NO321259B1 - Anordning og fremgangsmate ved cellulaer kommunikasjon - Google Patents

Description

Bakgrunn

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en oppstilling og en fremgangsmåte for å skaffe mobil mobilitet innen en telekommunikasjonsanordning omfattende en enkeltstående sentral, f.eks. en hussentral eller en privat telekom-munikasjonsnettverkssentral eller et privat nettverk med et antall sentraler.

Oppfinnelsen vedrører videre en oppstilling for å skaffe en mobiltelefon aksess til en sentral og spesielt tjenesten som skaffes av sentralen, hovedsaklig på samme måten som en trådløs telefon innen radiodekning av en radiosentral i nærheten av sentralen. Oppfinnelsen vedrører også mobile telekommunikasjonsanordninger omfattende en mobil kommunikasjonsanordning og et privat nettverk der mobil aksess blir skaffet det private nettverk og tjenestene tilbudt av samme.

I en anordning som er kjent i dag, har en trådløs bruker som er innen radiodekning av en radiosentral som er i nærheten av en hussentral aksess til tjenestene som er tilbudt av hussentralen (PBX = "Private Branch Exchange").

Dersom brukeren ikke er innen radiodekning av ev radiosvitsj i nærheten av hussentralen må en mobil telefon brukes. Det er imidlertid ikke mulig å aksessere tjenestene tilbudt av hussentralen med mobiltelefonen, annet enn de som er skaffet en ordinær analog telefon eller en såkalt POTS-telefon ("plain old telephone service") over det offentlige nettverk.

Et antall forsøk har blitt gjort for å skaffe aksess til både mobil kommunikasjonsnettverk og private nettverk eller å sammenbinde nettverkene. Ved å bruke kombinerte telefoner, det vil si en mobil telefon og en trådløs telefon i én, som omfatter dobbelt utstyr med sendere, antenner osv., med hvilke det er mulig og skifte mellom et mobil nettverk og det private nettverk. I andre anordninger må en bruker ha to forskjellige telefoner, ett for det mobile nettverk og ett for det private nettverk. Ingen av anordningene skaffer mobil aksess til det private nettverk eller til tjenestene skaffet av en PBX eller et privat nettverk. En kombinert telefon som referert til ovenfor er en ganske komplisert anordning og det er heller ingen mobil aksess som blir skaffet til tjenestene tilbudt av det private nettverk.

I en annen anordning framsatt i EP-A-462 727 illustreres et mobilkommunikasjonsnettverk som omfatter et PCN-nettverk og en automatisk hussentral (PABX) forbundet til denne. Anrop som involverer mobilkunder assosiert med PABXen styres via en basestasjonskontroller som omfatter en mobiltjenestesvitsjesenter-funksjonalitet av PCN-nettverket. En privat PABX-protokoll benyttes. Dette krever at det er spesifikke protokoller i PABXen, noe som betyr at det ikke er mulig å benytte sentralen som den er, men at den må modifiseres. Dessuten er det ikke mulig med denne oppstilling å aksessere alle tjenester ytet av hussentralen eller det private nettverk, og f.eks. kan ikke det samme telefonnummer brukes, men i tillegg må en annen nummereringsplan benyttes for denne spesielle kategori av brukere.

Med denne kjente anordning er det heller ikke mulig for en mobil telefon å aksessere alle tjenestene ytet av en PBX eller et privat nettverk, og det er spesielt ikke mulig å benytte den samme nummereringsplan uansett om man bruker en mobil eller trådløs telefon.

