NO320212B1

NO320212B1 - Fremgangsmate for sending av data, radionett-undersystem og brukerutstyr

Info

Publication number: NO320212B1
Application number: NO20001072A
Authority: NO
Inventors: Antti Toskala; Zhi-Chun Honkasalo
Original assignee: Nokia Networks Oy
Priority date: 1998-07-03
Filing date: 2000-03-02
Publication date: 2005-11-14
Also published as: AU5165199A; EP1012995A2; EP1012995B1; FI981546A0; DE69917875T2; US20070115875A1; US20050243763A1; NO20001072D0; ATE268959T1; AU757864B2; WO2000002326A2; JP4087316B2; ES2222035T3; EP1012995B2; JP2004040826A; US6975615B1; DE69917875T3; CN1273716A; NO20001072L; WO2000002326A3

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for sending av data fra et radionett-subsystem til brukerutstyr i et mobiltelefonsystem. Oppfinnelsen angår spesielt forandring av dataoverføringshastigheten i en trafikkanal, særlig en pakke-trafikkanal, under en radioforbindelse i et universelt mobiltelefonsystem.

Et av de største problemene i mobiltelefonsystemer er effektiv bruk av en begrenset radiokapasitet. I nåværende systemer reserveres en hvis mengde kapasitet for hver bruker for en linjesvitsjet samtale gjennom hele radioforbindelsen. Når det benyttes pakkesvitsjet overføring, hvor dataene som skal overføres, typisk genereres i skurer, er det å kaste bort radiokapasitet å holde radiokapasiteten reservert hele tiden i samsvar med det største øyeblikkelige dataoverføringsbehovet.

I systemer som benytter metoden med kodedelt multiaksess (CDMA, code divisjon multiple access), i nedlink-retning fra et radionett-subsystem til brukerutstyr, benytter forskjellige brukere samme kodetre, hvor spredningskodene som benyttes i systemet, er anordnet innbyrdes ortogonalt. Hvis en spredningskode med liten spredningsfaktor som tillater høy overføringshastighet, reserveres for en bruker, kan den aktuelle koden reservere en stor del av det aktuelle radionett-subsystemets kapasitet, eller kapasiteten til subsystemets base-sender/mottaker-stasjon. I et kodetre som benyttes av en base-sender/mottakerstasjon kan en basestasjon-sektor benytte 16 innbyrdes ortogonale spredningskoder med lengde 16 tegn for eksempel, og i dette tilfellet kan hele basestasjonens kapasitet være i bruk i et øyeblikk, og en ny bruker vil ikke få adgang til noen dataoverføringsres-surser i nedlink-retning.

I en opplink-retning eksisterer ikke dette problemet, siden hver bruker har adgang til hele basestasjonens kodetre. Forskjellige brukere skjelnes fra hverandre med en omkastings-kode (scrambling code) som er spesiell for hver sender. For eksempel kan et universelt mobiltelekommunikasjonssystem (UMTS, universal mobile telecommunications system) som benytter en bredbåndet kodedelt multiaksess-metode av direkte-sekvenstype (DS W-CDMA, direct-sequence wide band code division multiple access) ha 512 forskjellige omkastingskoder og 256 forskjellige spredningskoder i nedlink-retning. I opplink retning kan antallet omkastingskoder være mye høyere, til og med millioner av forskjellige koder. Det er inter-essant å legge merke til at en basestasjon vanligvis benytter bare en omkastings-kode for hver sender.

I dagens mobiltelefonsystemer har dataoverføringshastighetene som benyttes både for tale og data vært relativt lave, og det har vært mulig å holde ressurs-problemet under kontroll. I nye mobiltelefonsystemer vil dataoverførings-hastighetene som benyttes, være betraktelig høyere enn i dagens systemer, på grunn av den trådløse fjern-anvendelse av forskjellige datamaskin-applikasjoner. Datamaskinapplikasjonene innbefatter forskjellige database-applikasjoner, e-post, WWW 'browser' osv.

For eksempel oppviser CDMA2000-systemet en løsning hvor det benyttes fundamental-kanaler og suppleringskanaler. Fundamental-kanalen overfører signaleringen i datalinklagets MAC-underlag (MAC = Medium Access Control), som indikerer om en suppleringskanal med høyere overføringshastighet benyttes i tillegg til fundamental-kanalen. Et problem med denne løsningen er at den ikke håndterer rask forandring av kanalens overføringshastighet ved forandring av spredningskoden, siden MAC underlag-signalering benyttes for å forandre spredningskoden, og dette er en relativt langsom prosess.

Oppfinnelsen omfatter en fremgangsmåte for sending av data fra et radionett-undersystem RNS til brukerutstyr UE i et mobiltelefonsystem, som omfatter at radionett-undersystemet RNS sender en fysisk styringskanal og en fysisk trafikkanal med variabel dataoverføringshastighet til brukerutstyret UE. Under sendingen sprer radionett-undersystemet RNS hver kanal med en spredningskode og denne spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen, forandres i samsvar med den nødvendige dataoverføringshastighet, hvor hver styringskanal-ramme indikerer spredingskoden som den tilsvarende trafikkanal-rammen spres med når den sendes. Styringskanal- og trafikkanal-rammene som er tilknyttet hverandre, sendes på samme frekvens, spredt med forskjellig spredningskode, og hovedsakelig samtidig, dvs. atskilt med høyst en rammelengde. Styringskanal-rammen omfatter en transportformat-indikator hvor spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen, fremgår. Spredningskodene er anordnet i et kodetre på en slik måte at på første nivå omfatter kodetreets rot en spredningskode med en bit, det andre nivå omfatter to grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på to bit, det tredje nivå omfatter fire grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på fire bit, fjerde nivå omfatter åtte grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på åtte bit, femte nivå omfatter seksten grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på seksten bit, sjette nivå omfatter trettito grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på trettito bit, sjuende nivå omfatter sekstifire grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på sekstifire bit, åttende nivå omfatter 128 grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på 128 bit, og niende nivå omfatter 256 grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på 256bit. En del av kodetreets spredningskoder reserveres for styringskanalenes bruk. Kodetreet er delt i under-kodetrær, og en gren i et nivå er et tre-adgangspunkt tii et under-kodetre, og grenene nedenfor tre-adgangspunktet tilhører det aktuelle under-kodetreet. Trafikkanalens dataoverføringshastighet forandres ved å forandre lengden av dens spredningskode, dvs. ved å bevege seg mellom under-kodetreets nivåer. Hver spredningskode i et under-kodetre er nummerert på en måte det er oppnådd enighet om, og det aktuelle nummeret innføres i transportformat-indikatoren. Nummeret viser til minst to parallelle spredningskoder. Brukerutstyret sender ikke noen erkjennelse til radionett-undersystemet etter å ha mottatt transportformat-indikatoren. Det fysiske lagets, datalinklagets og nettverkslagets signalering sendes i styringskanalen. Radionett-undersystemet signalerer under-kodetreets tre-adgangspunkt til brukerutstyret, og brukerutstyret sender en erkjennelse til radionett-undersystemet. Signaleringen om under-kodetreets tre-adgangspunkt utføres som MAC-underlag-signalering i datalinklaget. Minst to forskjellige brukerutstyr-enheter benytter de forskjellige spredningskodene i samme under-kodetre. Radionett-undersystemet tildeler spredningskodene. Når under-kodetreet blir overfylt, kan brukerutstyret bli overført til et annet under-kodetre. Systemet sender trafikkanal-rammene på synkronisert måte til de brukerutstyr-enheter som tilhører samme under-kodetre. Styringskanalens dataoverføringshas-tighet er så lav som mulig. Styringskanalen inneholder pilotbiter for kanalestimering. Trafikkanalen inneholder bare brukerens nyttelast. Radionett-undersystemet sender styringskanal-rammene for forskjellige brukerutstyr så ikke-samtidig som mulig. Annet enn styringsdata, for eksempel data eller tale, blir sendt i styringskanal-rammens ledige kapasitet. Samme spredningskode benyttes alltid ved spredning av styringskanalen. Styringskanalens dataoverføringshastighet er fast. Fremgangsmåten benyttes i et universelt mobiltelekommunikasjonssystem som benytter en bredbåndet, kodedelt multiaksess-metode med direkte sekvens.

