NO323069B1 - Fremgangsmate og anordning for akustisk bronntelemetri gjennom en blanding av sammenpressbare og ikke-sammenpressbare bronnfluider - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS TEKNISKE OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse gjelder utstyr og fremgangsmåte for fjemaktiver-ing eller styring av verktøy og ferdigstillingsutstyr i gass- og oljebrønner, enten på underjordiske eller undersjøiske steder, med det formål å opprette kommunikasjon og styring i utstyr for måling under utboring (MWD) samt tilhørende verktøy, samt for fjernstyring av bevegelige legemer og stasjonære elementer i rørledningsin-stallasjoner.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Etterhvert som utborings- og produksjonsteknikk for utvinning av olje og gass har utviklet seg og blitt mer komplisert og mangesidig, har mange forskjellige nedhullsredskaper kommet i bruk. Noen av disse omfatter sine egne energitilførs-ler eller andre energikilder, og er enten innrettet for eller kan settes i stand til å drives ved fjernstyring. Mikroprosessorer som er små, pålitelige og har lavt energifor-bruk utnyttes vanligvis i slike redskaper og slikt utstyr. Det er mange andre mulige anvendelser for fjernstyring av redskaper og annet utstyr inne i en omsluttende passasje og i vesentlig avstand, og som ikke bare omfatter utboringen, ferdigstil-lingen, bearbeidingen, produksjonen og overgivelsen av en brønn, men også gjelder redskaper og utstyr som er faststående eller bevegelige i rørledninger samt videre også undervannsutstyr som er forbundet med en overflateinstallasjon over en undersjøisk manifold. Hvis kommandosignaler på pålitelig måte kan kommuni-seres til et fjerntliggende sted i en borebrønn, så kan slike funksjoner som åpning og lukking av ventiler, styring av glidemuffer, oppblåsbare plugger, detonering av perforeringsskytere, utskifting av redskaper og innstilling av pakninger være mulig. Ved bruk av fjernaktivering kan kostbar dødtid i brønnen nedsettes til et minimum, og derved spare omkostninger som tilsvarer mange timers eller til og med dagers driftstid.

Det har vært foreslått utstyr, og noen av disse er i bruk, for fjernstyring av utrustning i borebrønn-installasjoner. Et trådforbindelsesanlegg som anvender elektrisk ledning har nå vært i bruk en viss tid og anvendes fremdeles i dag. Dette utstyr utnytter en kraftledning som er ført inn i borebrønnen sammen med rørled-ningen eller foringsstrengen til vedkommende nedhullsplassering. Denne ledning har relativt stor diameter og for installasjon krever den en massiv bærer samt støt-teutrustning, og vil da kreve en installasjonstid på flere timer. Elektrisk energi over-ført ned i en dyp brønn innebærer videre potensiell fare for kortslutninger og over-slag i eksplosive omgivelser på brønnsteder hvor en inert atmosfære ikke kan opprettholdes. En senere utviklet "glattline" er bare en wire for å utføre mekaniske operasjoner og har en meget mindre diameter skjønt den har meget stor styrke. Skjønt den kan transporteres og håndteres ved hjelp av meget mindre redskaper og installasjoner, samt kan legges ut betraktelig raskere enn den elektriske lednings-mekanisme er i stand til, er den ikke velegnet for fjernmanøvrering av nedhullsredskaper. Tidskrevende og usikre styringsmetoder innenfor slikt utstyr er basert på utnyttelse av tids- og bevegelsessekvenser kombinert med trykk- og temperaturavlesninger.

Andre anordninger er kjent for overføring av ikke-elektriske kommandosignaler til forut installerte nedhullsredskaper ved kommunikasjon gjennom et trykksatt væskemedium eller metallvegger langs borebrønnen. Trykkvariasjoner som påføres på overflaten av væskekolonnen avføles av en trykkmåler eller annen omformer på det fjerntliggende sted, for derved å sette igang en batteridrevet innretning som reaksjon på et kodet trykkvariasjonssignal. En slik utrustning, som kalles "EDGE" (varemerke for Baker Hughes) befinner seg i grensesnittkontakt bare med væskemedia og sender inn impulser av valgt frekvens inn i borebrønnen. Et nedhullsredskap med et igangsettingselement som er effektforsynt fra redskapet omfatter elektriske kretser som filtrerer ut den valgte frekvens fra andre variasjoner og reagerer på et valgt mønster av impulsfrekvenser. Dette utstyr krever betraktelig installasjonstid og kan bare anvendes i en utboring som er fylt med en uforan-derlig væske med forut kjente egenskaper. Se for eksempel US Patent nr. 5 579 283. En annen utrustning er i stand til styring av mekaniske innretninger ved å opprette et høyt innledende trykk, som derpå utløses i samsvar med et program-mert utløsningsmønster.

Det er derfor behov for utstyr og fremgangsmåte for fjernstyring og som er

i stand til å fungere pålitelig når det gjelder å aktivere et fjerntliggende redskap eller annen utrustning, uansett arten av de medier som befinner seg i den omsluttende langstrakte utboring. Det bør fortrinnsvis kunne anvendes innenfor et bredt område av arbeidsoperasjoner ved utboring og ferdigstilling av en borebrønn, inn-

befattet MWD, samt ved rørledningsanvendelser. Utstyret og fremgangsmåten bør være sikret mot utilsiktet utløsning av det fjerntliggende utstyr, samt være hovedsakelig ufølsomme for ekstraordinære driftsforhold og virkninger. Det bør også være i stand til fjernstyring av utvalgte enheter av et antall forskjellige innretninger, og være åpent for flere mulige deteksjonsmåter for derved å oppnå forbedret pålitelighet og kommunikasjonsevne. Samtidig som det opprettholder en høy grad av pålitelighet, bør utstyret fortrinnsvis også kreve vesentlig mindre installerings- og driftstid ved feltinstallasjon og igangsetting.

MWD-installasjoner krever vanligvis i bruk kommunikasjon med måleutstyr på bunnen av borebrønnen (BHA), slik som sensorer, instrumenter og mikroprosessorer. MWD-utstyret lager informasjon om mange parametere, innbefattet,

men ikke begrenset til borkroneretning, hullets helningsvinkel, formasjonsevalu-ering, trykk, temperatur, vekt på borkronen, vibrasjoner og lignende. Dette overfø-res til jordoverflaten ved å anvende boreslam-pulseringsteknikk. Kommunikasjon med MWD-utstyret med det formål å styre bevegelige elementer (blant annet for å justere stabiliseringsskovler for retningskontroll) er imidlertid en annen sak, da det ikke bare må avgis kommandoer, men disse må også være i stand til å sette i gang det korrekte redskap og frembringe tilstrekkelig data til å kunne utføre en kvantitativ justering. De vanlige metoder utnytter forandringer av pumpetakt, samt forandringer av vekten på borkronen, hvilke begge tar tid, samt er begrenset med hensyn til datatakt, og øker derved sjansene for fastklemming av borestrengen.

Fjernstyring av elementer i rørledninger utgjør et vesentlig formål, da rørled-ningspigger drives nedstrøms for inspeksjon eller rengjøringsformål og kan sette seg fast eller fungere feilaktig. Visse slike rørledningspigger omfatter indre proses-sorer og reguleringsutstyr, mens andre er utført for å nedbrytes under visse forhold. Evnen til å avgi kommandosignaler til en rørledningspigg eller en stasjonær innretning på fjerntliggende sted i en rørledning er derfor i høy grad ønskelig.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Ifølge foreliggende oppfinnelse løses ovennevnte problem ved hjelp av en fremgangsmåte som er særpreget ved de trekk som er angitt i den karakteriserende delen av krav 1, samt en anordning særpreget ved de trekk som er angitt i den karakteriserende delen av krav 18. Ytterligere utførelser og fordelaktige trekk er angitt i de uselvstendige kravene.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således i et første aspekt en fremgangsmåte for kommunikasjon i et rørledningssystem gjennom et medium som omfatter sammenpressbare og ikke-sammenpressbare fluider. Fremgangsmåten omfatter trinnene å generere minst én trykkimpuls, og å detektere den minst ene trykkimpuls, kjennetegnet ved at den minst ene trykkimpuls genereres i enten det sammenpressbare fluidet eller det ikke-sammenpressbare fluidet og detekteres i det andre fluidet, idet nevnte minst ene genererte trykkimpuls er en gasstrykkimpuls eller en negativ-type væsketrykk-impuls.

I et andre aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en anordning for kommunikasjon i et rørledningssystem mellom et senderknutepunkt og et mottakerknutepunkt gjennom et medium som omfatter både sammenpressbare og ikke-sammenpressbare fluider, idet anordningen omfatter et senderapparat i senderknutepunktet og et mottakerapparat i mottakerknutepunktet, der anordningen er kjennetegnet ved at senderapparatet befinner seg i kommunikasjon med enten det sammenpressbare fluidet eller det ikke-sammenpressbare fluidet, og at mottakerapparatet er i kommunikasjon med det andre av fluidene, idet senderapparatet under en kommunikasjons-driftsmodus genererer minst én impuls i mediet og mottakerapparatet detekterer denne minst ene impulsen, idet nevnte minst ene impuls er en gasstrykkimpuls eller en negativ-type væsketrykkimpuls.

Foreliggende oppfinnelsesgjenstand utnytter, slik den omtales her, lavfrek-vente, korte trykkimpulser av en varighet på noen få perioder samt en meget høy

amplitude midt på for forplantning inn i og gjennom media av forskjellig art i et rør-system, impulsenergien omformes under forplantningen til en bølgeform utstrukket i tid, men fremdeles med lav frekvens, og som bibeholder tilstrekkelig energi i stor dybde, slik at den lett kan detekteres av moderne instrumenter som reagerer på trykk og bevegelse.

