NO323047B1 - Fremgangsmate for formasjonslesting ved bruk av rorstemplingstestvertoy i fôret borehull - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt operasjoner utført i sammenheng med undergrunnsbrønner, og mer spesifikt en fremgangsmåte som angitt i ingressen til krav 1.

I en typisk brønntest kjent som en borestrengtest, blir en borestreng installert i en brønn med spesialisert borestrengstestutstyr sammenkoplet i borestrengen. Hensikten med testen er generelt å evaluere den potensielle lønnsomheten ved komplettering av en bestemt formasjon eller annen sone av interesse, og derved produsere hydrokarboner fra formasjonen. Selvfølgelig, dersom det er ønskelig å injisere fluid i formasjonen, kan hensikten ved testen være å bestemme muligheten for et slikt injeksjonsprogram.

Av tidligere kjent teknikk skal US 421005, GB 2127632, US 533573 og EP A2 0669819 nevnes. Sistnevnte publikasjon vedrører en fremgangsmåte for testning av en undergrunnsformasjon krysset av et brønnhull mens de øvrige publikasjoner omhandler ulike brønnteste- og/eller brønnproduksjonssystemer.

I en typisk borestrengtest strømmer fluider fra formasjonen, gjennom borestrengen og til jordoverflaten med ulike strømningshastigheter, og borestrengen kan bli lukket for strømning derigjennom i det minste en gang under testen. Uheldigvis har formasjonsfluidene tidligere blitt sluppet ut i atmosfæren under testen, eller på annen måte sluppet ut i miljøet, mange ganger med hydrokarboner deri brent av i en fakkel. Det vil enkelt forstås at denne prosedyren representerer ikke bare miljømessige risiki, men også sikkerhetsrisiki.

Det ville derfor være fordelaktig å tilveiebringe en fremgangsmåte der en formasjon kan bli testet uten å slippe ut hydrokarboner eller andre formasjonsfluider til miljøet, eller uten at formasjonsfluidene strømmer til jordoverflaten. Det vil også være fordelaktig å tilveiebringe en anordning for å benytte ved utføringen av fremgangsmåten.

For å utføre prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, i samsvar med en utførelsesform av denne, er en fremgangsmåte tilveiebragt i hvilken en formasjonstest blir utført i brønnhullet, uten at formasjonsfluider strømmer til jordoverflaten, eller uten å slippe ut fluider til miljøet. Det er også tilveiebragt en tilknyttet anordning for bruk ved utføring av fremgangsmåten.

I et aspekt av inkluderes en fremgangsmåte méd trinn hvori en formasjon blir perforert, og fluider fra formasjonen strømmer inn i et stort utjevningskammer (suge chamber) tilknyttet en rørstreng installert i brønnen. Selvfølgelig, hvis brønnen er ufåret, er perforeringstrinnet unødvendig. Utjevningskammeret kan være en del av rørstrengen. Ventiler en tilveiebragt ovenfor og nedenfor utjevningskammeret, slik at formasjonsfluidene kan bli strømmet, pumpet eller deinjisert tilbake i formasjonen etter testen, eller fluidene kan bli sirkulert (eller omvendt sirkulert) til jordoverflaten for analyse.

I et annet aspekt inkluderes en fremgangsmåte med trinn hvori fluider fra en første

formasjon blir strømmet inn i en rørstreng installert i brønnen, og fluidene blir så avsatt ved å injisere fluidene inn i en andre formasjon. Avsetnings-operasjonen kan bli utført ved alternativt å påføre fluidtrykk til rørstrengen, ved å operere en pumpe i rørstrengen, ved å ha fordel av en trykkdifferanse mellom formasjonene, eller med andre midler. En prøve av formasjonsfluidet kan beleilig bli bragt til jordoverflaten for analyse ved å benytte anordningen tilveiebragt av den foreliggende oppfinnelse.

I enda et aspekt inkluderes en fremgangsmåte med trinn hvori fluider blir strømmet fra en første formasjon og inn i en andre formasjon ved å benytte en anordning som kan bli bragt inn i en rørstreng posisjonert i brønnen. Anordningen kan inkludere en pumpe som kan bli drevet av fluidstrømning gjennom et fluidledning, slik som et kveilrør, festet til anordningen. Anordningen kan også inkludere prøvekammere for å gjenfinne prøver av formasjonsfluidene.

I hver av den ovenfor nevnte fremgangsmåter, kan anordningen tilknyttet disse inkludere ulike fluidegenskapssensorer, fluid- og fastmateirale-identifikasjonssensorer, strømningskontrollanordninger, instrumentering, datakommunikasjonsanordninger, prøvetakere og liknende for bruk ved analysering av testfremdriften, for å analysere fluidene og/eller det faste materialet som strømmer fra formasjonen for å gjenfinne de lagrede testdataene, for sanntidsanalyse og/eller overføring av testdata eller liknende.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i karakteristikken til krav 1 angitte trekk.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene.

Disse og andre særtrekk, fordeler og formål ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå for en ordinær fagperson ved nøye betraktning av den detaljerte beskrivelsen av representative utførelsesformer av oppfinnelsen nedenfor og de medfølgende tegninger. Figur 1 er et prinsipielt tverrsnittsriss av en brønn, hvori en første fremgangsmåte og anordning som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse blir benyttet for å teste en formasjon;

figur 2 er et prinsipielt tverrsnittsriss av en brønn hvori en andre fremgangsmåte og anordning som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse blir benyttet for testing av en formasjon;

figur 3 er et forstørret prinsipielt tverrsnittsriss av en anordning som kan bli benyttet i den andre fremgangsmåten;

figur 4 er et prinsipielt tverrsnittsriss av en brønn, hvori en tredje fremgangsmåte og anordning som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse blir benyttet for å teste en formasjon; og

figur 5 er et forstørret prinsipielt tverrsnittsriss av en anordning som kan bli benyttet i den tredje fremgangsmåten.

I figur 1 er det representativt vist en fremgangsmåte 10 som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. I den følgende beskrivelsen av fremgangsmåten 10 og andre anordninger og fremgangsmåter beskrevet her, blir retningsbegrepene, slik som "ovenfor", "nedenfor", "øvre", "nedre", og liknende benyttet for enkelhetsskyld ved henvisning til de medfølgende tegninger. I tillegg skal det forstås at de ulike utførelsesformene av den foreliggende oppfinnelse som her beskrives kan bli benyttet i ulike orienteringsretninger, slik som skrånet, vendt, horisontalt, vertikalt og liknende, uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

I fremgangsmåten 10 som representativt avbildet i figur 1, har et brønnhull 12 blitt boret som krysser en formasjon eller interessesone 14, og brønnhullet har blitt boret med foring 16 og sement 17. I den videre beskrivelsen av fremgangsmåten 10 nedenfor, blir brønnhullet 12 referert til som det indre av foringen 16, men det skal klart forstås at med passende modifikasjon på en måte som blir godt forstått av fagpersoner kan en fremgangsmåte som inkorporerer prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse bli utført i et uforet brønnhull, og i den situasjonen vil brønnhullet mer passende henvise til det uforede hullet i brønnen.