Oppfinnelsen omfatter videre et radionett-undersystem RNS som sender en fysisk styringskanal og en fysisk trafikkanal med variabel dataoverføringshastighet til brukerutstyret UE, samt sprer hver kanal med en spredningskode under sending og forandrer denne spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen, i samsvar med den nødvendige dataoverføringshastigheten. Radionett-undersystemet indikerer i hver styringskanal-ramme den spredningskode som den tilsvarende trafikkanal-rammen blir spredt med når den sendes. Systemet sender styringskanal- og trafikkanal-rammene som er tilknyttet hverandre, på samme frekvens, spredt med forskjellige spredningskoder, og hovedsakelig samtidig, dvs. atskilt med høyst en rammelengde. Styringskanal-rammen omfatter en transportformat-indikator i hvilken radionett-undersystemet innfører identifikasjonsdataene for spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen. Spredningskodene er anordnet i et kodetre på samme måte som beskrevet for fremgangsmåten ovenfor. Radionett-undersystemet reserverer en del av spredningskodene i kodetreet for styringskanalenes bruk. Radionett-undersystemet deler kodetreet i under-kodetrær, og en gren i et nivå er et tre-adgangspunkt til et under-kodetre, og grenene nedenfor tre-adgangspunktet tilhører det aktuelle under-kodetreet. Radionett-undersystemet forandrer trafikkanalens dataoverføringshastighet ved å forandre lengden av dens spredningskode, dvs. ved å bevege seg mellom nivåene i under-kodetreet. Det nummererer videre hver spredningskode i et under-kodetre på en måte det er oppnådd enighet om, og innfører det aktuelle nummeret i transportformat-indikatoren. Nummeret viser til minst to parallelle spredningskoder. Systemet forventer ikke en erkjennelse fra brukerutstyret etter sending av transportformat-indikatoren til brukerutstyret og er innrettet for å sende det fysiske lagets, datalinklagets og nettverkslagets signalering i styringskanalen. Radionett-undersystemet er innrettet for å signalere under-kodetreets tre-adgangspunkt til brukerutstyret, og avvente en erkjennelse av signaleringen fra brukerutstyret, for å utføre signaleringen om under-kodetreets tre-adgangspunkt som MAC-underlag-signalering i datalinklaget, for å benytte det samme under-kodetreets forskjellige spredningskoder for minst to forskjellige brukerutstyr-enheter og for å tildele spredningskodene. Når under-kodetreet blir overfylt, overfører systemet brukerutstyret til et annet under-kodetre, sender trafikkanal-rammene på synkronisert måte til de brukerutstyr-enheter som tilhører samme under-kodetre, setter styringskanalens dataoverføringshastighet så lavt som mulig, plasserer pilotbiter i trafikkanalen for kanalestimering og plasserer bare nyttelast i trafikkanalen. Videre sender systemet styringskanal-rammene for forskjellige brukerutstyr så ikke-samtidig som mulig og plasserer annet enn styringsdata, for eksempel data eller tale, i styringskanal-rammens ledige kapasitet. Det benytter alltid samme spredningskode ved spredning av styringskanalen og sender styringskanalen med fast dataoverføringshas-tighet. Systemet er en del av et universelt mobiltelekommunikasjonssystem som benytter en bredbåndet, kodedelt multiaksess-metode med direkte sekvens.

Oppfinnelsen omfatter også brukerutstyr UE som mottar en fysisk styringskanal sendt fra et radionett-undersystem RNS, en fysisk trafikkanal med variabel dataoverføringshastighet, utsendt fra radionett-undersystemet RNS og som fjerner spredningen av hver kanal med en spredningskode. Brukerutstyret leser fra hver styringskanal-ramme den spredningskode som den tilsvarende trafikkanal-rammen er spredt med og mottar styringskanal-rammene og trafikkanal-rammene som er tilknyttet hverandre og utsendt av radionett-undersystemet på samme frekvens, spredt med forskjellige spredningskoder, og hovedsakelig samtidig, dvs. atskilt med høyst en rammelengde. Styringskanal-rammen omfatter en transportformat-indikator fra hvilken brukerutstyret leser identifikasjonsdataene for minst en spredningskode som er benyttet for å spre trafikkanalen. Brukerutstyret utfører videre kanalestimering ved hjelp av pilotbitene i styringskanalen og benytter alltid samme spredningskode ved fjerning av styringskanalens spredning. Brukerutstyret benyttes i et universelt mobiltelekommunikasjonssystem som benytter en bredbåndet, kodedelt multiaksess-metode med direkte sekvens.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i nærmere detalj i forbindelse med foretrukne utførelsesformer, og med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor

Fig. 1A og 1B viser et mobiltelefonsystem,

Fig. 2A viser en sender og en mottaker i mobiltelefonsystemet,

Fig. 2B viser spredning og modulasjon som utføres i senderen,

Fig. 3 viser kanaler i mobiltelefonsystemet i en ramme,

Fig. 4A viser et kodetre,

Fig. 4B viser et under-kodetre,

Fig. 5 viser brukerutstyr, og

Fig. 6 viser et flytdiagram over operasjonene ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen kan benyttes i forskjellige mobiltelefonsystemer som benytter metoden med kodedelt multiaksess (CDMA). Eksemplene illustrerer bruken av oppfinnelsen i et universelt mobiltelefonsystem som benytter en kodedelt multiaksess-metode av bredbåndet direkte-sekvenstype, men uten å begrense oppfinnelsen til dette. Eksemplene er basert på spesifikasjonen av WCDMA-systemet, og videre informasjon om dette er tilgjengelig i ETSI-spesifikasjonen (ETSI = European Telecommunications Standards Institute) "The ETSI UMTS Terrestrial Radio Access (UTRA) ITU-R RTT Candidate Submission" (Tdoc SMG2 260/98, Mai/Juni 1998), som innlemmes herved henvisning.

