NO320990B1 - Skyllesystem for vannklosetter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører vannklosetter og nærmere bestemt et nytt og forbedret skyllesystem som gjør at kraften nødvendig for å sette i gang en skylleoperasjon reduseres vesentlig ved å bruke et sifongbasert (hevertbasert) skyllesystem.

GB-A-2 205 595 viser et skyllesystem for vannklosetter som har en dobbel sifong neddykket i en skyllecisterne. Denne sifong har et nesten sinusformet rør med fire inntil hverandre plasserte vertikale rørben og U-bend som i rekkefølge sammenknytter rørbenene. Det sentral rørbend vender nedad og sammenknytter de nedre ender av de to sentrale rørben, mens de to ytre U-bend vender oppad og forbinder de øvre ender av det sentrale rørben til de øvre ender av de ytre rørben. Dette omtrentlig sinusformbøyde rør er anordnet i en skyllecisterne og er fullstendig neddykket i vannet når skyllecisternen er fylt med vann. Det første vertikale rørben virker som sugerøret i sifongen og det siste vertikale rørben virker som utløpsrøret fra sifongen og er forbundet til en skyllerampe i den øvre ende av vannklosettet. Fra den øvre ende av det oppadvendende første U-bend forløper videre et nedadrettet U-bøyd ventileringsrør som i den øvre ende av sitt andre U-ben er forbundet til det oppadvendende tredje U-bend en viss avstand under toppen av dette U-bend. Dette ventileringsrør, formet som et U-bend, virker som en vannlås i utgangsposisjonen for skyllesystemet når cisternen er fylt. For å iverksette skylleoperasjonen fjernes vannet i vannlåsen ved hjelp av en luftkule som er forbundet til det nedre U-steg av det U-bøyde ventileringsrør og som, ved komprimering og dermed økning av lufttrykket i systemet, fortrenger vannet i vannlåsen og evakuerer det inn i utløpsrøret fra sifongen. På denne måte etableres en kommunikasjon mellom den øvre ende av det første oppadvendende U-bend og det tredje oppadvendende U-bend, slik at luft innfanget i det første oppadvendende U-bend kan evakueres gjennom ventileringsrøret, hvorved hele den sinusformede rørsløyfe er ment å bli fylt med vann for slik å iverksette hevertfunksjonen for å evakuere hoveddelen av vannet i skyllesystemet inn i utløpsrøret ved oppsug. Når en maksimal vannmengde er blitt sugd fra skyllecisternen og luften begynner å lekke inn i den doble sifong, vil en viss vannmengde gjenstå i den doble sifong og også i det U-bøyde ventileringsrør. Når vann-nivået deretter stiger i vanncisternen, forblir vannet i den doble sifong selv om vann-nivåene i det første, det andre og tredje rørben blir forskjøvet vertikalt i forhold til det andre. Systemet innbefatter også et ytterligere U-bøyd rør som er forbundet til toppen av det tredje U-bøyde rør i den doble sifong og forløper opp over det maksimal vann-nivå i skyllecisternen og åpner i et nivå med det beregnede minimums vann-nivå i skyllecisternen. Når vann-nivået i skyllecisternen har sunket til under den nedre ende av dette U-bøyde rør, suges luft inn i den doble sifong og skylleoperasjonen blir følgelig

avbrutt.

Dansk patentpublikasjon DK-B-57.606 beskriver en skyllecisterne som også benytter en type dobbel sifong. I dette tilfellet er det anordnet en skyllemekanisme som har en vannlås. I denne vannlås er et aktuatorstempel neddykket som, når løftet, vil senke vann-nivået i vannlåsen og dermed også redusere trykket i vannsøylen. Som en følge vil væsken i vannlåsen ikke lenger kunne motstå trykket fra luften innfanget i den doble sifong og varmlåsfunksjonen vil dermed opphøre slik at luften i det første oppadvendende U-bend i den doble sifong utgår til atmosfæren og sifongfunksjonen er iverksatt. Aktuatormekanismen er plassert i et oppad orientert rom ved innløpsenden av dette U-bend. Denne mekanisme har imidlertid vist seg ikke å være fullstendig tilfredsstillende i sin virkemåte, og vanskeligheter har ofte blitt påstøtt med å etablere og opprettholde hevertfunksjonen. Dette skyldes sannsynligvis det faktum at luft kan entre mekanismen mellom aktiviseringsstempelet og veggen i vannlåsbenet hvor stempelet er plassert. Som en følge er det en risiko for at luft lekker inn i sifongen som tildeles eller avbryter sifongvirkningen. Anbringelsen av aktuatormekanismen over innløpsbenet i den doble sifong medfører også visse ulemper, ved at den utgående luft må strømme motstrøms av det innkommende skyllevann fra skyllecisternen. Dette gjør det også vanskeligere å fjerne luften fullstendig i det første oppadvendende U-bend i den doble sifong. Faktisk er den gjenværende luft skadelig for sifongens ytelse.