Sammenfatning

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en oppstilling som muliggjør aksess for en mobil telefon til en sentral eller et privat nettverk. En sentral kan i denne sammenheng omfatte f.eks. en privat telekom-munikasjonsnettverkssentral PTNX. Det europeiske telekom-munikasjonsinstitutt for standarder definerer dette som: "En PTN nodal enhet som skaffer automatisk overbytting og anropshåndteringsfunksjoner som blir brukt for yting av telekommunikasjonstjenester. En nodal enhet omfatter en eller flere noder. Nodalenheten, som utøver funksjonene beskrevet ovenfor, kan implementeres med utstyr plassert på lokalitetene til den private nettverksadministrator eller med utstyr kolokalisert med, eller fysisk del av et offentlig nettverk." To implementeringer av PTNX er: PBX, en implementering av en privat telekommunikasjons nettverkssentral plassert på lokalitetene til en privat nettverksadministrator. Centrex, en implementering av en privat telekommunikasjons nettverkssentral som ikke er plassert på lokalitetene til en privat nettverksadministrator. Oppfinnelsen er i det følgende hovedsaklig beskrevet i forhold til en PBX, men den gjelder på samme måte en centrex eller f.eks. en hvilken som helst PTNX, såvel som enhver annen relevant sentral. PBX omfatter også automatiske hussentraler PABX. Slik at selv om man refererer til en PBX i dette dokument, er ikke oppfinnelsen som forklart ovenfor begrenset til den, men dekker også andre sentraler.

Spesielt er det et formål med oppfinnelsen å skaffe en oppstilling ved hvilken en mobil bruker får aksess til tjenestene ytet av en sentral eller et privat nettverk.

Det er også et formål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en oppstilling og en fremgangsmåte ved hvilke en mobil bruker får rask aksess til et privat nettverk eller f.eks. en hussentral, og å skaffe mobilbrukeren aksess til de fleste forlengelsestjenestene ytet av PBXen (PTNX) og det private nettverk. Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe en oppstilling som er lett å bruke og som har god sikkerhet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å skaffe en kommunikasjonsanordning som omfatter et mobilt nettverk og et privat nettverk der mobile telefoner lett kan aksessere det private nettverk og spesielt tjenestene ytet av de private nettverk og der en mobil bruker spesielt kan aksessere det private nettverk uten å kreve noen nettverksassistanse fra (hus)sentralen eller uten å sette krav til (hus)sentralen i seg selv.

Det er også et formål med oppfinnelsen å skaffe aksess til en mobiltelefon ved hjelp av en intern hussentralgruppe eller ved hjelp av en ekstern gruppe via hussentralen.

Disse, såvel som andre formål oppnås ved å forbinde et mobilitetstjenemiddel på et grensesnitt til en sentral og ved å forbinde en mobil anordning til et mobilitetstjenemiddel direkte eller over en sentral, f.eks. en PBX.

Spesielt kan sentralen og mobilitetstjenestemiddelet være sammenbundet over to grensesnitt av hvilke en første er ment å aksessere til/fra mobiltelefoner og en annen er ment for anrop til/fra personlig nummerbrukere. Det personlige nummer er et internlinjenummer i f.eks. PBXen tildelt en bruker av en mobiltelefon. Mobilanordningen er forbundet til hussentralen over et grensesnitt med DTMF-overføring ("dual tone multiple frequencies").

Alternativt er det mobile nettverk direkte forbundet til mobilitetstjenestemiddelet over et grensesnitt som på den måte går forbi sentralen.

Denne søkerens US patentsøknad "System and method relating to cordless communications" innlevert 30.desember 1994, vedrører tilveiebringelse av trådløs telefonaksess til en PBX (PTNX) eller til et privat nettverk og tilveiebringelse av trådløs mobilitet og innlemmes her som referanse.

Mobilitetstjenestemiddelet oppstilles mellom en sentral og et antall radiosentraler som grenser til sentralen som bruker det eksisterende grensesnitt fra sentralen, og mobilitetstjenestemiddelet kan sies å emulere en radiosentral som samarbeider med sentralen. Da grensesnittet fra sentralen er uforandret, kreves ingen modifisering av programvaren eller utstyret til sentralen ved mobilitetstjenestemidlene (eller mobilitetstjeneren (MOBS)).

Ifølge oppfinnelsen fungerer den mobile mobiltelefon generelt som en internlinje til sentralen, noe som betyr at dersom brukeren av den mobile mobiltelefon ringer innen den private nummereringsplan til det private nettverk, vil en forbindelse med (hus)sentralen automatisk etableres.

En fordel med oppfinnelsen er at en mobiltelefon lett kan aksessere tjenestene ytet av et privat nettverk uten å sette videre krav til hussentralen og at en fast aksess til hussentralen kan skaffes. En annen fordel med oppfinnelsen er at det samme sentrale (PBX) internlinjenummer kan benyttes uavhengig av om en trådløs eller mobil telefon benyttes. Videre fordeler vil vise seg fra en mer detaljert beskrivelse av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende patentkrav, som definerer dens omfang.