En rørstreng 18 er bragt inn i brønnhullet 12. Strengen 18 kan bestå hovedsakelig av borerør, eller andre segmenterte rørelementer, eller den kan være hovedsakelig usegmentert, slik som kveilrør. Ved en nedre ende av strengen 18 er en formasjonstestsammenstilling 20 sammenkoplet i strengen.

Sammenstillingen 20 inkluderer de følgende utstyrsgjenstander, ved å begynne i bunnen av sammenstillingen slik den representativt er avbildet i figur 1: Ett eller flere generelt rørformede avfallskammere 22, en valgfri pakning 24, en eller flere perforeringskanoner 26, et avfyringshode 28, en sirkulasjonsventil 30, en pakning 32, en sirkulasjonsventil 34, en målerbærer 36 med tilknyttede målere 38, en testventil 40, et rørformet utjevningskammer 42, en testventil 44, en datatilgangsovergang 46, en sikkerhets-sirkulasjonsventil 48 og en glideskjøt 50. Bemerk at flere av disse opplistede utstyrsgjenstandene er valgfrie i fremgangsmåten 10, andre utstyrsgjenstander kan bli erstattet av noen av de opplistede utstyrsgjenstandene og/eller ytterligere utstyrsgjenstander kan bli benyttet i fremgangsmåten, og sammenstillingen 20 som er vist i figur 1 skal derfor betraktes bare som representativ for en sammenstilling som kan bli benyttet i en fremgangsmåte som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, og ikke som en sammenstilling som nødvendigvis må bli benyttet i en slik fremgangsmåte.

Avfallskammerne 22 kan bli innbefattet av hule rørformede elementer, for eksempel tomme perforeringskanoner (d.v.s. uten perforeringsladninger deri). Avfallskammerne 22 blir benyttet i fremgangsmåten 10 til å samle opp avfall fra brønnhullet 12 umiddelbart etter at perforeringskanonen 26 er avfyrt for å perforere formasjonen 14. Dette avfallet kan inkludere perforeringsbiter, borehullsfluider, formasjonsfluider, formasjonssand eller liknende. I tillegg kan trykkreduksjonen i brønnhullet 12 som blir dannet når avfallskammerne 22 blir åpnet til brønnhullet hjelpe til i rensingen av perforeringene 52 som har blitt dannet av perforeringskanonen 26, og derved øke fluidstrømningen fra formasjonen 14 under testen. Generelt blir avfallskammerne 22 benyttet for å samle opp avfall fra brønnhullet 12 og perforeringene 52 forut for utførelsen av den aktuelle formasjonstesten, men andre formål kan bli tilfredsstilt av avfallskammerne, slik som å trekke uønskede fluider ut av formasjonen 14, for eksempel fluider som er injisert deri under brønnboringsprosessen.

Pakningen 24 kan bli benyttet for å isolere (straddle) formasjonen 14 hvis en annen formasjon nedenfor denne er åpen til brønnhullet 12, en stor drivrørshylse befinner seg nedenfor formasjonen, eller hvis det er ønskelig å injisere fluider strømmet fra formasjonen 14 til en annet fluidavsettingsformasjon, som det beskrives mer detaljert nedenfor. Pakningen 24 er vist ikke-satt i figur 1 som en indikasjon på at bruken av denne ikke er nødvendig i fremgangsmåten 10, men den kan om ønskelig være inkludert i strengen 18.

Perforeringskanonen 26 og det tilknyttede avfyringshodet 28 kan være en hvilken som helst konvensjonell innretning for å danne en åpning fra brønnhullet 12 til formasjonen 14. Selvfølgelig, som beskrevet ovenfor, kan brønnen være uforet i sin krysning med formasjonen 14. Alternativt kan formasjonen 14 bli perforert før sammenstillingen 20 blir bragt inn i brønnen, formasjonen kan bli perforert ved å bringe en perforerings-kanon gjennom sammenstillingen etter at sammenstillingen er bragt inn i brønnen, eller liknende.

Sirkulasjonsventilen 30 blir benyttet for selektivt å tillate fluidkommunikasjon mellom brønnhullet 12 og det indre av sammenstillingen 20 nedenfor pakningen 32, slik at formasjonefluider kan bli trukket inn i det indre av sammenstillingen ovenfor pakningen. Sirkulasjonsventilen 30 kan inkludere åpningsbare porter 54 for å tillate fluidstrømning derigjennom etter at perforeringskanonen 26 har blitt avfyrt og avfall har blitt oppsamlet i avfallskammerne 22.

Pakningen 32 isolerer et ringrom 56 ovenfor pakningen dannet mellom strengen 18 og brønnhullet 12 fra brønnhullet nedenfor pakningen. Som vist i figur 1, blir pakningen 32 satt i brønnhullet 12 hår perforeringskanonen 26 er posisjonert motsatt av formasjonen 14, og før kanonen blir avfyrt. Sirkulasjonsventilen 34 kan være sammenkoplet ovenfor pakningen 32 for å tillate sirkulasjon av fluid gjennom sammenstillingen 20 ovenfor pakningen, om ønskelig.

Målerbæreren 36 og tilknyttede målere 38 blir benyttet for å samle opp testdata, slik som trykk, temperatur og liknende under formasjonstesten. Det skal klart forstås at målerbæreren 36 bare en representativ for et mangfold av innretninger som kan bli benyttet for å samle opp slike data. For eksempel kan trykk og/eller temperaturmålere være inkludert i utjevningskammeret 42 og/eller avfallskammerne 22. I tillegg skal det bemerkes at målerne 38 kan samle data fra det indre av sammenstillingen 20 og/eller fra ringrommet 56 ovenfor og/eller nedenfor pakningen 32. Foretrekningsvis registrerer en eller flere av målerne 38, eller annerledes posisjonerte målere, fluidtrykket og temperaturen i ringrommet 56 nedenfor pakningen 32, og mellom pakningene 24,32 hvis pakningen 24 blir benyttet, hovedsakelig kontinuerlig under formasjonstesten. Testventilen 40 tillater selektivt fluidstrømning aksielt derigjennom og/eller sideveis gjennom en sidevegg av denne. For eksempel kan testventilen 40 være en Omni™ ventil, tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc., i hvilket tilfelle ventilen kan inkludere en glidehylseventil 58 og lukkbare sirkulasjonsporter 60. Ventilen 58 tillater og forhindrer selektivt fluidstrømning aksielt gjennom sammenstillingen 20, og portene 60 tillater å forhindre selektiv fluidkommunikasjon mellom det innvendige av utjevningskammeret 42 og ringrommet 56. Andre ventiler, og andre typer ventiler, kan bli benyttet i stedet for den representativt viste ventilen 40, uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Utjevningskammeret 42 innbefatter en eller flere generelt hule rørformede elementer, og kan bestå hovedsakelig av seksjoner med boreror, eller andre konvensjonelle rørformede artikler, eller kan bli spesialbygd for bruk i fremgangsmåten 10. Det forutses at det indre av utjevningskammeret 42 kan ha et relativt stort volum, slik som ca. 20 fat, slik at under formasjonstesten kan et vesentlig volum med fluid strømme fra formasjonen 14 inn i kammeret, et tilstrekkelig lavt innledende neddragningstrykk kan bli oppnådd under testen, eller liknende. Ved frakt ned i brønnen, kan det indre av utjevningskammeret 42 ha atmosfærisk trykk, eller det kan ha et annet trykk om ønskelig.

