NO322736B1 - Fremgangsmate og anordning for a trykke et frankeringsmerke pa et dokument - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å trykke et frankeringsmerke på et dokument, omfattende de følgende trinn:

a. Gjøre en unik bitstreng tilgjengelig,

b. Etablere en identifikasjonskode,

c. Trykke nevnte frankeringsmerke på dokumentet på en sikker måte, hvori nevnte frankeringsmerke i det minste omfatter informasjon vedrørende bitstrengen og identifikasjonskoden.

"Frankeringsmerke" henviser her for eksempel til et elektronisk frimerke, som er et merke printet på en postartikkel med en frankeringsmaskin eller en printer, som blant annet kan representere en frankeringsverdi for nevnte postartikkel. I den foreliggende oppfinnelses kontekst har imidlertid "frankeringsmerke" en bred betydning. Konseptet "frankeringsmerke" kan henvise til alle typer merker som kan plasseres på alle typer dokumenter for å sikre disse. I tillegg til postartikler, kan slike dokumenter også være verdidokumenter, slik som billetter, betalingsbevis, etc., som er beskyttet med et slikt merke.

Oppfinnelsens bakgrunn

En fremgangsmåte av typen som er nevnt i begynnelsen beskrives i de følgende to dokumenter publisert av the Engineering Center for the United States Postal Service (USPS): "Information Based Indicia Program (IBIP), Open System Indicium Specification" og "Information Based Indicia Program (IBIP), Open System Postal Security Device (PSD) Specification", begge datert 23. juli 1997.

Med en slik fremgangsmåte kan elektroniske frimerker genereres og printes på postartikler. Anordningen, for eksempel en datamaskin, med hvilken det elektroniske frimerket printes, er utstyrt med en postsikkerhetsanordning (PSD - Postal Security Device), til hvilken en unik identifikasjonskode er knyttet. Det elektroniske frimerke omfatter forskjellige elementer, hvor noen er nevnt som "sikkerhetskritiske": identifikasjonskoden til PSD-en, verdien av innholdet i et inkrementelt register, frankeringsverdien til postartikkelen og en digital signatur. Innholdet i inkrementellregisteret representerer den totale pengeverdien av alle fram til nå printede elektroniske frimerker med den tilknyttede PSD. Kombinasjonen av identifikasjonskode og innhold i inkrementellregisteret representerer en unik bitstreng per postartikkel. Siden måten nevnte unike bitstreng er komponert på må oppfylle en kjent regel, kan verdien for en påfølgende unik streng for et påfølgende elektronisk frimerke predikteres, noe som er ufordelaktig i forhold til mulig svindel.

I en artikkel av J. Quittner i FOX Market Wire fra 9. april 1998, "Neither bugs, nor hackers, nor Pitney Bows will keep E-stamp from delivering your postage", som ble tilgjengelig på Internet 5. mai 1998 beskrives et slikt system som imøtekommer disse spesifikasjoner og er originert fra E-frimerkefirmaet. E-frimerkesystemet gjør også bruk av en datamaskin for å printe et frankeringsmerke på en postartikkel direkte ved hjelp av en regulær printer koblet til nevnte datamaskin. Datamaskinen er koplet, via Internet, til United States Postal Service. Via Internet kan "elektroniske frimerker" dermed kjøpes fra United States Postal Service. Frankeringsverdien på det elektroniske frimerket debiteres direkte fra den aktuelle klients kontobalanse og lagres og beskyttes i PSD. PSD er en liten boks som kan settes på baksiden av en vanlig laserprinter. Så snart en bruker har utstedt en kommando for å printe et elektronisk frimerke på en postartikkel, lastes et elektronisk frimerke ned og printeren printer en todimensjonal strekkode, og deretter debiteres verdien til det printede "frimerke" fra den totale frankeringsverdi i postsikkerhetsanordningen PSD.

I E-frimerkesystemet omfatter det elektroniske frimerke i henhold til publikasjonen til J. Quittner i alle tilfelle en identifikasjonskode av brukeren, en identifikasjonskode til postsikkerhetsanordningen, frankeringsverdien, leveringstypen (for eksempel ekspresslevering), senderens adresse og datoen. Videre kan det elektroniske frimerke også inneholde data tilknyttet sendefirmaet, og det er satt av plass til eventuell annonsering.

US 5 838 812 A viser en fremgangsmåte for å forbedre sikkerheten ved frankeringsmaskiner. Maskinen lagrer et kodeord i sitt minne. For å tillate autorisert åpning av maskinen, slik som for inspeksjon eller for vedlikehold vil dette kodeordet måtte være til stede. Ved autorisert åpning av maskinen vil kodeordet bli slettet og en sentral stasjon sender et nytt kodeord som tillater videre normal drift av maskinen. Ved uautorisert åpning av maskinen vil kodeordet også bli slettet, men intet nytt kodeord vil bli overført fra den sentrale stasjonen og videre drift av maskinen bir blokkert.

US 5 448 641 A viser et system for å forhindre brukere i å bruke utdaterte takseringstabeller i sin postale godtgjøringsanordning. Systemet bruker hash-koder, det vil si unike tall basert på takseringstabeller der takseringstabellene genereres i datasentret. Så snart en ny takseringstabell skal anvendes for postale dokumenter vil en ny takseringstabell sendes til de lokale postale godtgjøringsanordninger. De postale godtgjøringsanordning-er er forsynt med en printer for å trykke forskjellig informasjon på postdokumenter. Data i henhold til denne hash-koden trykkes på et postdokument i form av et digitalt bilde av en postal betalende blokk. Videre vil en separat verifiseringstj eneste brukes som kan lese den postale betalingsblokken fra dokumentet når det sendes fra en sender til en mottaker.

Kort oppsummering av oppfinnelsen

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er en ytterligere beskyttelse av frankeringsmerker. Dette formålet oppnås ved en fremgangsmåte som beskrevet ovenfor, og som i tillegg er karakterisert ved trekkene i det selvstendige krav 1.

En bitstreng velges fra et sentralt lagret sett med unike bitstrenger, og de unike bitstrengene er gjort tilgjengelige for bruk ved en er sentral registrering.

I henhold til oppfinnelsen genereres og registreres hver unike bitstreng som benyttes sentralt, og nevnte bitstreng er videre koblet til brukeren som har kjøpt et elektronisk frimerke og/eller maskinen som printer de elektroniske frimerker. Det er dermed ikke bare mulig å detektere sentralt hvorvidt de elektroniske frimerkene kun er benyttet en gang, men svindel kan også enkelt spores opp. Videre kan bruken av PSD eventuelt droppes.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan for eksempel implementeres via to forskjellige fremgangsmåter.

I en første utførelse lagres den unike bitstrengen og identifikasjonskoden, beskyttet ved hjelp av en første meldingsautentiseringskode og/eller beskyttet ved hjelp av koding, i forkant av trinn f), ved hjelp av en terminal på en informasjonsbærer med minne, trinn c finner sted etter at informasjonsbæreren har blitt lest inn av en printeranordning. En slik informasjonsbærer kan for eksempel være et chip-kort, på hvilket flere slike unike bitstrenger, sammen med identifikasjonskoden kan være lagret. Identifikasjonskoden kan for eksempel være utledet fra nummeret til banken eller ATM-kortet (automated counter machine) til en bruker, brukeren på sin side har identifisert seg selv ved hjelp av hans personlige identifikasjonsnummer (PIN).

Det er mulig at et slikt bankkort eller ATM-kort er et multifunksjonelt chip-kort, for eksempel en Chipper® fra the Netherlands KPN Telecom and Postbank, som blant annet fungerer som en elektronisk lommebok. Det er videre mulig at et slikt bank/ATM-kort kan benyttes for direkte betaling av den nødvendige frankeringsverdien, og at det samme kort senere benyttes som informasjonsbærer for å lagre de nevnte unike bitstrenger sammen med identifikasjonskoden.

I tillegg til den unike bitstreng og identifikasjonskoden lagres så en terminalidentifikasjonskode, beskyttet ved hjelp av den første meldingsautentiseringskode og/eller ved hjelp av koding, på informasjonsbæreren ved hjelp av terminalen. Ikke bare kan brukeren i dette tilfelle utledes unikt ut i fra frankeringsmerket, men også terminalen hvorved brukeren kjøper sitt elektroniske frimerke.