Strukturen av et universelt mobiltelefonsystem beskrives med henvisning til fig. 1A og 1B. Fig. 1B innbefatter bare de blokker som er avgjørende for å beskrive oppfinnelsen, men det er åpenbart for fagfolk innen teknikken at et vanlig mobiltelefonsystem også inneholder andre funksjoner og strukturer som ikke behøver å beskrives detaljert her. Hoveddelene i et mobiltelefonsystem er et kjerne-nettverk CN, et terrestrielt radio-aksessnett UTRAN for et universelt mobiltelefonsystem UNTS (Terrestrial Radio Access Network), og brukerutstyr UE. Grensesnittet mellom CN og UTRAN omtales som lu, og luftgrensesnittet mellom UTRAN og UE omtales som Uu.

UTRAN omfatter radionett-subsystemer RNS. Grensesnittet mellom RNS-er omtales som lur. Et RNS omfatteren radionett-styringsenhet RNC og en eller flere noder B. Grensesnittet mellom RNC og B omtales som lub. Tjenesteområdet for node B, dvs. cellen, indikeres med C i fig. 1B.

Siden presentasjonen i fig. 1A er svært abstrakt, klargjøres den derfor i

fig. 1B ved å fremstille de deler av GSM-systemet som omtrent tilsvarer delene i UNTS. Det skal bemerkes at kartleggingen som vises, på ingen måte er bindende, men en tilnærmelse, siden ansvarsområder og funksjoner for de forskjellige deler av UMTS fremdeles er under planlegging.

Fig. 1B viser en pakkeoverføring gjennom Internett 102 fra en datamaskin 100 som er forbundet gjennom et mobiltelefonsystem med en bærbar datamaskin 122, koblet til brukerutstyr UE. Brukerutstyret UE kan for eksempel være en fast terminal, en terminal anordnet i et kjøretøy, eller en bærbar terminal. Infrastruktu-ren i et radionett UTRAN omfatter radionett-subsystemer RNS, dvs. basestasjon-systemer. Et radionett-subsystem RNS omfatter en radionett-styringsenhet RNC, dvs. basestasjon-styringsenhet, og minst en node B, dvs. basestasjon, under sin kontroll.

Basestasjonen B har en multiplekser 114, sender/mottakere 116 og en styringsenhet 118 som styrer funksjonen for sender/mottakerne 116 og multiplekseren 113. Med multiplekseren 114 plasseres trafikk- og styringskanalene som benyttes av flere sendere/mottakere 116, i overføringslinken lub.

Basestasjonens B sender/mottakere 116 er forbundet med en antenneen-het 120, som en toveis radioforbindelse Uu implementeres med til brukerutstyr UE. Strukturen av rammene som skal sendes over toveis-radioforbindelsen Uu, er klart spesifisert.

Radionett-styringsenheten RNC omfatter et gruppesvitsjefelt 110 og en styringsenhet 112. Gruppesvitsjefeltet 110 benyttes for tale- og dataforbindelse og for å forbinde signaleringslinjer. Basestasjonssystemet som dannes av basestasjonen B og radionett-styringsenheten RNC, omfatter også en transkoder 108, arbeidsfor-delingen mellom radionett-styringsenheten RNC og basestasjonen B, samt deres fysiske struktur, kan variere avhengig av implementeringen. Vanligvis tar basestasjonen B seg av radiobane-implementeringen slik som beskrevet ovenfor. Radionett-styringsenheten RNC tar seg vanligvis av det følgende: administrasjon av radioressurser, styring av overlevering mellom celler, effektjustering, tidsstyring og synkronisering, oppkalling av brukerutstyret.

Transkoderen 108 befinner seg vanligvis så nær en mobilsentral 106 som mulig, fordi tale da kan overføres på mobiltelefonsystem-format mellom transkoderen 108 og radionett-styringsenheten RNC, hvilket gir besparelse når det gjelder overføringskapasitet. Transkoderen 108 omformer de forskjellige digitale kodings-formater for tale som benyttes mellom det offentlige telefonnettet og mobiltelefon-nettet, til å være kompatible med hverandre, for eksempel fra format med 64 kbit/s i et offentlig nett, til et annet format (for eksempel 13 kbit/s) i et celledelt nett, og omvendt. Den nødvendige maskinvaren beskrives ikke detaljert her, men det kan bemerkes at andre data enn tale ikke blir omformet i transkoderen 122. Styringsenheten 112 tar seg av anropsstyring, mobilitets-administrasjon, innsamling av statistikk og signalering.

Kjernenettet CN omfatter en infrastruktur som tilhører et mobiltelefonsystem og er utvendig i forhold til UTRAN. Fig. 1B beskriver to av komponentene i et kjer-nenett CN, dvs. en mobilsentral 106 og en inngangs-mobilsentral 104 som håndterer mobiltelefonsystemets forbindelser med den ytre verden, i dette tilfellet med Internett 102. Fig. 5 viser et eksempel på strukturen av brukerutstyret UE. De viktigste delene av brukerutstyret UE er: et grensesnitt 504 til brukerutstyrets antenner 502, en sender/mottaker 506, en styringsdel 510 for brukerutstyret, og et grensesnitt 512 til et batteri 514. Brukergrensesnittet omfatter vanligvis et display 500, et tastatur 508, en mikrofon 516 og en høytaler 518. Fig. 2A beskriver funksjonen til et radiosender/radiomottker-par. Fig. 2A beskriver et tilfelle i nedlink-retning, hvor radiosenderen befinner seg i node B, og radiomottakeren i brukerutstyret UE.