Systemet vist og beskrevet i GB-A-2 205 595 er en forbedring overfor tidligere kjente sifongsystemer, men lider likevel av flere ulemper som har gjort systemet ikke så vellykket som det skulle ha vært. En ulempe ligger i den dårlige funksjon av systemet, som avhenger i det minste delvis på vanskelighetene med å fullstendig evakuere den innfangede luft i det oppadvendende først U-bend. En annen ulempe ligger i utformingen eller konstruksjonen av aktuatormekanismen, dvs. bruken av en luftball som skal komprimeres for å gi fortrengning og evakuering av vannet som gjenstår i ventileringsrøret, som tjener som en vannlås. Som i andre kjente sifongbaserte skyllesystemer krever denne aktiviseringsteknikk vesentlige krefter for å initiere skylleoperasjonen. For det første har det vist seg vanskelig å fullstendig fortrenge og fjerne vannet i ventileringsrøret med hjelp av luftballen, og dersom vannet ikke blir fullstendig fjernet, vil resten av vannet hindre eller i det minste motvirke evakueringen av luftlåsen eller pluggen i det oppadvendende første U-bend. For det andre er det ofte vanskelig å få brukeren til å endre sine vaner, dvs. å starte operasjonen ved å trykke en knapp, løfte en ventilstang eller trekke en skylleventilstreng.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedring i skyllesystemene beskrevet i GB-A-2 205 595 og DK-B-57.606. Dette og andre formål med oppfinnelsen oppnås ved hjelp av et skyllesystem som har trekkene angitt i krav 1.

Underkravene definerer spesielt fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen utgår fra et skyllesystem i samsvar med GB-A-2 205 595, dvs. et skyllesystem som har en dobbelt sifong anordnet i en skyllecisterne og er i form av et hovedsakelig sinusformbøyd rør med fire hovedsakelig vertikale rørben satt inntil hverandre og U-bend som suksessivt sammenknytter rørbenene, det sentrale U-bend vender nedad og sammenknytter de nedre ender av to sentrale rørben, mens de to ytre U-bend ender oppad og forbinder de øvre ender av de sentrale rørben til de øvre ender av de ytre rørben, det hovedsakelig sinusformbøyde rør er anordnet i en skyllecisterne for slik å være fullstendig neddykket i vannet når skyllesystemet er fylt med dette, det første vertikale rørben er ment å virke som sugerøret i sifongen og det minst vertikale rørben er ment å virke som utløpsrøret fra sifongen og er forbundet til en skyllerampe i den øvre ende av kuppelen i vannklosettet. For å oppsummere ligger oppfinnelsen i å hindre evakueringen av skyllevannet ved hjelp av en luftlås eller plugg som er innfanget i den doble sifong og ved evakuering av denne er skylleprosedyren påbegynt. Ved oppfinnelsen evakueres luftlåsen via et ventileringsrør hvis ene ende er forbundet til den doble sifong på et sted som befinner seg i U-bendet som har luftlåsen en viss avstand under toppen av bendet mot utløpssiden av U-bendet. Derfor er forbindelsespunktet plassert i nedstrømsretningen av skyllevæsken, og luften kan dermed bli fjernet på en mer pålitelig måte. Ventileirngsrøret forløper opp over nivået av toppen av den doble sifong og er forbundet i sin andre ende til et stempelkammer, i hvilket et starterstempel er anordnet for vertikal bevegelse. Stempelkammeret og starterstempelet virker som del av en aktiviseringsmekanisme. Forbindelsen av ventileirngsrøret med stempelkammeret er plassert i en viss avstand over bunnen av stempelkammeret for slik å definere en væskesump i den nedre ende av stempelkammeret. Stempelkammeret er fylt med vann når det er i lukket tilstand, og når starterstempelet løftes vil den innfangede væske strømme ned inn i væskesumpen under forbindelsen av ventileringsrøret og luftlåsen evakueres via stempelkammeret. Aktiviseringsmekansimen, spesielt godt egnet for dette skyllesystem, har en låseanordning for å hindre fornyet initiering av skylleoperasjonen før væsken igjen er blitt fylt opp i skyllecisternen til over et vist minimumsnivå over ventileringsrøret.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor med henvisning til de vedlagte