En eller flere sensorer, slik som en sensor 62, kan bli inkludert i kammeret 42 for å samle data, slik som fluidegenskapsdata (for eksempel trykk, temperatur, resistivitet, viskositet, tetthet, strømningshastighet og liknende) og/eller fluididentiifseringsdata (for eksempel ved å benytte kjernemagnetisk resonans-sensorer som er tilgjengelig fra Numar, Inc.). Sensoren 62 kan være i datakommunikasjon med datatilgangsovergangen 46, eller en annen fjerntliggende lokasjon, ved hjelp av et hvilket som helst dataoverføringsmiddel, for eksempel en linje64 som strekker seg utvendig eller innvendig i forhold til sammenstillingen 20, akustisk dataoverføring, elektromagnetisk dataoverføring, optisk dataoverføring, eller liknende.

Ventilen 44 kan likne ventilen 40 som er beskrevet ovenfor, eller den kan være en annen type ventil. Som representativt vist i figur 1, inkluderer ventilen 44 en kuleventil 66 og lukkbare sirkulasjonsporter 68. Kuleventilen 66 tillater og forhindrer selektivt fluidstrømning aksielt gjennom sammenstillingen 20, og portene 68 tillater å forhindre selektiv fluidkommunikasjon mellom det indre av sammenstillingen 20 ovenfor utjevningskammeret 42 og ringrommet 56. Andre ventiler, og andre typer ventiler, kan bli benyttet i stedet for den representativt viste ventilen 44 uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Datatilgangsovergangen 46 er representativt vist som om den er en type der slik tilgang blir tilveiebragt ved å frakte et kabelverktøy 70 deri, for å samle inn data som blir overført fra sensoren 62. For eksempel kan datatilgangsovergangen 46 være en konvensjonell våt koplingsovergang (wet connect sub). Slik datatilgang kan bli benyttet for å hente tilbake lagrede data og/eller for å tilveiebringe sanntidstilgang til data under formasjonstesten. Det skal bemerkes at et mangfold med andre innretninger kan bli benyttet for å få tilgang til data som er samlet opp i brønnhullet i metoden 10, der for eksempel data kan bli overført direkte til en fjerntliggende lokasjon, eller andre typer av verktøy og datatilgangsoverganger kan bli benyttet, eller liknende.

Sikkerhetssirkulasjonsventilen 48 kan ligne ventilene 40,44 som er beskrevet ovenfor ved at den selektivt kan tillate å forhindre fluidstrømning aksielt derigjennom og gjennom en sidevegg av denne. Imidlertid er foretrekningsvis ventilen 48 av typen som blir benyttet bare når en brønnkontroll-krisesituasjon oppstår. I det tilfellet ville en kuleventil 72 (som er vist i sin typiske åpne posisjon i figur 1) bli lukket for å forhindre enhver mulighet for at formasjonsfluider strømmer videre til jordoverflaten, og sirkulasjonsportene 74 ville bli åpnet for å tillate drepevektfluid (kill weight fluid) å bli sirkulert gjennom strengen 18.

Glideskjøten 50 blir benyttet i fremgangsmåten 10 for å hjelpe til å posisjonering av sammenstillingen 20 i brønnen. For eksempel, hvis strengen 18 skal avsettes i et undersjøisk brønnhode, kan glideskjøten 50 være nyttig ved avstandsberegningen av sammenstillingen 20 i forhold til formasjonen 14 forut for setting av pakningen 32.

I fremgangsmåten 10 blir perforeringskanonene 26 posisjonert motsatt av formasjonen 14 og pakningen 32 blir satt. Hvis det er ønskelig å isolere formasjonen 14 fra brønnhullet 12 nedenfor formasjonen, kan den valgfrie pakningen 24 bli inkludert i strengen 18 og satt slik at pakningene 32,24 isolerer formasjonen. Formasjonen 14 blir perforert ved å avfyre kanonen 26, og avfallskammerne 22 blir umiddelbart og automatisk åpnet til brønnhullet 12 etter en slik kanonavfyring. For eksempel kan avfallskammerne 22 være i fluidkommunikasjon med innsiden av perforeringskanonen 26, slik at når kanonen blir avfyrt, blir strømningsveier tilveiebragt av de detonerte perforeringsladningene gjennom kanonsideveggen. Selvfølgelig kan andre midler for å tilveiebringe slik fluidkommunikasjon være tilveiebragt, slik som av en trykkoperert innretning, en detonasjonsoperert innretning eller liknende, uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelsen.

Portene 54 kan, men trenger ikke å være åpne, etter ønske, men foretrekningsvis er portene åpne når kanonen 26 blir avfyrt. Hvis det ikke har blitt åpnet tidligere, blir portene 54 åpnet etter at kanonen 26 er avfyrt. Dette tillater strømning av fluider fra formasjonen 14 til det indre av sammenstillingen 20 ovenfor pakningen 32.

Når det er ønskelig å utføre formasjonstesten, blir testventilen 40 åpnet ved å åpne

ventilen 58, for derved å tillate formasjonsfluider å strømme inn i utjevningskammeret 42 og oppnå en nedtrekning på formasjonen 14. Målerne 38 og sensoren 62 samler opp data som er indikative for testen, som, som ovenfor beskrevet, kan bli hentet inn senere eller evaluert samtidig med utføringen av testen. En eller flere konvensjonelle fluidprøvetakere 76 kan være posisjonert innenfor, eller ellers i kommunikasjon med, kammeret 42, for å samle inn en eller flere prøver av formasjonsfluidet. En eller flere av fluidprøvetakeme 76 kan også være posisjonert inne i, eller på annen måte i kommunikasjon med, avfallskammerne 22.