Kort beskrivelse av tegningsfigurene

Oppfinnelsen vil i det kommende bli videre beskrevet på en ubegrensende måte med henvisning til de medfølgende tegn-ingsf igurene, der: fig.l viser en første utførelse av oppfinnelsen der mobilitetstjenestemidler er forbundet til et mobilt nettverk via en hussentral,

fig.2 viser en mobiltelefon som aksesserer en

hussentral,

fig.3 viser en andre utførelse av oppfinnelsen der et

mobilt nettverk og mobilitetstjenestemiddel er direkte forbundet,

fig.4 viser et anrop til en mobiltelefon,

fig.5 viser at signaldiagram av et anrop fra et mobilsvitsjesenter med et eksempel av en sambandsprotokoll og

fig.6 viser et signaldiagram for et anrop fra et mobilsvitsjesenter med et andre eksempel av en sambandsprotokoll.

Detaljert beskrivelse

I fig.l er en første utførelse av oppfinnelsen vist omfattende et mobilt nettverk (f.eks. GSM, ADC, (D-)AMPS osv.) forbundet til en hussentral PBX. PBXen er forbundet til et mobilsvitsjesenter (ikke vist i tegningsfigurene) av mobilnettverket over en dedikert sambandsrute som støtter en protokoll med DTMF-transmisjon ("Dual Tone Multiple Frequency") av A-nummere (identiteten til den anropende part). Grensesnittet mellom PBXen og mobilsvitsjesenteret til det mobile nettverk er i den illustrerte utførelse PCM/CAS-grensesnittet med DTMF siffertransmisjon. PCM (pulskodemodulasjon) er en vanlig transmisjonsteknikk over hele verden. ITU (tidligere CCITT) har utgitt et antall anbefalinger for denne teknikk. CAS (felles kanal signalering) antyder at alle bærekanaler deler en signaleringskanal for linjesignaleringsinformasjon. CCITT-anbefalinger i serien G.700-G.795 beskriver generelle aspekter ved digital transmisjonssysterner. De følgende CCITT anbefalingene gjelder spesielt PCM og CAS som anvendt i den beskrevne søknad: G.703 "Physical/electrical characteristics of hierarchical digital interfaces", G.704 "Synchronous frame structures used at primary and secondary hierarchical levels", G.711 "Pulse code modulation of voice frequencies", G.731 "Primary PCM multiplex equipment for voice frequencies", G.732 "Characteristics of primary PCM multiplex equipment operating at 2.048 Mbps", G.733 "Characteristics of primary PCM multiplex equipment operating at 1.544 Mbps and Q.512 "Exchange interfaces for subscriber access". PBXen kan f.eks. også være forbundet til ledningsførte internlinjer, telefonister, det offentlige svitsjede telefonnettverk PSTN og den kan også omfatte forbindelser f.eks. for levere beskjeder, avbrytningstjenester osv.

Privathussentralen kan f.eks. være MDI10 av Ericsson og i forskjellige utførelser kan det sammenbundne grensesnitt f.eks. være sambandsprotokollene til Telia P7, som i tillegg krever ibånds-DTMF etter svar, eller P8<1> omfattende direkteinnslag med A-nummeroverføring. Dette er selvfølge-lig bare eksempel på protokoller som er relevant i det europeiske GSM-marked, tilsvarende signalprotokoller eksis-terer for andre marked og andre protokoller som vedrører andre systemer etc. Dermed kan et antall andre protokoller selvfølgelig også benyttes. Signaliserings tilfeller som er relevant i de to ovennevnte sambandsprotokollene vil senere vises i forhold til fig.5 og 6.