tegninger som viser enkelte foretrukne utførelser av oppfinnelsen.

Figur 1-6 viser skjematisk det oppfinneriske prinsipp og dets funksjon i forskjellige fa ser av en evakueringsprosedyre. Figur 7 viser et vertikalt snitt av en bestemt utførelse av et skyllesystem og en aktivise ringsmekanisme ifølge oppfinnelsen. Figur 8 viser utførelsen ifølge figur 7 i tilstanden som korresponderer med figur 3.

Figur 9 viser utførelsen ifølge figur 7 i tilstanden som tilsvarer figur 5.

Figur 10 viser utførelsen ifølge figur 7 ovenfra.

Figur 11 viser et snitt tatt langs linjen XI-XI i figur 7.

Figur 12 viser utførelsen ifølge figur 7 fra venstre i forhold til figur 7.

Figur 13 viser utførelsen ifølge figur 7 fra høyre med hensyn til figur 7.

Figur 14 viser utførelsen ifølge figur 7 i et sideriss fra forsiden med hensyn til figur 7.

Figur 15 viser et snitt tatt langs linjen XV-XV i figur 14.

Figur 16 viser deler nok en utførelse av et skyllesystem og en aktiviseringsmekanisme i samsvar med oppfinnelsen, der denne figur tilsvarer den innstilte posisjon i figur 7. Figur 17 viser et riss i likhet med figur 8, men viser den andre utførelse av oppfin nelsen. Figur 18 viser et riss i likhet med figur 9, men viser den andre utførelse av oppfinnelsen. Figurene 1-6 viser skjematisk et skyllesystem og en aktiviseringsmekanisme i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. I en skyllecisterne 10 er en utløpsanordning 11 neddykket. Utløpsanordningen er utformet som en dobbelt sifong i form av et omtrentlig sinusformet forløpende rør som har fire inntil hverandre stilte rørben 12,13, 14,15 og U-bend 16,17 og 18 som i rekkefølge sammenknytter rørbenene. Det sentrale

U-bend 17 vender nedad og sammenknytter de nedre ender av de to sentrale rørben 13, 14. De to ytre U-bend 16,18 vender oppad og forbinder de øvre ender av de to sentrale rørben 13,14 til de øvre ender av de ytre rørben 12,15. Det første vertikale rørben 12 er ment å virke som sugerøret i sifongen. Det siste vertikale rørben 15 er ment å virke som utløpsrøret fra sifongen og er forbundet på vanlig måte til en skyllerampe (ikke vist) i den øvre ende av skålen i et vannklosett.

Skyllesystemet har også et ventileringsrør 19 som tjener til å evakuere luft som, når skyllecisternen 10 er fylt med væske, er innfanget i det første oppadvendende U-bend 16 av den doble sifong. En ende av ventileirngsrøret 19 er forbundet til et sted på nedstrømssiden av dette U-bend og forløper opp over nivået av toppen av de oppadvendende U-bend 16,18 for å bli koblet i sin andre ende til en aktiviseringsmekanisme 20. Denne mekanisme innbefatter en ikke-returventil 21 som omfatter et hovedsakelig vertikalt stempelkammer 22, i hvilket et starterstempel 23 er anordnet for vertikal bevegelse. Den øvre ende av stempelkammeret 22 kan forbindes til den omgivende luft ved et sted over det maksimale vann-nivået 24 i skyllecisternen. Stempelkammeret har videre en væskesump 25 som befinner seg under åpningen av ventileringsrøret 19 i stempelkammeret 22. Væskesumpen har et tilstrekkelig volum for å holde væsken som gjenstår i starterstempelkammeret 22 og ventileirngsrøret 19 når skyllecisternen 10 er fylt. I den øvre ende er starterstempelet 23 og starterstempelkammeret 22 slik utformet at luft- og væsketett inngrep frembringes inne i et konisk utbuet parti 26. Alternativt kan en spesialtetning benyttes mellom en utadrettet flens og en kontaktflate, som vil bli beskrevet senere. Denne tetning inne i det konisk utbuede parti eller en tilsvarende tetning gir den ønskede ikke-returventilfunksjon. Starterstempelet 23 og stempelkammeret 22 er slik utformet at når starterstempelet løftes, vil luft suges inn i starterstempelkammeret 22 og følgelig vil væske som er til stede i starterstempelkammeret og ventileirngsrøret strømme ned inn i væskesumpen 25. Som et resultat kan luften innfanget i det første U-bend 16 i startposisjonen (figur 1) evakueres via ventileirngsrøret 19 og ikke-returventilen 21.