Etter testen blir ventilen 66 åpnet, og portene 60 blir åpnet, og formasjonsfluidene i utjevningskammeret 42 blir på motsatt måte sirkulert ut av kammeret. Andre sirkulasjonsveier, slik som sirkulasjonsventilen 34, kan også bli benyttet. Alternativt kan fluidtrykk bli påført strengen 18 ved jordoverflaten før frisetting (unsetting) av pakningen 32, og med ventilene 58,66 åpne, for å strømme formasjonsfluider tilbake i formasjonen 14. Som et annet alternativ, kan sammenstillingen 20 bli reposisjonert i brønnen, slik at pakningene 24,32 isolerer en annen formasjon krysset av brønnen, og formasjonsfluider kan bli strømmet inn i denne andre formasjonen. Det er således ikke nødvendig i fremgangsmåten 10 at formasjonsfluider blir fraktet til jordoverflaten med mindre dette er ønsket, slik som i prøvetakeren 76, eller ved å revers-sirkulere formasjonsfluidene til jordoverflaten.

Med i tillegg å henvise til figur 2, er en annen fremgangsmåte 80 som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse representativt fremstilt. I fremgangsmåten 80 blir formasjonsfluider overført fra en formasjon 82 fra hvilken de kommer fra, til en annen formasjon 84 for avsetning, uten at det er nødvendig å føre fluidene til jordoverflaten under en formasjonstest, selv om fluidene kan bli fraktet til jordoverflaten om ønskelig. Som vist i figur 2, er avsetningsformasjonen 84 lokalisert opphulls fra den testede formasjonen 82, men det skal klart forstås at disse relative posisjoneringene kan bli reversert med passende endringer i anordningen og fremgangsmåten beskrevet nedenfor, uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

En formasjonstestsammenstilling 86 blir ført inn i brønnen gjensidig forbundet i en rørstreng 87 med en nedre ende derav. Sammenstillingen 86 inkluderer følgende, listet opp ved å begynne i bunnen av sammenstillingen: avfallskammerne 22, pakningen 24, kanonen 26, avfyringshodet 28, sirkulasjonsventilen 30, pakningen 32, sirkulasjonsventilen 34, målerbæreren 36, en variabel eller fast strupeventil 88, en kontrollventil 90, testventilen 40, en pakning 92, en valgfri pumpe 94, en avsetningsovergang 96, en pakning 98, en sirkulasjonsventil 100, datatilgangsovergangen 46, og testventilen 44. Bemerk at flere av disse opplistede utstyrsgjenstandene er valgfrie i fremgangsmåten 80, at andre utstyrsgjenstander kan bli byttet ut med noen av de opplistede utstyrsgjenstandene, og/eller at ytterligere utstyrsgjenstander kan bli benyttet i fremgangsmåten, og at sammenstillingen 86 som vist i figur 2 derfor bare skal betraktes som representativ for en sammenstilling som kan bli benyttet i en fremgangsmåte som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse, og ikke som en sammenstilling som nødvendigvis må bli benyttet i en slik fremgangsmåte. For eksempel er ventilen 40, kontrollventilen 90 og strupeventilen 88 vist som eksempler på strømningskontrollinnretninger som kan bli installert i sammenstillingen 86 mellom formasjonene 82, 84, og andre strømningskontroll-innretninger, eller andre typer strømningskontrollinnretninger, kan bli benyttet i fremgangsmåten 80 uten å fravike prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Som et annet eksempel kan pumpen 94 bli benyttet, om ønskelig, for å pumpe fluid fra testformasjonen 82, gjennom sammenstillingen 86, og inn i avsetningsformasjonen 84, men bruk av pumpen 94 er ikke nødvendig i fremgangsmåten 80. I tillegg er mange av utstyrsgjenstandene i sammenstillingen 86 vist som de samme som respektive utstyrsgjenstander benyttet i fremgangsmåten 10 som beskrevet ovenfor, men dette er ikke nødvendigvis tilfellet.

Når sammenstillingen 86 er fraktet inn i brønnen, kan avsetningsformasjonen 84 allerede ha blitt perforert, eller formasjonen kan bli perforert ved å tilveiebringe en eller flere ytterligere perforeringskanoner i sammenstillingen, om ønskelig. For eksempel kan ytterligere perforeringskanoner være tilveiebragt nedenfor avfallskammerne 22 i Sammenstillingen 86 er posisjonert i brønnen med kanonen 26 motsatt av testformasjonen 82, pakningene 24, 32,92,98 blir satt, sirkulasjonsventilen 30 bli åpnet om ønskelig hvis den ikke allerede er åpen, og kanonen 26 blir avfyrt for å perforere formasjonen. På dette punktet, med testformasjonen 82 perforert, blir avfall umiddelbart mottatt i avfallskammerne 22 som beskrevet ovenfor for fremgangsmåten 10. Sirkulasjonsventilen 30 blir åpnet hvis dette ikke er tydeligere gjort, og testformasjonen blir dermed plassert i fluidkommunikasjon med det indre av sammenstillingen 86.

Foretrekningsvis, når sammenstillingen 86 er posisjonert i brønnen, som vist i figur 2, blir et fluid med relativt lav tetthet (væske, gass (inkludert luft, ved atmosfærisk eller større eller mindre trykk) og/eller kombinasjoner av væsker og gasser, eller liknende) rommet i strengen 87 ovenfor den øvre ventilen 44. Dette skaper et lavt hydrostatisk trykk i strengen 87 i forhold til fluidtrykket i testformasjonen 82, hvilken trykkdifferanse blir benyttet for å trekke fluider fra testformasjonen inn i sammenstillingen 86 slik det beskrives mer fullstendig nedenfor. Bemerk at fluidet foretrekningsvis har en tetthet som vil skape en trykkdifferanse fra formasjonen 82 til det indre av sammenstillingen ved portene 54 når ventilene 58, 66 er åpne. Imidlertid skal det klart forstås at andre fremgangsmåter og midler for å trekke formasjonsfluider inn i sammenstillingen 86 kan bli benyttet uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan tetthetsfluid bli sirkulert inn i strengen 87 etter å ha posisjonert den i brønnen ved å åpne portene 68, kan nitrogen bli benyttet for å forflytte fluid ut av strengen, en pumpe 94 kan bli benyttet for å pumpe fluid fra testformasjonen 82 inn i strengen, en differanse i formasjonstrykk mellom de to formasjonene 82, 84 kan bli benyttet for å indusere strøm fra formasjonen med det høyere trykket til formasjonen med det lavere trykket, eller liknende.

Etter perforering av testformasjonen 82, blir fluider strømmet inn i sammenstillingen 86 via sirkulkasjonsventilen 30 som beskrevet ovenfor, ved å åpne ventilene 58, 66. Foretrekningsvis blir et tilstrekkelig stort volum med fluid innledende strømmet ut av formasjonen 82, slik at uønskede fluider, slik som boreslam og liknende i formasjonen blir trukket ut fra formasjonen. Når en eller flere sensorer, slik som en resistivitets-eller annet fluidegenskap eller fluididentiflkasjonssensor 102, indikerer at det representativt ønskede formasjonsfluidet strømmer inn i sammenstillingen 86, blir den nedre ventilen 58 lukket. Bemerk at sensoren 102 kan være av typen som blir benyttet for å indikere tilstedeværelsen og/eller identifiseringen av fast materiale i formasjonsfluidet som blir strømmet inn i sammenstillingen 86.