PBXen er videre forbundet til en mobilitetstjener MOBS som på sin side kan forbindes med et antall trådløse radiosentraler REX av hvilke bare en kan illustreres her av tydeliggjørende årsaker. Radiosentralen REX forbindes med en mobilitetstjener MOBS over ISDN-S2-grensesnittet som støtter mobilitetsstyringen. MOBSen forbindes så til PBXen på det eksisterende grensesnitt mellom PBXen og REXen som f .eks. kan være ISDN S2, PCM/CAS eller en analog internlinje. I forhold til den foreliggende oppfinnelse er det imidlertid ikke relevant om radiosentrålene (REX) er tilstede eller ikke. I forhold til ISDN-S2en, adopteres S-referansepunktet i PBX-systemer som aksessgrensesnittet for internlinjene. S2en antyder en 2 Mbps primærrategrensesnitt (3 0B+D) . På samme måte antyder et S2-grensesnitt et 1.5 Mbps primærrategrensesnitt (23B+D) som hovedsaklig brukes i USA. Primærrategrensesnittet og dets D-kanals signalering tillater trafikk konsentrasjon, dvs at mer enn 30 eller 23 brukere kan allokeres til ett grensesnitt (henholdsvis S2 eller S2) . I dette spesielle tilfelle er det PCM/CAS med DTMF signalering. Da det eksisterende grensesnitt til PBXen brukes, må ikke PBXen skiftes, noe som betyr at det ikke kreves modifikasjon av PBX-programvaren eller PBX-maskinvaren og at MOBSen emulerer en radiosentral ved samarbeid med PBXen. PCM/CAS-grensesnittet (det andre grensesnitt) brukes for anrop til/fra personlig nummerbrukere. I stedet for PCM/CAS kan f.eks. ISDN-S2en eller analog internlinje brukes. MOBSen er dog også forbundet til PBXen over et første grensesnitt som skaffer aksess til/fra mobile mobilbrukere. I dette tilfelle er det ISDN Q-SIG grensesnittet. Q-SIG er en ISDN-nettverks-protokoll innstilt for private nettverk spesifisert av ETSI. De følgende ETSI-standardene gjelder for enkle anrop og danner en basis for supplerende tjenester: ETS 300 170, "Data link layer protocol at the Q reference point for the signalling channel between two private telecommunication network exchanges", ETS 300 172, "Layer 3 protocol for signalling between exchanges of private telecommunication networks for control of circuit switched calls", ETS 300 329, "Generic functional protocol for the support of supplementary services". De følgende utkast til ETSI-standardene gjelder trådløs mobilitet i private nettverk: QSIG-CTAU, "Cordless terminal authentication", "Incomming CTM call handeling", QSIG-CTMO, "Outgoing CTM call handeling".

Den svevende US patentsøknad "Arrangement and method relating to cordless communications" som er innlemmet her som referanse, diskuterer bl.a. et antall private nettverk som omfatter et antall hussentraler forbundet til mobilitetstjenere som så er sammenbundet slik at de danner et overlagringsnettverk av mobilitetstjenere som skaffer transparent aksess-signalering mellom dem og fra trådløse telefoner til PBXer osv. Den foreliggende oppfinnelse vedrører selvfølgelig også til enhver form av det private nettverk der mobilitetstjenerene er sammenbundet og som danner et overlagringsnettverk selv om dette ikke er vist eksplisitt i noen av figurene her; prinsippet om fremskaffing av mobil aksess til PBXen er den samme om den bare vedrører en PBX sammenbundet med en mobilitetstjener, eller om et antall PBXer er oppstilt slik at de danner et nettverk enten av seg selv assistert av et overlagringsnettverk dannet av mobilitetstjenerene, eller frittstående PBXer der et antall mobilitetstjenere er sammenbundet slik at de danner et nettverk.

Fig.2 vedrører en første utførelse av fremskaffing av aksess til en PBX for en mobil telefon. Det private nettverk omfatter en privat nummereringsplan. Når brukeren av mobiltelefonen ringer innen den private nummereringsplan, setter mobilnettverket opp en forbindelse til sambandsruten til PBXen og overfører A-nummeret. Eksempler av grensesnitt er diskutert i forhold til fig.l. PBXen danner et transittanrop til MOBSen over ISDN Q-SIG-knutelinjen når anropet kommer inn på sambandsruten og overfører A-nummeret det mottok fra mobilnettverket. MOBSen analyserer så det oppkalte nummer fra PBXen og fastslår at anropet er av en slik art at den kan overføres til PBX og at den skal behandles som et anrop fra det personlige nummer som er assosiert med det mottatte A-nummer. Vedrørende en annen utførelse konverteres eller konverteres ikke A-nummeret som er mottatt fra PBX av MOBSen før PBXen anropes av MOBSen. Dermed kan det være et anrop fra det personlige nummer som er det samme som det regionale A-nummer, eller det kan være et anrop fra et oversatt A-nummer.

