NO323498B1 - Anordning for a tilveiebringe hoyopploselige bilder i en MRI-anordning - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å forsyne høyoppløselige bilder til pasienter som befinner seg i en MRI-(Magnetic Resonance lmaging)-anordning (3), der MRI-anordningen (3) omfatter en hodespole (21), der hodespolen er innrettet for å omgi en pasients (5) hode og for å tilveiebringe MRI-bilder av dette, og der anordningen omfatter mekanismer (12, 13, 14) for å motta video- eller stillbildesignaler fra en ekstern kilde. Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter anordningen mekanismer (14, 28, 34, 29) for å vise et video- eller et stillbilde, der nevnte visningsmekanismer er anordnet i et hus (20), der nevnte hus er opphengt fra en arm som omfatter minst to suksessive strukturer (38, 39), og der et ledd (40) mellom huset (20) og den tilstøtende strukturen (38), et eller flere ledd (41) mellom de suksessive strukturene (38, 39) og et ledd (42) mellom en festeanordning (16) for å feste anordningen til hodespolen (21), eller en annen del av MRI-anordningen (3), og strukturen (39) som støter mot spolefesteanordningen (16), alle er hengslet for å muliggjøre rotasjon av leddene (40, 41, 42).

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt produkter som anvendes for å tilveiebringe visuell stimulus for undersøkelse og beroligelse av pasienter som gjennom-går diagnostisk behandling. Mer spesifikt vedrører foreliggende oppfinnelse en anordning for å forsyne høyoppløselige bilder til pasienter som befinner seg i en MRI-(Magnetic Resonance lmaging)-anordning.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Innenfor medisinen er magnetisk resonansavbildning (MRI) en ofte brukt, ikke-invasiv metode for å diagnostisere den medisinske tilstanden til en pasient. MRI har en evne til å skille mellom friskt og sykt vev, fett og muskel, og mellom nabo-strukturer i kroppen, som andre avbildningsmetoder ikke har. MRI anvender trygge radiobølger og et magnetfelt for å generere bildene, som blir behandlet av en data-maskin. Pasienten blir typisk plassert i et stort, homogent magnetfelt og blir utsatt for et sett av gradientfelter og radiofrekvens-(RF)-felter. De forskjellige feltene styres på en nøyaktig kontrollert måte for å få atomkjerner i en valgt del av pasienten til å presessere om en akse og sende ut RF-signaler. Disse signalene anvendes da for å rekonstruere et bilde av dette området. Ved å variere gradientfeltene kan man ta bilder av forskjellige deler av pasienten. De forskjellige bildene kan da kombineres for å bygge opp et komplett skann av pasienten.

I alminnelighet, i forbindelse med bruk av MRI-skannere, anvendes videosystemer både for (a) beroligelse av pasienter og (b) funksjonell avbildning. Når det gjelder pasientberoligelse er problemet nervøse eller klaustrofobiske pasienter som veg-rer seg for å bli ført inn i MRI-skannertunnelen. Muligheten til på en fullgod måte å vise visuell informasjon er et viktig virkemiddel for å berolige den nervøse eller klaustrofobiske pasient. Den andre anvendelsen av videosystemer i MRI-skannere er knyttet til funksjonell avbildning. I noen tilfeller anvendes den diagnostiske prosessen som utføres med MRI for å vurdere en pasients reaksjon på spesifikk visuell stimulus. Operatøren sender en serie av bilder tjl en skjerm som sees av pasienten under MRI-prosessen, og pasientens reaksjoner innlemmes i MRI-rapporten.

Ét problem med å sende inn tradisjonelle videosignaler i en MRI-anordning er at veldig små magnetfelter generert av en annen anordning kan ødelegge bildene som genereres av MRI-anordningen. Omvendt kan de sterke feltene som genereres av MRI-anordningen hindre normal bruk av visse anordninger, så som et kato-destrålerør (CRT) eller en LCD-skjerm, i nærheten av MRI-anordningen. Derfor må ikke noe system som anvendes for å vise videosignaler for pasienten generere noen som helst magnetiske spredningsfelter i nærheten av MRI-anordningen, og bør skjermes fra magnetfeltene som genereres av MRI-anordningen. Et annet problem er at MRI-anordningen er basert på bruk av radiofrekvenser, som vil kunne forstyrre signalmodulering. Av disse grunner må videosignalet være i en form som ikke påvirkes av radiofrekvensen, og overføres av et system som ikke lett magnetiseres.