Øvre del av Fig. 2A beskriver de viktigste funksjoner for radiosenderen. Forskjellige tjenester som befinner seg i den fysiske kanalen, innbefatter tale, data, levende eller still-videobilder, samt styringskanaler for systemet, som behandles i radiosenderens styringsdel 214. Figuren viser behandlingen av styringskanalen og data. Forskjellige tjenester krever forskjellige kildekodings-anordninger, for eksempel krever tale en talekodek. For klarhetens skyld beskrives imidlertid ikke kilde-kodingsanordninger i fig. 2A.

Forskjellig kanalkoding utføres så for forskjellige kanaler i blokkene 202A og 202B. Kanalkoding innbefatter for eksempel forskjellige blokk-koder, og et eksempel på dette er syklisk redundanskontroll (CRC). I tillegg benyttes vanligvis foldingskoding og forskjellige modifikasjoner av denne, slik som punktert foldingskoding eller turbo-koding.

Når de forskjellige kanalene er kanalkodet, innfelles de (interleaved) i en innfetlingsenhet 204A, 204B. Formålet med innfellingen er å forenkle feilkorriger-ing. Ved innfelling blandes bitene fra forskjellige tjenester sammen på en bestemt måte, og i dette tilfelle gjør ikke nødvendigvis en tilfeldig fading på radiostrekningen at den overførte informasjonen blir uidentifiserbar. De innfelte bitene blir så spredt med en spredningskode, omkastet med en omkastningskode og modulert i blokken 206A, 206B, hvor blokkens funksjon beskrives i nærmere detalj i fig. 2B. Individuelle signaler blir kombinert i blokk 208 for å bli sendt gjennom en sender.

Endelig framsendes det kombinerte signalet til radiofrekvens-deler 210, som kan omfatte forskjellige effektforsterkere og filtera som begrenser båndbredden. Det analoge radiosignalet blir så sendt gjennom en antenne 212 til radiostrekningen Uu.

Nedre del av fig. 2A beskriver de viktigste funksjoner ved radiomottakeren. Radiomottakeren er vanligvis en RAKE-mottaker. Et analogt radiofrekvens-signal mottas fra radiostrekningen Uu med en antenne 234. Signalet videresendes til radiofrekvens-deler 232 som omfatter et filter som hindrer alle frekvenser som lig-ger utenfor den ønskede båndbredden. Etter dette omformes signalet i en demo-dulator 230 til en mellomfrekvens, eller direkte til et basisbånd, og dette omform-ede signalet blir så samplet og kvantisert.

Siden det aktuelle signalet er et flerbaneforplantet signal, er siktemålet å kombinere signalkomponentene som forplanter seg via forskjellige baner, i blokk 228, som omfatter flere RAKE-fingre, ifølge kjent teknikk. Signalkomponentene som mottas med forskjellige tidsforsinkelser av RAKE-fingrene, blir lett etter ved å korrulere det mottatte signalet med de anvendte spredningskodene, og forsinket ved forhåndsdefinerte tidsforsinkelser. Når signalkomponentenes tidsforsinkelser er funnet, blir signalkomponentene som tilhører samme signal, kombinert. Samtidig fjernes signalkomponentenes spredning ved å multiplisere signalet ved den fysiske kanalens spredningskode. Innfellingen av den mottatte fysiske kanalen blir så fjernet i tilbakefellingsanordningen 226 (the interleaving means).

Den tilbakefelte fysiske kanalen blir så fordelt til forskjellige kanalers data-strømmer i en demultiplekser 224. Hver av kanalene er rettet mot sin egen kanal-dekodingsblokk 222A, 222B hvor kanalkodingen, for eksempel blokk-koding eller foldingskoding, som ble benyttet ved sendingen, blir dekodet. Foldingskoding dekodes fortrinnsvis med en Viterbi-dekoder. Hver overført kanal 220A, 220B kan så videresendes til en nødvendig, ytterligere behandling, for eksempel fremsendes data 220 til en datamaskin 122 som er forbundet med brukerutstyret UE. System-ets styringskanaler blir videresendt til radiomottakerens styringsdel 236.

Fig. 2B beskriver i nærmere detalj spredningen av en kanal med en spredningskode, og dens modulasjon. I figuren ankommer kanalens bitstrøm fra venstre til blokk S/P, hvor hver 2bit-sekvens blir omformet fra seriemodus til parallellmo-dus, dvs. en bit blir videresent til signalets l-gren, og den andre biten til Q-grenen.

Så multipliseres signalets I- og Q-grener med samme spredningskode Cch, og i dette tilfelle spres den relativt smalbåndede informasjonen på et bredt frekvens-bånd. Hver forbindelse Uu har sin egen spredningskode, ved hjelp av hvilken mottakeren identifiserer sendinger som er ment for den. Signalet blir så omkastet ved å multiplisere det med en omkastingskode Cscramb som er forskjellig for hver sender. Det oppnådde signalets pulsformat blir filtrert med et filter p(t). Endelig modu-leres signalet til en radio-frekvens-bærer ved å multiplisere signalets forskjellige grener som er forskjøvet med 90° i forhold til hverandre, de således oppnådde grenene kombineres inn på en bærerbølge som er klar til å bli sendt ut på radiostrekningen Uu, bortsett fra eventuell filtrering og effektforsterkninger. Den beskrevne modulasjonsmetoden er QPSK (Quadrature Phase Shift Keying, kvadratur faseshift nøkkelen).

Fig. 4A beskriver forskjellige spredningskoder. Hvert punkt 400 represente-rer en mulig spredningskode. De vertikale, prikkete linjene illustrerer forskjellige spredningsfaktorer SF = 1, SF = 2, SF = 4, SF = 8, SF = 16, SF = 32, SF = 64, SF = 128, SF = 256. Kodene på hver vertikal prikket linje er innbyrdes ortogonale. Det er således mulig å benytte samtidig høyst 256 forskjellige, innbyrdes ortogonale spredningskoder. For eksempel tilsvarer, i UMTS, når man benytter en bær-erbølge på 4.096 megachip, en sprednings-faktor SF = 256 til en overføringshas-tighet på 32 kbit/s, og tilsvarende oppnås den høyeste praktiske overføringshastig-het med spredningsfaktor SF = 4, med hvilken dataoverføringshastigheten er 2048 kbit/s. Overføringshastigheten i kanalen varierer således trinn fortrinn, 32, 64,128, 256, 512,1024 og 2048 kbit/s, mens spredningsfaktoren forandrer seg tilsvarende, 256, 228, 64, 32,16, 8 og 4. Dataoverføringshastigheten som er tilgjengelig for brukeren, avhenger av den kanalkoding som benyttes. Når det for eksempel benyttes 1/3 foldingskoding, er brukerens dataoverføringshastighet omtrent en tredjepart av kanalens dataoverføringshastighet. Spredningsfaktoren indikerer spredningskodens lengde. For eksempel er spredningskoden som tilsvarer spredningsfaktor SF = 1, (1). Spredningsfaktor SF = 2 har to innbyrdes ortogonale spredningskoder (1,1) og (1 ,-1). Videre har spredningskode SF = 4 fire innbyrdes ortogonale spredningskoder: under det høyeste nivåets spredningskode (1,1) er det spredningskoder (1,1,1,1) og (1,1,-1 ,-1), og under det nest høyeste nivåets spredningskode (1 ,-1) er det spredningskoder (1 ,-1,1,-1) og (1 ,-1 ,-1,1). Dannelse av spredningskoder fortsettes således mot kodetreets lavere nivåer. Spredningskodene på et vist nivå er alltid innbyrdes ortogonale. På lignende måte er en spredningskode på et vist nivå ortogonal med alle spredningskoder på lavere nivå som er avledet fra en annen spredningskode på samme nivå.

