NO321386B1 - Fremgangsmate og anordning for separering av et fluid omfattende flere fluidkomponenter, fortrinnsvis separering av et bronnfluid i forbindelse med et ror for produksjon av hydrokarboner/vann - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning for separering av et fluid omfattende flere fluidkomponenter, fortrinnsvis separering av et brønnfluid i forbindelse med et transportrørrør for produksjon av hydrokarboner/vann.

Det er tidligere foreslått å behandle brønnfluider i vertikale brønner ved bruk av separatorer. Slike separatorer kan omfatte semipermeable filtre som bare er gjennomtrengelige for vann som vist i US 4,241,787, eller sykloner som vist i NO 172426.

En ulempe med disse innretninger er at de er relativt kompliserte i sin oppbygning og/eller har mange bevegelige deler. Videre vil ovennevnte løsninger kreve omfattende vedlikehold/ettersyn ved bruk i brønner med høyt trykk og høy temperatur. Et annet forhold er at disse løsningene er særlig tilpasset for installasjon i vertikale avsnitt av brønner. Videre vil de representere ekstra trykktap samt være energikrevende.

Fra US patent nr. 1 516 132 er det videre tidligere kjent en løsning for separasjon av olje, vann og gass der separasjonen foregår i et kammer med lav hastighet. Kammeret i seg selv består av mange vertikale og horisontale, rørformige elementer og er meget komplisert og kostbar å fremstille. Løsningen er i volum og størrelse sammenlignbar med en konvensjonell gravistasjonseparator og er med sin lave gjennomstrømningshastighet lite effektiv og plasskrevnde.

Med foreliggende oppfinnelse kan ovennevnte ulemper unngås. Oppfinnelsen er spesielt utviklet for å kunne separere fluider i horisontale avsnitt av brønner, noe som er særlig fordelaktig ved utvinning av horisontale sjikt hvor brønnen tildannes ved hjelp av for eksempel horisontalboring. Løsningen er meget kompakt og effektiv idet separasjonen foregår med stor gjennomstrømnigshastighethastighet for fluidet som skal separeres, idet diameteren til separatorlegemet er vesentlig mindre enn for konvensjonelle separatorer slik at for eksempel dispergert vann i et olje vann fluid som skal separeres har korter transportvei over til vannfasen under separasjonen. Med mindre diameter er også løsningen konstruksjonsmessig gunstigere og kan tåle høye trykk, f.eks . anvendelser på store havdyp.

Andre fordeler som oppnås særlig i forbindelse med lange (horisontale) brønner er; - mindre trykktap på grunn av redusert transport av vann sammen med hydrokarboner,-enklere (og mindre volum) nedstrøms anlegg for separasjon, -produsert vannmengde med kjemikalier sluppet til sjø kan bli betraktelig mindre,

-ingen saltavleiring i produksjonsutstyr nedstrøms brønnen,

-minimalisering av hydratproblem,

-minimalisering av korrosjonsproblemer i transportrør og prosessutstyr (kan føre til valg av billigere materialer), -separering av olje/vann i brønn kan medføre forenklinger pga. store dråper, manglende stabiliserende surfaktanter, høye temperaturer og lav viskositet,

-god kapasitet i forhold til energibruk og investeringer.

Oppfinnelsen er karakterisert ved en fremgangsmåte for separasjon av et fluid som definert i vedføyde selvstendige krav 1 og en anordning ved separasjon av et fluid som definert i vedføyde selvstendige krav 6.