Dette utstyr og denne fremgangsmåte frembringer kommunikasjon i rørsys-temet mellom et senderknutepunkt, hvor trykkimpulsen frembringes, og et mottakerknutepunkt på et fjerntliggende sted. Utstyret og fremgangsmåten kan f.eks. anvendes for å sette igang et fjerntliggende redskap. Utstyret omfatter et senderapp- a rat plassert i senderknutepunktet. Dette senderapparat står i forbindelse med et sammenpressbart medium, slik at senderapparatet kan generere trykk impulser i det medium som befinner seg i rørsystemet. Dette rørsystem omfatter også et mottakerapparat som er i stand til å detektere trykkimpulsene i mediet i mottakerknutepunktet i eller i sammenheng med vedkommende rørsystem.

Senderapparatet kan enten frembringe positive trykkimpulser hvori minst ett avsnitt med trykkøkning etterfølges av minst ett tilsvarende avsnitt med trykksenkning forplantes gjennom mediet, eller negative trykkimpulser hvor minst ett avsnitt med trykksenkning etterfølges av minst ett tilsvarende avsnitt med trykkøkning forplantes gjennom mediet.

Mottakerapparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan omfatte sensorer for å detektere påvirkninger fra impulsene eller impulsvirkninger, nemlig variasjoner i mediets egenskaper eller rørledningssystemet i mottakerknutepunktet. Mottakerapparatet kan f.eks. detektere variasjoner i trykk, forskyvning, hastighet, akselerasjon eller fluiddensitet for mediet, eller kan påvise påkjenningsvariasjoner i lengderetningen eller omkretsretningen, eller variasjoner i forskyvning, hastighet eller akselerasjon for rørledningssystemet i mottakerknutepunktet. Alternativt kan en kombinasjon av ovenfor angitte mottakerapparater anvendes i tillegg til hverandre og for innbyrdes støtte. Dette redundansforhold sikrer mot tilfeldig utløsning eller aktivering av det fjerntliggende redskap. Anslagskrefter og -trykk som er frembrakt mekanisk eller overført fra andre kilder gjennom omgivelsene vil da sannsynligvis ikke påvirke det fjerntliggende redskap.

Når utstyret og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse anvendes for å aktivere et fjerntliggende redskap, genereres et aktiveringssignal av mottakerapparatet som reaksjon på detektering av en trykkimpuls. Eventuelt kan flere trykkimpulser i et forutbestemt mønster frembringes og derpå sammenlignes med informasjon som er lagret i en reguleringsanordning for det fjerntliggende redskap for derved å avgjøre om dette impulsmønster er beregnet på å sette i gang vedkommende fjerntliggende redskap.

Utstyret og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse påtrykker således en trykkimpuls med tilstrekkelig energi til å sikre impulsens forplantning langs rørledningssystemet til dyptliggende målområder. De mottatte trykkimpulser er slik modulert og særegne at de kan gi et passende grunnlag for redundante overføringer, som sikrer pålitelighet. Utstyret er tolerant overfor komplekse medi-umvariasjoner som kan foreligge langs forplantningsbanen inne i borebrønnen. Forskjeller i bølgeforplantningshastighet, rørdimensjoner og svekning hindrer ikke tilstrekkelig følsomhet og diskriminering overfor støy. Ved anvendelse av tilstrekkelig impulsenergi og opplegg med fordelt deteksjon, kan signaler nå frem til alle deler av en installasjon dypt nede i borehullet og med flere sideveis utboringer.

I en rørledningsinstallasjon er utstyret og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse særlig effektive, da en impuls på grunn av det ensartede medium i rørledningen kan vandre over stor avstand. En instrumentpigg eller ren-gjøringspigg kan da kommandostyres fra en fjerntliggende kilde til å sette i gang en valgt reguleringsprosess eller pigg-nedbrytning.

Utstyret og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse er særlig egnet for MWD-anvendelser, som da ikke bare omfatter retnings-reguleringer, men utnytter andre kommandosignaler til å modifisere arbeidsfunksjonen for ned-hullsenheter. I MWD-sammenheng kan kodingsmulighetene for trykkimpulsene i henhold til foreliggende oppfinnelse utnyttes til å kompensere for de dynamiske variasjoner som MWD-utrustningen er utsatt for under drift.

Utstyret og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan også anvendes på installasjoner for produksjon og olje og gass, og som typisk forbinder en over-flateplattform eller et fartøy over rørledninger med manifold-utsyr på sjøbunnen i kommunikasjon med underjordiske borebrønnen Ved å overføre senderpulser fra overflaten, kan utstyret på sjøbunnen og nedhullsredskaper adresseres og styres gjennom rørledningene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

En bedre forståelse av oppfinnelsen kan oppnås ut i fra følgende beskrivelse sett i sammenheng med de vedføyde tegninger, hvorpå: fig. 1 viser en kombinasjon av blokkskjema og en perspektivskisse av et ut-førelseseksempel på utstyr i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 er et delvis skjematisk sideoppriss i snitt, og som forenklet og forkortet angir prøveutstyr for anvendelse i en borebrønninstallasjon,

fig. 3 viser et blokkskjema som representerer et fjernstyrt redskap, som er selvforsynt med effekt og innrettet for bruk i sammenheng med utstyr av den type som er angitt i figurene 1 og 2,

fig. 4 er et blokkskjema for impulsgenereringsutstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 er en grafisk fremstilling av signal-bølgeformer slik de sendes ut fra og mottas ved en første prøve i prøveinstallasjonen,

fig. 6 er en grafisk fremstilling av signal-bølgeformer slik de detekteres i en viss dybde ved en andre prøve under forskjellige betingelser i prøveinstallasjonen,

fig. 7 er en grafisk fremstilling av signal-bølgeformer slik de detekteres i en viss dybde ved en tredje prøve i prøveinstallasjonen i henhold til oppfinnelsen,

fig. 8 er en grafisk fremstilling som angir tidsforløp observert i utstyr i henhold til oppfinnelsen,

fig. 9 viser et forenklet eksempel på utstyr i henhold til oppfinnelsen, slik det anvendes i en undersjøisk installasjon,

fig. 10 viser et forenklet eksempel på utstyr i henhold til oppfinnelsen for rørlednings-anvendelse,

fig. 11-14 er skjematiske skisser av impulsgenererende innretninger i henhold til oppfinnelsen,

fig. 15-18 er skjematiske fremstillinger av fluiddensitets-omformere for bruk

i sammenheng med utstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse, og

fig. 19-20 er skjematiske fremstillinger av det formasjonsmåler-arrangemen-tet som anvendes for å påvise påkjenningsforandringer i rørledningssystem for bruk i forbindelse med utstyret i henhold til foreliggende oppfinnelse.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Skjønt fremstilling av bruk av forskjellige utførelser av foreliggende oppfinnelse vil bli omtalt i detalj nedenfor, bør det erkjennes at foreliggende oppfinnelse gir mange utnyttbare oppfinnelsesbegreper som kan bringes i utførelse i et bredt utvalg av spesielle sammenhenger. De spesielle utførelser som vil bli omtalt her er bare ment som anskueliggjørende for spesielle utførelsesmåter ved bruk av oppfinnelsen, og innebærer på ingen måte noen begrensninger av oppfinnelsens om-fang.

Utstyr og fremgangsmåter i henhold til foreliggende oppfinnelse er gjengitt

i fig. 1 og omfatter impulsgenererende utstyr 10 i et senderknutepunkt, slik som et brønnhode 12. På brønnhodetilslutningen 14 omfatter impulsgeneratorutstyret 10 en første luftkanon 16 koplet over en flens 18 inn i den sentrale utboring for rør-ledningen 20 i borebrønnen. Denne forbindelse kan gjøres til et hvilket som helst av et antall punkter på brønnhodet, slik som til en kron- eller vingeventil, en for-ingsventil, en pumpe i sub, et standrør eller andre slike enheter, impulsgenere-ringsutstyret 10 kan også omfatte, eventuelt eller i tillegg, en andre luftkanon 24 koplet ved en flens inn i ringrommet mellom rørledningen 20 og brønnforingen 26.

Pulsgenereringsutstyret 10 frembringer trykkimpulser som forplanter seg nedover i et rørsystem, slik som f.eks. det indre av rørledningen 20, eller i ringrommet mellom rørledningen 20 og brønnforingen 26, gjennom gass- eller væske-mediet i dette. De trykkimpulser som genereres av impulsgenerator-utstyret 10 er positive trykkimpulser som omfatter minst ett avsnitt med økende trykk fulgt av minst ett tilsvarende avsnitt med avtagende trykk, og som vandrer gjennom mediet. Alternativt kan trykkimpulsene være negative trykkimpulser som omfatter minst ett avsnitt med avtagende trykk fulgt av minst det tilsvarende avsnitt med trykkøk-ning, og som forplanter seg gjennom vedkommende medium, slik som beskrevet under henvisning til figurene 11-14 nedenfor.

Det bør bemerkes av fagkyndige på området at impulsgenerator-utstyret 10 også genererer akustisk energi som forplanter seg nedover i borebrønnen 40 gjennom f.eks. rørledningen 20 og brønnforingen 26. Den energi som har sammenheng med den akustiske overføring langs disse forplantningsbaner vil imidlertid være av mindre størrelsesorden enn den energi som har sammenheng med de trykkimpulser som forplanter seg gjennom de fluidmedia som er røromsluttet.