Figur 1-6 viser rekkefølge av de forskjellige betieningsfaser. Således viser figur 1 skyllesystemet i utgangsposisjonen når cisternen 10 er fylt med væske og starterstempelet 23 er i sin nedre stilling, i hvilken det utbuede parti 26 tettende kontakter starterstempelkammeret. I denne posisjon er luft innfanget i U-bendet 16 og ventileirngsrøret 19. Et overtrykk hersker som oppstår fra forskjellene mellom væskenivåene 31,31' i de første tre rørben 12,13 og 14.

For å iverksette skylleoperasjonen løftes starterstempelet 23 slik at luft kan passere ovenfra inn i starterstempelkammeret 22 og slik at væsken inntrappet i dette strømmer ned inn i væskesumpen 25 for å avdekke åpningen av ventileringsrøret 19. Som et resultat vil luften innfanget i U-bendet 16 bli tømt ut ved væsketrykket gjennom starterstempelkammeret. Den derav følgende væsketrykkbølge gjør at væsken fyller opp det første U-bend 16 i den doble sifong og deretter også hele sifongen, slik at hevertfunksjonen initieres og væsken tømmes ut fra skyllecisternen. Figur 3 viser tilstanden når de første tre rørben 12,13,14 er fullstendig fylt med væske. Ved fortsatt sug av væske inn i den doble sifong vil denne bli fullstendig fylt med væske noe som ventileringsrøret 19 også blir og startstempelkammeret 22 (figur 4). I denne posisjon har starterstempelet 23 blitt returnert til sin utgangsstilling med en tettende ikke-returventilfunksjon inne i det utbuede parti 26.

Figur 5 viser det neste trinn når skyllingen fortsetter. Under dette trinn er det et negativt trykk i den doble sifong og dermed også i ventileirngsrøret 19 og starterstempelkammeret 22. Sug av luft inn i den doble sifong via starterstempelkammeret forhindres av den ovenfor nevnte ikke-returventilfunksjon. Skyllingen fortsetter inntil luft er sugd inn i den doble sifong gjennom innløpet av rørbenet 12. Figur 6 viser denne stilling. Dersom er mindre skyllevæskemengde er ønsket enn den som tilsvarer evakueringen så langt som den nedre ende av det første rørben, er det mulig å anordne huller i forskjellige nivåer langs det første rørben, f.eks. for å oppnå en skyllevæskemengde på 4 liter eller 6 liter. Ved en hvilken som helst mengde avbrytes hevertvirkningen når luften suges inn i det første rørben. Når dette finner sted, vil en viss væskemengde gjenstå i det andre U-bend 17. Når skyllecisternen gjenfylles med frisk skyllevæske, vil denne væskesøyle bli fortrengt for til slutt å oppta posisjonen vist i figur 1.

En hovedfordel med dette system er at skylleoperasjonen lett startes og krever bare en Uten kraft, ved at væskesøylen i stempelkammeret 22 over innløpet 29 av ventileirngsrøret 19 i hovedsak utbalanserer overtrykket representert ved forskjellen i nivå mellom væskeflatene 31 og 31'. Videre er systemet fordelaktig så langt som at starterballen benyttet i GB-A-2 205 595 er blitt fraveket og skylleoperasjonen kan initieres ved tradisjonelle tiltak, dvs. enten ved å løfte et stempel eller ved å trykke ned en knott for slik å løfte stempelet. Ved den valgte posisjon av innløpet 29 for ventileirngsrøret 19, er ulempene iboende i den tidligere kjent anordning ifølge GB-A-2 205 595 også overvunnet ved at luften fjernes ved et sted nedstrøms av toppen av U-bendet. På denne måte oppnås forbedret eller fullstendig uttak av luften, spesielt dersom

rørbenene er utformet til å fremme laminær strømning.