Etter at printeranordningen har avlest informasjonsbæreren, gjøres bruk av den unike bitstrengen for å printe et ytterligere frankeringsmerke på et annet dokument, fortrinnsvis umulig av printeranordningen.

I tilfeller hvor en bruker ønsker å printe store antall frankeringsmerker på dokumentene, kan det være vanskelig, om ikke fysisk umulig, å lagre slike store antall unike bitstrenger på et chip-kort. Lagringen av store antall bitstrenger kan unngås i en utførel-se av den foreliggende oppfinnelse i hvilken, sammen med den unike bitstrengen, verdien av en teller også opprettholdes. Telleren bestemmer da det maksimale antall ganger den unike bitstreng kan benyttes for å stemple frankeringsmerket på dokumenter. Alternativt representerer telleren en balanse for elektroniske frimerker som kan debiteres til verdien er null. I dette tilfelle, etter avlesning av informasjonsbæreren, sjekkes det hvorvidt verdien av telleren på informasjonsbæreren ligger innenfor bestemte forhåndsdefinerte grenser. Hvis dette er tilfellet, justeres verdien av telleren etter avlesning. Hvis ikke blokkeres printingen av frankeringsmerket.

I en andre utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, benyttes en printeranordning koblet til en datamaskin for gjennomføring av trinn f). I denne datamaskinut-førelsen gjøres det fortrinnsvis bruk av et bankkort (smartkort), som, via passende inn-gangs/utgangsmidler, kommuniserer med datamaskinen og faktisk tar over funksjonen til PCD-en, som derfor har blitt redundant.

I denne andre utførelsen kan selvfølgelig en teller også benyttes som legges til en unik bitstreng og bestemmer det maksimale antall ganger den unike bitstrengen for å printe frankeringsmerket på dokumentene kan brukes, eller som representerer pengeverdien som kan brukes for elektroniske frimerker.

Identifikasjonskoden kan omfatte en brukeridentifikasjonskode og/eller en printeridentifikasjonskode. Brukeridentifikasjonskoden kan for eksempel inneholde i det minste nummeret til bank/ATM-kortet til brukeren. Printeridentifikasjonskoden er fortrinnsvis koblet til en SAM som benyttes for å printe frankeringsmerket, beskyttet av en MAC (= message autentication code, eller en digital signatur) eller via koding, på dokumentet. Nevnte SAM kan være lokalisert på en separat frankeringsmaskin, men også i en datamaskin spesielt tilpasset dette.

Frankeringsmerket vil fortrinnsvis bli printet med en andre MAC. En hemmelig forbindelse mellom nevnte andre MAC og frankeringsmerket vil være kjent bare for de riktige autoriteter, hvorved det vil være umulig å endre data fra frankeringsmerket ubemerket. Alternativt kan dataene også lagres på kodet form. For å implementere fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen lagres settet med unike bitstrenger i et første sentrale minne, benyttede kombinasjoner av identifikasjonskoder og unike bitstrenger lagres i et andre sentrale minne, frankeringsmerker trykt på dokumentene leses inn, kombinasjoner av identifikasjonskoder og unike bitstrenger som er tilstede i de innleste frankeringsmerker lagres i et tredje sentrale minne, og disse sammenlignes med kombinasjonene lagret i det andre sentrale minne. På denne måte kan det sjekkes nøyaktig hvordan hver unike bitstreng er brukt, og alle svindlere kan spores opp. Det kan for eksempel sjekkes hvorvidt hver unike bitstreng er benyttet bare en gang, og hvorvidt noen har kopiert et frankeringsmerke.

For å implementere fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, er oppfinnelsen relatert til et system for å produsere og trykke et frankeringsmerke på et dokument omfattende et sentralt kontor og et flertall av terminaler skaffet til veie med en printer der: a) det sentrale kontor er arrangert for å generere og lagre et sett unike bitstrenger i et første minne, b) det sentrale kontor er arrangert for å gjøre tilgjengelig en eller flere av nevnte unike bitstrenger til en av nevnte terminaler,

c) nevnte terminaler er arrangert for å etablere en identifikasjonskode,

d) nevnte terminaler er arrangert for å sende data inkludert en kopi av nevnte ene eller flere unike bitstrenger i kombinasjon med nevnte identifikasjonskode til

nevnte sentrale kontor, nevnte sentrale kontor er arrangert for å lagre nevnte data i et andre minne,

e) nevnte terminaler er arrangert for å generere nevnte frankeringsmerke som i det minste omfatter informasjon med hensyn til en av nevnte unike bitstrenger og

identifikasjonskoden, og

f) hver printer er arrangert for sikkert å trykke frankeringsmerket på dokumentet.

Fordelaktige utførelser av et slikt system er åpenbart ut fra del-konklusjon 11 frem til og

med 18.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en sentral med et første sentrale minne som har et sett med unike bitstrenger, et andre sentrale minne for å lagre kombinasjonene av identifikasjonskoder og tilveiebrakte unike bitstrenger, nevnte kombinasjoner er knyttet til frankeringsmerker som har blitt printet på et dokument, et sentralt inngangsmiddel for å mate inn frankeringsmerker printet på dokumenter, et tredje sentrale minne for å lagre kombinasjoner av identifikasjonskoder og unike bitstrenger på de innmatede frankeringsmerker, og et prosessormiddel koblet det sentrale inngangsmiddel og det første, andre og tredje sentrale minne for gjensidig sammenligning av dataene i det andre og tredje sentrale minne.

Oppfinnelsen vedrører videre et middel for en anordning som er tilpasset å trykke frankeringsmerker på en postartikkel, nevnte printeranordning er i det minste strukturert og arrangert for å motta data fra en informasjonsbærer i form av et kort, nevnte data omfatter i det minste en unik bitstreng med opphav fra et sett av unike bitstrenger, nevnte printeranordning omfatter midler for å kompilere nevnte data og gjøre nevnte data tilgjengelig for frankeringsmerket for postartikkelen i maskinlesbar form, slik at nevnte anordning kan trykke frankeringsmerket på postartikkelen på sikkert vis, nevnte frankeringsmerke omfatter i det minste nevnte data så vel som en kode som identifiserer nevnte printeranordning, printeranordningen er arrangert for å kontrollere etter mottak av data fra informasjonsbæreren, hvorvidt verdien av telleren på informasjonsbæreren ligger innenfor forhåndsdefinerte grenser og om dette er tilfelle å instruere informasjonsbæreren i å justere verdien av telleren og om dette ikke er tilfelle å blokkere trykking av frankeringsmerket.

Slike midler er fortrinnsvis tilpasset til å sjekke, etter mottak av dataene fra informasjonsbæreren, hvorvidt verdien til en teller på informasjonsbæreren ligger innenfor forhåndsdefinerte grenser, og hvis dette er tilfelle, å instruere informasjonsbæreren å justere verdien av telleren, og hvis dette ikke er tilfelle, å blokkere printingen av frankeringsmerket.

Oppfinnelsen vedrører også en informasjonsbærer utstyrt med et minne hvor i det minste de følgende data er inkludert: enten en unik bitstreng valgt fra et sett unike bitstrenger, en identifikasjonskode, og en meldingsautentiseringskode (MAC) som er kalkulert på bakgrunn av i det minste den unike bitstrengen og identifikasjonskoden, eller den unike bitstrengen og identifikasjonskoden på kodet form.

Til slutt vedrører oppfinnelsen en datamaskinlesbar informasjonsbærer, som er utstyrt med programvare så vel som en databærebølge som, etter å ha blitt lest inn, åpner for at datamaskinen kan gjennomføre en fremgangsmåte for å trykke et frankeringsmerke på et dokument, omfattende de følgende trinn:

a. å motta en unik bitstreng,

b. å etablere en identifikasjonskode,

c. å printe frankeringsmerket på dokumentet på en sikker måte, nevnte frankeringsmerke omfatter i det minste informasjon vedrørende bitstrengen og identifikasjonskoden, hvor bitstrengen mottas fra et sentralt lagret sett av unike bitstrenger.

Kort beskrivelse av tegningene

Den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til noen teg-ninger som bare er ment å være en illustrasjon på oppfinnelsen, og er ikke begrensende. Nærmere bestemt har oppfinnelsen et bredere bruksområde enn kun posttrafikk.