Med henvisning til fig. 3 skal det beskrives et eksempel angående hva slags rammestruktur som kan benyttes i en fysisk kanal. Rammene 340A, 340B, 340C, 340D er nummerert sekvensielt fra 1 til 72, og de utgjør en super-ramme som er 720 millisekund lang. Lengden av en ramme 340C er 10 millisekund. Ramme 340C er delt i 16 luker 330A, 330B, 330C, 330D. Lengden av en luke 330C er 0,625 millisekund. En luke 330C tilsvarer vanligvis en effektjusteringsperiode, som for eksempel effekten blir justert en desibel opp eller ned under.

Fysiske kanaler blir delt i to forskjellige typer: dedikerte, fysiske datakanaler (DPDCH) 310 og dedikerte, fysiske styringskanaler (DPCCH) 312. Dedikerte fysiske datakanaler 310 benyttes for å sende data 306 som genereres på det andre laget og ovenfor i OSI (Open Systems Interconnection), dvs. de dedikerte styringskanalene og dedikerte trafikkanalene. Dedikerte fysiske styringskanaler 312 sender styringsinformasjon som genereres på det første laget i OSI. Styringsinformasjon omfatter: pilot-biter 300 som benyttes ved kanalestimering, sendeeffekt-styringskommandoer (TPC) 302, og eventuelt en transportformat-indikator (TFI) 302. Transportformat-indikatoren 304 indikerer for mottakeren den overføringshas-tighet som benyttes for hver dedikert, fysisk datakanal på opplink ved et gitt tids-punkt.

Slik det vises i fig. 3, tidsmultiplekses de dedikerte, fysiske datakanalene 310 og de dedikerte, fysiske styringskanalene 312 i nedlink-retning til samme luke 330C. I opplink-retning sendes imidlertid de aktuelle kanalene parallelt, slik at de blir IQ/kodemultiplekset (I = i fase, Q = kvadratur) til hver ramme 340C og sendt ved bruk at tokanal QPSK-modulasjon (tokanals faseshift nøklings-modulasjon i kvadratur). Når ytterligere, dedikerte, fysiske datakanaler 310 må sendes, blir de kodemultiplekset til I- eller Q-grenen for det første kanalpar.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for å sende data fra et radionett-subsystem RNS til brukerutstyr UE, kan illustreres ved hjelp av flytdiagrammet i fig. 6. Utførelse av fremgangsmåten for en enkelt radioramme startes fra blokk 600.

Så, i blokk 602, forandres spredningskoden som benyttes ved spredning av trafikkanalen, i henhold til den nødvendige dataoverføringshastighet. Spredningskoden som velges for trafikkanalen, merkes som X.

I blokk 604 indikerer så hver styringskanal-ramme den spredningskode som den tilsvarende trafikkanal-rammen blir spredt med når den blir sendt. Med andre ord innføres spredningskodens X identifikasjonsdata i styringskanal-rammen.

I blokk 606 sender radionett-undersystemet RNS en dedikert styringskanal-ramme til brukerutstyret UE. Under sending utføres for eksempel operasjonen i blokk 608, hvor radionett-undersystemet RNS sprer hver kanal med en spredningskode. Spredningskoden som velges herfor styringskanalen, merkes som Y.

I blokk 610 sender radionett-undersystemet RNS en dedikert trafikkanal med variabel dataoverføringshastighet til brukerutstyret UE. Den variable data-overføringshastigheten oppnås ved å forandre spredningskoden; slik som beskrevet i forbindelse med fig. 4A, har hver spredningsfaktor en forskjellig dataoverfør-ingshastighet. Under sending utføres for eksempel operasjonen i blokk 612, hvor radionett-undersystemet RNS sprer hver kanal med en spredningskode, dvs. trafikkanalen blir spredt med den valgte spredningskoden X.

I oppfinnelsen sender således senderen trafikkanal-rammen spredt med spredningskode X. Senderen sender styringskanal-rammen tilknyttet den aktuelle trafikkanalen spredt med spredningskode Y. Styringskanal-rammen indikerer at den tilsvarende trafikkanal-rammen er spredt med spredningskode X. På denne måten kan mottakeren fjerne spredningen av den aktuelle trafikkanal-rammen. Mottakeren behøver således ikke å vite på forhånd hva den aktuelle trafikkanal-rammens dataoverføringshastighet/spredningskode er.

Tilknytningen mellom styringskanal-rammen og trafikkanal-rammen må indikeres på en eller annen måte. Den enkleste måten å gjøre dette på, er å kombinere tilknytingen med taktstyring, for eksempel slik at rammene blir sendt omtrentlig samtidig. Styringskanal-rammene og trafikkanal-rammene som er tilknyttet hverandre, sendes fortrinnsvis på samme frekvens, spredt med forskjellige spredningskoder, og hovedsakelig samtidig, dvs. atskilt med høyst en rammelengde.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen innføres identifikasjonsdataene for spredningskoden X som benyttes for å spre trafikkanalen, i transportformat-indikatoren i styringskanal-rammen. Dette gir den fordel at nye feiter ikke be-høver å bli definert for denne funksjonen.

En del av kodetreet som vises i fig. 4A, må reserveres for styringskanalenes bruk. Spredningsfaktoren kan også økes for eksempel til 1024 ved å utvide kode-treet til lavere nivåer, hvorved det kan oppnås adekvat dataoverføringshastighet på 9kbit/s.

