NO323083B1 - Overflatebehandlet sikkerhetspapir og fremgangsmate og anordning for fremstilling av overflatebehandlet sikkerhetspapir - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår sikkerhetspapir utformet av et basispapir utstyrt med et overflate-behandlingslag på en eller begge sider av papiret. Hvilket som helst basepapir kan brukes. Uttrykket overflatebehandling omfatter både limbehandling og belegg på overflaten, og antyder at laget kan utformes med en lim-agens og/eller et belegg. Papiret kan også omfatte to overliggende lag av belegg, optimalt påført over et limbelegg på overflaten. Med sikkerhetspapir er det ment et papir som lett kan skjelnes fra andre papirer, dvs. papiret er lett gjenkjennbart.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for å produsere overflatebehandlet sikkerhetspapir.

Oppfinnelsen omfatter videre en anordning for å produsere overflatebehandlet sikkerhetspapir.

Mange ubelagte papirer presenterer et såkalt vannmerke, f.eks. i form av produsentens navn eller i form av et bestemt symbol. Vannmerket blir normalt lagt inn med et passende mønster av tråd i papirmaskinen, hvor tråden f.eks. er plassert på en vann-merkevalse. Vannmerket i papiret kan lett sees når papiret rettes mot en lyskilde, f.eks. mot et vindu i et rom. Denne typen av papir er en form for sikkerhetspapir.

Behovet for overflate behandlet papir, primært belagt papir, øker fra år til år. Når basispapiret som omfatter et vannmerke er belagt, vil vannmerket bli dekket og skjult av belegget, slik at papiret ikke lenger lett kan gjenkjennes.

Mange måter for å merke ferdig papir slik at noe som likner et vannmerke synes på papiret, er kjent i teknikken.

Ifølge den internasjonale (PCT) søknad WO 94/07694, blir et kjemikalium påført papiret for å gjøre papiret gjennomsiktig over de områder i hvilke kjemikaliet er påført. Vannmerket påføres ved å overføre en oppløsning av vedkommende kjemikalium via et antall ruller til en stempelanordning montert på en valse som er plassert i umiddelbar nærhet av en annen valse, og ved å føre papiret gjennom åpningen mellom de to valsene og dermed overføre den kjemiske oppløsning fra stempelanordningen til papiret. Denne kjemiske papir-vannmerkingsprosess blir beleilig utført i en trykkpresse, enten umiddelbart før eller umiddelbart etter den egentlige trykkeprosess.

Ifølge tysk patentspesifikasjon 37 18 452, er et antall merker preget mekanisk i papiret, og det sies at papiret blir gjennomsiktig ved de pregede steder. Denne prosessen er oppnådd med en valse som omfatter et antall mønstrede hevede overflater. Et tilsvarende antall amboltoverflater er anordnet på en aksel som er litt atskilt fra de nevnte forhøyelser, hvor amboltoverflaten har en bredde som dekker forhøyelsene på pregevalsen. Papiret blir innført i åpningen mellom forhøyelsene og amboltoverflaten, og fordi åpningen er noe mindre enn tykkelsen av papiret, blir mønsteret som er definert ved de forhøyede pregeområder lagt inn i papiret.

Fra den kjente teknikk på området skal det videre vises til WO 91/12372 og JP 02176000.

Teknisk problem

Det er et behov for å være i stand til å skjelne lett også mellom forskjellige forfinede papirer. Med forfinet papir mener man papir som er overflatebehandlet, så som et papir utstyrt med et overflatelag av lim og/eller et overflatebelegg.

Løsning

Den foreliggende oppfinnelse frembringer en løsning som tilfredsstiller dette behov og relaterer til et sikkerhetspapir utformet fra et basispapir utstyrt med minst ett overflatebehandlingslag på minst en side av papiret, kjennetegnet ved at tykkelsen av minst ett lag lokalt avviker merkbart fra lagtykkelsen som dekker den resterende, dominante overflate av papiret, og at det lokale avvik danner et distinktivt merke i papiret.