Ifølge en fordelaktig utførelse overføres en PIN-kode av mobilnettverket som må verifiseres av mobilitetstjeneren. Dette sørger for god sikkerhet og det er f.eks krevet for P7-sambandsprotokollen som vil videre omtales senere, da A-nummeret er del av tastatursifferrekken. Tilleggssiffer (B-nummer tastet av mobiltelefon brukeren) vil overføres til PBXen. Dersom ingen tilleggssiffer mottas forbindes anropstonen fra PBXen til mobilnettverket.

Ifølge en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse som er skjematisk vist i fig.3, er mobilnettverket direkte forbundet til MOBSen i stedet for indirekte forbundet til MOBSen via PBXen. Dersom en mobil bruker ringer innen den private nummereringsplan, setter mobilnettverket opp en forbindelse til sambandsruten til MOBSen og overfører A-nummeret. MOBSen undersøker det oppkalte nummer og avgjør at anropet skal overføres til PBXen og at den skal behandles som et anrop fra det personlige nummer som er identisk med det mottatte A-nummer. Som i den foregående utførelse, kan det mottatte A-nummer konverteres eller ikke konverteres av mobilitetstjeneren før den anroper PBXen.

I begge utførelsene diskutert ovenfor vil en mobil bruker bli automatisk forbundet til PBXen når brukeren ringer innen den private nummereringsplan, og mobiltelefonen vil virke som en forlengelse av PBXen. Da mobiltelefonen virker som en forlengelse av PBXen, vil den være representert i PBXen med et katalognummer, tjenesteklasse, et antall trekk og en linjestatus osv. PBXen vil skaffe de samme funksjonene til mobilbrukeren som til en trådløs bruker som er i radiodekning med en radiosentral i nærheten av PBXen på en i og for seg kjent måte. Mobilbrukeren vil hovedsaklig få aksess til alle tjenester levert av PBXen, av hvilke noen få eksempler her gis slik som internlinje-initsierte tjenester, som f.eks. forespørsel, overføring, omledningstjenester, linjeopptatt tjenester for innkommende anroper slik som tilbakeanrop osv. Telefonisttjenester slik som samtaleregnskapstjenester og andre privatnett-verstjenester slik som rimeligste overføring etc, kan også skaffes mobilbrukeren så vel som en rundtflyvende trådløs-bruker på samme måte som om det var spørsmål om en trådløs bruker innen radiodekning av en radiosvitsj i nærheten av PBXen.

Fig.4 viser et anrop til en mobiltelefon, f.eks. en bærbar GSM. Et personlig nummer kan anropes fra en intern part av PBXen, f.eks. en bordtelefon, en telefonist eller et annet personlig nummer, eller fra en ekstern part gjennom PBXen, f.eks. en PSTN-telefon eller en mobil telefon. I figuren er samarbeidet mellom systemene vist. PBXen vil anrope mobilitetstjeneren over en PCM-kanal tildelt dette personlige nummer og dermed kan mobilitetstjeneren identifisere det oppkalte nummer (trinn 1). To forskjellige telefoner kan assosieres med det personlige nummer: En mobil telefon i GSM-nettverket (i denne bestemte utførelse) og en trådløs telefon. Mobilitetstjeneren vil, basert på den personlige profil til det personlige nummer og status til telefonene (tilgjengelige eller ikke tilgjengelige), overføre anropet til mobiltelefonen eller til den trådløse telefon (henholdsvis trinn 2a og 2b i fig.4). Når anropet skal overføres til mobiltelefonen er følgende tiltak iverksatt: Trinn 2a, antydet av pilen 2a: Det personlige nummer konverteres til et offentlig mobilt nummer av mobil-itetst j eneren og flere aksesskoder kan også legges til av mobilitetstjeneren for den nødvendige overføring gjennom PBXen. Anropet blir så overført til PBXen over ISDN Q-SIG-grensesnittet.