Trykk kan så bli påført strengen 87 ved jordoverflaten for å strømme de uønskede fluidet ut gjennom kontrollventilene 104 og inn i avsetningsformasjonen 84. Den nedre ventilen 58 kan så bli åpnet igjen for å strømme ytterligere fluid fra testformasjonen 82 inn i sammenstillingen 86. Denne prosessen kan bli repetert så mange ganger som ønskelig for å strømme i det vesentlige i et hvilket som helst volum av fluid fra . formasjonen 82 inn i sammenstillingen 86, og så inn i avsetningsformasjonen 84.

Data oppsamlet av målerne 38 og/eller sensorene 102 mens fluid blir strømmet fra formasjonen 82 gjennom sammenstillingen 86 (når ventilene 58, 66 er åpne), og mens formasjonen 82 er avstengt (når ventilen 58 er lukket) kan bli analysert etter eller under testen for å bestemme de karakteristiske egenskapene til formasjonen 82. Selvfølgelig kan målere og sensorer av enhver type være posisjonert i andre deler av sammenstillingen 86, slik som i avfallskammerne 22, mellom ventilene 58, 66 og liknende. For eksempel kan trykk- og temperatursensorer og/eller målere være posisjonert mellom ventilene 58, 66, som vil gjøre oppsamlingen av data nyttig for injeksjonstesting av avsetningssonen 84, under den tiden den nedre ventilen 58 er lukket og fluid blir strømmet fra sammenstillingen 86 utover og inn i formasjonen 84.

Det vil enkelt forstås at i denne fluidstrømningsprosessen som beskrevet ovenfor, blir ventilen 58 benyttet for å tillate strømning oppover derigjennom, og så blir ventilen lukket når trykk blir påført strengen 87 for å avsette fluidet. Ventilen 58 kan således bli erstattet av kontrollventilen 90, eller kontrollventilen kan være tilført i tillegg til ventilen som vist i figur 2.

Hvis en differanse i formasjonstrykket mellom formasjonene 82, 84 blir benyttet for å strømme fluid fra formasjonen 82 og inn i sammenstillingen 86, kan en variabel strupeventil 88 bli benyttet for å regulere denne fluidstrømningen. Selvfølgelig kan den variable strupeventilen 88 være tilveiebragt i tillegg til andre strømningskontroll-innretninger, slik som ventilen 58 og kontrollventilen 90, uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelsen.

Hvis en pumpe 94 blir benyttet for å trekke fluid inn i sammenstillingen 86, vil det ikke trenges noen strømningskontrollinnretninger mellom avsetningsformasjonen 84 og testformasjonen 82, de samme eller liknende strømningskontrollinnretninger som avbildet i figur 2 kan bli benyttet, eller andre strømningskontrollinnretninger kan bli benyttet. Bemerk at for å avsette fluidet lukket inn i sammenstillingen 86, blir pumpen 94 operert med ventilen 66 lukket.

På en liknende måte kan kontrollventilen 104 til avsetningsovergangen 96 bli erstattet med andre sfrømningskontrollirmreminger, andre typer strømningskontrollinnretninger, eller liknende.

For å tilveiebringe separasjon mellom lavtetthetsfluidet i strengen 87 og fluidet trukket inn i sammenstillingen 86 fra testformasjonen 82, kan en fluidseparasjonsinnretning eller plugg 106 benyttes, som kan bli frem- og tilbakeført inne i sammenstillingen 86. Pluggen 106 vil også hjelpe til å forhindre gass i fluidet trukket inn i sammenstillingen 86 fra å bli overført til jordoverflaten. En akseptabel plugg for denne bruken er Omega ™ pluggen som er tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc. I tillegg kan pluggen 106 ha en fluidprøvetaker 108 festet til seg, som kan bli aktivert for å ta en prøve av formasjonsfluidet trukket inn i sammenstillingen 86 når dette er ønsket. For eksempel, når sensoren 102 viser at det ønskede representative formasjonsfluidet har blitt strømmet inn i sammenstillingen 86, kan pluggen 106 bli benyttet sammen med prøvetakeren 108 festet dertil for å få en prøve av formasjonsfluidet. Pluggen 106 kan så bli reverssirkulert til jordens overflate ved å åpne sirkulasjonsventilen 100. Selvfølgelig, i denne situasjonen, bør pluggen 106 bli bibeholdt opp-puls fra ventilen 100.

En nippel, verktøystopper 110, eller annen tilkoplingsinnretning kan være tilveiebragt for å forhindre pluggen 106 fra å forflyttes nedhulls forbi avsetningsovergangen 96. Ved påføring av trykk til strengen 87 for å strømme fluidet i sammenstillingen 86 utover og inn i avsetningsformasjonen 84, kan slik tilkopling mellom pluggen 106 og anordningen 110 bli benyttet for å tilveiebringe en positiv indikasjon ved jordoverflaten på at pumpingsoperasjon er komplettert. I tillegg kan en verktøystopper eller annen forflytningsbegrensende anordning bli benyttet for å forhindre pluggen 106 fra å sirkulere ovenfor den øvre ventilen 44, for derved å tilveiebringe en type nedhulls sikkerhetsventil, om ønskelig.

Prøvetakeren 108 kan være konfigurert for å ta en prøve av fluidet i sammenstillingen 86 når pluggen 106 koples til anordningen 110. Merk også at bruken av anordningen 110 ikke er nødvendig, siden det kan være ønskelig å ta en prøve med prøvetakeren 108 av fluidet i sammenstillingen 86 nedenfor avsetningsovergangen 96, eller liknende. Prøvetakeren kan alternativt være konfigurert for å ta en prøve etter en forhåndsbestemt tidsperiode, som respons på et trykk som blir påført dertil (slik som et hydrostatisk trykk eller liknende).

En ytterligere plugg 106 kan bli benyttet for å fange en prøve av fluidet i sammenstillingen 86 mellom pluggene, og så føre denne prøven til overflaten, med prøven fremdeles bibeholdt mellom pluggene. Dette kan bli utført ved bruk av en plugganvendelsesovergang, slik som den som er representativt vist i figur 3. Etter at fluid fra formasjonen 82 er trukket inn i sammenstillingen 86, blir den andre pluggen 106 således benyttet for derved å fange en prøve av fluidet mellom de to pluggene. Prøven kan så bli sirkulert til jordoverflaten mellom de to pluggene 106 ved for eksempel å åpne sirkulasjonsventilen 100 og reverssirkulere prøven og pluggene opphulls gjennom strengen 87.