Basispapiret kan være et hvilket som helst basispapir. Hoveddelen av papiret består av massefibre, inkludert slike som er produsert på en mekanisk, kjemi-mekanisk og kjemisk måte. Massen kan være produsert av hvilket som helst trecellulosemateriale, deriblant mykt tre og hardt tre. Forskjellige massefibre i blanding danner vanlig papirmasse. Massene kan være ublekete, halvblekete og helt blekete, hvorav den sistnevnte masse er den dominante masse. Papiret kan være basert helt eller delvis på sekundære fibre. En blanding med syntetiske fibre er også mulig. Basepapiret inneholder en eller flere kjente papirkjemikalier i tillegg til massefibrene. Visse basepapirer omfatter en eller flere fyllematerialer.

Overflatebehandlingslaget (et eller flere) kan være basert på hvilket som helst beleggmateriale, deriblant alle substanser fra et overflatelim til et beleggmateriale. Et beleggmateriale av denne typen vil normalt inneholde et stort antall kjemikalier, av hvilke bindemateriale og pigment er de dominerende kjemikalier. Det er en fordel når beleggmaterialet omfatter en fluoriserende hvitingsagens. Grunnen for dette vil bli gjort klar senere i teksten.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen, er det lokale lagtykkelse større enn tykkelsen av laget av den dominante overflate av papiret. F.eks., den lokale lagtykkelse kan være 70 til 130 % større enn tykkelsen av laget av resten av papiret.

Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen, er den lokale lagtykkelsen mindre enn lagtykkelsen av den dominante papiroverflate. F.eks., den lokale lagtykkelsen kan være 30 til 70 % mindre enn lagtykkelsen av resten av papiret.

Ifølge en tredje utførelse av oppfinnelsen, kan den lokale lagtykkelse være både større og mindre enn lagtykkelsen av den dominante papiroverflate i separate posisjoner.

Det er å foretrekke at det lokale avvik, dvs. det distinktive merket, vil ha form av et firmanavn og/eller et firmas logo og/eller handelsmerke. Naturligvis kan hvilken som helst annen form av distinktivt merke, som tillater at papiret lett kan gjenkjennes, bli brukt. Dette distinktive merket trenger ikke å være det samme langs hele papirhanen, men det er mulig å bruke to eller flere forskjellige og vekslende distinktive merker isteden.

Sikkerhetspapiret kan naturligvis presentere overflatebehandlingslag på begge sider, i hvilke tilfeller lokale avvik i form av distinktive merker kan benyttes i en eller flere av overflate-behandlingslagene eller i begge overflatebehandlingslagene.

Lys og illuminasjon av papiret spiller en rolle i distinktiviteten av sikkerhetspapiret. Det distinktive merke som er lagt inn i papiret kan best sees når papiret plasseres over eller rettes mot en lyskilde, så som en lyspære eller lampe.

Når den lokale lagtykkelse er større enn lagtykkelsen av den dominante papiroverflate, vil det distinktive merke oppstå som en mørkere farge enn resten av papiret. Forskjellen mellom det distinktive merke og papiret i sin alminnelighet vil være spesielt tydelig når laget inneholder fluoriserende hvitningsagens og lyskilden er lampe som emitterer ultrafiolett lys.

Det er ikke nødvendig å bruke en lampe for å belyse det distinktive merke, siden det er tilstrekkelig å rette papiret mot et vindu i dagslys. Det distinktive merke kan også belyses ved å plassere papiret i en gitt vinkel med et taklys, dvs. ikke direkte i linje med lyskilden. Dette fenomenet kan beskrives som en speileffekt.

Når den lokale lagtykkelse er mindre enn lagtykkelsen av den dominante papiroverflate, vil det distinktive merke bli sett som en lysere farge enn resten av papiret.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for overflatebehandling av en bevegelig papirhane, hvor papirhanen bringes til å passere en anordning som omfatter minst en rull for å påføre et overflatebehandlingsmateriale, som strekker seg langs hovedoverflaten av papirhanen i én og samme påføringsmengde, kjennetegnet ved at overflatebehandlingsmaterialet blir påført papirhanen lokalt og med jevne intervaller i en mengde som er mindre enn og/eller større enn mengden som påføres hovedoverflaten av papirhanen, hvilket fører til at papirhanen presenterer et distinktivt merke.