Figur 1 viser en utførelse av et system i henhold til oppfinnelsen, hvor det er gjort bruk av en informasjonsbærer i hvilken en eller flere elektroniske frimerker kan være lagret,

figur 2a viser trinnene i en fremgangsmåte for å tilveiebringe et elektronisk frimerke,

figur 2b viser trinnene i en fremgangsmåte for å tilveiebringe det elektroniske frimerket, hvor det har blitt benyttet en teller,

figur 3 a viser trinnene for å printe et elektronisk frimerke,

figur 3b viser trinnene for å printe et elektronisk frimerke, hvor det er gjort bruk av en teller,

figurene 4a og 4b viser trinnene i en fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen hvor det er gjort bruk av en datamaskin,

figur 5 viser et system i henhold til oppfinnelsen hvor det er gjort bruk av en datamaskin Beskrivelse av foretrukne utførelser

I figur 1 henviser referansenummer 2 til en terminal, som for eksempel er satt opp i veggen på et postkontor. Nevnte terminal 2 kan kommunisere med en sentral 34, for eksempel via det offentlige fasttelefonnettet (PSTN - public switched telephone net-work) 46. Kommunikasjonsveier via andre nett er selvfølgelig mulig. I dette tilfellet kan man gjøre bruk av Internet. Kommunikasjon kan også finne sted på andre måter, for eksempel via CD-rom, floppydisker, etc.

Terminalen 2 vist i figur 1 omfatter en prosessor 4 som er koblet til et displaymiddel 8 for å kommunisere med en bruker. Nevnte terminal 2 omfatter også et minne 6, som er koblet til nevnte prosessor 4. Referansenummer 10 henviser diagrammatisk til et tastatur, med hvilket en bruker kan legge inn data og instruksjoner i nevnte prosessor 4. På grunn av dette er nevnte tastatur 10 koblet til nevnte prosessor 4. Nevnte prosessor 4 er videre koblet til en sikker aksess/applikasjonsmodul 3 (vanligvis kalt "SAM"). SAM3 er vist i figur 1 i terminal 2. Hvis ønskelig kan SAM3 også befinne seg utenfor terminal 2. Hvis ønskelig kan SAM3 til og med være montert i nærheten av eller i sentral 34.

I utførelsen vist i figur 1 er nevnte terminal 2 utstyrt med to inngangs/utgangsenheter 12,14.1 nevnte inngang/utgangsenhet 12, kan et bankkort eller ATM-kort være satt inn. Inngangs/utgangsenheten 12 er dertil utstyrt med en eller flere passende konnektorer (ikke vist) som kan bringes i kontakt med bankkortet og/eller ATM-kortet 16, som fagfolk på området vil kjenne til. Med et slikt bankkort og/eller ATM-kort, kan brukeren identifisere seg selv og effektuere en PIN-betaling. I tilfelle der nevnte bank/ATM-kort inneholder en elektronisk lommebok, kan brukeren også effektuere betalingshandlinger, for eksempel betalingen av et elektronisk frimerke som skal printes på en postartikkel.

Nevnte inngangs/utgangsenhet 14 er tilpasset til å akseptere en informasjonsbærer 18, som kan være et chip-kort. Derfor er nevnte inngangs/utgangsmiddel 14 utstyrt med en eller flere passende konnektorer som kan komme i kontakt med prosessoren (ikke vist) på nevnte chip-kort 18, som fagfolk på området vil kjenne til. På en slik informasjonsbærer 18, er et eller flere elektroniske frimerker, i henhold til en utførelse av oppfinnelsen, lagret. Slike frimerker er da fortrinnsvis lagret under beskyttelse av en meldingsautentiseringskode (MAC - message autentication code) og/eller beskyttet av koding.

I en utførelse, er ATM-kortet/bankkortet et multifunksjonelt chip-kort, som blant annet kan brukes for betalingsformål, men tilbyr også muligheter for andre applikasjoner. Et eksempel på et slikt chip-kort er "Chipper®" fra det nederlandske KPN Telecom og Postbank. I dette tilfelle kan nevnte kort 16 og 18 være det samme kort og nevnte inn-gangs/utgangsmiddel 12 kan utelates.

Alternativt kan nevnte informasjonsbærer 18 også være et kort med for eksempel en magnetisk stripe som i seg selv ikke er utstyrt med et prosessormiddel. Data kan da

skrives til, leses og slettes fra den magnetiske stripen av nevnte terminal 2.1 dette tilfellet kan de elektroniske frimerker være lagret under beskyttelse av koding. Det er tenkelig at nevnte terminal 2 støtter slike magnetiske kort og at en kunde kjøper en eller flere slike kort. På magnetstripen kan et eller flere slike elektroniske frimerker da være lagret. Slike magnetiske kort kan være engangskort. Eventuelt kan chip-kort også benyttes som engangskort.

I figur 1 henviser referansenummer 20 til en frankeringsmaskin. Nevnte frankeringsmaskin 20 er utstyrt med inngangs/utgangsmiddel 21 for å akseptere nevnte informasjonsbærer 18. Nevnte frankeringsmaskin 20 er også utstyrt med en prosessor 23, som, ved siden av å være koblet til nevnte inngangs/utgangsmiddel 21, også er koblet til veiemiddel 25, en printer 27 og en SAM 19.

Via nevnte inngangs/utgangsmiddel 21, kan nevnte prosessor 23 kommunisere med informasjonsbæreren 18.

Ved hjelp av nevnte veiemiddel 25, kan frankeringsmaskinen 20 bestemme vekten på en postartikkel 22.

Ved hjelp av nevnte printer 27, kan frankeringsmaskinen 20 deretter printe informasjonen 29 på nevnte postartikkelen 22.

Nevnte informasjon 29 omfatter for eksempel lesbare data 24 tilknyttet senderen (eller annen annonsering), så vel som et signeringsmerke 26 (for eksempel en strekkode) som gjør det mulig med automatisk orientering av postartikkelen i stemp-le/sorteringsmaskinen, og et frankeringsmerke 28, for eksempel i form av en todimensjonal strekkode 28, som inneholder ytterligere, eventuelt kodet, informasjon. Nevnte frankeringsmerke 28 skal i det minste inneholde en unik bitstreng, hvis bruk vil bli forklart senere, og en identifikasjonskode. Identifikasjonskoden identifiserer brukeren, det vil si personen som kjøpte det elektroniske frimerke, og/eller anordningen med hvilken frankeringsmerket er printet. Hvis identifikasjonskoden er koblet til printeranordningen, kan dette for eksempel være en unik kode tilknyttet nevnte SAM 19.1 dette tilfelle er eieren av frankeringsmaskinen ansvarlig for mulig svindel med bruk av de elektroniske frimerker.

Som identifikasjonskode av brukeren, kan bankkortnummeret 16 benyttes. Bankkortnummeret er tross alt et unikt nummer som er koblet til brukeren, og det kan anses som rimelig sikkert at brukeren er eieren av nevnte bankkort 16 når han identifiserer seg selv via PIN-koden.

Videre kan nevnte frankeringsmerke 28 omfatte informasjon vedrørende terminalen 2 og frankeringsmaskinen 20, så vel som type postlevering (vanlig, ekspresslevering, re-gistrert, per luftpost, etc.). Frankeringsverdien kan også være printet på postartikkelen 22 i en lesbar form 31.

På nevnte postartikkel 22 er det gjort plass for adressen 30 til adressaten.

Systemet vist i figur 1 omfatter en anordning 32 for å lese inn nevnte postartikkel 22 ved utsendelse fra senderen til adressaten. Hvis den unike bitstrengen representerer nevnte frankeringsverdi direkte, kan frankeringsverdien for eksempel sjekkes. Dataene som leses inn av nevnte anordning 32 kan forsynes til sentralen 34. Informasjonen som leses inn av nevnte anordning 32 kan forsynes til nevnte sentral 34 på en hvilken som helst måte i henhold til teknikkens stand.

For å legge inn informasjonen til en prosessor 36 i nevnte sentral 34, er nevnte sentral 34 utstyrt med passende inngangsmiddel 44 som er koblet til nevnte prosessor 36.

For å implementere fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er nevnte sentral 34 fortrinnsvis utstyrt med tre minner 38,40,42. Disse trenger selvfølgelig ikke å være fysisk atskilte minner. De kan definere forskjellige felt i et større minne.

