NO321078B1 - Blandeelement - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et blandeelement.

Blandeelementer er alminnelig anvendt i et antall industrier, som f.eks. oljeindustrien. Oljebrønner frembringer en blanding av olje, vann og gass og homogenisering av disse komponenter er ønskelig for oppnåelse av nøyaktig strømningsmåling.

EP 395 635 angir et antall blandeelementinnretninger. En slik innretning består av en plate plassert perpendikulært til strømningen i et rør. Platen har to åpninger og to bueformede skiver av arkmateriale som ligger direkte bak åpningene. Fluider som strømmer i røret passerer gjennom en av åpningene og deles i to strømninger som avledes ved skivene for å rotere i motsatte retninger rundt akser som ligger parallelt med fluidets strømningsretning, og de homogeniseres på denne måte.

Ifølge et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse et blandeelement for ett eller flere fluider som strømmer i et rør, hvor blandeelementet omfatter et element for å dele fluid som strømmer i et rør i minst to atskilte strømninger som strømmer innenfor røret, en første strømning på en side av røret og en annen strømning på den andre side av røret. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved en første strømningsavleder med en første strømningsavlederflate anordnet på tvers av elementet for å dele fluidet og anordnet for å avlede den første strømning til å rotere om en akse parallell med den generelle strømningsretningen i en første retning og en andre strømningsavleder med en andre strømningsavlederflate anordnet for å avlede den andre strømningen til å rotere om en akse parallell med den generelle strømningsretningen i en andre motsatt retning, hvor den første og den andre strømningsavlederflatene er innrettet med respektive vinkler som er mindre enn eller lik 90° i forhold til strømningsavlederelementet og elementet og avlederne er utformet slik at de opprettholder bevegelse av strømningen gjennom blandeelementet uten å innføre unødvendig turbulens.

Som nevnte er elementet spesielt utformet for å opprettholde en hovedsakelig jevn bevegelse av fluidstrømningen.

På denne måte kan det oppnås en effektiv homogenisering uten å innføre unødvendig turbulens i eller på annen måte forstyrre strømningen. Blandeelementet ifølge oppfinnelsen tilveiebringer en tilstrekkelig blanding i et vidt område av strømningsforhold og pa denne måten tillater utførelse av nøyaktige målinger av fasefraksjonen og hastighet på lokaliteter nedstrøms for blandeelementet, ved hjelp av separate smale gamma- eller røntgenstråler eller andre kjente teknikker.

Uten hensiktsmessig blanding, er fasene ikke homogent fordelt over rørets tverrsnitt, og dette resulterer i at én smal stråle kan gi feilaktig angivelse av faseinnholdet på grunn av mangelen på uniformitet og av fotoabsorpsjonens eksponensielle egenskaper. I tillegg vil fasene, ved fravær av en hensiktsmessig blanding, bevege seg med forskjellige hastigheter og en enkelt hastighetsmåling vil ikke gi en nøyaktig mål av strømningshastighetene. Målingen må da korrigeres ved hjelp av teoretiske modeller eller korrelasjoner for å ta i betraktning fasenes relative hastigheter. Denne oppfinnelse unngår behov for slike rettelser og den dertil tilknyttede unøyaktighet.

I tillegg er egenskapene til blandeelementet ifølge oppfinnelsen slik at differensialtrykket over blandeelementet, når det kombineres méd informasjon om fasefraksjon, vil tilveiebringe et nøyaktig mål av de strømmende fluiders hastighet i et vidt område av strømningsforhold, innbefattet støtvis tofasestrømning.

Fortrinnsvis omfatter elementet en jevn profilert overflate som fører til den del av elementet som deler de strømmende fluider. Ytterligere foretrukket er at elementet omfatter en jevn profilert overflate som styrer bort fra elementets del som avleder to av de resulterende strømninger slik at disse strømninger roterer i motsatte retninger.