Uselvstendige krav 2-5 og 7-11 angir fordelaktige trekk ved oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives ytterligere ved hjelp av eksempler og figurer hvor:

Figur 1 viser et olje/vann strømningsmønsterdiagram,

Figur 2 viser separasjon i en brønnseparator som funksjon av separatorlengde, (%)

innhold av vann i produkt olje,

Figur 3 viser separasjon i en brønnseparator som funksjon av separatorlengde, (ppm)

innhold av olje i produkt vann,

Figur 4 viser en brønn med produksjonsutstyr og en separator,

Figur 5 viser en utførelse av en separator,

Figur 6 viser en andre utførelse av en separator,

Figur 7 viser et strømningsdiagram for en separator av den type som vist i figur 6

Figur 8 viser en tredje utførelse av en separator

Figur 1 er et diagram som viser strømningen i et fluid omfattende en oljekomponent og en vannkomponent, relatert til den enkelte komponents hastighet. Som det fremgår av figuren er det ved forsøk kommet frem til at det er mulig å oppnå en lagdelt strømning dersom strømningshastighetene av komponentene er i størrelsesorden mindre enn 0,6 meter pr. sekund. Figur 2 er et diagram som viser resultater fremkommet ved forsøk gjort i en forsøksrigg hvor det er benyttet en lett råolje kvalitet fra et felt i Nordsjøen. Fluidet bestod i all hovedsak av fluidkomponentene olje og vann. Det ble i riggen initiert en dispergert strømning med hastighet Vmix ^ 0,6 m/s. Forsøkene ble utført for å fremskaffe kunnskap om hvilke kriterier som må tilfredsstilles for å oppnå ønsket grad av separasjon.

Andre parametere var som følger:

I riggen var det installert en separator som bestod av et horisontalt forløpende rør med innvendig diameter D=0,78 m.

X-aksen i diagrammet er representert ved en parameter som følger:

hvor: D - innvendig diameter av separatorrøret (meter)

Q - total volumstrøm av brønnfluidet (kubikkmeter/time)

L - lengde av separatorrør

Ovennevnte parameter inkluderer den totale oppholdstiden for væsken samt en korreksjonsfaktor for varierende fallhøyde (sedimentasjonsavstand) ved konstant oppholdstid for væsken avhengig av ulike verdier av rørets innvendige diameter D.

Diagrammets Y-akse angir prosentvis mengde vann i oljefasen.

Diagrammet i Figur 3 er fremkommet ved forsøket som beskrevet over. Dette diagrammets Y-akse angir parts per million (ppm) mengde olje i vannfasen, mens X-aksen er angitt på samme måte som i figur 2.

Det skal bemerkes at resultatene som fremgår av diagrammene i figur 2 og 3 er basert på eksperimenter gjort med ett bestemt brønnfluid, og gjelder i utgangspunktet kun for dette fluidet. Imidlertid vil andre brønnfluid ha tilsvarende separasjonsegenskaper og disse vil således kunne bestemmes ved tilsvarende forsøk. Da brønnfluider kan ha ulike emulusjonsstabilitetsegenskaper, vil disse trenge kortere eller lengre oppholdstid i separatoren inntil tilsvarende separasjon er oppnådd.

På bakgrunn av de ovenstående forsøk er man nå i stand til å utføre separasjon av brønnfluid i horisontale brønner, eller brønner med tilstrekkelig lange horisontale seksjoner. Når et brønnfluid strømmer fra et reservoar og inn gjennom perforeringer i et rør i en brønn vil brønnfluidet innta en dispergert strømning. Nedstrøms i produksjonsrøret, særlig i seksjoner som i hovedsak er horisontale, vil fluidkomponentene kunne innta en lagdelt strømning dersom strømningshastigheten til brønnfluidet er lav nok og dersom oppholdstiden er lang nok. I det etterfølgende skal det beskrives praktiske løsninger for separering av en slik strømning som baserer seg på den ovennevnte kunnskap. Figur 4 viser hovedelementene i en kompletteringsløsning for utvinning av en formasjon 2. Et rør 1 er anbragt i et horisontalt avsnitt av en brønn i formasjonen 2. Røret 1 omfatter et horisontalt transportrør 3 hvor det er tilordnet en separator 6. Røret 1 er oppstrøms separatoren tilordnet dreneringselementer eller perforeringer 7 som tillater innstrømning av brønnfluid. Nedstrøms separatoren omfatter røret 1 et vertikalt stigerør 4. Røret 1 kan videre være tilordnet et vanninjeksjonsrør 5 med injeksjonsåpninger 8 for injisering av separert vann til formasjonen. Figur 5 viser et forstørret/detaljert utsnitt av en kompletteringsløsning som angitt i figur 4. I sin oppstrøms ende er det horisontale transportrøret 3 tilordnet et forlengelsesrør 10 med perforeringer 7 for drenering av formasjonen 2. Brønnfluid ledes inn i forlengelsesrøret 10 og strømmer i retning av separatoren. Forlengelsesrøret kan være omsluttet av et foringsrør 11 slik at det dannes et ringrom 12 mellom disse rørene. Ringrommet er avstengt mot separatoren 6 ved hjelp av en pakning 13 og eventuelt sement. Forlengelsesrøret 10 kan eventuelt byttes ut med alle typer kompletteringsløsninger over én eller flere reservoarseksjoner.