Den mest vanlige metoden for å vise visuell stimulus inne i MR-skanneren er å generere et bilde utenfor magnetfeltet fra MR-maskinen og anvende et speil eller en prisme for å reflektere bildet til pasienten. For eksempel reflekterer billedsyste-mer som beskrevet i U.S.-patentet 5,076,275 til Bekkor et al., U.S.-patentet 6,774,929 til Kopp og et MRI-videosystem beskrevet i en brosjyre fra Nuclear Associates, bilder generert av en videokilde som befinner seg vekk fra pasienten, til pasientens øyne. Projeksjonen oppnås i det magnetiske miljøet ved anvendelse av en MRI-kompatibel LCD-skjerm eller ved anvendelse av en videoprojektor og en gjennomskinnlig bildeflate. Bildeflaten ér plassert i nærheten av MR-skanneren. Projektoren eller LCD-skjermen er plassert enten inne i eller utenfor MR-rommet. Videoinformasjonen vises for pasienten ved hjelp av regulerbare, lysreflekterende speil eller gjennom en prisme. Nytten av denne visuelle aktiveringsmetoden begrenses av pasientens posisjon inne i skannertunnelen. Videre vil nivået av omsluttende lys i MRI-magnetrommet påvirke kvaliteten til bildet som pasienten ser på skjermen. Et høyt nivå av omsluttende lys vil gjøre at skjermbildet blir vanske-ligere å se. I tillegg bestemmes tiden som kreves for å justere de lysreflekterende speilene i forhold til skjermen av pasientens posisjon inne i skannertunnelen. Ved funksjonell magnetisk resonansavbildning er det ideelt å dekke hele pasientens synsfelt med MRI-skjermen eller -displayet.

Effektiviteten til denne visuelle aktiveringsmetoden reduseres ytterligere av et åpent synsfelt (f.eks. skjermen befinner seg utenfor tunnelen) som lar pasienten se sine omgivelser. Derfor kan pasienten finne det vanskelig å konsentrere seg om videobildene og kan derfor ha vanskelig for å slappe helt av. Dette kan spesielt være tilfelle for systemer som reflekterer videobildene til pasienten fra bak MRI-anordningen. Med denne typen system kan pasienten bli forstyrret av elementer som befinner seg i nærheten av fremvisningsskjermen eller av personer som jobber bak ham eller henne. Følgelig begrenser muligheten for å bli distrahert av de ytre omgivelsene i tillegg til innsiden av tunnelen ytterligere nytteverdien til denne metoden for å redusere nervøsitet og klaustrofobi hos pasienter. Det ville derfor være ønskelig å få pasienten til å fokusere på videobildene under MRI-prosessen, slik at han eller hun blir i stand til å slappe av.

Et forsøk på å løse dette problemet er beskrevet i U.S.-patentet 4,901,141, som anvender en fiberoptisk konus anordnet inne i en MRI-tunnel. For å isolere video-systemet fra feltene som genereres av MRI-anordningen, og for å hindre at even-tuelle magnetfelter påvirker MRI-anordningen, overfører dette systemet videobilder til pasienten gjennom et rør mens pasienten befinner seg inne i MRI-anordningen. Et bilde generert av et katodestrålerør blir levert til den fiberoptiske konusen gjennom en koherént bildebærer. Den fiberoptiske konusen utvider enden av bildebæreren for å skape en større billedflate for pasienten. Problemet med den fiberoptiske konusen er at den er stasjonær, og pasienten må plasseres på et bestemt sted for å kunne se enden av den optiske konusen. Videre må pasienten for å unngå forstyrrelse befinne seg rett under konusens isosenter. Følgelig tar ikke beskrivelsen hensyn til pasienter av forskjellig størrelse, plassering av pasienten eller nærsynte og langsynte pasienter. For eksempel kan en stor person ligge med hodet delvis utenfor tunnelen ved undersøkelse av nedre del av kroppen mens et barn kan ligge godt innenfor tunnelen, slik at ingen av dem kan se en fastholdt fiberoptisk konus skikkelig. I tillegg vil bruk av en fastholdt konus være problema-tisk ved bruk av tilleggsspoler, så som hode-, nakke- og ryggspoler, som må sitte tett inntil kroppen. Dagens utførelser av hode-, nakke- og ryggspoler er slik at synsfeltet som er nødvendig for se en fastholdt fiberkonus, helt eller delvis blokke-res dersom fiberkonusen anvendes.