Figur 2a viser en mulig utførelse av funksjonen til terminalen 2 i løpet av operasjonen.

En kunde ankommer nevnte terminal 2 og setter inn sitt bankkort 16 (dette skal heretter brukes for å henvise til både et bank/ATM-kort eller et hvilket som helst (multifunksjonelt) chip-kort) i det korresponderende inngangs/utgangsmiddel 12. Prosessoren 4 fore-spør via monitoren 8 hvilken type elektronisk frimerke kunden ønsker. Kunden kan for eksempel indikere at han ønsker å kjøpe et frankeringskort 18 (denne terminologien skal heretter brukes for hver mulig type informasjonsbærer 18) med hundre elektroniske frimerker å 80 cent. Dette finner sted i trinn 202.

Nevnte prosessoren 4 leser bankkortnummeret 16 og spør brukeren om å identifisere seg selv med sin PIN-kode, trinn 204 og 206.

I trinn 208 sjekker nevnte prosessor 4, på en måte som er kjent, hvorvidt kunden har identifisert seg selv riktig. Hvis ikke, følger en feilmelding i trinn 210. Etter feilmel-dingen i trinn 210 kan nevnte prosessor 4 returnere til starten av flytdiagrammet i figur 2a. Alternativt kan en bruker gis tre muligheter til å taste inn den riktige PIN-koden.

Hvis en bruker har identifisert seg selv på en riktig måte, hopper programmet i nevnte prosessor 4 til trinn 212 og leser et frankeringsnummer. I henhold til oppfinnelsen består frankeringsnummeret av en bitstreng som er unik og valgt fra et sett med unike bitstrenger.

Settet med unike bitstrenger er lagret i nevnte minne 38 i nevnte sentral 34. Nevnte sentral 34 er koblet til flere terminaler 2 distribuert over landet og kan, for eksempel via PSTN 46, gjøre ett eller flere unike frankeringsnumre tilgjengelig fra settet av unike frankeringsnumre til nevnte terminaler 2. Samtidig kan et visst antall ønskede unike frankeringsnumre overføres per transaksjon fra minne 38 i sentralen 34 til minnet 6 i terminal 2. Alternativt kan imidlertid hver av terminalene 2 ha lagret en viss forsyning med unike frankeringsnumre i nevnte minne 6 på forhånd, slik at det ikke er nødvendig å etablere en forbindelse mellom terminalen 2 og sentralen 34 hver gang en transaksjon med en kunde finner sted. Transmisjon av de unike bitstrengene kan være beskyttet på en hvilken som helst måte kjent i teknikkens stand.

Settet med unike frankeringsnumre i minnet 38 i sentralen 34 består for eksempel av bitstrenger på 128 bit. Dette settet inneholder derfor et så stort antall unike frankeringsnumre at behovet for slike numre vil være dekket for flere år fremover.

Fortrinnsvis før trinn 212, betaler kunden frankeringskortet 18 på en elektronisk måte.

Dette gjøres ved hjelp av bankkortet 16 på en kjent måte. Dette betyr at hvis bankkortet 16 er et vanlig bankkort, finner betalingen sted ved å debitere kundens bankkonto. Måten dette gjøres på er kjent for fagfolk på området, og trenger ikke ytterligere forklaring her. I tilfelle der nevnte bankkort 16 omfatter en elektronisk lommebok, kan beløpet som skyldes debiteres direkte fra nevnte bankkorts 16 balanse. Betalingen kan også finne sted med kontanter.

Prosessoren 4 tilveiebringer da, via inngangs/utgangsmidlet 14, et separat frankeringskort 18 i hvilket både identifikasjonskoden og det tilknyttede frankeringsnummeret er lagret. I en utførelse er nevnte identifikasjonskode og nevnte frankeringsnumre lagret med en meldingsautentiseringskode MAC1, som er beregnet av SAM3 i terminalen 2 sammen med prosessoren i bankkortet 16. Som kjent er, er MAC en sjekksum av tekst ved hjelp av hvilken det kan sjekkes hvorvidt teksten er gyldig. Enhver form for modifikasjon i teksten (i dette tilfelle identifikasjonskoden og frankeringsnumrene) kan detekteres. En MAC kan bare kryssjekkes med en hemmelig nøkkel, som bare er kjent for nevnte SAM3 og de aktuelle postautoriteter. Genereringen av MAC1 og lagringen av de påkrevde data på frankeringskortet 18 finner sted i trinnet 214 og 216.

Hvis flere frankeringsnumre er gjort tilgjengelig for bruk, vil kalkulasjonen av for mange MAC 1 'er ta for lang tid. Derfor er det ønskelig at kalkulasjonen av MAC1 be-grenser seg til en kalkulasjon over identifikasjonskoden og/eller andre kjente data slik som utstedelsesdato, verdi etc.

Som et alternativ for kalkulering av en MAC, kan dataene også være lagret på kodet form.

For ytterligere beskyttelse av det hele, sender prosessoren 4 fortrinnsvis en kopi av identifikasjonskoden med utstedte frankeringsnumre, beskyttet av MAC1 og/eller beskyttet av koding, til sentralen 34, som lagrer denne informasjonen i minnet 40 slik at en eventuell senere svindel kan sjekkes sentralt, trinn 218. Dette vil bli diskutert ytterligere senere.

Om ønskelig kan en terminalkode, som unikt identifiserer terminalen 2 som utstedte frankeringskortet 18, være lagret i minnet til frankeringskortet 18. Hvis ønskelig kan nevnte terminalkode utgjøre en del av kalkulasjonen som MAC1 har forsynt. Terminalkoden kan nemlig da ikke endres ubemerket senere.

Figur 3a viser funksjonen til frankeringsmaskinen 20 i henhold til fremgangsmåten som beskrevet med henvisning til figur 2a.

En bruker setter inn sitt frankeringskort 18 i inngangs/utgangsmidlet 21 til frankeringsmaskinen 20 som er beregnet for dette. Dermed etableres kontakt mellom frankeringskortet 18 og prosessoren 23 i frankeringsmaskinen 20. Ved hjelp av et passende inngangsmiddel (for eksempel et tastatur, ikke vist), utsteder brukeren en kommando til nevnte prosessor 23 om at den skal printe et elektronisk frimerke på postartikkel 22. Så snart nevnte prosessor 23 er inneforstått med at en slik instruksjon har blitt mottatt, trinnet 302, leser nevnte prosessor 23 enten MAC1 med den tilknyttede identifikasjonskode og frankeringsnummer, eller identifikasjonskoden og frankeringsnummeret på kodet form fra nevnte frankeringskort 18. Hvis terminalkoden som er lagret i nevnte frankeringskort 18 er til stede, vil også denne bli lest.

På bakgrunn av de innleste data, kompilerer frankeringsmaskinen 20, på en forhåndsdefinert måte, et frankeringsmerke og printer dette på postartikkelen 22, trinn 306. På grunn av dette er nevnte frankeringsmaskin 20, på en måte som er kjent, utstyrt med en åpning i hvilken postartikkelen 22 kan settes inn slik at frankeringsmerket kan blir printet på postartikkelen 22 ved hjelp av printeren 27.

Situasjonen kan for eksempel være slik at nevnte prosessor 23 i stand til å sjekke hvorvidt frankeringsverdien er tilstrekkelig i forhold til vekten av nevnte postartikkel 22. På grunn av dette veies nevnte postartikkel 22 av veiemidlet 25, som sender et veiesignal til nevnte prosessor 23. Frankeringsnummeret kan for eksempel tilhøre en viss undergruppe av alle unike frankeringsnumre som bare kan brukes for postartikler opp til og med 50 gram. En separat undergruppe av unike frankeringsnumre er derfor tilgjengelig per vektklasse og per type postlevering. Nevnte prosessor 23 kan dermed sjekke direkte hvorvidt frankeringsverdien er riktig, og, hvis dette ikke er tilfelle, advare brukeren via et display (ikke vist).