Trinn 3 som antydet av pil 3: PBXen håndterer de innkommende anropene som en normal transittanrop og det er ingen flere krav til PBXen for dette trafikktilfelle.

Trinn 4 som antydet av pil 4: Mobilsvitsjesenteret til GSM-nettverket håndterer den innkommende anrop som en normal anrop til et GSM-nummer. Det er ingen flere krav til GSM-nettverket i dette trafikktilfelle.

Med referanse til fig.5 vil et første signaleringstilfelle vises for en første sambandsprotokoll av Telia, P7-protokollen, som krever flere ibånds-DTMF etter svar. I signal-diagrammene i fig.5 og 6 representerer signalpilene linjesignaler eller ISDN D-kanalsbeskjeder bortsett fra de uthevete pilene som representerer stemmebånds DTMF-siffer eller toner.

I forhold«til fig.5 er P7-protokollen et eksempel en enkel linjesignaleringsprotokoll brukt av Telia, en svensk opera-tør av både ledningsførte (PSTN) og trådløse nettverk (mobilt). Protokollen anvendes over PCM/CAS mellom mobilsvitsjesenteret og PBXen. I dette eksempel brukes to linjesignaler for å anropsinnstilling fra mobilsvitsjesenteret til PBXen: Belegging og Svar. Linjesignalene bruker CAS-signalbitene a og b. Adresseinformasjon er overført av DTMF-toner i stemmebåndet mellom mobilsvitsjesenteret og PBXen. Adresseinformasjonen omfatter: A-nummer, dvs identiteten til den anropende part. Denne informasjon tastes ikke inn av brukeren, men sendes av nettverket selv etter identifisering av den anropende part.

Ifølge en fordelaktig utførelse kan en PIN-kode (personlig identifiseringsnummer) valgfritt overføres av nettverket for å forbedre bedrageribeskyttelsesnivået.

Når PBXen mottar beleggingssignalet fra mobilnettverket, anroper PBXen mobilitetstjeneren over ISDN Q-SIG-grensesnittet. Mobilitetstjeneren vil så sette opp en tale-forbindelse til en DTMF-tonemottaker og befale PBXen å gå inn i taletilstand ved å sende signalet Tilkopling. PBXen vil kvittere for tilkoplingssignalet ved å returnere signalet Tilkopling Kvit og *PBXen vil gjennomforbinde PBXen til mobilitetstjeneren og sender også Svar-signalet over CAS til mobilsvitsjesenteret. Mobilsvitsjesenteret gjennomforbinder i sin tur forbindelsen og overfører så adresseinformasjonen ved hjelp av DTMF-toner til mobilitetstjeneren.

Mobilitetstjeneren analyserer det mottatte A-nummer og kan valgfritt godkjenne PIN-koden. A-nummeret oversettes av mobilitetstjeneren til et personlig nummer, som i sin tur assosieres med en PCN tidsluke på internaksesslinjen til PBXen. Mobilitetstjeneren anroper så PBXen over aksesslinjen og den valgte tidsluke. Det innkommende anrop til PBXen fra mobilitetstjeneren håndteres som et ordinært anrop fra en ekstensjon fra PBXen, dvs en DTMF-tonemottaker er forbundet og en tastetone sendes over tidsluken til mobilitetstjeneren. Når mobilitetstjeneren oppdager tastetone fra PBXen over aksesslinjen, overføres B-part nummeret som DTMF-siffer til PBXen over den samme aksesslinje.

Mobilitetstjeneren gjennomforbinder så anropet slik at den anropende part (mobilbrukere) nå forbindes på en transparent måte med PBXen og vil motta ibånd progresstoner slik som ringetone eller opptatt-tone som enhver ekstensjon av PBXen ville ha gjort. Ettertastings-prosedyrer er nå mulig ved hjelp av ende-til-ende DTMF dersom dette er støttet av den bærbare GSM, f.eks. en forespørsel for inntrengning eller samtaleventing dersom den andre part er opptatt.

Et annet signaleringstilfelle er vist i fig.6 og dette tilfelle, P8<1->protokollen, skaffer nettverkssignalerings-protokollen både A-nummeret og B-nummeret som del av anrops-innstillings-sekvensen. Det er intet behov for ibånd DTMF-overføring av A-nummeret etter svar.