Et annen kjent anordning er beskrevet i U.S.-patentet 5,414,459, som vedrører briller som pasienten har på seg. Brillene mottar videobildet gjennom en fiberoptisk leder.

I begge disse anordningene er installasjonen permanent med en fiberoptisk forbindelse mellom det skjermede MRI-rommet og et annet rom som huser system-ets driftskomponenter. Forbindelsen krever at avskjermingen som omgir MRI-rommet brytes, og at gjennomføringsstedet må være tilstrekkelig beskyttet.

Dagens fiberoptiske MRI-systemer som har LCD-skjermen inne i skannerrommet (men utenfor MRI-skannertunnelen), er ekstremt effektive og representerer et klart fremskritt på området. Likevel kan visse særtrekk ved denne konstruksjonen for-bedres. Spesielt er lengden til knippet av optiske fibere som anvendes for å over-føre videobildene fra LCD-skjermen til øyeglasset for visning til pasienten et problem. Som i alle overføringssystemer tapes en andel av de overførte dataene under overføring, og lengre overføringsvei gir større tap. For lange fiberoptiske kabelknipper er det kjent at tap av så mye som førti prosent (40%) av det overførte videobildet kan forekomme. Dette tapet påvirker oppløsningen og klarheten til det overførte videobildet. Følgelig vil oppløsningen og klarheten til det overførte videobildet begrenses av lengden til det fiberoptiske kabelknippet. I tillegg er det slik at jo lengre det fiberoptiske kabelknippet er, jo mer tungvint er det å bringe dette og tilknyttet fiberoptisk utstyr inn i og ut av MRI-skannetrunnelen.

Et fiberoptisk kabelknippe består av et antall optiske fibere. Når et optisk fiber ryker, sperres lyspikslene i det overførte bildet som overføres av fibret som er brutt. Dette resulterer i døde piksler, f.eks. sorte flekker på videoskjermen. Når lengden til det fiberoptiske kabelknippet øker, øker også sannsynligheten for at de enkelte fibrene vil ryke. Videre øker antallet røkne fibere etter hvert som det fiberoptiske knippet bøyes og jobbes med over en tidsperiode. En økende antall røkne fibere resulterer i et større antall sorte flekker på videoskjermen. Etter hvert blir det overførte bildet uakseptabelt dårlig og ødelagt. Følgelig lønner det seg ikke å anvende lange fiberoptiske kabelknipper.

Under en MRI-undersøkelse ligger pasienten på et undersøkelsesbord som kan beveges inn i og ut av MRI-skannertunnelen. Når pasienten ligger på undersøkel-sesbordet inne i skannertunnelen, er hans eller hennes hode plassert inne i en hodespole. Hodespolen er innrettet for å omslutte pasientens hode og tilveiebringe MRI-bilder av dette. En moderne utførelse av hodespoler for MRI-skannere mini-merer avstanden mellom pasientens øyne og toppen av hodespolen. Den begrensede avstanden mellom pasientens hode og hodespolen vil ikke være stor nok til å gi plass til brillene som anvendes av kjente fiberoptiske MRI-systemer som (a) viser bildet fra LCD-skjermen inne i skannertunnelen eller (b) plasserer et refleksjonsspeil over pasientens øyne.