Inne i rørsystemet, nemlig rørledningen 20 og/eller ringrommet mellom rør-ledningen 20 og brønnforingen 26, kan fluidmediene omfatte sammenpressbare fluider, hovedsakelig ikke-sammenpressbare fluider eller kombinasjoner av disse. Fluidmediene kan f.eks. omfatte olje, en olje/vann-blanding som kan omfatte gassbobler, olje eller vann opp til et forutbestemt nivå som ligger på undersiden av et gassgap, en fullstendig gassbane, en gass/skum-blanding, eller et typisk arbeidsfluid, slik som et boreslam som kan inneholde en betraktelig andel av partikkelmateriale eller andre faststoff-materialer. Ved bruk av det impulsgenererende utstyr 10 i henhold til foreliggende oppfinnelse oppnås kommunikasjon gjennom ethvert av slike medier. Da den spesielle egenskap for vedkommende fluidmedia i enhver bestemt installasjon er hovedsakelig kjent, kan impulsgenerator-utstyret 10 i henhold til foreliggende oppfinnelse hensiktsmessig konfigureres for å over-føre trykk impulser gjennom alle slike typiske fluidmedier.

Uttrykket "luff-kanon anvendes her for å betegne en trykkimpulsgenerator for gassfase med det formål å innføre trykkimpulser med høy intensitet i fluidmedia, selv om andre gasser enn luft vanligvis benyttes. Komprimert nitrogen og iblant karbondioksid er f.eks. å foretrekke, slik at det ved blanding med en antennbar gasskilde ikke dannes noen brannfarlig omgivelse i eller omkring borebrøn-nen. Det skal nå henvises til fig. 4, hvor det er vist at hver luftkanon 16 eller 24 omfatter et trykk-kammer 19 som er trykksatt med gass fra en trykk-kilde 21 og som tilføres gjennom en avstengningsventil 23 som stenger forbindelsen under påvirkning fra styresignaler. Utgangen fra kammeret 19 portåpnes ved hjelp av en hurtigvirkende solenoid-reguleringsventil 25 som mottar utløsningspulser fra styre-enheten for å avgi kraftig trykksatt gass fra kammeret 19 gjennom en utløpsåp-nings-innretning 27 inn i flensen 18 eller annen koplingsinnretning. Utløpsåpnin-gen 27 kan fortrinnsvis varieres i størrelse og form for å opprette en styrbar para-meter for impulsgenerator-utstyret 10. Kilden 30 inneholder fortrinnsvis en kommersiell tilgjengelig inert og ikke-antennbar gass, slik som nitrogen, ved et høyt trykk (fra 14 til 1055 kp/cm<2>). Nitrogenflasker på 140 kb/cm<2>er vanligvis tilgjengelige og vil gi tilstrekkelig trykk for en høy andel av anvendelsene. En kilde med høyere trykk eller en gassfortetningspumpe kan også anvendes ved anvendelser som krever høyere trykk sammen med en trykkregulator (ikke vist) for å regulere energinivået for de trykk impulser som genereres av impulsgeneratorutstyret 10. Bruk av høyere trykknivåer innebærer overføring av en trykk impuls med større energi og evne til å forplante seg til fjerntliggende områder gjennom fluidmediene.

Trykkvolum-kammeret 19 i luftkanonene 16,24 omfatter en impulstransfor-mator, som kan omfatte en bevegelig stempelvegg (ikke vist) eller et annet ele-ment for å innstille det indre volum. Et indre volum fra ca. 33 til ca. 2460 cm<3>er funnet å være tilstrekkelig for de foreliggende utførelseseksempler, skjønt andre volumer kan være fordelaktige alt etter den foreliggende anvendelse. Jo større volumet er, jo høyere energinivå vil det bli avgitt. I drift blir luftkanalene 16,24 portåpnet, idet åpning av ventilen 25 krever et kort tidsintervall, typisk på noen få millisekunder (ms) for å tillate utstøtning av trykksatt gass fra kammeret 19. Denne trykkutløsning genererer en trykk impuls med skarp forkants- og bakkants-overgang samt en høy midtparti-amplitude. Det bør bemerkes at luftkanonene 16, 24 eventuelt og tillegg kan bli portlukket for å forbedre bakkantovergangen for trykkimpulsene. I alle tilfeller blir ventilen 25 atter lukket for å gjøre det mulig å trykksette kammeret på nytt for neste trykkimpuls.

Utgangen fra luftkanonen 24 vil her varierende bli betegnet som "pulsut-brudd", "trykkimpuls", "pneumatisk impuls", "sjokkpuls" samt også ved andre be-tegnelser, men alle disse er ment å angi de variasjoner som opptrer ved en plutselig overføring av trykksatt fluid innenfor et overflatested i utstyret for nedhullsover-føring til et fjerntliggende sted.

Det skal atter henvises til fig. 1, hvor styresignaler for å frembringe trykkimpulser fra impulsgenerator-utstyret 10 frembringes som utgangssignaler fra en bærbar datamaskin 34 og forsterkes i en driver-forsterker 36. Datamaskinen 34 kan anvendes for å beregne en energi som behøves for at trykkimpulsene kan forplante seg til det ønskede fjerntliggende sted inne i rørsystemet, ut i fra gitt diameter og lengde av borebrønnen, indre brønnvolum som inkluderer laterale borehull, samt kjente praktiske parametere, slik som egenskapene av fluidmedia i bore-brønnen og som inkluderer beliggenhetene av eventuelle grensesnitt mellom sammenpressbare fluider og hovedsakelig ikke-sammenpressbare fluider, f.eks. et gass / væske-grensesnitt. Ut i fra disse faktorer og tidligere relevante forsøk kan luftkanonens variable størrelser velges, innbefattet differensialtrykknivået ved den trykksatte gasskilde, volumet av kammeret 19, størrelse og form av åpnings-innretningen 27 samt den tid solenoidventilen 25 er åpen. Den trykkimpuls som genereres av impulsgenerator-utstyret 10 blir på grunn av gassens sammenpress-barhet og dynamikken for gassbevegelse gjennom kammeret 19 omformet til trykk impulser med noen få perioders rask stigning og senkning i amplitude til og fra en toppamplitude-syklus (f.eks. bølgeformer (A) i fig. 5, 6 og 7).

Om den første luftkanon 16 eller den andre luftkanon 24 skal anvendes vil bestemmes av operatøren, i avhengighet av det nedhullsredskap som skal drives, den mest effektive overføringsbane samt signalmottakerens posisjon i rørlednin-gen 20 eller i ringrommet. Selv om det i fig. 1 er angitt at impulsgenerator-utstyret 10 har to luftkanoner 16, 24, bør det forstås av fagkyndige på området at et hvilket som helst antall luftkanoner kan anvendes for generering av trykkimpulser. To luftkanoner kan f.eks. være forbundet med brønnhode 12 på en slik måte at begge har kommunikasjonsbaner til fluidmediet inne i rørledningen 20. Disse to luftkanoner kan da avfyres samtidig eller i en forutbestemt rekkefølge for å frembringe én eller flere trykkimpulser med de ønskede særtrekk. Nærmere bestemt kan de to luftkanoner være utført for å ha forskjellige indre volumer, forskjellige trykknivåer eller forskjellige åpningsstørrelser, slik at de fjerntliggende signaldetektor-innretninger kan skjelne mellom trykkimpulsene fra de to luftkanoner.

Under brønnhodet 12 omfatter borebrønnen 40 typisk en vanlig rørledning og en ytre foring 26 med en sementfylling. Tversgående borehull 46 og 47, som kan være flere eller færre i antall, rager ut fra borebrønnen 40. Fluidmediet 65 i borebrønnen 40 kan f.eks. være gass, luft, skum, vann, olje, boreslam eller kombinasjoner av disse.

i de nedre områder av brønnen er forskjellige fjernstyrte redskaper vist i de laterale utboringer 46, 47 som grener ut fra hovedutboringen 40, som aller nederst går over i en horisontal utstikker 48.1 et utvalgt gjeninnløps- og avledningsområde 50 strekker den første laterale utboring 46 seg horisontalt til et hydrokarbon-bærende område, slik det er vist i idealisert form. Langs dette laterale utboringshull 46 omfatter rørledningen 20 fjernstyrte glidemuffer 52 som er innbyrdes atskilt ved ytre foringspakninger 54 for å danne isolasjon mellom forskjellige soner. I det andre tversgående utboringshull 47 er det vist et forskjelligartet anskueliggjørende eksempel, hvor avgreningen er avgrenset i hovedutboringen ved hjelp av et par foringspakninger 56, mens en fjerntliggende fjernstyrt ventil 58 i den laterale utboring 47 er isolert ved hjelp av en ytre foringspakning 54. I hovedboringen 40 befinner seg på lignende måte en annen fjernstyrt ventil 60 seg på undersiden av den nedre foringspakning 56. Da det kan være et større antall laterale utboringen (det er blitt forsøkt med så mange som åtte) såvel som et antall redskaper i hver av-grening, vil det for kommandering og styring av forskjellige redskaper og utstyr i de forskjellige avgreninger i innbyrdes forskjellig dybde kreves høye energinivåer såvel som fremragende signalkoding og signaldeteksjon. Hver av disse redskaper på

de forskjellige steder anses å ligge i et separat mottakingsknutepunkt, og krever da innbyrdes forskjellige signaler for aktivering. Disse formål er oppnådd ved utstyr og fremgangsmåter i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

I fig. 2 er det vist et utførelseseksempel for en prøveutrustning, hvor fluidmediet 65 omfatter vann som er steget til et nivå omtrent 42 meter under brønn-hodet 12, og som derved har dannet et gass/væske-grensesnitt 67 ved vannover-flaten, slik at det foreligger et øvre luftgap på 42 m. I tillegg til fluidmediet 65, som trykkimpulsen forplantes gjennom, kan akustiske baner til en viss grad foreligge langs de stålvegger som danner rørledningen 20 og nedhulls-foringen 44.1 hvilken grad den akustiske energi overføres inn i metallet avhenger av mange faktorer som ikke er vesentlige her, slik som den fysiske geometri, impedanstilpasnings-egenskapene, samt stålveggenes tykkelse og fysiske egenskaper. De indre tverr-snittsdimensjoner av rørledningen 20, borebrønnen 40 og ringrommet mellom disse er imidlertid de mest vesentlige faktorer ved omforming av impulsenergi til et utvidet mønster som har "rørbølge"-komponenter omkring en eller annen nominell midtfrekvens. En annen meget vesentlig faktor er fluidmediets egenskaper langs lengdeutstrekningen av den borebrønn 40 som trykkimpulsene forplantes gjennom.