Ved i tillegg å henvise til figur 3, er en fluidseparasjonsinnretning eller plugganvendelsesovergang 112 som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse representativt vist. En plugg 106 er frigjørbart festet i et hus 114 på overgangen 112 ved å posisjonere den mellom de to radielt reduserte begrensningene 116. Hvis pluggen 106 er en Omega™ plugg, er den litt fleksibel og kan bli presset gjennom en av restriksjonene 116 hvis tilstrekkelig trykkdifferanse blir påført over pluggen. Selvfølgelig kan hver av restriksjonene bli gjort tilstrekkelig liten til å forhindre passering av pluggen 106 derigjennom, om ønskelig. For eksempel, hvis det er ønskelig å tillate pluggen 106 å forflyttes oppover gjennom sammenstillingen 86 ovenfor overgangen 112, men ikke å forflyttes nedover forbi overgangen 112, kan den nedre restriksjonen 116 bli gjort tilstrekkelig liten, eller på annen måte konfigurert, for å forhindre passering av pluggen derigjennom.

En omløpspassasje 118 utformet i en sidevegg av huset 114 tillater fluidstrømning derigjennom fra ovenfor til nedenfor pluggen 106 når en ventil 120 er åpen. Når fluid

blir trukket inn i sammenstillingen 86 i fremgangsmåten 80, forhindrer ikke overgangen 112 effektivt fluidstrømning gjennom sammenstillingen selv om pluggen 106 kan forbli stasjonær i forhold til huset 114. Imidlertid, når ventilen 120 blir lukket, kan det dannes en trykkdifferanse over pluggen 106 som tillater pluggen å bli anvendt for frem- og tilbakegående bevegelse i strengen 87. Overgangen 112 kan være sammenkoplet i sammenstillingen 86, for eksempel nedenfor den øvre ventilen 66 og nedenfor pluggen 106 vist i figur 2.

Hvis en pumpe, slik som pumpen 94 blir benyttet for å trekke fluid fra formasjonen 82 og inn i sammenstillingen 86, så vil bruk av lav tetthetsfluid i strengen 87 være unødvendig. Med den øvre ventilen 66 lukket og den nedre ventilen 58 åpen, kan pumpen 94 bli operert for å strømme fluid fra formasjonen 82 inn i sammenstillingen 86, og utover gjennom avsettingsovergangen 96 og inn i avsettingsformasjonen 84. Pumpen 94 kan være en hvilken som helst konvensjonell pumpe, slik som en elektrisk operert pumpe, et fluidoperert pumpe eller liknende.

Ved nå i tillegg å henvise til figur 4, er en annen fremgangsmåte 130 for å utføre en formasjonstest som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse representativt vist. Fremgangsmåten 130 blir her beskrevet som benyttet i et "riggløst" scenario, d.v.s. i hvilken en bårerigg ikke er tilstede samtidig som den aktuelle testen blir utført, men det skal klart forstås at dette ikke er nødvendig for å holde seg til prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. Bemerk at fremgangsmåten 80 også kan bli utført riggløst, hvis en nedhulls pumpe blir benyttet i denne fremgangsmåten. Videre kan, selv om fremgangsmåten 130 er vist utført i en undersjøisk brønn, en fremgangsmåte som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse bli utført også på land.

I fremgangsmåten 130 er en rørstreng 132 posisjonert i brønnen, fortrinnsvis etter at en testformasjon 134 og en avsetningsformasjon 136 har blitt perforert. Imidlertid skal det forstås at formasjonen 134, 136 kan bli perforert når strengen 132 blir bragt inn i brønnen eller etter at den har blitt bragt inn i brønnen. For eksempel kan strengen 132 inkludere perforeringskanoner eller liknende for å perforere en av eller begge formasjonene 134, 136 når strengen blir bragt inn i brønnen.

Strengen 132 er foretrekningsvis konstruert hovedsakelig av et komposittmateriale, eller et annet enkelt frest/boret materiale. På denne måten kan strengen 132 bli fest/boret vekk etter komplettering av testen, om ønskelig, uten behov for å benytte en bore- eller overhalingsrigg, for å trekke ut strengen. For eksempel kan en kveilrørsrigg bli benyttet, utstyrt med en boremotor, for å bli kvitt strengen 132.

Ved innledende kjøring ned i brønnen, kan strengen 132 bli bragt deri ved å bruke en rigg, men riggen kan så bli beveget vekk for derved å tilveiebringe vesentlige kostnads-besparelser for brønnoperatøren. I alle tilfeller blir strengen 132 posisjonert i brønnen, og for eksempel satt ned i et undersjøisk brønnhode 138.

Strengen 132 inkluderer pakninger 140,142,144. En annen pakning kan være tilveiebragt hvis det er ønskelig å isolere testformasjonen 134, en slik testformasjon 82 blir isolert av pakningene 24, 32 som vist i figur 2. Strengen 132 inkluderer videre porter 146,148,150 som er adskilt som vist i figur 4, d.v.s. porter 146 posisjonert nedenfor pakningen 140, porter 148 mellom pakningen 142,144, og porter 150 ovenfor pakningen 144. I tillegg inkluderer strengen 132 tetningsboringer 152,154,156,158 og en sperreprofll 160 deri for tilkopling til et testverktøy 162 som nærmere beskrevet nedenfor.

Testverktøyet 162 blir foretrekningsvis bragt inn i strengen 132 via kveilrøret 164 av den typen som har en elektrisk leder 165 deri, eller en annen ledning tilknyttet dette, som kan bli benyttet for å levere den elektriske kraften, dataoverføringen, og liknende, mellom verktøyet 162 og en fjerntliggende lokalisering, slik som et servicefartøy 166. Testverktøyet 162 kan alternativt bli fraktet på kabel eller elektrisk ledning. Bemerk at andre fremgangsmåter for dataoverføring, slik som akustisk, elektromagnetisk, fiberoptisk eller liknende kan bli benyttet i fremgangsmåten 130 uten å fravike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

En returstrømningsledning 168 er sammenkoplet mellom fartøyet 166 og et ringrom 170 utformet mellom strengen 132 og brønnhullet 12 ovenfor den øvre pakningen 144. Dette ringrommet 170 er i fluidkommunikasjon med portene 150 og tillater retursirkulasjon av fluid strømmet til verktøy 162 via kveilrøret 164 for formål som blir beskrevet nærmere nedenfor.

Portene 146 er i fluidkommunikasjon med testformasjonen 134 og, via det indre av strengen 132, med den nedre enden av verktøyet 162. Som beskrevet nedenfor blir verktøyet 162 benyttet for å pumpe fluid fra formasjonen 134, via portene 146, og ut inn i avsetningsformasjonen 136 via portene 148.