Separatoren som vist i dette eksemplet utgjøres av et rørformet legeme eller en rørseksjon 14 som ved sin nedstrømsende omfatter én eller flere dreneringsåpninger 15 for å kunne drenere vann ut av separatoren 6. Dreneringsåpningene er fortrinnsvis anbragt i den nedre del av rørseksjonen 14. Hensiktsmessig er det rørformete legeme omsluttet av foringsrøret 11, slik at vann som dreneres ut av rørseksjonen 14 ved åpningen(e) 15 vil bli samlet opp i et ringrom 16 tildannet mellom rørseksjonen 14 og foringsrøret 11. Dreneringsåpningene 15 kan eventuelt være regulerbare ved hjelp av én eller flere bevegelige hylser 17 som kan tildekke/avdekke åpningene. Hylsene kan være anbragt innvendig i røret 15 eller være innrettet for å omslutte dette som vist i figuren. Rørseksjonen 14 kan hensiktsmessig utgjøres av en forlengelse av et produksjonsrør 22.

Ringrommet 16 kan i nedstrømsretningen være avstengt med en pakning 26, og stå i forbindelse med et vanninjeksjonsrør 5 for tilbakeføring av vann til formasjonen 2. Om nødvendig kan injeksjonsrøret være forbundet med utstyr som ventil 30, pumper m.m. (ikke vist) slik at det oppnås en kontrollert tilbakeføring av vann til reservoaret. Dersom det er ønskelig kan vanninjeksjonsrøret via et rør 34 tilknyttes midler 31 så som en syklon for ytterligere separasjon av vannstrømmen. Det separerte vannet kan da føres tilbake til reservoaret via en rørledning 32 med injeksjonsåpninger 35, mens oljeholdig vann føres tilbake til produksjonsrøret 22 via en rørledning 33.

Alternativt kan pakningen 26 omfatte en ventil 27 som kan åpnes og som tillater at vann kan ledes til overflaten via ringrommet 16 mellom produksjonsrøret og foringsrøret. Eventuelt kan bare en liten vannstrøm ledes opp til overflaten på denne måten, eller ved benyttelse av et separat rør (ikke vist), for prøvetaking og måling av oljeinnhold i vannet.

Ved sin nedstrømsende omfatter separatoren 6 et sperrelegeme 18, som avstenger rørseksjonens 14 tverrsnitt med unntak av én eller flere åpninger 19 i sperrelegemets øvre del. Åpningen(e) 19 tillater gjennomstrømning av olje fra separatoren til produksjonsrøret 22. Oppstrøms sperrelegemet er det anordnet et gammadensiometer 20 som omfatter sensorer tilkoplet en signal prosesseringsenhet (ikke vist) som muliggjør at nivået på grensesjiktet 25 (nivået i vertikalretningen) mellom fluidkomponentene kan fastlegges. Ved en slik type flemivå gamma-stråling kan både nivået detekteres og konsentrasjonsprofilen måles. Videre kan fasegrensen fastlegges, samt olje i vann og vann i olje bestemmes. Denne type registreringssystem utgjør teknikk som beherskes av fagmannen, og vil følgelig ikke bli beskrevet nærmere her.