Frankeringsmerket er for eksempel printet i form av en todimensjonal strekkode 28 på postartikkelen 22. Frankeringsmerket omfatter fortrinnsvis i det minste de følgende data: det aktuelle frankeringsnummer, identifikasjonskoden til brukeren, terminalkoden til terminal 2 og en frankeringsmaskinkode som identifiserer frankeringsmaskinen 20. Fortrinnsvis er nevnte data som er utstyrt med en ytterligere MAC (MAC2), printet i frankeringsmerket. En slik MAC2 kalkuleres av SAM 19 i frankeringsmaskinen 20 sammen med frankeringskortet 18 som dermed må være utstyrt med en prosessor (ikke vist). Alternativt kan dataene også være printet i kodet form, hvorved kodingen finner sted ved hjelp av kjente kryptografiske teknikker (eventuelt inkludert en plassering av en digital signatur). Om ønskelig, kan SAM 19 allerede på en teller som fra et vist tidspunkt to, reflekterer det totale beløp brukt på frankering i frankeringsmaskinen 20 opptil et bestemt tidspunkt. Innholdet i denne telleren er da også en del av frankeringsmerket.

Eventuelt kan frankeringsmerket 28 også omfatte: adresseinformasjon om adressat og sender (eventuelt returadresse), tjenesteinformasjon slik som "rekommandert", "eks-pressleveranse", etc. og dato og tid. Denne informasjon kan også være utstyrt med en MAC og/eller være kodet med de ovenfor nevnte data ved hjelp av kjente kryptografiske teknikker.

Etter at frankeringsmaskinen 20 har printet frankeringsmerket på postartikkelen 22, kan nevnte frankeringsmaskin 20 gjøre enhver påfølgende bruk av det brukte frankeringsnummer på frankeringskortet 18 umulig. Dette finner sted i trinn 308. Dette kan for eksempel gjøres ved å slette det relaterte frankeringsnummer på nevnte frankeringskort 18.

Ved utsendelse av postartikkelen 22 fra en sender til en mottager, vil nevnte postartikkel 22 ved et gitt tidspunkt, ankomme i et sorteringssenter. Der vil nevnte postartikkel 22 bli lest inn ved hjelp av midlet 32, og det kan igjen sjekkes hvorvidt nevnte postartikkel 22 har blitt tilstrekkelig frankert. Midlet 32 leser i det minste frankeringsmerket 28. Midlet 32 samler dermed inn alle innleste frankeringsmerker 28 til alle postartiklene som er utstyrt med dette. Alle frankeringsmerker 28 sendes dermed til sentralen 34 og leses inn av prosessoren 36 via inngangsmidlet 44. Nevnte prosessor 36 lagrer det innleste frankeringsmerket i minnet 42.

På et tidligere tidspunkt har nevnte prosessor 36 allerede mottatt data fra terminalen 2

vedrørende enten frankeringsnummeret utstedt med tilknyttede identifikasjonskoder og MAC l-er, eller vedrørende kodede frankeringsnumre med tilhørende identifikasjonskoder. Nevnte data ble lagret i minnet 40 av prosessoren 36. Derfor er nevnte prosessor 36 1 stand til å sammenligne dataene mottatt via inngangsmidlet 44, etter lagring i minnet 42, med dataene lagret i nevnte minne 40. Dermed kan det sjekkes hvorvidt frankeringsnumrene i nevnte minne 42 faktisk ble utstedt. Hvis frankeringsnummeret, identifikasjonskoden, terminalkoden og/eller frankeringsmaskinkoden har blitt endret på noen måte, kan nevnte prosessor 36 utlede dette direkte fra MAC1 og MAC2 eller fra kodede data i frankeringsmerket. Nevnte prosessor 36 kan da videre utlede fra hvilken terminal 2 og/eller hos hvilken bruker uregelmessighetene har oppstått. Identifikasjonskoden identifiserer tross alt brukeren og/eller S AM3 i terminalen 2 unikt.

En ytterligere sjekk finner sted av prosessoren 36 for å finne ut hvilke unike frankeringsnumre som ble sendt til terminalene 2, for eksempel ved å lagre nevnte frankeringsnummer i minne 40. Nevnte frankeringsnumre kan selvfølgelig også være lagret i et annet minne. I første omgang kan nevnte frankeringsnumre som allerede har blitt sendt til terminalene 2 ikke bli sendt igjen. I andre omgang kan dataene som ble sendt til sentralen 34 av terminalene 2 allerede sammenlignes med de utstedte frankeringsnumre, slik at det kan sjekkes direkte hvorvidt frankeringsnumrene utstedt av terminalene 2 er faktiske frankeringsnumre som ble sendt fra minnet 38.

Hvis frankeringsmerket 28 besitter en identifikasjonskode som unikt identifiserer eieren av bankkortet 16, er det mulig å implementere oppfinnelsen med mulighet for etterbetaling. Prosessoren 36 kan fra de mottatte frankeringsmerker 28 tross alt utvedydig utlede hvilke kunder som har benyttet hvilke frankeringsnumre. Dette åpner muligheten for at midlet 32 for eksempel måler vekten til postartikkelen 22 og informerer nevnte prosessor 36 om vekten sammen med frankeringsmerket 28.1 dette tilfelle etablerer nevnte prosessor 36 på dette tidspunkt hvor mye kunden må betale for å sende den aktuelle postartikkel, blant annet avhengig av for eksempel vekten på postartikkelen 22 og forsendelsestypen. Kundes konto i banken debiteres da for det tilhørende beløp på en måte som er kjent. Isteden for dette kan faktura sendes, eller en konto kan debiteres i en annen bank, til hvilken en kommunikasjonslink er etablert. Fordelen med denne alternative fremgangsmåten er at utstedelsen av frankeringsnumre ikke ennå er koblet til verdien som er påkrevd i forhold til vekten og forsendelsestypen av nevnte postartikkel 22. Det unike frankeringsnummer er da bare en identifikasjon av postartikkelen 22. Frankeringsnummeret trenger da ikke å omfatte informasjon vedrørende frankeringsverdien.

I teorien er derfor to typer kort mulig: lastbare kort (for eksempel chip-kort) og ikke-lastbare kort (for eksempel magnetiske kort). I teorien er tre forskjellige betalingsmåter videre mulig i begge tilfeller: fullstendig forhåndsbetaling av hvert elektroniske frimerke, fullstendig etterbetaling av hvert elektroniske frimerke, og en kombinasjon av for-håndsbetalte og etterbetalte elektroniske frimerker.

Figurene 2b og 3b viser flytskjemaer for en alternativ utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Nevnte alternative fremgangsmåte er knyttet til en utførelse i hvilken et unikt frankeringsnummer ikke forsynes per postartikkel. I noen tilfeller kan en kunde for eksempel ønske å frankere 1000 eller flere postartikler. Med midlene som er tilgjengelige per i dag for å lagre data på kredittkort og/eller kort med magnetiske striper, er det umulig å lagre så stort antall unike frankeringsnumre, som for eksempel består av 128 bit. Dette problem kan omgås ved å tilveiebringe et frankeringsnummer med en bestemt tellerverdi.

Fremgangsmåten for å tilveiebringe et elektronisk frimerke med teller forklares på bakgrunn av figur 2b. Trinn 252 tilsvarer trinn 202 i figur 2a.

Trinn 254 viser en forkortet måte at en bruker må identifisere seg selv på for eksempel på en måte som er forklart på bakgrunn av trinnene 204-210 i figur 2a.

Trinn 256 tilsvarer trinn 212 i figur 2a.

Etter at prosessoren 4 har lest frankeringsnummeret, leser nevnte prosessor 4, i trinn 258, en tellerverdi. Nevnte prosessor 4 kan for eksempel gjøre dette ved å spørre brukeren via monitoren 8 om å legge inn en slik tellerverdi. Størrelsen på tellerverdien bestemmer da antall ganger det aktuelle frankeringsnummer kan brukes. Alternativt kan telleren representere en pengeverdi som kan brukes på elektroniske frimerker. Brukeren kan legge inn tellerverdien via tastene i tastaturet 10.

I trinn 260 genererer nevnte prosessor 4 MAC1 på bakgrunn av identifikasjonskoden til brukeren, frankeringsnummeret utstedt og tellerverdien. Alternativt kan nevnte data være lagret på kodet form. Tellerverdien er derfor lagret på en sikker måte og kan ikke endres ubemerket.

I trinn 262 lagrer nevnte prosessor 4 enten MAC1 med identifikasjonskoden, frankeringsnummeret utstedt og tellerverdien, eller de kodede data, på frankeringskortet 18.