Figur 7 viser en foretrukken utførelse av et skyllesystem og en aktiviseringsmekanisme i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. I figuren er forskjellige komponenter vist i de samme posisjoner som i figur 1. Skyllesystemet er montert på bunnen 27 av en skyllecisterne. Den doble sifong 11 har sine fire rørben 12,13,14,15 anordnet hovedsakelig vertikalt ved siden av hverandre. Som det fremgår av figur 11, har rørbenene utflatet tverrsnitt for å fremme laminær strømning. Tverrsnittsformene behøver imidlertid ikke være så flatgjort som i figur 11, men et ovalt eller kvadratisk tverrsnitt kan også benyttes. Videre er strømningspassasjen i den doble sifong med fordel utformet med et redusert gjennomstrømningsareal fra rørbenet 12 til et sted i rørbenet 15 for å bedre strømningen, for å øke strømningshastigheten og for å fremme den laminære strømning.

Det siste rørben eller utløpsrør 15 er forbundet til en utløpshylse 28, som i sin tur er forbundet til den konvensjonelle skyllerampe (ikke vist) i vannklosettet.

Som det fremgår av figur 7, er ventileirngsrøret 19 forbundet til det andre rørben 13 ved et sted som vender bort fra det første rørben og nær inntil den øvre ende av det andre rørben 13, dvs. langs veggflaten hvor luften strømmer når den innfangede luftboble evakueres. Årsaken til denne anbringelse er at innløpet 29 for ventileringsrøret 19 skal plasseres så langt bort i nedstrømsretningen at luften blir fullstendig fortrengt av vannet som strømmer inn i rørbenet 12 ved initiering av skylleoperasjonen. Utløpsenden av ventileringsrøret 19 er forbundet til stempelkammeret 22 ved et sted som med fordel befinner seg noe under væskenivået 31 i det første rørben og det tredje rørben i utgangsposisjonen av skyllesystemet (se figur 7).

I denne foretrukne utførelse har starterstempelet 23 en utadrettet flens 32 som i lukket tilstand av ikke-returventilen kontakter en kant 33 på starterstempelkammeret 22. Om så ønskes, kan flensen 32 forsynes med en tetning, med hvilken den kontakter kanten 33.1 den illustrerte utførelse har stempelet 23 to flytelegemer 34 for et formål som vil bli beskrevet i nærmere detalj i det etterfølgende (figur 11). Disse flytelegemer er plassert på utsiden av starterstempelkammeret 22 og henger ned under den øvre kant 33 av kammeret. Den øvre side av stempelet er forsynt med en knast 35, i hvilken en låsearm 36 er svingbart montert for svingebevegelse mellom en låsestilling indikert med heltrukne linjer og en frigjøringsstilling indikert med stiplede linjer i figur 7.1 låsestillingen kontakter låseflaten 37 på låsearmen en stasjonær låseflate på en gaffel 38. For å begrense den utadrettede svingebevegelse av låsearmen har denne med fordel et fremspring 39 som stopper den utadrettede svingebevegelse ved å kontakte den øvre side av stempelet 23.

I utførelsen ifølge figur 7 har flottøren 40 i skyllesystemet blitt utformet som en nedad åpen klokke som blir ført i et flottørkammer 41 for vertikal bevegelse i dette. Kammeret 41 er fast forbundet til den doble sifong 11 og stempelkammeret 22. Flottørkammeret