Fortrinnsvis vil elementets del for deling av de strømmende fluider i minst to strømninger innenfor røret, strekke seg over en betydelig lengde i aksiell retning, som kan være omtrent lik halvparten til trefjerdedeler av rørets diameter og som fortrinnsvis er omtrent lik femåttendedeler av rørets diameter. Siden deling av strømningen foregår over en betydelig avstand, unngår man unødig turbulens og forstyrrelser. Fortrinnsvis vil elementets del for deling av to av de resulterende strømninger slik at strømningene roterer i motsatte retninger, strekke seg over en betydelig lengde i aksiell retning, som kan være omtrent lik halvparten til trefjerdedeler av rørets diameter, og som fortrinnsvis er omtrent lik femåttendedeler av rørets diameter.

Fortrinnsvis definerer elementets overflate som vender nedstrøms et vesentlig fravær av nedstrømsvendende åpninger. Fortrinnsvis definerer elementets . overflate som vender oppstrøms et vesentlig fravær av oppstrømsvendende åpninger.

Ytterligere ligger fortrinnsvis elementets hele støtflate i en vinkel ikke større enn 85°, fortrinnsvis 80°, fortrinnsvis 70° i forhold til strømningsretningen. Fortrinnsvis ligger hovedsakelig hele elementets etterstøtflate i en vinkel ikke større enn 85° i forhold til strømningsretningen, fortrinnsvis 75°, og helst 60°. Fortrinnsvis er den største vinkel for retningsendring ved strømningsoverflaten i elementet 90°, og helst 70°.

Elementet kan fremstilles på en hvilken som helst egnede måte og fortrinnsvis er fremstilt i en eller to deler, for eksempel ved støping eller forming.

I følge et annet aspekt ved oppfinnelsen, tilveiebringes et apparat for strømningsovervåking omfattende en blander i følge det første aspekt ved oppfinnelsen og midler for å måle trykkfallet over blandeelementet.

Ved hjelp av målingen av trykkfallet, kan strømningshastighetsberegninger utføres.

Fortrinnsvis, og spesielt når den anvendes for å måle blandinger av væske og gass, omfatter apparatet ytterligere midler for å måle væskeforvaring etter blandeelementet. Ved å måle trykkfallet og væskeforvaringen, kan den totale fluidstrømningshastighet i røret og strømningshastigheten til væsken beregnes.

Midlene for å måle væskeforvaringen kan ha en hvilken som helst egnet form og kan omfatte instrumenter for måling av fase- eller væskefraksjon. Det eller hvert målingsmiddel kan omfatte i det minste én strålingskilde slik som f. eks. en røntgen- eller fortrinnsvis en gammastrålingskilde og minst en strålingssensor. Den jevne gjennomstrømning oppnådd ved blandeelementet ifølge oppfinnelsen tillater utførelse av konsekvente og nøyaktige beregninger av totalblandingshastighet og gjennomsnitt strømningshastighet. Dette er særlig viktig, for eksempel, når olje skal fremstilles fra én eller en gruppe oljebrønner. Den totale hastighet til homogenblandingen med informasjon om fasefraksjoner kan anvendes for å beregne andeler og mengder olje, gass og vann som fremstilles. Riktignok kan en nøyaktighet høyere enn 5 % oppnås ved denne fremgangsmåte i et vidt område av strømningsforhold, noe som representerer en betraktelig forbedring i forhold til tidligere fremgangsmåter.

Fortrinnsvis er strålingskilden eller kildene anordnet til å avgi stråling med minst to forskjellige energier og minst en variasjonsstrålingsdetektor er tilveiebragt og anordnet for å motta stråling avgitt av kilden eller kildene og som har passert gjennom strømningen, idet kilden eller kildene avgir stråling med minst to forskjellige energier, den eller hver detektor sender et signal til prosesseringsmidler, prosesseringsmidlene er innrettet til å prosessere signalet, tilveiebringe en serie kronologiske verdier og gruppere verdiene etter størrelsen for analyse ved et analysemiddel.

Fluidstrømningsanalysen er viktig for eksempel ved produksjon av olje fra én eller en gruppe oljebrønner. Oljen er som regel blandet med vann og gass, og derfor tilveiebringer den en trefasefluidstrømning. Det er viktig å kiinne fastsette hvor mye av fluidstrømningen er dannet av hver av de tre faser.