Igjen kan frankeringskortet 18 ha en hvilken som helst utførelse som forklart ovenfor med henvisning til figur 2a.

I trinn 264 sender prosessoren 4 en kopi av MAC1 med identifikasjonskode, frankeringsnummer og tellerverdi, eller den kodede versjon av nevnte data, til sentralen 34. Sentralen 34 lagrer igjen dataene i minne 40 og vet derfor hvor ofte det aktuelle frankeringsnummer kan benyttes.

Figur 3b viser et flytskjema over funksjonen til frankeringsmaskin 20 for utførelsen i hvilken bruk gjøres av en teller.

I trinn 352 venter frankeringsmaskinen 20 til kunden har sendt ut en forespørsel for å printe et elektronisk frimerke. Nevnte trinn tilsvarer trinn 302 figur 3a.

Så snart kunden har gjennomført denne forespørsel, leser frankeringsmaskinen enten MAC1 med identifikasjonskode, frankeringsnummer og tellerverdi eller nevnte data i kodet form, fra frankeringskortet 18. Dette finner sted i trinn 354.

I trinn 356 sjekker prosessoren 23 hvorvidt den innleste tellerverdi fortsatt er større enn null. Hvis dette ikke er tilfelle, er ikke det aktuelle frankeringsnummer lovlig, og en feilmelding følger i trinn 358. Etter trinn 358, returnerer programmet til trinn 352. Hvis tellerverdien er større enn null, fortsetter programmet i prosessoren 23 med trinn 360.1 trinn 360 styrer nevnte prosessor 23 printeren 27 på en slik måte at frankeringsmerket kalkulert av nevnte prosessor 23 printes på postartikkelen 22. Nevnte frankeringsmerke er igjen fortrinnsvis utstyrt med MAC2. Alternativt er alle dataene printet på kodet form i frankeringsmerke.

Deretter dekrementerer prosessoren 23 tellerverdien på frankeringskortet 18 i trinn 362 for å indikere at det aktuelle frankeringsnummer kan benyttes en gang mindre, eller for å dekrementere den tilgjengelige verdien.

Selvfølgelig tar også kalkulasjonen av MAC2 også den modifiserte tellerverdi med i beregningen.

Den aktuelle tellerverdi utgjør da en del av frankeringsmerket 28 på postartikkelen 22.

Det bør bemerkes at kombinasjonen av et unikt frankeringsnummer og en tellerverdi da fortsatt fastsetter en unik bitstreng. Den siste bitstreng har imidlertid da flere bit enn antall bit i det unike frankeringsnummer.

Den nåværende tellerverdi leses av midlet 32, og lagres deretter i sentralen 34, via inngangsmidlet 44 ved hjelp av prosessoren 36 i minnet 42. Nevnte prosessor 36 har da muligheten til å sjekke hvorvidt hver kombinasjon av frankeringsnummer og tellerverdi faktisk har blitt benyttet bare én gang. Siden den aktuelle informasjon er beskyttet av MAC2 eller er lagret på en sikker måte ved hjelp av koding, kan ulovlig modifikasjon av disse numre detekteres av prosessor 36.

Nevnte prosessor 36 kan også sjekke hvorvidt kunden har benyttet frankeringsnummeret det lovlige antall ganger.

Det vil være klart at det i utførelsen i henhold til figurene 2b og 3b, akkurat som utførel-sen i henhold til figurene 2a og 3a kan brukes for både forhånds- og etterbetaling.

Alternativt er det mulig, i utførelsen i henhold til figur 1, hvor det gjøres bruk av frankeringskortet 18, å begrense bruken av frankeringskortet 18 til et antall forhåndsvalgte frankeringsmaskiner 20. På grunn av dette kan frankeringskortene 18 være utstyrt med de frankeringsmaskinkoder tilknyttet nevnte frankeringsmaskiner 20, på hvilke bruken av nevnte frankeringskort 18 er tillatt.

En ytterligere mulighet er å implementere systemet vist i figur 1 på en slik måte at hvert av frankeringskortene 18 også allokeres et unikt nummer. Mulig svindel med frankeringskort 18 kan da utpekes. Informasjon vedrørende nevnte svindlerisk benyttede frankeringskort 18 kan da inkluderes på et hvilket som helst frankeringskort 18. Deretter kan nevnte informasjon vedrørende de svindlerisk benyttede frankeringskort 18 overfø-res "ubemerket" til frankeringsmaskin 20 som lagrer den aktuelle informasjon i et minne (ikke vist). Hvis en kunde med et svindlerisk benyttet frankeringskort 18 ønsker å printe et elektronisk frimerke, kan frankeringsmaskinen 20 detektere det tilhørende frankeringskort og erklære det ugyldig. Dette kan gjøres enten ved å slette innholdet i frankeringskortet 18 eller ved å gjøre det ikke-lesbart, eller ved ganske enkelt å nekte å printe et elektronisk frimerke. Dermed kan ytterligere skade ved eventuell svindel redu-seres.

Som et alternativ til å bruke en teller, kan et frankeringsnummer, som for eksempel kan benyttes av kunden et forhåndsdefinert antall ganger, også benyttes. Dette er bare mulig i utførelsen med hvilken etterbetaling finner sted. I dette tilfellet er frankeringsnummeret fortsatt unikt, men frankeringsnummeret benyttes for mer enn én postartikkel 22. Siden det i dette tilfellet kan brukes frankeringskort 18 med et bestemt unikt frankeringsnummer et ikke-definert antall ganger, er det å foretrekke i en slik utførelse at en PIN-kode benyttes som brukeren av frankeringskortet 18 må ha for å benytte nevnte frankeringskort 18 på frankeringsmaskinen 20.1 dette tilfelle må nevnte frankeringsmaskin 20 være tilpasset slik at den kan sjekke PIN-koden tilhørende nevnte frankeringskort 18.

Figur 5 viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen, hvor det gjøres bruk av en datamaskin isteden for en terminal 2 slik som vist i figur 1.

Deler som er identiske i figur 1 og 5 har de samme referansenummer.

I figur 5 angir referansenummer 52 mikroprosessoren til datamaskinen 50 til en bruker. Mikroprosessoren 52 er koblet til en monitor 54, en printer 62, et tastatur 58 og, hvis ønskelig, en mus 60.1 en utførelse er mikroprosessoren også koblet til inn-gangs/utgangsmiddel 14, som kan akseptere et bankkort 18 (multifunksjonelt chip-kort). For å kalkulere MAC-er eller for å bestemme kodene for dataene som skal printes, kan mikroprosessoren 52 være koblet til en SAM 64.

Mikroprosessoren 52 er for eksempel koblet via PSTN-en, til et serversystem 70 til hvilket flere datamaskinsystemer kan være koblet. Flere serversystemer kan være til-veiebrakt, hver med sine egne forbindelser til datamaskiner. Nevnte serversystem 70 er koblet til sentralen 34. Nevnte serversystem 70 omfatter en serverprosessor 72, til hvilken en SAM eller HSM (= Host Security Modul = et datamaskinsystem med samme funksjonalitet som en SAM, men med mye større kapasitet) 74 er koblet.

Kommunikasjonen mellom nevnte datamaskin 50 og serversystemet 70 kan for eksempel finne sted ved hjelp av en Internetprotokoll (IP).

Figur 4a viser et flytskjema over en utførelse av funksjonen til datamaskinen 50 i den foreliggende oppfinnelses kontekst for å relaste et bankkort 18 med et viss ønsket beløp som skal brukes på elektroniske frimerker. Figur 4b vedrører den faktiske printingen av et slikt elektronisk frimerke med et slikt bankkort 18.

I trinn 402 venter mikroprosessoren 52 til en bruker sender en forespørsel for å tilveiebringe et beløp for et eller flere elektroniske frimerker. For å gjennomføre en slik fore-spørsel gjør brukeren bruk av det kjente inngangsmiddel, slik som tastatur 58 og/eller mus 60. Brukeren setter først inn sitt bankkort 18 i inngangs/utgangsenheten 14.