Overflatebehandlingsmaterialet blir påført papirhanen i varierende mengder over et område som dekker høyst 10 %, fortrinnsvis høyst 5 %, av det totale belegg- påførings-området.

Overflatebehandlingsbelegget blir påført den dominante overflate av papirhanen, dvs. unntatt de lokale avvik, i en mengde som tilsvarer 0,5 til 40 gram/m . Påføringen av overflatebehandlingsbelegget i mengder på 0,5 til 8 gram/m er med fordel oppnådd i en lim-(film)presse og belegget kan bestå av en overflate-limagens. Påføringen av overflatebehandlingsmaterialet i en mengde på 5 til 40 gram/m<2> kan med fordel oppnås i en beleggsmaskin, og materialet omfatter et beleggmateriale.

De lokale høye og/eller lave mengder av overflatebehandlingsbelegg blir påført papirhanen ved hjelp av minst en i hovedsak glatt valse, f.eks. en oppbakkingsvalse, som presenterer lokale fordypninger og/eller lokale forhøyde overflater.

Andre utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal beskrives nærmere i teksten, mer spesielt med henvisning til forklaringene av figurene.

Oppfinnelsen angår også en anordning for overflatebehandling av en bevegelig papirhane, omfattende minst to ruller mellom hvilket banen passerer, og opsjonalt minst en overføringsrulle, hvor anordningen er karakterisert ved at minst en av rullene med hvilken papirhanen kommer i kontakt, eller en opsjonal overflaterulle som har et antall fordypninger og/eller et antall hevede overflater, hvor fordypningene og/eller de hevede overflater definerer et distinktivt merke

I en utførelse av anordningen for å belegge en bevegelig papirhane, omfatter anordningen en beleggmaterialt panne, en påføringsrulle, en bakkingsrulle, et beleggsblad og tilhørende bladholder forbundet med en anordning for å justere beleggbladet i forhold til periferien av bakkingsrullen, hvor utførelsen er karakterisert ved at bakkingsrullen omfatter et antall fordypninger.

I en annen utførelse av samme anordningen, omfatter bakkingsrullen et antall hevede overflater.

Flere utførelser av anordningen skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til forklaringene av figurene.

Den største fordelen med sikkerhetspapiret ifølge oppfinnelsen er at den respektive bruker av papiret er i stand til å oppnå i papiret nøyaktig det distinktive merke som ønskes av brukeren. Det er vel kjent at forskjellige varemerkeprodukter og også andre produkter er utsatt for uønsket plagiering. Musikkindustrien er et eksempel på industri i hvilke ulovlig kopiering er vanlig. F.eks., et stort antall CD'er blir tilbudt for salg av personer som ikke har noen rett til å distribuere og selge musikken som finnes på platene. Hvis det firmaet som har rettighetene til vedkommende musikk plasserer en plate av sikkerhetspapir (enten den er trykket eller ikke) på hvilken der er et distinktivt merke i form av f.eks. firmaets navn, i pakken som omslutter CD'en, vil kunden lett kunne sikre seg at han eller hun ikke kjøper en piratkopi. Som tidligere nevnt, kan det distinktive merket på papiret sees når papiret plasseres over en konvensjonell lyspære eller ultrafiolett lampe. Når det er dagslys, er det tilstrekkelig å holde papiret mot et vindu. En annen fordel er at det distinktive merket er produsert i papiret bare ved hjelp av de kjemikalier som normalt blir brukt for overflatebehandling av papir, dvs. ingen tilleggskjemikalier, (muligens kostbare og/eller miljøskadelige) trenger å tilsettes.