Ved nå å henvise til figur 5, er et testverktøy 162 skjematisk og representativt vist tilkoplet inne i strengen 132, men adskilt fra resten av brønnen som vist i figur 4 for å gi en klarere illustrasjon. Tetninger 172,174,176,178 er tettende tilkoplet henholdsvis boringene 152, 154, 156, 158. På denne måten er en strømningspassasje 180 nær den nedre enden av verktøyet 162 i fluidkommunikasjon med det indre av strengen 132 nedenfor portene 148, men passasjen er isolert fra portene 148 og resten av strengen ovenfor tetningsboringen 152; en passasje 182 er plassert i fluidkommunikasjon med portene 148 mellom tetningsboringene 152,154 og dermed med avsetningsformasjonen 136; og en passasje 184 er plassert i fluidkommunikasjon med portene ISO mellom tetningsboringene 156,158, og dermed med ringrommet 170.

En øvre passasje 186 er i fluidkommunikasjon med det indre av kveilrøret 164. Fluid blir pumpet ned kveilrøret 164 og inn i verktøyet 162 via passasjen 186, der den entrer et fluidmotor eller slammotor 188. Motoren 188 blir benyttet for å drive en pumpe 190. Imidlertid kan pumpen 190 være en elektrisk operert pumpe, i hvilke tilfelle kveilrøret 164 kan være en kabel, og passasjene 186,184, tetningene 176,178, tetningsboringen 156,158, og portene 150 vil være unødvendige. Pumpen 190 trekker fluid inn i verktøyet 162 via passasjen 180, og avgir den fra verktøyet via passasjen 182. Fluidet benyttet for å drive motoren 188 blir avgitt via passasjen 184, entrer ringrommet, og blir returnert via ledningen 168.

Sammenkoplet i passasjen 180 er en ventil 192, et fluidegenskapssensor 194, en variabel strupeventil 196, en ventil 198, og et fluididentifikasjonssensor 200. Fluidegenskapsensoren 194 kan være en trykk-, temperatur-, resistivitets-, tetthets-, strømningshastighets-, eller liknende sensor, eller en hvilken som helst annen type sensor, eller kombinasjon av sensorer, og kan likne hvilke som helst av sensorene som er beskrevet ovenfor. Fluididentifikasjonssensoren 200 kan være en kjernemagnetisk resonanssensor, en akustisk sandsonde, eller hvilken som helst annen type sensor, eller kombinasjon av sensorer. Foretrekningsvis blir sensoren 194 benyttet for å tilveiebringe data med hensyn til fysiske egenskaper for fluidet som entrer verktøyet 162, og sensoren 200 blir benyttet for å identifisere selve fluidet, eller eventuelle faste materialer, slik som sand, som blir fraktet med denne. For eksempel, hvis pumpen 190 blir operert for å produsere en høy strømningshastighet fra formasjonen 134, og sensoren 200 indikerer at den høye strømningshastigheten fører til en uønsket stor mengde med sandproduksjon fra formasjonen, vil operatøren få beskjed om å produsere fra formasjonen ved en lavere strømningshastighet. Ved å pumpe ved ulike hastigheter kan operatøren bestemme ved hvilken fluidhastighet som blir produsert, eller liknende. Sensoren 200 kan også gjøre det mulig for operatøren å skreddersy en gruspakke-komplettering for kornstørrelsen til sanden som blir identifisert av sensoren under testen.

Strømningskontrollene 192, 196,198 er bare representative for strømningskontroller som kan være tilveiebragt med verktøyet 162. Disse er foretrekningsvis elektrisk operert ved hjelp av den elektriske ledningen 165 som er tilknyttet kveilerøret 164 som beskrevet ovenfor, selv om de kan være operert på annet vis uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Etter å forlate pumpen 190, blir fluid fra formasjonen 134 ført inn i passasjen 182. Passasjen 182 har ventiler 202,204,206, sensor 208, og prøvekammere 210,212 tilknyttet seg. Sensoren 208 kan være av den samme typen som sensoren 194, og blir benyttet for å overvåde egenskapene, slik som trykket, til fluidet som blir injisert i avsetningsformasjonen 136. Hvert prøvekammer har en ventil 214, 216 for å sammenkople kammeret med passasjen 182 og derved motta en prøve deri. Hvert prøvekammer kan også ha en annen ventil 218,220 (vist med stiplede linjer i figur 5) for utslipp av fluid fra prøvekammeret og til passasjen 182. Hver av ventilene 202,204, 206,214, 216,218, 220 kan være elektrisk operert via kveilrørets 164 elektriske ledning, som beskrevet ovenfor.

Sensorene 194,200,208 kan være sammenkoplet med ledningen 165 for overføring av data til en fjerntliggende lokalitet. Selvfølgelig kan andre midler for å overføre disse dataene, slik som akustiske, elektromagnetiske eller liknende, bli benyttet i tillegg, eller som et alternativ. Data kan også bli lagret i verktøyet 162 for senere gjenfinning med verktøyet.

For å utføre en test, blir ventilen 192,198,204, 206 åpnet, og pumpen 190 bli operert ved å strømme ut gjennom passasjene 184,186 via kveilrøret 164. Fluid fra formasjon 134 blir således trukket inn i passasjen 180, og ført ut gjennom passasjen 182 inn i avsetningsformasjonen 136, som beskrevet ovenfor.

Når en eller flere av sensorene 194,200 indikerer at ønsket representativ formasjonsfluid strømmer gjennom verktøyet 162, blir en eller begge av prøvetakerne 210,212 åpnet via en eller flere av ventilene 214,216,218,220 for å samle inn en prøve av formasjonsfluidet. Ventilen 206 kan så bli lukket, slik at fluidprøven kan bli trykksatt til formasjonstrykket 134 i prøvetakerne 210,212 før lukking av ventilen 214, 216, 218,220. En eller flere elektriske varmeinnretninger 222 kan bli benyttet for å holde en innsamlet prøve i en ønsket reservoirtemperatur når verktøyet 162 blir gjeninnhentet fra brønnen etter testen.

Bemerk at pumpen 190 kan bli operert i revers for å utføre en injeksjonstest på formasjonen 134. En "microfracture"-test kan også bli utført på denne måten for å samle inn data med hensyn til hydraulisk bruddtrykk eller liknende. Enda en formasjonstest kan bli utført etter at "microfrakcture"-testen for å evaluere resultatene til "microfracture"-operasjonen. Som et annet alternativ, kan et kammer med stimuleringsfluid, slik som syre, bli transportert med verktøyet 162, og pumpet inn i formasjonen 134 av pumpen 190. Så kan en annen formasjonstest bli utført for å evaluere resultatene av stimuleringsoperasjonen. Bemerk at fluid også kan bli pumpet direkte fra passasjen 186 til passasjen 180 ved å benytte en egnet omløpspassasje 224 og ventil 226 for direkte å pumpe stimuleringsfluider inn i formasjonen 134, om ønskelig.