Da det vanligvis er kjent om mediet er væske, gass eller påfølgende lag av disse to, eller eventuelt inneholder partikkelmateriale eller andre faststoff-former, og da brønndybden også er kjent, så kan signalsvekkingen anslås og trykk impulsen justeres tilsvarende. Etterhvert som trykkimpulsen vandrer gjennom rørsyste-met vil i alle tilfeller trykkimpulsomformingene følge et felles mønster. Trykkimpulsen vil ikke bare avta i amplitude, men blir spredt ut i tid, og de korte inngangssyk-ler går over i "rørbølgen". Denne "rørbølge" er en sekvens av akustiske bølgeperi-oder med høy amplitude og lav frekvens som tilnærmet er fastlagt ved rørsystem-ets diameter. Disse "rørbølger" inneholder tilstrekkelig energi på steder dypt nede i borehullet til å kunne generere signaler med høyt signal/støy-forhold.

Da lengdeutstrekningen av en dyp brønn kan være over tusen meter, vil den korte trykkimpuls, når den har tilstrekkelig amplitude, også ha tilstrekkelig oppholdstid under sin forplantning langs lengdeavsnittene inne i det avgrensede rørsystem til å kunne omformes til et mer foretrukket frekvensområde. Vanligvis ligger dette under omkring 200 Hz, samt typisk under 60 Hz-område, alt etter rørsystemets diameter og egenskapene av fluidmediene i dette.

Trykkimpulsenes forplantningshastighet varierer i samsvar med fluidmedie-nes egenskaper langs forplantningsbanen. Denne hastighet er vesentlig forskjellig for de forskjellige fluidmedia og er sammenlignet med lydhastigheten i stål som følger:

I mottakerknutepunktet i borebrønnen 40, som omfatter redskaper 70, er strømregulatorer og annet utstyr plassert i kjent dybde. Vedkommende redskap er i et anskueliggjørende utførelseseksempel, som nå er angitt i fig. 3, en brønnper-foreringsskyter 71 anordnet sammen med sin egen effektforsyning 73, slik som et batteri. Signaldeteksjons- og reguleringskrets 75 er også anordnet ved det fjerntliggende redskap 70, og mottar også energi fra effektforsyningen 73. Deteksjons-og reguleringskretsen 75 kan i et hvilket som helst mottakerknutepunkt omfatte en hydrofon 77, som reagerer på trykkamplitudevariasjoner, og en geofon 79 eller et seismometer, nemlig en anordning av en slik type at den reagerer på hastighetsforandringer i fluidmediet 65. Som et eksempel, har keramikk- eller krystallmikrofo-ner (ikke vist) vist seg å være særlig egnet. Reguleringskretsen 75 omfatter også en forforsterker 81, terskel-detektorkretser 83, dekodingskretser 85 og forsterker/ driver-kretser 87. Utgangssignalet aktiverer en utløser 89 som kan motta effektsig-naler fra energiforsyningen 73 for å utløse brønnperforeringsskyteren 71 eller annet redskap.

På jordoverflaten blir signaler som mottas av hydrofonen 77 overført oppover borehullet gjennom en elektrisk bæreledning 91 og derpå registrert og analy-sert i respons-prøvekretsen 93, hvilket gjør det mulig å frembringe skjemaer som angitt i fig. 5 til 7. Signaldeteksjons- og reguleringskresten 75 er konfigurert til å reagere på de trykkimpulser som når frem til plasseringsstedet nede i borehullet i en tids-utstrukket og noe frekvenssentrert form, slik som vist ved bølgeformene

(B) i fig. 5, 6 og 7. Amplituden av trykkimpulsene, såvel som det tidsmønster hvori bølgetoget mottas, er de styrende faktorer for kodet signaldeteksjon. Da det ikke

er påkrevet å detektere signalenergi ved en bestemt frekvens eller måle signalets tidsspenn, er det i de fleste tilfeller ikke nødvendig å anvende signalfiltrering. Hvis imidlertid det må tas hensyn til omgivelsesstøy når høyere frekvenskomponenter foreligger, så kan et lavpassfilter anvendes. Rørledningsbølger er blitt målt til å ligge i frekvensområdet omkring 40 til 60 Hz, slik at en øvre avskjæringsgrense av størrelsesorden 200 Hz vil være tilstrekkelig under slike forhold. Vanlig signalbe-handlingsteknikk kan videre utnyttes for å integrere de mottatte signaler, og derved oppnå enda større pålitelighet.

Samtidig bruk av flere detektorer, slik som hydrofonen 77, geofonen 79, keramikk- eller krystallmikronen samt et akselerometer er vanligvis påkrevet for å oppnå et tilstrekkelig signal/støy-forhold. Da imidlertid arten av den modulasjon og svekning som påføres under overføringen av trykk impulsene fra brønnhode 12 ikke kan være nøyaktig kjent, kan det dras en viss nytte av å utnytte bekreftende avlesninger. En andre detektor eller en tredje detektor kan da anvendes samtidig sammen med signalverifiserings- eller kondisjoneringskretser, for derved å øke påliteligheten. Hvis både trykkamplitude-variasjonen fra hydrofonen 77 og hastig-hetsvariasjonen representert ved utgangen fra detektoren 79 av seismisk type (geofon eller akselerometer) er i samsvar med hverandre, så er trykk impulssigna-let blitt enda mer sikkert identifisert enn i det tilfelle bare en enkelt omformer er blitt brukt.

Det kodede signalmønster som er generert ved luftkanonen 16 eller 24 for fjerndeteksjon og styring foreligger vanligvis i et format som er basert på en binær sekvens, gjentatt et visst antall ganger. Hver binærverdi er representert ved nær-vær av en trykkimpuls (f.eks. binærverdien "1"), eller fravær av en trykkimpuls (f.eks. binærverdien "0") i løpet av et tidsvindu. Hvis det således anvendes en bi-nærsekvens på 1,0,0,0,1 for å angi et bestemt fjerntliggende redskap 70, så vil det foreligge trykk impulser bare i det første og det femte tidsvindu.

Forprogrammeringen av forskjellige fjerntliggende redskaper eller utstyrsen-heter kan være basert på bruk av et antall forskjellige tilgjengelige variable. Denne fleksibilitet kan ofte være nødvendig i flerlaterale brønner, hvor en enkelt vertikal brønn er forgrenet utover i forskjellige retninger i forskjellige dybder for å tilgang til inntilliggende oljebærende formasjoner. Her vil bruk av parede forskjellige signal-omformere tillate mer pålitelig deteksjon av lavere signalamplitudenivåer. Signal-mønstrene kan imidlertid videre utnytte et antall variable basert på trykk, tid, åpningskonfigurasjon og kammervolum for å gjøre flere kodekombinasjoner tilgjengelige. Ved bruk av en trykkregulert kilde kan den innledende trykk impuls f.eks. gis forskjellige bølgeformer ved å forandre trykket (f.eks. fra 140 til 230 kp/cm2) ved bruk av samme kammerstørrelse. Det lagrede mønster i den fjerntliggende mikroprosessor er blitt kodet til å detektere det fastlagte signal. Like-ledes kan kammervolumet også varieres innenfor en signalsekvens for å frembringe forutbestemt modulasjon av bølgetog nede i borehullet.

Tidsgapet mellom tidsvinduene i det første utførelseseksempel kan være bestemt av det tidsrom som behøves for å opprette ikke-overlappende "avfølings-vinduer" ved den fjerntliggende styrte innretning, slik det vil fremgå av fig. 8 (A). Etterhvert som trykkimpulsen vandrer nedover borebrønnen 40 vil trykkenergikom-ponentene i fluidmediet 65 forplante seg langsommere enn de akustiske energi-komponenter som beveger seg langs rørledningen eller brønnforingen 26. Avføl-ingsvinduene, og derfor også de innledende tidsvinduer har imidlertid tilstrekkelig innbyrdes tidsavstand for forplantning og mottakelse av de langsomste av de mottatte signalsekvenser, uten at noen del av signalene overlapper det nærmest på-følgende signal i sekvensen. Etter at en trykkimpuls er blitt generert i brønnhode 12 vil det med andre ord ta tilstrekkelig tid mens trykkimpulsen vandrer nedover i borebrønnen 40 før en annen trykkimpuls genereres mens den første fremdeles er på vandring. Så snart den første trykkimpuls er blitt mottatt, kan de øvrige avføl-ingsvinduer tidsinnstilles til å innledes i rimelig tid før den forventede første ankomst av den neste trykkimpuls. Inntil den første trykkimpuls er mottatt, vil mottak-erkretsen imidlertid arbeide som med et uendelig åpent vindu.