Oppfinnelsen er selvfølgelig ikke begrenset av de viste utførelsene, men kan varieres på en rekke måter innen kravenes ramme og ide.

Claims (23)

1. En telekommunikasjonsanordning omfattende et mobilt mobilkommunikasjonsnettverk og et privat nettverk omfattende minst en sentral eller hussentral (PBX) der aksess er tilveiebrakt mellom det mobile mobilkommunikasjonsnettverk og det private nettverk, karakterisert ved at det er tilveiebrakt mobilitetstjenestemidler (MOBS) hvor det mobile mobilkommunikasjonsnettverk er forbundet til nevnte mobilitetstjenestemidler over minst ett grensesnitt som skaffer aksess til/fra mobiltelefoner og, der mobilitetstjenestemidlene (MOBS) er forbundet til hussentralen over et andre grensesnitt i form av et internlinjeaksessgrensesnitt for anrop til/fra personlig nummer brukere, der hussentralen (PBX) er forbundet til det mobile mobilkommunikasjonsnettverk over en dedikert sambandsrute som støtter DTMF-signalering, der anrop fra det mobile nettverk forsynes med internlinjetjenester av det private nettverk og anrop til personlige internlinjer tilveiebringes med mobil aksess.

2. En telekommunikasjonsanordning ifølge krav 1, karakerisert ved at mobilnettverket er forbundet indirekte til mobilitetstjenestemiddelet, og at minst ett grensesnitt omfatter et første grensesnitt som sammenbinder privathussentralen med mobilitetstjenemiddelet der et første grensesnitt skaffer aksess til/fra mobiltelefoner og der et andre grensesnitt forbinder mobilnettverket med hussentralen.

3. En telekommunikasjonsanordning ifølge krav 2, karakerisert ved at hussentralen/ene er forbundet til mobilsvitsjesenter(e) av det mobile mobilkommunikasj onsnettverk.

4. En anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den dedikerte sambandsrute omfatter DTMF-overføring av et A-nummer.

5. En anordning ifølge ethvert av kravene 2 til 4, karakterisert ved at det første grensesnitt er et ISDN Q-SIG-grensesnitt.

6. En anordning ifølge ethvert av kravene 2 til 5, karakterisert ved at det andre grensesnitt er PCM/CAS-grensesnittet eller ISDN S2 eller en analog internlinje.

7. En anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at mobilitetstjenestemiddelet videre er forbundet til et antall radiosentraler via ISDN S2-grensesnittet for også å fremskaffe trådløs mobilitet .

8. En telekommunikasjonsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det mobile nettverk er forbundet direkte til mobilitetstjenestemiddelet via et grensesnitt som støtter DMTF-signalering med overføring av et A-nummer.

9. En mobilkommunikasjonsanordning omfattende et mobilkommunikasjonsnettverk og et privat nettverk omfattende et antall hussentraler, hvilke er forbundet via et grensesnitt til mobilitetstjenemidler, der grensesnittet som forbinder hussentralen til det mobile mobiltelekommunikasjonsnettverk omfatter en dedikert sambandsrute som støtter en protokoll med DTMF-signalering, er karakterisert ved at mobilkommunikasjons-nettverket grenser direkte til mobilitetstjenemiddelet, slik at en forbindelse automatisk er opprettet med hussentralen når et anrop gjøres innen den private nummereringsplan av en mobilbruker.

10. En oppstilling for frembringelse av aksess mellom en mobiltelefon i et mobilkommunikasjonsnettverk og et privat nettverk med minst en sentral eller hussentral, karakterisert ved at sentralen eller hussentralen er forbundet til mobilitetstjenemiddelene over et første grensesnitt som skaffer aksess til/fra mobiltelefoner og over et andre grensesnitt for anrop til/fra personlig nummerbrukere, og der en mobiltelefon forbinder til hussentralen over et grensesnitt, hvilket grensesnitt forbinder privathussentralen med det mobile mobiltelekommunikasjonsnettverk som omfatter en dedikert sambandsrute som støtter en protokoll med DTMF-signalering.

11. En oppstilling ifølge krav 10, karakterisert ved at grensesnittet som sammenbinder mobiltelekommunikasjonsanordningen med hussentralen er PCM/CAS-grensesnittet.