Fremskrittene innenfor funksjonell avbildning krever at det tilveiebringes mer avanserte visuelle aktiveringsmetoder. Ved funksjonell avbildning oppnås best resultater når den visuelle stimulusen er styrt, noe som er uforenlig med et åpent synsfelt. Videre gir ikke denne visuelle aktiveringsmetoden mulighet til å generere tredimensjonale (3D) bilder for visning til pasienter siden bildet projiseres til ett enkelt skjermbilde. Den manglende evnen til å oppnå en tilstand der øyet og hjernen oppfatter en tredimensjonal effekt gjør det umulig å skape en virtuell virkelighet.

Videre reduserer utviklingen av nye og mindre hodespoler avstanden mellom pasientens hode og hodespolen, noe som legger begrensninger på størrelsen til brillene som kan anvendes inne i hodespolen. Med innføringen av MR-maskiner med høyere feltstyrke både til klinisk bruk og til forskning, blir det å skjerme MR-brillene for å unngå generering av forstyrrende magnetfelter eller forstyrrelse av radiofrekvensmodulering stadig viktigere.

US 5,877,732 vedrører en brille som har en skjermende bildegenerator montert på pasienten. Et bilde blir vist til pasienten via et linsesystem. Systemet har mulighet for fremvisning av 3-dimensjonalé bilder, men en ulempe med systemet er at den ikke lar seg forene med dagens hodespoler. Systemet løser riktignok problemet med knekte fibere i fiberbaserte systemer, men utformingen av systemet der bilde bringes inn via en optisk akse parallelt med pasienten lar seg ikke forene med de moderne, trange hodespolene.

Bruken av funksjonell avbildning i klinisk arbeid krever også anordninger som er raske og enkle å sette opp og betjene i en tettpakket klinisk tidsplan. Enkel utplas-sering av anordningen og effektive øyekorreksjonstrekk er avgjørende faktorer for å oppnå en tilfredsstillende klinisk arbeidsprosess.

Det benyttes ulike typer hodespoler til ulike typer undersøkelser og fra ulike MRI-anordningsleverandører. Det finnes derfor et behov for en anordning som kan monteres raskt og effektivt på ulike typer spoler fra ulike leverandører. I én klinisk arbeidsprosess må pasienten selv enkelt kunne stille inn systemet for å få ned oppkoplingstiden til et minimum.

Følgelig er det behov for en forbedring av videosystemer til bruk med MRI-skannere som tilveiebringer høyoppløselige videobilder med tredimensjonal effekt, forkorter overføringslengden for videobildet, fjerner problemene forbundet med fiberoptiske kabelknipper, har en størrelse som passer innenfor den begrensede plassen i moderne hodespoler, er tilstrekkelig avskjermet til å unngå billedartefak-ter, kan tilpasses ulike spoler og pasienter på kort tid, og kan anordnes og anvendes innenfor MRI-magnetfeltet.

OPPSUMMERING

Ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås de ovennevnte forbedringer ved hjelp av en anordning ifølge den karakteriserende delen av krav 1. Ytterligere foretrukne utføreIsesformer og forbedringer oppnås gjennom særtrekkene angitt i de avheng-ige kravene.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Figur 1 er en tegning av en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse som illustrerer hele det visuelle systemet oppdelt mellom et kontrollrom og et magnetrom. Figur 2 er en tegning av en foretrukket utførelsesform av det visuelle systemet anvendt i en avbildningstunnel i et MRI-system. Figur 3 er en tegning av en foretrukket utfø relsesf orm av det visuelle systemet som viser den regulerbare armen, husene til mikrodisplayenes kretser og optikk, håndtaket for justering av pupillavstand og håndtakene for dioptrisk justering.

Figur 4 er en tegning av reguleringsarmen og pupillavstandsregulatoren.

Figur 5 er en splittegning som viser mikrodisplayhusets oppbygning.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Den følgende detaljerte beskrivelsen viser et MRI-kompatibelt visuelt system med et mikrodisplay montert på en hodespole. I den følgende beskrivelsen er en rekke detaljer, så som spesifikke materialer og utførelser, beskrevet for å gi en mer full-stendig forståelse av foreliggende oppfinnelse. Fagmannen vil imidlertid forstå at foreliggende oppfinnelse kan praktiseres uten disse spesifikke detaljene. I andre tilfeller er velkjente komponenter ikke beskrevet i detalj for ikke å vanskeliggjøre forklaringen av foreliggende oppfinnelse. Uansett bestemmes oppfinnelsens ramme lettest ved referanse til de etterfølgende kravene.