En annen variant, som er vist ved bølgeform B i fig. 8, omfatter den ovenfor nevnte teknikk med modulert signaleffekt i trykkimpulsen innenfor en sekvens mens det også opprettholdes tidsskille mellom impulsene for å unngå støy og for- styrelser. I fig. 8(B) er trykkimpulsene alltid atskilt med en tid (t) som er tilstrekkelig til å unngå støy og overlappingsforstyrrelser. Fravær av en trykkimpuls i en gitt tidscelle kan naturligvis også representere en binærverdi. Videre kan impulsenergien varieres i multipler av en viss basisterskel (E), som er av tilstrekkelig amplitude for positiv påvisning ikke bare av minsteverdier, men også av mange ganger høyere verdier.

Disse tidssammenheng, som er angitt i fig. 8, er vist noe idealisert for klar-hetens skyld. Så snart den korrekte tidsfordelte sekvens av trykkimpulser er mottatt, vil en utløsningspuls fra dekodingskretsene 85 (fig. 3) gjennom forsterker/ driver-kretsen 87 signalisere til utløseren 89 at den må utløse arbeidsfunksjonen for perforeringsskyteren 71. Før redskapet utløses kan det imidlertid hende at sekvensen eller kodeinngangen må gjentas et forutbestemt antall ganger, eventuelt ved høyere eller lavere luftkanontrykk og kammervolumet, valgt slik at det sikres mot tilfeldig utløst arbeidsfunksjon. Et typisk eksempel er at en utrustning for en 4575 meter dyp borebrønn kan omfatte mer enn 16 men færre en 20 fjerntliggende styrbare redskaper. For dette antall redskaper er 32 eller (2<5>) binærkombina-sjoner tilstrekkelig, hvilket innebærer at de kodede signaler kan omfatte gjentatte mønstre med seks binære sifre hver, hvis trykk impulser med samme energi anvendes. Færre trykk impulser kan anvendes hvis det også brukes amplitude-modulasjon.

Fig. 5-7 viser overføring og deteksjon av trykk impulser i en prøvebrønn av den art som angitt i fig. 2, under forskjellige forhold, men i alle tilfeller med et luftgap på 41,5 meter som danner grensesnitt med en vannsøyle med meget større dybde. Følsomheten av de kommersielt tilgjengelige hydrofoner er slik at det ved gitt energi og egenskaper for en trykkimpuls i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan oppnås et signalnivå med høy amplitude og tilstrekkelig signal / støy-forhold på et sted dypt nede i borebrønnen. En trykkfluktuasjon på 0,07 kp/cm<2>genererer et utgangssignal på 20 volt, slik at hvis trykkvariasjonen er av én størrel-sesorden mindre (0,007 kp/cm<2>), så vil det frembrakte signal fremdeles være på 2 volt, hvilket ved moderne elektronikk utgjør en overgang med meget høy amplitude. Følsomheten for en moderne kommersiell geofon som reaksjon på hastig-hetsvariasjoner er også høy, skjønt den er mindre i absolutte mål, idet den er av størrelsesorden 7,88 volt pr. cm/s eller 0,788 volt for en hastighet på 0,1 cm/s.

Følgelig vil en kort trykkimpuls som blir tidsfordelt over et lengre tidsintervall og omformet til en "rørbølge" lett kunne detektere på et sted dypt under jordoverflaten. Dette vil være tilfelle selv om trykkimpulser overføres mer effektivt i en ren væske, som utgjør et hovedsakelig usammenpressbart fluid, i motsetning til en gass, som er sammenpressbar, eller i et slam, som inneholder reflekterende partikler.

I det eksempel som angitt i fig. 5, ble trykk impulsen utledet fra en trykksatt CO-2-kilde rettet gjennom et kammer med volum på 49 cm<3>og opphengt i en dybde på omtrent 3,36 m under overflaten i borebrønnen 40. Denne trykkimpuls (bølgeform A) med et gitt trykk ble omformet til hydrofonutganger i de angitte dybder. (Bemerk at trykkimpulsene ikke er angitt i samme skala som det detekterte elektriske signal.) Halvperiodene med høyere amplitude i trykkimpulsen var på slike nivåer at det detekterte signal vanligvis ble amplitudebegrenset (hvilket vil si "avklippet") på det registrerte utgangsmønster, da de overskred registrerings-grensen for den mottakende mekanisme. Avklipningsnivået var på omkring 0,6 volt.

Det skal nå henvises til fig. 5 hvor luftkanontrykket var ca. 35 kp/cm<2>og hydrofonen befant seg i en dybde på 305 m og det vil da fremgå at trykkimpulsen hadde en vesentlig amplitude under et tidsintervall av størrelsesorden 10 ms, med begynnelse omkring 25 ms fra tiden null på den grafiske fremstilling. Overføringen gjennom borebrønnen 40 overskred i betraktelig grad tilsvarigheten av trykkimpulsen, inn i en innledende fase etter en første ankomst og som varte 0,2 sekunder før rørbølgen med høy amplitude ble påvist.

Eksempelet i fig. 6 viser resultatene i det tilfelle luftkanonen ble drevet med et trykk på 70 kp/cm<2>med hydrofonen i en dybde på 458 m. Luftkanonen frembrakte en inngangstrykkimpuls med vesentlig større inngangsamplitude enn den som ble beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 5. Den tid som er forløpt til "første ankomst" er imidlertid her bare vist som en stiplet linje og tidsbasisen er ikke angitt, da behandlingskretsene faktisk ikke i tilstrekkelig grad anga tidsforsink-elsen før første ankomst. "Rørbølgene", som opptrådte over utstrakte tidsinterval-ler som reaksjon på toppene i inngangstrykkimpulsen, nådde frem til hydrofonen 77 og frembrakte de viste bølgeformer, hvor hvert vertikalt avdelt avsnitt representerer et tidsintervall på 0,1 sekunder (bortsett fra tidsområdet ved første ankomst).

Trykkimpulsen (A) i fig. 7 er atter frembrakt ved hjelp av luftkanonen ved et trykk på 70 kp/cm<2>, slik at trykkimpulsprofilen tilsvarer den som er vist i fig. 6. Tiden før første ankomst kunne heller ikke her fastlegges nøyaktig, men den på-følgende detekterte bølgeform er korrekt. Den påviste amplitude i en dybde på 610 m har en nedsatt størrelse i forhold til den som ble detektert ved 458 m, men fremdeles av størrelsesorden én volt. Dette anskueliggjør atter det prinsipp at så sant signaler på flere volt kan detekteres nøyaktig, vil det være tilstrekkelig energi for signaloverføring til fjerntliggende nedhullssteder. I avhengighet av både den dybde og det fluidmedium 65 som trykk impulsene skal forplantes gjennom, kan følgelig energiutgangen fra luftkanonen økes i vesentlig grad ved høyere trykk og større kammerstørrelse, for derved å frembringe pålitelig fordeling gjennom et dypt brønnsystem. I tillegg kan åpningens størrelse og form varieres for å forandre trykk impulsens egenskaper.

For en dybde på f.eks. 4575 m fylt med flytende hydrokarboner, krever hver binær kodekombinasjon et tidsvindu (og et tilsvarende avfølingsvindu) på omtrent 1,0 sekund, idet det antas en minste forplantningstid på 3,0 sekunder. På det tids-skjema som er angitt i fig. 8, er det angitt en tidsforskjell eller et tidsvindu på 2 sekunder mellom trykkimpulsene på overflaten for klart å kunne unngå overlap-ping på det fjerntliggende sted. Ved fem påfølgende binære sekvenser på denne måte, mens det tillegges et ekstra intervall for å skjelne mellom de forskjellige binære frekvenser, blir det totale faktiske utprøvningsintervall bare av størrelsesor-den 2,5 min. Dette er faktisk hele den arbeidsfunksjonstid som kreves hvis luftkanonene er installert på forhånd. Tilleggstid vil behøves for å sette opp luftkanon-forbindelser på brønnhodet 12, men hvis koplingsflenser og avstengningsventiler er blitt påført, så kan sammenkoplingene gjøres uten forsinkelse.

Ved anvendelse av kommersielle hydrofoner og geofoner, kan brukbare utgangssignaler utledes under dypbrønns-forhold. I prøveinstallasjonen er hydrofon-utgangen omtrent 2 volt, mens geofonutgangen er 0,2 volt, og begge disse tillater da lett signaldeteksjon.

Som vist i fig. 9, som det nå skal henvises til, kan fjernstyringsutstyret og den tilsvarende fremgangsmåte benyttes for undersjøiske anvendelser i forskjellige former. En plattform 100 av flytende eller sjøbunnsmontert type understøtter en N2-kanon 102 som er tilkoplet på eller nær toppen av en samlingsrørledning 104. Montert på sjøbunnen er det en pumpemodul 106 som er koplet til oppsam-lingsrørledningen 104 samt en manifold 108 i kommunikasjon med en kronventil 110 over en rørledning 111 som omfatter en sprangventil 112 for manifolden. Kronventilen 110 og sprangventilen 112 for manifolden kan være styrt fra hydrau-lisk utstyr eller fjernstyrt ved bruk av trykkimpulser, på den måte som er tidligere beskrevet. Når de er åpne, utgjør imidlertid disse elementer et kommunikasjons-ledd for overføring av trykk impulser inn i en undersjøisk brønn 114 hvori det er plassert nedhullsredskaper 116. Disse kan være muffer, ventiler og forskjellige andre redskaper i hovedborebrønnen eller i dens flere laterale forgreninger.

Som tidligere beskrevet, kan sammensatte trykk impuls-signalmønstre både nå frem til og aktivere utstyr på sjøbunnen, såvel som nedhullsredskaper. Sjø-bunnutstyret omfatter ikke bare den undersjøiske manifold 108 og pumpen 106, men også undersjøiske moduler for separeringsprosesser og undersjøiske brønn-regulatorer. Det fjerntliggende reguleringsutstyr kan alternativt være en sekundær regulator for undersjøiske forgreninger og moduler, hvor det primære reguleringsutstyr som oftest er en kombinasjon av elektriske kommunikasjonsenheter og hydrauliske aktiveringsenheter.