41 er beregnet på å bli fylt med skyllevæske, som oppnås av væsken når skyllecisternen er fylt, som strømmer over den øvre kant av flottørkammeret og ned mellom denne og flottøren 40.1 den nedre ende av flottørkammeret er det anordnet en ikke-returventil 42

i form av en svingbar ventilplate montert for svingebevegelse omkring en svingetapp 43 nær den øvre kant av flottørkammeret. Ikke-returventilen er skråstilt for slik å bli presset nedad, når i sin normalstilling, med tyngdekraften til anlegg mot siden av flottørkammeret og til tettende inngrep med et ventilsete 44. Med dette arrangement vil flottørkammeret bli suksessivt evakuert etter hvert som væskenivået i skyllecisternen synker. På den annen side hindres oppfylling av flottørkammeret med skyllevæske inntil skyllevæsken kan strømme over den øvre kant av flottørkammeret. Dette arrangement muliggjør hurtigere oppfylling av skyllecisternen og innebærer ikke den vanlige gradvise minskning av væsketilførsel under sluttfasen av oppfyllingsprosedyren.

Flottøren 40 har en vertikal stolpe 45 hvor i dens øvre ende en svingtapp 46 er anordnet. Denne tapp er forbundet til en styrearm 47 for en konvensjonell innløpsventil 48. Ventilen 48 er stengt i posisjonen vist i figur 7 og åpen i posisjonen vist i figur 9.

For å starte skylleoperasjonen har aktiviseringsmekanismen i utførelsen ifølge figur 7 en frigjøringsinnretning 49 som i denne utførelsen er en trykknappmekanisme som har i sin nedre ende en sideveis utstikkende aktuator 50 som er elastisk presset oppad av en fjærenhet 51. Fjærenheten 51 kan integrert utformes med komponentene 49 og 50. Den frie ende av fjærenheten 51 er fast i legemet 53 av mekanismen på en egnet måte, f.eks. ved hjelp av utstikkende tapper 52. Legemet 53 er integrert utformet med gaffelen 38 og danner således et stasjonært element. I dette stasjonære element er en svingtapp 54 festet. På svingtappen 54 er en følerhevarm 55 svingbart festet med en ende. Den andre ende av følerhevarmen er utformet som en kamfølger 56 som kontakter den øvre flate av flottøren 40 idet denne flate dermed tjener som en kamflate 57. Mellom kamfølgeren 56 og svingtappen 54 har en følerhevarm 55 en svingtapp 58, hvorpå en frigjørende vippearm 59 er svingbart montert. I denne utførelsen er vippearmen utformet som en toarmet hevarm og kontakter aktuatoren 50 med en ende 60 og en kamflate 62 på

låsearmen 36 med den andre ende 61.

Et nedadrettet trykk mot frigjørmgsinnretningen 49 mot virkningen av fjæren 51

frembringer en svingebevegelse av den frigjørende vippearm 59 i retning med urviseren i forhold til figur 7, slik at låsearmen 36 er frigjort fra sitt låsende inngrep med gaffelen 38 og svinges til sin posisjon indikert med stiplede linjer. Dette betyr at starterstempelet

23 frigjøres og løftes med sine flytelegemer 34 til posisjonen vist i figur 8, der den øvre flate av starterstempelet kommer i inngrep med gaffelen 38. Figur 8 viser kun en øyeblikksposisjon for å illustrere mekanismens funksjon. I denne øyeblikksposisjon har stempelet 23 dermed blitt løftet slik at væsken innfanget i stempelkammeret og ventileringsrøret kan strømme ned inn i væskesumpen 25. Som et resultat vil luften innfanget i det første U-bend 36 og deler av det andre rørben 13 vil strømme ut og evakueres gjennom ventileringsrøret 19 og stempelkammeret 22 inn i friluften over væskeflaten 24 i cisternen 10. Dette initierer hevertfunksjonen og skyllevæsken tømmes ut mot skyllerampen i vannklosettet på den måte som er beskrevet ovenfor. Når væskenivået i skyllecisternen gradvis synker, vil væskenivået i flottørkammeret 41 også synke, ettersom vannet kan strømme ut gjennom ikke-returventilen 42. På denne måte vil følerhevarmen 55 svinges med urviseren i forhold til figur 7. Dette betyr også at den vertikale stilling av svingtappen 58 senkes tilsvarende. Senkingen av posisjonen til svingtappen 58 i forhold til den stasjonære svingtapp 54 medfører at den frigjørbare vippearm 59 også senkes. Som et resultat vil et gap dannes mellom enden 60 av vippearmen og aktuatoren 50. På grunn av dette gap kan fornyet initiering av skylleprosedyren ikke påbegynnes før væskenivået i skyllesystemet er blitt gjenopprettet. Gapet mellom komponentene 50 og 60 opprettholdes under hele påfyllingsprosedyren med flottøren 40 stående i sin nedre stilling (figur 9) inntil vannet strømmer inn i flottørkammeret 41 via den øvre kant av flottørkammeret, ettersom ikke-returventilen 42 hindrer vann i å strømme inn før dette. Et flottørkammer 41 er imidlertid ikke nødvendig for å opprettholde denne låsefunksjon mot fornyet initiering av skylleoperasjonen. Det er imidlertid av betydning at mekanismen er slik utformet at en omstart av skylleoperasjonen ikke er mulig før væskenivået i skyllesystemet er blitt gjenopprettet til en posisjon over toppen av ventileirngsrøret 19. Figur 9 viser posisjonene til komponentene etter at væskenivået har sunket til en slik