Kjente apparater for fasefraksjonanalyse omfatter to gammastrålingskilder med tilknyttede detektorer som er anordnet med et mellomrom langs et rør i strømningsretningen. Kildene sender stråling med forskjellige energier. Signalene fra detektorene er proporsjonale til den mottatte gammastråling og derfor er et mål på strålingsabsorpsjon i strømningen. Denne informasjon tillater fastsettelse av fasefraksjonene i strømningen. Fasefraksjonene i strømningen kan variere med tiden mens strømningen passerer detektorene på grunn av f.eks. tilstedeværelse av støtvis tofasestrømning, og analysen er derfor underkastet unøyaktighet, spesielt siden forholdet mellom strålingsabsorpsjonen og fluidmengden som avbryter strålen er eksponentiell.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes et apparat for å analysere fluidstrømning i et rør, omfattende i det minste én strålingskilde for å rette stråling gjennom strømningen, og i det minste én strålingsdetektor innrettet til å motta stråling avgitt av kilden eller kildene og som har passert gjennom strømningen, idet kilden eller kildene avgir stråling med i det minste to forskjellige energier, og den eller hver detektor sender et signal til et prosesseringsmiddel, idet prosesseringsmidlene er innrettet til å prosessere signalet, å tilveiebringe en serie kronologiske verdier og å gruppere verdiene etter størrelsen for analyse ved et analysemiddel.

Når signalet er omdannet til en gruppert serie av verdier, kan analysemidlet utføre en mer sofistikert analyse enn enkel gjennomsnittsberegning, og en mer nøyaktig analyse kan gjennomføres. Fortrinnsvis er analysemidlet innrettet til å fastsette fasefraksj onene i strømningen. Som et alternativ eller i tillegg til dette kan analysemidlene innrettes til å fastsette strømningstype, f. eks. støtvis tofasestrømning eller lagdeltstrømning. I tillegg tilveiebringer analysen av signalene ved gruppering informasjon om endringer i blandingens sammensetning med tiden. F.eks. ved støtvis tofasestrømning kan olje/vann forholdet i slamproppen og i det tynne sjikt mellom slamproppene fastsettes individuelt.

Fortrinnsvis vil strålingen fra den eller hver kilde måles over en serie korttidsintervaller. I en utførelse av oppfinnelsen tilveiebringes en enkelt

detektor. I det tilfelle kan to kilder, som sender stråling med forskjellig energi, tilveiebringes. I det kjente system førte den nødvendige atskillelse av de to kilder til feiltagelser fordi strålene ikke kunne "se" samme tverrsnitt av strømningen. På grunn av prosesseringen og analysen som utføres ved apparatet ifølge oppfinnelsen er denne nødvendige atskillelse mulig uten at det oppstår feil.

Som et alternativ til anvendelse av to kilder, kan en enkelt kilde anvendes som er anordnet til å avgi stråling med i det minste to forskjellige energier, f.eks. en cesiumkilde som avgir stråling på 32 keV og 661 keV.

Apparatet er hovedsakelig tenkt for anvendelse ved trefasestrømning og derfor vil fortrinnsvis stråling med bare to forskjellige energier avgis av kilden eller kildene.

Strålingen kan være røntgen- og/eller gammastråling.

Apparatet kan omfatte en blander og midler for å detektere trykkfall over blandeelementet. Dette tillater utførelse av strømningsberegninger når det kombineres med midler for å detektere væskeforvaring. Detekteringsmidlene er fortrinnsvis tilknyttet analysemidlet som er anordnet til å fastsette strømningshastigheten. Midlene for å detektere væskeforvaringen kan omfatte minst én strålingskilde for å rette stråling gjennom strømningen til minst én strålingsdetektor anordnet til å motta strålingen avgitt av den eller hver kilde og som har passert gjennom strømningen.

I en utførelse omfatter apparatet bare to kilder og bare to detektorer og analysemidlet er innrettet til å fastsette både fasefraksj on og strømningshastighet. Fasefraksj onen fastsettes ved hjelp av to energier fra en av kildene og hastigheten fastsettes ved sammenligning av de dynamiske strålingssignaler mottatt ved de to detektorer plassert aksielt og med et mellomrom langs røret. Denne anordning anvender færrest mulig komponenter og er derfor spesielt enkel og fordelaktig med hensyn på kostnader.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen vil nå beskrives med henvisning til de vedlagte tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss av apparatet i utførelseseksemplet; Fig. 2 er et perspektivriss av blandeelementet i utførelseseksemplet; Fig. 3 er et sideriss av blandeelementet i utførelseseksemplet; Fig. 4 er et planriss av blandeelementet i utførelseseksemplet.