Ved utvikling av produksjonsutstyr, har det vært en trend mot å erstatte

plattformer med flytende fartøyer for produksjons-, lagrings- og lossings-anvendelser. Slike fartøy kan behandle brønnstrømningen for å redusere vann- og gassinn-hold og derpå avgi produktet til skyttelgående tankbåter eller anlegg på land. Videre kan undersjøiske moduler som omfatter manifolder, ventilutstyr og pumper regulere arbeidsoperasjoner og produksjonsstrømmer fra et antall forskjellige bore-brønner. Ved disse anvendelser kan fjernstyring av enheter, redskaper og annet utstyr på sjøbunnen eller i borebrønnene være ytterst nyttig for undersjøiske ut-bygninger på dypt vann.

Når en rørledning befinner seg på overflaten eller er begravet, er det meget nyttig med utstyr for å kommandere og fjernstyre. Arbeidsfunksjonen for impuls-generatorutstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse kan derfor utnyttes for mange forskjellige særegne formål i rørledningsinstallasjon. En rørledning 120, slik den er angitt i fig. 10 og som kan strekke seg over en lang avstand, omfatter en N2-kanon 124 og tilordnet reguleringsutstyr på forutbestemte steder langs rør-ledningens lengdeutstrekning, f.eks. festet til ventilutstyr for piggfelle eller nær pumpestasjoner. Fig. 10 viser et antall separate fjemstyringsanvendelser, og selv om disse vanligvis ikke vil foreligge samtidig, kan dette eventuelt også være tilfelle.

F.eks. rørledningspigger er i vidstrakt bruk for inspeksjon av rørledningssek-sjoner. For dette formål blir en pigg 126 med en instrumenteringstilhenger 128 og dimensjonert for å passe inn i glidende sammenheng inne i rørledningen 120 tran-sportert langs denne rørledning undertrykk fra det indre flytende medium 122. En selvdrevet effekttilførsel og reguleringskretser på piggen 126 og/eller i instrumenteringstilhengeren 128 kan settes i gang av kodede signaler fra isfe-kanon 124, uansett hvilken posisjon langs rørledningens lengdeutstrekning den befinner seg i, da mediet 122 er utmerket egnet for overføring av trykk impulssignaler. Piggen 126 kan gis ordre til å stoppe ved ekspansjon av periferiske legemer mot inner-veggen av rørledningen, slik at instrumenteringstilhengeren 128 kan utføre stasjonær inspeksjon, f.eks. ved bruk av magnetisering. Hvis inspeksjonen kan gjøres under bevegelse, kan instrumenteringstilhengeren 128 ganske enkelt gis ordre til å utføre sin arbeidsfunksjon.

Alternativt kan ekspanderbare pigger med indre effektforsyning og reguleringskrets bringes til stillstand på atskilte steder oppstrøms og nedstrøms for en lekkasje, slik at reparasjonsprosedyrer kan utføres, hvoretter piggene kan kom-manderes til sammentrekning og bevegelse nedstrøms til et eller annet uttaks-sted.

Det er nå vanlig å transportere opprensningspigger langs det indre av en rørledning, idet disse pigger er dimensjonert til å skrape av forurensninger og opp-samlet dypavfall bort fra det indre av rørledningsveggen. En slik pigg 130 kan da bli fastklemt, og i dette tilfelle kan styresignaler i form av trykkimpuls overføres til

å utløse indre mekanismer som frembringer skyvekraft og derved forårsake frigjør-ing, eller for å redusere piggens diameter på en eller annen måte, f.eks. ved hjelp av sprengstoffer. Slike rengjøringspigger 130 kan også være slik konstruert at dette går i oppløsning etter en viss tid, og denne virkning kan akselereres ved hjelp av trykk impuls-utløste signaler som aktiverer en indre sprengladning.

Det er denne type "forsvinnende pigger" for rengjøringsanvendelser som er kjent som å være av "full utborings"-type. Underdimensjonerte pigger 132, som vanligvis er av polyuretan, kan imidlertid også drives gjennom en rørledning med den forventning at de ikke vil bli fastklemt på grunn av avskalinger eller forurensninger. Hvis de imidlertid likevel skulle klemme seg fast, vil en slik underdimensjo-nert pigg 132 gradvis gå i oppløsning under trykkpåvirkning og med tiden, skjønt denne virkning i høy grad kan akselereres ved bruk av trykk impulssignaler, slik som beskrevet ovenfor.

I et antall anvendelser som er påkrevet for rørledningsdrift, slik som av-vanning, er det ønskelig å være i stand til å fjernstyre en enhet, slik som en sikker-hetsventil. Her kan atter trykk impulssignalene utnyttes effektivt, da de kan over-føre et påvisbart signal over flere kilometer inne i rørledningen 120, for å bli mottatt av f.eks. en fjernstyrt ventil 136.

Fig. 11-14 angir alternative utførelser av impulsutsendingsutstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse. Hver av de utførelser som er vist her drar fordel av det

foreliggende rørledningstrykk som vanligvis er tilgjengelig under borebrønnsarbei-der. De angitte utførelser i fig. 11-14 er egnet for feste til brønnhode 12 i fig. 1, og kan koples til avstengningsventilen 17 over en flens 18 eller andre egnede forbind-elsesinnretninger, slik at det kan opprettes kommunikasjon med rørledningstrykket eller brønnforingstrykket.

Det skal nå spesielt henvises til fig. 11, hvor det er vist en skjematisk fremstilling av impulsgenererende utstyr for å frembringe negative impulser og som generelt angitt ved 200. Impulsgenerator-utstyret 200 montert på en rørledning 202 og omfatter et trykk-kammer 204 og et par ventiler 206 og 208. Ventilen 206 oppretter en valgt kommunikasjonsbane mellom fluidtrykket inne i rørledningen 200 og kammeret 204. Ventilen 206 er fortrinnsvis en hurtigåpnende skuddventil som kan åpnes for å frembringe en plutselig trykksenkning i fluidmediet inne i rør-ledningen 202, og som forplanter seg nedover gjennom fluidmediet inne i rørled-ningen 202 som en negativ trykkimpuls. Ventilen 208 anvendes for å føre kammeret 204 tilbake til atmosfæretrykk, slik at en annen negative trykkimpuls kan genereres av impulsgenerator-utstyret 200. Dette trykkgenerator-utstyr 200 i henhold til foreliggende oppfinnelse kan anvendes når fluidmediet inne i rørledningen 202 omfatter et sammenpressbart fluid, slik som gass eller luft, og et hovedsakelig ikke-sammenpressbart fluid, slik som olje, vann eller boreslam, eller eventuelt en kombinasjon av en sammenpressbar fluidhette ovenpå et hovedsakelig ikke-sammenpressbart fluid, og med et fluidgrensesnitt. Impulsgenerator-utstyret 200 anvendes imidlertid fortrinnsvis når et sammenpressbart fluid er tilgjengelig for passasje fra rørledningen 202 inn i kammeret 204.

I en arbeidsoperasjon blir ventilen 206 lukket for å isolere rørledningen 202 fra kammeret 204. Ventilen 208 åpnes for å bringe kammeret 204 til atmosfæretrykk. Ventilen 208 blir så lukket for å avtette kammeret 204. Ventilen 206 blir raskt åpnet for å tillate fluid fra rørledninger 202 til raskt å fylle kammeret 204. Denne raske bevegelse av fluid fra rørledning 202 inn i kammeret 204 genererer den negative trykkimpuls som forplanter seg gjennom fluidmediet inne i rørledningen 202. Da sammensetningen av fluidmediet inne i rørledningen 202 vanligvis er kjent, så kan volum av kammeret 204 og driftsparametrene for ventilen 204 valgt og justert slik at energien i den negative trykkimpuls vil være tilstrekkelig til å nå frem til det ønskede fjerntliggende sted.

Det bør bemerkes at driftsparametrene slik som mediets fysiske egenskaper ved impulsgenerator-utstyret 200, trykknivået i mediet i forhold til et eller annet omgivende eller negativt trykk, samt arten og dimensjonene av det media hvorigjennom impulsen må passere, må tas i betraktning ved valg av volumet i kammeret 204, størrelsen av den åpning som sørger for kommunikasjon mellom rørled-ningen 202 og kammeret 204, samt arbeidstakten for ventilen 206. Densitet og viskositet må også tas med i betraktningen hvis et ikke-sammenpressbart medium foreligger. Korrekt balansert i forhold til nedhullsbetingelsene, vil disse faktorer sikre at tilstrekkelig impulsenergi avgis for deteksjon på det fjerntliggende sted. En følge av den raske fluidutveksling, blir den første inkrementforandring av trykket en negativt rettet forandring, fulgt av en positiv rettet forandring, og denne peri-odiske forandring kan fortsette kortvarig innenfor et regulert tidsintervall.

Det skal nå henvises til fig. 12, hvor det er skjematisk vist et annet impuls-generatorutstyr og som generelt er betegnet med 214. impulsgeneratorutstyret 214 er hensiktsmessig koplet til rørledningen 202 på en slik måte at det foreligger fluidkommunikasjon mellom rørledningen 202 og kammeret 216 gjennom passasjen 218. Kammeret 216 omfatter et bevegelig stempel 220 som befinner seg i glidbar kontakt mot innsiden av kammeret 216. En reguleringsanordning, som omfatter regulering av en trykk-kilde 222 og en ventil 224 er koplet i kammeret 216. Trykk-kilden 222 kan inneholde en kommersielt tilgjengelig, inert og ikke-antennbar gass, slik som nitrogen i nitrogenflasker under høyt trykk. Alternativt til denne høytrykksanvendelse, kan det anvendes en pumpe for å frembringe trykksatt gass eller væske til kammeret 216. Ventilen 224 er fortrinnsvis en hurtigåpnende ventil.