Mikroprosessoren 52, via monitoren 54, spør deretter brukeren om å identifisere seg selv på en unik måte, trinn 404. Dette kan for eksempel gjøres ved at brukeren setter inn sitt bankkort 18 i inngangs/utgangsmidlet 14 slik at mikroprosessoren 52 kan lese nummeret på nevnte bankkort 18. Deretter må brukeren identifisere seg selv, for eksempel ved hjelp av en PIN-kode, for å gjøre det klart at han er den legitime bruker av nevnte bankkort 18. Sjekkingen av PIN-koden finner fortrinnsvis sted, slik det er kjent i teknikkens stand, på selve bankkortet 18. Nevnte mikroprosessor 52 kan deretter forutsette at brukeren har blitt identifisert på en unik måte ved hjelp av bankkortnummeret, for eksempel. Dette finner sted i trinn 404. Alternativt kan mikroprosessoren 52 spørre brukeren om å legge inn kombinasjonen av bankkortnummeret og PIN-koden, eller en annen unik kombinasjon, via tastaturet 58, etter at disse dataene er sjekket lokalt av datamaskinen 50.1 dette tilfellet må nevnte datamaskin 50 ha denne datakombinasjonen lagret på en sikker måte.

I trinn 406 forespør mikroprosessoren om et unikt frankeringsnummer i sentralen 34. Dette foregår på samme måte som forklart ovenfor med henvisning til figurene 2a og 2b.

Deretter genererer SAM 74 i serversystemet 70, sammen med bankkortet 18, en MAC, MAC1 på bakgrunn av identifikasjonskoden til brukeren, det aktuelle frankeringsnummer og balansen som er blitt gjort tilgjengelig for elektroniske frimerker. Alternativt kalkulerer nevnte serversystem 70 krypterte data for identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og nevnte balanse. Dette finner sted i trinn 408.

I trinn 410 lagrer mikroprosessoren, når dette blir valgt, MAC1, identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og nevnte balanse på bankkortet 18. Hvis et kodetrinn finner sted istedenfor en MAC-kalkulering, lagres kodingen av identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og nevnte balanse på bankkortet.

I trinn 412 sender serversystemet 70 en kopi av enten MAC1, identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og balansen, eller de krypterte data for identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og balansen, til sentralen 34. Nevnte sentral 34 vil igjen lagre nevnte data i sitt minne 40.

Etter trinn 412, fullføres lagringen av balansen på bankkortet 18 som kan brukes for elektroniske frimerker.

Figur 4b viser hvordan en bruker, med sitt bankkort 18 som må være utstyrt med en balanse, kan instruere datamaskinen 50 til å printe et frankeringsmerke på postartikkelen.

Etter at det relaterte programmet startet, trinn 450, venter nevnte datamaskin 50 til brukeren har sendt ut en forespørsel for å printe et frankeringsmerke, trinn 452.

Via trinn 454, finner nevnte datamaskin 50 ut hvor høye postkostnadene som skal pro-sesseres i frankeringsmerket må være. Brukeren kan legge inn postkostnadene for eksempel via tastaturet 58. Det er tenkelig at dette trinnet er automatisert ved hjelp av en automatisk veieanordning (ikke vist), koblet til nevnte datamaskin 50 som veier postartikkelen, etter at postkostnadene er bestemt automatisk og sendt over til nevnte datamaskin 50.

Brukeren har igjen brakt bankkortet sitt 18 i kontakt med inngangs/utgangsmidlet 14 og har identifisert seg selv ved hjelp av PIN-koden. Mikroprosessoren 52 leser MAC1, identifikasjonskoden, frankeringsnummeret og den faktiske balanse for bankkortet 18, trinn 456.

Mikroprosessoren 52 sjekker deretter, trinn 458, hvorvidt den faktiske balanse er tilstrekkelig for de ønskede postkostnader. Hvis ikke, følger en melding til brukeren i trinn 460, som for eksempel forteller at brukeren må fylle opp balansen på kortet.

I trinn 462 instruerer mikroprosessoren 52 printeren 62 å printe et frankeringsmerke, kalkulert av SAM 64, på postartikkelen 22 etter at brukeren har lagt postartikkelen 22 i printeren 62. SAM 64 kalkulerer, sammen med bankkortet 18, MAC2 på bakgrunn av alle data som er inkludert i frankeringsmerket, blant hvilke: identifikasjonskoden, det unike frankeringsnummer, den faktiske balanse og postkostnadene. Som et alternativ for å kalkulere en andre MAC, MAC2, kan nevnte data være kodet. Dataene inneholder fortrinnsvis også en datamaskinkode som unikt identifiserer nevnte datamaskin 50.

Etter trinn 462 dekrementeres den faktiske balanse i trinn 464 ved å subtrahere postkostnadene derfra. Den nye balanse representerer da beløpet som fortsatt er tilgjengelig for ytterligere elektroniske frimerker.

Det bør bemerkes at i utførelsen som er beskrevet på basis av figurene 4a, 4b og 5, benyttes et unikt frankeringsnummer helt til den opprinnelige balanse er brukt opp. Siden den faktiske balanse og de faktiske postkostnader også er inkludert i hvert frankeringsmerke, er det imidlertid fortsatt en unik bitstreng per postartikkel.

Etter trinn 464 returnerer programmet til trinn 450.

Betalingen fra kunden finner fortrinnsvis sted idet kunden fyller opp balansen på sitt bankkort. Dette kan finne sted elektronisk på en måte som er kjent i teknikkens stand. Debiteringen kan igjen finne sted via sentralen 34, fra en sentral bankkonto eller direkte fra bankkortet 18 hvis denne omfatter en elektronisk lommebok.

Man kan imidlertid også tenke seg å la betalingen skje senere, som forklart ovenfor med henvisning til utførelsen i figur 1.1 dette tilfelle representerer ikke balansen lastet inn i bankkortet 18 det totale beløp som kan brukes på elektroniske frimerker, men antall ganger frankeringsnummeret kan benyttes. Fordelen med etterbetaling er at brukeren ikke trenger å veie postartikkelen 22 i forkant for å få den riktige frankeringsverdien inkludert i frankeringsmerket 28. Tross alt identifiserer frankeringsmerket også her brukeren unikt, som deretter kan få tilsendt en faktura eller hvis bankbalanse automatisk kan debiteres. Videre garanterer tilstedeværelsen av det unike frankeringsnummer med identifikasjonskode og den nåværende "balansen" at hver postartikkel 22 identifiseres unikt, slik at svindel kan detekteres umiddelbart.

Det må videre bemerkes at, istedenfor eller sammen med en identifikasjon av brukeren, er det mulig å inkludere en identifikasjon av SAM 64 i frankeringsmerket. I dette tilfellet er eieren av datamaskinen 50 med SAM 64 ansvarlig for riktig betaling av de elektroniske frimerkene og for eventuell svindel utført på datamaskinen 50. Det er da opptil nevnte eier å utsette aksesseringen av programmet for kjøp av et elektronisk frimerke for autoriseringsregler.

I en ytterligere utførelse ved hjelp av datamaskinen 50, kan en standard datamaskin uten SAM 64 benyttes. I dette tilfelle kan ikke nevnte datamaskin 50 kalkulere MAC-er på en sikker måte. Frankeringsmerket genereres da enten sentralt i sentralen 64 eller i serversystemet 70, og sendes til nevnte datamaskin 50. Nevnte datamaskin 50 kombinerer da det mottatte frankeringsmerket med mulig annen informasjon og printer dette på postartikkelen 22 ved hjelp av printeren 62.1 dette tilfellet, istedenfor å jobbe med lagring av en balanse for elektroniske frimerker på et bankkort 18, skaffes et frankeringsmerke tilveie per gang fra sentralen 34.1 dette tilfellet finner betalinger ved hjelp av elektroniske frimerker fortrinnsvis sted direkte enten ved å debitere en brukers bankbalanse, eller fra bankkort 18 med en elektronisk lommebok. For å bekjempe eventuell svindel må brukeren identifisere seg selv unikt, for eksempel med sitt giro/banknummer og en tilknyttet PIN-kode. Identifikasjonen finner fortrinnsvis sted med et bankkort 18 og ved å sjekke en PIN-kode.