Apparatet 10 omfatter to gammastrålingsenheter 12, 14, to trykktransdusere 16, 18 og en sentral prosesseringsenhet 20.

Trykktransduserae 16, 18 er anordnet på hver side av et strømningsblande-element 22 innefor et rør 24. Trykktransduserae 16, 18 er koblet til den sentrale prosesseringsenhet 20. Nedstrøms for blandeelementet 22 er anordnet en temperaturdetektor 26 som også er koblet til den sentrale prosesseringsenhet 20.1 umiddelbar nærhet av og nedstrøms for temperaturdetektoren 26 er anordnet en første gammastrålingsenhet 12. Den første gammastrålingsenhet 12 omfatter en cesiumkilde for energier på 32 keV og 661 keV. Kilden retter strålingen gjennom røret 24 mot en enkelt detektor på andre siden av røret 24. Detektoren er koblet til en forsterker- og analysatorinnretning 28 som sender høye og lave utgangssignaler til den sentrale prosesseringsenhet 20. Forsterker- og kanalanalysatorinnretningen 28 forsynes ved en likestrømskilde 30 nærliggende den sentrale prosesseringsenhet 20. Nedstrøms for den første strålingskilde 12 er anordnet en annen strålingskilde 14. Denne omfatter en enkelt 661 keV cesiumkilde og en tykkkrystalldetektor som er koblet til en annen forsterker- og analysatorinnretning 32 som også forsynes ved kilden 30 og som også er koblet til den sentrale prosesseringsenhet 20.

Ved anvendelse strømmer en trefasefluidstrømning av olje, vann og gass . gjennom røret 24 og gjennom blandeelementet 22. Temperatursensoren 26 detekterer temperatur og trykktransduserne 16, 18 oppstrøms og nedstrøms for blandeelementet 22 sender trykkinformasjon til den sentrale prosesseringsenhet 20 for å tillate fastsettelse av trykkfall over blandeelementet 22. Høy- og lavenergi stråling fra kilden i den første strålingsenhet 12 detekteres ved detektoren i den første strålingsenhet 12 etter absorpsjon gjennom fluidet og signalene prosesseres og analyseres i den sentrale prosesseringsenhet 20 sammen med signalene fra den andre strålingsenhet 14. Signalene fra den første strålingsenhet 12 er kronologisk delt og gruppert i bånd etter størrelsen for statistisk analyse i den sentrale prosesseringsenhet 20 (som danner det ovennevnte prosesserings- og analysemiddel) for å tillate nøyaktig fastsettelse av fasefraksj onen. Signalene fra den andre strålingskilde 14 sammen med signalene fra den første strålingskilde 12 tillater beregning av hastighet og denne informasjon sammen med beregningene av trykkfallet tillater fastsettelse av den totale strømningshastighet og av strømningshastighet for hver fase. Informasjonen fra temperatursensoren er nødvendig for å ta i betraktning det faktum at gass utgjør en sammentrykkbar fase.

Som et alternativ eller i tillegg til dette kan hastigheten beregnes ut fra trykkfallet over blandeelementet og på denne måte kan den andre strålingsenhet 14 sløyfes.

Figurer 2 til 4 viser blandeelementet 22 i større detalj. Blandeelementet 22 ifølge utførelseseksemplet er støpt som et enkelt emne men det kan betraktes som to deler 112, 114. Blandeelementet 22 er anordnet i et sylindrisk rør 108. Den første del 112 stiger fra rørets 108 nedre del (gulv) og har en flat flate 116 mot den inngående strømning gjennom røret 108 med en vinkel på rundt 20° i forhold til rørets 108 langsgående akse. Flaten 116 stiger til en jevn buet opphøyd rand 118 med høyde W fra hvilken den synker igjen i form av en flat flate 120 vinklet omkring 40° i forhold til rørets 108 akse, idet synkevinkelen blir mindre i nærheten av rørets nedre del (gulv) slik at flaten 120 buer seg igjen for å møte røret 108.