utstrekning at flytelegemene 34 ikke lenger er i stand til å holde starterstempelet 23 i en løftet stilling. Så snart som starterstempelet 23 er blitt returnert til posisjonen vist i figur 9, oppnås ikke-returventilfunksjonen, dvs. en tettende kontakt foreligger mellom flensen 32 og den øvre kant av stempelkammeret 22. Denne funksjon fremmes også av

inngrepet mellom armen 36 og gaffelen 38. Flottørene 34 bør utformes med en løfteeffekt som er slik justert at tetningsfunksjonen til ikke-returventilen oppnås før væskenivået i skyllesystemet har sunket til under den øvre topp av ventileringsrøret 19. Faktisk er det vesentlig at væske gjenstår i ventileirngsrøret og stempelkammeret for at en luftplugg eller lås skal gjenstå i U-bendet 16 når skyllecisternen igjen blir fylt med væske.

Figur 7-15 viser en foretrukken utførelse av en aktiviseringsmekanisme for skyllesystemet ifølge oppfinnelsen. Imidlertid kan aktiviseringsmekanismen også utformes på annen måte, en tenkelig utførelse er illustrert i figur 16-18.1 dette tilfellet er det intet motstykke til låsearmen 36, men den frigjørbare vippearm 59 løfter stempelet 23 ved å direkte kontakte og løfte en sideveis rettet krok 63 på stempelet 23. Så snart som stempelet, via kroken 63, er blitt løftet til å oppheve det tettende inngrep mellom flensen 32 og den øvre kant 33 av starterstempelkammeret 22, vil flytelegemene 34 ta over løftekraften og løfte stempelet til posisjonen vist i figur 17. Også i dette tilfellet forhindres en omstart av skylleoperasjonen ved at svingetappen 58 senkes under evakueringen til et nedre nivå ved svingebevegelse av følerhevarmen 55 omkring den stasjonære svingtapp 54.1 andre henseender funksjonerer denne utførelsen på samme måte som utførelsen i figurene 7-15.

Aktiviseringsmekanismen behøver nødvendigvis ikke å ha en enkeltarmet følerhevarm 55. Denne hevarm kan også være toarmet, i hvilket tilfelle en reversering av bevegelses-retningen kan utføres på egnet måte, slik at trykkene eller trekkene i frigjøringsinnretaingene vil starte skylleoperasjonen. I lys av prinsippene ovenfor kan en fagmann lett tilveiebringe modifikasjoner av systemet.

Den doble sifong i skyllesystemet kan hensiktsmessig utformes av plastmateriale og kan tilvirkes i to halvdeler som danner et delingsplan mot hverandre, som vist i figur 11-13. Som tidligere nevnt behøver de forskjellige rørben 12-15 ikke å ha nøyaktig den utflatede form som vist ved 11, men rørene er med fordel av en slik flatgjort form eller av oval form til å gi eller fremme en laminær strømning. Faktisk fremmer en laminær strømning oppnåelsen av en effektiv evakuering av all luften innfanget i systemet ved starten av skylleoperasjonen. Bruken av en aktiviseringsmekanisme uten noe flytelegeme 34 faller også innenfor omfanget av oppfinnelsen. I et slikt tilfelle kan starterstempelet løftes direkte, som indikert i figur 1-6. Aktiviseringsmekanismen beskrevet ovenfor er spesielt godt egnet for skyllesystemer i samsvar med figur 17-18, men kan naturligvis også benyttes for andre skyllesystemer hvor det er ønskelig å hindre en omstart av skylleoperasjonen før et visst minimumsnivå av væsken i skyllecisternen er blitt overskredet under oppfyllingsprosedyren.