En tredje fordel er at både fremgangsmåten og apparatopplegget (anordningen) avviker ganske lite fra allerede etablerte og velfunksjonerende teknikker, og derfor vil ikke kostnadene av å produsere sikkerhetspapiret bli vesentlig øket.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor figur 1 viser et sikkerhetspapir ifølge oppfinnelsen plassert over en vanlig lyspære, figur 2 viser en bakkingsrulle som danner en del av anordningen ifølge oppfinnelsen, og figur 3 viser en anordning for bruk når man utfører en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen.

Alle tre kategorier av oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til figurene, og dessuten vil et antall prøver forbundet med produksjonen av sikkerhetspapir ifølge oppfinnelsen bli beskrevet.

Figur 1 illustrerer et A4-ark av sikkerhetspapir 1 ifølge oppfinnelsen. Papiret presenterer fire distinktive merker 2 i form av en logotype, mer spesielt "MoDo". Naturligvis kan antallet distinktive merker på hvert A4-ark være færre eller flere enn fire. Sikkerhetspapiret 1 plasseres over en konvensjonell lyspære 3. Pæren 3 kan være skrudd inn i en lampesokkel og ellers være udekket, eller pæren og lampebasen kan være huset i en boks med f.eks. en glassplate plassert ovenfor lyspæren 3. Hvis sikkerhetspapiret 1 plasseres på den nevnte glassplaten, vil de fire distinktive merker 2 bli belyst på den måten som er vist. Kontrasten mellom de fire distinktive merker 2 og resten av papiroverflaten vil normalt ikke være så utpreget som på figuren. (F.eks., med hensyn til kontrasten, blir figuren endret når man kopierer den opprinnelige figur). Grunnen til at en kontrast oppstår, dvs. hvorfor de distinktive merker 2 synes mørkere i farge enn resten av papiroverflaten, er fordi den lokale lagtykkelse er større enn den resterende lagtykkelse, dvs. av den dominante papiroverflate. Det nevnte lag er utformet av f.eks. et tradisjonelt beleggmateriale. Dette materiale kan omfatte eller mangle en fluoriserende hvitingsagens. Når beleggmaterialet inneholder en fluoriserende hvitingsagens, oppnår man en klar kontrast mellom de distinktive merker og papirplaten i alminnelighet når en UV-lampe brukes istedenfor en konvensjonell glødelampe.

Hvilket som helst distinktivt merke kan bli inkludert i sikkerhetspapiret ifølge oppfinnelsen. F.eks., når kunden er et musikkfirma som selger f.eks. CD'er, er det passende for det distinktive merke å være i form av firmaets navn eller i form av en forkortelse av firmaets navn. En CD er normalt meget mindre enn et A4-ark, og området av CD-pakken eller konvolutten vil være mindre enn arealet av et A4-ark. Siden papir lett kan omformes, er alt som er nødvendig å kutte papiret til en størrelse i hvilket det kan tilpasses i pakken, og som omfatter en av firmaet bestemt antall distinktive merker. Når den pakkede CD selges til en kunde, trenger selgeren bare å fjerne papiret fra pakken og plassere papiret på en glassplate som dekker en lyspære, og dermed vise kjøperen at produktet er ekte siden firmanavnet er klart synlig på papiret. Alternativt kan kjøperen selv utføre den nevnte sjekk. Vedkommende sikkerhetspapir trenger ikke å være utstyrt med noen annen form for informasjon (f.eks. trykt informasjon), skjønt slik informasjon kan være fordelaktig. Det er å foretrekke, at selve det distinktive merke, dvs. en begrenset del av papiret, er uten dekkinfonnasjon.

Naturligvis er ikke sikkerhetspapiret begrenset til de nevnte størrelser, men kan variere meget med hensyn til størrelse, og størrelsen av papiret bestemmes av kunden, dvs. kjøperen av sikkerhetspapir.