Den andre del 114 er utformet med en oppstrømsside i form av en oppoverrettet vegg 124 med konstant tykkelse og med avrundet forkant 126 mot hvilken den innkommende strømning vil slå. Veggen 124 avbryter den oppovergående flate 116 i den første del 112. Umiddelbart etter den opphøyde rand 118 endres utformingen av den andre del 114. Den nedre kant av den andre delens 114 midtparti 128 fortsetter med samme høyde som den opphøyde rand 118 og med samme tykkelse som veggen 124. Den øvre del av midtpartiet 128 øker stadig i bredden i form av en jevn bue. Midtpartiets 128 utvidelsesgrad til øker langs rørets akse til den andre del 114 treffer rørets 108 vegg ved randens 118 nivå, i hvilket punkt er vinkelen mellom den bøyde overflate og rørets akse på omtrent 70°. Nedstrømspartiet 130 av den andre del 114 bøyer seg jevnt bakover mot rørets 108 vegg med en økende vinkel i forhold til rørets 108 akse idet den største vinkel på omkring 60° ligger rett før skjæringspunktet med rørets 108.

Ved anvendelse vil en strømning av f.eks. olje, gass og vann passere langs røret 108 og først treffe den oppovergående flate 116 i den første del som begrenser rørets 108 strømningsarealet. Når strømningen når veggen 124 deler den seg i to og begrenses videre til den når randen 118. Når midtpartiet 128 i den andre del 114 utvides, underkastes hver strømning en indusert rotasjon, idet strømningene roteres i forskjellige retninger. Nedstrømspartiet 130 i den andre del 114 og den nedovergående skråning 120 i den første del skråner da ned, vekk fra rørets 108 akse, strømningsarealet utvider seg på denne måte og det homogenblandede fluidet passerer ytterligere gjennom røret 108. Man kan se at på denne måte ledes fluidet jevnt gjennom blandeelementet 22.

Avstanden A fra flatens 116 oppstrømskant til skjæringspunktet med veggens 124 oppstrømskant 126 kan være rundt syvåttendedeler av rørets 108 diameter B til. Avstanden C fra veggens 124 oppstrømskant 126 i til randen 118 kan være omkring femåttendedeler av rørets 108 diameter B. Avstanden D fra randen 118 til enden av midtpartiet 128 av den andre del 114 kan være femtiendedeler av rørets 108 diameter. Avstanden E fra enden av den midtpartiet 128 til nedstrømskanten av nedstrømspartiet 130 av den andre del 114, som ligger lenger nedstrøms enn den nedstrømsenden av den første del 112, kan være omkring niseksdeler av rørets 108 diameter. Rørets diameter kan være omkring 50-150mm i en spesiell utførelse er den lik 80 mm.

Gamma eller røntgenstrålingskilder og sensorer eller andre midler kan anordnes etter blandeelementet 22 for å tillate måling av væskeforvaring, og transdusere kan være anordnet til å måle trykkfall over blandeelementet 22 for på denne måte å tillate beregning av totalblandingshastigheten. Det har vært fastslått ved eksperimenter at trykkfallet Dp er lineært relatert til produktet av den total- og overflatevæskehastighetene Vt5 V^

Væskeforvaringen Ei er gitt av E\ = V\/ Vt.

Og derfor: Vt = [ (Dp - a) / (bE,) ]'

hvor A og B er kalibreringsfaktorer som er hovedsakelig avhengige av strømningskomponentenes egenskaper. På grunn av blanderens egenskaper som tilveiebringer god homogenisering uten unødvendige

strømningsforstyrrelser, er faktorene A og B relativt ufølsomme ovenfor forholdene mellom komponentene, spesielt vann, olje og gass. Dette skiller seg fra tilfellet ved de kjente blandeelementene i for eksempel EP 395 635,

som tilveiebringer forholdene der de relevante ligninger ikke stemmer med virkeligheten med tilstrekkelig nøyaktighet. Ved hjelp av oppfinnelsen kan flerfases totalhastigheter og overflatevæskehastigheter måles med en nøyaktighet bedre enn 5%.