GENERELL OPPBYGNING

I en foretrukket utfø relsesf orm tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et MRI-kompatibelt visuelt system. Figur 1 gir en generell oversikt over hvordan systemet ifølge foreliggende oppfinnelse er anordnet i forhold til MRI-systemet, som befinner seg delvis i et magnetrom 1 og delvis i et kontrollrom 2.

En del av systemet ifølge foreliggende oppfinnelse befinner seg inne i MRI-kontrollrommet 2. Denne delen av systemet omfatter en fiberoptisk sender 9. Kontrollrommet 2 inneholder også en PC 8. Den stiplede linjen i figur 1 definerer grensene for dette rommet. Alt utenfor den stiplede linjen representerer undersøkelses- eller magnetrommet 1. Den andre delen av systemet, som omfatter et hodespole-montert mikrodisplay og dets kretssystem, befinner seg inne i magnetrommet 1. Som navnet antyder inneholder magnetrommet 1 en hovedmagnet 3 for MRI-anordningen som genererer et sterkt magnetfelt.

Videre viser figur 1 at den delen av systemet som er inneholdt i magnetrommet 1 er delt opp ytterligere slik at enkelte komponenter i systemet er anordnet inne i hovedmagnet-tunnelen og andre komponenter er anordnet utenfor tunnelen. Kom-ponentene inne i tunnelen omfatter regulerbare mikrodisplayer 4 montert på en hodespole. Utenfor tunnelen, men inne i magnetrommet 1, er det anordnet en fiberoptisk mottakerenhet 6 og styreelektronikk 7 for mikrodisplayene.

KONTROLLROMDELEN

I kontrollrommet 2 mottar en fiberoptisk overføringsenhet 9 signaler fra en PC 8. Den fiberoptiske senderen omformer elektriske signaler til lyssignaler. En fiberoptisk kabel 10 anvendes for å bære lyssignalet inn i magnetrommet 1. Den fiberoptiske kabelen 10 entres via en bølgeleder 11. Det typiske MRI-signal er meget føl-somt for den elektriske støyen rundt presesjonsfrekvensen til et hydrogenproton, og denne frekvensen varierer fra 12 MHz til 130 MHz avhengig av magnetens feltstyrke. Denne relasjonen kan generelt uttrykkes som: f=42,5<*>B,

der B er feltstyrken i Tesla og f er frekvensen i Megahertz.

Med henblikk på relasjonen over beregnes bølgelederens dimensjoner slik at kun ikke-forstyrrende frekvenser vil nå inn i magnetrommet. Bølgelederen 11 er typisk et rør montert på Faraday-buret som omgir magnetrommet (ikke vist).

MAGNETROMDELEN

Den fiberoptiske kabelen 10 er matet inn i magnetrommet 1, der den andre delen av det visuelle systemet befinner seg. I magnetrommet 1 er det anordnet en fiberoptisk mottakerenhet 6. Denne omformer lyssignalene til elektriske signaler. Signalene kommer inn i en mikrodisplay-driverenhet 7. Denne enheten styrer mikrodisplaykretsene 14 (figur 5) og kontrollerer bilderotasjon, fargejustering, automa-tisk avstengning og andre funksjoner.

Mikrodisplaykretsene er anordnet på en regulerbar arm 15 (figur 2). Mekanismen er innrettet for å gjøre det enkelt for pasienten 5 å justere det visuelle systemet til den foretrukne visningsvinkelen.

Mellom mikrodisplay-driverenheten 7 og mikrodisplaykretsene 14 går det en skjermet kabel 12. Den skjermede kabelen 12 fører de elektriske signalene inn i et lite Faraday-bur 13 (figur 5) som inneholder mikrodisplaykretsene 14.