Avhengig av renheten på vannet som skal separeres ut av brønnfluidet, reguleres grensesjiktet 25 så høyt i røret 14 at eventuelt en liten prosentandel vann føres sammen med oljen inn i produksjonsrøret 22. Reguleringen av grensesjiktet, herunder oppnåelse av konstant grensesjikt på ønsket sted i separatoren, kan gjøres ved at utstrømmene fra separatoren stryres. Dette kan for eksempel utføres ved hjelp av en ventil 28 i produksjonsrøret eller ved brønnhodet (ikke vist) som styrer mengden av fluidet som tas ut via produksjonsrøret 22, samt regulering av mengde drenert vann ved hjelp av hylsen(e) 17 og/eller ventil 30 i vanninjeksjonsrøret 5. Ved en innbyrdes regulering av mengden av separerte fluider kan altså nivået av grensesjiktet heves eller senkes i rørseksjonen 14. Det skal forstås at denne reguleringen kan utføres ved benyttelse av en data-prosesseringsenhet (ikke vist) som behandler signalene som registreres av gamma-densiometeret, prosesserer disse i samsvar med en fastlagt prosedyre eller et dataprogram og gir signaler til pådragsorganer (ikke vist) som står i forbindelse med ovennevnte ventiler for regulering av de separerte fluider. Dette representerer teknikk som beherskes av fagmannen, og vil derfor ikke bli beskrevet nærmere her.

Et annet system for å regulere det vertikale nivået av grenseflaten 25 mellom fluidkomponentene er å måle mengden vann i olje (ViO) samt oljestrøm (Q-olje). Disse mengder måles nedstrøms separatoren, og kan fordelaktig gjøres som kontinuerlige målinger. Måleutstyret kan enten være plassert nede i brønnen eller på en plattform eller tilsvarende på overflaten.

Ved å benytte denne informasjonen kan vann i olje plottes som funksjon av oljestrømmen. Så lenge olje/vann grensesjiktet i separatoren befinner seg lavere enn oljeuttaket vil gradienten av vann i olje i forhold til oljestrømmen være liten. Dersom grensesjiktet kommer opp mot oljeuttaket, vil vann i olje stige raskt etter som oljestrømmen øker. Denne informasjonen kan enkelt benyttes for å styre oljestrømmen slik at separatoren akkurat så vidt slurper vann i oljeutløpet.

Alternativt kan olje i vann (OiV) registreres og legges til grunn for styring av grensesjiktets nivå. Denne registreringen kan gjøres ved overflaten, ved at en liten delstrøm av vannet som separeres i separatoren tas opp til overflaten for analyse/måling av oljeinnhold.

Dersom hastigheten til brønnfluidet er for høy før det kommer inn i separatoren slik at vilkårene for separasjon ikke oppfylles, kan hastigheten senkes på flere måter. Ved for eksempel å regulere ned mengden av fluidene som tas ut ved brønnhode og injeksjonsrør, vil hastigheten av brønnfluidet oppstrøms separatoren kunne reduseres.

Alternativt kan hastigheten til brønnfluidet reguleres ved at selve innstrømningen gjennom dreneringselementene eller perforeringene 7 begrenses. Dette kan eksempelvis gjøres ved at perforeringene kan avstenges helt eller delvis ved hjelp av én eller flere bevegelige hylser 23. Et annet tiltak kan være å installere én eller flere restriksjoner 24 i forlengelsesrøret 10, eller ved annet passende sted oppstrøms separatoren. Restriksjonen(e) vil bidra til å begrense hastigheten til brønnfluidet før dette kommer til separatoren. Slike restriksjoner kan utgjøres av legemer som innsettes i røret og som oppviser en reduksjon i strømningsareal. Eksempelvis kan skiveformede restriksjoner (plugg med gjennomgang for fluid) benyttes.

Figur 6 angår en andre utførelse av en separator 106, og viser et detaljert snitt gjennom en separator i et kompletteringssystem som angitt i Fig. 4. I likhet med foregående eksempel er det horisontale transportrøret 103 ved sin oppstrømsende tilordnet et forlengelsesrør 110 med perforeringer 107 for drenering av formasjonen 102. Brønnfluid ledes inn i forlengelsesrøret 110 og strømmer i retning av separatoren 106. Forlengelsesrøret er omsluttet av et foringsrør 111 slik at det dannes et ringrom 112 mellom disse rørene. Ringrommet er avstengt mot separatoren 106 ved hjelp av en pakning 113 og eventuelt sement. Forlengelsesrøret er i denne utførelsen avsluttet ved separatorens innløpsende. Forlengelsesrøret 110 kan eventuelt byttes ut med alle typer kompletteringsløsninger over én eller flere reservoarseksjoner.