For å tillate varierende mengde av skyllevæske i hver skylleoperasjon, kan det første rørben 12 ha luftoppsughuller 64 i forskjellige vertikale nivåer, f.eks. et nivå for å slippe ut 4 liter med skyllevæske og et annet nivå for å slippe ut 6 liter med skyllevæske. Når anordningen skal installeres, så plugger montøren luftoppsugshullet eller —hullene 64 som ikke skal benyttes.

Claims (5)

1. Skyllesystem for vannklosetter, som har en utløpsanordning (11) anordnet i en skyllecisterne (10) og utformet som en dobbel sifong i form av en hovedsakelig sinusformet rørledning som har fire inntil hverandre oppstilte, hovedsakelig vertikale rørben (12-15) og U-bend (16-18) som suksessivt sammenkobler benene, det sentrale U-bend (17) vender nedad og sammenknytter de nedre ender av de to sentrale rør (13, 14), mens de to ytre U-bend (16,18) vender oppad og forbinder de øvre ender av de sentrale rørben (13,14) til de øvre ender av de ytre rørben (12,15), der denne hovedsakelig sinusformbøyde doble sifong er anordnet i skyllecisternen for å være fullstendig neddykket i skyllevæsken når skyllecisternen er fylt med denne, det første vertikale rørben (12) er beregnet på å virke som sugerør i sifongen og det siste vertikale rørben (15) er ment å virke som utløpsrøret fra sifongen og er forbundet til en skyllerampe i den øvre ende av skålen i vannklosettet, og skyllesystemet har et venti-leringsrør (19) for å evakuere luft som, når skyllecisternen (10) er fylt med væske, er innfanget i det første oppadvendende U-bend (16) i den doble sifong, karakterise r t ved at ventileringsrøret (19) er forbundet i en ende til det andre rørben en viss avstand under toppen av det første oppadvendende U-bend (16) og forløper til et nivå over toppene av det første og tredje oppadvendende U-bend (16,18) og er forbundet i sin andre ende til et hovedsakelig vertikalt stempelkammer (22) som inngår i en aktiviseringsmekanisme (20) og i hvilket et starterstempel (23) er vertikalt bevegelig, der stempelkammerets øvre ende er forbindbart til den omgivende luft på et sted over det beregnede maksimale vann-nivå (24) i skyllecisternen, der stempelkammeret har en væskesump (25) som befinner seg under åpningen av ventileirngsrøret i stempelkammeret (22) og har et tilstrekkelig volum for å holde væsken som gjenstår i starterstempelkammeret (22) og ventileirngsrøret (19) når skyllecisternen (10) fylles, starterstempelet (23) og starterstempelkammeret (22) er slik utformet at når starterstempelet løftes, vil væske til stede i starterstempelkammeret (22) og ventileirngsrøret (19) strømme ned inn i væskesumpen (25) og luften innfanget i det første U-bend vil dermed evakueres via ventileringsrøret (19).

2. Skyllesystem ifølge krav 1, karakterisert ved at rørbenene (12-15) i den doble sifong har en flatgjort tverrsnittsform, fortrinnsvis en langstrakt, rektangulær tverrsnittsform, for å skape en laminær væskestrømning gjennom rørbenene.

3. Skyllesystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at rørbenene (12-15) i den doble sifong har et generelt avtagende tverrsnittsareal, beregnet fra det første rørben (12) til et sted i det siste rørben (15).

4. Skyllesystem ifølge et av kravene 1 eller 3, karakterisert ved at ventileringsrøret (19) er forbundet til et andre rørben (13) hovedsakelig i et nivå med dets tilkobling til det første oppadvendende U-bend (16).

5. Skyllesystem ifølge et av kravene 1 eller 4, karakterisert ved at aktiviseringsmekanismen har en låseanordning (54-62) for å hindre initiering av en ny skylleoperasjon før skyllecisternen (10) igjen er blitt oppfylt med væske til over et forutbestemt minimumsnivå over toppen av ventileringsrøret (19).