Fig. 4B viser en foretrukket utførelsesform hvor kodetreet blir delt i under-kodetrær, og en gren på et nivå er et tre-adgangspunkt til det aktuelle under-kodetreet, og grenene under tre-adgangspunktet tilhører det aktuelle under-kodetreet. Størrelsen av under-kodetreet er også begrenset slik at spredningskodene for spredningsfaktor SF = 256 ikke er ment å bli brukt. Siden deres dataover-føringshastighet 32kbit/s er relativt lav. Dataoverføringshastigheter på 64kbit/s, 128kbit/s, 256kbit/s, 512kbit/s og 1024kbit/s kan således oppnås med det valgte under-kodetreet. Det fremviste under-kode-treet er bare et eksempel blant flere mulige under-kodetrær, idet spesifiseringen av under-kodetrær i systemet avhenger av de nødvendige egenskaper is systemet, slik som trafikkvolum. Trafikkanalens dataoverføringshastighet blir forandret ved å forandre lengden av dens spredningskode, dvs. ved å bevege seg mellom nivåene i under-kodetreet.

I en foretrukket utførelsesform er hver spredningskode i et under-kodetree nummerert på en måte det er oppnådd enighet om, og det aktuelle nummeret inn-føres i transportformat-indikatoren. I eksempelet i fig. 4B er spredningskodene nummerert fra 1 til 32. Hvert av numrene 1 til 31 identifiserer en spredningskode, og nummeret 32 indikerer at det ikke benyttes noen spredningskode i den aktuelle rammen, dvs. den aktuelle rammens kapasitet kan utnyttes fritt av en annen forbindelse, med visse restriksjoner.

Restriksjonene grunner seg på det faktum at spredningskodene som benyttes i hvert øyeblikk, må være innbyrdes ortogonale. En spredningskode kan bare benyttes dersom ingen annen kode på veien til tre-adgangspunktet TAP i under-treet er i ferd med å bli brukt, og ingen av spredningskodene på veiene på nivåene under den aktuelle spredningskoden er i bruk. Hvis for eksempel spredningskode 4 er i bruk, kan ikke spredningskodene 8, 9,16,17,18 og 19 på nivåene under den bli brukt. I stedet kan spredningskodene 5, 6,7 og alle spredningskoder på nivåer under disse, dvs. 10 til 15 og 20 tii 31, bli brukt. Hvis spredningskode 1 blir brukt, kan ingen av spredningskodene 2 til 31 i under-kodetreet benyttes.

Nummereringen av spredningskodene i et under-kodetre kan også implementeres på en slik måte at et nummer tilsvarer to eller flere parallelle spredningskoder. Når man benytter flerkode-mottaking i mottakeren, kan bruken av for små spredningsforhold unngås på denne måten, for eksempel ved ugunstige forplant-ningsbetingelser for radiobølger, eller på grunn av restriksjoner i mottakeren i brukerutstyret. Når det er nødvendig med høyere overføringshastigheter, kan nummereringen av under-kodetreet bli startet fra de nedre spredningskode-nivåene.

En typisk situasjon kunne være at systemet har flere brukere av en forbindelse på 64kbit/s, hvilket betyr at for eksempel spredningskodene 16 til 27 er i bruk. I et slikt tilfelle kan selvfølgelig ikke spredningskodene 1 til 6 og 8 til 13 bli benyttet. I stedet er spredningskodene 7,14,15 og 28 til 31 ledige for bruk. Systemet kan således, i tillegg til de ovennevnte brukerne, ha for eksempel en bruker som benytter spredningskode 7, og med den, overføringshastighet 256kbit/s.

I henhold til reglene som er beskrevet overfor, er det således mulig å velge fra samme under-kodetre en spredningskode for en eller flere bruker-utstyr-enheter. Radionett-undersystemet tildeler spredningskodene. Når under-kodetreet opplever "trafikk-kork", kan brukerutstyret overføres til et annet under-kodetree. Den beskrevne fremgangsmåten er god hva angår datasikkerhet også, fordi det ikke betyr noe dersom en mottaker som en ramme ikke tilhører, skulle detektere rammen ved et uhell, siden beskyttelsen som benyttes på de høyere nivåer, for eksempel sifrering i et GSM-system, sikrer at dataene i rammen ikke kan bli lest. Alternativt kan dette tas vare på ved omkasting (scrambling), slik det gjøres i det første laget i CDMA-2000 systemet.

Behandling av kanaler i radiogrensesnittet Uu utføres med en protokoll-arkitektur som omfatter et fysikt lag, datalinklag og nettverklag ifølge ISO-OSI-modellen (ISO = International Standardisation Organisation, OSI = Open Systems Interconnection). Protokoll-stablene befinner seg både i radionett-undersystemet RNS og i brukerutstyret UE. Datalinklaget er delt i to under-lag: MAC-underlaget (MAC = Medium Access Control) og LAC-underlaget (LAC = Link Access Control). Vanligvis bestemmer tjenestene som leveres av det fysiske laget for de høyere lagene, overføringskanalen og dens egenskaper, slik som den spredningskode som benyttes. MAC-underlagets oppgave er å styre tilgang til det fysiske laget; valget av transportformat-indikatoren utføres for eksempel i dette under-laget. Signaleringen i det fysiske laget, datalinklaget og nettverkslaget overføres i styringskanalen. Brukerutstyret sender ikke noen erkjennelse til radionett-undersystemet etter å ha mottatt transportformat-indikatoren, men denne signaleringen ut-føres som signalering i det fysiske laget uten erkjennelse. Ved dårlige radioforhold kan dette resultere i at brukerutstyret ikke kan lese spredningskoden som den tilsvarende trafikkanal-rammen ble sendt med. I et slikt tilfelle styrer de høyere lag-enes protokoller gjenutsendelse av pakken ved bruk av ARQ-metoden (ARQ = Automatic Repeat Request).

Radionett-undersystemet signalerer under-kodetreets tre-adgangspunkt til brukerutstyret, og brukerutstyret sender en erkjennelse til radionett-undersystemet. Denne signaleringen utføres fortrinnsvis mellom MAC-underlagene, fordi underkodetreets treadgangspunkt ikke forandres særlig ofte, og det er nød-vendig å sikre at en relativt vanskelig gjen-signalering ikke behøver å utføres dersom det forekommer svikt i signaleringen.

I en foretrukket utførelsesform sender radionett-undersystemet trafikkanal-rammene på synkronisert måte til de brukerutstyr-enheter som tilhører samme underkodetre. Dette gir en fordel at tildelingen av underkodetreet blant forskjellige forbindelser er enklere, siden reserveringene av forskjellige koder blir frigitt, og reserveringene av nye koder alltid foretas på visse øyeblikk, vanligvis med inter-valler på en ramme.

