdifferensial over nevnte ytre vegg til nevnte hus (12).

16. Stabiliseringsrør (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte hus (12) innbefatter en strømningspassasje (44) derigjennom, nevnte strømningspassasje (44) er anbrakt på en side av nevnte akse (17) til nevnte hus (12).

17. Boresammenstilling for et borehull (34) med en akse (211) omfattende en bisenterborkrone (202) med en ledeborkrone (206) og en eksentrisk utviderseksjon (208), nevnte bisenterborkrone (202) har en bisenterborkroneakse og nevnte ledeborkrone (206) har en ledeborkroneakse, nevnte utviderseksjon (208) strekker seg radielt i en første retning fra nevnte bisenterborkroneakse; et eksentrisk justerbart stabiliseringsrør (10) ifølge krav 1 montert på nevnte bisenterborkrone (202); nevnte justerbare kontaktdel (40,42) har en første posisjon som sentrerer nevnte bisenterborkroneakse (211) med nevnte borehullsakse (211) og en andre posisjon som sentrerer nevnte ledeborkroneakse med nevnte borehullsakse (211).

18. Boresammenstilling ifølge krav 17, for føring gjennom et eksisterende for-borehull og boring av et nytt borehull (34), videre karakterisert ved: nevnte justerbare kontaktdeler (40, 42) er i nevnte sammentrukne posisjon da boresammenstillingen går gjennom det eksisterende borehullstilfelle og i nevnte forlengede posisjon ved boring av det nye borehullet (34); og nevnte kontaktdeler (40, 42) engasjerer veggen til nevnte nye borehull (34) og sentrerer nevnte ledeborkrone (206) innen nevnte nye borehull.

19. Boresammenstilling ifølge krav 18, videre karakterisert védatdet innbefatter et andre stabiliseringsrør montert på en bormansjett oppstrøms av nevnte eksentriske stabiliseringsrør (10).

20. Boresammenstilling ifølge krav 18, videre karakterisert ved at nevnte andre stabiliseringsrør er et justerbart kon sentrisk stabiliseringsrør (242) med konsentriske justerbare deler montert derpå og med flere radielle posisjoner for å skråstille nevnte bisenterborkrone (202) med nevnte eksentriske stabiliseringsrør (10) som virker som et omdreiningspunkt for nevnte bisenterborkrone (202).

21. Boresammenstilling ifølge krav 18, videre karakterisert ved at nevnte andre stabiliseringsrør innbefatter et eksentrisk justerbart kontaktdel-stabiliseringsrør (232).

22. Retningsboringssammenstilling omfattende: en brønnhullsmotor (252) med en utgangsaksel (28); et eksentrisk justerbart bladstabiliseringsrør (10) ifølge krav 1, montert på nevnte utgangsaksel (256); en bisenterborkrone (202) med en ledeborkrone (206) og en eksentrisk utviderseksjon (208) som strekker seg radielt i en første retning; nevnte faste kontaktdel (30) strekker seg radielt i nevnte første retning og nevnte to justerbare kontaktdeler (40,42) strekker seg ved en vinkel motsatt nevnte første retning; nevnte justerbare kontaktdeler (40,42) har en sammentrukket posisjon for føring av nevnte boresammenstilling gjennom et eksisterende borehullstilfelle og en forlenget posisjon for å opprettholde ledeborkronen (206) på senter.

23. Retningsboringssammenstilling ifølge krav 22, videre karakterisert ved et andre stabiliseringsrør anbrakt oppstrøms av nevnte boremotor (252).

24. Retningsboresammenstilling ifølge krav 23, videre karakterisert ved at nevnte andre stabiliseringsrør er et justerbart konsentrisk bladstabiliseringsrør (242) med nevnte kontaktdeler som har flere posisjoner, nevnte konsentriske justerbare kontaktdeler skråstiller nevnte ledeborkrone (206) med nevnte eksentriske stabiliseringsrør (10) som virker som et omdrei ningspunkt.

25. Boresammenstilling omfattende: et eksentrisk justerbart stabiliseringsrør

(10) ifølge krav 1, videre karakterisert ved: en vinget utvider (292) montert på nedstrømsenden av nevnte stabiliseringsrør (10); en eller flere bormansjetter (294) anbrakt nedstrøms av nevnte vingede utvider (292); en borkrone (272) anbrakt på nedstrømsenden av nevnte bormansjetter (294); nevnte eksentriske justerbare stabiliseringsrør (10) med nevnte faste kontaktdel (30) strekker seg i en retning felles med den til den vingede utvideren (292) og nevnte to justerbare kontaktdeler strekker seg ved en vinkel og i en retning motsatt og ved en vinkel til nevnte felles retning.

26. Fremgangsmåte for føring av en boresammenstilling gjennom et eksisterende borehull og boring av et nytt borehull (34) omfattende: sammentrekning av nevnte justerbare kontaktdeler (40,42) innen huset (12) til et eksentrisk stabilise-ringsrør (10) ifølge krav 1; det eksisterende forede borehullet kontaktes med en utviderseksjon til én bisenterborkrone (202) og med en side av en ledeborkrone (206) til en bisenterborkrone (202); det eksisterende forede borehullet kontaktes med en fast kontaktdel (30) og huset (12) til det eksentriske stabiliseringsrøret (10) med den justerbare kontaktdel (40, 42) i den sammentrukkede posisjon og med kontaktaksen til stabiliseringsrøret (10) som er sammenfallende med aksen til bisenterborkronen (202), de justerbare kontaktdelene (40,42) til det eksentriske stabiliseringsrøret (10) forlenges; det nye borehullet (34) med bisenterborkronen (202) kontaktes; det nye borehullet (34) kontaktes med den faste kontaktdelen (30) og de justerbare kontaktdelene (40, 42) til stabiliseringsrøret (10) med de justerbare kontaktdelene (40,42) i den forlengede posisjonen og med kontaktaksen til stabiliseringsrøret (10) som er sammenfallende med aksen til lederborkronen (206).