Den første strålingskilde 12 kan omfatte to forskjellige cesiumkilder, eller en enkelt cesiumkilde som er i stand til å avgi stråling med begge energier.

Andre typer strålingskilder kan også anvendes.

I en ytterligere utførelse anvender den første strålingskilde 12 og den andre strålingsenhet 14 forskjellige energier og en kilde for en enkelt energi er anordnet i den første strålingsenhet.

Dimensjonene på blandeelementet kan klart variere i de forskjellige

utførelser. Randens 118 høyde W kan økes for å tilveiebringe en smalere innsnevring for strømningen, eller den kan reduseres. Lengden D til den sentrale del 128 som roterer de to strømninger kan økes for å jevne strømningene ytterligere eller den kan reduseres. Differensialtrykket over blandeelementet kan justeres på denne måten til å følge hvert spesielt anlegg.

Claims (13)

1. Blandeelement (22) for ett eller flere fluider som strømmer i et rør, hvor blandeelementet omfatter et element (114) for å dele fluid som strømmer i et rør i minst to atskilte strømninger som strømmer innenfor røret, en første strømning på en side av røret og en annen strømning på den andre side av røret, karakterisert ved en første strømningsavleder med en første strømningsavlederflate anordnet på tvers av elementet for å dele fluidet og anordnet for å avlede den første strømning til å rotere om en akse parallell med den generelle strømningsretningen i en første retning og en andre strømningsavleder med en andre strømningsavlederflate anordnet for å avlede den andre strømningen til å rotere om en akse parallell med den generelle strømningsretningen i en andre motsatt retning, hvor den første og den andre strømningsavlederfiatene er innrettet med respektive vinkler som er mindre enn eller lik 90° i forhold til strømningsavlederelementet og elementet og avlederne er utformet slik at de opprettholder bevegelse av strømningen gjennom blandeelementet uten å innføre unødvendig turbulens.

2. Blandeelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at elementet omfatter en jevnt utformet overflate (126) som fører til den del av elementet som deler de strømmende fluider.

3. Blandeelement som angitt i krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at delen (124) av elementet som deler de strømmende fluider i minst to strømninger innenfor røret strekker seg over en betydelig lengde i den aksielle retningen.

4. Blandeelement som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at delen (124) av elementet som avleder to av de resulterende strømninger slik at strømningene roterer i motsatte retninger strekker seg over en betydelig lengde i den aksielle retningen.

5. Blandeelement som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hovedsakelig hele elementets støtoverflate ligger i en vinkel som ikke er større enn 85°.

6. Blandeelement som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hovedsakelig hele elementets etterstøtflate ligger i en vinkel som ikke er større en 85° i forhold til strømningsretningen.

7. Blandeelement som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den største vinkel for retningsendring i elementets strømningsoverflate er 70°.

8. Blandeelement som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den fjernest liggende del av elementet i motstrømsretning omfatter en del med en stigende skråning (116) fra en indre vegg i røret til en opphøyd rand (118) og deretter en synkende skråning (120) tilbake til rørets indre vegg.

9. Blandeelement som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at elementet omfatter en senterveggdel som deler røret i to.

10. Blandeelement som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav og med midler for å måle trykkfall over blandeelementet.

11. Blandeelement som angitt i krav 10, ytterligere omfattende et middel for å måle væskeforvaring etter blandeelementet.

12. Blandeelement som angitt i krav 11, karakterisert ved at middelet for å måle væskeforvaringen omfatter instrumenter for måling av fasefraksjon eller væskefraksjon.

13. Blandeelement som angitt i krav 12, karakterisert ved at det eller hvert målemiddel omfatter minst en strålekilde (12) og minst en strålingsdetektor, idet strålingskilden eller kildene er innrettet slik at de avgir stråling med minst to forskjellige energier, og minst en strålingsdetektor er tilveiebragt plassert for å motta fra kilden eller kildene stråling som har passert gjennom strømningen, idet kilden eller kildene avgir strålingen med minst to forskjellige energier, og den eller hver detektor tilveiebringer et signal for prosessering, og prosesseringsmidlene er innrettet til å prosessere signalet for å tilveiebringe en serie med kronologiske verdier, og å gruppere verdiene etter størrelse for analyse i analysemidler.