En stor variasjon av merkevarer bli solgt hver dag, så som f.eks. klær. Disse klærne er normalt utstyrt med en form for symbol eller handelsmerke som garanterer opprinnelsen av vedkommende plagg. Det er imidlertid folk i varehandelen som ikke nøler med å fremstille klesplagg selv, og kopiere f.eks. et velkjent symbol, for å selge klesplagget som den ekte artikkel. Denne plagiering kan gjøres mer vanskelig å oppnå, og muligens også hindres, ved å inkludere sikkerhetspapiret ifølge oppfinnelsen i pakken når man pakker den ekte gjenstand. Sikkerhetspapiret ifølge oppfinnelsen kan også brukes med fordel i datamanualer og startmateriale i produksjonen av lotterisedler. Siden papirprodusenten sjekker at kundene er seriøse kunder og selger sitt papir bare til autentiske kunder, blir falsknere presentert med en ytterligere vanskelig nøtt å knekke i utførelsen av deres aktiviteter.

Figur 2 illustrerer en bakkingsrull 4 som danner en del av en anordningen ifølge oppfinnelsen, f.eks. i en såkalt bladbelegger. En slik bakkingsrulle 4 kan ha en lengde på 3200 mm og en diameter på 800 mm. Bakkingsrullen 4 vil normalt bestå av en metallkjerne og et ytre belegg av gummi eller gummiliknende materiale (f.eks. spesialplast) av en gitt tykkelse. Den fra først glatte overflate (f.eks. av gummi) har anordnet på dem et gitt antall forsenkninger 5 som danner det distinktive merke, i dette tilfelle "MoDo". Dybden av forsenkningene 5 kan variere, f.eks. innenfor området på 0,1 til 1 mm. Forsenkningene 5 blir produsert ved hjelp av en eller annen form for verktøy. Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for prosedyre er passende i tilfelle med individuelle beleggingsanordninger i hvilken den opprinnelige bakkingsrulle er helt glatt. Naturligvis kan rullen være utstyrt med forsenkninger 5 fra begynnelsen, dvs. når rullen ble fremstilt, og gummimantelen støpt fast på metallkjernen (eller festet på denne på annen måte).

Istedenfor forsenkninger 5, kan rullen være utstyrt med tilsvarende forhøyede overflater. Når bakkingsrullen fra begynnelsen er helt glatt, kan de forhøyede overflater påføres rullen i form av tosidete klebebånd figurert for å danne et distinktivt merke, f.eks. "MoDo". De forhøyede overflater kan ha en tykkelse som tilsvarer de ovenfor beskrevne forsenkninger 5, dvs. tykkelser innenfor området 0,05 til 1 mm. Rullen kan alternativt være utstyrt med slike forhøyede overflater fra begynnelsen, dvs. under fremstilling av rullen, hvor de forhøyede overflater også kan bestå av f.eks. gummi, og være intakt med resten av materialet.

Figur 3 illustrerer et kjent blad-beleggingsapparat. Den eneste forskjell mellom det illustrerte apparat og et konvensjonelt apparat er at bakkingsrullen 4 har et stort antall forsenkninger 5 (ikke vist på figur 3, men vist på figur 2).

Beleggmaterialet 6 leveres til en beholder eller panne 7. En roterende applikatorrull 8 påføres et lag av beleggmaterialet 6, hvorav hoveddelen blir overført til og fester seg på en side av den bevegelige papirhane 9. Den endelige tykkelse av beleggslaget 10 bestemmes av beleggingsbladet 11, som ligger an mot det nylig påførte beleggslag. Beleggingsbladet 11 er montert i en bladholder 12 som bæres av en dreiearm 13. Plasseringen av beleggsbladet 11 langs periferien av bakkingsrullen 4 og papirhanen blir styrt ved en hydraulisk sylinder 14 og en aksielt justerbar aksel 15 som stikker ut fra sylinderen 14. Akselen 15 er roterbart montert på armen 13, og bladholderen 12 er justerbart montert på den andre ende av den nevnte arm. Bladvinkelen kan innstilles ved hjelp av bladholderen 12. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir papirhanen 9 presset litt innover på de overflater som ligger nær forsenkningene 5 slik at når banen passerer bladet 11, vil denne innadgående pressing av banen resultere i at tykkelsen av beleggslaget på de nevnte overflater blir større enn tykkelsen av beleggslaget i alminnelighet 10, hvormed den belagte bevegelige papirhanen vil omfatte vanskelig observerbare forhøyede overflater som definerer de distinktive merker 2. Overskudd 16 av belagsmaterialet 6 faller ned i pannen 7.