Separatoren som vist i dette eksemplet utgjøres av et rørformet legeme eller en rørseksjon som representerer en utvidelse i forhold til strømningsarealet i forlengelsesrøret 110. Hensiktsmessig kan rørseksjonen utgjøres av foringsrøret 111. Ved en utvidelse av separatorens diameter som vist i denne utførelsen kan separatorens lengde reduseres.

Ved separatorens utløpsende er det anordnet et produksjonsrør 122 som omsluttes av foringsrøret 111. Det tildannede ringrom 116 mellom disse rørene er avtettet med en pakning 118 som har én eller flere åpninger 119 i sin nedre del for gjennomstrømning av vann fra separatoren. Vannet kan følge ringrommet mellom produksjonsrøret 122 og foringsrøret 111 enten til overflaten eller til et vanninjeksjonsrør 105. Olje ledes ut av separatoren ved hjelp av produksjonsrøret 122. Hensiktsmessig kan produksjonsrøret rage litt inn i separatorens indre rom.

Det skal forstås at de under figur 5 beskrevne arrangement for regulering av grensesjiktet mellom fluidkomponentene og regulering av hastigheten til brønnfluidet selvsagt også kan implementeres i denne løsningen. Det samme gjelder det som er beskrevet om systemene for injisering og ytterligere separering av vannkomponenten.

Figur 7 viser et strømningsdiagram for en separator 106 av den type som vist i Fig. 6, hvor dispergert olje/vann strømmer inn i separatoren fra et forlengelsesrør 110. Det er i dette eksemplet benyttet et 7" forlengelsesrør og et 10 3/4" foringsrør 111 som separatorens ytre rør. Ringrommets høyde er angitt ved lengden H (avstand mellom forlengelsesrør og foringsrør).

Ved avstanden 8H er det i dette eksempelet innsatt en koalesensfremmende innsats eller skjerm 140 som utgjøres av en hullskive med et snitt i sin nedre del. Når skiven er innsatt i separatoren vil nevnte snitt utgjøre en åpning 141 som vil tillate gjennomstrømning av den tyngste fluidkomponenten. Separatoren kan omfatte ytterligere skjermer 142, 143 innsatt nedstrøms den første skjermen. Slike innsatser eller skjermer kan benyttes for å fremme separasjonen, slik at hastigheten på det fluidet som skal separeres kan økes i forhold til det som er nevnt foran. Som det fremgår av diagrammet, vil dråper (olje) koalesere og flyte opp i separatorens øvre del. Ved en hastighet på 0,9 m/s i den separerte strømning og en separatorlengde på 26m, vil strømningen sjiktes mot separatorens utløp (innløpet i produksjonsrøret), slik at olje strømmer inn i produksjonsrøret 122 og vann entrer ringrommet 116. De øvrige parametere for strømningen illustrert i diagrammet er viskositet 2cp, tetthet olje 880 kg/m<3>, rate 4000 Sm<3>/d, vannkutt 30%.

Figur 8 angår en tredje utførelse av en separator 206, og viser et detaljert snitt gjennom en separator i et kompletteringssystem som angitt i Fig. 4.

Denne utførelsen har flere konstruktive likheter med de foregående eksempler, men har en diameter som kan være større enn det som tillates av foringsrørets diameter.