ORDNING AV MIKRODISPLAYHUSET

Justering av hovedvisningsvinkel

Figur 2 illustrerer justeringsmekanismen på det hodespole-monterte mikrodisplayet 4. Mekanismen består av en spolefestedel 16, to avstandsarmer 38, 39 med friksjonsledd 40, 41, 42 og friksjonsreguleringshåndtak 19 (figur 4).

Den regulerbare armen lar personer som ligger i forskjellige posisjoner i hodespolen raskt bringe mikrodisplayhuset 20 (figur 3) i ønsket stilling for best mulig syns-vinkel, noe som er en viktig forutsetning for god bildekvalitet. Avstandsarmene 38, 39, i kombinasjon med friksjonsleddene 40, 41, 42, gjør at mikrodisplayhuset 20 kan beveges i både horisontal og vertikal retning. Bruken av friksjonsledd er av-gjørende for å oppnå ønsket brukervennlighet i forbindelse med tilpasning til ulike typer hodespoler 21. Vinkelen til mikrodisplayhuset 20 kan også endres gjennom bruk av friksjonsledd. Dette er en forutsetning for at pasienten kan oppnå en be-hagelig posisjon i hodespolen 21 og samtidig se bildet som fremvises gjennom de optiske elementer 29. Spolefesteanordningen 16 er innrettet for å passe til forskjellige hodespoler 21. Systemet er innrettet for å passe flere forskjellige typer spole-festeanordninger 16, og muliggjør derved bruk i forskjellige hodespolesystemer.

Justering av pupillavstand.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har systemet reguleringer for pupillavstand. Avstanden justeres ved å dreie håndtaket 22. Håndtaket 22 vil bevege mikrodisplayhusene 20 symmetrisk vekk fra og mot hverandre.

Håndtaket 22 er festet til en aksel 23. Akselen kan rotere inne i midtseksjonen 24. Bevegelsen av mikrodisplayhusene 20 er låst til én retning av to bolter 25. Akselen 23 er gjenget, og det er motsatte gjenger på hver side av midtseksjonen 24. Rotasjon av akselen 23 vil forårsake symmetrisk bevegelse av mikrodisplayhusene 20.

Mikrodisplayhusets oppbygning

Mikrodisplaykretsene 14 er anordnet og festet inne i Faraday-bur 13 i mikrodisplayhusene 20. Faraday-burene 13 skjermer den følsomme elektronikken mot for-styrrelser skapt av RF-pulsene fra skanneren 3. Faraday-burene 13 skjermer også mot elektromagnetisk støy skapt av mikrodisplayet 14.1 den nedre delen av Faraday-buret 13 er det anordnet et skjermet vindu 28. Det skjermede vinduet 28 omfatter ståltråder eller en trådduk av metall som opprettholder avskjermingsfunk-sjonen, men likevel lar pasienten 5 se bildet på mikrodisplayet 14.

Mellom pasientens øye og mikrodisplayet er det anordnet optiske elementer 29 som forstørrer bildet fra mikrodisplayet 14. De optiske elementene 29 er utformet slik at mikrodisplayet 14 befinner seg noen centimeter vekk fra pasientens øye. Utformingen av de optiske elementene reduserer problemet med forstyrrelse av MRI-systemet forårsaket av elektronikken og displaykretsen 14.

Håndtaket 30 letter dioptrisk korreksjon for pasienter som normalt bruker briller. Bevegelse av håndtaket 30 vil endre avstanden mellom mikrodisplayet 14 og de optiske elementene 29. Bevegelsen av Faraday-buret 13 er låst til én retning av to bolter 31. Faraday-buret 13 er gjenget på innsiden. Håndtaket 30 er festet til enden av en aksel 32. Akselen 32 er gjenget, og ved dreining av håndtaket 30 vil Faraday-buret gli langs stengene 31. Mikrodisplayet 14 er festet inne i Faraday-buret 13, og med det sikres at bevegelsen av mikrodisplayet 14 vil være lik bevegelsen av Faraday-buret 13. De optiske elementene 29 er innrettet for å sikre at en rettlinjet bevegelse av mikrodisplayet 14 vil resultere i en dioptrisk korreksjon som følger de normale trinnene som anvendes i den dioptriske skalaen. For eksempel kan det å dreie håndtaket 30 en halv runde gi en justering tilsvarende ett trinn på den dioptriske skalaen.