Papirhanen 9 belagt med laget 10 blir så ført til en eller flere tørrestasjoner, slik at et endelig produkt med et ønsket innhold av tørre faststoffer blir oppnådd. Hvis en kunde ønsker kalendrert papir, kan papiret bli kalendrert uten at de distinktive merker 2 forsvinner. Det er mulig at de forhøyede overflater vil bli utflatet, skjønt de distinktive merker 2 fremdeles vil være klart synlig når lys skinner gjennom sikkerhetspapiret. Når man ønsker å forsyne også den andre siden av papirhanen 9 med et beleggslag som omfatter det distinktive merket, føres banen 9 igjen gjennom et beleggsapparat i likhet med det som er vist på figur 3, men med den ubelagte side vendt mot applikatorrullen 8.

Skjønt fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er illustrert på figur 3 i forbindelse med bladbelegging, vil man forstå at fremgangsmåten også kan benyttes med rulle-rakebelegging og luftbørstebelegging. I prinsippet funksjonerer disse to beleggingsmetodene på samme måte som blad-beleggingsmetoden. Den eneste forskjell er at i det førstnevnte tilfellet blir en rulle-raker brukt til å rake bort overskuddsmateriale, mens i det sistnevnte tilfellet blir en luftstrøm brukt for dette formål. Ved de fremgangsmåter som er beskrevet hittil, kommer ikke beleggslaget i direkte kontakt med rullen 4 i hvilken forsenkningene 5 er utformet. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes i forbindelse med såkalt rullebelegging, hvor i det minste en av rullene omfatter slike forsenkninger, og i hvilken forsenkningene blir fylt med beleggsmaterialet. Forsenkningene kan anordnes i en rull som har direkte kontakt med papirhanen mens den passerer mellomrommet mellom to ruller, eller den kan anordnes i en overføringsrull fra hvilken et beleggslag med lokale avvik blir overført til den rullen som kommer i kontakt med papirhanen på den måten som er beskrevet. Forsenkningene kan utformes på begge rullene som definerer det mellomrom gjennom hvilket papirhanen blir brakt til å passere. I disse tilfeller, inkluderer papiret distinktive merker i hvert beleggslag, dvs. på begge sider av papiret.

Fremgangsmåten kan også benyttes i såkalte lim (film)-presser som har to gjensidige motsatte ruller som definerer mellom dem et mellomrom gjennom hvilket papirhanen blir ført.

Eksempel 1

Et startpapir med en vekt på 83 g/m<2> ble fremstilt i en papirfabrikk. Massetilførselen omfatter 60 % sulfatmassefibre av bjørk, med en lyshet på omkring 89 % ISO, og 40 % sulfatfibre av furu, med en lyshet på omkring 90 % ISO. Stivelse, hydrofobiseringsagens, holdingsagens og skyggepigment ble tilsatt som papirkjemikalier.

Videre ble fyllere i form av kritt (hydrokarbon 65) tilsatt. 30 % vrak av samme papirtype ble tilsatt til massetilførselen, beregnet på 100 % av de nevnte friske fibre.

Papiret ble belagt på begge sider méd et beleggsmateriale i en mengde som tilsvarte 7 g/m , som betyr at det ferdige basepapir hadde en vekt på 97 g/m . Beleggsmaterialet bestod av 100 deler kritt (kalsium karbonat i en gitt form), mens resten bestod av stivelse, lateks og fluoriserende hvitningsagens. Beleggingen ble utført i en lim (film)-presse av typen

SYM-SIZER.

Dette basispapir ble ført til en beleggingsanordning med totalt to beleggingsenheter, hvorav den ene var lik den beleggingsenheten som er vist på figur 3.