I oppfinnelsen er fortrinnsvis styringskanalens nødvendige dataoverførings-hastighet så lav som mulig, fordi den nødvendige signaleringen ikke krever særlig høy dataoverføringskapasitet; en mulig dataoverføringshastighet er 8kbit/s.

I en foretrukket utførelsesform inneholder styringskanalen pilotbiter for kanalestimering. På denne måten er det ikke nødvendigvis behov for pilotbiter i trafikkanalen, dvs. trafikkanalen inneholder bare brukerens nyttelast. Kanalestimering kan gjøres ved hjelp av bare styringskanalens pilotbiter, fordi signalet går gjennom samme kanal, bare fredningskoden er forskjellig.

I en foretrukket utførelsesform overfører radionett-undersystemet styrings-kanalrammene for forskjellige brukerutstyr så ikke-samtidig som mulig. Denne pro-sedyren forenkler kanalestimering, fordi pilotbitene overlapper hverandre så lite som mulig under forskjellige forbindelser.

I en foretrukket utførelsesform overføres noe annet enn styringsdata, for eksempel data eller tale, i styringskanalrammens ledige kapasitet. Dataene kan til og med være pakker for en linjesvitsjet forbindelse, fordi styringskanalens kapasitet er reservert under hele den forbindelse som styringskanalens dataoverførings-hastighet er fast under.

Den samme spredningskoden benyttes vanligvis alltid ved spredning av styringskanalen. Bare under overlevering (hand over) kan styringskanalens spredningskode behøve å bli forandret. Styringskanalens aktuelle spredningskode velges slik som beskrevet ovenfor, enten fra den del av kodetreet som er reservert for styringskanalenes bruk, eller fra et kode-rom utenfor kodetreet. Spredningskodene må imidlertid være innbyrdes ortogonale, og det er derfor alle systemkoder for klarhets skyld vanligvis dannes ved hjelp av et kodetre.

Oppfinnelsen implementeres fortrinnsvis ved hjelp av programvare. Behandlingen som er nødvendig i radionett-undersystemet, nødvendiggjør forandringer i protokollbehandlings-programmet og i styringen av senderfunksjonen. I brukerutstyret er det på tilsvarende måte nødvendig å foreta forandringer i protokollbehandlings-programmet og i styringen av mottakerfunksjonen.

Selv om oppfinnelsen er forklart i det ovenstående med henvisning til eks-empler i samsvar med de vedføyde tegningene, er det åpenbart at oppfinnelsen ikke er begrenset til disse, men kan modifiseres på mange måter innen omfanget av den oppfinneriske idé som fremgår av de vedføyde kravene.

Claims

1. Fremgangsmåte for sending av data fra et radionett-undersystem (RNS) til brukerutstyr (UE) i et mobiltelefonsystem, omfattende: (606) radionett-undersystemet (RNS) sender en fysisk styringskanal til brukerutstyret (UE); (610) radionett-undersystemet (RNS) sender en fysisk trafikkanal med variabel dataoverføringshastighet til brukerutstyret (UE); (608, 612) under sendingen sprer radionett-undersystemet (RNS) hver kanal med en spredningskode; og (602) spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen, forandres i samsvar med den nødvendige dataoverføringshastighet,

karakterisert ved at (604) hver styringskanal-ramme indikerer spredingskoden som den tilsvarende trafikkanal-rammen spres med når den sendes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at styringskanal- og trafikkanal-rammene som er tilknyttet hverandre, sendes på samme frekvens, spredt med en forskjellig spredningskode, og hovedsakelig samtidig, dvs. adskilt med høyst en rammelengde.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at styringskanal-rammen omfatter en transportformat-indikator hvor spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen, fremgår.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at spredningskodene er anordnet i et kodetre på en slik måte at på første nivå omfatter kodetreets rot en spredningskode med en bit, det andre nivå omfatter to grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på to bit, det tredje nivå omfatter fire grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på fire bit, fjerde nivå omfatter åtte grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på åtte bit, femte nivå omfatter seksten grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på seksten bit, sjette nivå omfatter trettito grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på trettito bit, sjuende nivå omfatter sekstifire grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på sekstifire bit, åttende nivå omfatter 128 grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på 128 bit, og niende nivå omfatter 256 grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på 256bit.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,

karakterisert ved at en del av kodetreets spredningskoder reserveres for styringskanalenes bruk.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4,

karakterisert ved at kodetreet er delt i under-kodetrær, og en gren i et nivå er et tre-adgangspunkt til et under-kodetre, og grenene nedenfor tre-adgangspunktet tilhører det aktuelle under-kodetreet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,

karakterisert ved at trafikkanalens dataoverføringshastighet forandres ved å forandre lengden av dens spredningskode, dvs. ved å bevege seg mellom under-kodetreets nivåer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,

karakterisert ved at hver spredningskode i et under-kodetre er nummerert på en måte det er oppnådd enighet om, og det aktuelle nummeret innføres i transportformat-indikatoren.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,

karakterisert ved at nummeret viser til minst to parallelle spredningskoder.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7,

karakterisert ved at brukerutstyret ikke sender noen erkjennelse til radionett-undersystemet etter å ha mottatt transportformat-indikatoren.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at det fysiske lagets, datalinklagets og nettverkslagets signalering sendes i styringskanalen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 6,

karakterisert ved at radionett-undersystemet signalerer under-kodetreets tre-adgangspunkt til brukerutstyret, og brukerutstyret sender en erkjennelse til radionett-undersystemet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,

karakterisert ved at signaleringen om under-kodetreets tre-adgangspunkt utføres som MAC-underlag-signalering i datalinklaget.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 6,

karakterisert ved at minst to forskjellige brukerutstyr-enheter benytter de forskjellige spredningskodene i samme under-kodetre.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,

karakterisert ved at radionett-undersystemet tildeler spredningskodene.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,

karakterisert ved at når under-kodetreet blir overfylt, kan brukerutstyret bli overført til et annet under-kodetre.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at radionett-undersystemet sender trafikkanal-rammene på synkronisert måte til de brukerutstyr-enheter som tilhører samme under-kodetre.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at styringskanalens dataoverføringshastighet er så lav som mulig.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at styringskanalen inneholder pilotbiter for kanalestimering.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at trafikkanalen inneholder bare brukerens nyttelast.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at radionett-undersystemet sender styringskanal-rammene for forskjellige brukerutstyr så ikke-samtidig som mulig.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at annet enn styringsdata, for eksempel data eller tale, blir sendt i styringskanal-rammens ledige kapasitet.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at samme spredningskode alltid benyttes ved spredning av styringskanalen.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at styringskanalens dataoverføringshastighet er fast.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 1,

karakterisert ved at fremgangsmåten benyttes i et universelt mobiltelekommunikasjonssystem som benytter en bredbåndet, kodedelt multiaksess-metode med direkte sekvens.