Ventilen 202 blir benyttet for å spyle passasjen 182 med fluid fra passasjen 186, om ønskelig. For å gjøre dette, blir ventilene 202,204,206 åpnet, og fluid blir sirkulert fra passasjen 186, gjennom passasjen 182, og ut i brønnhullet 12 via porten 148.

Ved nå å henvise til figur 6, er en annen fremgangsmåte 240 som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse representativt vist. Fremgangsmåten 240 likner på mange måter fremgangsmåten 130 som er beskrevet ovenfor, og elementer som er vist i figur 6 som er Hk de som tidligere er beskrevet er betegnet med de samme henvisningstallene.

I fremgangsmåten 240 blir et testverktøy 242 bragt inn i brønnhullet 12 på kveilrøret 164 etter at formasjonene 134,136 har blitt perforert, om nødvendig. Selvfølgelig kan andre midler for å bringe verktøyet 242 inn i brønnen bli benyttet, og formasjonene 134, 136 kan bli perforert etter at verktøyet er bragt inn i brønnen, uten å avvike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Verktøyet 242 skiller seg fra verktøyet 162 som er beskrevet ovenfor og som er vist i figur 4 og delvis i figur 5 ved at verktøyet 242 inneholder pakninger 244,246,248, og at det derfor ikke er nødvendig å separat installere rørstrengen 132 i brønnen som i fremgangsmåten 130. Fremgangsmåten 240 kan således bli utført uten behov for at en rigg skal installere rørstrengen 132. Imidlertid skal det klart forstås at en rigg kan bli benyttet i en fremgangsmåte som innehar prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Som vist i figur 6, har verktøyet 242 blitt bragt inn i brønnen, posisjonert motsatt av formasjonene 134,136, og pakningene 244,246,248 har blitt satt. De øvre pakningene 244,246 blir satt slik at de isolerer avsetningsformasjonen 136. Passasjen 182 går ut av verktøyet 242 mellom de øvre pakningene 244,246, og slik er passasjen i fluidkommunikasjon med formasjonen 136. Pakningen 248 blir satt ovenfor testformasjonen 134. Passasjen 180 går ut av verktøyet 242 nedenfor pakningen 248, og passasjen er i fluidkommunikasjon med formasjonen 134. En sumppaknmg 250 er vist satt inn i brønnen nedenfor formasjonen 134, slik at pakningene 148,250 isolerer formasjonen 134 fra resten av brønnen, men det skal klart forstås at bruk av pakningen 250 ikke er nødvendig i fremgangsmåten 240.

Operasjon av verktøyet 242 likner operasjonen av verktøyet 162 som er beskrevet ovenfor. Fluid blir sirkulert gjennom kveilrørstrengen 164 for å få motoren 188 til å drive pumpen 190. På denne måten blir fluid fra formasjonen 134 lukket inn i verktøyet 242 via passasjen 180 og sluppet ut i avsetningsformasjonen 136 via passasjen 182. Selvfølgelig kan fluid også bli injisert i formasjonen 134 slik det beskrives ovenfor for fremgangsmåten 130, pumpen 190 kan bli elektrisk operert (for eksempel ved å benytte ledningen 165 eller en kabel på hvilken verktøyet blir fraktet) eller liknende.

Siden en rigg ikke kreves i fremgangsmåten 240, kan fremgangsmåten bli utført uten at en rigg er tilstede, eller der en rigg blir benyttet på annen måte. For eksempel blir i figur 6 fremgangsmåten 240 vist utført fra et boreskip 252 som har en borerigg 254 montert derpå. Riggen 254 blir benyttet for å bore et annet brønnhull via et stigerør 256 sammenkoplet med en brønnramme 258 på sjøbunnen, mens testoperasjonen i fremgangsmåten 240 blir utført i det tilliggende brønnhullet 12. På denne måten opplever brønnoperatøren vesentlige kostnads- og tidsfordeler, siden test- og boreoperasjonene kan bli utført samtidig fra det samme fartøyet 252.

Data generert ved hjelp av sensorer 194,200,208 kan bli lagret i verktøyet 242 for senere gjenfinning med verktøyet, eller data kan bli overført til en fjerntliggende lokalisering, slik som jordoverflaten via ledningen 165 eller andre dataoverførings-midler. For eksempel kan elektromagnetisk, akustisk, eller annen datakommunikasjonteknologi bli benyttet for å overføre dataene fra sensorene 194,200, 208 i sanntid.

Selvfølgelig vil en fagperson innen området ved nøye lesning av beskrivelsen ovenfor av representative utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse enkelt finne ut at endringer, tillegg, erstatninger, fratrekk og andre endringer kan bli gjort med disse utførelsesformene, og at slike endringer blir forutsett av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse. For eksempel, selv om fremgangsmåtene 10,80,130,240 blir beskrevet ovenfor som utført i forede brønnhull, kan de også bli utført i uforede brønnhull, eller uforede deler av brønnhull, ved å bytte ut de beskrevne pakningene, testverdiene og liknende med sine åpenhuUsekvivalenter. Den foregående detaljerte beskrivelsen skal klart forstås å være avgitt bare som illustrasjon og eksempel.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte (130) for testing av en første undergrunnsformasjon (134) krysset av et brønnhull (12), hvilken fremgangsmåte (130) er karakterisert ved å innbefatte trinnene: å plassere en rørstreng (132) i en foring (16) som forer brønnhullet (12); så installere et testverktøy (162) i rørstrengen (132), hvilket testverktøy (162) inkluderer en pumpe (190); og utføre en formasjonstest på den første formasjonen (134) ved å benytte pumpen (190) for å pumpe fluid ut av den første formasjonen (134) og inn i testverktøyet (162).

2. Fremgangsmåte (130) i henhold til krav 1, karakterisert ved at trinnet å utføre en formasjonstest på den første formasjonen (134) videre innbefatter å pumpe fluid fra den første formasjonen (134) til en andre formasjon (136) krysset av brønnhullet (12).

3. Fremgangsmåte (130) i henhold til krav 1, karakterisert ved at trinnet å utføre en formasjonstest på den første formasjonen (134) videre innbefatter å utføre en nedtappingstest (drawdown test), og å utføre en oppbyggingstest (buildup test).

4. Fremgangsmåte (130) i henhold til krav 1, karakterisert ved at trinnet å utføre en formasjonstest på den første formasjonen (134) videre innbefatter å operere pumpen (190) ved å bevirke fluidstrømning gjennom en fluidmotor (188) koblet til pumpen (190).

5. Fremgangsmåte (130) i henhold til krav 4, karakterisert v e d at trinnene å bevirke strømning av fluid igjennom fluidmotoren (188) videre innbefatter å bevirke fluidstrømning gjennom et rør (164) koblet til testverktøyet (162).