Beleggsmaterialet 6 som ble påført på en side av det dobbeltsidete forutbelagte papir 9 bestod av 50 deler kalsium karbonat (i form av HC 90), 48 deler leire (av typen Supraflex 80), 2 deler plastisk pigment (i form av Ropaque HP 91), 1,6 deler karboksymetyl cellulose, 12 deler lateks, 0,02 deler skyggepigment (av typen Levanyl), 0,3 deler herder (av typen Urecoll), 0,7 deler fluoriserende hvitningsagens (av typen Blankophor).

Bakkingsrullen 4 ble utstyrt med et stort antall forsenkninger 5 som definerte logotypen "MoDo". Forsenkningene 5 hadde en dybde på 0,2 mm. Beleggingsmaterialet 10 ble påført den dominante overflate av papiret i en mengde som tilsvarte 16 g/m . Det ble anslått at beleggingsmaterialet ble påført området med distinktive merker 2 i en mengde som tilsvarte 30 g/m<2>. Det samme beleggsmaterialet som beskrevet ovenfor ble påført hele den andre siden av papirhanen 9 i den andre konvensjonelle beleggsenhet, i en mengde som tilsvarende 16 g/m<2>. Beleggingstakten var omkring 700 m/min. Det endelig belagte og tørrede papir hadde en vekt på 130 g/m<2>. Prøven tok omkring 1 time å fullføre.

Det ferdige papir ble superkalendrert, og så kappet i ark med A4-størrelse for å oppnå sikkerhetspapir 1 i henhold til illustrasjonen på figur 1.

De distinktive merker 2 var klart synlig når arket 1 ble belyst (og liknet vannmerker på ubelagt papir). Det var også mulig å se de distinktive merker 2 i "speilet" av papiroverflaten vendt mot en lyskilde.

Denne prøvekjøring viser at sikkerhetspapir ifølge oppfinnelsen lett kan produseres under normale operasjonsforhold for papirbelegging, inkludert beleggingstakten.

Eksempel 2

Den ovenfor beskrevne prøvekjøring ble gjentatt på en identisk måte med den eneste forskjell at bakkingsrullen 4 var utstyrt med hevede overflater istedenfor forsenkninger 5. De hevede overflater var utformet til å danne de distinktive merker "MoDo", og brukte for dette formål klebebånd som var festet på den glatte gummioverflate av bakkingsrullen 4 for å danne forhøyede overflater med en høyde på 0,07 mm. 16 g/m<2> av beleggsmaterialet ble påført begge sider av papirhanen også i dette tilfellet. På grunn av de forhøyede overflater på bakkingsrullen 4, ble bedekksmaterialet skrapet av på de overflater som dannet de distinktive merker, for å redusere det påførte lag til bare omkring 8 g/m<2>.

I tilfelle med denne utførelsen av oppfinnelsen, synes de distinktive merker i sikkerhetspapiret å være lysere enn resten av papiret når papiret belyses eller bestråles på den tidligere beskrevne måte.

Denne prøvekjøringen ble også utført i fravær av noen forstyrrelse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er funnet å funksjonere godt ved forskjellige beleggingstakter, mer spesielt beleggingstakter fra omkring 350 m/min. opptil omkring 900 m/min. Vellykkede prøver har også vært utført med papir av forskjellige vekter, omfattende vekter på begge sider av den ovennevnte vekt.

Claims (17)

1. Sikkerhetspapir (1) utformet fra et basispapir utstyrt med minst ett overflate-behandlingslag (10) på minst én side av papiret, karakterisert ved at tykkelsen av minst ett lag lokalt avviker merkbart fra tykkelsen av det/de lag (10) som dekker den resterende dominante overflate av papiret; og at det lokale avvik danner et distinktivt merke (2) i papiret.

2. Sikkerhetspapir ifølge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen av det lokale lag er større enn tykkelsen av laget (10) av den dominante papiroverflate.

3. Sikkerhetspapir ifølge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen av det lokale laget er mindre enn tykkelsen av laget (10) av dominant papiroverflate.