26. Radionett-undersystem (RNS) innrettet for

å sende en fysisk styringskanal til brukerutstyr (UE);

å sende en fysisk trafikkanal med variabel dataoverføringshastighet til brukerutstyr (UE);

å spre hver kanal med en spredningskode under sending; og å forandre spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen, i samsvar med den nødvendige dataoverføringshastighet;

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å indikere i hver styringskanal-ramme den spredningskode som den tilsvarende trafikkanal-rammen blir spredt med når den sendes.

27. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å sende styringskanal- og trafikkanal-rammene som er tilknyttet hverandre, på samme frekvens, spredt med forskjellige spredningskoder, og hovedsakelig samtidig, dvs. adskilt med høyst en rammelengde.

28. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at styringskanal-rammen omfatter en transportformat-indikator i hvilken radionett-undersystemet er innrettet for å innføre identifikasjonsdataene for spredningskoden som benyttes for å spre trafikkanalen.

29. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at spredningskodene er anordnet i et kodetre på en slik måte at på første nivå omfatter kodetreets rot en spredningskode på en bit, det andre nivået omfatter to grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på to bit, det tredje nivået omfatter fire grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på fire bit, det fjerde nivå omfatter åtte grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på åtte bit, det femte nivå omfatter seksten grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på seksten bit, det sjette nivå omfatter trettito grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på trettito bit, det sjuende nivå omfatter sekstifire grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på sekstifire bit, det åttende nivå omfatter 128 grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på 128 bit, og det niende nivå omfatter 256 grener med innbyrdes ortogonale spredningskoder på 256 bit.

30. Radionett-undersystem ifølge krav 29,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å reservere en del av spredningskodene i kodetreet for styringskanalenes bruk.

31. Radionett-undersystem ifølge krav 29,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å dele kode-treet i under-kodetrær, og en gren i et nivå er et tre-adgangspunkt til et under-kodetre, og grenene nedenfor tre-adgangspunktet tilhører det aktuelle under-kodetreet.

32. Radionett-undersystem ifølge krav 31,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å forandre trafikkanalens dataoverføringshastighet ved å forandre lengden av dens spredningskode, dvs. ved å bevege seg mellom nivåene i under-kodetreet.

33. Radionett-undersystem ifølge krav 32,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å numme-rere hver spredningskode i et under-kodetre på en måte det er oppnådd enighet om, og å innføre det aktuelle nummeret i transportformat-indikatoren.

34. Radionett-undersystem ifølge krav 33,

karakterisert ved at nummeret viser til minst to parallelle spredningskoder.

35. Radionett-undersystem ifølge krav 32,

karakterisert ved at radionett-undersystemet ikke forventer en erkjennelse fra brukerutstyret etter sending av transportformat-indikatoren til brukerutstyret.

36. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å sende det fysiske lagets, datalinklagets og nettverkslagets signalering i styringskanalen.

37. Radionett-undersystem ifølge krav 31,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å signalere under-kodetreets tre-adgangspunkt til brukerutstyret, og avvente en erkjennelse av signaleringen fra brukerutstyret.

38. Radionett-undersystem ifølge krav 37,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å utføre signaleringen om under-kodetreets tre-adgangspunkt som MAC-underlag-signalering i datalinklaget.

39. Radionett-undersystem ifølge krav 31,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å benytte det samme under-kodetreets forskjellige spredningskoder for minst to forskjellige brukerutstyr-enheter.

40. Radionett-undersystem ifølge krav 39,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å tildele spredningskodene.

41. Radionett-undersystem ifølge krav 40,

karakterisert ved at når under-kodetreet blir overfylt, er radionett-undersystemet innrettet for å overføre brukerutstyret til et annet under-kodetre.

42. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å sende trafikkanal-rammene på synkronisert måte til de brukerutstyr-enheter som tilhører samme under-kodetre.

43. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å sette styringskanalens dataoverføringshastighet så lavt som mulig.

44. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at radionett-undersystemet er innrettet for å plassere pilotbiter i trafikkanalen for kanalestimering.

45. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at det er innrettet for å plassere bare nyttelast i trafikkanalen.

46. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at det er innrettet for å sende styringskanal-rammene for forskjellige brukerutstyr så ikke-samtidig som mulig.

47. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at det er innrettet for å plassere annet enn styringsdata, for eksempel data eller tale, i styringskanal-rammens ledige kapasitet.

48. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at det er innrettet for alltid å benytte samme spredningskode ved spredning av styringskanalen.

49. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at det er innrettet for å sende styringskanalen med fast dataoverføringshastighet.

50. Radionett-undersystem ifølge krav 26,

karakterisert ved at det er en del av et universelt mobiltelekommunikasjonssystem som benytter en bredbåndet, kodedelt multiaksess-metode med direkte sekvens.

51. Brukerutstyr (UE) som er innrettet for

å motta en fysisk styringskanal sendt fra et radionett-undersystem (RNS) å motta en fysisk trafikkanal med variabel dataoverføringshastighet, utsendt fra radionett-undersystemet (RNS); og

å fjerne spredningen av hver kanal med en spredningskode, karakterisert ved at brukerutstyret er innrettet for å lese fra hver styringskanal-ramme den spredningskode som den tilsvarende trafikkanal-rammen er spredt med.

52. Brukerutstyr ifølge krav 51,

karakterisert ved at det er innrettet for å motta styringskanal-rammene og trafikkanal-rammene som er tilknyttet hverandre og utsendt av radionett-undersystemet på samme frekvens, spredt med forskjellige spredningskoder, og hovedsakelig samtidig, dvs. adskilt med høyst en rammelengde.

53. Brukerutstyr ifølge krav 51,

karakterisert ved at styringskanal-rammen omfatter en transportformat-indikator fra hvilken brukerutstyret er innrettet for å lese identifikasjonsdataene for minst en spredningskode som er benyttet for å spre trafikkanalen.

54. Brukerutstyr ifølge krav 51,

karakterisert ved at det er innrettet for å utføre kanalestimering ved hjelp av pilotbitene i styringskanalen.

55. Brukerutstyr ifølge krav 51,

karakterisert ved at det er innrettet for alltid å benytte samme spredningskode ved fjerning av styringskanalens spredning.

56. Brukerutstyr ifølge krav 51,

karakterisert ved at det benyttes i et universelt mobiltelekommunikasjonssystem som benytter en bredbåndet, kodedelt multiaksess-metode med direkte sekvens.