I drift kan ventilen 224 åpnes slik at trykk fra rørledningen 202 vil trenge inn i kammeret 216 gjennom passasjen 218 og derved drive det bevegelige stempel 220 til toppen av kammeret 216. Ventilen 224 blir så lukket og trykk-kilden 222 vil da tilføre trykk på oversiden av det bevegelig stempel 220, slik at dette bevegelige stempel 220 vil vandre til bunnen av kammeret 216. Så snart det bevegelige stempel 220 befinner seg på bunnen av kammeret 216 og trykk-kilden 222 er slått av, vil ventilen 224 bli åpnet slik at trykk fra rørledningen 202 vil drive det bevegelige stempel 220 raskt oppover til toppen av kammeret 216, og derved generere en negativ trykk impuls som forplanter seg gjennom fluidmediet inn i rørledningen 202. Ytterligere trykkimpulser kan generere ved å gjenta den ovenfor angitte pro-sedyre slik at en sekvens av negative trykkimpulser kan anvendes for å frembringe et signal.

Parametere slik som volumet av kammeret 216, diameteren av passasjen 218 og størrelsen av ventilen 224 er fastlagt på grunnlag av sammensetningen og egenskapene av fluidmediet inne i rørledningen 202, trykket inn i rørledning 202, samt den energi som kreves for at de negative trykkimpulser kan forplante seg til det ønskede fjerntliggende sted. Impulsgenerator-utstyret 214 er generelt egent for bruk sammen med et hvilket som helst av de ovenfor beskrevne fluidmedia inne i rørledningen 202, skjønt passende modifikasjoner må gjøres for å ta i betraktning om fluidmediet som vandrer gjennom passasjen 218 er sammenpressbart, eller eventuelt hovedsakelig ikke sammenpressbart.

Fig. 13 er en skjematisk fremstilling av et annet impulsgenerator-utstyr som generelt er betegnet med 230. Impulsgenerator-utstyret 230 omfatter et kammer 232, et stempel 234, et par ventiler 236, 238, samt en trykk-kilde 240. En fjær 242 anvendes for å forspenne stempelet 234 i retning oppover inne i kammeret 232. Impulsgenerator-utstyret 230 er hensiktsmessig koplet til rørledningen 202 på en slik måte at en fluidkommunikasjonsbane kan opprettes mellom rørledningen 202 og kammeret 232 når ventilen 236 åpnes.

Impulsgenerator-utstyret 230 settes i gang ved å åpne ventilen 238 for å fri-legge oversiden av stempelet 234 for atmosfæretrykk. Fjæren 242 beveger stempelet 234 til toppen av kammeret 232. Ventilen 236, som fortrinnsvis er en hurtigåpnende skuddventil, blir så åpnet for å utsette undersiden av stempelet 234 for fluidtrykk fra rørledningen 202, slik at kammeret 232 fylles med fluid fra rørlednin-gen 202. Ventilen 238 blir så lukket for å isolere kammeret 232 fra atmosfæretrykk. Trykk-kilden 240 aktiveres for å skyve stempelet 234 mot fjæren 242 og mot bunnen av kammeret 232. Så snart stempelet 234 har nådd det ønskede nivå under sin bevegelse mot bunnen av kammeret 232, blir ventilen 236 lukket for å isolere kammeret 232 fra fluidtrykket inne i rørledningen 202. Ventilen 238 kan nå åpnes for å utløse trykket fra kammeret 232 på oversiden av stempelet 234. Fjæren 242 vil forspenne stempelet 234 i retning mot toppen av kammeret 232, og derved opprette et vakuum inne i det nedre parti av kammeret 232. Ventilen 236 blir så åpnet for å tillate fluid fra rørledningen 202 raskt å fylle kammeret 232, hvilket genererer en negativ trykkimpuls som forplanter seg gjennom fluidmediet inne i rørledningen 202.

Det bør bemerkes at impulsgenerator-utstyret 230 ikke krever noen rask bevegelse av stempelet 234 for å bevege fluid fra rørledningen 202 inne i kammeret 232. Den maksimale mengdestrøm av fluid inn i kammeret 232 er derfor fastlagt ved størrelsen av åpningen i ventilen 236, uten at man behøver å ta i betraktning virkningene av tetningsfriksjonen og tregheten av et raskt bevegelig stempel. Som ved impulsgeneratorutstyret 214 i fig. 12, kan impulsgeneratorutstyret 230 anvendes for å generere negative trykkimpulser i et hvilket som helst fluidmedium som er omtalt her.

Det skal nå henvises til fig. 14, hvor det er vist impulsgeneratorutstyr 250 som omfatter en reguleringsanordning. impulsgeneratorutstyret 250 er knyttet til brønnhode 252 ved flensen 254. impulsgeneratorutstyret 250 omfatter en ventil 256 og et kammer 258. Arbeidsfunksjonen for ventilen 256 styres av en pneumatisk regulator 259 som er koplet til en pneumatisk reguleringsledning 260. Det bør bemerkes at ventilen 256 alternativt kan kontrolleres ved bruk av andre regulato-rer, slik som en datamaskinstyrt regulator. Negative trykkimpulser genereres ved bruk av impulsgeneratorutstyret 250 ved åpning av ventilen 256 et kort tidsintervall for å tillate rørledningstrykk å trenge inn i kammeret 258. I denne utførelse er kam meret 258 dimensjonert slik at ventilen 256 kan åpnes for å generere en sekvens av negative trykkimpulser uten å tømme kammeret 258. Denne konfigurasjon gjør det mulig å frembringe en rask sekvens av negative trykkimpulser ved ganske enkelt å åpne og lukke ventilen 256.

Fig. 15-18 viser skjematisk mottakerapparat for å detektere forandringer i

fluiddensitet frembrakt ved trykkimpulser i mediet i et mottakerknutepunkt. Denne type mottakerapparat blir fortrinnsvis brukt ved et sammenpressbart fluidmedium, men kan også anvendes ved et hovedsakelig ikke-sammentrykkbart fluidmedium. Fluiddensitets-måiingertas ved å måle lydhastigheten i fluidmediet. Fluidmediets densitet vil forandres ved forplantning av en trykkimpuls gjennom mediet. Deteksjonen av trykkimpulsene kan således oppnås ved å bruke fluiddensitets-målinger.

Det skal nå spesielt henvises til fig. 15, hvor det er vist et mottakerknutepunkt 280 som omfatter en akustisk sender 282 og en akustisk mottaker 284 anordnet på motsatte vegger inne i rørledningen 286, slik de kan befinne seg på et fjerntliggende sted. Rørledningen 286 er fylt med et fluidmedium som kan være et sammenpressbart fluid eller et hovedsakelig ikke-sammenpressbart fluid, og hvorigjennom trykkimpulsen forplanter seg. Akustiske impulser 290 genereres av den akustiske sender 282 og detekteres av den akustiske mottaker 284. Den akustiske sender 282 kan slås på ved bruk av flere forskjellige teknikker som omfatter bruk av en trykkimpuls, slik som beskrevet her. Så snart den akustiske sender 282 er blitt slått på, kan denne akustiske sender 282 sende ut akustiske impulser i en egnet impulstakt for å oppnå den påkrevde følsomhet for å kunne detektere trykkimpulser som forplanter seg gjennom fluidmediet 288. Både nærværet av og energinivået for trykkimpulsene kan detekteres ved å bruke fluiddensitetsmålinger. Slike ventiler kan så utnyttes for å styre redskaper på det fjerntliggende sted, eller forandre formål.

Det skal nå henvises til fig. 16, hvor et mottakerknutepunkt 292 er skjematisk vist. Mottakerknutepunktet 292 omfatter en akustisk sender/mottaker 294 anordnet inne i rørledningen 286 og med et fluidmedium 288 i denne. Den akustiske sender/mottaker sender ut og mottar akustiske impulser 290 som reflekteres bort fra den motsatte side av det indre av rørledningen 286.1 denne konfigurasjon for-lenger densitets-måleutrustningen forplantningsbanen for de akustiske impulser 290 og forbedrer derved følsomheten ved fluidtetthetsmålingen.

Det skal nå henvises til fig. 17, hvor det er vist en annen utførelse av en fluiddensitets-måleanordning for å avføle impulsenes innflytelse på et fjerntliggende sted i et mottakerknutepunkt 300. Dette mottakerknutepunkt 300 omfatter en akustisk sender 302 og en akustisk mottaker 304 som er anordnet på samme side av rørledningen 286. Rørledningen 286 er fylt med et fluidmedium 288 hvorigjennom en trykkimpuls kan forplante seg. I denne utførelsen sendes akustiske impulser 290 fra en akustisk sender 302 og reflekteres bort fra rørledningen 286 til den akustiske mottaker 304. Også denne utførelse medfører en forlengelse av vand-ringsbanen for de akustiske impulser 290, og forbedrer derved fluiddensitetsmål-ingenes følsomhet. Alternativt kan en akustisk sender/mottaker av samme art som den som er angitt i fig. 16 anvendes for å måle hastigheten av små partikler i et fluidmedium. Utstyr av denne type anvender Doppler-teknikk for å bestemme hastighet.