12. En oppstilling ifølge krav 11, karakterisert ved at A-nummeret er overført fra mobilsystemet til hussentralen.

13. En oppstilling ifølge ethvert av kravene 10 til 12, karakterisert ved at det første og det andre grensesnitt er ISDN Q-SIGen og PCM/CASen eller ISDN S2 eller en analog internlinje.

14. En oppstilling ifølge krav 13, karakterisert ved at et antall radiosentraler grenser til mobilitetstjeneren, f.eks over ISDN S2-grensesnittet.

15. En oppstilling ifølge krav 10, karakterisert ved at en forbindelse automatisk er opprettet med hussentralen ved et anrop av en mobilbruker innen den private nummereringsplan.

16. En oppstilling ifølge krav 15, karakterisert ved at A-nummeret er overført til hussentralen av mobilnettverket og der hussentralen omfatter midler for en transittanrop til mobilitetstjeneren og overfører A-nummeret, der mobilitetstjeneren videre omfatter analyseringsmidler for analysering av kodenumrene fra hussentralen og midler for avgjørelse om anropet skal rutes til hussentralen, i hvilket tilfelle anropet behandles som et anrop fra det personlige nummer som er identisk med det mottatte A-nummer.

17. En oppstilling ifølge krav 16, karakterisert ved at mobilitetstjeneren omfatter midler for omdanning av det mottatte A-nummeret til et omdannet A-nummer som blir brukt ved anrop av privathussentralen.

18. En oppstilling ifølge ethvert av kravene 15-17, karakterisert ved at mobilitetstjeneren omfatter verifikasjonsmidler for undersøkelse eller verifi-sering av identifiseringskode, f.eks. en PIN-kode overført av mobilnettverket.

19. En fremgangsmåte for å fremskaffe en mobiltelefon i et mobilt mobilkommunikasjonsnettverk med aksess til et privat nettverk når et anrop gjøres innen en privat nummereringsplan av privat nettverket som omfatter minst en hussentral ved automatisk å forbinde mobiltelefonen til hussentralen, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: -å sette opp en forbindelse innen mobilkom-munikasjonsnettverket til en sambandsrute til hussentralen, -å overføre A-nummeret, -å gjøre et transittanrop fra hussentralen til mobilitetstjenestemidler forbundet til hussentralen over et første grensesnitt med A-nummeret, -å analysere det anropte nummeret i mobilitetstjeneren og undersøke om anropet skal rutes til hussentralen og så, å rute anropet til hussentralen over et andre grensesnitt, idet mobilitetstjenemiddelet (mobilitetstjeneren) bruker de overførte A-nummeret ved anrop av hussentralen, og -å behandle anropet som et anrop fra det personlige nummeret identisk med det mottatte A-nummeret.

20. En fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at A-nummeret konverteres i mobilitetstjeneren før mobilitetstjeneren anroper PBXen.

21. En fremgangsmåte for forbindelse av en bruker i en privat hussentral til en mobiltelefon, karakterisert ved at mobiltelefonen er assosiert med et personlig nummer som omfatter trinnene: -å anrope et mobilitetstjenemiddel fra privathussentralen som dertil er forbundet over et andre grensesnitt, f.eks. PCM/CAS, ISDN S2 eller analoge internlinjer tildelt det personlige nummer for å identifisere det oppkalte nummer, -å la mobilitetstjenestemidlene konvertere det personlige nummer til det offentlige mobilnummer, -å rute anropet til privathussentralen over et første grensesnitt, -å håndtere anropet som en ordinær transittanrop i privathussentralen, -å anrope et mobilsvitsjesenter i mobilnettverket fra privathussentralen via et grensesnitt som støtter DTMF-signalering med overføring av A-nummer, der mobilnettverket håndterer anropet som en ordinær anrop til et mobilnummer.

22. En fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at brukeren av privathussentralen er en intern part av privathussentralen slik som f.eks. en bordtelefon, en telefonist eller et annet personlig nummer.

23. En fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at brukeren av privathussentralen er en ekstern part som kaller opp gjennom privathussentralen slik som for eksempel en PSTN-telefon eller en mobiltelefon.