Det horisontale transportrøret 203 omfatter et forlengelsesrør 210 og et foringsrør 211. Mellom disse to rørene dannes det et ringrom 212, som kan være adskilt fra reservoaret eventuelt ved benyttelse av en pakning 226. På separatorens oppstrømsside er det anordnet en plugg 213 som avstenger forlengelsesrøret 210. Eventuelt kan en pakning 225 anbringes i ringrommet 212 slik at den dekker hele ringrommets areal med unntak av én eller flere åpninger 214 eksempelvis i ringrommets nedre del. Oppstrøms pluggen 213 er forlengelsesrøret 210 forsynt med én eller flere åpninger 215 eksempelvis i sitt nedre parti, hvilke tillater at brønnfluid som transporteres i forlengelsesrøret 210 kan strømme ut i ringrommet 212. Fluidet passerer åpningene 214 i pakningen 225 og strømmer deretter inn i separatoren 206.

Separatoren som her vist utgjør en radiell utvidelse av den ytre dimensjonen til transportrøret 203, men som i foregående eksempel kan den ytre dimensjonen eventuelt være i samsvar med foringsrørets ytre dimensjon. Separatoren omfatter et ringrom 216 tildannet mellom et perforert rør 218 og en rørseksjon 217 som kan være en utvidet brønnboring understøttet av eller avtettet ved hjelp av et ekspanderbart rør, et in situ herdet materiale eller en konsolidert formasjon (ikke nærmere vist). Slike rør kan anbringes i henhold til og for seg kjente teknikker. Det perforerte røret 218 kan ved sin oppstrøms ende være avstøttet av forelengelsesrøret 210. Ved sin nedstrøms ende er det perforerte røret forbundet med et produksjonsrør 222. Alternativt kan forlengelsesrør, perforert rør og produksjonsrør utgjøres av et kontinuerlig forløpende rør utstyrt med de angitte åpninger 215, 221 og plugg 213.

Separatorens ringrom 216 er innrettet til å kommunisere med ringrommet 212 ved sin oppstrømsende, og med et ringrom 223 dannet mellom produksjonsrøret 222 og foringsrøret 211 ved sin nedstrøms ende.

Brønnfluid som strømmer inn i ringrommet 216 vil bli separert ved at fluidkomponenter med lavest densitet (olje og evt. gass) vil trenge opp i ringrommets øvre del. Her er det perforerte røret 218 utstyrt med uttagninger eller åpninger 221 som tillater fluidkomponentene å trenge inn i røret og strømme videre nedstrøms produksjonsrøret 222. Fluidkomponenter med større egenvekt som eksempelvis vann, vil samles i ringrommets 216 nedre del. Ringrommet 216 kommuniserer nedstrøms med ringrommet 223 og de tyngre fluidkomponentene vil således bli ledet bort fra separatoren i dette ringrommet.

En pakning 219 er anbragt i ringrommet 223 nedstrøms separatoren. Pakningen dekker hele ringrommets areal, med unntak av én eller flere åpninger 224 anbragt i pakningens nedre parti. Åpningene tillater gjennomstrømning av de tyngre, separerte fluidkomponentene.

Det skal forstås at de under figur 5 beskrevne arrangement for regulering av grensesjiktet mellom fluidkomponentene og regulering av hastigheten til brønnfluidet selvsagt også kan implementeres i denne løsningen. Det samme gjelder det som er beskrevet om systemene for injisering og ytterligere separering av vannkomponenten.

Fordelaktig kan åpningene 221 i det perforerte røret 218 være utformet med tanke på reguleringssystemet som skal regulere nivået til grensesjiktet 227, slik at styringen av utstrømmene fra separatoren blir jevnest mulig. Dette kan gjøres ved at åpningene 221 er slisseformet i vertikalretningen eller trekantformet med en spiss nedadvendt (ikke vist) slik at en heving av nivået av grensesjiktet 227 vil gi en begrenset/progressiv økning av vann i oljen som tas ut gjennom åpningene 221.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de ovennevnte eksempler. Det skal herunder bemerkes at det, innenfor rammen av de vedlagte krav, i tilknytning til separatoren kan benyttes pumper eller gass for transport av det separerte vannet eller resterende blanding eller olje. Vannet kan transporteres via ringrom systemet eller i eget adskilt rør. Vannet kan sendes til overflaten eller injiseres i formasjonen ved bruk av perforeringer eller flergrens boreteknikk. Videre kan det være aktuelt å benytte koalensfremmende kjemikalier i forbindelse med separatoren. Dette kan være aktuelt der hvor surfaktanter er tilstede (eksempelvis asfaltenpartikler som ikke kan holdes i løsning av resiner) og som motvirker at dråper kan slå seg sammen. Effekten av surfaktantene kan motvirkes av oljeløselige emulusjonsbrytere/skumdempere og asfalten-dispergenter. Disse kan om nødvendig injiseres kontinuerlig rett oppstrøms separatoren.