4. Sikkerhetspapir ifølge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen av det lokale lag er både større og mindre enn tykkelsen av laget (10) av dominant papiroverflate på separate steder på denne.

5. Sikkerhetspapir ifølge kravene 1 til 4, karakterisert ved at det distinktive merke har form av et firmanavn og/eller en firmalogo (2) og/eller et handelsmerke.

6. Sikkerhetspapir ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at papiret har et overflatebehandlingslag på begge sider.

7. Sikkerhetspapir ifølge krav 6, karakterisert ved at hvert overflate-behandlingslag omfatter et distinktivt merke.

8. Fremgangsmåte for overflatebehandling av en bevegelig papirhane, hvor papirhanen bringes til å passere en anordning som omfatter minst en rull (4) for å påføre et overflatebehandlingsmateriale (6) som strekker seg langs hovedoverflaten av papirhanen i en og samme påføringsmengde (10), karakterisert ved påføring av overflatebehandlingsmaterialet (6) lokalt på papirhanen med jevne intervaller langs denne, i en mengde som er mindre enn og/eller større enn den mengden som påføres hovedoverflaten av papirhanen, hvilket fører til at papirhanen presenterer et distinktivt merke (2).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved påføring av overflatebehandlingsmateriale (6) på papirhanen i avvikende mengder på en overflate som dekker høyst 10 %, fortrinnsvis høyst 5 %, av den totale overflate for påføring av belegg.

10. Fremgangsmåte ifølge kravene 8 og 9, karakterisert ved påføring av overflatebehandlingsmateriale på hovedoverflaten av papirhanen i en mengde som tilsvarer 0,5 til 8 g/m2, og ved å påføre det nevnte materiale i en lim (film)-presse.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at overflatebehandlingsmaterialet består av et hvilket som helst limstoff.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8 og 9, karakterisert ved påføring av overflatebehandlingsmaterialet (6) på overflaten av papirhanen i en mengde som tilsvarer 5 til 40 g/m<2>, ved hjelp av en beleggingsanordning.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at overflatebehandlingsmaterialet består av hvilket som helst beleggmateriale (6).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 8 til 13, karakterisert ved påføring av de lokalt høye og/eller lave mengder av overflatebehandlingsmateriale på papirhanen ved hjelp av minst én i det vesentlige glatt rull, f.eks. en bakkingsruU (4), som har lokale forsenkninger (5) og/eller lokalt forhøyet overflate.

15. Anordning for overflatebehandling av en bevegelig papirhane, omfattende minst to ruller mellom hvilke papirhanen beveges, og opsjonalt minst en overføringsrull, karakterisert ved at minst én (4) av rullene som papirhanen kommer i kontakt med eller en opsjonal overføringsrull presenterer et antall forsenkninger (5) og/eller et antall forhøyede overflater, hvor forsenkningene og/eller de forhøyede overflater avgrenser et distinktivt merke (2) som tillater at overlatebehandlingsmaterialet blir påført lokalt til papirhanen med jevne intervaller langs denne, i en mengde som er mindre enn og/eller større enn mengden påført hovedoverflaten av papirhanen, slik at papirhanen far et distinktivt merke (2).

16. Anordning ifølge krav 15 for belegging av en bevegelig papirhane (9), omfattende en panne (7) for beleggsmaterialet (6), en applikatorrull (8), en bakkingsruU (4), et beleggingsblad (11) og en tilhørende bladholder (12) forbundet med en anordning (14), (15), (13) for å justere beleggingsbladet i forhold til periferien av bakkingsrullen, karakterisert ved at bakkingsrullen (4) presenterer et antall forsenkninger (5).

17. Anordning ifølge krav 15 for belegging av en bevegelig papirhane (9), omfattende en panne (7) for beleggsmaterialet (6), en applikatorrull (8), en bakkingsruU (4), et beleggingsblad (11) og en tilhørende bladholder (12) forbundet med anordninger (14), (15), (13) for justering av beleggingsbladet i forhold til periferien av bakkingsrullen, karakterisert ved at bakkingsrullen (4) presenterer et antall forhøyede overflater.