Videre vil det være klart for en ekspert at, selv om alle prosessorer og SAM-er som er beskrevet frem til nå har blitt vist som enkelt blokker, kan de i praksis være implemen-tert på en hvilken som helst kjent måte, det vil si som for eksempel flere samvirkende underprosessorer som om ønskelig er plassert med en viss avstand fra hverandre og utstyrt med ønsket funksjonalitet. De er fortrinnsvis styrt av programvare, men, når nød-vendig, inneholder de analoge og digitale kretser.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for å produsere og trykke et frankeringsmerke på et dokument omfattende å: a) generere og lagre et sett av unike bitstrenger i et første minne i et sentralt kontor forbundet til et flertall terminaler, b) gjøre tilgjengelig én eller flere av nevnte unike bitstrenger til en av nevnte terminaler, c) etablere en identifikasjonskode, d) sende data inkludert kopi av nevnte unike bitstrenger i kombinasjon med nevnte identifikasjonskode til nevnte sentrale kontor, og lagre nevnte data i et andre minne, e) generere et frankeringsmerket som i det minste omfatter informasjon med hensyn til en av nevnte unike bitstrenger og identifikasjonskoden, og f) på sikkert vis å trykke frankeringsmerket på dokumentet.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at i forkant av trinn f), den unike bitstrengen og identifikasjonskoden, beskyttet ved hjelp av en første meldingsautentiseringskode og/eller beskyttet ved hjelp av koding, lagres ved hjelp av en terminal (2) på en informasjonsbærer (18) med minne, og trinn f) finner sted etter avlesning av informasjonsbæreren av en printeranordning (20).

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at ved siden av den unike bitstrengen og identifikasjonskoden, lagres også en terminalidentifikasjonskode, beskyttet ved hjelp av den første meldingsautentiseringskode og/eller av kodingen, på informasjonsbæreren (18) med minne, av terminalen (2).

4. Fremgangsmåte i henhold til kravene 2 eller 3, karakterisert ved at etter avlesning av informasjonsbæreren (18) av printeranordningen (20), gjøres bruk av den unike bitstrengen for å printe et ytterligere frankeringsmerke på et ytterligere dokument, umulig av printeranordningen (20).

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 2 eller 3, karakterisert ved at det sjekkes, etter avlesning av informasjonsbæreren (18) hvorvidt verdien av en teller på informasjonsbæreren (18) ligger innenfor forhåndsdefinerte grenser, og hvis dette er tilfelle, justeres verdien av telleren etter avlesning og etter at trinn f) er utført, og, hvis ikke dette er tilfelle, blokkeres trinn f).

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det gjøres bruk av en datamaskin (50) og en printeranordning koblet dertil (62) ved gjennomføring av trinn f).

7. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at identifikasjonskoden inneholder en brukeridentifikasjonskode og/eller en printeridentifikasjonskode.

8. Fremgangsmåte i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at på basis av frankeringsmerket kalkuleres en andre meldingsautentiseringskode og at denne også printes og/eller frankeringsmerket printes i kodet form.

9. Fremgangsmåte i henhold til et hvilket som helst av de foregående kravene, karakterisert ved at frankeringsmerker trykket på dokumentene blir lest inn, kombinasjoner av identifikasjonskoder og unike bitstrenger som er til stede i det innleste frankeringsmerke blir lagret i et tredje sentralt minne (42), og blir sammenlignet med de brukte kombinasjoner i det andre sentrale minne.

10. Et system for å produsere og trykke et frankeringsmerke på et dokument omfattende et sentralt kontor og et flertall av terminaler skaffet til veie med en printer der: a) det sentrale kontor er arrangert for å generere og lagre et sett unike bitstrenger i et første minne, b) det sentrale kontor er arrangert for å gjøre tilgjengelig en eller flere av nevnte unike bitstrenger til en av nevnte terminaler, c) nevnte terminaler er arrangert for å etablere en identifikasjonskode, d) nevnte terminaler er arrangert for å sende data inkludert en kopi av nevnte ene eller flere unike bitstrenger i kombinasjon med nevnte identifikasjonskode til nevnte sentrale kontor, nevnte sentrale kontor er arrangert for å lagre nevnte data i et andre minne, e) nevnte terminaler er arrangert for å generere nevnte frankeringsmerke som i det minste omfatter informasjon med hensyn til en av nevnte unike bitstrenger og identifikasjonskoden, og f) hver printer er arrangert for sikkert å trykke frankeringsmerket på dokumentet.

11. System for å printe et frankeringsmerke (28) i henhold til krav 10, karakterisert ved at hver terminal (2) er arrangert for å lagre, etter generering av nevnte frankeringsmerke, den unike bitstrengen sammen med identifikasjonskoden, beskyttet ved hjelp av en første meldingsautentiseringskode og/eller beskyttet ved koding, på en informasjonsbærer (18) med minne, og hver printer (20) er arrangert for å utføre nevnte trykking etter lesing fra informasjonsbæreren.

12. System i henhold til krav 11, karakterisert ved at terminalen (2) er arrangert for å lagre også ved siden av den unike bitstrengen og identifikasjonskoden, en terminalidentifikasjonskode beskyttet ved hjelp av den første meldingsautentiseringskoden og/eller beskyttet ved koding, på identifikasjonsbæreren (18) med minne.

13. System i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert ved at printeren (20) er arrangert etter avlesning av informasjonsbæreren (18) og for å gjøre bruk av den unike bitstrengen for å trykke et ytterligere frankeringsmerke på et ytterligere dokument umulig.

14. System i henhold til kravene 11 eller 12, karakterisert ved at printeranordningen (20) er tilpasset til, etter avlesning av informasjonsbæreren (18), til å sjekke hvorvidt verdien av en tellerinformasjon (18) ligger innenfor forhåndsdefinerte grenser, og hvis dette er tilfelle gjennomføre nevnte trykking og å justere verdien av telleren etter avlesning, og hvis dette ikke er tilfelle å blokkere nevnte trykking.

15. System i henhold til krav 10, karakterisert ved den omfatter en datamaskin (50) og en printeranordning (62) koblet dertil for å gjennomføre nevnte trykking.

16. System i henhold til krav 15, karakterisert ved at systemet er utstyrt med et middel (70) plassert fjerntlig-gende fra datamaskinen (50) for å sende den unike bitstrengen, sammen med identifikasjonskoden, beskyttet med en første meldingsautentiseringskode og/eller beskyttet ved hjelp av koding, til nevnte datamaskin (50), og til å sende en kopi av nevnte data til nevnte sentrale kontor (34).

17. System i henhold til et hvilket som helst av kravene 10-16, karakterisert ved at identifikasjonskoden omfatter en brukeridentifikasjonskode og/eller printeridentifikasjonskode.

18. System i henhold til et hvilket som helst av kravene 10-17, karakterisert ved at systemet er arrangert for å beregne og trykke, på basis av frankeringsmerket, en andre meldingsautentiseringskode og/eller å trykke frankeringsmerket i kodet form.

19. System i henhold til et hvilket som helst av kravene 10-18, karakterisert ved systemet videre omfatter et sentralt inngangsmiddel (44) for å legge inn frankeringsmerker trykket på dokumenter, et tredje minne (42) for å lagre kombinasjoner av identifikasjonskoder og unike bitstrenger til stede i de innlagte frankeringsmerker, og et prosessormiddel (36), forbundet til det sentrale inngangsmiddel og det første, andre og tredje minne, for gjensidig sammenligning av dataene i det andre og tredje minne.

20. Printeranordning som er strukturert og arrangert for trykking av et frankeringsmerke på en postartikkel, nevnte printeranordning er i det minste strukturert og arrangert for å motta data fra en informasjonsbærer i form av et kort, nevnte data omfatter i det minste en unik bitstreng med opphav fra et sett av unike bitstrenger, nevnte printeranordning omfatter midler for å kompilere nevnte data og gjøre nevnte data tilgjengelig for frankeringsmerket for postartikkelen i maskinlesbar form, slik at nevnte anordning kan trykke frankeringsmerket på postartikkelen på sikkert vis, nevnte frankeringsmerke omfatter i det minste nevnte data så vel som en kode som identifiserer nevnte printeranordning, printeranordningen er arrangert for å kontrollere etter mottak av data fra informasjonsbæreren, hvorvidt verdien av telleren på informasjonsbæreren ligger innenfor forhåndsdefinerte grenser, og om dette er tilfelle å instruere informasjonsbæreren i å justere verdien av telleren, og om dette ikke er tilfelle å blokkere trykking av frankeringsmerket.