Forøvrig kan det i tilknytning til separatorens inn- og utløp være anordnet ytterligere ventiler for regulering av brønnfluidinnstrømningen, samt utstrømningen av fluidkomponentene. Separatoren kan videre omfatte ytterligere tilgjengelig utrustning for å overvåke/kontrollere at dens driftsbetingelser ivaretas. For eksempel kan den omfatte utstyr for å måle volumstrøm/hastighet/trykk/temperatur av fluidet/fluidkomponentene.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for separering av et fluid omfattende flere fluidkomponenter, fortrinnsvis separering av et brønnfluid i forbindelse med et transportrør (3, 103, 203) for produksjon av hydrokarboner/vann, karakterisert ved at fluidet ledes inn i og separasjonen av fluidet foregår i én eneste, sammenhengende og hovedsakelig horisontalt forløpende rørseksjon (14) anordnet koaksialt som en forlengelse av transportrøret (3, 103, 203), med samme rørdiameter som dette, eventuelt med en begrenset radiell utvidelse i forhold til transportrøret.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hastigheten til fluidet som skal separeres reguleres ved hjelp av restriksjoner eller lignende som anbringes oppstrøms rørseksjonen.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hastigheten til fluidet som skal separeres reguleres ved en mengderegulering av de separerte fluidkomponentene.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at nivået til grensesjiktet mellom fluidkomponentene detekteres ved hjelp av måleutstyr og innstilles ved en innbyrdes mengderegulering av de separerte fluidkomponentene som tas ut av rørseksjonen.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at fluidkomponentene med høyest egenvekt injiseres tilbake til formasjonen, eventuelt etter å ha gjennomgått ett ytterligere separasjonstrinn, idet fluidkomponenter med lavere egenvekt bringes opp til formasjonens overflate.

6. Anordning for separering av et fluid omfattende flere fluidkomponenter, fortrinnsvis separering av et brønnfluid i forbindelse med et transportrør (3, 103, 203) for utvinning av hydrokarboner/vann, innbefattende en separator med et innløp (10) og minst to utløp (15,19), karakterisert ved at separatoren omfatter én eneste, sammenhengende og hovedsakelig horisontalt forløpende rørseksjon (14) anordnet koaksialt som en forlengelse av transportrøret, med samme rørdiameter som dette, eventuelt med en begrenset radiell utvidelse i forhold til transportrøret.

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den horisontale rørseksjonen utgjøres av et ringrom (216) tildannet mellom et indre perforert rør (218) og et ytre rørelement (217) som kan utgjøres av en utvidet brønnboring.

8. Anordning i samsvar med krav 6-7, karakterisert ved at rørseksjonen (111, 216) har et strømningsareale som er større enn strømningsarealet ved dens innløp (110, 212).

9. Anordning i samsvar med krav 6-8, karakterisert ved at det i røret er innsatt én eller flere koalesensfremmende innsatser, fortrinnsvis formet som en hullskive (140) med et nedadvendt snitt (141).

10. Anordning i samsvar med krav 6-9, karakterisert ved at det nedstrøms utløpene for de separerte fluidkomponentene er anbragt reguleringsorganer (30, 28) for regulering av utstrømningen av de enkelte fluidkomponenter fra rørseksjonen.

11. Anordning i samsvar med krav 10, karakterisert ved at den omfatter midler (20) for deteksjon av nivået til grensesjiktet (25), idet midlene for deteksjon avgir signaler til en signal-prosesseringsenhet som styrer regjeringsorganene (30, 28) for de separerte fluidkomponentene