Det skal nå henvises til fig. 18, hvor det er angitt en alternativ fremgangsmåte for å detektere forplantningen av trykkimpulser i mottakerknutepunktet 310. Et akselerometer 312 er plassert på utsiden av rørledningen 286. Inne i rørlednin-gen 286 befinner det seg et fluidmedium 288 hvorigjennom trykkimpulser kan forplante seg. Etterhvert som trykkimpulsene vandrer gjennom rørledningen 286 fin-ner radial utbøyning av rørledningen 286 sted. Disse små radiale akselerasjoner av rørledningen 286 detekteres av akselerometeret 312 som en indikasjon på de trykkpulser som vandrer inne i røret 286.

I fig. 19 og 20 er deformasjonsmålere påført utsiden av rørledningsutrust-ningen for å overvåke forandringer i påkjenninger på rørledningsutrustningen, slik det angis ved forandringer av motstanden inne i dimensjonsmåleren. I fig. 19 er dimensjonsmålerne 322, 324 anordnet på utsiden av rørledningen 286 i mottakerknutepunktet 320. Etterhvert som trykkimpulsene vandrer gjennom rørledningen 286 vil langsgående spenninger opptre inne i rørledningen 286. Disse spenninger i lengderetningen detekteres av deformasjonsmålerne 322 og 324 og opptrer som motstandsforandringer. Som angitt i fig. 20, kan alternativt deformasjonsmålere 332 og 334 på mottakerknutepunktet 330 anvendes for å detektere ikke bare langsgående spenninger inne i rørledningen 286, men også rundtgående eller om-kretsspenninger i rørledningen 286. Trykkimpulser som forplanter seg gjennom fluidmediet inne i rørledningen 286 vil frembringe spenninger både i lengderetningen og omkretsretningen i rørledningen 286. De spenninger i omkretsretningen som har sammenheng med en trykkimpuls er vanligvis større enn spenningene i lengderetningen og kan derfor være lettere å påvise ved anvendelse av deformasjonsmålere, slik som deformasjonsmåleren 334.

Skjønt et antall forskjellige anvendelser er blitt vist og angitt for trykk impuls-signalstyring av fjerntliggende redskaper og annet utstyr, er mange andre anvendelser også mulig. F.eks. kan hydrauliske trykkdrevne redskaper som anvendes ved borestrengutprøvning og rørledningsfremførte perforeringsoperasjoner med fordel kunne utføres ved trykk impulsaktivering, slik at mulighetene for tilfeldig igangsetting av trykkdrevne elementer nedsettes til et minimum. Rask sekvensre-gulering av "OMNI"-ventiler kan oppnås enda raskere og påliteligere ved anvendelse av trykk impuls-styresignaler. Ved singelpakket skjermisolert rørledning kan klaffventiler eller muffer drives effektivt. Et antall andre anvendelser vil uten videre være åpenbare for fagkyndige på området.

Energinivået og profilene for de trykkimpulser som genereres av de forskjellige impulsgeneratoranordninger i henhold til foreliggende oppfinnelse overvinner problemene ved overføring i et fluidmedium som omfatter både et sammenpressbart fluid og et hovedsakelig ikke-sammenpressbart fluid. Det er tidligere vært an-tatt at grensesnittet mellom disse forskjellige medier nødvendigvis ville reflektere størstedelen av en trykkimpuls. Teorien angir faktisk at mindre enn 2-6% faktisk ville kunne trenge gjennom barrieren, og derved gjøre trykk impuls-generatorutstyr upraktisk. Generatorutstyret for trykkimpulser i henhold til foreliggende oppfinnelse sender imidlertid ut trykkimpulser i fluidmediet inne i en rørledningsutrustning, hvor disse trykkimpulser forplanter seg gjennom disse media og er i stand til å trenge

gjennom forskjellige grensesnitt mellom ulike media.

Nedhullsdetektoren eller -detektorene må være lekkasjesikre under de trykk- og temperaturforhold som sannsynligvis vil opptre i vesentlig dybde i borehull. Moderne instrumentering og omformer-teknologi sørger for et område av følsomme og pålitelige ytterligere registreringsmetoder for å kunne reagere på ytterst små trykk- eller hastighetsforandringer. For en viss tid er små avbøynings-gittere og interferometer-innretninger vært anvendt for å avføle påkjenningsvariasjoner. I disse innretninger retter en liten laser en stråle mot gitteret eller interfero- meteret, hvilket frembringer et signal som reagerer på ytterst små fysiske forskyv-ninger under påført påkjenning og som kan detekteres og analysere for å angi amplituden av den fysiske perturbasjon.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte for kommunikasjon i et rørledningssystem (20) gjennom et medium (65) som omfatter sammenpressbare og ikke-sammenpressbare fluider, idet fremgangsmåten omfatter trinnene: å generere minst én trykkimpuls, og å detektere den minst ene trykkimpuls,karakterisert vedat: den minst ene trykkimpuls genereres i enten det sammenpressbare fluidet eller det ikke-sammenpressbare fluidet og detekteres i det andre fluidet, idet nevnte minst ene genererte trykkimpuls er en gasstrykkimpuls eller en negativ-type væsketrykk-impuls.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn som går ut på å generere minst én impuls videre omfatter det å propagere minst én inkrementell trykkøkning fulgt av minst én tilsvarende inkrementell trykksenkning gjennom mediene (65).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn som går ut på å generere minst én impuls videre omfatter forplantning av minst én inkrementell trykksenkning fulgt av minst én tilsvarende inkrementell trykkøkning gjennom mediene (65).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn som går ut på å detektere minst én impuls videre omfatter detektering av variasjoner i fluiddensiteten for mediene (65).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn som går ut på å detektere minst én impuls videre omfatter detektering av variasjoner av langsgående spenninger i rør-systemet (20).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn som går ut på å detektere minst én impuls videre omfatter detektering av variasjoner i omkretsspenningene i rør-systemet (20).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn som går ut på å detektere minst én impuls videre omfatter detektering av variasjoner i akselerasjonen av rør-systemet (20).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn som går ut på å detektere den minst ene impulsen omfatter detektering ved et hovedsakelig ikke-sammenpressbart fluid.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat mediene videre omfatter minst ett grensesnitt mellom det sammenpressbare fluidet og det ikke-sammenpressbare fluidet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter det trinn å generere et signal for å aktivere en regulerbar innretning (70) i nærheten av mottakerknutepunktet.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert vedat det trinn som går ut på å generere minst én impuls videre omfatter det å generere flere impulser i et forutbestemt mønster, samt det å sammenligne impulsmønsteret med informasjon som er lagret i et styresystem for den regulerbare innretningen (70) for å fastslå om impulsmønsteret er ment å aktivere den regulerbare innretningen (70).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter det trinn å tilveiebringe et overføringsknutepunkt som står i kommunikasjon med det sammenpressbare fluidet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter det trinn å tilveiebringe et mottakerknutepunkt som står i kommunikasjon med det ikke-sammenpressbare fluidet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat det trinn å generere minst én trykk impuls videre omfatter det å generere flere impulser i et kodet signal.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert vedat det kodede signalet bestemmes av tidsmønsteret til flertallet av impulser.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat rørmediet er en brønnboring.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert veda t rørmediet er en rørledning.

18. Anordning for kommunikasjon i et rørledningssystem (20) mellom et senderknutepunkt og et mottakerknutepunkt gjennom et medium (65) som omfatter både sammenpressbare og ikke-sammenpressbare fluider, idet anordningen omfatter et senderapparat (16) i senderknutepunktet og et mottakerapparat (77) i mottakerknutepunktet, karakterisert vedat: senderapparatet befinner seg i kommunikasjon med enten det sammenpressbare fluidet eller det ikke-sammenpressbare fluidet, og at mottakerapparatet (77) er i kommunikasjon med det andre av fluidene, idet senderapparatet (16) under en kommunikasjons-driftsmodus genererer minst én impuls i mediet og mottakerapparatet detekterer denne minst ene impulsen, idet nevnte minst ene impuls er en gasstrykkimpuls eller en negativ-type væsketrykkimpuls.

19. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat den minst ene impulsen videre omfatter minst én inkrementell trykkøkning fulgt av minst én tilsvarende inkrementell trykksenkning, og som propagerer seg gjennom mediet (65).

20. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat den minst ene impulsen videre omfatter minst én inkrementell trykksenkning fulgt av minst én tilsvarende inkrementell trykkøkning, og som forplanter seg gjennom mediet (65).

21. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat mottakerapparatet detekterer variasjoner i fluiddensitet i mediet ved mottakerknutepunktet.

22. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat mottakerapparatet detekterer variasjoner i langsgående spenninger i rørledningssystemet ved mottakerknutepunktet.

23. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat mottakerapparatet detekterer variasjoner i om-kretsspenninger i rørledningssystemet ved mottakerknutepunktet.

24. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat mottakerapparatet detekterer variasjoner i rørled-ningssystemets akselerasjon ved mottakerknutepunktet.

25. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat mediet (65) videre omfatter et fluidgrensesnitt.

26. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat den omfatter en regulerbar innretning (70) inne i rørledningssystemet (20) i nærheten av mottakerknutepunktet, og som aktiveres som reaksjon på deteksjonen av den minst ene impuls av mottakerapparatet.

27. Anordning ifølge krav 26, karakterisert vedat den minst ene impulsen videre omfatter flere impulser i et forutbestemt mønster som blir sammenlignet med informasjon lagret i et styresystem for den regulerbare innretning for å fastslå om impulsmønsteret er ment å aktivere den regulerbare innretningen (70).

28. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat overføringsknutepunktet er i det sammenpressbare fluidet.

29. Anordning ifølge krav 18, karakterisert vedat mottakerknutepunktet er i det ikke-sammenpressbare fluidet.