Rundt huset til de optiske elementene 37 er det mykere materialer 33 som dekker hele pasientens øye. Dekselet hindrer at pasienten forstyrres av omsluttende lys.

Som en del av det optiske systemet er det tilveiebrakt en stråledeler. Stråledeleren er innrettet for å la synlig lys slippe gjennom, mens lys i det infrarøde frekvensom-rådet styres i en annen optisk retning, øyesporingskanalen 35. Stråledeleren leder en infrarød avbildning av pasientens øye inn i øyesporingskanalen 35. Avbildnin-gen av pasientens øye mates inn i enden av en koherent bildebærer 36.1 den andre enden av den koherente bildebæreren 36 er det mulig å koble til et infrarødt kamera for å fange opp bevegelsen av pasientens blikk. For å sikre et skarpt og klart bilde til det infrarøde kameraet lyses pasientens øye opp med infrarødt lys. Dette infrarøde lyset mates inn i magnettunnelen av én eller flere fiberoptiske kabler (ikke vist).

Claims (5)

1. Anordning for å forsyne høyoppløselige bilder til pasienter som befinner seg i en MRI-(Magnetic Resonance lmaging)-anordning (3), der MRI-anordningen (3) omfatter en hodespole (21), der hodespolen er innrettet for å omgi en pasients (5) hode og for å tilveiebringe MRI-bilder av dette, og der anordningen omfatter organer (12,13,14) for å motta video- eller stillbildesignaler fra en ekstern kilde, der anordningen videre omfatter organer (14, 28, 34, 29) for å vise et video- eller stillbilde, karakterisert ved at nevnte visningsorganer er anordnet i et hus (20), der nevnte hus (20) er opphengt fra en ann (15) som omfatter minst to suksessive strukturer (38, 39), og der et ledd (40) mellom huset (20) og den tilstøtende strukturen (38), et eller flere ledd (41) mellom de suksessive strukturene (38, 39) og et ledd (42) mellom en festeanordning (16) for å feste anordningen til hodespolen (21), eller en annen del av MRI-anordningen (3), og strukturen (39) som støter mot spolefesteanordningen (16), alle er hengslet for å muliggjøre rotasjon av leddene (40, 41,42), der nevnte visningsorganer (14,28, 34, 29) er anordnet i en øvre del av huset (20), der nevnte visningsorganer (14, 28, 34, 29) omfatter en mikrodis-playkrets inne i et Faraday-bur (13), der mikrodisplaykretsen omfatter et organ for å omforme et video- eller stillbildesignal til et synlig bilde på et mikrodisplay (14), der Faraday-buret ved sin nedre ende omfatter et avskjermet vindu (28), der anordningen mellom pasientens øye/øyne og mikrodisplayet (14) omfatter optiske elementer (29) i en nedre del av huset (20) som på en justerbar måte forstørrer bildet fra mikrodisplayet (14).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom visningsorganene (14, 28, 34,

29) i den øvre delen av huset (20) og de optiske elementene (29) i en nedre del av huset (20) er anordnet slik at ingen følsomme eller forstyrrende elektroniske organer befinner seg inne i hodespolen (21) under bruk av MRI-anordningen (3), mens den delen av huset (20) som er inne i hodespolen (21) under bruk av MRI-anordningen (3) bare omfatter organer som ikke i betydelig grad påvirker MRI-operasjonen og ikke i betydelig grad påvirkes av magnet- og RF-feltene inne i hodespolen (21).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved. at huset (20) omfatter to optiske åpninger (33), der avstanden mellom nevnte optiske åpninger (33) er justerbar.

4. Anordning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at de hengslede leddene (40, 41, 42) omfatter friksjonsledd.

5. Anordning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at spolefesteanordningen (16) er innrettet for å passe forskjellige hodespoler (21) eller andre deler av MRI-anordningen (3).